Publisert av: Yngve Sætre | desember 22, 2016

Innlegg i Fylkestinget 12.12.16 om innspill til jordbruksforhandlinger


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Norsk jordbruk er en stor suksesshistorie. Jordbruk er en komplett verdikjede hvor vi klarer å foredle våre ressurser fra jord til bord, og samtidig være i verdenstoppen når det gjelder forskning og utvikling. Denne suksessen kommer som et resultat av mange forhold, men det viktigste er den norske bondens store kompetanse og omstillingsevne.

Suksessen kan konkretiseres ved at det samlede produksjonsvolumet i norsk jordbruk har økt med over 85% siden 1959. Samtidig har antall timeverk blitt redusert med over 80 prosent. Kornproduksjonen har mer enn doblet seg siden 1970, mens kornarealet bare har hatt en marginal økning.

Det er mange partier og regjeringer som har bidratt til å legge grunnlaget for denne suksessen. Under dagens regjering har bøndene hatt en inntektsvekst på over 18 prosent i perioden fra 2014 til 2017. Dette er høyere enn andre grupper og tallene viser at inntekten til bøndene nå ligger på nesten 70 prosent av gjennomsnittlig årslønn for lønnsmottakere. Dette er det høyeste nivået de siste 13 år. Produktivitetsveksten i jordbruket har de siste 10 år hatt en vekst på 4,1 prosent, mens norsk industri har hatt en årlig vekst på 1,5 prosent.

Den kanskje fremste indikatoren på stemningen i jordbruket er investeringer. Investeringene pr. bedrift er på sitt høyeste nivå noensinne med dagens regjering. Dette vitner om optimisme i landbruket og at regjeringen er på riktig spor.

I uttalen fra fylkeskommunen til jordbruksforhandlingene må det kommuniseres at det er optimisme i næringa og at utviklingen er god. Det er videre en del momenter som bør komme frem tydeligere i uttalen. Det er viktig at Hedmark som Norges største landbruksfylke stiller seg i front når det gjelder utvikling og nye produksjonsmetoder.

Derfor mener jeg helt klart at fylkeskommunen bør trekke frem biokull som et satsingsområde. Forsøk på verdensbasis viser at bruk av biokull har en gjødslingseffekt som gir ca. 10 % større avlinger. Dessuten bindes karbon i jorda i mange hundre år, og når biokull lages produseres også bioolje og biogass. Biokull har dermed en trippelvirkning som vil kunne bety mye for både klima og vår evne til å øke produksjonen. Med våre store ressurser innen halm og trevirke som kan brukes til å produsere biokull bør vi ta mål av oss til å bli et foregangsfylke i denne utviklingen.

Dessuten mener jeg at uttalen slik den foreligger fra fylkesrådet er for bastant når det gjelder forslaget om at utbygger må erstatte all dyrket jord som omdisponeres med nydyrking. Jeg er helt enig i at jordvern er viktig, men vi skal huske på at det totale jordbruksarealet har holdt seg på omtrent samme nivå siden 1960, og omdisponeringen av dyrket mark er nå på det lavest nivået siden registreringene startet i 1976.

Vi vet at omdisponeringen skjer i kommunene og kommunene er de rette til å vurdere omdisponeringer og finne kompenserende ordninger i de enkelte tilfeller. Utviklingen viser ingen grunn til en å endre jordlovens § 9, men det vi kan og bør gjøre er å arbeide for å fremme nydyrking på generell basis, også i Hedmark.

Når det gjelder landbrukssamvirket og deres oppgave som markedsregulator så vil gruppeleder Rune Øygarden komme nærmere inn på dette i sitt innlegg.

Samlet så er forslaget fra fylkesrådet til innspill betydelig bedre i år enn i fjor, og med de endringene som Høyre og Frp kommer med i sitt forslag så blir innspillet ytterligere forbedret.

Tallenes tale er klar. Det er optimisme i jordbruket. Fremover kommer verdens matbehov til å øke betydelig, og alt tyder på at landbruk blir ei helt sentral næring i det grønne skiftet. Vår fremste ressurs er ikke jordbruksareal eller husdyr. Det er bonden og hans kunnskap. Ved å styrke bonden og gi ham mer råderett og frihet vil vi også styrke norsk landbruk.

Takk!

 

Publisert av: Yngve Sætre | desember 21, 2016

Innlegg i kommunestyret 15.12.16 om budsjett og økonomiplan


Rådhuset 04.08.15

Ordfører!

Kommunes vedtatte hovedmål er at Elverum skal være et godt og sunt sted å leve, med aktive, glade og friske innbyggere. Dette er en god og høy målsetting, og det den egentlig sier er at kommunen skal fremme livskvalitet for innbyggerne.

For å kunne gjøre dette må vi ha noe å skape livskvalitet av. Vi må ha noen verdier, og i denne sammenheng snakker vi om økonomiske verdier.

Disse verdiene er ikke bare noe som er der. De må komme fra et sted. For å si det som Høyres tidligere leder Erling Norvik: «Egg må verpes før de kan brukes, og verdier må skapes før de kan deles.»

Vårt langsiktige velferdsbehov er avhengig av at vi har befolkningsvekst og verdiskaping i næringslivet. Det er kun på den måten vi kan styrke våre tjenester, finansiere våre investeringer og skape grobunn for utvikling.

Vekst, verdier og velferd henger nøye sammen og jeg mener at attraktivitet er en helt sentral faktor for å kunne skape en utvikling med disse elementene.

Det å skape attraktivitet går derfor igjen som en fellesnevner i budsjettet fra de 5 borgerlige samarbeidspartiene; Høyre, Senterpartiet, FrP, Team Elverum og Venstre.

Det kanskje viktigste vi kan gjøre er å skape en god skole. Dette gjør oss attraktive for tilflytting, det ruster næringslivet for fremtiden og det gir elevene økt livskvalitet.

Vi er på god veg. Skoleresultatene viser at grunnskolepoengene har økt fra 37,8 i 2011/2012 til 41,1 i 2016. Dette er bedre enn gjennomsnittet i Hedmark, og kun 0,1 poeng under landsgjennomsnittet. Fortetter vi fremgangen vil vi bli bedre enn landsgjennomsnittet om få år.

Attraktivitet er også et mål i vårt næringsarbeid. Vi må gjøre det attraktivt å investere og etablere bedrifter i Elverum. Det kan vi gjøre ved å legge forholdene til rette, være fremoverlente og samarbeide.

Nyheten om EON – etableringen den siste uken er et bevis på at vi lykkes også her. Det er all grunn til å glede seg og gratulere Elverum og alle involverte med denne etableringen. Jeg vil herved gratulere ordføreren direkte og takke for godt politisk håndverk.

Et forholdsvis lavt skatte og avgiftsnivå er også et fortrinn for Elverum. Jeg tror folk gjerne betaler til fellesskapet hvis de vet at pengene blir brukt effektivt og til gode velferdstjenester, men jeg er også sikker på at folk er opptatt at av skatter og avgifter skal være så lave som mulig.

I en artikkel i Østlendingen 31. august kommer det frem at Elverum er den rimeligste kommunen i Hedmark hvis man ser på det samlede skatte- og avgiftsnivået. Dette er et fortrinn vi skal holde på også i fremtiden, og etter min mening bør vi heller senke enn å øke det samlede nivået.

I budsjettet vi nå legger frem planlegger vi for fremtidig vekst. De neste fire år skal det investeres ca. 1,5 milliarder. Det tilsvarer ca. en million kroner daglig de neste fire år. Dette er nødvendige investeringer for å møte fremtidige velferdsbehov i Elverum, men det koster.

Netto lånegjeld er beregnet til å øke fra ca. 72.000 kroner pr. innbygger til ca. 100.000 ved utgangen av økonomiplanperioden.

Dette bare understreker en ting. Budsjettdisiplin, sterk økonomisk styring og nøkternhet er viktig for Elverum i den neste fireårsperioden.

Når det gjelder investeringstiltakene er disse betydelige løft for å skape en attraktiv og god kommune. Jeg vil trekke frem Helsehuset som ligger inne med 407 millioner, og Ydalir skole som ligger inne med 228 millioner.

Jeg vil også trekke frem «Allaktivitetsarena v/ Elverum ungdomsskole» som ligger inne med en investering på 6,5 millioner. Formålet med dette er å oppgradere uteplassen ved Elverum ungdomsskole, områdene som Elverum Fotball bruker på Restvold og elvebredden langs Restvold.

Hele dette området er en perle nesten midt i sentrum. På grunn av områdets kvaliteter har det mulighet til å utvikles til en unik integrerings og inkluderingsarena. Dette prosjektet er også et byutviklingsprosjekt og det gir oss anledning til å starte på en etterlengtet utvikling av elvebredden ned mot Glomma.

Når det gjelde driftsbudsjettet så vil jeg trekke frem tallet 31,1 millioner kroner. Dette er økningen i nye driftstiltak.

Til tross for at vi omstiller, til tross for at vi setter av betydelig på bunnlinja har vi altså råd til 31 millioner fordelt på 27 nye driftstiltak. Dette kommer innbyggerne direkte til gode i form av mer og bedre tjenester.

Av disse driftstiltakene vil jeg spesielt nevne at rusomsorgen styrkes med en stilling hos NAV og en stilling hos sektor for familie og helse. Jordmortjenesten styrkes, barnevernet styrkes, bemanningen på Vestly avlastningsbolig styrkes. Alt dette er tiltak som hjelper de som virkelig trenger det mest.

Når det gjelder skole så vet vi at det ligger betydelige investeringer inne på skolebygg. Det ligger også inne midler til fornyelse av lærebøker og videreutdanning av lærere.

Når det gjelder de endringene vi har gjort på rådmannens budsjett så kutter vi tilskuddet til Musikk i Hedmark med 160.000 i 2017. Vi mener det ikke er behov for dette da stiftelsen skal opphøre fra 01.01.17, og fylkeskommunen har tatt på seg kostnadene med å legge det ned.

Vi ønsker å gjennomføre et byutviklingsprosjekt på Sagtjernet. Badeplassen ved Sagtjernet er veldig fin fra naturens side, den ligger veldig sentralt til i Elverum og den blir brukt av mange mennesker – både unge og gamle.

Vi synes imidlertid at området også har stort potensial for forbedring. Dette kan for eksempel være i form av lekeapparater, sandvolleyballbane, mer sand og andre typer tiltak for å gjøre plassen mer attraktiv for Elverums befolkning.

Rådmannen får oppgaven med å utforme og gjennomføre prosjektet, og vi vil gjerne bli orientert undervegs.

Vi øker støtten til Namibia – foreningen. Vi ønsker å bidra til at denne viktige foreningen kan komme seg gjennom en krevende periode. Vi kan ikke garantere for deres økonomi – men vi kan bidra – og det er et ansvar vi kan og bør ta.

Dette er de endringsforslagene vi har på rådmannens budsjettforslag. På bunnlinja har vi 27.552.000 kroner i 2017. I sum over fireårsperioden har vi 89.959.000, altså rundt regnet 90 millioner kroner. Dette er penger på bok som gir oss fremtidig trygghet.

Budsjettet er ekspansivt, men samtidig er det også nøkternt. Vi bruker mye penger, men vi har også mye på bunnlinja. Pengene vi bruker går til mer og bedre tjenester for innbyggerne samtidig som vi sikrer en sunn kommuneøkonomi.

Dette er bærekraftig. Det vil styrke Elverum, og gjøre oss klare for fremtidig vekst. Aller viktigst er at dette budsjettet vil skape attraktivitet. Det vil gjøre oss attraktive for tilflytting. Det vil gi grobunn for verdiskaping og utvikling – og i neste omgang bedre tjenester.

Tilbake til det jeg begynte med. Kommunens hovedmål om å skape aktive, glade og friske innbyggere.

Jeg vil ta med et lite sitat av Abraham Lincoln som har sagt følgende: «De fleste mennesker er så lykkelige som de bestemmer seg for å være.»

Det er mye livsvisdom i dette utsagnet. Mye står på vår egen vilje. Kommunen kan legge til rette, men den enkelte innbyggers lykke og tilfredshet må til syvende og sist komme innenfra.

Men samtidig er det en fundamental misforståelse å tro at kommunen ikke er viktig. For mange kan kommunens tjenester utgjøre forskjellen på muligheter og stagnasjon, lys og mørke – ja nærmest liv og død.

Realiteten er at kommunen kan gi enkeltpersoner en lettere og bedre hverdag og fremtid. Så avgrenset og samtidig så formidabel er i realiteten vår oppgave som tjenesteyter.

Vårt budsjett vil gjøre oss i stand til å ivareta våre viktige oppgaver, og bringe oss nærmere vårt fremste mål som er å gi innbyggerne mer livskvalitet og en bedre fremtid.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | desember 12, 2016

Innlegg i formannskapet om budsjett og økonomiplan, 25.11.16


Rådhuset 04.08.15 (2)

Ordfører!

Elverum kommune har vært igjennom en krevende omstillingsprosess de siste tre. Det er svært gledelig å se at det begynner å bli bedre balanse mellom inntekter og kostnader, og at vi også begynner å få litt mer på bunnlinja. Dette gir oss trygghet for fremtiden.

Jeg vil nok engang poengtere at rådmannen har all grunn til å være stolt av den omstillingsjobben som hele organisasjonen har vært igjennom.

Samtidig er det på mange måter nå det begynner. I budsjettet vi nå foreslår skal det investeres ca. 1,5 milliarder i økonomiplanperioden. Det tilsvarer ca. en million kroner daglig de neste fire år.

Dette er helt nødvendige investeringer som vil møte fremtidige velferdsbehov i Elverum, men det koster. Netto lånegjeld er beregnet til å øke fra ca. 72.000 kroner pr. innbygger til ca. 100.000 ved utgangen av økonomiplanperioden.

Dette bare understreker en ting. Budsjettdisiplin, sterk økonomisk styring og nøkternhet er viktig for Elverum i den neste fireårsperioden, og dette vet både rådmannen og posisjonen meget godt.

Når det gjelder selve budsjettet som rådmannen har lagt frem inneholder dette mange gode tiltak. Jeg vil trekke frem noen få.

Helsehuset ligger inne med 407 millioner, og Ydalir skole ligger inne med 228 millioner. Dette er helt sentrale investeringer for vekst og velferd.

Jeg vil også trekke frem «Allaktivitetsarena v/ Elverum ungdomsskole» som ligger inne med 6,5 millioner. Formålet med dette er som kjent å oppgradere uteplassen ved Elverum ungdomsskole, områdene som Elverum Fotball bruker på Restvold og elvebredden langs Restvold. Hele dette området er en perle nesten midt i sentrum. Det er få byer som har slike arealer så sentralt.

Området betyr mye for mennesker i ulike aldre, med ulik fysikk og med ulik kulturell bakgrunn. På grunn av områdets kvaliteter har det mulighet til å utvikles til en unik integrerings og inkluderingsarena.

Dette prosjektet bør vi også se på som et byutviklingsprosjekt og – selv om det er et begrenset område – gir det oss endelig mulighet til å utvikle elvebredden mot Glomma som vi har lengtet etter å gjøre i årevis. På borgerlig side har vi store forhåpninger til dette prosjektet, og vi gleder oss til å se hva det kan utvikle seg til.

Når det gjelde driftstiltak så vil jeg trekke frem tallet 31,1 millioner. Dette er økningen i nye driftstiltak i kroner, noe som er verdt å merke seg. Til tross for at vi omstiller, til tross for at vi setter betydelig på bunnlinja har vi altså råd til 31 millioner fordelt på 27 nye driftstiltak.

Dette kommer innbyggerne direkte til gode i form av mer bedre tjenester.

Av disse driftstiltakene vil jeg spesielt trekke frem at rusomsorgen styrkes med 1 stilling hos NAV og en stilling hos sektor for familie og helse.

Jordmortjenesten styrkes, barnevernet styrkes, bemanningen på Vestly avlastningsbolig styrkes. Alt dette er tiltak som hjelper de som virkelig trenger det mest.

Når det gjelder skole så er det bra at det ligger inne midler til fornyelse av lærebøker og videreutdanning av lærere. Vi synes også det er riktig at det ligger inne midler til en egen LEAN – koordinator.

Som jeg var inne på i starten så er omstillingen ikke over. De store investeringene kommer i den neste fireårsperioden. Vi er helt avhengig av å stadig forbedre oss. Da må vi også ha ressursene til å gjøre det. Vi tror en slik koordinator i stor grad vil finansiere seg selv i det lange løp.

Når det gjelder de endringene vi har gjort på rådmannens budsjett er det følgende:

Vi kutter tilskuddet til Musikk i Hedmark med 160.000 i 2017 da det slik vi har vurdert det ikke er behov for dette da stiftelsen skal opphøre fra 01.01.17, og fylkeskommunen har tatt på seg kostnadene med å legge det ned.

Vi ønsker å gjennomføre et byutviklingsprosjekt på Sagtjernet. Badeplassen ved Sagtjernet er veldig fin fra naturens side, den ligger veldig sentralt til i Elverum og den blir brukt av mange mennesker – både unge og gamle.

Vi synes imidlertid at området også har stort potensial for forbedring. Dette kan for eksempel være i form av lekeapparater, sandvolleyballbane, mer sand og andre typer tiltak for å gjøre plassen mer attraktiv for Elverums befolkning i alle aldre. Rådmannen får oppgaven med å utforme og gjennomføre prosjektet, men vil vi gjerne bli orientert undervegs.

Vi øker støtten til Namibia – foreningen da de er i en vanskelig periode. Det er veldig veldig synd hvis foreningen skulle bli lagt ned, og det må vi for all del håpe at ikke skjer. Samtidig kan vi ikke gå inn og garantere for økonomien til foreningen, men vi kan bidra litt mer slik at de kommer seg gjennom en vanskelig periode. Det ansvaret skal vi ta. Jeg tror også det er et poeng her at kommunen går i dialog med foreningen med sikte på å bidra til løsninger.

Dette var de endringsforslagene vi hadde på rådmannens budsjettforslag.

Til slutt så vil jeg si at alle fem samarbeidspartiene står bak budsjettet selv om bare tre av oss her i dag er forslagsstillere. Det er også mulig at vi gjør endringer frem til budsjettet skal behandles i kommunestyret, men det er også godt mulig at det ikke blir noen endringer.

På bunnlinja har vi 27.552.000 kroner i 2017. I sum over fireårsperioden har vi 89.959.000, altså rundt regnet 90 millioner kroner. Dette er på linje med rådmannens opplegg.

Poenget er, ordfører, at budsjettet er ekspansivt, men samtidig nøkternt, det brukes mye penger, men ikke for mye. Og pengene vi bruker går til mer og bedre tjenester for innbyggerne samtidig som vi sikrer en sunn kommuneøkonomi.

Dette er bærekraftig. Det vil styrke Elverum, og gjøre oss klare for fremtidig vekst.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | desember 7, 2016

Budsjettframlegg i komite for økonomi og eiendom, 06.12.16


Rådhuset, august 2015

Jeg hadde gleden av å presentere opposisjonens alternative budsjett for Hedmark fylkeskommune i komiteen for økonomi og eiendom den 6. desember. Her kan lese innlegget mitt:

Komiteleder!

Jeg skal legge frem det alternative budsjettet til Venstre, Pensjonistpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.

Vi har også i år laget et fellesbudsjett basert på våre verdier og vår felles oppfatning av hva som er Hedmark sine største muligheter og utfordringer. Vi har tatt utgangspunkt i fylkesrådets budsjettforslag. Vi har forsterket dette på våre satsingsområder og tilpasset det til vår politikk.

Vårt hovedmål er at det skal være attraktivt å bo og jobbe i hele Hedmark. Det skal vi sikre gjennom et godt utdanningsløp, god infrastruktur og ved å være et næringsvennlig fylke som satser på befolkningsvekst. Dette er en fellesnevner i alle de konkrete tiltakene våre.

Budsjettet vårt hviler også på en erkjennelse av at vi står overfor viktige oppgaver og vegvalg i tiden fremover. På fylkesnivå handler det i stor grad om at vi ikke har ønsket befolkningsvekst, og at vi også sliter med veksten i arbeidsplasser i privat sektor, selv om vi ser tegn til bedring.

På nasjonalt og globalt nivå er klimaendringene vår tids store utfordring. Vårt budsjett søker å møte disse utfordringene på en mer offensiv måte enn fylkesrådets budsjett.

Vi har derfor en sterk satsing på tiltak som fremmer attraktivitet. Vi har satsing på kunnskap og skole, vi styrker kultursektoren og vi forsterker det grønne skiftet i Hedmark ved å bevilge mer penger til miljø og klimatiltak.

Så vil jeg også understreke at mer penger ikke alltid er løsningen, og i mange tilfeller er det ikke fylkeskommunale tiltak som er løsningen på fylkets utfordringer. Men fylkeskommunen kan påvirke utviklingen, og det er meget viktig at retningen det påvirkes i er riktig.

Vi mener en sterkere satsing på attraktivitet, kunnskap, miljø og klima er riktig retning for Hedmark.

Så skal jeg gå over til å presentere et utvalg av tall og konkete satsinger i vårt budsjett. Innenfor utdanningsområdet har vi en styrking av driftsbudsjettet med 6,8 millioner kroner i 2017.

Blant annet vil vi sette i gang et forsøksprosjekt med linje rettet mot forskning, innovasjon og næringsetablering ved enkelte videregående skoler. Dette foreslår vi 1 million kroner til.

Videre så vil vi bruke 1 million kroner for å bidra til å gjennomføre obligatorisk skolelederutdanning for ledere ved alle skoler.

Dessuten styrker vi arbeidet med å forebygge og lindre psykiske lidelser blant unge i skolen med 1 million kroner. Vi øker også driftsmidlene til Sønsterud med 500.000 slik at de kan disponere en hogstmaskin.

Innenfor miljø og klima har vi en rekke tiltak for å trekke Hedmark sterkere inn i det grønne skiftet.

Vi bevilger 2,2 millioner til ENØK – tiltak i private næringsbygg og husholdninger, vi bevilger en million for å bidra til utbygging av pumpenett for alternative drivstoff, og vi øker støtten til Green Drive Region med en million kroner. Dette er et prosjekt som jobber for en fossilfri bilpark.

Vi vil også bevilge 1,6 millioner til et arbeid for at Hedmark skal bli ledende i Norge på bioenergi og vi vil styrke miljøovervåkingen av Mjøsa med en million kroner.

Innenfor kultur så øker vi budsjettet med fire millioner kroner totalt.

Hovedpunkter på dette området er en styrking av avdelingen for fotografisk dokumentasjon på Anno Domkirkeodden med en million kroner,  og vi styrker fylkenes museer, arkiv og bibliotek med fokus på bedre digitale løsninger med en million kroner.

Vi bevilger også 500.000 til en utredning av et nytt kultursenter på Munchs fødested på Løten og vi øker bevilgningen til Innlandets symfoniorkester med 400.000 kroner.

Så vil jeg si litt om vår satsing på samferdsel. Der har vi lagt inn fire millioner i en styrking på universell utforming av holdeplasser i kollektivtrafikken. Vi har lagt inn 8 millioner til bygging av eget sykkelfelt ved gjennomføring av vegprosjekter og vi bevilger 20 millioner til oppstart av prosjekt Fv. 653 Femundsenden – Elgå.

Innenfor næringsliv og innovasjon så styrker vi satsingen på bioøkonomi med to millioner kroner. Vi bevilger også en million kroner til flere lærlingeplasser hos lokale bedrifter.

Jeg vil også trekke frem at vi vil gjenopprette tannlegevaktordningen. Denne ble lagt ned i 2015, men vi ønsker å gjenopprette den da vi mener det er behov for denne ordningen i vårt langstrakte og store fylke. Vi bevilger 800.000 til dette.

For å balansere budsjettet har vi flere ulike inndekningsforslag slik at vi samlet sett har samme totalramme på driftsbudsjettet som i fylkesrådets budsjett. Vi ligger også ganske likt på investeringer, det er kun 5 millioner mer i investeringer i vårt budsjett.

Samlet sett så mener vi at vårt budsjett viser en klar retning som tar tak i fylkets hovedutfordringer og vår tids store globale utfordring innen klima.

Dessuten erkjenner vi at vi må skape for å kunne dele – og det er lettere å skape noe hvis vi har optimisme og attraktivitet.

Derfor er det helt sentralt at vi klarer å gjøre det attraktivt å bo og jobbe i vårt fylke.

Vårt budsjett representerer et alternativ for Hedmark.

Vi vil spisse fylkeskommunens virksomhet mot de store utfordringene i Hedmark.

Vårt budsjett ruster oss for fremtiden, og det vil styrke fylkeskommunens tjenester for innbyggerne i hele Hedmark.

Takk!

 

 

Publisert av: Yngve Sætre | november 28, 2016

Innlegg i kommunestyret om overordnet vegsystem, 23.11.16


Rådhuset Storgata august 2015

Ordfører!

Denne saken handler om mye mer enn ei ny bru over Glomma. Den handler om hvordan vi skal utvikle sentrum og elvebredden, hvor trafikken skal gå i fremtiden og hva skal vi belaste våre innbyggere med?

Det var ikke selvsagt hva Høyre skulle mene i denne saken, men vår konklusjon er klar. Alternativ 0+ er det som best ivaretar Elverums utvikling når alle hensyn veies opp mot hverandre.

Ingen av alternativene er ideelle, men det sentrale ved alternativ 0+ er at det gir oss en reell mulighet til å arbeide for å realisere en ringveg, noe samtlige partier sier at de ønsker på sikt.

I Høyre er vi spesielt skeptiske til alternativ 2. Dette alternativet gir et radikalt endret vegsystem i sentrum og det innebærer at vi gjør store deler av Vestad om til en riksvegtrase. Statens vegvesen sier i klartekst at dette er det dårligste alternativet når det gjelder støy og støvbelastning.

Jeg er også bekymret for trafikksikkerheten i alternativ 2, som legger opp til at fotgjengere skal krysse i plan på veger med mye trafikk, inkludert tungtrafikk.

Alternativ 2 ligner mye på det grepet som ble gjort på østsiden av Glomma på 70 – tallet når riksveg 2 ble lagt langs Glomma. Også da ble riksvegen lagt i et viktig byområde, og dette har siden umuliggjort utvikling av elvebredden.

Skal vi virkelig gjøre samme type feil på nytt? Bør vi ikke ta lærdom av tidligere feilvurderinger? Høyre mener vi bør gjøre det.

En radikal endring som det legges opp til i alternativ 2 må ha bred forankring i folket, det må bidra til å nå en rekke samfunnsmål, og det bør ha samfunnsøkonomisk lønnsomhet for at det skal kunne forsvares.

Så langt jeg har sett er det ikke noe bredt folkekrav om alternativ 2, og jeg mener det er høyst diskutabelt om vi i det hele tatt når noen samfunnsmål.

Transportnæringen er svært kritisk til alternativ 2. Trysiltrafikken får isolert sett ingen økt kapasitet. På Solørvegen skal det fremdeles gå flere tusen biler i døgnet inkludert tungtrafikk. Dette gir ingen god mulighet for utvikling av elvebredden og sentrum.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjenspeiler om befolkningen samlet sett bør være villig til å betale for tiltaket, og om det er gunstig å realisere for samfunnet.

Alternativ 2 er ifølge Statens vegvesen sin egen utredning ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er altså et prosjekt som ikke bør realiseres når vi legger samfunnsøkonomi til grunn.

Og ikke nok med det. Det er Elverums innbyggere som i all hovedsak blir tvunget til å betale for dette ulønnsomme prosjektet gjennom bompenger.

Dette er ikke bærekraftig, det er ikke rettferdig og det gagner ikke Elverum kommune eller våre innbyggere.

Ordfører! Det har blitt hevdet at Elverum Høyre ikke ønsker utvikling. Den påstanden er feil. Vi ønsker utvikling, men ikke den type utvikling som alternativ 2 legger opp til.

Elverum Høyre ønsker de beste løsninger for Elverum.

Vi ønsker en utvikling som gjør det mulig å sitte på en uterestaurant ved Glomma, og hvor barn kan leke i elveparken uten støy og støv fra lastebiler som kjører forbi.

Vi ønsker en utvikling hvor Vestad blir mer enn asfalt og hvor trafikken til Trysil går utenom sentrum.

Vi ønsker prosjekter som har samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og dersom Elverums befolkning skal ta regningen skal det være fordi det gir en bedre og mer miljøvennlig by å bo i.

Av og til er det slik at det viktigste ved en avgjørelse i dag er å skape muligheter i morgen, eller som C.J. Hambro har sagt det: «Den politikk som er i pakt med fremtiden må gå ut på å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag.»

Høyre mener at alternativ 0+ er det som er best i pakt med fremtiden.

Ikke fordi det er ideelt i dag, men fordi det gir oss mulighet til å arbeide for ideelle løsninger i fremtiden.

Og det er – tross alt – fremtidige hensyn som må veie tyngst.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 27, 2016

Innlegg i kommunestyret om tertialrapport for 2. tertial 2016


Yngve Sætre kommunestyret bilde

Ordfører!

Tertialrapporten gir et godt bilde av kommunens omfattende virksomhet innenfor et bredt spekter av oppgaver.

Sentralt i rapporten er de økonomiske utsiktene, og det er positivt å lese at vi ligger an til å nå budsjettert resultat. Dette gir trygghet for fremtiden, og det vitner om budsjettdisiplin og god styring, noe som er avgjørende for en organisasjon av Elverum kommunes størrelse.

De gode resultatene er mange, og jeg vil spesielt trekke frem at grunnskolepoengene nå er bedre enn gjennomsnittet i Hedmark, og kun 0,1 poeng under landsgjennomsnittet.

Dette er så gledelig at det er grunn til å gratulere hele Elverum, og elever og skoleansatte i Elverum kommune spesielt.

Det er ikke tilfeldig at grunnskolepoengene i Elverum har økt fra 37,8 i 2011/2012 til 41,1 i 2016. Dette er resultatet av målrettet og godt arbeid over tid.

Det er spesiell grunn til å merke seg at fremgangen når det gjelder grunnskolepoeng i Elverum er større enn både i Hedmark og på landsbasis de siste fire år. Fortsetter dette kommer vi til passere landsgjennomsnittet i årene som kommer.

Det er få områder som er så sterkt knyttet til utvikling, muligheter og velferd som nettopp skolepolitikk og skoleresultater.

Landet, kommunen og den enkelte elev trenger en god skole for å møte en fremtid preget av høye kompetansekrav og et arbeidsliv i stadig endring.

Det er derfor avgjørende at det gode arbeidet i Elverumsskolen fortsetter.

Som skoleeiere har vi et ansvar for å gi gode vilkår for skolen. Det er jeg sikker på at kommunestyret er klar over.

Men la oss heller ikke glemme vår rolle som foreldre, naboer og samfunnsborgere.

Hele samfunnet har et ansvar for å løfte frem skolens viktighet og verdien av innsats i skolearbeidet.

Skal vi lykkes fullt ut må vi alle bidra til å skape en kultur for læring som kan løfte Elverumsskolen ytterligere.

Takk!


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Jeg mener at forslaget til planstrategi i det store og hele er bra. Jeg vil spesielt kommentere tillegget som kom inn i komitebehandlingen etter forslag fra Høyre. Dette omhandler rovdyr og beitebruk. Jeg er veldig glad for at en enstemmig komite støttet dette tilleggsforslaget.

Rovdyrpolitikken er for meg et stort paradoks med negativt fortegn. På den ene siden har vi høye nasjonale målsetninger når det gjelder økt matproduksjon, næringsutvikling i distriktene og ivaretakelse av biologisk mangfold.

Faktisk er det slik at matbehovet i verden vil øke med 70 % innen 2050, og i Norge har vi et tverrpolitisk mål om å øke matproduksjonen med 20 % de neste 20 år.

Samtidig blir store deler av Hedmark beordret til å være leveområde for ulv. Dette gjør at målene om økt matproduksjon, næringsutvikling og biologisk mangfold blir vanskeligere å nå. Jeg skal gi noen eksempler.

Ifølge institutt for skog og landskap kunne vi hatt 452 000 sau på beite i utmark i rovdyrsona.

I praksis har vi i dag omtrent ingen, og våre store beiteressurser som kunne blitt brukt til matproduksjon blir liggende ubrukt på grunn av rovdyrpolitikken.

Når det gjelder det biologiske mangfoldet så er ulven kun en art, men ifølge artsdatabanken er det 685 andre arter som påvirkes negativt som følge av manglende beiting og gjengroing.

Vi prioritere altså en art men svekker samtidig 685 arter. Dette kan umulig fremme det totale biologiske mangfoldet.

Fylkesting. Rovdyrpolitikken er et stort problem for Hedmark. Den svekker matproduksjon, næringsutvikling og det biologiske mangfoldet.

Likevel er det enkeltmennesker som er aller sterkest berørt.

Bonden som ikke får utnyttet sine beiteområder, jegeren som ikke lenger tar med seg bikkja på jakt, og friluftsmennesker som ikke lenger finner noen glede i å gå alene i skogen grunnet rovdyr, er blant de som betaler prisen for storsamfunnets misforståtte miljøpolitikk.

Regional planstrategi handler om hvordan vi skal legge til rette for vekst og utvikling og skape trygge og gode levekår i hele Hedmark.

Vi må gjøre det på mange områder. For å nå våre mål er det helt sentralt at vi evner å fremme næringsutvikling, respektere enkeltmennesker og gir muligheter for bærekraftig bruk av fornybare biologiske ressurser.

Dagens rovdyrpolitikk undergraver alt dette.

Vi trenger derfor en ny rovdyrpolitikk med en helt annen innretning enn vi har i dag.

Det er viktig at regional planstrategi gir signaler om dette, og jeg håper at et samlet fylkesting kan slutte seg til Høyres og komiteens enstemmige forslag.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 12, 2016

Mindre byråkrati med H/FrP – regjering


Rådhuset august 2015

World Economic Forum har lenge pekt på et stort og ineffektivt byråkrati som et av hindrene for næringsutvikling i Norge. Logikken bak dette er åpenbar. Et stort og voksende byråkrati beslaglegger store ressurser. I mange tilfeller vil det også redusere næringslivets handlefrihet, og enkeltmenneskets initiativ til å skape sin egen arbeidsplass.

Under de rødgrønne var veksten i byråkratiet nærmest ute av kontroll. Den årlige veksten i ansatte i sentral statsforvaltning var i perioden 2009 til 2013 på 3,8 prosent årlig, tilsvarende 2910 ansatte. Veksten under H/FrP – regjeringen er kraftig redusert. I perioden 2013 til 2015 var veksten 0,5 prosent årlig, tilsvarende 211 personer. Antall ansatte i departementene isolert sett er redusert etter at Høyre og FrP kom i regjering.

Det er bra at den borgerlige regjeringen har fått kontroll på veksten i byråkratiet. Dette gjør at mer ressurser kan styres mot verdiskaping i privat sektor, og at vi på sikt kan fjerne det hinderet for næringsutvikling som et ineffektivt og stort byråkrati kan være.

Samtidig er det ingen grunn til å innkassere noen seier for regjeringen enda. Byråkratiet i Norge er fremdeles stort, og arbeidet med å fornye og effektivisere statsadministrasjon må fortsette. Dette blir enda viktigere etter hvert som oljeinntektene reduseres. Tallenes tale er klar: Dagens H/FrP – regjering er best egnet til denne viktige oppgaven.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og fylkestingsrepresentant Hedmark Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 5, 2016

Feil om Nysted og Erik Hanstad


Rådhuset august 2015 - alvorlig

I Østlendingen 30. september sto det å lese at ordfører Erik Hanstad fikk «kalde føtter» og «vondt i magen» av forslaget om å selge den verneverdige eiendommen Nysted i Elverum. Jeg tror alle som var til stede oppfattet ordførerens holdning annerledes.

Ordføreren fremmet sitt forslag fordi han mente at et salg bør utredes nærmere før vi eventuelt går til det store skrittet det er å selge en slik unik eiendom midt i Elverum sentrum. Dette er en fornuftig og rasjonell tilnærming til saken som ikke har noe å gjøre med å få «kalde føtter». Ordføreren er dessuten feilsitert på at han hadde «vondt i magen». Det han sa var at han hadde en dårlig magefølelse, noe som er noe annet.

Ordførerens forslag fikk støtte fra et enstemmig kommunestyre, noe som viser at forslaget var gjennomtenkt og fornuftig. Elverum Høyre ser nå frem til at kommunestyret får en bred gjennomgang av alle sentrale forhold rundt Nysted. Denne utredningen blir viktig for å avgjøre om Høyre går for et salg eller ikke.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 2, 2016

Nei til boplikt for flyktninger


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Senterpartiets programkomite foreslår å utrede en ordning med flerårig boplikt for flyktninger og asylsøkere i kommunene de først blir bosatt i. Dette forslaget er jeg svært skeptisk til. Jeg forstår godt at kommunene ønsker at flyktningene som bosetter seg blir boende så lenge som mulig. Det kan være mange praktiske, sosiale og økonomiske fordeler ved det. Men bolyst må skapes på andre måter enn ved tvang.

I Norge er det en rettighet å bosette seg der hvor man vil ut fra evner, ønsker og behov. Det er en sentral del av den personlige friheten vi har som borgere. Denne friheten er nedfelt i vårt lovverk, og den fremgår direkte av Grunnloven § 106. Å frata flyktninger denne grunnleggende friheten er en prinsipiell forskjellsbehandling fra andre borgere som er uakseptabel, og som på ingen måte fremmer integrering.

Det kan være mange grunner til at mennesker vil flytte. I Norge bør alle ha den samme friheten til å gjøre det. På dette området må distriktspolitiske og kommunale hensyn vike for enkeltmenneskets ønsker og behov. Enkeltmennesket må settes i sentrum. Det gjelder selvsagt også for flyktninger.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og fylkestingsrepresentant Hedmark Høyre

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier