Publisert av: Yngve Sætre | august 30, 2017

Nei, Tone Sønsterud


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Tone Sønsterud hevder i et svarinnlegg til meg i Østlendingen og Glomdalen at det å selge eierandeler i Statskog svekker norsk eierskap til skogen. Det er feil. Norske private skogeiere utgjør i aller høyeste grad et norsk eierskap. Når Statskog selger skog får norske private skogeiere mulighet til å kjøpe ytterligere skog. På den måten kan de styrke lokale arbeidsplasser og verdiskaping.

Dersom Arbeiderpartiet mener at kun statlig eierskap er ensbetydende med norsk eierskap bør de redegjøre for dette snarest. Det er i så fall en fornærmelse mot alle norske bedriftseiere, samt de om lag 120.000 private eierne av skog i Norge som i all hovedsak utøver sitt eierskap på en god måte.

Når det gjelder skog viser erfaringer at private skogeiere er gode eiere som ønsker utvikling, leier ut til jakt og drifter skogen etter bærekraftige prinsipper. Det samme kan ikke sies om Statskog, noe som bekreftes av Trysilordfører Erik Sletten, Gjermund Gjestvang i MDG og NORSKOG i Østlendingen de siste dagene. Ap sin fascinasjon for Statskog er i det hele tatt vanskelig å forstå.

Høyre vil generelt sikre at hovedkontorfunksjoner i strategisk viktige statlige selskaper forblir i Norge, og at Statkraft sin norske vannkraft forblir i offentlig eie. For øvrig vil Høyre bygge verdier basert på et spredt og sterkt privat eierskap, slik vi har gode tradisjoner for i Norge, ikke minst innen skogbruket.

Yngve Sætre, Hedmark Høyres 4. kandidat til Stortinget

Publisert av: Yngve Sætre | august 21, 2017

Skogen gir store muligheter


Rådhuset 04.08.15

I et innlegg i Østlendingen 27. juli er leder i Naturvernforbundet i Hedmark, Thomas Cottis, kritisk til mine tanker om den nye flyplassen i Sälen. Dette er ikke overraskende. Cottis og Naturvernforbundet bygger sin klimapolitikk på en generell nei – holdning. Blant annet sier Naturvernforbundet nei til utbygging av ny E18 mellom Oslo og Akershus, og de sier nei til kapasitetsutvidelser av de store norske flyplassene. Etter min mening sier de da nei til helt nødvendig utvikling av samfunnet.

Cottis har rett i at undertegnede har et sterkt klimaengasjement. Jeg har et annet og mer jordnært virkelighetsbilde, og vil at vi skal satse på lokale løsninger. Mitt syn er at ny teknologi kombinert med satsing på karbonbinding i jord og skog er det mest virkningsfulle svaret på klimatrusselen. I et slikt bilde blir det et blindspor å motarbeide en flyplass som i stedet kan gi en rekke muligheter for vårt distrikt.

Transport av varer og mennesker vil være sentralt også i fremtiden. Vi blir flere mennesker i verden og transportbehovet vil øke. Det er heller ikke nødvendig at vi slutter å reise. Det foregår en rivende utvikling i verdens transportsystemer i mer miljøvennlig retning. For eksempel har utslippet fra nye biler i Norge blitt redusert med 50 % fra 2006 til 2016. Det skjer mye også i flyindustrien. Mer effektive fly og systemer har allerede gjort at en flytur i dag slipper ut omkring 50 % så mye CO2 pr. kilometer som i 1990. I dag står flytransport for om lag 2 % av de globale menneskeskapte utslippene. Flybransjen har svært offensive klimamål for fremtiden.

En viktig del av en mer klimavennlig flyindustri er å benytte biodrivstoff til flyene. På dette området er Norge i tet. Oslo lufthavn ble fra januar 2016 verdens første internasjonale lufthavn som kan levere jet biodrivstoff til alle flyselskap som tanker der. Biodrivstoffet som brukes gir en reduksjon av klimagassutslipp på minst 80 %. I fremtiden vil det være store muligheter for å lage biojetdrivstoff fra blant annet restråstoffer fra skog. Hedmark har de største skogressursene i Norge, og på svensk side av grensen er det store ressurser og en betydelig skogindustri.

I stedet for den negative tilnærmingen til Thomas Cottis bør vi se på mulighetene som følger av det grønne skiftet og en flyplass i Sälen. En mulighet som aktualiseres er produksjon av biodrivstoff til fly. Vi har råvareressursene som behøves. Vi har behov for arbeidsplasser og bør ha drivkraften til å utvikle slik industri. Det må samtidig understrekes at dette er et kapitalkrevende og ressursmessig løft som neppe kan komme på plass uten at tunge aktører bidrar. Men teknologien finnes, og hvis det skal skje i Norge er det i vårt område det bør skje.

Thomas Cottis er bekymret for at flyplassen i Sälen vil slippe ut 155.000 tonn CO2 pr. år. Dette tallet er ikke statisk, og vil trolig kunne reduseres med utvikling av ny lavutslippsteknologi. For å sette tallet i perspektiv må vi huske at skogen i Hedmark har en tilvekst på om lag 4,1 millioner kubikkmeter årlig. Hver kubikkmeter tar opp 2 tonn CO2, noe som gir en brutto binding på ca. 8,2 millioner tonn CO2 årlig. De totale utslippene i Hedmark er ca. 1,2 millioner tonn CO2 årlig. Det vil si at Hedmark har en netto binding på om lag 7 millioner tonn CO2 årlig. Til sammenlikning er de totale norske utslippene 53 millioner tonn CO2 årlig. Sett i en slik sammenheng blir utslippet fra flyplassen i Sälen marginalt.

Vi vet også at skogen har et stort potensial til å øke sin binding av CO2. Dette kan gjøres gjennom ulike tiltak som skogplanting på nye arealer, gjødsling, bedre skogpleie, et mer aktivt skogbruk og ikke minst en biokullstrategi. FN`s klimapanel har slått fast at klimatiltak i skog er de mest kostnadseffektive klimatiltakene som finnes. På bakgrunn av dette bør Hedmark gå foran og løfte frem skogens avgjørende rolle i klimasammenheng.

Vi kan avverge klimakrisen ved å forsterke naturens eget system for fangst av CO2. Vi må sette inn effektive tiltak for mer karbonbinding i skog og jord, og utvikle ny lavutslippsteknologi. Vi må erstatte sorte karboner med grønne karboner. Samtidig bør vi gripe mulighetene til å utvikle ny grønn industri basert på våre regionale fortrinn, gjerne i samarbeid med svensk industri og svenske myndigheter. Flyplassen i Sälen gir en gylden anledning til å skape regional vekst og grønne industriarbeidsplasser. I stedet for å motarbeide flyplassen i Sälen bør vi applaudere og se mulighetene.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og 4. kandidat på Hedmark Høyres Stortingsliste

Publisert av: Yngve Sætre | august 17, 2017

Ja til tollfri netthandel


Rådhuset august 2015

Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil fjerne toll- og avgiftsfritaket på netthandel fra utlandet under 350 kroner hvis de kommer i regjering. Ifølge VG sin skattekalkulator betyr dette at du får en ekstraregning på 2000 kroner hvis du handler inntil tollgrensen på 350 kroner 10 ganger i året. Dette tilsvarer en avgiftsøkning på hele 57%.

Mange handler småting på nett fra utlandet fordi det er praktisk, billig og godt utvalg av varer du ikke får i norske butikker. Tollen og avgiftene som AP og Sp vil innføre gjør slik netthandel betydelig dyrere. I tillegg gir det økt byråkrati for staten og merarbeid for den enkelte forbruker. I årevis har norske forbrukere kunnet handle tollfritt fra utlandet for småbeløp. Det bør vi få fortsette med.

Høyre og FrP – regjeringen har hevet den tollfrie grensen fra 200 til 350 kroner for å gjøre det lettere for folk flest å handle på nett. Dersom du vil beholde denne fine muligheten til å handle enkelt fra hele verden hjemme i din egen stue bør du stemme Høyre 11. september. Godt valg!

Yngve Sætre, Hedmark Høyres 4. kandidat til Stortinget

Publisert av: Yngve Sætre | august 15, 2017

Høyre vil styrke norsk eierskap


Rådhuset 04.08.15

Arbeiderpartiet og Senterpartiet kommer i valgkampen med påstander om at regjeringen driver med «salg av Norge». Dette er en populistisk og feilaktig påstand. Å selge eierandeler i noen få statlige selskaper betyr overhodet ikke at man «selger Norge». Ved slutten av 2016 var 36,6 prosent av verdiene på Oslo børs eid av utlendinger. Det utenlandske eierskapet har vært i den størrelsesorden i en årrekke, også under Ap styrte regjeringer. Dette betyr på ingen måte at deler av Norge er «solgt».

Et visst innslag av utenlandsk eierskap på Oslo børs og i norsk næringsliv er naturlig og positivt. Men det aller viktigste er å styrke det norske private eierskapet. Private norske eiere er ryggraden i næringslivet. Høyre vil derfor øke det private eierskapet i statlige selskaper der det er riktig for selskapet og samfunnet, men samtidig sikre at hovedkontorfunksjoner i strategisk viktige selskaper forblir i Norge. Dette vil gi en bedre balanse og maktfordeling i samfunnet. Samtidig gir privat eierskap sterke incitamenter til mer effektiv drift.

Praktisk politikk viser at Ap og SP langt på veg er enig med Høyre i dette. Faktisk har de gått lenger når det gjelder salg av statlige selskaper. En oversikt i VG nylig viser at siden år 2000 har Ap styrte regjeringen solgt seg ned eller ut i 17 statlige selskaper, mens borgerlige regjeringer har solgt seg ned i 13 selskaper. Det ble også solgt mer statlig skog under den rødgrønne regjeringen enn under dagens regjering.

Høyre mener at lokalt norsk eierskap er det beste grunnlaget for å skape trygge arbeidsplasser. Dette gir en nærhet mellom eier og bedrift som gir ansvarlighet og langsiktighet. Høyre har derfor en aktiv politikk for å styrke norsk eierskap. Vi vil blant annet redusere formuesskatten og gjøre det mer gunstig å investere i oppstartsselskaper. Gi en stemme for å styrke norsk eierskap. Gi en stemme til Høyre 11. september!

Yngve Sætre, Hedmark Høyres 4. kandidat til Stortinget

Publisert av: Yngve Sætre | august 8, 2017

Formuesskatt er urimelig


Rådhuset august 2015

Det er urimelig at penger som er tjent på ærlig vis og beskattet gjennom inntektsskatt på nytt skal beskattes hvert år når eieren investerer eller på andre måter tar vare på sine midler. En slik dobbeltbeskatning stimulerer ikke til investering og langsiktighet, men heller til sløsing og kortsiktighet. Formuesskatten svekker personlig ansvarlighet og privat eiendomsrett.

All formue vil i prinsippet bidra til verdiskaping hvis det investeres i operative driftsmidler, i aksjer eller står i banken. Skatt på formue vil derfor redusere evne til verdiskaping og vekst. Formuesskatt er svært problematisk for mange bedrifter, særlig i den kritiske oppstartsfasen. Skatten er en ekstrabyrde som øker risikoen for bedriftene, spesielt fordi den ikke tar hensyn til om bedriften går med overskudd eller underskudd. Ekstra ille blir det når formuesskatten rammer bare norskeide bedrifter, men ikke utenlandsk eide bedrifter i Norge. Det er nærmest utrolig at vi gir norskeide bedrifter en slik «straffeskatt».

Urimeligheten i formuesskatten kan illustreres ved at et samfunnsnyttig selskap som Tesla høyst sannsynlig aldri kunne vært norsk. Selskapet har 18000 ansatte og er mye verdt, men det går med tap. Med det norske systemet ville eierne måtte betalt svimlende 2,6 milliarder kroner i formuesskatt de siste ti år. Det sier seg selv at dette er umulig å håndtere for et selskap som går i minus. Heldigvis for selskapet er det lokalisert i USA, hvor det ikke er formuesskatt.

Det er åpenbart gode grunner til at land som Østerrike, Danmark, Tyskland, Finland og Sverige har fjernet formuesskatten. Det er både en urimelig skatteform og en skatt som skader næringslivet. Det er i realiteten en skatt på private arbeidsplasser – selve grunnlaget for velferdssamfunnet. Til tross for dette vil Arbeiderpartiet øke formuesskatten med 4,9 milliarder kroner de neste fire år. Det er bra det er mulig å stemme på partier som i stedet vil redusere formuesskatten, og skape flere arbeidsplasser. Gi en stemme for å styrke norske arbeidsplasser. Gi en stemme til Høyre 11. september.

Yngve Sætre, Hedmark Høyres 4. kandidat til Stortinget

Publisert av: Yngve Sætre | juli 22, 2017

Pollestad kaster stein i glasshus


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (SP) angriper regjeringen i et leserinnlegg i Østlendingen 19. juli. Pollestad mener at regjeringen både sentraliserer og byråkratiserer, men begrunner overhodet ikke sine påstander. Så hva er egentlig status for regjeringens arbeid på disse områdene?

Faktum er at Høyre/FrP – regjeringen så langt har vedtatt å nyetablere eller flytte om lag 630 statlige arbeidsplasser ut fra Oslo. Dette er mer enn dobbelt så mange som de rødgrønne vedtok i perioden 2009 – 2013, som var om lag 240.

Når det gjelder byråkrati så har nettstedet faktisk.no nylig slått fast at veksten i byråkrati var større under den rødgrønne regjering enn med Høyre/FrP – regjeringen. Fra 2009-2012 og 2010–2013 var veksten henholdsvis 14 og 12 prosent. Fra 2013 til 2016 var veksten fem prosent.

Realitetene er at dagens regjering flytter ut flere statlige arbeidsplasser og har mindre vekst i byråkrati enn den rødgrønne regjeringen hvor Senterpartiet var med. Sett i lys av dette blir Pollestads påstander underlige. Kanskje Senterpartiet bør ta en kikk på egne resultater før de kaster stein i glasshus?

Yngve Sætre, 4. kandidat Hedmark Høyres Stortingsliste

Publisert av: Yngve Sætre | juli 21, 2017

Se til Trysil


Rådhuset 04.08.15 (2)

Mange peker på at Elverum bør samarbeide vestover mot Hamar og Mjøsregionen på viktige områder innen næringsutvikling, samferdsel og attraktivitet. Dette kan være gunstig, men på noen områder er det minst like aktuelt å se østover mot Trysil og grensetraktene. Turisme er det fremste eksempelet på dette.

Bygging av ny flyplass i Sälen ble godkjent av EU 29. mai, og skal stå ferdig høsten 2019 til en prislapp på 1 milliard kroner. Trysil er i dag Norges desidert største vintersportssted, og Trysil og Sälen har tilsammen omkring 1,5 millioner gjestedøgn årlig. SkiStars mål er å øke antall gjestedøgn til 2,5 millioner innen 2025. Trysil og Sälen vil dermed kunne bli en av Europas største vinterdestinasjoner.

Det er mange grunner til at denne målsetningen kan nås. Veksten i Trysilfjellet fra starten for 50 år siden har vært formidabel. Turisme er nå verdens raskest voksende næring. Det utvikles strategier for reiselivsnæringer som ofte virker sammen med det som kalles opplevelsesnæringer. Dette er bakgrunnen for at svenske myndigheter nå satser bevisst. Sammen med sterke næringsaktører gir dette styrke. Den nye flyplassen vil forsterke veksten på både norsk og svensk side, og gi direkte tilgang til det europeiske millionmarkedet.

Flyplasser skaper aktivitet og gir vekstimpulser. Vi har sett hvor stor regional betydning Gardermoen har hatt siden åpningen i 1998. Flyplassen har blitt en positiv drivkraft for en hel landsdel. I vertskommunen Ullensaker har det nærmest vært en befolkningseksplosjon, med en økning på over 11000 innbyggere fra 2000 til 2012. Dette i en kommune som i dag teller 33.000 innbyggere.

Flyplassen i Sälen vil også kunne få stor regional betydning. I tillegg til turisme vil den kunne bli en drivkraft for handel og øvrig næringsliv, og gi økt bostedsattraktivitet. Trysil kan settes enda sterkere på kartet som Norges største vintersportssted. Men Trysil og regionen trenger fortsatt mer sommerturisme. I en slik sammenheng er det interessant å vurdere et tettere samarbeid mellom Trysil og Elverum.

Elverums fortrinn er sommerturisme, museer og arrangementer på nasjonalt nivå. Dette bør i større grad utvikles i et samarbeid med Trysil på både strategisk og praktisk nivå. Som et første skritt kan kanskje noen av festspillarrangementene legges til Trysil? Dette bør være like aktuelt som å legge arrangementer til Hamar, Ringsaker og Stange slik det gjøres nå. Ved å kombinere Elverums voksende urbane kvaliteter og styrke på arrangementssiden, med Trysil sin suverene stilling på vinterturisme, kan hele Sør – Østerdalen bli sterkere.

De som tror at en flyplass reduserer behovet for en ringveg forbi Elverum tar feil. Flyplassen i Sälen vil i stedet gjøre det enda mer påkrevet med en slik veg. Flyplassen vil gi vekst på flere områder og vil i seg selv skape mer vegtrafikk inn og ut av regionen. 1000 nye planlagte boenheter i Ydalir vil også forsterke presset på vegsystemet i Elverum. Behovet for ringveg vil øke, og formuleringen som ordfører og varaordfører i Elverum arbeidet frem i NTP kan vise seg å bli gull verdt.

Elverum har med sin unike posisjon mulighet til å samarbeide både vestover mot Mjøsregionen og østover mot Trysil. Elverums beliggenhet har alltid vært en styrke, og vil være det også i fremtiden. Med flyplassen i Sälen kan et helt grenseområde få fornyet vekst og styrket posisjon som internasjonalt vintersportssted. Dette bør kombineres med Elverums fortrinn og kompetanse innen arrangement, museer og sommerturisme.

Trysil sin utvikling er imponerende. Mange tvilte sikkert på ambisjonsnivået da eventyret i Trysilfjellet startet for 50 år siden, og mange tviler nå. Jeg er overbevist om at Trysil kan lykkes. Jeg tror dessuten at suksessen kan forsterkes gjennom et samarbeid med Elverum – og en ringveg som hele regionen vil tjene på.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og 4. kandidat på Hedmark Høyres Stortingsliste

Publisert av: Yngve Sætre | juli 4, 2017

Lettere å skape bedrifter


Rådhuset august 2015

Idéer, mennesker og kapital er avgjørende faktorer for å skape bedrifter. Erfaring viser at det ofte er mangel på kapital som gjør at gode idéer «renner bort i sanden».

Derfor er det bra at Høyre/FrP – regjeringen, med støtte fra Venstre og KrF, nå innfører skattefradrag på opptil kr. 500.000 for investering i oppstartsselskaper. Dette vil gi mer kapital inn i bedrifter i tidlig fase, og gjøre det lettere å starte bedrifter.

Regjeringen varsler også at den i statsbudsjettet for 2018 vil fremme forslag om en gunstigere opsjonsbeskatning for små, nyetablerte selskap. Dette vil bidra ytterligere til at det blir lettere å starte og utvikle små bedrifter.

Tall fra SSB viser at det har blitt skapt ca. 3000 arbeidsplasser i Hedmark med Høyre og FrP i regjering. Regjeringens gründersatsing vil forsterke denne gode utviklingen og bidra til at enda flere bedrifter kan se dagens lys i Hedmark.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og 4. kandidat på Hedmark Høyres Stortingsliste


Lesesalen i Langdell - bygningen på Harward Law School

Ordfører!

Vårt samfunn skal berede grunnen for neste generasjoners livskraft og muligheter. Det mest konkrete utrykk for dette er grunnskolen.

Gjennom ti år i grunnskolen skal elevene få den grunnleggende opplæring som kreves for å gå videre og fullføre utdanningsløpet.

Vi vet ikke alt om hvilke yrker neste generasjoner skal utdannes til, men vi vet at grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving, matematikk og engelsk er avgjørende for å klare seg i samfunnet og få senere muligheter til å lære.

Elevene i grunnskolen skal også tilegne seg verdier og et innebygget verdikart som de trenger for å manøvrere i samfunnet.

De skal opparbeide en forståelse for at systematisk innsats er avgjørende for å realisere potensial og ambisjoner. Elevene skal drømme, tenke og handle. Vi skal gi elevene muligheter til å gjøre dette, og til å følge sine drømmer.

Tilstandsrapporten for grunnskole i Elverum gir oss en statusrapport på om vi ivaretar vår viktige oppgave som skoleeier.

Svaret på det er at ja, det gjør vi, men vi må bli enda bedre på viktige områder.

De store linjene i tilstandsrapporten forteller oss at 5. trinn gjør det svært bra. Dette lover godt for fortsettelsen. Vi vet at en god start er en god indikator på det videre skoleløpet.

På 8. trinn og 10. er det også gjennomgående gode resultater, selv om det ikke er fullt så bra som på 5. trinn.

Grunnskolepoengene er gledelig lesning. Vi er over snittet i Hedmark og likt med landsgjennomsnittet på 41,1 poeng.

Særlig er det verdt å merke seg fremgangen på hele 3,3 poeng de siste fem år, noe som er en betydelig sterkere fremgang enn Hedmark og landet for øvrig.

Hvem hadde oppriktig trodd at vi skulle komme på landsgjennomsnittet i løpet av fem år når vi behandlet tilstandsrapporten i 2012?

Jeg gikk tilbake og leste mitt innlegg i kommunestyret fra fem år tilbake, og den gang var jeg åpenbart bekymret over skoleresultatene i Elverum, noe jeg helt sikkert ikke var alene om.

Vi har kommet langt siden den gang og det klareste eksemplet på det er forbedringen i grunnskolepoeng.

Dette er en svært gledelig utvikling. For mange elever innebærer dette at konkrete muligheter åpner seg, og at de står bedre rustet til videre utdanningsløp.

Samtidig er det ikke alt som er bra i Elverumsskolen. Jeg vil trekke frem et par områder. I kartleggingsundersøkelsen for 2016 går det frem at Elverum gjør det dårligere enn Hedmark og resten av Sør – Østerdal når det gjelder feedback i undervisningen og støtte og interesse fra læreren.

Dette er betenkelig da nettopp lærernes engasjement og tilbakemeldinger er sentralt for barns læring. Jeg forventer derfor at rådmannen tar tak i dette med sikte på å forbedre oss på disse områdene.

Et annet område hvor vi skiller oss negativt ut er mobbing på 10. trinn. Mobbing er uakseptabelt i enhver form, og jeg forventer derfor at rådmannen også følger opp dette.

Tilbake til den positive siden så vil jeg nevne kapitlet i rapporten som omhandler skolenes suksesshistorier.

Dette er interessant lesning som gir dybde til tallmaterialet og den øvrige rapporteringen. Fortsett slik. Vi må få gode eksempler frem i lyset, skape en kultur for deling og verdsette initiativ og egenart.

Skoleresultatene i Elverum viser at det går an å forbedre seg gjennom strukturert arbeid over tid. Vi må sette krav til elevene, til læreren og til oss selv som skoleeiere.

Vi må bruke pedagogikk vi vet virker, vi må lære av hverandre, ha fokus på basiskunnskaper, prioritere tidlig innsats og kompetanseheving av lærere.

Det kanskje aller viktigste er at vi må fremme en kultur for læring, hvor foreldre, lærere og hele samfunnet i fellesskap understreker viktigheten av skoleinnsats og mulighetene det gir.

Fremtiden kommer, velstandsutviklingen er avhengig av kunnskap og vi er i sterk konkurranse med et offensivt næringsliv fra hele verden.

Vi må gi nye generasjoner muligheter, og det må vi først og fremst gjøre gjennom en kunnskapsskole som kan måle seg nasjonalt og internasjonalt.

I Elverum er vi nå på høyde med landet, og vi gir oss ikke med det. Vi skal bli enda bedre slik at vi gir enda større muligheter for den enkelte elev og for samfunnet.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 19, 2017

Innlegg om handlingsplan for fylkesveger i fylkestinget, 12.06.17


Rådhuset Storgata august 2015

Fylkesordfører!

I handlingsprogrammet er det lagt opp til å investere totalt 1094 millioner kroner i fylkesveger i perioden 2018 til 2021.

Handlingsprogrammet har en tydelig satsing på gående og syklende samt begrensning av forfall. Dette er en fornuftig strategi.

Når vi ser på hvilke tiltak som er prioritert er det stor ulikhet mellom tiltakene når det gjelder økonomiske rammer og trafikkmengde.

For eksempel er det prioritert flere titalls millioner kroner til veger med lav ÅDT i størrelsesorden 200 til 300. Dette er det sikkert gode grunner for, og jeg støtter alle disse tiltakene.

Samtidig tror jeg også vi bør stille oss kontrollspørsmålet om vi får nok igjen for pengene vi investerer? Kunne millionene gitt mer effekt for flere hvis de hadde vært brukt annerledes.

Jeg mener at de ikke stedfesta tiltakene i noe større grad bør prioritere samfunnsøkonomisk lønnsomhet og effekt for næringslivet enn det som tilsynelatende er gjort på den opprinnelige prioriteringslista.

Dette ivaretas av Høyres tilleggsforslag.

Det er også et faktum at fylkeskommunen gjennom lengre tid har slitt med å få brukt opp midlene som er bevilget til veginvesteringer.

Grunnen er hovedsakelig forsinkelser knyttet til planlegging, prosjektering og gjennomføringsprosesser.

En måte å møte denne utfordringen på er å se på muligheten for å benytte andre kontraktsformer.

Dette kan for eksempel være totalentreprise, hvor entreprenøren både prosjekterer og bygger etter bestilling fra byggherre. Dette kan bidra til å få fortgang i arbeidet med planlegging og prosjektering.

På bakgrunn av dette har Høyre også et tilleggsforslag på dette området.

Høyres tilleggsforslag er formulert som runde henstillinger som angir en retning.

Vår intensjon med forslagene er at vi skal tenke nytt i forhold kontrakter, og i noe større grad prioritere prosjekter med økonomisk nytte for samfunnet.

Totalt sett vil det være til det beste for innbyggerne i Hedmark.

Takk!

 

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier