Publisert av: Yngve Sætre | august 9, 2026

Nei til mer skatt på bolig og hytte


I Norge eier om lag 80 prosent sin egen bolig, og ca. halvparten eier eller disponerer en fritidsbolig. Det gir trygghet og frihet, og er et gode for den enkelte og for samfunnet. Vi tar bedre vare på det vi eier selv, og det gir økonomisk sikkerhet å vite at man har verdier i egen bolig. Å eie eller ha tilgang til fritidsbolig gir fleksibilitet og frihet, og bidrar til et rikere liv for mange. 

Nå utfordrer den nye Skattekommisjonen disse verdiene. Kommisjonen foreslår å fjerne rabatten på primærbolig ved beregning av formuesskatt. Videre foreslår den å skattlegge gevinst ved salg av fritidsbolig, og innføre tre års botid for å kunne selge primærbolig skattefritt. Samlet anslår kommisjonen at dette vil gi 2,7 milliarder kroner ekstra i skatteinntekter til staten årlig. Taperne er boligeierne. Eiendom Norge reagerer skarpt på forslagene, og ber om at de legges i en skuff.

Disse forslagene kan kanskje begrunnes ut fra rent samfunnsøkonomiske betraktninger. Men Skattekommisjonen burde sett lenger enn som så. Forslagene om skatt på bolig og hytter er både ukloke og unorske. Å eie sin egen bolig er en del av den norske modellen. Det gir frihet og livskvalitet som ikke bør beskattes. De midlene du legger inn i bolig eller fritidseiendom bør du også få igjen ved et eventuelt salg, uten at staten kommer inn og skal ha sin del av kaka. Det handler om respekt for privat eiendomsrett.

Disse forslagene fra Skattekommisjonen bør derfor ikke bare legges i en skuff. Etter min mening bør de helt og holdent begraves.  

Yngve Sætre, 1. vara til Stortinget fra Høyre i Hedmark, og gruppeleder i Elverum Høyre    

Publisert av: Yngve Sætre | august 9, 2026

Rv 25 Løten-Hamar må bygges for fremtiden!


Rv 25 Løten-Hamar er en av de mest trafikkerte vegstrekningene i Innlandet. Den binder sammen Østerdalen og Mjøsområdet, og er svært viktig for næringsliv, innbyggere, pendlere og turister.

Den 10 km lange vegen er ulykkesbelastet, og har stor og økende trafikk. Vegen har hele 18 vegkryss og 39 avkjørsler. På størstedelen av strekningen går det litt over 12.000 biler i døgnet (ÅDT), mens det nærmest Hamar går 17.000 – 19.000 biler i døgnet. I perioden 2014-2024 var det totalt 25 ulykker med personskade på strekningen, inkludert en dødsulykke. Det er åpenbart behov for en tryggere veg med mer kapasitet!

Debatten har hittil gått på behovet for 4-felts veg eller 2/3-felt. Noe som ikke har kommet godt nok frem i diskusjonen er Statens vegvesen sine retningslinjer for vegbygging. Disse er laget av landets beste fagmiljøer. Utgangspunktet er at veger med så stor trafikk som Rv 25 skal bygges som 4-felts motorveg, men i 2023 ble det åpnet opp for at de også kan bygges som 2/3-felts veg. Samtidig påpekes det at viktige utfarts- og innfartsveger kan ha behov for 4-felt.  

Etter min mening faller Rv 25 Løten-Hamar i sistnevnte kategori. Rv 25 er en sentral utfarts- og innfartsveg til Hamar, noe som understrekes av at ca. 1/3 av trafikken på hverdager er arbeidsreiser. I tillegg vil det nye Mjøssykehuset i Moelv, og forsvarets utbygging i Østerdalen, øke trafikkmengden og viktigheten av beredskap. For pasienter øst i Innlandet kan det i fremtiden stå om liv eller død om de kommer seg raskt nok til Mjøssykehuset i Moelv. Derfor må vi ha en trygg veg med nok kapasitet.

Rv 25 Løten-Hamar er et milliardprosjekt som Innlandet har ventet lenge på, og vi må trolig vente lenge ennå. Når spaden settes i jorda kan vi ikke bare bygge for dagens behov, vi må også bygge for fremtidens behov. Den mest fremtidsrettede løsningen er å bygge ut Rv 25 Løten-Hamar som 4-felts motorveg.

Yngve Sætre, 1. vara til Stortinget fra Høyre i Hedmark, og gruppeleder i Elverum Høyre  

Publisert av: Yngve Sætre | august 9, 2026

Spørsmål i Stortinget 12.06.26 om EU og landbrukspolitikk


Spørsmål

Anerkjenner statsråden at et EU- medlemskap vil kunne styrke norsk jordbruk?   

Bakgrunn

Bakgrunnen for spørsmålet er blant annet et notat fra tankesmien CIVITA, som har sett på mulige virkninger et EU-medlemskap vil kunne ha på norsk jordbruk og landbrukspolitikken. I notatet kommer det blant annet frem at målene for norsk landbrukspolitikk ikke er vesentlig forskjellige fra målene som ligger til grunn i EUs felles landbrukspolitikk.

Også støttenivået har likhetstrekk. Med alle former for subsidier utgjør den totale gjennomsnittlige støtten til den enkelte bonde både i Norge og i EU 33 prosent av inntekten. I likhet med EU handler store deler av den norske jordbruksstøtten om en klarere vektlegging av målrettede distrikts- og regionalpolitiske tiltak, samt en bred satsing på økt matberedskap og miljøpolitiske prioriteringer. 

I liket med Norge har EU også et importvern. Ved et medlemskap i EU vil Norge miste tollvernet mot EU – landene, men vi vil bli en del av tollvernet mot resten av verden. Bortfallet av det norske importvernet vil kunne kompenseres med andre former for støtte, slik for eksempel Finland, Sverige og Østerrike har tilpasset sin landbrukspolitikk innenfor EU.

Rapporten påpeker videre at utviklingen i antall gårdsbruk er ganske lik i Norge og EU. I 2024 var det 36 721 gårdsbruk i Norge, litt mer enn halvparten så mange som i 2000. I EU var det en nedgang i antall gårdsbruk på 37 prosent fra 2005 til 2020. Den gjennomsnittlige størrelsen på gårdsbruk i EU er 174 dekar, mens det i Norge er 268 dekar, altså adskillig større. I Norge er 18 prosent av bøndene heltidsbønder, mens det tilsvarende tallet i EU er 18,7 prosent. 

Rapporten er interessant da den påpeker likheter ved landbruket i EU og Norge som kanskje vil overraske mange, og som kan gi grunnlag for et nytt syn på vilkårene til norsk landbruk ved et mulig norsk EU – medlemskap. Det er av åpenbar interesse å få statsrådens vurderinger av saksområdet.   


Spørsmål

Vil statsråden sørge for at finansieringsmodellen som i dag benyttes for å finansiere de spesialiserte rehabiliteringstilbudene i de regionale helseforetakene blir evaluert?

Bakgrunn

I dag finansieres pasienters opphold i rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtaler med de regionale helseforetakene over budsjettet til det lokalsykehuset som pasienten tilhører. Dette gjelder uavhengig av om pasientene henvises fra fastlegene, manuellterapeuter eller direkte fra sykehusene. Det kan hevdes at dette gir et dårlig incitament for faglig samarbeid mellom sykehusene og rehabiliteringsinstitusjonene om pasientenes behov for rehabilitering, og at det hemmer faglig utvikling og forskningsarbeid innen rehabiliteringsfeltet. Det ligger også i dagens finansieringsmodell at sykehusene vil spare penger på at bruken av private rehabiliteringsinstitusjoner reduseres. Det i seg selv vil kunne påvirke de faglige vurderingene.

Rehabilitering i sykehus og i private rehabiliteringsinstitusjoner er ofte ulik hva angår kompetanse, grad av tverrfaglighet/ tverrsektoriell samhandling, hvordan bygningsmessige fasiliteter og omgivelser utnyttes og hvordan fagmiljøene er bygd opp og jobber sammen. Dette er fordi de er rigget for ulike stadier i pasientenes rehabiliteringsforløp. De er med andre ord komplementære tilbud. Pasientene er derfor avhengig av tilbud både fra sykehusene og rehabiliteringsinstitusjonene for å lykkes i sin rehabiliteringsprosess. 

Det er viktig at vi har et finansieringssystem gir incitamenter for faglig samarbeid, utvikling og forskning mellom sykehusene og rehabiliteringsinstitusjonene. Slik det er i dag kan det hevdes at finansieringsmodellen virker motsatt. Første skritt i en mulig ny finansieringsmodell på dette området bør være en evaluering av dagens modell.   


President!

Endringene i regelverket for yrkesskader som vi nå behandler er gode og viktige. De gir økt trygghet i arbeidslivet, og er på mange måter et paradigmeskifte.

Når det er sagt må jeg også trekke frem forslaget fra Høyre, Frp og SV om å utrede en egen hjemmel i forsvarsloven som sikrere erstatning for skader oppstått under pålagt trening, øving og operativ ledelse.

Behovet for en slik hjemmel i forsvarsloven er svært reell.

Avisa Østlendingen har i det siste hatt flere artikler om unge mennesker som har blitt skadet og drept i øvelser på norsk jord i fredstid.

Maria på 23 år ble skutt i magen under en øvelse i Tønsberg. Hun ble flydd med helikopter til Ullevål sykehus, og skadene var så store at det stod om livet. Maria kjempet og overlevde, men etterpå ventet en ny kamp for å få erstatning.

Etter flere runder fikk hun til slutt en erstatning på litt over 800.000 kroner. Dette skulle dekke alle helseutgifter og tapte jobbinntekter i de tre årene hun ventet på oppgjøret, og hele resten av livet.

Hadde hun fått samme skade i en internasjonal operasjon i utlandet ville oppgjøret sett helt annerledes ut.

Michael på 28 år opplevde at en medsoldat ble drept rett ved siden av seg da store mengder sprengstoff gikk av for tidlig under en øvelse på Skjold.

Michael overlevde, men utviklet PTSD etter den alvorlige hendelsen. Michael fikk en erstatning på kr. 592.000, som også skulle dekke eventuelle fremtidige inntektstap resten av livet.  

Disse historiene underbygger at det er behov for en sikkerhetsventil i forsvarsloven som sikrer erstatning for skader oppstått under trening og øvelse.

Forsvaret er i en spesiell situasjon ved at de beordrer militært personell inn i oppdrag med betydelig og uforutsigbar risiko.

Vi må ivareta de som er villige til å ta risiko for seg selv på vegne av fellesskapet.

Dette handler i bunn og grunn om anstendighet og rettferdighet.

Derfor er det svært gledelig at det nå ligger an til støtte til forslaget fra Høyre, Frp og SV om å utrede en egen hjemmel i forsvarsloven på dette området.

Denne endringen vil bety mye for mange.   

Takk!   


President!

Vi må huske og lære av historien. I april 1940 ble min hjemby, Elverum, bombet sønder og sammen av tyske bombefly og 34 mennesker ble drept.

På Folkehøgskolen i Elverum ga Kong Haakon sitt nei til den tyske okkupasjonsmakten. Samme sted utformet Stortingspresident C.J. Hambro Elverumsfullmakten, slik at regjeringen kunne fortsette å kjempe for landets frihet.

Lærdommen må være at vi alltid må være forberedt på at krig og krise kan ramme vårt land – og vårt nærmiljø.

For to år siden tok vi et betydelig skritt for å styrke forsvaret når langtidsplanen for forsvaret ble enstemmig vedtatt i denne sal.

Det er stor grunn til å takke de ni partiene som nå har revidert og styrket denne planen ytterligere, med en samlet ramme på hele 1854 milliarder kroner.

I Norge kan vi ha en sunn uenighet om politiske saker, men vi har noen verdier vi står sammen om når det gjelder. Det kommer til uttrykk i denne planen.   

For Høyre har det vært spesielt viktig å få på plass langtrekkende luftvern raskere, en kraftig satsing på droner og at Forsvaret skal trene mer.

Så vil jeg også trekke frem betydningen av kompetent og nok personell. I den sammenheng vil jeg understreke viktigheten av å etablere en felles rekruttskole for Hæren på Terningmoen raskt.

Det er avgjørende for å øke antall vernepliktige, og det vil i tillegg frigjøre plass i Rena Leir slik at kapasiteten på lagførerskolen kan økes.

Rekruttskolen på Terningmoen er en nøkkel til den viktige personelløkningen.

Den store satsingen på forsvaret gjør at andre områder i samfunnet må prioriteres ned.

Derfor er det avgjørende å huske hvorfor vi skal bruke 1854 milliarder på forsvaret.

Vi gjør det for å bevare det viktigste vi har – vår frihet, vårt demokrati og landets uavhengighet.

Jeg vil avslutte med noen ord av en mann som forstod disse sammenhengene bedre enn de fleste, nemlig Winston Churchill. Han sa en gang følgende:

«Det er ikke nok at vi gjør vårt beste, av og til må vi gjøre det som kreves». 

La oss følge Churchill, la oss gjøre det som kreves, og la oss vedta denne planen enstemmig.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | august 9, 2026

Innlegg i Stortinget 09.06.26 om Dok 8. forslag om sykehustilbud


President!

En god helsetjeneste er avgjørende for folks trygghet og livskvalitet. Lokalsykehusene er ryggraden i helsetjenesten i hele landet. Når helsetjenester i distriktene blir svekket – og ikke erstattet – gir det direkte negative konsekvenser.

Det er tilfellet med distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Tynset, som ble opprettet i 2001. I 2017 ble tilbudet redusert fra 10 til fem plasser, i 2025 ble det redusert til to plasser og 1. april i år ble enheten lagt ned.

Resultatet blir at mennesker i krevende livssituasjoner får betydelig lengre veg til hjelp. Nærmeste DPS blir nå rundt 20 mil unna. Åtte kommuner mister døgntilbudet sitt. I mars gikk 2000 personer i fakkeltog i protest mot nedleggelsen.

Bekymringen og engasjementet rundt DPS på Tynset er svært forståelig. 

Det er også meget spesielt, og etter min mening kritikkverdig, at nedleggelsen på Tynset skjer kort tid etter at et enstemmig Storting 6. januar i år ba regjeringen lage en plan om å utvikle DPS-sentrene i hele Norge – og hindre nedbygging av slike tilbud.

Stortinget har altså bedt om at tilbudene styrkes, og så skjer i praksis det motsatte.

Samtidig er ikke dette en enkel sak. Det blir fort problematisk hvis Stortinget skal gripe inn og detaljstyre tilbudene ved hvert enkelt sykehus. Det er ikke vår oppgave, og vi kan fort møte oss selv i døra.

Stortinget sin oppgave er å gi stabile og gode rammevilkår og styre på overordnet nivå, slik vi gjorde i vedtaket 6. januar.    

Når det er sagt må det også sies at Høyre ønsker en gjennomgang av hele DPS-ordningen, og vi etterlyser regjeringens plan for å utvikle DPS-sentrene.

Det psykiske helsetilbudet må styrkes i hele landet, og en slik plan må komme raskt av hensyn til pasienter, pårørende og samfunnet rundt.  

Takk!   


President!

Norge trenger mer kraft. Mye mer kraft. De fleste analyser viser at strømforbruket i Norge vil øke med over 50 % frem mot 2050.

Det er ikke bare en løsning på denne utfordringen. Det er flere. Vi må vurdere alle kilder til produksjon av mer og ny energi, herunder både kjernekraft og vindkraft på land.

Selv om vindkraft kan ha flere negative sider ved seg, er det likevel den billigste og raskeste vegen til mer kraftproduksjon. Det kommer klart frem i Energikommisjonens rapport.  

Store deler av Norge har naturverdier som gjør at vi aldri skal bygge vindturbiner der. I noen områder, for eksempel i såkalte grå arealer, kan det likevel vurderes.

Det sentrale er at natur, friluftsliv og lokalmiljø må veies opp mot samfunnsnytte, verdiskaping og kraftbehov.    

I min hjemkommune, Elverum, er denne debatten i full gang. Kommunen har mottatt planinitiativ på fem vindkraftprosjekter.

Det vi er mest avhengig av lokalt er kunnskap. Kunnskap om naturverdier, inntekter og konsekvenser ved en mulig utbygging.

Dette kunnskapsbehovet tror jeg er felles for hele kommune-Norge.

Forslaget om en bedre kartlegging av grå arealer som kan egne seg til vindkraft er derfor et veldig godt forslag. En slik kartlegging vil gi kommuner og interessenter kunnskap og trygghet til å gå videre med riktige og gode prosjekter.

Hvis det skal være realistisk å etablere vindkraftverk på land må berørte kommuner, lokalmiljøer og innbyggere oppleve det som rettferdig og balansert.

De må få noe igjen for den ulempen de tar på seg.

Derfor er forslaget om å utrede en form kompensasjon for naboer til vindkraftverk veldig bra.

President! Nøkkelen til å etablere vindkraft på land er nok kunnskap, gode og respektfulle prosesser og balansert kompensasjon til kommuner og lokalmiljø.

Får vi til dette kan vindkraft på land bli en viktig del av løsningen for mer kraftproduksjon.  

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | august 9, 2026

Innlegg i Stortinget 08.06.26 om Dokument 8 forslag om skog og klima


President!

Skog har enorm betydning for Norges klimaavtrykk, og det grønne skiftet. Om lag en tredjedel av Norges klimautslipp fanges opp og lagres i skogene våre.

I mitt hjemfylke, Innlandet, fanger skogen det dobbelte av utslippene.

I tillegg til å fange karbon brukes produkter fra skogen til erstatning for stål, betong og olje. På den måten reduseres også indirekte store mengder klimautslipp.  

Vi kan øke klimabidraget ved å drive et aktivt skogbruk. Det vil si å hugge mer skog, foredle ressursene slik at de erstatter fossile produkter og sørge for at ny, frisk og bærekraftig skog vokser raskt opp.

Et aktivt skogbruk gir også best verdiskaping. I skogbruket er klima og verdiskaping to sider av samme sak.

Tiltakene for å øke Co2 – opptaket i skog må forsterkes og utvikles. Vi kan plante skog på nye arealer, plante tettere, drive bedre ungskogpleie og gjødsle skogen. Alt dette vil gi mer skog i vekst – og på sikt mer verdiskaping.

Så er jeg enig med forslagsstillerne om at vi bør få en avklaring på hvilke klimatiltak i skog som skal gi uttelling i klimaregnskapet.

Men Stortinget har allerede bedt regjeringen om en slik avklaring. Stortinget har også bedt regjeringen om å lage en plan for økt karbonlagring i skog.

Derfor bør det være unødvendig med en egen sak til Stortinget om dette nå.

Hovedpoenget må være at vi erkjenner at det er et aktivt skogbruk som er nøkkelen til mer karbonbinding og verdiskaping i skogbruket.

Det gir landet vårt store muligheter.

Takk!       


Ordfører!

Årsmeldingen for 2025 gir oss både positive og negative utviklingstrekk. Når det gjelder det første vil jeg trekke frem åpningen av meråpent bibliotek – et nytt og veldig godt tilbud til brukere av biblioteket.

Det er også verdt å trekke frem nedgangen i antall personer som mottar sosialhjelp. Selv om det fremdeles ligger høyt, er det positivt at vi i løpet av 2025 fikk en nedgang på om lag 50 personer som mottar sosialhjelp i Elverum.

På den negative siden er det særlig to forhold som skiller ut. Sykefravær og skolepoeng.

Sykefraværet i kommunen er på 11,07 %, noe som er 0,46 prosentpoeng høyere enn i 2024. Økningen er bekymringsfull, og hvis vi ser lenger tilbake i tid er trenden enda klarere.

Går vi tilbake til 2019 hadde Elverum kommune et gjennomsnittlig sykefravær på 7,19 prosent. Dette var en reduksjon fra året før, og vi nådde målet vi hadde satt oss.

Dette kom ikke tilfeldig. Det ble jobbet politisk for dette, og Elverum kommune deltok i en satsing for redusert sykefravær i regi av KS, sammen med 32 andre kommuner.

Resultatene den gang viser at det er fullt mulig å redusere sykefraværet. Og det er tvingende nødvendig å gjøre nettopp det.

Det er nå 1498 årsverk i kommunen, og differansen på 11,07% og 7,19 % i sykefravær utgjør hele 58 årsverk. Hadde vi hatt 58 flere ansatte på jobb i kommunen gjennom hele 2025 sier det seg selv at det hadde styrket både tjenesteproduksjon og kommuneøkonomi.  

Det andre forholdet som må kommenteres er grunnskolepoengene. Elverum ligger nå på 41,2 i grunnskolepoeng, noe som er en nedgang på 1,7 fra året før.

Dette er beklagelig, men det er enda viktigere å se på resultatene over tid. Historien viser en veldig god utvikling i Elverums-skolen over mange år.

Bunnåret var i 2009 hvor vi hadde 37,2 i grunnskolepoeng. Så hadde vi en jevn og god stigning, både gjennom rødgrønt og borgerlig styre, frem til et toppår i 2021 med 44,7 poeng.

På 12 år hadde vi en formidabel økning på hele 7,5 grunnskolepoeng. 

Så har vi altså en nedgang på 3,5 poeng siden 2021. Det vil si at halvparten av den fine økningen vi har hatt er borte.

Det er et alvorlig faresignal, og hvis dette fortsetter kan vi om få år være tilbake på nivået vi hadde i 2009.

Grunnskolepoengene gir et totalbilde av elevenes læring, og når nedgangen er så markant frykter jeg at dette gir konkrete konsekvenser helt nede på individnivå.

Med andre ord. Denne utviklingen gir elevene dårligere fremtidsmuligheter. Derfor er dette alvorlig.

Dette må kommunestyret som skoleeiere, skolen selv, foreldre og elever ta på største alvor, og endre snarest mulig.  

Samlet sett viser årsmeldingen likevel at Elverum kommune leverer gode tjenester på svært mange områder, og den gir et godt grunnlag for fremtidige budsjetter.

Jeg vil takke kommunedirektøren, og alle ansatte i kommunen, for stor og god innsats gjennom 2025.

Takk!  

Older Posts »

Kategorier