Publisert av: Yngve Sætre | februar 25, 2021

Innlegg i kommunestyret 24.02.21 om feriestengte barnehager


Ordfører!

Elverum er en forsvarsby og en sykehusby. Mange helseansatte og forsvarsansatte har arbeidstider som gjør at de ikke passer inn i A4 modellen med tre ukers ferie siste del av juli.

Siden vi er en forsvarskommune er det naturlig nok også mange innflytterfamilier i Elverum som kanskje ikke har besteforeldre i nærheten som kan stille opp som barnevakt. 

Tallene viser tydelig at det er et behov for barnehage også i juli. Omkring 85-90 barn meldes på til dette tilbudet hvert år. Det vil si at det er nærmere to hundre foreldre som vurderer at de trenger dette tilbudet.

Det er noen som ikke bruker tilbudet de har meldt seg på, men dette bør uansett ikke gå utover de som trenger barnehageplass. Bedre rutiner for påmelding og avmelding vil kunne gjøre oppmøteprosenten større.

Ved å stenge de kommunale barnehagene i tre uker hver sommer styrer du i realiteten ferietidspunktet til alle familier med barn mellom ett og fem år i de kommunale barnehagene.

Dette er over 500 hundre barn og over 1000 foreldre. En slik rigid styring av barnefamilienes ferie er Høyre imot. Høyre vil i stedet ha mer fleksibilitet i barnehagenes åpningstider slik at familiene kan få større valgfrihet.

Jeg tror alle som har eller har hatt små barn kjenner til hvordan den såkalte tidsklemma griper tak og styrer hverdagen. Det i seg selv er et argument for mer fleksibilitet i barnehagenes åpningstid.

Samtidig har vi også et arbeidsliv som for mange har endret seg vesentlig. Det er mer eller mindre slutt på den tiden da fabrikkarbeideren måtte ta ferie i fellesferien fordi fabrikken han jobbet på stengte i tre uker.

Arbeidslivet har for mange blitt mye mer fleksibelt, ved at du i prinsippet kan gjøre jobben din når som helst og hvor som helst så lenge du har en pc. Dette gjør også at det er blitt mer vanlig å ta ferie til andre tider enn i fellesferien.

Samtidig har vi også mange grupper som må jobbe for å holde hjulene i gang i fellesferien. Ansatte på sykehjem, sykehus, politi, journalister og butikkansatte er eksempler på dette. For disse gruppene vil jeg tro det er kjærkomment at barnehagen faktisk er oppe om sommeren.

Så er det også noen som av økonomiske årsaker bevisst velger å ta ferie til andre tider enn i fellesferien. Alle som har planlagt ferie vet at det er mange tusenlapper å spare på å legge ferien til andre uker enn i fellesferien.

Vi bør også legge til rette for alle familiene som teller på kronene når ferien skal planlegges. Dette er noe jeg trodde både Ap og SV var opptatt av.

Poenget mitt er at småbarnsfamilier ikke er en ensartet A4 – gruppe. Det er en sammensatt gruppe med ulike behov.

Å stenge barnehagen i tre uker i juli vil skape utfordringer for mange familier, og det vil totalt sett gi et dårligere tilbud til småbarnsfamilier i Elverum.

I saksutredningen er det vist til praksis i Trondheim, Kristiansand, Drammen og Fredrikstad.

Dette synes jeg er et underlig sammenlikningsgrunnlag. Dette er større kommuner i andre deler av Norge som neppe konkurrer med Elverum om tilflytting.

Jeg synes det er mye mer relevant å sammenlikne Elverum med de kommunene vi konkurrer med når det gjelder tilflytting.

Jeg tok en sjekk blant kommunen rundt oss og det er litt ulik praksis, men jeg fant ingen eksempel på kommuner i Innlandet som stenger barnehagen i tre uker hver sommer slik som posisjonen med Ap i spissen vil innføre i Elverum.

I stedet fant jeg at kommuner vi vanligvis sammenlikner oss med, for eksempel Hamar, Gjøvik og Kongsvinger har en eller flere åpne barnehager hele sommeren.

Vi må innse at vi er i en konkurransesituasjon om å tiltrekke oss barnefamilier. Vi jobber nå med en strategisk plan for attraktivitet i Elverum. Feriestengte barnehager vil ikke øke attraktiviteten til Elverum, heller tvert imot redusere den.

Dette forslaget kom som et innsparingsforslag i budsjettet fra rådmannen. Det burde vært tatt ut av budsjettet allerede før budsjettvedtaket i kommunestyret, men vi har ennå mulighet til å rette opp dette ukloke innsparingstiltaket.

Posisjonen sitt vedtak i formannskapet hvor de vil stenge i tre uker hver sommer er for meg nærmest ubegripelig etter de sterke reaksjonene som har kommet fra kommunalt foreldreutvalg og foreldre ellers i Elverum.

Som politikere er det lov å lytte til signaler fra verden rundt oss, og jeg mener vi også har en plikt til å gjøre nettopp det.

Høyre er helt tydelig i denne saken. Vi lytter til foreldre og foresatte og vi ønsker åpne barnehager om sommeren slik at foreldre gis fleksibilitet.

Dette er for øvrig i tråd med den praksis vi har hatt i Elverum under åtte år med borgerlig styre.

Høyre vil på nytt fremme sitt forslag om å holde en eller to kommunale barnehager åpne hele sommeren.

Vi håper på full tilslutning til dette forslaget.

Takk!   

Publisert av: Yngve Sætre | februar 25, 2021

Arbeidsledigheten i Innlandet må ned!


I Innlandet var det ved utgangen av januar 10689 personer som var helt eller delvis arbeidsledige, eller på tiltak. Dette tilsvarer 5,7 prosent av arbeidsstyrken. Selv om ledigheten i Norge har gått betydelig ned siden toppen i mars 2020 er den fremdeles høy sett i et historisk perspektiv. Ser vi bort fra 2020 er det 25 år siden vi hadde like høy arbeidsledighet i Norge som nå. Dette er alvorlig, og det må være et klart mål å få arbeidsledigheten ned så raskt som mulig.

Selv om vi har et godt sosialt sikkerhetsnett i Norge, er det krevende å være arbeidsledig. Dagpenger gir mindre utbetalt enn lønn, noe som i seg selv kan gi økonomiske utfordringer. Kanskje er det ikke lenger selvsagt at huslånet neste måned kan betales. Å være arbeidsledig kan også gi motløshet og en følelse av utenforskap som kan påvirke både selvbilde og motivasjonen for å komme videre.

Det aller beste virkemiddelet mot dette er rett og slett en jobb å gå til. Å være i arbeid gir de aller fleste en følelse av mestring og mening. Så er det viktig å huske på at de som er syke eller av andre grunner ikke kan jobbe, heller ikke skal gjøre det. For disse skal samfunnets sikkerhetsnett stille opp og gi gode levevilkår.

Nøkkelen til å få arbeidsledigheten ned er å sikre dagens arbeidsplasser og skape flere nye. I Innlandet har vi allerede en stor offentlig sektor. 37 prosent av arbeidsplassene i Innlandet er i offentlig sektor, mot 31 prosent på landsbasis. De neste tiårene går Norge inn i mer krevende økonomiske tider. Med dette som bakteppe er det urealistisk med en ytterligere økning av offentlige arbeidsplasser i Innlandet.

Nye arbeidsplasser i Innlandet må hovedsakelig komme i privat sektor. Det er stort potensial på mange ulike områder i næringslivet. Mens landet som helhet har hatt vekst i arbeidsplasser i privat sektor de siste tolv årene, har Innlandet hatt en nedgang. Selv om det finnes lyspunkter må vi innse at Innlandet har skapt for få nye arbeidsplasser i privat sektor.

Allerede i 1947 fastslo Høyrekjempen Sjur Lindebrække at full sysselsetting var et overordnet mål for partiet Høyre. Siden har Høyre fulgt denne linjen, og i Erna Solberg sin regjeringstid har arbeidsledigheten holdt seg på et gjennomgående lavt nivå både gjennom oljekrisen i 2014 og flyktningkrisen i 2015.

Regjeringens stødige håndtering av koronakrisen gjør at mange piler peker i riktig retning. Men fremdeles er ledigheten for høy, og vi må hindre at den biter seg fast på dagens nivå. I Innlandet må vi sikre og skape nye arbeidsplasser i privat sektor. Dette vil være den beste hjelpen vi kan gi til de som nå er arbeidsledige i fylket vårt.

Yngve Sætre, 2. kandidat på Høyres stortingsliste i Hedmark

Publisert av: Yngve Sætre | februar 4, 2021

Denne kampen skal vi vinne!


Sykehuset i Elverum ble åpnet 12. september 1925, og har i snart hundre år gitt befolkningen trygghet og nødvendig hjelp. De siste hundre år har det også jevnlig vært sykehusstrid. Det siste kapitlet i denne striden kjenner vi godt til. Ny sykehusstruktur og hovedsykehus i Innlandet har vært tema i minst ti år.

Elverum Høyre har hele tiden ment at det er nødvendig og riktig med to hovedsykehus i Innlandet, fordelt på ett i Hedmark og ett i Oppland. Selv har jeg hele tiden vært skeptisk til planene om å samle alt i ett hovedsykehus for Innlandet, og i fylkestinget stemte jeg imot planene både i 2012 og 2017.

I 2019 kom vedtaket om at det i tillegg til hovedsykehuset også skulle være ett akuttsykehus, ett elektivt sykehus og ikke minst at det skulle være balanse mellom østlige og vestlige opptaksområder. Dette gjorde at Elverum så gode muligheter for å få akuttsykehuset, noe som ville vært en god løsning for vår region.

Sjelden har vi sett en utredning og et forslag som til de grader kaster alle forutsetninger på båten som det forslaget som ble lagt frem av Helse Sør-Øst i desember 2020. Premisset om balanse i opptaksområdet er forduftet, og alternativet med hovedsykehus i Moelv og akuttsykehus i Elverum er ikke engang utredet. Tre sykehus foreslås plassert rundt den nordre delen av Mjøsa. Avstanden mellom akuttsykehuset og hovedsykehuset (som også er akuttsykehus) er bare 45 km. Samtidig foreslås det at hele divisjonen Elverum-Hamar med mellom 1500 og 1600 ansatte legges ned.

Forslaget innebærer at Elverum, Østerdalen og Solør er tilgodesett med et lokalmedisinsk senter med høyst usikkert innhold. Østre deler av Innlandet er avspist med omtrent ingenting. Som et plaster på såret får vi luftambulansen. Ut fra nasjonale anbefalinger bør denne lokaliseres til et akuttsykehus, men dette passer tydeligvis ikke inn i bildet til Helse Sør-Øst, så derfor hopper man bukk over dette.

Nasjonale anbefalinger om befolkningsgrunnlag i opptaksområde vil man derimot overoppfylle. På denne måten konstrueres et argument for å legge ned Elverum sykehus. Forslaget fra Helse Sør-Øst er et bestillingsverk, hvor man har bestemt seg for konklusjonen på forhånd. Det finnes dessverre ikke noe annet ord på dette når rapporten ser bort fra helt sentrale premisser, mangler utredning av sentrale punkter og ikke forholder seg til virkeligheten i sin beskrivelse av Elverum og Østerdalen. Jeg har ingen tillit til den rapporten som ble presentert 11. desember kl. 15.00 av Helse Sør – Øst.

Etter dette er det åpenbart at Elverum kommune har en eneste mulighet. Det er å trekke tilbake støtten til storsykehuset slik at man i stedet bygger videre på dagens struktur. Dette er glimrende formulert av kommunedirektøren i forslaget som ble enstemmig vedtatt av kommunestyret i Elverum den 20. januar.

Vedtaket betyr ikke at kommunestyret sier nei til alle fremtidige endringer. Men det betyr at vi setter foten ned og sier nei til den uansvarlige raseringen av sykehuset i Elverum som foreslås. Med de store avstandene vi har i Østerdalen og Solør, med de behov vi har knyttet til forsvaret og vinterturismen i Trysil, og med det betydelige kompetansemiljøet vi besitter, er det helt nødvendig å videreutvikle akuttsykehuset i Elverum.

Dette er også helt i tråd med regjeringens store prosjekt om pasientens helsetjeneste. For å gi tjenester tilpasset pasientene må vi ha en ryggrad av akuttsykehus balansert fordelt i landet vårt. Dette er nødvendig for å sikre trygghet, nødvendig hjelp og akseptabel reisetid for pasientene. For Innlandet sin del betyr det at akuttsykehuset i Elverum må bestå.

Generasjoner før oss har kjempet for sykehuset i Elverum. Nå er det vår tur. Vi gir oss ikke. Sammen med våre nabokommuner skal vi få frem behovene og fortrinnene i vår region. Vårt klare mål er at også kommende generasjoner skal oppleve at det er et skilt i Elverum med et rødt kors med hvit bakgrunn hvor det står «sykehus». Denne kampen skal vi ta. Denne kampen skal vi sammen vinne.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | februar 3, 2021

Innlegg om sykehus i kommunestyret 20.01.21


Ordfører!

Sykehuset i Elverum ble åpnet 12. september 1925, og har i snart hundre år gitt befolkningen trygghet og nødvendig hjelp.

De siste hundre år har det også jevnlig vært sykehusstrid. Det siste kapitlet i denne striden kjenner vi godt til. Ny sykehusstruktur og hovedsykehus har vært tema i minst ti år.

Elverum Høyre har hele tiden hatt det klare standpunktet at det er nødvendig og riktig med to hovedsykehus, altså ett i Hedmark og ett i Oppland. Selv har jeg vært skeptisk til planene om ett hovedsykehus hele tiden, og i fylkestinget stemte jeg imot planene både i 2012 og 2017.

I 2019 kom vedtaket om at det i tillegg til hovedsykehuset også skulle være ett akuttsykehus, ett elektivt sykehus og ikke minst at det skulle være balanse mellom østlige og vestlige opptaksområder.

Dette har gjort at vi i Elverum så gode muligheter i å få akuttsykehuset.

Sjelden har vi sett en utredning og et forslag som til de grader kaster alle forutsetninger på båten som det forslaget som ble lagt frem av Helse Sør-Øst i desember 2020.

Premisset om balanse i opptaksområdet er forduftet og alternativet med hovedsykehus i Moelv og akuttsykehus i Elverum er ikke engang utredet.

Tre sykehus lokaliseres til den nordre delen av Mjøsa samtidig som hele divisjonen Elverum-Hamar med mellom 1500 og 1600 ansatte legges ned.

Elverum, Østerdalen og Solør er tilgodesett med et lokalmedisinsk senter med høyst usikkert innhold. Østre deler av Innlandet er avspist med omtrent ingenting.

Som et plaster på såret får vi luftambulansen. Ut fra nasjonale anbefalinger bør denne lokaliseres til et akuttsykehus, men dette passer tydeligvis ikke inn i bildet til Helse Sør-Øst, så derfor hopper man bukk over dette.

Nasjonale anbefalinger om befolkningsgrunnlag i opptaksområde vil man derimot overoppfylle. På denne måten konstrueres et argument for å legge ned Elverum sykehus.

Forslaget fra Helse Sør-Øst er et bestillingsverk, hvor man har bestemt seg for konklusjonen på forhånd.

Det finnes dessverre ikke noe annet ord på dette når rapporten ser bort fra helt sentrale premisser, mangler utredning av sentrale punkter og ikke forholder seg til virkeligheten når Østerdalen beskrives.

Jeg har ingen tillit til den rapporten som ble presentert 11. desember kl. 15.00 av Helse Sør – Øst.

Etter dette er det åpenbart at Elverum kommune har en eneste mulighet. Det er å trekke tilbake støtten til storsykehuset slik at man i stedet bygger videre på dagens struktur.

Dette er glimrende formulert i kommunedirektørens forslag til vedtak, og jeg håper dette får full støtte fra Elverums folkevalgte i kveld.

Dette betyr ikke at vi sier nei til alle fremtidige endringer. Men det betyr at vi setter foten ned og sier nei til den uansvarlige raseringen av sykehuset i Elverum som foreslås.

Med de store avstandene vi har i Østerdalen og Solør, med de behov vi har knyttet til forsvar og vinterturismen i Trysil og med det betydelige kompetansemiljøet vi besitter er det helt nødvendig å videreutvikle akuttsykehuset i Elverum.

Dette mener jeg er helt i tråd med regjeringens store prosjekt om pasientens helsetjeneste. For å gi tjenester tilpasset pasientene må vi ha en ryggrad av akuttsykehus balansert fordelt i landet vårt.

Dette er nødvendig for å sikre trygghet og akseptabel reisetid for pasientene. For Innlandet sin del betyr det at akuttsykehuset i Elverum må bestå.

Generasjoner før oss har kjempet for sykehuset i Elverum. Nå er det vår tur. Vi gir oss ikke. Nå fatter vi dette vedtaket i dag, og jeg håper og tror at våre nabokommuner følger etter.

Vårt klare mål er at også kommende generasjoner skal oppleve at det er et skilt i Elverum med et rødt kors med hvit bakgrunn hvor det står sykehus.

Denne kampen skal vi ta. Denne kampen skal vi sammen vinne.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | januar 21, 2021

Appell om rovdyr på bålaksjon, 19.01.21


Kjære alle sammen!

Det Innlandet vi nå er en del av er blitt skapt gjennom bruk. Bruk av skogen, bruk av landjorda, bruk av utmarka og bruk av naturressurser.

Vi har brukt naturressursene til å reise byer, bygder og lokalsamfunn. Bruk av naturressurser er en viktig del av vår leveveg og identitet.

Utmarka i vårt område er ideell for beite og matproduksjon. I 1985 var det over 26 000 sau og lam på beite i ulvesona. I 2016 var dette redusert til 2700 dyr. Sau på beite i er ulvesona nærmest radert bort.

Ulvens gjeninntreden i vårt område har ikke bare konsekvenser for beite og jakt. Det har også stor betydning for livskvalitet og menneskers bruk av natur og utmark.

I Elverum innhentet vi nylig erfaringer fra folk som har opplevelser med rovdyr. 76 prosent av de som svarte fra vår region sa at de hadde hatt en negativ opplevelse med ulv.

Som eksempel kan det nevnes ei dame som forteller at hun var ute på trilletur med ei barnevogn når en ulv plutselig var rett bak henne.

Ei annen dame fant ulvemøkk under huskestativet hjemme i hagen. De forteller at de må ta forholdsregler som å følge barna til skolebussen hver dag.

Denne situasjonen er en direkte konsekvens av at antall ulv er for høyt og kommer for nærme lokalbefolkningen. Situasjonen kunne vært betraktelig forbedret hvis rovviltnemndenes beslutning om å ta ut fem ulveflokker hadde blitt fulgt opp.

Vårt klare budskap fra Elverum kommune i møtet med Sveinung Rotevatn 15. september var nettopp at rovviltnemndenes vedtak måtte følges opp.

Jeg beklager at dette ikke har blitt gjort. Ved å følge rovviltnemndene hadde vi fått bestanden ned mot Stortingets bestandsmål, noe som hadde vært et langt og viktig skritt i riktig retning.

Bondelaget og rovviltnemndene har min fulle støtte i kravet om å ta ut fem ulveflokker og dere kan stole på at Hedmark Høyre vil følge sin klare linje i rovdyrpolitikken.

Denne linja er tråkket opp av ressurser som Johan C. Løken, Frode Knutzen Midtlund og ikke minst Gunnar Gundersen.

Kjernen er at utmarka skal brukes, vi skal kunne bo i vårt område uten å følge frykt for rovdyr, konfliktnivået må ned og tapte rettigheter må erstattes.

Dette innebærer at arbeidet for en ny rovdyrpolitikk må fortsette!

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | januar 21, 2021

Ja, klimapolitikken virker!


Trond Vivelstad betviler både klimaendringer og regjeringens klimapolitikk i et svarinnlegg til meg i Østlendingen 2. desember. Når det gjelder årsaken til klimaendringer setter jeg min lit til FN`s klimapanel med 800 forskere og eksperter fra 85 land som har slått fast at det meste av den globale oppvarmingen er menneskeskapt.

Når det gjelder regjeringens klimapolitikk er det et faktum at klimautslippene har blitt redusert med 6,3 prosent siden Høyre kom i regjering i 2013. En viktig grunn til dette er reduksjonen fra vegtrafikk som er redusert med hele 15 % i samme periode. Kraftfulle politiske tiltak for økt innblanding av biodrivstoff og flere elbiler er hovedårsaken til den positive utviklingen.

Min konklusjon blir derfor at regjeringens klimapolitikk virker. Fremover må utslippene reduseres ytterligere hvis vi skal nå våre ambisiøse klimamål. Det er regjeringen godt i gang med.

Yngve Sætre, 2. kandidat til Stortinget fra Høyre i Hedmark

Publisert av: Yngve Sætre | desember 10, 2020

Ja til nye løsninger!


Bente Aaland skriver i et innlegg i Østlendingen 1. desember at arbeiderpartiet sier nei til å konkurranseutsette sykehjem i Elverum. Det er synd at Ap er så fastlåst i ideologi og så lite villige til å vurdere nye løsninger for hvordan vi drifter kommunens tjenester.

For å få kunnskap om konkurranseutsetting kan vi se til Oslo der de faktisk har prøvd det. Gjennomganger av Oslo kommunes egne kvalitetstall for sykehjem gjennomført av Oslo Economics i 2013, NyAnalyse i 2016 og Rambøll i 2019 viser at de konkurranseutsatte sykehjemmene scoret høyest på kvalitet. Tallene viser også at de ble drevet mer kostnadseffektivt enn de kommunale.

I Elverum utredet rådmannen konkurranseutsetting av to sykehjem i 2015. Da ble det anslått at dette ville gi en innsparing på 12-15 millioner kroner. Rådmannen la også til grunn at kvaliteten på tjenestene ville bli like bra eller bedre.

Elverum kommune står i en svært krevende økonomisk situasjon, og må gjøre smertefulle kutt på en rekke områder. I en slik situasjon kan vi ikke se bort fra en mulig innsparing på 12 – 15 millioner kroner. Elverum Høyre sier ja til nye løsninger som får mer ut av pengene. På den måten kan vi fortsatt sikre gode tjenester til kommunenes innbyggere.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | desember 5, 2020

Klimapolitikken virker!


Koronakrisen viser at vi ikke kan ta fremtiden for gitt. Vi må forberede oss på både varslede og uforutsette kriser. Klimautfordringene er godt dokumenterte og varsellampene blinker rødt. Havnivået har steget vel 20 cm siden starten av forrige århundre, den globale gjennomsnittstemperaturen har steget 1,11 grader siden midten av 1800-tallet og isen i Arktis er redusert med 44 prosent siden 1979. Å ignorere dette og alle vitenskapelige advarsler vil være et stort feilgrep.

Heldigvis har regjeringen en aktiv og tydelig klimapolitikk som gir resultater. Nye tall viser at de norske klimautslippene i 2019 gikk ned med hele 3,1 prosent sammenliknet med 2018. Det betyr at utslippene etter syv år med dagens regjering er redusert med hele 6,3 prosent. Det er betydelig mer enn det de rødgrønne klarte i sine åtte år i regjering.

Selv om nedgangen er gledelig må vi kutte utslippene enda raskere i årene som kommer. Utslippene er nå 1,7 prosent lavere enn i 1990. Norges mål for 2030 er å kutte utslippene med minst 50 prosent sammenlignet med 1990. Det neste tiåret må vi sette inn kraftfulle tiltak for å nå dette ambisiøse klimamålet.

Løsningen på klimautfordringen er en grønn vekst som bruker markedet i miljøets tjeneste. Vi må kutte utslippene uten å kutte utviklingen. At dette fungerer er regjeringens elbilpolitikk et bevis på. Ved å bruke markedsmekanismene har antall elbiler økt fra 20.000 til 290.000 med dagens regjering. Ingen land har flere elbiler pr. innbygger enn Norge.

Vi må utvikle ny teknologi, gi økonomiske incentiver og bruke naturens egne metoder for å få ned utslippene. Regjeringen viser veg ved sin store satsing på «Langskip». Målet er å fange, transportere og lagre CO2 fra industri. Langskip vil koste totalt 25,1 milliarder kroner og er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne. Prosjektet kan gi store utslippskutt både i Norge og internasjonalt.

Norske skoger binder netto om lag halvparten av landets klimautslipp. Regjeringen har en aktiv politikk for å øke dette, blant annet ved å plante mer skog. Skogplantingen har økt med hele 66 prosent under dagens regjering. Klimakur 2030 peker på at økt skogplanting, bruk av foredlet plantemateriale og gjødsling av skog kan gi stor økning i skogens klimaeffekt. Slike tiltak vil også gi mer økonomisk verdi ut av skogen. Det er gunstig for Innlandet som er Norges største skogfylke.

Klimautfordringene gir vår generasjon et enormt ansvar. Vi kan ikke svikte på vår vakt. Tallene viser tydelig at Høyres klimapolitikk fungerer. Både klimaet og landet er tjent med at denne politikken fortsetter også etter valget i 2021.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU – medlem i Innlandet Høyre

(Innlegget stod på trykk i Østlendingen 19.11.20)

Publisert av: Yngve Sætre | desember 5, 2020

Elverum Ap skrur opp eiendomsskatten – igjen!


Skatt på bolig er problematisk fordi bolig gir folk trygghet og livskvalitet. Eiendomsskatt tar ikke hensyn til folks trygghetsfølelse eller evne til å betale. Det er en skatt på kvadratmeter og ikke på lommebok, og den er derfor mye mindre målrettet enn skatt på inntekt.

Kommuner som må ha eiendomsskatt bør derfor sikre seg at takstgrunnlaget er best mulig. I 2017 gjorde Elverum kommune en grundig taksering av alle kommunens boliger. Dette kostet om lag seks til åtte millioner kroner, og det har vært få klager på taksten i ettertid. I kommunestyremøtet 21. oktober vedtok Ap, SV og MDG å gå bort fra dette og i stedet benytte skatteetatens formuesgrunnlag som takstgrunnlag. Dette medfører at kommunens egen taksering fra 2017 er bortkastet.

Endringen gir store konsekvenser og kommunedirektøren har sagt følgende: «Noen eiendommer vil få redusert takst og skatt, men de fleste vil få en økning i eiendomsskatten på 20 til 50 prosent.» For enkelte kan dette gi dramatiske utslag. Eksempelvis vil det kunne gi en økning på opp mot fem tusen kroner for en eier som betaler ti tusen i året i eiendomsskatt. Konsekvensen er at boligeiere som får økt skatt må finne disse pengene i sin privatøkonomi. Dette er resultatet av at Ap ikke vil kutte de 13 millionene dette utgjør i kommunens budsjett.

Elverum Høyre mener det er fullt mulig å finne 13 millioner kroner i et budsjett på 1,7 milliarder kroner. Høyre har pekt på skolestruktur, barnehagestruktur, generell effektivisering og konkurranseutsetting av teknisk etat som fire områder hvor det er mulig å finne inndekning. Det er politisk ansvarsfraskrivelse når Ap ikke vil gjøre disse prioriteringene, men i stedet skyver problemet over til boligeiere i Elverum.

Elverum Ap har sviktet i høstens politiske prosess om eiendomsskatt. Det startet med brask og bram da Arbeiderpartiets gruppeleder Ingvar Midthun skrev følgende på facebook 28. september: «Elverum Arbeiderparti støtter IKKE denne nye metoden for utregning av eiendomsskatt.» Elverum Ap`s partileder Magnus Stenseth fulgte opp i Østlendingen 29. september og uttalte at en slik endring er noe Ap ikke kan gå inn på. I formannskapsmøtet 30. september fikk Ap kalde føtter og utsatte saken. I formannskapsmøtet 14. oktober ble farsen komplett da Ap gjorde helomvending og ville endre takstgrunnlaget. Dette ble endelig vedtatt i kommunestyret 21. oktober.

Elverum Ap skjøt først fra hofta med bastante utspill, før de begynte å vingle og deretter snudde. Elverum Høyre har ikke mottatt en eneste henvendelse fra Elverum Ap om dialog eller forhandlinger om saken. I en så stor og viktig sak for Elverum har ordføreren og ordførerens parti et ansvar for å søke å finne samlende løsninger. Viljen til det har vært totalt fraværende. Ap har vist svakt politisk lederskap og en vingling som svekker tilliten mellom befolkning og politikere i Elverum.

Elverum Ap sin historie når det gjelder eiendomsskatt viser at de er svært villige til å øke den. Elverum Ap og posisjonen innførte eiendomsskatt på bygdene i Elverum i 2007. Elverum Høyre stemte imot. Når Elverum Ap fikk flertall for sitt budsjett for 2015 økte de skatten med ca. 50 % for boliger og næringseiendom i Elverum. Elverum Høyre stemte imot. Tidligere finansminister fra Ap, Erik Brofoss, har uttalt at «det er utrolig hva folk kan betale i skatt bare de blir vant til det». Det er god grunn til å frykte at Elverum Ap vil øke eiendomsskatten ytterligere når folk blir «vant til den».

I kommunestyret 21. oktober stemte Elverum Høyre imot endring av takstgrunnlag og økt eiendomsskatt. Elverum Høye er krystallklare på at eiendomsskatten skal være lavest mulig og mest mulig rettferdig. Vi vil gjøre Elverum til et attraktivt og godt sted å bo, og det gjør vi ikke ved å sende en økt skatteregning til kommunens innbyggere og næringsliv.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

(Innlegget stod på trykk i Østlendingen 04.11.20)


Ordfører!

Samfunnet vårt er bygd på at vi tar inn skatt for å finansiere offentlig sektor. Å skattlegge inntekt ut fra størrelsen på inntekten er rettferdig, men å skattlegge private hjem som folk lever og som gir folk trygghet og velferd mener jeg er grunnleggende problematisk.

Eiendomsskatt er en skatt på kvadratmeter og ikke lommebok, og er derfor mye mindre målrettet enn skatt på inntekt. Dette kan gi uheldige utslag.

Hvis en kommune likevel ser seg nødt til å ha eiendomsskatt mener jeg det er svært viktig at takstgrunnlaget er mest mulig rettferdig og gjennomarbeidet.

I 2017 gjorde Elverum kommune en grundig vurdering og fant ut at en egen kommunal takst var det beste. Vi brukte så om lag fem millioner kroner på en omfattende taksering og har hatt svært få klager i ettertid.

En endring av takstgrunnlaget som rådmannen ønsker vil medføre at veldig mange vil få en økning i eiendomsskatt på mellom 20 og 50 %.

For en vanlig bolig som betaler ni tusen i eiendomsskatt vil dette følgelig kunne gi opp mot 4500 i økning.

Jeg har lyst til å spørre Ap om hva boligeiere som får en slik økning skal prioritere bort?

Den logiske konsekvensen av at Ap ikke vil finne de 13 millionene det er snakk om er nemlig at boligeiere i Elverum må finne disse millionene i stedet.

Min mening er at det er mulig å finne 13 millioner kroner i et budsjett på 1,7 milliarder kroner.

Skolestruktur, barnehagestruktur, generell effektivisering og konkurranseutsetting av tekniske etat er fire områder som Høyre har pekt på.

Det er en form for politisk ansvarsfraskrivelse når Ap ikke vil gjøre denne prioriteringsjobben, men i stedet skyve den over til boligeiere i Elverum.

Så til den politiske prosessen og det jeg mener er sviktende politisk lederskap.

Det hele startet med brask og bram på Ingvar Midthun sin facebook side 28. september når han skriver følgende: «Elverum Arbeiderparti støtter IKKE denne nye metoden for utregning av eiendomsskatt.»

Magnus Stenseth fulgte opp i Østlendingen 29. september og uttaler tydelig at en slik endring er noe vi ikke kan gå inn på.

Så kommer formannskapsmøtet 30. september hvor Ap tydeligvis har fått kalde føtter og utsetter saken. I formannskapsmøtet 14. oktober er farsen komplett. Ap gjør helomvending og vil endre takstgrunnlaget. Også så står vi her i dag.

Det som har skjedd er at Ap først skyter fra hofta med bastante utspill, før de begynner å vingle og deretter snur.

Så vil jeg også si at jeg som gruppeleder i Høyre ikke har mottatt en eneste henvendelse fra Ap om dialog i denne saken.

Tvert imot.

Det jeg har mottatt var en utelatelse fra et gruppemøte hvor samtlige andre partier var invitert. Det Ap har vist i denne saken er svakt politisk lederskap og en vingling som jeg mener svekker tilliten mellom befolkning og politikere i Elverum.

Så til en mer positiv side ved saken tross alt. Jeg tar det som en selvfølge at det partiet som er opprettet til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, altså Frp, vil stemme imot å endre takstgrunnlaget i dag.

Frp har ivret mest for at regjeringen skulle senke makssatsen.

Det vil være komplett uforståelig hvis FrP stemmer for å øke eiendomsskatten med mellom 20 og 50 % for en stor del av Elverums innbygger når det er Frp sentralt som er initiativtaker til en reduksjon.

Jeg føler meg derfor ganske trygg på at Frp snur og stemmer sammen med Høyre i denne saken.

Kjære kommunestyre og innbyggere. Høyre står fast på at eiendomsskatten skal være mest mulig rettferdig.

Vi er ikke med på å sende en økt regning til kommunens innbyggere og vi mener det er mulig å finne 13 millioner av et budsjett på 1,7 mrd.

Derfor stemmer vi imot rådmannens forslag.

Takk!

Older Posts »

Kategorier