Publisert av: Yngve Sætre | mai 13, 2018

Elverums nye perle (?)


Rådhuset 04.08.15

Sommeren nærmer seg og folk vil være i aktivitet utendørs. Hamar har et flott område på Koigen som tiltrekker seg mennesker i alle aldre, og hvor det er mulighet for en rekke ulike aktiviteter.

Elverum mangler et sentralt byområde for utendørsaktivitet og rekreasjon, men vi kan få det. I tillegg til en betydelig oppgradering av badeplassen ved Sagtjernet satses det stort på en ny aktivitetspark mellom ungdomsskolen og Glomma, som etter planen skal åpne i 2019. Her blir det blant annet rullepark, lekepark, jungelløype og volleyballbane. Den skal også brukes som læringsarena for skolene. I neste trinn planlegges det en elvepark ved Glomma med badeplass og brygge.

Et enstemmig kommunestyre står bak denne satsingen som beløper seg til 20,6 millioner kroner. Den nye aktivitetsparken vil gjøre Elverum enda mer attraktivt som bosted og oppvekststed. Dette kan bli Elverums nye perle. En unik arena for aktivitet, trivsel og rekreasjon.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Reklamer

Rådhuset 04.08.15 (3)

Ordfører!

Først vil jeg gratulere hele Elverum kommune og spesielt alle som har bidratt til å realisere skolebygget i massivtre på Hanstad skole med Innlandets Trepris.

Treveilederen har vært et viktig bidrag til å sette bruk av tre på dagsorden i Elverum, og det har både administrasjonen og kommunestyret god grunn til å være stolte av.

Treprisen er et synlig bevis på at Elverum er en foregangskommune på dette området.

Utviklingen går raskt og det kommer stadig nye muligheter for bruk av tre.

Nå bygges verdens høyeste trehus ved Mjøskanten i Ringsaker. Det får en høyde på 81 meter og 18 etasjer.

Det er ingen grunn til at utviklingen skal stanse der. Tre er et glimrende byggemateriale og det lagrer karbon slik at det er klimavennlig.

Det beste av alt er at vi har skog og tre rundt oss på alle kanter her i Elverum. Vi bor i skoghovedstaden, noe som gir uante muligheter.

Jeg ser frem til at vi får en oppdatert treveileder i tråd med tidens utvikling.

Samtidig håper jeg at vi også på andre områder kan bruke skog og tre på nye måter.

Jeg tenker da på bioenergi, biodrivstoff, biokull, tre som bestanddel i nye produkter og som grunnlag for å utvikle høyverdikjemikalier.

Alt som kan lages av olje kan lages av tre og mulighetene er formidable. Dette er noe som bør inkluderes som et vesentlig punkt i revideringen av kommunens næringsplan senere i 2018.

Når det gjelder bruk av tre i nye bygg går Elverum inn i en viktig periode.

Kommunen skal investere over 1,2 milliarder den neste fireårsperioden, og vi bør ha mål om at mest mulig av det som er mulig å bygge i tre blir bygget i tre.

Spesielt har jeg forventninger til at Ydalir kan bli et fyrtårn for bruk av tre og klimavennlige bygg.

Jeg ønsker komite for vekst og utvikling lykke til med videre arbeid med treveilederen, og ser frem til å sluttbehandle saken i kommunestyret når den tid kommer.

Takk!


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Ordfører!

Det er bra at vi får denne forvaltningsrevisjonen nå. Det bidrar til at eiere, styret og selskapet kan få nyttige innspill og forbedre seg.

Midt – Hedmark brann og redningsvesen er en god og viktig samfunnsinstitusjon.

Det er avgjørende at det nå blir ro i selskapet slik at det kan bli enda bedre rustet til å ivareta sine viktige oppgaver innen brann og redning i midt – Hedmark.

Jeg merker meg særlig de anbefalingene som er rettet mot eierstyring.

Mye taler for at det bør gjøres en grenseoppgang mellom styret, som skal ivareta selskapets interesser, og representantskapet, som skal ivareta eierne.

Revisjonen kan gi inntrykk av at rollene er noe uklare.

Helt konkret mener jeg mye taler for at det er for mange medlemmer i styret. Dette påpekes også i revisjonen.

10 styremedlemmer pluss to som er valgt av de ansatte er uvanlig mange.

Jeg vil ikke gå inn på den jobben styret i MHBR gjør og har gjort. Men på helt generelt grunnlag tror jeg at så mange styremedlemmer kan gi en form for ansvarspulverisering.

Samtidig kan de gode diskusjonene og de åpenhjertige drøftingene i noen grad kan forsvinne med så mange medlemmer.

Når det gjelder rutinene for varsling er det styret og selskapet sitt ansvar å følge opp dette.

Det som påpekes i revisjonen er likevel en viktig påminning for oss også i andre sammenhenger. Det er avgjørende at dette er på plass i alle selskaper kommunen er involvert i.

Og poenget må være at det er på plass i tide. Når det først oppstår en sak er det for sent.

Samlet sett er dette gode anbefalinger som vil bidra til å styrke midt – Hedmark brann og redningsvesen og deres viktige samfunnsoppgave.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mai 4, 2018

Innlegg i fylkestinget 24.04.18 om høring ekspertutvalget


Fylkesordfører!

Landbruksforvaltningen i Norge i dag er i hovedsak fordelt på fire nivåer. Departement, direktorat, fylkesmenn og kommuner.

I innstilling til vedtak åpnes det opp for at vi etablerer et nytt femte nivå, nemlig fylkeskommunen. Jeg tror vi skal tenke oss svært godt om før vi etablerer et nytt nivå på dette området.

Landbruksforvaltning krever kompetanse. Fylkesmenn og kommuner har opparbeidet seg bred kompetanse på dette området gjennom årtier.

Fylkeskommunen har pr. i dag ingen direkte oppgaver eller kompetanse på dette området. Den kompetansen må i så fall bygges opp gjennom å svekke fylkesmann eller kommuner – noe jeg tror er uheldig.

Det blir hevdet at landbruksforvaltningen er nært knyttet til næringsutvikling. Det er jeg helt enig i. Disse to områdene henger nært sammen.

Men det er kommunene og næringsapparatet i kommunene som er nærmest til å se sammenhengen mellom landbruk og øvrig næring.

I praksis kan dette gjøres mest effektivt ved at landbrukssjefen og næringssjefen i kommunen tar et gårdsbesøk sammen, og diskuterer muligheter med gårdbrukeren.

Å overføre den type oppgaver til fylkeskommunen tror jeg blir unødvendig kronglete.

Fra fylkestingets side kan det virke fristende å peke på områder hvor fylkeskommunen kan få nye oppgaver, og jeg er enig i at det er flere områder som det kan være aktuelt å flytte til fylkeskommunen.

Men landbruk er neppe en slik oppgave. Der bør utgangspunktet være at vi heller bør tydeliggjøre og samordne rollene til de forvaltningsnivåene vi allerede har.

Derfor håper jeg at fylkestinget kan bli med på endringsforslaget fra Høyre. Dette fremmet vi i komiteen, og vi fremmer det igjen her i fylkestinget. Dette er såpass rundt formulert at det bør være spiselig for flere.

Formuleringen vi foreslår er likevel ikke hugget i stein, og vi kan være åpne for å justere noe hvis det er ønskelig.

Poenget er at landbruksforvaltningen allerede har ganske mange kokker. I stedet for å invitere flere inn på kjøkkenet bør vi satse på de kokkene vi allerede har.

Takk!


Rådhuset august 2015

Ordfører!

Jeg støtter denne interpellasjonen og forslaget om forbud mot salg av heliumballonger. Dette er et godt initiativ fra MDG, og det er flere kommuner som gjør det samme.

Samtidig som vi i Høyre sier ja til dette forbudet tror jeg også vi skal minne hverandre om de store problemene innen miljø og klima.

Mikroplast på avveie er et økende og skremmende problem. Den store kilden til slik forurensning i Norge er fra bildekk. 2250 tonn årlig slites av fra bildekk i Norge.

Maling av bygg og båter og vask av tekstiler er andre store kilder til mikroplast i naturen.

Vi vet også at hvis verden skal holde seg under 1,5 grader temperaturstigning kan verden slippe ut like mye Co2 som vi gjør nå i bare fire år til.

Sagt med andre ord. De globale utslippene må ned straks hvis vi skal hindre klimakrise.

Skogen er det mest effektive virkemiddelet vi har for å avverge en klimakrise. Det sier også FN`s klimapanel.

Dessverre er det ikke alle miljøer som har tatt dette inn over seg.

Jeg tror det er viktig å ha med disse elementene som et bakteppe. Vi må ikke miste disse perspektivene av syne selv om dette er problemstillinger vi ikke kan løse her i kommunestyret.

Vi støtter forbudet mot heliumballonger, men minner samtidig om at tiden er inne for handling på de største utfordringene innen klima og miljø.

Takk!


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Perspektivmeldingen fra 2017 gir et tankevekkende bilde av Norge. Den viser at antall eldre over 67 år i dag utgjør ca. 20 % av antall personer i yrkesaktiv alder. Dette vil stige til ca. 40 % i 2060.

I en rangering blant 10 sammenlignbare europeiske land ligger Norge på bunn når det gjelder yrkesdeltakelse blant menn mellom 25 og 54 år, og vi har kortere arbeidsuke enn samtlige av disse landene.

Samtidig ligger Norge på topp i utgifter til uføretrygd og sykefravær som andel av BNP. Vi ligger også på topp når det gjelder offentlige utgifter som andel av BNP.

I 2005 utgjorde petroleumsinntektene ca. 35 % av statens samlede inntekter. Dette har falt til omkring 10 % i 2016. Både produksjon og etterspørsel etter olje vil etter prognosene falle ytterligere mot 2040.

Veksten i timeverksproduktivitet har gjort et betydelig fall fra 3 prosent i perioden 1996 til 2005, til under 1 prosent årlig. Anslag viser at vi får et inndekningsbehov i offentlige budsjetter på 5,3 % frem mot 2060. Dette tilsvarer omtrent 5 milliarder årlig.

Det store bilder for Norge er at vi har utfordringer når det gjelder yrkesdeltakelse, produktivitet og offentlige finanser frem mot 2060.

Årsberetningen for Hedmark viser at Hedmark føler dette på kroppen allerede, og vi føler det sterkere enn resten av landet.

I årsberetningen står det å lese at Hedmark har mistet om lag 2000 arbeidsplasser i privat sektor i perioden 2014 til 2016.

Ser vi på en lenger periode blir bildet enda mørkere. I perioden 2008 til 2016 mistet Hedmark ca. 5000 arbeidsplasser i privat sektor.

Selv om dette i stor grad er kompensert gjennom offentlige arbeidsplasser er utviklingen ikke bærekraftig. Vi må skape flere arbeidsplasser i privat sektor for å møte fremtidens utfordringer.

I Norge er 31,8 % av de sysselsatte ansatt i offentlig sektor. I Hedmark er andelen 38,8 prosent og tallet er stigende.

Det store bildet er at Hedmark blir mer og mer avhengig av offentlig sektor, mens utfordringen er at Norge som nasjon må bli mer uavhengig av oljeinntekter og skape flere arbeidsplasser i privat sektor.

På dette området går Hedmark i feil retning.

Det er fristende å begynne å fordele skyld for tapet av arbeidsplasser i privat sektor i Hedmark. Det tror jeg likevel er en komplisert og lite fruktbar diskusjon.

Poenget er at dette er en felles utfordring som vi sammen må finne gode svar på. Opprettelsen av et såkornfond er et svært godt tiltak vi står sammen om. Det er bra.

I tillegg er det tre svar på disse utfordringene.

For det første at kunnskap og kompetanse er helt sentralt for å skape arbeidsplasser i privat sektor.

For det andre at samferdsel er viktig for næring og nyskaping.

Og for det tredje at nye arbeidsplasser hovedsakelig kommer i nye bedrifter. Derfor må vi satse på innovasjon og entreprenørskap.

Hvordan satsingen skal gjennomføres på disse tre områdene kan det sikkert være litt ulike meninger om i denne sal.

Men jeg håper at fylkestinget kan være enig i at disse tre områdene er helt avgjørende hvis vi skal klare å gjennomføre en omstilling av Norge, og skape flere arbeidsplasser i privat sektor i Hedmark.

Dette handler om å styrke velferden. Og som folkevalgte bør det være vårt fremste mål.

Takk!


Rådhuset 04.08.15

Ordfører!

Folk er forskjellige. Noen ønsker å bo sentrumsnært, urbant og lettvint.

De lever godt uten bil, og er mer opptatt av nærhet til kollektivtrafikk, kulturtilbud og butikker enn av stor plass. De ønsker å bo i en leilighet, eller i et rekkehus.

Andre har kanskje en campingvogn, en veteranbil eller et par hunder. Kanskje ønsker de å ha en egen grønnsakhage, eller de har en plasskrevende hobby.

Disse er mer opptatt av plass og armslag enn nærhet til kulturtilbud og butikker. De ønsker kanskje en tomt på 1 eller 2 dekar, eller mer.

Begge disse og alle andre er hjertelig velkomne til Elverum. Vi ønsker et mangfold og vi ønsker å tilby bolig og tomt til alle som ønsker, innenfor rimelighetens grenser.

I Ydalir planlegger vi ca. 1000 nye boliger som hovedsakelig er leiligheter, småhusbebyggelse og rekkehus. Det er veldig bra. Men jeg mener også vi skal ha alternativer med mer landlige omgivelser og mer plass.

Initiativet i Gammelvegen i Hernes er nettopp i denne kategorien. Det er eneboligtomter i hovedsak mellom 1 og 2 dekar, hvor de som bygger får mer armslag og muligheter for tilpasninger ut fra sine ønsker og behov.

I Hernes er det sannsynligvis et marked for ca. 4-5 nye boliger årlig. I Nistilmarka 2 i Hernes kommer det trolig ca. 20 nye tomter.

Sier vi ja til initiativet i Gammelvegen får vi ytterligere 10 tomter og en reserve på ca. 30 tomter som trolig vil dekke behovet i 5-10 år.

Det er tomter som vil utfylle Ydalir og andre områder i kommunen på en fin måte.

Gammelvegen vil også ligge naturlig inntil eksisterende boligbebyggelse i Hernes, og det er ikke i konflikt med dyrka mark eller verdifulle kulturlandskap.

I løpet av debatten kommer antakeligvis motargumentet om at dette ikke ligger inne i eksisterende planer. Men vi kan ikke stirre oss blinde på planverket.

Terningen Arena, Helsehuset eller integreringsarenaen ved ungdomsskolen er store satsinger vi er stolte av, men ikke noe av dette lå inne i kommunale planer fra starten av.

Det bør være et tankekors.

Jeg registrerer også at planene for Nistilmarka 2 i Hernes delvis ligger utenfor kommuneplanen. Det mener rådmannen er akseptabelt, noe jeg er enig i.

Vi skal lage planer for fremtiden, men vi bør også erkjenne at samfunnet skapes aller best nedenfra og opp, ikke av planer som vedtas på toppen.

Verden forandrer seg kontinuerlig, også lokalt.

Kommuneplanen ble vedtatt for syv år siden, men dette initiativet er et resultat av en reell etterspørsel og et genuint ønske om lokal utvikling nå.

Planene våre bør ta høyde for slike lokale initiativ i tråd med utvikling og etterspørsel i markedet.

Dette initiativet i Hernes bør vi si ja til.

Det vil utfylle vårt tomtetilbud på en god måte, styrke utviklingen i Hernes og gjøre Elverum mer attraktivt.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mars 22, 2018

Gi lærerne et løft!


Rådhuset 04.08.15

I PISA undersøkelsen i 2015 gjorde norske elever det for første gang bedre enn OECD-gjennomsnittet i alle fagområdene PISA måler – lesing, matematikk og naturfag. I matematikk var Norge blant landene med størst fremgang siden forrige PISA undersøkelse i 2012. Norge gjorde det også meget godt i lesing, og på dette området er Norge blant de beste i hele OECD.

World Economic Forum sin konkurranserapport viser at Norge fra 2013 til 2018 har gått fra plass nr. 33 til nr. 12 i verden når det gjelder kvalitet i grunnskolen. Med Høyre i regjering har skoleresultatene bedret seg betydelig, og veldig mye peker nå i riktig retning i norsk skole.

Samtidig er det langt igjen til akseptabelt nivå når 1 av 4 elever som starter i grunnskolen i Norge aldri fullfører videregående utdanning. I Hedmark gjør vi det dårligere enn landsgjennomsnittet på gjennomføring i videregående skole, og vi er fremdeles det fylket i landet med lavest andel med høyere utdanning i befolkningen.

Mye tyder på at det som ikke fungerer i skolen i stor grad er et resultat av samfunnet rundt skolen. Det settes ikke høye nok krav i skolen fordi samfunnet stille godtar at skole ikke er førsteprioritet. Lærerne har ikke høy nok status fordi samfunnet ikke setter læreryrket høyt nok. Elevene har ikke god nok motivasjon fordi foreldrene ikke har nok engasjement for skolen. Mye av dette er i ferd med å bedre seg, men kulturen som sier at skolen ikke er så viktig er fremdeles et hovedproblem i norsk skole.

To av de fremste skolesystemene i verden er i Sør – Korea og Finland. De har to vidt forskjellige skoler hvor Sør – Korea kjennetegnes av ekstrem disiplin og hardt arbeid, mens Finland har vekt på individuell tilpasning, valgfrihet og kompetanseheving av lærere. Men de har en ting felles: I både Sør-Korea og Finland har lærerne veldig høy status i samfunnet.

Dette indikerer hva som er nøkkelen til en bedre skole. Vi må skape en kultur for læring, hvor elevene innprentes fra alle hold at skolen er prioritet nummer 1. Elevene må lære at hardt arbeid og dedikasjon er helt nødvendig for å oppnå gode resultater.

Dessuten må vi gi lærerne et karrieremessig løft. Lærerne skal bygge fremtidens kompetanse og må gis muligheter og anerkjennelse i sin enormt viktig jobb. Regjeringen satser betydelig på dette området og er i gang med å gjennomføre «Lærerløftet». Dette inneholder blant annet en historisk satsing på etter- og videreutdanning av lærere, og en femårig masterutdanning for lærere.

Læreren er en samfunnsbygger vi bør løfte frem og støtte i sitt svært viktige arbeid. Klarer vi dette vil vi også løfte skolen i riktig retning. Det vil være gull verdt for både samfunnet og den enkelte elev.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og fylkestingsrepresentant for Hedmark Høyre


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Det er gledelig at de fleste piler i videregående skole i Hedmark peker i riktig retning, selv om potensialet og behovet for bedre resultater fremdeles er stort.

Jeg vil trekke frem et vesentlig forhold som ikke er berørt i tilstandsrapporten. Det er at Norge som nasjon gjør det stadig bedre på internasjonale undersøkelser over kvaliteten i skolen.

PISA undersøkelsen i 2015 var første gang norske elever gjorde det bedre enn OECD-gjennomsnittet i alle fagområdene PISA måler – altså lesing, matematikk og naturfag.

I matematikk var Norge blant de landene som hadde størst fremgang siden forrige PISA undersøkelse i 2012. Norge gjorde det også meget godt i lesing, og på dette området er Norge blant de beste i hele OECD.

Det samme bildet tegner seg hvis vi ser på World Economic Forum sin konkurranserapport. Den viser at Norge fra 2013 til 2018 har gått fra plass nr. 33 i verden til nr. 12 når det gjelder kvalitet i grunnskolen.

Situasjonen er altså at skoleresultatene i Hedmark forbedrer seg i forhold til landsgjennomsnittet og resultatene i Norge forbedrer seg i forhold til resten av verden.

Det betyr at elevene i Hedmark stadig blir bedre rustet til å møte de kompetanseutfordringer og den konkurransen som kommer i fremtidens arbeidsmarked.

Samtidig er det langt igjen til akseptabelt nivå når 1 av 4 elever som starter i grunnskolen i Norge aldri fullfører videregående utdanning, og når Hedmark fremdeles er det fylket i landet med lavest andel med høyere utdanning.

Ut fra tilstandsrapporten kan det synes som om det som ikke fungerer i skolen i stor grad er et resultat av samfunnet rundt skolen. Resultatene peker tilbake på oss selv. På foreldre og samfunnet vi lever i.

Det settes ikke høye nok krav i skolen fordi samfunnet stilltiende aksepterer at skole ikke er prioritet nummer en. Lærerne har ikke høy nok status fordi samfunnet ikke setter læreryrket høyt nok. Elevene har ikke god nok motivasjon fordi foreldrene ikke har engasjement nok for skolen.

Mye av dette er i ferd med å bedre seg, men kulturen som sier at skolen ikke er så viktig er fremdeles et hovedproblem.

To av de fremste skolesystemene i verden er i Sør – Korea og Finland.

De har to vidt forskjellige skoler hvor Sør – Korea kjennetegnes av ekstrem disiplin og hardt arbeid, mens Finland har vekt på individuell tilpasning, valgfrihet og kompetanseheving av lærere.

Men de har en ting felles: I både Sør-Korea og Finland har lærerne veldig høy status i samfunnet.

Jeg tror dette indikerer hva som er nøkkelen til bedre resultater.

Vi må skape en kultur for læring, hvor elevene innprentes fra alle hold at skolen er jobb nummer 1, og hardt arbeid og dedikasjon er helt nødvendig for å oppnå gode resultater.

Dessuten må vi gi lærerne et karrieremessig løft. Lærerne skal bygge fremtidens kompetanse, og da må vi gi de muligheter og anerkjennelse i den svært viktige jobben de gjør.

Holdning og ordbruk er viktig for en kulturendring, og alle kan bidra til å omtale skolen og lærerne på en måte som høyner deres status i samfunnet.

Vårt budskap til alle elever i vårt fylke bør være at alle mål kan nås med nok innsats og viljestyrke.

Skole, kunnskap og hardt arbeid gir deg mulighet til å oppnå det du drømmer om i livet.

Budskapet for øvrig bør være at skolen er det aller viktigste redskapet for å bygge et godt samfunn, og læreren er en samfunnsbygger vi skal løfte frem og støtte i sitt svært viktige arbeid.

Fremmer vi dette budskapet, og understreker det i praktisk politikk, er vi på god veg til å skape en kunnskapsskole for fremtiden.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | februar 28, 2018

Innlegg i kommunestyret 28.02.18 om Liv i Leiret


Rådhuset Storgata august 2015

Ordfører!

Saken om Liv i Leiret har skapt engasjement og debatt. Det er bra. Men nå må vi legge noen rammer slik at vi kommer videre med arbeidet raskt.

På kort sikt blir det den hurtigarbeidende komiteen som skal arbeide med målsetting om å få på plass arrangementer allerede i sommer.

For å få kraft i arbeidet må vi også arbeide på lang sikt. Derfor er det sentralt at komiteen for vekst og utvikling får et mandat for å trekke opp de langsiktige rammene for Liv i Leiret.

Strategien som komiteen skal utarbeide forslag til mener jeg bør inkludere organisering av arbeidet samt belyse hvordan vi sikrer involvering av frivillig sektor, næringslivet og Elverums innbyggere.

Komiteen bør også komme med råd og innspill til utforming og innhold i arrangementene. Komiteen bør også sette Liv i Leiret inn i en bredere sammenheng hvor målet er bygging av attraktivitet og utvikling av Leiret på bred basis.

Dette kan virke som et stort og viktig arbeid, og det er det. Men vi forventer ikke at komiteen skal gi utfyllende svar på alt dette, men at disse momentene belyses i komitearbeidet bør være en klar intensjon.

Som jeg var inne på har det vært en bred debatt om Liv i Leiret både i lokalpresse og formannskapet den siste tiden. I denne debatten tror jeg det er viktig å erkjenne at alle politikere vil Elverums beste, og at vi har tro på at byen og sentrum har unike kvaliteter som kan utvikles.

Elverums historie er i stor grad formet av at vi er et handelssted og et vegkryss med attraksjon. Dette må vi bygge videre på.

Det er fantastisk i Leiret i sommerhalvåret når sola skinner, når det er folk i alle aldre som trives og når det er aktiviteter som skaper liv og røre. Leiret har mye å by på, ikke minst har vi en rik historie vi kan bygge videre på.

Kanskje er det også noe av dette vi kan løfte frem høyere enn det vi gjør. I Østlendingen 22. februar var det et leserinnlegg fra Svein Birkeland som foreslår at Lokket skifter navn tilbake til Østmoehjørnet.

Jeg synes det er et interessant forslag. På Glomdalsmuseets digitale arkiv er det 140 treff på Østmoehjørnet og 17 treff på Lokket. Det er altså ingen tvil om hvilket navn som har mest historisk sus over seg.

Et navn i seg selv skaper ikke utvikling eller aktivitet, men kanskje er det en god ide å løfte frem igjen Østmoehjørnet som navn og bygge videre på vår historie og våre særtrekk. Alle mennesker har behov for å ha noen røtter og en historie de kan forholde seg til.

Liv i Leiret skal ikke bli noen mimrestund, men kanskje er det nettopp i mangfoldet mellom gammelt og nytt, unger og eldre, urbant og ruralt, lokalt og internasjonalt at Liv i Leiret kan finne sin nisje og sin styrke.

Jeg ser for meg sang og dans, artister, mat og drikke, underholdning fra både profesjonelle og amatører i alle aldre, utstillinger, uhøytidelige konkurranser, taler, debatter, stand – up, gjøglere og tryllekunstnere som kombinerer impulser fra verden og tradisjoner fra Østerdalen inn i en ny og frisk ramme.

Jeg vil ønske vekst og utviklingskomiteen lykke til med dette viktige arbeidet.

For egen del holder jeg av første lørdag i mai med håp om at Liv i Leiret kan starte allerede da.

Det er ikke sikkert startskuddet går den lørdagen, men det kommer, og samler vi alle krefter er potensialet for Liv i Leiret enormt.

Takk!

Older Posts »

Kategorier