Publisert av: Yngve Sætre | juli 18, 2019

Ringveg er best for miljøet


Rådhuset Storgata august 2015

I et innlegg i Østlendingen 16. juli kommer Sigmund Solhaug med en rekke synspunkter på en fremtidig omkjøringsveg/ringveg forbi Elverum. Det vil bli for omfattende å kommentere alt, men noe bør belyses.

For det første er det viktig å huske på at alternativet til en ringveg er Arbeiderpartiets forslag om en ny bru ved Glomdalsmuseet (alternativ 2). Statens vegvesen sin konsekvensutredning fra 2016 viser tydelig at dette er det dårligste alternativet både når det gjelder støy og luftforurensning i sentrum. Jeg mener det er et klart mål å redusere forurensningen i sentrum og en nordre ringveg vil åpenbart bidra til det.

Jeg deler ikke Solhaug sin bekymring om at det vil ta lang tid å realisere en ringveg. Alternativet er som sagt at all trafikk blir gående gjennom sentrum for «evig og alltid», og at kryssing av Glomma trolig blir bompengebelagt. Da er det bedre å bruke tiden som trengs og arbeide for en fremtidsrettet og god løsning, selv om den ligger lenger frem i tid.

Ellers er jeg enig med Solhaug i at Erik Hanstad sitt forslag om å legge Solørvegen (Rv 2) i en kulvert mellom sentrum og Glomma er en meget god ide. Det vil gjøre det mulig å utvikle den flotte elvebredden og åpne byen mot elva. Elverum Høyre har programfestet at vi vil arbeide for en slik løsning.

For Elverum Høyre er nordre ringveg en viktig sak i den neste fireårsperioden. Vi vil gjøre det vi kan for å få den inn i Nasjonal transportplan (NTP) ved neste rullering. Det vil være bra for Elverum, Trysil og hele regionen. Det vil også være best for miljøet.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

Reklamer
Publisert av: Yngve Sætre | juli 15, 2019

Elverum Høyre holder sine bussløfter!


Rådhuset Storgata august 2015

Magnus Stenseth, Elverum Ap, skriver i et innlegg i Østlendingen 9. juli at jeg og Elverum Høyre ikke har gjort noe for å styrke busstilbudet i Elverum de siste åtte år. Jeg har gleden av å informere Stenseth om at han tar feil.

Elverum Høyre hadde i sitt program for perioden 2011-2015 at vi skulle arbeide for direktebusser mellom Elverum og Hamar. Vi hadde dette også i samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partier i Elverum for den samme perioden. Vi arbeidet for direktebusser gjennom leserbrev og påvirkning, og i møter med relevante aktører, blant annet Hamar kommune og Stortingets transport – og kommunikasjonskomite.

Vår påvirkning bidro til at fylkesrådet, som opprinnelig ville satse på tog, snudde i sitt syn på direktebusser i 2012. I dag går direktebussene mellom Hamar og Elverum med den største selvfølge og er et godt tilbud til de reisende.

I januar 2013 tok Elverum Høyre sammen med de borgerlige partiene initiativ til etablering av et venterom ved bussholdeplassen på torget. Dette fikk vi enstemmig tilslutning til i formannskapet. Vi har også vært opptatt av å forbedre det øvrige busstilbudet i Elverum. Politisk ledelse med Erik Hanstad i spissen har hele tiden hatt et godt samarbeid med Hedmark Trafikk, og vi har jevnlig fremmet våre synspunkter i møter med disse. Dette inkluderer også ønsket om en busstrase fra Hanstad til Mastmoen.

I den kommende kommunestyreperioden vil Elverum Høyre sette sterkere fokus på bybussene i Elverum. Vi mener avgangene bør bli flere og bussene må gå lenger utover kvelden slik at de gir et bedre tilbud til de reisende. Vi kommer til å arbeide for å nå disse målene gjennom de virkemidlene vi bruker i politikken når vi selv ikke sitter på beslutningsmyndigheten: Vi påvirker, fremmer saker, peker på muligheter og har dialog.

Jeg tror vi går en kjedelig og ganske meningsløs valgkamp i møte dersom politiske målsetninger for de neste fire år blir avfeid som «valgflesk», slik både Magnus Stenseth og Anne Karin Torp Adolfsen har prøvd seg på i det siste. Å ha målsetninger om endring og forbedring er tross alt selve kjernen i politisk virksomhet. Kritikken blir enda mer feilslått siden Elverum Høyres tidligere målsetninger på dette området i det alt vesentligste er innfridd. Elverum Høyre holder sine løfter, og det kommer vi til å fortsette med.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | juli 11, 2019

Elverum bør bli et senter for klimatiltak i skog


Yngve Sætre 2019

Innholdet av C02 i atmosfæren øker hvert år, og er nå 46 prosent høyere enn det var i førindustriell tid i 1750. Den globale gjennomsnittstemperaturen er 1,05 grader over førindustriell tid. Isen i Arktis er 35 prosent under normalen for årene 1979 til 1988, og havnivået har steget med vel 20 cm siden starten av det forrige århundret. I 2017 flyktet 18 millioner mennesker på grunn av klimaendringer. Det er flere enn de som flykter på grunn av krig og konflikt i verden.

Kommunestyret vedtok 19. juni at Elverum skal erklære miljø – og klimakrise. Dette etter forslag fra MDG, SV og Venstre. Jeg synes det er bra at disse partiene setter klima på dagsorden, men et slikt vedtak er bare å sette nye ord på harde realiteter. Faktum er at vi har en global klimakrise allerede i dag. Klimaet trenger resolutt handling, ikke flere ord. I Elverum kan vi bidra mest på det vi kan best, nemlig skog. Jeg mener Elverum bør ta en ledende nasjonal rolle innenfor klimatiltak i skog.

Det fremste vi kan gjøre lokalt i Elverum er å arbeide for å binde mer karbon i skogene våre. Skogen i Elverum binder over tre ganger så mye CO2 som våre utslipp. Hvis vi klarer å øke bindingen i skog tilbake til nivået vi hadde i 2010 vil det utgjøre syv ganger så mye for klimaet som hvis vi kutter utslippene våre med 50 %. Det blir som om du skal klippe plenen din og har valget mellom å bruke gressklipper eller saks. Selvsagt må vi bruke det virkemiddelet som har størst effekt for å redde klimaet.

Det er ikke bare jeg og Elverum Høyre som har tro på skogen som klimaløsning. Skogstrategien begynner nå å vinne frem over hele verden. FNs klimapanel har slått fast at klimatiltak i skog er de mest kostnadseffektive tiltakene som finnes. En ny rapport fra sveitsiske forskere sier at skogplanting er den overlegent beste klimaløsningen vi har. Det har potensial til å fjerne hele 2/3 av de menneskeskapte utslippene. Nøkkelen er planting på nye arealer, noe som har stort potensial på verdensbasis, også i Europa og i Norge.

Jeg mener Norge bør ta en ledende rolle i en verdensomspennende kampanje for klimatiltak i skog. Det er avgjørende at kunnskapen og bevisstheten om skogens klimaeffekt økes både nasjonalt og globalt. Elverum bør som Norges skoghovedstad bli en drivkraft i det nasjonale arbeidet. Jeg mener det bør etableres et nasjonalt senter for klimatiltak i skog i Elverum. Vi har skogressursene, kompetansen og aktørene som et slikt senter trenger.

Et nasjonalt senter bør arbeide med forskning, utvikling, utprøving, kunnskapsformidling og bevisstgjøring av klimatiltak i skog. Vi har en stor kommuneskog, og denne kan brukes som testområde og til feltarbeid. Senteret bør selvsagt kobles opp mot de sterke skogkompetansemiljøene vi har i Elverum, som Norsk Skogmuseum og Glommen.

Et slikt senter må i første omgang planlegges og forankres sterkt lokalt. Det må i neste omgang arbeides opp mot nasjonale myndigheter med tanke på finansiering. Det bør være et mål å ha på plass et senter i løpet av den neste fireårsperioden. Klimaet har ingen tid å miste.

Klimakrisen er vår tids store utfordring. Det er åpenbart at den krever betydelige tiltak både lokalt og globalt. Vi må alle bidra til å kutte utslipp. I Elverum har vi kompetanse på det som nå trer frem som den beste løsningen: Klimatiltak i skog. Elverum kan få en sentral rolle hvis vi griper mulighetene nå.

Den tidligere svenske statsministeren Göran Persson er en stor tilhenger av skog som løsning på klimakrisen. Han ber folk tenke over et spørsmål du risikerer å få fra dine barnebarn når kloden om noen tiår er på veg mot overoppheting: «Hvorfor gjorde du ikke noe, bestefar?»

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | juni 25, 2019

Innlegg i kommunestyret 19.06.19 om tjenestegjennomgang


Yngve Sætre 2019 3

Ordfører!

Elverum kommune er i en krevende økonomisk situasjon, og vi må gjøre endringer for å få økonomien i balanse. Alle må bidra. Alle sektorer og tjenesteområder må være innstilt på å løfte i flokk og bidra til å komme over denne kneika.

For jeg mener det er en økonomisk motbakke vi snakker om som flater ut den dagen befolkningsutviklingen igjen skyter fart og vi er ferdig med våre store investeringer.

Samtidig vet vi at det på lang sikt venter omstillinger for hele økonomien i Norge grunnet lavere oljeinntekter og flere eldre. Vi må derfor planlegge på både kort og lang sikt.

Undertegnede og fungerende ordfører Arnfinn Uthus har jobbet tett sammen etter at forslaget vi fremmet på borgerlig side fikk hard medfart i formannskapet forrige onsdag.

Ja, vi er ærlige på at forslaget hadde sine svakheter. Samtidig tror jeg alle må erkjenne at dette var det eneste forslaget som ble lagt på bordet fra politisk hold den dagen.

Det vi la frem var det eneste alternativet til rådmannens innstilling.

Etter møtet i formannskapsmøtet har vi justert forslaget vårt betydelig. Vi har hatt god dialog med rådmannen rundt flere elementer i forlaget, selv om jeg må understreke at dette er et politisk forslag som vi selvsagt står til ansvar for selv.

Jeg vil også understreke at forslaget vårt ikke er den endelige løsningen på den økonomiske motbakken til Elverum kommune, men det er et betydelig skritt i riktig retning. Som vi har sagt tidligere kommer vi også til å jobbe videre med kuttforslag i månedene som kommer.

Så til det konkrete forslaget vårt som dere har fått utdelt.

Siden behandlingen i formannskapet har vi tatt ut det som gjaldt videre utredninger fra rådmannens side angående kuttforslag og det som gjelder rehabilitering av Hanstad skole.

Vi ser nå at utredningsforlaget hadde for kort frist. Forslaget rundt Hanstad mener vi fremdeles er godt og helt nødvendig, men det hører ikke naturlig hjemme i denne saken om tjenestegjennomgang.

I punkt 1 i vedtaket vårt tar vi ut skolene i øst, avgiftsparkering, møteplassen og Festspillene fra kuttlista.

Vi mener det nå er viktig å skape ro rundt skolene i øst. Når det gjelder avgiftsparkering så er vi på borgerlig side klart imot dette, og det har vi vært i lang tid. Det er derfor viktig for oss at dette forslaget avslutter diskusjonen om avgiftsparkering i sentrum.

Kuttforslagene rundt Møteplassen og Festspillene anser vi for å være de som smerter aller mest på kuttlista til kultur og vi tar derfor ut disse.

Møteplassen er viktig for veldig mange mennesker, og noe vi bør være veldig stolte av i Elverum. Festspillene er vårt fremste kulturarrangement. Møteplassen og Festspillene vil vi ikke sette i spill på noen som helst måte.

Inndekningsforslagene er som følger i punkt 2 i vedtaket:

Vi reduseres vedlikeholdet av formålsbygg til samme nivå som Kostragruppe 13 og landet for øvrig. Vi har da brukt KOSTRA tall for 2018. Dette gir oss 1,5 millioner i 2020 og 2021.

Selvsagt skal vi vedlikeholde våre bygg på en forsvarlig måte, men vi mener det er forsvarlig å ligge på nivå med resten av Norge.

Fra regnskapet til kommuneskogen nylig vet vi at det ble avsatt 1,5 million til egenkapital. En million av dette tar vi som utbytte i 2020.

Videre så reduseres politikergodtgjøringen med kr. 200.000 hvert år. Dette er i tillegg til de kuttene som rådmannen har i sin kuttliste. Kuttet blir da totalt sett tilsvarende en reduksjon av ordføreres lønn med 10%. En slik reduksjon vil også gi en følgeeffekt for alle andre verv som er knyttet opp mot ordførers lønn.

Vi tar også økt utbytte fra Elverum Energi på en halv million i 2021. Vi er klar over at Elverum Energi ikke er noen utømmelig kilde til penger, men en slik økning mener vi er forsvarlig, spesielt siden vi legger det inn i 2021 og dermed gir selskapet tid til å forberede seg på det økte utbyttet.

Så utsetter vi investeringer i gatelys, treningspark og kjøp av biler. Som jeg sa innledningsvis må alle bidra. Å utsette investeringer på 6,6 millioner mener vi er forsvarlig.

For å gi et bilde på det så diskuteres det nå full investeringsstopp i Trysil. Det er betydelig mer drastisk enn det vi snakker om her. Utsettelsen vi her foreslår på ett år mener vi gir en innsparing på kr. 659.000.

Så har vi en innsparing knyttet til felles drift på Kirkeby og Sørskogbygda skoler på kr. 240.000 årlig. Dette skal ikke gå ut over det pedagogiske tilbudet, men dette er en endring i organisering som gir en innsparingseffekt ved å se stillingsressursene på de to skolene i sammenheng.

Det neste punktet vårt gjelder brukerbetalinger. Det er viktig å understreke at dette ikke gjelder brukerbetalinger som er lovbestemt, men det gjelder øvrige brukerbetalinger som økes i henhold til forventet konsumprisindeks.

Altså at prisen følger den øvrige prisutviklingen i samfunnet. På den måten er det en økning i kroner og øre, men ikke sett i sammenheng med prisutviklingen ellers i samfunnet.

Så til sist har vi lagt inn økt eiendomsskatt. Det er imidlertid viktig å presisere at dette for boliger ikke er noen økning i eiendomsskatt. Dette fordi reduksjonsfaktoren øker fra 15 til 30 % i 2020.

Endringen vi gjør med eiendomsskatten betyr at skattenivået for boliger holdes på det samme nivået som i år. Dette kan vi gjøre fordi vi la inn en liten skattelette da vi lagde fjorårets økonomiplan som vi nå reverserer.

I sum gir dette 12,5 millioner i inndekning 2020 og 14,9 millioner i 2021. Vi har da fire millioner mer i inndekning for 2020 enn rådmannen, og for 2021 er vi på om lag samme nivå.

Til sist i vedtaket beholder vi bestillingen til rådmannen om en utregning av innsparingseffekten ved innkjøpsstopp og ansettelsesstopp.

Vi poengterer også at videre arbeid med kuttlista skal gjøres i tett dialog mellom politisk ledelse og rådmann.

Så vil jeg si til slutt. Vi er ikke ferdig med denne prosessen. Vi er åpne for at forslagene kan og bør justeres fremover mot den endelige budsjettvedtaket i desember, og det kan skje i begge retninger.

På noen områder har vi kanskje tatt i for mye, på andre områder kanskje for lite. Jeg vil fremdeles hevde at vi har hatt lite tid til disposisjon, og vi skal som sagt jobbe videre.

Vi som har jobbet med dette vet i hvert fall at vi har lagt ned ærlig stykke arbeid innenfor et komplisert område.

Til slutt er det viktig for meg å rette en stor takk til fungerende ordfører for svært godt samarbeid om dette forslaget.

Dette står vi sammen om, og dette håper vi at kommunestyret kan slutte seg til.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 23, 2019

Innlegg i kommunestyret 19.06.19 om klimakrise


Yngve Sætre 2019 2

Ordfører!

Innholdet av C02 i atmosfæren øker år for og er nå 46 prosent høyere enn det var i førindustriell tid i 1750. De årlige menneskeskapte utslippene av CO2 er nær firedoblet siden 1960, og de er økende.

Den globale gjennomsnittstemperaturen er 1,05 grader over førindustriell tid. Isen i Arktis er 35 prosent under normalen for årene 1979 til 1988, og havnivået har steget med vel 20 cm siden starten av det forrige århundret.

I 2017 flyktet 18 millioner mennesker på grunn av klimaendringer. Det er flere enn de som flykter på grunn av krig og konflikt.

Kommunestyre og ordfører. Vi har i realiteten en global klimakrise i dag.

Denne krisen krever åpenbart betydelige tiltak på verdensbasis. Dette må håndteres på lokalt, nasjonalt og overnasjonalt nivå.

Jeg er enig i deler av interpellasjonen, men jeg tror ikke tiltakene den skisserer er de mest effektive for å gjøre Elverum til en foregangskommune innen klima.

Vi har mye kunnskap om utslippene allerede, og er det egentlig et detaljert klimaregnskap med oversikt over kommunens utslipp vi trenger? Jeg tviler på det. Et regnskap er tilbakeskuende, mens vi må være offensive og finne tiltak for fremtiden.

Jeg stiller meg også tvilende til om et mål om å halvere kommunens klimagassutslipp innen 2030 er det som virkelig vil løfte Elverum som klimakommune.

Jeg har lyst til å utfordre de som fremmer interpellasjonen på om de har vurdert skogens fangst av karbon.

Min klare påstand er at vi i Elverum kan gjøre mer for klimaet ved å øke opptaket av karbon i skogen enn gjennom å redusere våre utslipp.

Følgende tall beviser dette: Elverum kommune hadde i 2017 totale utslipp på 60 000 tonn CO2. I interpellasjonen legges det frem et mål om å halvere disse utslippene innen 2030. Dette vil utgjøre 30 000 tonn C02.

Til sammenlikning binder skogen i Elverum 197 000 tonn CO2, altså over tre ganger så mye som utslippene.

Det dramatiske i denne sammenheng er at opptaket i skog er redusert fra 312 000 tonn i 2010 til 197 000 tonn i 2015. Altså en reduksjon på hele 215 millioner tonn.

Jeg mener det aller viktigste vi kan gjøre for klimaet i Elverum er å arbeide for å øke opptaket i skog minst tilbake til nivået i 2015. Det vil kunne utgjøre 215 000 tonn. Forslaget fra MDG og SV vil til sammenlikning utgjøre bare 30 000 tonn.

Vi vet at vi kan øke opptaket i skog ved en rekke tiltak, blant annet gjødsling, tettere planting og påskoging. Det er slike tiltak som virkelig vil monne i Elverum.

Det vil ha nesten syv ganger så stor effekt hvis vi klarer å gjenreise skogens opptak til 2010 nivå som hvis vi når målet i denne interpellasjonen.

Konklusjonen min blir derfor at vi har en global klimakrise. Det skal vi ta på stort alvor.

Vi skal selvsagt kutte våre utslipp på linje med andre kommuner, men jeg er overbevist om at Elverum kan bidra mest hvis vi er i front på tiltak for å binde mer karbon i skog.

Så tror jeg også at vi har en viktig rolle å spille når det gjelder å profilere Ydalir som et utstillingsvindu for klimavennlig byutvikling.

Dette er tiltak med visjon og substans. Et vedtak om å erklære en krise blir for meg mer en symbolsk handling uten substans.

Klimaet trenger ikke flere ord, men først og fremst reelle og kunnskapsbaserte tiltak.

På bakgrunn av dette har Høyre følgende forslag til vedtak i saken:

Kommunestyret erkjenner fullt ut at den globale klimakrisen er dramatisk. Men den er ingen tidsavgrenset situasjon. Klimakrisen er en langvarig krise som medfører langsiktige konsekvenser for den økologiske balansen på jorda, og utgjør en alvorlig trussel mot overlevelsen til en rekke arter og for livsvilkårene til mennesker.

Klimakrisen krever ikke særlige fullmakter til rådmannen eller erklæring av en nødsituasjon i Elverum, den krever resolutt handling fra Storting, fylkesting og kommunestyrer med konkrete vedtak som bidrar til å snu økonomien i grønn retning. Norge har svært ambisiøse klimamål, og det påligger regjeringen å komme til Stortinget med konkrete forslag som vil bidra til å redusere utslippene i tråd med disse.

Kommunestyret vil samtidig påpeke viktigheten av FN sitt budskap om at klimatiltak i skog er de mest kostnadseffektive tiltak som finnes. Klimatiltak i skog må innarbeides i fremtidige klimastrategier både på lokalt og globalt nivå.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 22, 2019

Tale ved «Dampens dag» på Elverum stasjon, 22.06.19


Dampens dag 22.06.19

Kjære alle sammen!

Jeg heter Yngve Sætre og er fungerende varaordfører i Elverum. Jeg vil ønske dere alle hjertelig velkommen hit til Elverum stasjon. Jeg vil også gratulere Norsk Jernbaneklubb med 50 – års jubileet i år.

Jeg er sikker på at dere har hatt en fin dag så langt, og jeg håper dere også får et hyggelig opphold her i Elverum. Jeg vil først si litt kort om Elverum og vår rolle som et knutepunkt.

Elverum har litt over 21.000 innbyggere og vi fikk bystatus i 1996. Elverum ligger sentralt plassert på Østlandet og i Skandinavia.

Dette har gitt oss mange muligheter og har også bidratt til at vi er blitt et viktig sted for mange arrangementer.

Festspillene og de nordiske jakt og fiskedager i begynnelsen av august hvert år er kjente eksempler på det.

Vi har også Grundsetmartn som har røtter tilbake til 1594. Dette er kanskje Norges eldste handelsmarked som fremdeles eksisterer.

Grundset har også vært et sentralt sted for jernbanen. Grundsetbanen fra Hamar til Grundset åpnet i 1862 og endestasjonen var da Grundset stasjon, som ligger ca. 300 meter sørøst for dagens stasjon.

Etter dette ble Rørosbanen bygd ut etappevis og den ble ferdig i 1877.

Elverum stasjon ble bygget til åpningen av Solørbanen i 1913. Stasjonsbygningen er tegnet av arkitekten Paul Armin Due.

Vi som bor her i Elverum synes jo at stasjonsbygningen er veldig fin, og det er det flere som synes. Stasjonsbygningen var nemlig blant de nominerte fra Hedmark til kåringen av Århundrets byggverk i perioden 1905 til 2005.

Jernbanen har vært veldig viktig for Elverum helt siden Grundsetbanen åpnet. Tog og jernbane har bidratt sterkt til at vi er blitt det knutepunktet og handelsstedet vi er i dag.

Det eneste vi kunne ønsket oss var det det gikk flere tog, slik at det kunne bli et enda bedre alternativ til andre transportmidler. Men fremtiden er lys for jernbanen. Jernbane er uten tvil et nasjonalt satsingsområde.

Vi er spesielt glade for at elektrifisering av strekningen Hamar – Elverum – Kongsvinger ligger inne i Nasjonal Transportplan vedtatt av Stortinget, og vi håper dette blir realisert så raskt som mulig.

Det bør også være et klart mål at Rørobanen på sikt blir elektrisk. Vi håper også at vi i fremtiden får en bedre togforbindelse til Oslo, og aller helst ønsker vi oss direktetog uten togbytte. Det vil gjøre det mye lettere og raskere å komme seg til hovedstaden.

Som avslutning vil jeg berømme dere som tar vare på disse gamle ærverdige veterantogene. Norsk Jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb gjør et veldig viktig arbeid.

Tog er kultur, historie og opplevelse smeltet sammen, noe som kommer godt frem på en dag som denne.

Tog og jernbane har også en stor og lys fremtid foran seg når vi som samfunn må gå i en mer grønn og klimavennlig retning.

Til sist vil jeg nok engang ønske dere velkommen til Elverum.

Jeg håper dere nyter tiden her i det flotte været, og jeg håper dere også får lyst til å komme tilbake i andre sammenhenger så raskt som mulig.

Takk for meg!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 20, 2019

Innlegg i fylkestinget 17.06.19 om klimaregnskap for Hedmark


Yngve Sætre 2019

Fylkesordfører!

Jeg synes det er bra at denne saken kommer, og at vi får innsikt i utslippene i Hedmark.

Men, det er jo slik at et regnskap skal inneholde både inntekter og utgifter. I denne rapporten virker det som man har glemt, eller i hvert fall har lagt veldig lite vekt på inntektene, som i denne sammenheng er karbonbindingen i Hedmark.

Jeg vil vise det ved følgende talleksempel: Hedmark har et årlig utslipp av CO2 på litt over 1 million tonn. Vi har et mål om å redusere disse utslippene med 40 % innen 2030. Det utgjør en reduksjon på omkring 418.000 tonn CO2.

Rapporten peker på en rekke tiltak for å nå dette målet. Samtidig vet vi at skogen i Hedmark netto fanger 2,9 millioner tonn C02, altså nesten tre ganger så mye som det vi slipper ut.

Det dramatiske ligger i at skogens opptak av CO2 har blitt redusert fra 4,3 til 2,9 tonn fra 2010 til 2015. Denne reduksjonen er på 1,4 millioner tonn, mens målet vårt om utslippskutt er på 418.000 tonn.

Med andre ord er skogens reduksjon i karbonbinding de siste fem år over tre ganger så mye som de utslippsmålene vi ganske sikkert kommer til å slite med å klare innen 2030.

Mitt spørsmål blir dermed som følger: Hvorfor har ikke rapporten berørt tiltak for å øke karbonbindingen i skog?

Her er det presentert en rekke tiltak for å klare utslippskutt på 418 tonn, men det er ikke ett eneste konkret tiltak for å bringe skogens opptak tilbake til 2010 nivå.

Hvis det hadde vært slik at skogens opptak av CO2 er konstant – uavhengig av menneskelig aktivitet – hadde dette vært forståelig. Men slik er det faktisk ikke.

Det store opptaket av CO2 i skog vi har hatt kommer i stor grad som en følge av stor skogplanting i perioden fra midten av 50-tallet frem til 1990.

Fra 1990 og utover ble plantingen redusert fra 70 til 20 millioner planter årlig, og dette er en av årsakene til at opptaket i skog nå er redusert.

Jeg mener at fylkestinget må se disse sammenhengene, og vi må ha fokus også på de 1,4 millionene som har blitt borte, når vi skal finne tiltak for å kutte de 418.

Det positive er at det finnes en rekke tiltak for å øke bindingen i skog.

FN`s klimapanel har stadfestet at klimatiltak i skog er de mest kostnadseffektive klimatiltakene som finnes.

Miljødirektoratet har beregnet at effekten av fire tiltak kan øke karbonopptaket i skog i Norge med over 3 millioner tonn CO2 ved utgangen av dette århundret.

De aktuelle tiltakene er planting av skog på nye arealer, gjødsling av skog, skogplanteforedling og økt plantetetthet. På kort sikt er det gjødsling av skog som er mest effektivt.

Så over til en annen svakhet ved rapporten. Fordøyelse hos husdyr kommer ut som den største utslippskilden i Hedmark. Høyere enn både biler og trailere.

Jeg synes vi bør være svært forsiktige med å gi kua skylda for klimakrisen. Karbon er et grunnstoff og kua i seg selv slipper ikke ut mer karbon enn den tar opp.

Selv om det kan være andre utslipp ved kjøttproduksjon så må vi ha med oss at 2/3 av jordbruksarealet vårt bare kan brukes til å dyrke gras, og mennesker kan som kjent ikke spise gress.

Skal vi bruke disse arealene er husdyrproduksjon eneste mulighet.

Norsk kjøttproduksjon er også vesentlig mer klimavennlig enn det globale gjennomsnittet.

Utslippet i Norge knyttet til produksjon av en kg storfekjøtt ligger på mellom 17 og 22 kilo CO2, mens det globale gjennomsnittet er 46.

Det er derfor et blindspor å stemple den norske kua som et klimaproblem.

Jeg mener disse elementene om karbonbinding i skog og kjøttproduksjon er så viktige at fylkestinget må vise sitt syn på dette.

Mitt og Høyres forslag er derfor at følgende legges til i vedtaket:

Fylkestinget vil poengtere de store gevinstene som ligger i å øke karbonbindingen i skog, og ber om at skogtiltak inkluderes som en viktig del av fremtidige klimastrategier for Innlandet.

Fylkestinget vil også fremheve at norsk kjøttproduksjon er svært klimavennlig sammenliknet med produksjonen på verdensbasis, og grasbasert husdyrproduksjon blir også i fremtiden viktig for å bruke våre jordbruksarealer.

Takk!


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Ordfører!

Som kjent fantes det ingen faglige holdepunkter for å stoppe riving av eiendommen Grindheim. Eier forholdt seg hele tiden til de signaler han fikk fra kommunen, og det var at bygningen kunne rives og eiendommen kunne utvikles.

Etter en lang prosess har vi nå kommet til at det ikke bare er eiendommen Grindheim som pålegges bygge og deleforbud.

Hvis kommunestyret i dag følger flertallet i formannskapet skal hele 17 eiendommer i området på Skansen pålegges bygge og deleforbud i fire år.

Det er en sterk inngripen i privat eiendomsrett. I realiteten er det bare det aller nødvendigste av vedlikehold man kan utøve ved et slikt forbud.

To av de 17 eierne har kommet med innspill og gitt utrykk for de negative sidene ved et bygge og deleforbud.

Jeg frykter det kan bli flere negative reaksjoner etter hvert som grunneierne innser hva et slikt forbud i realiteten innebærer.

For å vurdere denne saken er det verdt å ta en kikk på hva lovgiver mener er hensikten med adgangen til å gi bygge og deleforbud.

I stortingsproposisjon 149 (2015-2016) står det følgende. Jeg siterer: «Pbl. § 13-1 er dermed en sikkerhetsventil for å sikre uheldig arealdisponering.» Videre står det følgende: «Et midlertidig forbud mot tiltak begrenser tiltakshaveres råderett for perioden forbudet gjelder og bør derfor brukes med forsiktighet.»

Det er åpenbart at lovgiver mener at et slikt forbud bare skal brukes ved helt spesielle situasjoner. For eksempel når det er konkret fare for at uerstattelige kulturminneverdier skal gå tapt.

Situasjonen vi har i Elverum er ikke slik. Det er kun en bygning hvor det er søkt om riving, og den er ikke engang vurdert av fagmyndighetene til å ha noen verneverdi.

Det er uforståelig for meg og Høyre at det på dette uhyre svake grunnlaget tas i bruk en slik kraftig sikkerhetsventil i plan og bygningsloven mot eiendommen Grindheim og hele 17 andre eiendommer.

Jeg vil understreke at jeg ikke kritiserer rådmannen og administrasjonen i denne saken. De bare gjør det de må gjøre, nemlig å følge opp flertallsvedtaket i kommunestyret.

Det er kommunestyrets flertall som har det fulle og hele ansvaret for hva som skjer i denne saken.

Jeg vil oppfordre det politiske flertallet i denne saken til å vurdere realitetene på nytt.

Det som startet med å hindre riving av en enkelt bygning er nå utvidet til at 17 eiendommer får en sterk inngripen i sin private eiendomsrett.

Mitt spørsmål og min utfordring til både flertallet i kommunestyret og Skansens venner er følgende:

Var det virkelig dette som var målet når denne saken startet?

Høyre ønsker helt klart ikke dette bygge og deleforbudet, og vi vil derfor på nytt legge frem forslaget vårt fra formannskapet om at vi er imot et slikt forbud.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 5, 2019

Innlegg på strategikonferansen, 05.06.19


Rådhuset 04.08.15

Strategier handler om vegvalg for fremtiden. Hvor skal vi gå for å komme dit vi vil. Da er det først viktig å finne ut hvor vi er.

Status for Elverum våren 2019 er at vi har en arbeidsledighet på 2,2 prosent, noe som er likt med snittet i Hedmark og lavere enn landet for øvrig.

I 2018 ble det skapt 176 nye bedrifter i Elverum. Det er bare i 2015 at det er skapt flere bedrifter i Elverum.

Skoleresultatene har forbedret seg kraftig de siste årene og er nå på 42,5 poeng, noe som er bedre enn snittet både i Hedmark og i landet.

Vi har store reserver av boligtomter og næringsareal, og vi bygger landets mest miljøvennlige bydel i Ydalir med ny skole og barnehage som selve hjertet i prosjektet.

Helsehuset er ferdigstilt, noe som gir et stort løft for kommunens helsetjenester. Om et og et halvt år ferdigstilles Rv 3/25, noe som er svært positivt både for næringsliv og bilreisende.

Det gror i næringslivet og et ferskt eksempel er Goldfish og Uno Marine som planlegger en investering som vil medføre 20-25 nye arbeidsplasser i Elverum.

Aktiviteten i boligmarkedet er høy og i 2018 var boligbyggingen i Elverum i antall kvadratmeter den høyeste siden 2004.

Det er også verdt å nevne at vi nylig har rehabilitert Søbakken og Lillemoen skole og bygget aktivitetsparker ved Sagtjernet og på Restvold.

Dette er i korte trekk statusen vår. Vi har gode resultater på veldig mange områder.

Utfordringen vår er som kjent at befolkningsveksten har avtatt. Svikten utgjør omtrent 39 millioner mindre i inntekter enn det vi hadde forutsatt.

Det er rundt regnet 2,3 prosent av driftsbudsjettet, og det er i den størrelsesorden vi nå må kutte. Det er åpenbart krevende å finne disse pengene, men det er på ingen måte umulig.

Så skal vi også huske at investeringene vi har gjort legger til rette for ny vekst.

Vi er rigget for fremtiden og det er positive tegn i tiden, for eksempel på Smestadtoppen hvor salget av boligtomter har gått over all forventning.

Likevel er det ingen tvil om at den økonomiske situasjonen er krevende. Kommunestyret fikk kuttlisten mandag kveld, altså for mindre enn to døgn siden.

I Høyre er vi ikke klare til å gi noen konkrete signaler angående kuttlisten nå. Nå skal vi jobbe politisk og så skal vi gi signalene i form av et tydelig politisk vedtak i kommunestyret 19. juni.

Men jeg kan gi synspunkter på noen områder.

Av dokumentene som er sendt ut før møtet ser vi at rehabilitering av Hanstad skole er beregnet til å koste 314 millioner kroner.

Det er en enorm sum og det er faktisk mer enn det koster å bygge Ydalir skole med idrettshall.

For å bruke bilspråket virker det som det her er bestilt en Rolls Royce, mens det man trenger kanskje er en Ford Focus stasjonsvogn.

Fra Høyre sin side mener vi 314 millioner er for dyrt, og vi vil ha en ny vurdering hvor vi får flere alternativer å velge mellom.

Blant annet bør vi se på en løsning hvor det ikke bygges nye klasserom på Hanstad, men hvor elevene flyttes til ledig kapasitet på Ydalir i byggeperioden.

På den måte kan vi begrense antall kvadratmeter med nybygg på Hanstad. Det er viktig å presisere at vi har et klart mål om å rehabilitere Hanstad skole, men den må være økonomisk moderat.

Når det gjelder kapellet ønsker vi å se på muligheten for å gå videre med dette, men for å begrense låneopptak vil vi vurdere at EKI kan bygge for kommunen slik at vi reduserer finanskostnader.

Også vil jeg gi et signal til. Det er at Høyre er imot parkeringsavgift i sentrum.

Vi mener dagens ordning sikrer rullering og et attraktivt sentrum tilpasset behovet til de som handler.

Vi mener også at inntektene rådmannen har beregnet ved å innføre parkeringsavgift er svært usikre.

Dette er i hovedtrekk det som kommer som signaler fra meg og Høyre i dag.

Så vil jeg understreke at det er lenge igjen til desember når budsjettet skal vedtas. Mye skal skje og mye skal på plass det neste halve året.

Det kommer innbyggertall 1. juli som er viktige. Det kommer et statsbudsjett i oktober.

Norges Bank skal ha flere rentemøter som har betydning for våre finanskostnader, og den økonomiske veksten i landet har betydning for hvor mye skatt vi får inn i kommunekassa.

Vi må derfor ha litt is i magen, samtidig som vi selvsagt skal ta ansvar og gjøre det som er nødvendig for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi for fremtiden.

Takk!


Rådhuset 04.08.15 (3)

Ordfører!

Et viktig bakteppe i denne saken er de store endringene i energibransjen. Etterspørselen etter energi vil øke betydelig i fremtiden, og behovet for elektrisitet er forventet å øke dobbelt så mye som energibehovet totalt.

Samtidig vet vi at Eidsiva har en egenproduksjon av vannkraft på 3,5 TWh, noe som utgjør to til tre prosent av den totale kraftproduksjonen i Norge.

Med 1000 ansatte og en omsetning på rundt fire milliarder kroner i året kan vi trygt si at Eidsiva er et stort selskap.

Samtidig er Eidsiva en forholdsvis liten kraftprodusent i norsk målestokk.

Eidsiva opererer omtrent dobbelt så mye vannkraft som det de selv eier. Med en kraftbransje i stor endring er det lett å skjønne at Eidsiva blir sårbart når så mye av aktiviteten er knyttet til andre eiere.

Dette gjør at den skisserte avtalen er et godt alternativ.

Det sammenslåtte selskapet blir Norges nest største kraftprodusent og Norges største nettselskap. Det gir større trygghet til å møte fremtiden.

Samtidig er det ikke det å bli større i seg selv som er hovedgrunnen til denne fusjonen. For meg koker det ned til fire avgjørende argumenter for å si ja til avtalen:

· For det første er det sannsynliggjort på en god måte at en sammenslåing vil gi lavere nettleie til kundene enn det man ellers ville fått.

· For det andre er det sannsynliggjort at en sammenslåing vil gi høyere utbytte til eierne.

· For det tredje inneholder avtalen svært viktige forutsetninger om at hovedkontor og ledelse skal være lokalisert på Hamar og styringen i nettselskapet også skal skje fra Hamar. Dette er viktig for å sikre forankring og arbeidsplasser i Innlandet.

· For det fjerde gir dette selskapet styrke til å møte en energibransje i stor endring.

Samlet sett er dette så vektige argumenter at vi i Høyres gruppe ikke har vært i tvil om at det er riktig å si ja til avtalen.

Det er også grunn til å understreke at all informasjon og orientering vi har fått fra selskapet om og i denne prosessen har vært meget god og tillitvekkende.

Dette styrker oss i troen på at dette er riktig.

Høyre støtter derfor formannskapets innstilling i saken.

Takk!

Older Posts »

Kategorier