Publisert av: Yngve Sætre | september 9, 2017

Ti grunner til å stemme Høyre i Hedmark


Yngve Sætre valg 2017 kreditert 3

  1. En stemme til Høyre er en stemme for trygg styring og fire nye år med Erna som statsminister.
  2. Høyre i regjering har gitt Hedmark den laveste arbeidsledigheten på ni år. Optimismen er tilbake, og næringslivet i Hedmark har fått en ny giv.
  3. Høyre har en skolepolitikk som vi vet virker, og som har bidratt til at Norge har løftet seg betydelig i internasjonale skoleundersøkelser.
  4. Høyre vil arbeide for mer bruk av tre i private og offentlige nybygg, og stimulere til produksjon av biodrivstoff i Norge. Dette er bra klimapolitikk og svært positivt for skogfylket Hedmark.
  5. Fire år med Høyre i regjering har gitt økt optimisme i landbruket. Matproduksjonen øker, investeringene er rekordhøye og det legges ned færre bruk. En stemme til Høyre bidrar til at den gode utviklingen kan fortsette.
  6. Høyre vil videreføre satsingen på fiberbasert bredbåndsutbygging i hele landet. Høyre har som mål at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om en bredbåndshastighet på minst 100 Mbit/s innen 2020.
  7. Høyre vil styrke eiendomsretten og gi grunneierne økt innflytelse på forvaltning, regulering og bruk av arealer, også i verneområder.
  8. Høyre vil at ny statlig virksomhet som hovedregel skal etableres utenfor Oslo. Høyre vil spre offentlige kompetansearbeidsplasser over hele landet, også utenfor de største byene.
  9. Høyre vil redusere og fase ut formuesskatten på arbeidende kapital for å styrke norsk eierskap til norske arbeidsplasser. Dette er spesielt viktig i distriktene hvor det er mange små bedrifter, og lite kapital til utvikling av nye arbeidsplasser.
  10. En stemme til Høyre sikrer trase øst for jernbanen i Hamar. Dette vil frigjøre strandsonen i Hamar og gi mulighet for direktetog mellom Østerdalen og Oslo.

Godt valg!

Yngve Sætre, Hedmark Høyres 4. kandidat til Stortinget

Advertisements
Publisert av: Yngve Sætre | september 8, 2017

Usmakelig av Tone Sønsterud


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Tone Sønsterud kommer med et usmakelig sleivspark i Glåmdalen 8. september når hun påstår at Høyre og FrP ikke liker «fremmedfolk», men gjerne ser at utlendinger skal eie skogen vår.

Dette angrepet krever et svar, og la det være klinkende klart: Norge har en plikt til å hjelpe mennesker i nød og sørge for god integrering. Høyre tar det ansvaret det medfører. Mennesker fra andre land og kulturer er en berikelse for det norske samfunnet, og under dagens regjering har Norge tatt imot et høyt – men forsvarlig – antall av både innvandrere og flyktninger.

Så til saken: Selvsagt kan vi ikke garantere at ikke utlendinger kjøper skog i Norge, men sannsynligheten for at det vil skje i noe omfang av betydning er svært liten. For det første kan dette kontrolleres gjennom konsesjonsloven som Høyre vil modernisere, men beholde. Hver enkelt kommune kan si nei til konsesjon hvis eiendommen er av en viss størrelse, og de har en saklig begrunnelse.

For det andre er prisene på skog i forhold til tilvekst og produksjonsevne så høye at Norge neppe er førstevalget for kapitalsterke utlendinger på den andre siden av jordkloden. Derfor har det heller ikke vært noen stor pågang fra utlendinger om å få kjøpe skog i Norge.

Frykten for at utlendinger skal kjøpe skog i Norge er ubegrunnet, og en avsporing av debatten om salg av statlig skog. Høyres primære mål er for øvrig å styrke det lokale private eierskapet, da det vil bidra mest til verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene der skogen ligger.

Jeg håper Tone Sønsterud i fremtidige debatter evner å holde seg til saken uten å trekke inn momenter som både er irrelevante og usmakelige. Velgerne fortjener en saklig og verdig debatt basert på riktige premisser.

Yngve Sætre, 4. kandidat på Hedmark Høyres Stortingsliste

Publisert av: Yngve Sætre | september 6, 2017

Trå ikke feil i melkepolitikken


Av Johan C. Løken, tidligere landbruksminister for Høyre og Yngve Sætre, stortingskandidat for Hedmark Høyre

I Østlendingen 29. august sier Hedmark Senterparti at de vil bruke 10 milliarder kroner for å styrke landbruket. Det er de små og mellomstore brukene som skal prioriteres. Senterpartiet mener vi må satse på mangfoldsjordbruket. En slik satsing kan fort vise seg å bli et slag i løse luften da det ikke adresserer de grunnleggende trendene i landbruk og teknologiutvikling.

Vi mener det er viktig å forstå hva som skjer i melkesektoren da dette er vesentlig for distriktene og verdiskapingen i landbruket. Landbrukspolitikken må utvikles slik at melkebrukene blir sterke. I den sammenheng er det viktig med et tilbakeblikk.

I den første etterkrigstiden var det 200.000 melkebruk. Da Willoch-regjeringen hadde ansvaret for landbrukspolitikken for 30 år siden, hadde vi 40.000 melkebønder. Da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005 var det om lag 16.000 melkebruk. Dette sank til ned mot 9.000 under den rødgrønne regjeringen. Under H/FrP – regjeringen har reduksjonen avtatt, og i 2016 var det om lag 8.500 melkebruk i Norge.

Norsk melkeproduksjon har svært høye kostnader. Det henger sammen med tidligere tiders politikkutforming. På 50-tallet kom kanaliseringspolitikken som betydde at melkeproduksjonene ble flyttet ut av de gode jordbruksområdene.

På 70-tallet kom opptrappingsvedtaket. Inntektsnivået ble løftet til industriarbeidernivå og melkebøndene skulle kunne leve godt med 15 kyr på båsen. Den norske melkebonden har en stor og økende utfordring når han måler seg mot den svenske og danske. Der har fjøsene i gjennomsnitt 100 melkekyr, vi har bare 26.

Utfordringen er tydeliggjort av at ny teknologi gjør melkeproduksjonen vesentlig mer effektiv. Med melkerobot legges det til rette for besetningsstørrelser i området 50-100 melkekyr. Embetsverket i Finansdepartementet passer på at utviklingen går i denne retningen, mens bondeorganisasjonenes krav og landbrukspolitikkens retorikk holder seg til 80-tallets politikk.

Det brukes et stort antall milliarder i et lite vellykket forsøk på å bevare fortiden. Som en del av dette innlegget gjengir vi en figur som viser hvordan støtten fordeles etter struktur og landsdel. Et bruk på Jæren med 100 kyr får en støtte over jordbruksavtalen på vel 5.000 kroner per ku; et bruk i Finnmark med 5 kyr får nesten det tidobbelte. Det politiske problemet er at bondepolitikerne ikke har hatt mot til å tilpasse politikken. Det er skapt en illusjon om at man kan fortsette som før.

Dag Fossen er ledende Sp – og bondelagstillitsmann og beskrev dette slik i Nationen i 2012:

«Opptrappingen av inntektene i jordbruket på slutten av 70-tallet blei fullført under landbruksminister Johan C Løken i 1982. I resten av regjeringen Willoch sin tid oppfylte man opptrappingsplanens krav til inntekter i jordbruket.

Etter Willoch sitt fall, har jordbruket sakket akterut og ligger i dag mer enn 200.000 lavere i gjennomsnittsinntekt enn øvrige grupper i samfunnet. Denne situasjonen har ikke endret seg under det rødgrønne regjeringsprosjektet.»

Willoch – regjeringen var lojal mot opptrappingsvedtaket og den sterke tilskuddsvridningen til fordel for de små brukene. Figuren viser at H/FrP – regjeringen fortsatt er lojal til føringene fra 80-tallet. Så sent som i 2009 passerte antallet melkebruk med mer enn 70 kyr et antall på 100. I 2013 passerte antall melkebruk med mer enn 70 kyr 200, og nå har vi 250. Andelen fremtidsrettede bruk er altså fremdeles for liten.

Fylkets mest fremtidsrettede melkebønder finner vi i Tolga hvor mange tidlig satset på melkerobot. Vårt fylke – og ikke minst Østerdalen – har særdeles gode forutsetninger for å få til mange, store melkebruk. Vi mener dessuten at vi må legge større vekst på å ivareta og utvikle sæterområdene. Regjeringens initiativ for kombinasjon av melkebruk, gårdsmeierier og reiseliv må styrkes.

Landbruket har store muligheter i den nye bioøkonomien hvor alle biologiske ressurser må utnyttes bedre, og hvor karbonbinding i skog og jord er helt sentralt. Vi ser også stor optimisme i landbruket med dagens regjering. Matproduksjonen øker, investeringene er høye og det legges ned færre bruk.

Samtidig må vi ha en fremtidig politikk som er tilpasset teknologiutvikling, bondens forståelige ønske om lønn og arbeidsforhold på lik linje med resten av samfunnet – og samfunnets muligheter til å bidra økonomisk.

Svaret er ikke å tviholde på en struktur tilpasset 80-tallest teknologi og politikk. Vi må i større grad ta i bruk ny teknologi, se melkebrukene i sammenheng med de andre ressursene på gården og akseptere en utvikling mot større og sterkere melkebruk. I Hedmark ligger forholdene godt til rette for nettopp det. Vi kan bli best!

Å tviholde på gårsdagens politiske løsninger kan vise seg å forsterke en utvikling som politikken uansett ikke kan demme opp for på lang sikt. Det var dette vi så tendensen til under åtte år med den rødgrønne regjeringen. Med satsing på 80-tallets politikk forsvant 7000 melkebruk under de rødgrønne.

Vi må tenke nytt og i større grad «forandre for å bevare» våre rike landbrukstradisjoner i Hedmark.

Johan C. Løken, Tidligere landbruksminister for Høyre

Yngve Sætre, Stortingskandidat for Hedmark Høyre

Ovenstående figur viser hvordan tilskuddene pr. ku er i ulike landsdeler.

Publisert av: Yngve Sætre | september 6, 2017

Høyre tror på deg


Yngve Sætre valg 2017 kreditert 3

Høyre vil gi deg mer frihet slik at du kan bestemme mer selv. Dette fordi vi har tillit til at det enkelte menneske er den beste til å ta gode beslutninger for seg selv og sin familie. Vi vil også gi mer ansvar til den enkelte fordi frihet og ansvar hører sammen. Samtidig skal vi gjøre mer for de som trenger det mest.

Høyre ønsker ikke brå endringer av samfunnet, men vil endre der hvor det er nødvendig for å bevare velferd og gode tradisjoner. Samfunnet bygges ikke på Stortinget, men rundt omkring i hele Norge hvor mennesker hver dag skaper sine unike liv. Vi vil gi mer makt til deg, fordi vi tror på deg. Stem Høyre 11. september.

Yngve Sætre, Stortingskandidat Hedmark Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | september 5, 2017

Verdens beste skole


Yngve Sætre valg 2017 kreditert 3

Høyre vil ha mer kunnskap i skolen. Vi vil prioritere tidlig innsats slik at ingen elever blir hengende etter. Vi vil satse på lærerne gjennom en bedre og lengre lærerutdanning. Vi vil stille krav til både lærere og elever, og opprettholde dagens fraværsgrense i videregående skole.

Vår fremste oppgave er å gi neste generasjoner kunnskap slik at hver enkelt kan følge sine drømmer, og samfunnet kan utvikle sin velferd. Under dagens regjering har Norge gjort stor fremgang på internasjonale skoleundersøkelser. Høyre har vist at vi har en skolepolitikk som virker. Vårt mål er at Norge skal få verdens beste skole. Stem Høyre slik at det kan bli mulig.

Yngve Sætre, Hedmark Høyres 4. kandidat til Stortinget

Publisert av: Yngve Sætre | september 4, 2017

Stem Høyre


Yngve Sætre valg 2017 kreditert 3

Norge ble i 2017 kåret til verdens lykkeligste land av FN, og de aller fleste piler peker i riktig retning. Arbeidsledighet og helsekøer går ned. Skoleresultater og økonomisk vekst går opp. Regjeringens politikk med satsing på samferdsel, en god skole og vekstfremmende skattelettelser har vist seg å være riktig medisin mot en lavere oljepris.

Arbeiderpartiet vil øke skattene med 15 milliarder kroner hvis de kommer i regjering. Det er ikke det vi trenger nå. Vi må fortsatt satse på kunnskap og gode vilkår for næringslivet for å skape vekst og arbeidsplasser.

Høyre vil gi det enkelte menneske mer frihet fordi vi tror på den enkeltes skaperkraft. Vi vet også at verdier må skapes før de kan deles. Stem Høyre og gi Erna fire nye år som statsminister slik at vi kan gjøre Norge til et enda bedre land å bo i. Godt valg!

Yngve Sætre, Hedmark Høyres 4. kandidat til Stortinget

Publisert av: Yngve Sætre | september 3, 2017

Fraværsgrensen virker!


Yngve Sætre profil 2

De fleste jobber bedre og mer målrettet når de har en tidsfrist de må forholde seg til, eller andre klare rammer de må holde seg innenfor. Fraværsgrensen i videregående skole er en slik ramme som skaper tydelige forventninger og stimulerer til innsats. Og den virker! Fraværet har blitt redusert med 40 % siden fraværsgrensen ble innført. Elevene er mer på skolen og lærer mer.

Arbeiderpartiet vil fjerne fraværsgrensen hvis de kommer i regjering. Høyre vil beholde den. Stem Høyre 11. september slik at elevene får tydelige rammer å forholde seg til i skolen. Dette gir mer og bedre læring.

Yngve Sætre, Hedmark Høyres 4. kandidat til Stortinget

Publisert av: Yngve Sætre | august 31, 2017

Hedmark trenger bilen


Yngve Sætre valg 2017 kreditert 3

Bilen gir folk frihet og næringslivet vekstmuligheter. Bilen får samfunnet til å gå rundt. I Hedmark har vi store avstander og kollektivtrafikk er mange steder et alternativ som ikke eksisterer. Bilen er derfor ekstra viktig for at det skal kunne bo mennesker mange steder i Hedmark.

Høyre/FrP – regjeringen har gjort mye for at det skal bli enklere å eie bil. En rekke avgifter er redusert og regler forenklet. Dette gjelder også for de som eier veteranbiler. Bilbladet Amcar gir følgende attest til H/FrP – regjeringen i sin lederartikkel: «Aldri har Amcar eller norsk bilhobby opplevd en mer handlekraftig regjering på bilsaker enn dagens.»

Utslippet fra nye biler i Norge blitt redusert med 50 % fra 2006 til 2016. Hvis denne utviklingen fortsetter er bilen snart ikke lenger noe miljøproblem i Norge. Stem på en regjering som tar bilistene på alvor og som vil fortsette sitt gode arbeid med å gjøre bilparken mer miljøvennlig. Stem Høyre 11. september!

Yngve Sætre, Hedmark Høyres 4. kandidat til Stortinget

Publisert av: Yngve Sætre | august 30, 2017

Nei, Tone Sønsterud


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Tone Sønsterud hevder i et svarinnlegg til meg i Østlendingen og Glomdalen at det å selge eierandeler i Statskog svekker norsk eierskap til skogen. Det er feil. Norske private skogeiere utgjør i aller høyeste grad et norsk eierskap. Når Statskog selger skog får norske private skogeiere mulighet til å kjøpe ytterligere skog. På den måten kan de styrke lokale arbeidsplasser og verdiskaping.

Dersom Arbeiderpartiet mener at kun statlig eierskap er ensbetydende med norsk eierskap bør de redegjøre for dette snarest. Det er i så fall en fornærmelse mot alle norske bedriftseiere, samt de om lag 120.000 private eierne av skog i Norge som i all hovedsak utøver sitt eierskap på en god måte.

Når det gjelder skog viser erfaringer at private skogeiere er gode eiere som ønsker utvikling, leier ut til jakt og drifter skogen etter bærekraftige prinsipper. Det samme kan ikke sies om Statskog, noe som bekreftes av Trysilordfører Erik Sletten, Gjermund Gjestvang i MDG og NORSKOG i Østlendingen de siste dagene. Ap sin fascinasjon for Statskog er i det hele tatt vanskelig å forstå.

Høyre vil generelt sikre at hovedkontorfunksjoner i strategisk viktige statlige selskaper forblir i Norge, og at Statkraft sin norske vannkraft forblir i offentlig eie. For øvrig vil Høyre bygge verdier basert på et spredt og sterkt privat eierskap, slik vi har gode tradisjoner for i Norge, ikke minst innen skogbruket.

Yngve Sætre, Hedmark Høyres 4. kandidat til Stortinget

Publisert av: Yngve Sætre | august 21, 2017

Skogen gir store muligheter


Rådhuset 04.08.15

I et innlegg i Østlendingen 27. juli er leder i Naturvernforbundet i Hedmark, Thomas Cottis, kritisk til mine tanker om den nye flyplassen i Sälen. Dette er ikke overraskende. Cottis og Naturvernforbundet bygger sin klimapolitikk på en generell nei – holdning. Blant annet sier Naturvernforbundet nei til utbygging av ny E18 mellom Oslo og Akershus, og de sier nei til kapasitetsutvidelser av de store norske flyplassene. Etter min mening sier de da nei til helt nødvendig utvikling av samfunnet.

Cottis har rett i at undertegnede har et sterkt klimaengasjement. Jeg har et annet og mer jordnært virkelighetsbilde, og vil at vi skal satse på lokale løsninger. Mitt syn er at ny teknologi kombinert med satsing på karbonbinding i jord og skog er det mest virkningsfulle svaret på klimatrusselen. I et slikt bilde blir det et blindspor å motarbeide en flyplass som i stedet kan gi en rekke muligheter for vårt distrikt.

Transport av varer og mennesker vil være sentralt også i fremtiden. Vi blir flere mennesker i verden og transportbehovet vil øke. Det er heller ikke nødvendig at vi slutter å reise. Det foregår en rivende utvikling i verdens transportsystemer i mer miljøvennlig retning. For eksempel har utslippet fra nye biler i Norge blitt redusert med 50 % fra 2006 til 2016. Det skjer mye også i flyindustrien. Mer effektive fly og systemer har allerede gjort at en flytur i dag slipper ut omkring 50 % så mye CO2 pr. kilometer som i 1990. I dag står flytransport for om lag 2 % av de globale menneskeskapte utslippene. Flybransjen har svært offensive klimamål for fremtiden.

En viktig del av en mer klimavennlig flyindustri er å benytte biodrivstoff til flyene. På dette området er Norge i tet. Oslo lufthavn ble fra januar 2016 verdens første internasjonale lufthavn som kan levere jet biodrivstoff til alle flyselskap som tanker der. Biodrivstoffet som brukes gir en reduksjon av klimagassutslipp på minst 80 %. I fremtiden vil det være store muligheter for å lage biojetdrivstoff fra blant annet restråstoffer fra skog. Hedmark har de største skogressursene i Norge, og på svensk side av grensen er det store ressurser og en betydelig skogindustri.

I stedet for den negative tilnærmingen til Thomas Cottis bør vi se på mulighetene som følger av det grønne skiftet og en flyplass i Sälen. En mulighet som aktualiseres er produksjon av biodrivstoff til fly. Vi har råvareressursene som behøves. Vi har behov for arbeidsplasser og bør ha drivkraften til å utvikle slik industri. Det må samtidig understrekes at dette er et kapitalkrevende og ressursmessig løft som neppe kan komme på plass uten at tunge aktører bidrar. Men teknologien finnes, og hvis det skal skje i Norge er det i vårt område det bør skje.

Thomas Cottis er bekymret for at flyplassen i Sälen vil slippe ut 155.000 tonn CO2 pr. år. Dette tallet er ikke statisk, og vil trolig kunne reduseres med utvikling av ny lavutslippsteknologi. For å sette tallet i perspektiv må vi huske at skogen i Hedmark har en tilvekst på om lag 4,1 millioner kubikkmeter årlig. Hver kubikkmeter tar opp 2 tonn CO2, noe som gir en brutto binding på ca. 8,2 millioner tonn CO2 årlig. De totale utslippene i Hedmark er ca. 1,2 millioner tonn CO2 årlig. Det vil si at Hedmark har en netto binding på om lag 7 millioner tonn CO2 årlig. Til sammenlikning er de totale norske utslippene 53 millioner tonn CO2 årlig. Sett i en slik sammenheng blir utslippet fra flyplassen i Sälen marginalt.

Vi vet også at skogen har et stort potensial til å øke sin binding av CO2. Dette kan gjøres gjennom ulike tiltak som skogplanting på nye arealer, gjødsling, bedre skogpleie, et mer aktivt skogbruk og ikke minst en biokullstrategi. FN`s klimapanel har slått fast at klimatiltak i skog er de mest kostnadseffektive klimatiltakene som finnes. På bakgrunn av dette bør Hedmark gå foran og løfte frem skogens avgjørende rolle i klimasammenheng.

Vi kan avverge klimakrisen ved å forsterke naturens eget system for fangst av CO2. Vi må sette inn effektive tiltak for mer karbonbinding i skog og jord, og utvikle ny lavutslippsteknologi. Vi må erstatte sorte karboner med grønne karboner. Samtidig bør vi gripe mulighetene til å utvikle ny grønn industri basert på våre regionale fortrinn, gjerne i samarbeid med svensk industri og svenske myndigheter. Flyplassen i Sälen gir en gylden anledning til å skape regional vekst og grønne industriarbeidsplasser. I stedet for å motarbeide flyplassen i Sälen bør vi applaudere og se mulighetene.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og 4. kandidat på Hedmark Høyres Stortingsliste

Older Posts »

Kategorier