Publisert av: Yngve Sætre | oktober 5, 2020

Ulvebestanden må ned!


Vi har nå 8,5 ulverevir og i overkant av 100 ulver som helt eller delvis holder til i Norge. Stortingets bestandsmål sier at vi skal ha 4-6 helnorske ynglinger (revir) pr. år. Siden ulveforliket i 2016 har ulvebestanden i praksis ligget kontinuerlig over bestandsmålet.

All erfaring viser at for høy konsentrasjon av ulv oppleves som en belastning på lokalbefolkningen. I Østlendingen kunne vi nylig lese om flere slike eksempler fra Sør-Østerdalen. Ei kvinne forteller at en ulv kom etter henne da hun var ute på trilletur med barnevogn. Hun sier at det å leve med ulverevir i nærmiljøet gjør at man må ta forholdsregler da man aldri vet når ulven er i nærheten. Dette innebærer også at barna ikke lenger kan leke alene ute.

Ett annet eksempel er ei kvinne som fant ulvemøkk under huskestativet hjemme i hagen. Dette gjør at sønnen er redd for å stå alene og vente på skolebussen i mørket om morgenen. Hun har lite trøst å gi sønnen når han likevel vet at han kan møte ulv på skolevegen.

Ulvetrykket i Hedmark påvirker folk i hverdagen. Folk berøres på sin egen gårdsplass, på veg til skolebussen og i sitt nærområde. Mennesker i ulvesona er ikke ulvehatere, men mange vil leve nært naturen og ha trygghet til å kunne bruke naturen. Det er slik generasjoner har levd tidligere, og det er dette som har formet Hedmark til det det er i dag.

En lokalbefolkning kan tåle en viss belastning av ulik art hvis den oppfattes som rettferdig og godt begrunnet. De fleste av oss kan også tåle en viss belastning hvis vi stoler på at det settes inn tiltak hvis påkjenningen blir for stor.

Grunnlaget for dette er tillit. Med stor tillit kan en befolkning tåle mer enn den ellers ville gjort. I store deler av ulvesona er tilliten til rovdyrforvaltningen i ferd med å bli tynnslitt. Det er et sterkt ønske om at ulvebestanden reduseres, men det vi ser er at bestanden år etter år er på det samme høye nivå.

Solberg-regjeringen har vist større vilje til å forvalte ulvebestanden enn tidligere regjeringer ved at den har begynt å felle ulv innenfor ulvesona. Det er bra. Likevel er det åpenbart at ulvebestanden fremdeles er for høy og belastningen for stor.

Rovviltnemnda vedtok i august å ta ut Kynnareviret, Aurskogreviret, grensereviret Rømskog og ulveparene i Hernes og Hornmoen. Dette er et viktig skritt i riktig retning som vil bringe antall revir ned mot stortingets bestandsmål.

Tilliten til rovdyrforvaltningen og stortingets bestandsmål må gjenopprettes. Den eneste måten å gjøre det på er å følge bestandsmålet. På kort sikt innebærer det at rovviltnemndas vedtak må gjennomføres. Vi må få færre ulv i Norge – nå!

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU – medlem i Innlandet Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 4, 2020

Kan staten ordne alt?


Arbeiderpartiets Nils Kristen Sandtrøen har i det siste hatt flere utspill i nasjonal og regional presse. I et oppslag i Klassekampen kom han med forslag om å gjøre Statskog til et lokomotiv i utviklingen av ny skogindustri. «Hele folket i arbeid» stod det i Østlendingen og andre aviser litt senere. Her skriver Sandtrøen entusiastisk om Arbeiderpartiets politikk for å skape arbeidsplasser før og etter krigen.

Gårsdagens løsninger gir neppe svar på fremtidens utfordringer. For politikk og næringsliv er det fremtiden som teller, og det er omstilling av norsk økonomi som må stå i fokus. Da er det skuffende at Sandtrøen ikke har annet å komme med enn Arbeiderpartiets tradisjonelle holdning om at «staten skal ordne alt».

Det er mye godt å si om staten og offentlig sektor, men ingen kan påstå at staten er ideell som industrieier. Dette har ikke så mye med ideologi å gjøre, men tvert om konstitusjonelle og strukturelle forhold. Staten skal sikre funksjonelle markeder. Den skal sørge for tjenester og funksjoner som markedet ikke selv kan ordne, og den skal legge til rette for god konkurranse.

Staten har ansvar for lovgivning, infrastruktur og oppbygging av kunnskap i samfunnet. Den skal også stimulere til forskning og innovasjon. Statens rolle som tilrettelegger gjør at den selv bør unngå å være en stor eier. Det er vanskelig å kombinere rollene som både premissgiver og industriell aktør.

I de tilfeller hvor staten blir en dominerende eier i kommersielle selskap er det fare for at markedskonkurransen svekkes. Tjenester og varer blir dyrere enn nødvendig og det blir vanskelig for private å konkurrere om markedsandeler. Å konkurrere med en skattefinansiert storaktør er som regel svært krevende.

I bransjer med en stor statlig eier kan også markedsmekanismene svekkes. Det vil kunne føre til høyere priser enn det som ellers ville vært naturlig. Forbrukerne blir da taperne, og befolkningen må betale gildet for et stort statlig eierskap.

Statskog er eier og forvalter av store arealer med skog og fjell, men har ingen industriell erfaring. I tillegg kommer de nevnte problemene med et stort statlig eierskap. Alt dette gjør at Sandtrøens Statskog forslag bør skrotes. Skogindustrien må i stedet utvikles med private norske eiere som lokomotiv, slik vi også har tradisjon for i Norge.

Det er kun når spesielle strategiske forhold gjør det nødvendig at staten bør være en stor industrieier. Etter Stoltenberg – regjeringens delprivatisering av Statoil i 2001 trodde jeg svakhetene ved statlig eierskap hadde sunket inn også i Arbeiderpartiet. Sandtrøens forslag tyder dessverre ikke på det.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU – medlem i Innlandet Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | september 30, 2020

Spørsmål i kommunestyret 23.09.20 om Rask psykisk helsehjelp


Ordfører!

Mitt spørsmål er som følger:

Vil ordføreren ta initiativ til at Elverum kommune innfører ordningen Rask psykisk helsehjelp?

Bakgrunnen for spørsmålet er at Folkehelseinstituttet har beregnet at nesten halvparten av befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Hvert år tar mellom 500 og 600 mennesker i Norge sitt eget liv.

Anslag viser at psykiske lidelser koster samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner årlig. Bak denne summen står enkeltmennesker med problemer de trenger hjelp til å løse.

En sterkere satsing på psykisk helse vil hjelpe enkeltmennesker og spare samfunnet for store ressurser.

Dette bør oppta oss som samfunn og som lokalpolitikere. Folkehelseprofilen viser at både Innlandet og Elverum har større hyppighet av psykiske lidelser enn landet for øvrig.

Regjeringen har satset sterkt på psykisk helse. Blant annet er det utviklet en ordning med Rask psykisk helsehjelp.

Dette er et kommunalt lavterskeltilbud for personer over 16 år med lettere og moderat angst og depresjon. En evaluering viser at 6 av 10 blir friske etter behandlingen.

Ifølge opplysningene på nettsiden til folkehelseinstituttet er det 62 kommuner og bydeler som har fått tilskudd til Rask psykisk helsehjelp.

Av kommunene i Innlandet er det hittil bare Østre Toten som er med. Ifølge dette har Elverum kommune altså ikke innført denne ordningen.

Jeg mener Elverum kommune bør ha psykisk helse som et satsingsområde. Rask psykisk helsehjelp er et lavterskeltilbud spesielt utviklet for kommunene innenfor et område hvor vi ifølge folkehelseprofilen har større behov enn landet for øvrig.

Jeg mener Elverum kommune bør vurdere å søke på og innføre denne ordningen slik at vi kan satse sterkere på psykisk helsehjelp i vår kommune.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | september 21, 2020

Sats på psykisk helse!


Folkehelseinstituttet har beregnet at nesten halvparten av oss vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Hvert år tar mellom 500 og 600 mennesker i Norge sitt eget liv. Anslag viser at psykiske lidelser koster samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner årlig. Bak denne summen står enkeltmennesker med problemer de trenger hjelp til å løse.

En sterkere satsing på psykisk helse vil hjelpe enkeltmennesker og spare samfunnet for store ressurser. Dette bør oppta oss i Innlandet. Folkehelseprofilen for Innlandet viser at vi har større hyppighet av psykiske lidelser enn landet for øvrig.

Regjeringen har satset sterkt på psykisk helse. Blant annet er det utviklet en ordning med Rask psykisk helsehjelp. Dette er et kommunalt lavterskeltilbud for personer over 16 år med lettere og moderat angst og depresjon. En evaluering viser at 6 av 10 er friske etter behandlingen. Totalt er det 62 kommuner og bydeler som har fått tilskudd til Rask psykisk helsehjelp. Av kommunene i Innlandet er det hittil bare Østre Toten som er med. Det burde vært flere!

Dessverre finnes det mange eksempler på at mennesker som sliter ikke får hjelp. I Østlendingen 5. august kunne vi lese om Nina Pettersen Tangen som kontaktet kommunen om psykisk helsehjelp i desember i fjor, men som aldri fikk svar tilbake. Med god hjelp av familie og venner kom hun seg heldigvis gjennom problemene. Uten å ta stilling til skyld i denne saken er det åpenbart at oppfølgingen i slike tilfeller må bli bedre.

For å kunne løse disse problemene må vi også få større åpenhet om psykiske lidelser. Vi må kunne snakke om at vi har mørke tanker på samme måte som at vi har vondt i et ben. Både kropp og sinn er avgjørende for vår livskvalitet. Større åpenhet om psykiske lidelser vil gjøre det lettere å søke hjelp for de som rammes, og det vil gjøre oppfølgingen enklere.

Undersøkelser viser at 16 prosent av befolkningen er plaget av ensomhet. Samtidig viser forskning at manglende sosial støtte øker faren for psykiske lidelser. Her spiller frivillighet og enkeltmennesker en sentral rolle. De fleste av oss kan gi et bidrag til sterkere sosiale fellesskap og til inkludering av de som faller utenfor.

En satsing på psykisk helse må innebære mer ressurser og sterkere prioritering fra stat og kommune. Men dette handler ikke bare om offentlige budsjetter. Vi må få større åpenhet om psykiske lidelser og vi må motarbeide ensomhet med sterkere fellesskap og mer inkludering. Ingen offentlig krone kan erstatte båndene og livskraften i menneskelige fellesskap. Ved å styrke disse båndene bidrar vi til et bedre samfunn – og til bedre psykisk helse.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU – medlem i Innlandet Høyre


Ordfører!

Betydningen av skole kan ikke overvurderes. Å gi neste generasjoner kunnskap og kompetanse er en kjerneoppgave for vårt samfunn. Svikter vi får det store negative konsekvenser på mange områder.

Lykkes vi kan vi løfte en generasjon elverumsinger til bedre og rikere liv. Derfor er denne tilstandsrapporten en av de aller viktigste rapportene vi behandler i løpet av et år.

Først vil jeg si at resultatene er gjennomgående gode. Vi fortsetter den fine trenden vi har hatt de siste årene.

På de nasjonale prøvene er vi hovedsakelig bedre eller på landsgjennomsnittet, men vi har fortsatt et forbedringspotensial på 8. trinn som vi skal være bevisste på.

Grunnskolepoengene er fortsatt 42,5 og er nå 0,6 bedre enn landsgjennomsnittet. Det er det grunn til å være stolt over.

Så over til noen momenter som til en viss grad bekymrer og som i høy grad er spørsmål om ressurser og prioriteringer.

Vi har fortsatt en veg å gå når det gjelder digital kompetanse, nærmer bestemt så bør vi få full dekning med nettbrett også på småtrinnet. Dette handler om politiske prioriteringer for at Elverum skal være i front på et viktig område.

Behovet på dette området skisseres til 2 millioner kroner. Dette må vi ta med oss inn i budsjettprosessen.

Når det gjelder kompetansekravene så ha vi en plan om å videreutdanne 25 lærere hvert år. Forrige skoleår var det 16 lærere som tok videreutdanning og dette året er det 19.

Vi ligger dermed etter skjema, og kan komme til å mangle nødvendig kompetanse i 2025.

Dette handler også om både politiske og faglige prioriteringer og er noe vi må følge opp fremover. Vi må stimulere til og legge til rette for at flere lærere videreutdanner seg.

Det siste og på mange måter det største spørsmålet er elevtallsutviklingen og skolestrukturen.

Vi ligger an til en total elevnedgang på 10 prosent frem mot 2025, og slik det ser ut nå vil det medføre en ledig kapasitet på om lag 950 elevplasser i 2025 med dagens skolestruktur.

For fem eller ti år siden hadde en slik prognose fremstått som helt urealistisk for de aller fleste i denne salen. Nå står vi her og vi må håndtere dette selv om det er krevende.

For meg så fremstår det nesten som utenkelig at vi skal ha så stor overkapasitet over tid.

For det første fordi det er dyrt og gir dårlig utnyttelse av ressursene, og for det andre fordi det er en feil prioritering å ha så stor kapasitet når vi kjenner ressursbehovet i andre deler av kommunal sektor.

Dette er åpenbart et politisk spørsmål hvor det vil melde seg behov for politiske prioriteringer. Som jeg sa til Østlendingen for noen dager siden så er dette en diskusjon som må komme og som vi må ta.

Oppsummert så går skolen i Elverum i riktig retning og resultatene er gode. Vi må nå fortsette den gode utviklingen.

De største utfordringene våre slik jeg ser det er innenfor IT, kompetansekrav for lærere og skolestruktur.

Her må det komme en politisk debatt og den har vi tenkt å delta aktivt i fra Høyre sin side.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | september 4, 2020

Spørsmål i kommunestyret 26.08.20 om parkering ved Ydalir barnehage


Ordfører!

Jeg har følgende spørsmål:

Er ordføreren enig i at det er problemer med parkeringsløsningen ved Ydalir barnehage, og vil ordføreren ta initiativ til å sette i gang tiltak for å få en bedre parkeringsordning ved barnehagen?

Først vil jeg opplyse om at jeg frem til i sommer selv hadde barn på Ydalir barnehage, men jeg har altså ikke barn der nå.

Bakgrunnen for spørsmålet er en artikkel i Østlendingen 8. februar i år hvor det fremkommer flere problemer ved parkeringsløsningen ved Ydalir barnehage.

Representanten fra samarbeidsutvalget som uttaler seg om saken mener det er uforsvarlig at det ikke er bedre parkeringsmuligheter enn det er nå. Etter denne artikkelen er det ikke skjedd vesentlige endringer på parkeringen ved barnehagen.

Jeg tror de aller fleste som selv har levert og hentet barn i barnehage vil være enig i at Ydalir barnehage ikke har noen god parkeringsløsning.

Parkeringen er tiltenkt langs en blindveg. Denne blindvegen er i en helling og er så smal at biler ikke kan møtes når det står biler parkert langs vegen. Videre må to bilveger krysses etter at man har parkert og skal gå til barnehagen.

Sperringene som er satt opp ved barnehagen fremstår som provisoriske og er etter min mening ikke spesielt pene. Det er også en parkeringsplass som ligger 200 meter i gåavstand fra porten til Ydalir barnehage.

Jeg tror de fleste vil synes at dette er i lengste laget å gå med barnehagebarn og det som de må ha med seg i form av klær og utstyr. Selv om man bruker denne parkeringsplassen må man krysse to bilveger.

Alt dette til sammen gjør at parkeringssituasjonen fremstår som provisorisk, uoversiktlig og lite tilpasset foreldre og foresatte som skal levere og hente barn.

Dessuten vil det etter min mening kunne oppstå trafikkfarlige situasjoner i form av kryssing av vegene og i forbindelse med parkering langs den smale blindvegen. Dette er det mest alvorlige ved situasjonen slik den er nå.

Jeg skjønner at intensjonen med parkeringsløsningen i Ydalir er å begrense biltrafikken. På Ydalir skole er dette mer realistisk da de fleste elevene som ikke tar buss bør kunne gå eller sykle til skolen selv, vel og merke når de når høy nok alder.

På barnehagen er likevel situasjonen en annen og det vil den i stor grad være også når det etter hvert blir flere boenheter i området. Av praktiske årsaker vil levering og henting med bil være nødvendig for de aller fleste barnehageforeldre.

Jeg vil samtidig påpeke at Høyre og undertegnede ved mer enn en anledning tok opp nettopp parkeringen ved Ydalir barnehage med rådmannen og formannskapet under planleggingsfasen.

Dette fordi vi var bekymret for hvordan dette ville bli i praksis. Kanskje burde vi sagt fra enda sterkere, men det viktigste er ikke hva som har skjedd tidligere. Det viktige er å finne løsninger fremover.

Jeg mener det første vi bør gjøre er å akseptere at bilen vil bli det primære transportmiddelet til og fra Ydalir barnehage langt inn i fremtiden. Så må man finne løsninger på bakgrunn av det.

Disse løsningene må gi høyere trafikksikkerhet enn det er i dag, og de må være bedre tilpasset brukerne. Det beste hadde vært en ny parkeringsplass nærmere barnehagen, men det kan også finnes andre løsninger som ikke er fullgode, men som gjør situasjonen bedre.

Jeg håper ordfører og rådmann vil bidra til å finne løsninger for en bedre parkeringsordning ved Ydalir barnehage.

Dette bør være mulig, og det er viktig av hensyn til trafikksikkerhet og de som hver dag leverer og henter barn i barnehagen.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | september 3, 2020

Historien om Høyre, Ap og byutviklingen i Elverum


I et leserinnlegg i Østlendingen 1. august skriver Frank Ophus i Leiret Arbeiderlag at Elverum Høyre har arbeidet aktivt imot planene om å knytte sentrum i Elverum tettere til Glomma. Denne påstanden er absurd og uten rot i virkeligheten. Ophus sitt innlegg gjør det nødvendig med et tilbakeblikk på veg – og byutviklingen i Elverum.

Det store feilgrepet i vegsystemet i Elverum ble gjort i oktober 1977 når Arbeiderpartiets 25 representanter stemte ja til Glåmbrua og til å legge riksveg 2 (Solørvegen) mellom sentrum og Glomma. 24 representanter fra Høyre, de borgerlige partiene og SV stemte imot. Høyres Frank Bøthner var den fremste talspersonen imot planene. Dette feilgrepet fra Ap har gjort byutviklingen i Elverum svært problematisk ved at vi har fått en sterkt trafikkert riksveg gjennom Elverums indrefilet. Her burde vi i stedet hatt grøntareal, park, kafeer og et yrende folkeliv.

På slutten av 80-tallet kom planene om å legge riksveg 25 i en tunnel under Lokket. Også denne gangen ønsket Høyre andre løsninger enn det som ble vedtatt og senere bygget. Saken ble behandlet i kommunestyret i mai 1989 og Høyres Edmund Juliussen fremmet forslag om å revurdere planene om riksveg gjennom sentrum og heller satse på omkjøringsveg. Dessverre falt forslaget.

I 2003 lanserte Høyres Erik Hanstad et forslag om å legge Solørvegen i en ca. 300 meter lang tunnel (kulvert) nedenfor Elvarheimparken, nettopp for å løse problemet Ap skapte på 70-tallet da riksvegen ble lagt langs Glomma. Planene ble utarbeidet i nært samarbeid med sivilingeniør Frode Konst og ble vist frem med en fysisk modell. En slik løsning ville frigjort plass og skapt den etterlengtede koblingen mellom sentrum og Glomma. Dessverre har disse planene aldri fått noen støtte fra Ap eller Statens vegvesen. Elverum Høyre ønsker fortsatt en slik kulvert i kombinasjon med omkjøringsveger.

Den foreløpig siste gangen vegsystemet var oppe i Elverum kommunestyre var i november 2016. Da stemte Høyre og flertallet nei til ny bru i sentrum og ja til en fremtidig omkjøringsveg fra Strandfossen til Løvbergsmoen. Arbeiderpartiet holdt på sin linje fra oktober 1977 og mai 1989 og stemte for en ny bru ved Glomdalsmuseet. Elverum Ap vil selvsagt hevde at dette alternativet ville avlastet Solørvegen i sentrum, men det endrer ikke det forhold at vegen fortsatt ville gått der med betydelig trafikk og tatt opp plass som burde vært brukt til byutvikling og folkeliv.

Den nye byplanen som ble vedtatt i august 2019 gir gode rammer for den generelle utviklingen i sentrum, men den gir ingen løsning på problemet med Solørvegen. Planen tok ikke stilling til vegsystemet og man unngikk uenighetene. Planen ble vedtatt mot MDG`s ene stemme.

Når Frank Ophus påstår at Elverum Høyre har arbeidet imot planene om å trekke byen nærmere Glomma er det en påstand som er grunnleggende feil. Elverum Høyre har i alle år vært krystallklare på at vi ønsker å koble byen tettere mot Glomma. Gjentatte ganger har Elverum Høyre stått i frontlinjen for finne løsninger for dette. Elverum Arbeiderparti har alltid stemt for å trekke trafikken gjennom sentrum, til stor skade for byutviklingen. I 1977 brukte de også partipisken for å sikre vedtaket. Ap`s Arnt Olav Velten stemte imot sin egen overbevisning – og flyttet senere fra Elverum.

Byutviklingen i Elverum har blitt skadelidende av vedtaket i oktober 1977 som ble presset gjennom av Elverum Arbeiderparti. Siden har Høyre kommet med en rekke forslag for å rette opp dette, men Ap har hele tiden vært imot. Problemet for Elverum har vært det samme i over 40 år. Trafikken i sentrum hindrer byutviklingen. Den eneste fullgode løsningen er Høyres løsning. Trafikken må flyttes under bakken eller ut av sentrum. Kun dette vil gi oss Glomma tilbake til Leiret.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | juli 21, 2020

Økt matproduksjon med Høyre i regjering


Yngve Sætre brosjyre 2019

Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson, Nils Kristen Sandtrøen, skriver om matproduksjon og beredskap i et innlegg i Østlendingen 10. juli. Dessverre behandler Sandtrøen disse temaene på en både lettvinn og tendensiøs måte. Hans angrep på Høyre er fullstendig malplassert. Sannheten er at Høyre både ønsker økt matproduksjon, og bidrar til det i regjering.

Tilgangen til mat er grunnleggende for alle mennesker, og vi vet at verdens matbehov vil øke med om lag 60 % innen 2050. Norsk landbruk produserer mat av høy kvalitet med svært lite bruk av antibiotika. Klimautslippene fra norsk landbruk er også lave sammenliknet med andre land. Dette er viktige årsaker til å produsere mer mat i Norge. Vi må utnytte våre naturgitte ressurser i en verden som trenger mer mat.

Mattilgang er også viktig i en krisesituasjon. Samtidig er det verdt å merke seg at matforsyningen til Norge har vært tilnærmet normal under koronakrisen. Verdensbanken meldte senest 8. juli at verdens landbrukshandel er stabil, og at handel med landbruksvarer har vist seg å være mer fleksibel enn annen handel. Vi bør likevel rette større oppmerksomhet mot dette temaet fremover. 2020 har vist at verden kan være skummelt uforutsigbar. Økt innenlands produksjon er det beste bidraget til å redusere risikoen for matmangel i en krisesituasjon.

Både Høyre og regjeringen har klare målsetninger om å øke norsk matproduksjon. Virkeligheten viser også at vi lykkes. Fra 2013 til 2019 har det vært økning i en rekke produksjoner i landbruket. Tall fra NIBIO viser blant annet følgende produksjonsøkninger: Korn (til mel) + 22,5 %, egg + 13,4 %, frukt og grønt + 12,6 % og storfekjøtt + 4,8 %. Med Høyre i regjering er også nedgangen i landets totale jordbruksareal nesten stoppet opp, og i 2019 ble det satt rekord i nydyrking av jord i nyere tid. Dette er åpenbart viktig for produksjonskapasiteten.

Samtidig som vi skal arbeide for økt produksjon må vi erkjenne at Norge aldri kan bli fullstendig selvforsynt med mat. Bare 3 % av Norges areal er egnet til jordbruk og vi vil alltid være avhengige av en viss import. Vi er ikke enestående i verden i så måte. 80 % av verdens innbyggere spiser mat som er delvis importert. Målet må være å øke innenlands produksjon slik at vi blir mindre avhengige av matimport både i normaltilstand og i en eventuell krise.

Høyre i regjeringen har gjennom praktisk politikk bidratt til at matproduksjonen øker. Nå må produksjonen øke videre. En viktig grunn til det er at vi fremdeles har lav selvforsyningsgrad sammenlignet med andre land rundt oss. Norsk landbruk har også et stort potensial for høyere produksjon. Dette potensialet må utnyttes bedre enn i dag.

I sitt innlegg poengterer Sandtrøen ganske riktig viktigheten av å opprettholde jordbruksarealet for å øke matproduksjonen. I den forbindelse kan det være greit å minne om SSB – tall som viser at det totale jordbruksarealet sank med 4,7 % under den rødgrønne regjeringen. Kornarealet ble redusert med hele 12 %. Den samlede kornproduksjonen falt også.

Med andre ord gikk utviklingen på disse områdene i feil retning med Ap i regjering. Status nå er at Høyre i regjering bidrar til økt matproduksjon i Norge. Det gir mer trygghet for fremtiden.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU – medlem i Innlandet Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | juli 21, 2020

Bekjemp rasisme nå!


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Engasjementet for antirasisme har våknet verden over, også i Norge. Media har gitt oss historien til Norges beste kvinnelige bryter, Grace Bullen, som ble spyttet på når hun gikk med bunad på 17. mai. Vi har lest om Norges beste sprinter, Ezinne Okparaebo, som har fått høre at rekordene hennes egentlig ikke er norske rekorder, og vi har hørt om TV 2 reporter Siri Avlesen–Østli som har opplevd at utøvere ikke vil bli intervjuet av henne på grunn av hennes hudfarge.

Integreringsbarometeret for 2020 viser at hele 84 % av befolkningen mener det forekommer diskriminering av innvandrere i Norge. Dette tallet er rekordhøyt. Undersøkelsen viser også at 7 % mener at etnisk tilhørighet har betydning for medfødt intelligens. 7 % svarer også at de mener  hudfarge har betydning for arbeidsmoral. Undersøkelsen viser at rasisme og diskriminering utvilsomt finnes i Norge.

Regjeringen laget i 2019 en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. I planen ble det lansert 50 ulike tiltak for å bekjempe rasisme og diskriminering. Blant tiltakene er forsøk med anonyme søknader i staten, målrettet rekruttering til politiet og en kampanje mot diskriminering på utesteder.

Tiltakene i regjeringens handlingsplan er gode, og de bør iverksettes så raskt som mulig. Samtidig kan ikke rasisme og diskriminering fjernes ved handlingsplaner og vedtak alene. Menneskeskapte holdninger må fjernes av mennesker selv. Så enkelt og så vanskelig.

Rasisme og diskriminering burde ideelt sett vært unødvendig å debattere i Norge i 2020. Historiene fra media og tallene fra integreringsbarometeret viser likevel at det er nødvendig. I debatten om rasisme må vi kalle en spade for en spade. Troen på at noen såkalte «raser» har mindreverdige egenskaper har rot i de mørkeste og mest grusomme delene av menneskets historie. Nazistenes drap på mer enn seks millioner jøder er det verste eksempelet på hva rasisme og galskap i ytterste konsekvens kan utrette.

Rasistiske holdninger og gjerninger må bekjempes med demokratiske midler, kunnskap og ikke minst folkelig engasjement. Vi må ta inn over oss historiene til Grace Bullen, Ezinne Okparaebo, Siri Avlesen-Østli og alle andre som blir rammet. Vi må gjøre noe med de destruktive holdningene i det norske samfunnet. Det haster nå!

Vårt klare mål må være et samfunn hvor mennesker får muligheter uavhengig av hudfarge, etnisitet, seksuell legning, kjønn eller tro. Vi må skape et samfunn hvor alle mennesker blir verdsatt for sin uendelige egenverdi.

Dette handler til syvende og sist om menneskeverd, og på det området kan vi ikke svikte.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU–medlem i Innlandet Høyre

 

 


Yngve og Erik august 2015

Ordfører!

2019 er det siste året av det borgerlige samarbeidsprosjektet med Erik Hanstad som ordfører. Jeg mener årsmeldingen vi i dag behandler viser at vi leverte fra oss en kommune med høy aktivitet og gode tjenester som gjør oss rustet for fremtidig vekst.

Ved utgangen av 2019 var økonomien krevende, men under kontroll. Vi leverte et driftsresultat på nesten 10 millioner i pluss, men hvis vi tar hensyn til at vi også har ryddet opp i gamle budsjettposter er resultatet i realiteten 27 millioner i pluss.

Det er også viktig å få frem at det under det borgerlige styret ble gjort betydelige innsparingstiltak. Bare i 2019 ble det vedtatt kutt i størrelsesorden 38 millioner kroner og det ble nedbemannet med 22,6 årsverk. Dette har vært en forutsetning for å få økonomisk balanse.

2019 har gitt et godt grunnlag for fremtidig vekst. Fremover må vi være spesielt opptatt av å skape verdier og arbeidsplasser, gi neste generasjoner kompetanse og få mennesker ut i arbeid. Dette er grunnlaget for den kommunale velferden.

I den anledning vil jeg trekke frem tre forhold som jeg synes er spesielt positive i årsmeldingen for 2019.

Skoleresultatene er gode. Grunnskolepoengene er 42,5, noe som er 0,6 bedre enn landsgjennomsnittet.

Vi har også hatt en markant nedgang i antall sosialhjelpsmottakere under 25 år. Dette har gått ned fra 55 til 44 i snitt pr måned. Det er også en tydelig nedgang totalt i antall mottakere av sosialhjelp.

Når det gjelder næringsutvikling så er det åpenbart at det er gjort et godt arbeid i 2019. De konkrete arbeidsmålene er nådd med god margin og vi har høyere aktivitet enn i 2018. Dette gjelder både for arrangementer, bedriftsbesøk og utviklingsprosjekter.

Dette har gitt konkrete resultater i form av etableringen av nye bedrifter. I Elverum ble det totalt etablert hele 208 nye foretak i 2019. Dette er i hvert fall det høyeste siden 2005, og antakelig det høyeste noensinne.

I årsberetningen må vi selvsagt også trekke frem alle de store byggeprosjektene som ble ferdigstilt i 2019.

Helsehuset, Ydalir og aktivitetsarenaen ved ungdomsskolen er prosjekter som har vekket nasjonal interesse samtidig som de kommer til å prege Elverum i årtier fremover.

I tillegg har vi vedtatt en byplan som legger grunnlaget for et mer moderne Elverum. Alt dette er store løft som har krevd store ressurser, men jeg er overbevist om at dette er riktig for Elverum.

Det er mye gode resultater i denne årsmeldingen, men det er selvsagt ikke vi politikere som har gjort jobben. Det er all grunn til å takke rådmannen og hele organisasjonen for fremragende jobb i 2019. Dette gir grunnlaget for vekst og velferd i årene som kommer.

Jeg vil også takke for det gode samarbeidet vi hadde på borgerlig side i 2019 og gjennom alle de åtte årene. Jeg mener klart at dette samarbeidet har dratt Elverum i riktig retning.

Takk!

Older Posts »

Kategorier