IMG_0021

Ordfører!

Spørsmålet mitt er todelt og er som følger:

  1. Hvordan jobber Elverum kommune konkret for å bekjempe rasisme og diskriminering i sin egen organisasjon?
  2. Kan ordfører forsikre kommunestyret om at det ikke skjer diskriminering på grunn av hudfarge, etnisitet, innvandringsbakgrunn eller andre forhold ved ansettelser og forfremmelser i Elverum kommune?  

Bakgrunnen for spørsmålet er den bølgen mot rasisme vi har sett verden over etter det grusomme drapet på George Floyd i Minneapolis.

Dette har ført til et stort engasjement også i Norge, og media har gitt oss en rekke historier fra enkeltpersoner som har opplevd rasisme. Dette viser dessverre at både rasisme og diskriminering finnes i det norske samfunnet.

For eksempel har vi lest om Norges beste kvinnelige bryter, Grace Bullen, som ble spyttet på når hun gikk med bunad på 17. mai.

Vi har lest om Norges beste sprinter, Ezinne Okparaebo, som har fått høre at rekordene hennes egentlig ikke er norske rekorder, og vi har hørt om TV 2 reporter Siri Avlesen – Østli som har opplevd at utøvere ikke vil bli intervjuet av henne på grunn av hennes hudfarge. Dette er bare noen av mange eksempler.

En undersøkelse gjengitt i Aftenposten 12. juni viser at fire av fem mener at innvandrere opplever diskriminering i Norge, og at 8 av 10 mener at diskriminering av innvandrere forekommer ved ansettelser.

Elverum er på mange områder en gjennomsnittlig norsk kommune. Når en så stor andel av befolkningen tror at diskriminering finnes i Norge er det grunn til å frykte at det finnes også i Elverum.

Kommunen er den største arbeidsgiveren i Elverum og den gjør en rekke ansettelser hvert eneste år. Rådmannen og kommunestyret har gjennom dette et stort ansvar for å sikre at det ikke finnes rasisme eller diskriminering i Elverum kommunes organisasjon.

Ved ansettelser og interne forfremmelser må det være en selvfølge at det er stor bevissthet rundt dette.

Ordfører! Spørsmålet jeg stiller i dag hadde jeg håpet ikke var nødvendig å stille. Alle eksemplene i media den siste tiden gjør det likevel nødvendig. Dette er et tema og en debatt vi ikke kan hoppe over, og som vi må ta også her i Elverum.

Vårt klare mål må være et samfunn hvor mennesker får muligheter uavhengig av hudfarge, etnisitet, seksuell legning, kjønn eller tro. Vårt ansvar er å skape et samfunn hvor alle mennesker blir verdsatt for sin uendelige egenverdi.

Det hjelper ikke med all verdens gode velferdstjenester hvis vi svikter på disse områdene.

Ordfører! Jeg håper du kan forsikre oss om at det ikke finnes rasisme eller diskriminering i Elverum kommune, men hvis ikke har vi som kommune og samfunn en stor oppgave foran oss i å rette opp en urett.

Dette handler til syvende og sist om menneskeverd, og på det området kan vi ikke svikte.

Takk!

 

 


Yngve Sætre brosjyre 2019

Ordfører!

Bakteppet i denne saken er at innholdet av Co2 i atmosfæren øker hvert år og er nå 47 prosent høyere enn i førindustriell tid i 1750. Den globale gjennomsnittstemperaturen har i samme periode steget 1,1 grader. Siden starten av det forrige århundret har havnivået steget med vel 20 cm.

Verden og Norge har store klimautfordringer. Dette illustreres godt når det i planen fremkommer at utslippene i Norge tilsvarer 10 tonn Co2 pr. innbygger pr. år, mens vi må ned på 2 tonn årlig pr. verdensborger i snitt innen 2050 for å nå togradersmålet.

Det enkle, men samtidig kompliserte, svaret på utfordringen er en bærekraftig vekst hvor vi går fra å bruke sorte til å bruke grønne karboner og fra fossil til fornybar energi.

Vi må åpenbart gjøre endringer både lokalt, nasjonalt og globalt og det er derfor helt riktig å sette et like ambisiøst mål for Elverum som på nasjonalt nivå. Vi må gjøre vår del og da må vi ha mål om å kutte utslipp med 50% innen 2030 og binde 25.000 tonn Co2 i skog og tre.

Jeg mener planen som den foreligger er bra og det er gjort et godt arbeid av rådmannen og komiteen. Samtidig har vi fra Høyre levert to tilleggsforslag for å utdype og konkretisere noen momenter i planen.

Det første punktet gjelder et mer aktivt skogbruk som inkluderer både planting, gjødsling og ungskogpleie. Dette er tiltak som allerede gjøres i dag, men det er viktig å understreke at det er en aktiv skogforvaltning som gir høyest karbonopptak.

Dette er faglig dokumentert og det kommer også tydelig frem i rapporten Klimakur 2030 hvor det står følgende: «Planting av skog på nye arealer og på arealer i gjengroing, foryngelse med riktige treslag og høy tetthet, samt ungskogpleie i etterkant peker seg ut som de tiltakene som har størst potensial til å øke opptaket av klimagasser i sektoren.»

Videre står det at «Nitrogengjødsling av skog og riktig hogsttidspunkt, særlig å unngå at foryngelseshogst gjøres for tidlig, er de skogforvaltningstiltakene som vil ha størst effekt på opptak av karbon fram mot 2030.»

Høyre mener også at biokull og økt beitebruk er noe som bør fremheves som aktuelle tiltak i Elverum.

I Klimakur 2030 vises det til et biokull kan gi utslippsreduksjoner på hele 0,83 millioner tonn Co2 frem mot 2030.

En rapport fra Agrianalyse viser det stor potensialet som ligger i økt beiting og her fremkommer det at vi kan binde 900.000 tonn Co2 årlig ved å ta i bruk de beste utmarksbeitene i Norge.

I Elverum kan vi, nesten bokstavelig talt, si at vi er på den grønne gren med våre store biologiske ressurser. Poenget til Høyre er at vi kan og må bruke de grønne ressursene enda mer aktivt i klimaarbeidet.

Nøkkelen er kunnskapsbasert bruk og aktiv forvaltning. Høyres forslag understreker dette poenget.

Så til slutt vil jeg si at denne planen handler dypest sett ikke om vi skal kjøre mer elbil, sykle mer eller gjødsle mer skog.

Den handler om vi skal overlate kloden i levelig tilstand til våre etterkommere eller ikke, og den handler om vi i Elverum skal bidra eller ikke.

Jeg mener vi skal svare klart ja på begge de spørsmålene, og vi skal følge opp det ved å vedta denne planen enstemmig i kommunestyret.

Takk!

 


IMG_0021

Ordfører!

Fremtiden til Kirkeby har vært et tema i alle årene jeg har vært med i Elverumspolitikken, og antakelig enda lenger enn det. Den første artikkelen om en mulig nedleggelse som jeg fant på Østlendingens nettsider er fra september 2006.

Siden den tid har Kirkeby vært jevnlig diskutert. I Høyres budsjettforslag for 2020 som vi la frem høsten 2019 tok vi skrittet fullt ut og la inn avvikling av Kirkeby i vårt budsjett.

Jeg mener det er en riktig politisk avgjørelse hvis kommunestyret nå etter alt å dømme følger etter og vedtar en nedleggelse.

Så vil jeg også si at jeg har stor forståelse for de som har sterke følelser rundt en avvikling av Kirkeby. All endring og avvikling i samfunnet er forbundet med følelser. Men vi kan ikke opprettholde status quo av den grunn.

Når samfunnet endrer seg må vi endre vår samfunnsstruktur, i dette tilfellet gjelder det Kirkeby skole. Det er av hensyn til elever, lærere og læringsfellesskapet i hele Elverumsskolen at vi må gjøre dette.

Høyre har et motto om at vi vil forandre for å bevare. Jeg synes det passer bra også i denne saken. For å bevare et best mulig læringsmiljø for alle elever i Elverumsskolen må vi være villig til å forandre vår struktur og organisering.

Så vil jeg også si at det generelt ikke er ønskelig at endringsprosesser skal strekke seg over så lang tid som i dette tilfellet.

Kirkeby sin fremtid har vi diskutert politisk i mer eller mindre i femten år, og mens vi har diskutert har samfunnet endre seg ytterligere.

Jeg håper vi kan ha et generelt mål om at endringsprosesser i fremtiden skal gjennomføres noe raskere, eventuelt legges bort, slik at vi reduserer usikkerheten for de involverte.

Til slutt synes jeg det er på sin plass å takke alle elever, lærere og foresatte med tilknytning til Kirkeby skole for det engasjementet og den innsatsen som er blitt lagt ned på skolen.

Skolen ble åpnet allerede i 1875, og den har utvilsomt vært viktig for østre del av Elverum og for veldig mange mennesker opp gjennom årene.

Nå skal erfaringen og kunnskapen på Kirkeby videreføres og utvikles på de andre skolene i Elverum. Det er en god løsning for fremtiden.

Takk!    

Publisert av: Yngve Sætre | mai 28, 2020

Regjeringen Solberg styrker norsk landbruk


Yngve Sætre brosjyre 2019

I ett innlegg i Østlendingen 11. mai er Elisabeth Gjems i Hedmark bondelag kritisk til regjeringens landbrukspolitikk. Denne kritikken er grunnløs. Jeg håper bondelaget er enig i at de viktigste målene for landbrukspolitikken er økt matproduksjon, spredt bosetting og ivaretakelse av kulturlandskapet. I realiteten er dette hovedmålene til landbrukspolitikken etter krigen.

Med dette utgangspunktet er det interessant å se på utviklingen på disse områdene siden regjeringen Solberg tiltrådte i 2013. Tall fra NIBIO viser en tydelig økning i matproduksjonen fra 2013 til 2019. For ulike produksjoner er utviklingen som følger: Korn (til mel) +22,5 %, egg +13,4 %, frukt og grønt +12,6 % og storfekjøtt +4,8 %. Det er også økning innen potetproduksjon, sau og lam, svin og fjørfekjøtt.

Antall gårdsbruk i drift er viktig for bosetting i distriktene. Samtidig er det viktig å huske at en viss nedgang i antall bruk er en naturlig følge av teknologisk utvikling i landbruket. Tall fra SSB viser at antall gårdsbruk i drift ble redusert med 4788 fra 2013 til 2019. Fra 2007 til 2013 var det en nedgang på 6209. Både i antall og i prosent ble gårdsbruk lagt ned i et høyere tempo under den rødgrønne regjeringen enn med dagens regjering.

Omdisponering av dyrket jord og nydyrking er en god indikator på ivaretakelse av kulturlandskapet. Dette har også gått i riktig retning. I perioden 2007-2013 lå dette mellom om lag 6000 og 10000 dekar årlig. I perioden 2013 til 2019 er dette redusert til mellom om lag 4000 og 6500 dekar årlig. Samtidig ble det i 2019 satt rekord i nydyrking av jord i nyere tid med hele 27000 dekar!

Dette viser at veldig mye går godt i norsk landbruk. Produksjonen øker, nydyrkingen er høy, omdisponeringen av dyrket jord er lav og avviklingen av gårdsbruk er bremset opp. Den positive utviklingen skyldes først og fremst bøndenes egen kunnskap og innsats. Samtidig vitner utviklingen om at mange bønder har tro på fremtiden med regjeringens politikk.

Regjeringen har beholdt bærebjelkene i landbrukspolitikken med importvern, markedsordninger, jordbruksoppgjør og eiendomsregulering. Samtidig har den gjort moderate endringer for å styrke lønnsomheten og flytte beslutninger fra staten og over til den enkelte bonde. Bøndene har fått mer frihet. Resultatene viser at dette i all hovedsak har vært vellykket.

Selv om mye går bra i norsk landbruk er det fremdeles behov for å gjøre mer, spesielt for å øke matproduksjonen og gårdbrukernes lønninger. Men vegen til fremgang på disse områdene går ikke gjennom stillstand og gamle løsninger. Vi må endre og tenke nytt også i landbrukspolitikken!

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU-medlem i Innlandet Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | mai 28, 2020

Innlandet er et viktig forsvarsfylke


Yngve Sætre 2019 2

Norge har nettopp feiret frigjøringsdag og nasjonaldag. To merkedager som minner oss om betydningen av fred, frihet og selvstendighet. Disse verdiene kan aldri tas for gitt. Vår omverden er i endring og sikkerhetsbildet er blitt mer krevende. NATO – medlemskapet er en trygghet for Norge. I tillegg må forsvaret alltid dimensjoneres for å kunne møte endringer rundt oss. Dagens situasjon krever økt satsing på forsvar og trygghet.

Da den borgerlige regjeringen tok over i 2013 startet den et langsiktig arbeid med å styrke forsvaret. Forsvaret har nå et høyere aktivitetsnivå enn på mange år. Siden 2013 har bevilgningene til forsvarssektoren økt med nesten 30 prosent. Vi har tatt et langt skritt nærmere NATOs toprosentmål. Fra 2014 til 2019 har forsvarsbudsjettet økt fra om lag 1,5 prosent til 1,8 prosent av BNP.

Regjeringen la nylig frem forslaget til langtidsplan for forsvaret (LTP). Denne gir en ytterligere opptrapping. Regjeringen vil i 2028 bruke 16,5 milliarder kroner mer på forsvaret. Det vil gi oss et mer moderne og sterkere forsvar. Bemanningen vil frem til 2028 økes med om lag 2200 årsverk og 3000 vernepliktige. Det planlegges også store investeringer i nytt materiell. Blant annet vil forsvaret få nye stridsvogner og langtrekkende presisjonsvåpen fra 2025. Det vil øke Hærens slagkraft.

Innlandet har stor betydning for Norges forsvar. Østerdalen Garnison med Terningmoen i Elverum, Rena leir og Regionfelt Østlandet er et kjerneområde for utdanning og utvikling av Hæren, Heimevernet og spesialstyrkene. Cyberforsvaret blir stadig viktigere, og dette har sin hovedbase på Jørstadmoen ved Lillehammer. Vi har også Heimevernets skole- og kurssenter på Dombås og Forsvarets personell- og vernepliktsenter på Hamar.

Regjeringen vil videreføre forsvarets baser og lokasjoner i Innlandet. Dessuten planlegges det en ny felles rekruttskole for Hæren på Terningmoen. Det vil gi mer aktivitet i Østerdalen Garnison. Totalt sett styrker langtidsplanen Innlandets posisjon som et viktig forsvarsfylke. For å øke forsvarsevnen er det viktig at tiltakene i LTP kommer så raskt som mulig i planperioden.

Innlandet må som fylke i enda sterkere grad markere seg som en forsvarsregion. Da må vi bidra til enda tettere samarbeid mellom Forsvar og sivil sektor, blant annet ved å fremme utvikling i regionen basert på Forsvarets behov.

Norge går mer krevende tider i møte. Internasjonalt ser vi økende stormaktsrivalisering, mer proteksjonisme og nye utfordringer. I en mindre forutsigbar verden trer forsvaret frem som viktigere enn på lenge.

Det hjelper ikke å si at vi gjør vårt beste – vi må gjøre det som er nødvendig, sa Winston Churchill en gang. Dette er et godt prinsipp også for Norges sikkerhetspolitikk. Dagens verdensbilde krever økt satsing på forsvaret, slik regjeringen foreslår. Fordi det er nødvendig for Norge.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU-medlem i Innlandet Høyre

 


Kommunestyremøtet 16.10.19

Ordfører!

Det er nå nesten 71 millioner mennesker på flukt i verden. Tallet er så enormt at det er vanskelig å ta innover seg.

Hvilke områder og hvilke grupper som har det verst er det sikkert ulike meninger om. FN`høykommisær for flyktninger har i det siste pekt på Jemen og Sentral og Vest Afrika som de største humanitære krisene i verden.

Vi kan gjerne ta en diskusjon om hvor vi bør hjelpe, men jeg synes ikke det bør komme i vegen for hovedpoenget, nemlig at Norge bør og skal hjelpe mennesker som er i nød og på flukt i verden.

Norge tar imot et stort antall flyktninger hvert år, men ikke mer enn land det er naturlig å sammenlikne seg med. Sett i forhold til folketall tar Sverige, Østerrike, Tyskland og Sveits imot flere flyktninger enn Norge.

Vi har de siste årene tatt imot 3000 kvoteflyktninger i året, og det er også planen i 2020. Det er mer enn tidligere, da nivået lå rundt 1200 i året.

For Elverum sin del er vi anmodet om å ta imot 20 flyktninger i 2020. Det er betydelig lavere enn tidligere. De siste årene har antallet som har kommet hit ligget på om lag 40 til 50. Vi må helt tilbake til 2003 for å finne et lavere tall enn 20.

Det som nå diskuteres er om Norge skal slutte seg til 10 andre europeiske land som vil ta imot til sammen 1600 flyktninger fra Moria – leiren i Hellas. I så fall vil Norges andel trolig bli mellom 20 og 30 barn. Til sammenlikning har Tyskland sagt ja til å ta imot mellom 350 og 500.

Denne saken dreier seg ikke først og fremst om tall hverken nasjonalt, globalt eller lokalt. Samtidig er det viktig med et bakgrunnsbilde.

Dette viser at det er et enormt antall mennesker på flukt i verden.  Norge ligger ganske midt på treet i europeisk sammenheng i antallet vi tar imot, mens Elverum tar imot et lavere antall enn på lenge. Dette bildet sier meg at Elverum har mulighet til å bidra mer.

Interpellasjonen og forslaget til vedtak fra SV er etter mitt syn gode forslag som samtidig er såpass rundt formulert at det ikke gir noen bindinger vi ikke kan håndtere. Den er en oppfordring til regjeringen, og den gir et signal om at Elverum kan og vil bidra.

Så må det også sies at saken er komplisert og at den har noen vanskelige dilemmaer.

Jeg har forståelse for de som mener at den nasjonale politikken på dette området må styres av regjering og storting, og at det blir feil at kommuner tar stilling i en slik sak.

Jeg ser også argumentene til de som mener at vi ikke kan hjelpe barn i Moria når det er flere barn andre steder i verden som trolig har det like ille, eller verre.

I Høyre så har disse momentene gjort at vi har kommet frem til ulike konklusjoner i vår kommunestyregruppe. Vi kommer derfor til å stemme ulikt i denne saken. Selv kommer jeg til å stemme for forslaget fra SV.

Når det er sagt håper jeg at hele kommunestyret uavhengig av stemmegivning kan samle seg om det viktigste. Nemlig at Norge skal ta internasjonalt ansvar, vi skal vise medmenneskelighet og vi skal bruke betydelige ressurser på å hjelpe mennesker i nød.

På samme måte som norske menn og kvinner i tidligere tider har søkt trygghet andre steder i verden skal vi gi beskyttelse og hjerterom til mennesker som har havnet i en situasjon med håpløshet og krise.

Å strekke ut en hånd til andre mennesker er noe av det mest meningsfylte vi kan gjøre. Vi i Elverum har tradisjon for å bidra, og vi skal gjøre det også i fremtiden. Det er hjerterom i praksis!

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mai 28, 2020

Øk matproduksjonen!


Yngve Sætre brosjyre 2019

Koronakrisen gjør at vi må revurdere mange samfunnsområder, landbruket inkludert. Vi vet at verdens matbehov vil øke med 60 % innen 2050, og at klimaendringer vil gi usikkerhet i det globale landbruket. Samtidig er norsk landbruk klimavennlig. Utslippene ved produksjon av en kilo norsk storfekjøtt er under halvparten av det globale gjennomsnittet. Alt dette er sterke argumenter for å øke norsk matproduksjon. Det vil øke selvforsyningsgraden og gjøre oss rustet til å takle fremtidige kriser.

Etter krigen har det norske landbruket hatt en enorm utvikling. Stadig bedre maskiner, nye driftsmetoder og utvikling av plante- og dyremateriale har gjort at det samlede produksjonsvolumet i landbruket har økt med over 85 % siden 1959. Norsk landbruk er en suksesshistorie i endring og effektivisering.

Samtidig har landbruket store begrensninger fra naturens side. Bare tre prosent av Norges areal er jordbruksareal, og av dette er om lag en tredjedel kornareal. Tall fra statsbudsjettet viser at selvforsyningsgraden i norsk matproduksjon lenge har vært om lag 50 %. I 2018 falt den til 45 %. Dette er lavt sammenliknet med våre naboland og land vi ellers sammenlikner oss med.

Det er likevel stort potensial for å øke produksjonen i norsk landbruk. I en rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i 2019 hevdes det at kornproduksjonen kan økes med cirka 30 prosent. NIBIO har også beregnet at under halvparten av nyttbart utmarksbeite til husdyr blir brukt i dag. Innenfor rovviltprioriterte områder utnyttes bare 26 prosent.

Regjeringen har gjort mye bra for norsk landbruk. Produktiviteten er god, investeringene er høye og omdisponeringen av jord går ned. Samtidig er det rom for effektivisering og økt produksjon. Vi må utnytte naturressursene bedre. Bonden bør gis større råderett over egen eiendom, og tilskuddsordningene bør vris slik at de stimulerer til økt matproduksjon og effektiv gårdsdrift. Ved å redusere rovdyrtrykket kan vi utnytte utmarksbeiter også i rovdyrutsatte områder.

I tillegg er det svært viktig å stimulere til rekruttering i landbruket. Uten bønder blir det ingen matproduksjon. Gjennomsnittsalderen til den norske bonden er 52 år, og den er økende. Skal vi øke matproduksjonen er det avgjørende at vi gjør bondeyrket attraktivt for fremtidige generasjoner.

Norge er en liten nasjon som må basere seg på handel med andre land. Vi vil være avhengig av import av mat også fremover. Samtidig bør vi øke vår egen matproduksjon ved å gi bonden større frihet, satse på ny teknologi og bruke våre naturressurser bedre enn i dag. Det vil øke selvforsyningen og gi mer trygghet for Norge.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU–medlem i Innlandet Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | april 19, 2020

Elverum sykehus er viktig for Innlandet og Norge


Yngve Sætre brosjyre 2019

Coronaviruset viser hvor avhengige vi er av vårt dyktige helsevesen. Vi ser også hvor utsatt helsevesenet selv kan bli i gitte situasjoner, i form av smitte og kapasitetsutfordringer. Krisen vi er inne i viser oss viktigheten av en landsdekkende og balansert sykehusstruktur hvor sykehusene er store nok til å sikre kompetanse, men samtidig mange nok til å sikre god geografisk dekning og smittevern og beredskap i en krisesituasjon.

Sykehuset i Elverum er en viktig del av en landsdekkende og balansert sykehusstruktur. Elverum har nærhet til viktige samfunnsfunksjoner og en stor befolkning. I en fremtidig struktur vil et akuttsykehus i Elverum ha et befolkningsunderlag på ca. 75.000 innbyggere, noe som ligger godt over målet om at store akuttsykehus skal ha et grunnlag på minst 60.000 innbyggere.

Et fremtidig akuttsykehus i Elverum vil også ligge nært Norges største skidestinasjon i Trysil. Det er viktig å forstå hvor stor denne virksomheten er. I høysesongen er det rundt 60.000 mennesker i Trysil, omtrent 10 ganger så mange som antall innbyggere. Trysil har mer enn 6600 fritidsboliger, og flere kommersielle sengeplasser enn Oslo. Det er helt nødvendig å sikre gjester og turister tilgang til gode helsetjenester. Et akuttsykehus i Elverum er og blir viktig for å gjøre nettopp dette.

Østerdalen Garnison er Hærens hovedbase i Sør – Norge, og er viktig både for Norge og NATO. I 2018 var Østerdalen Garnison vertskap for øvelsen Trident Juncture, en av de største NATO-øvelsene siden den kalde krigen med omkring 50.000 deltakere. Forsvaret trekker tusenvis av mennesker til vårt område i form av den ordinære virksomheten og i form av store øvelser. Det bør være innlysende at akuttsykehuset i Elverum er viktig for den fremtidige virksomheten til Østerdalen Garnison.

Elverums plassering gjør at et akuttsykehus her vil betjene en stor befolkning og et stort areal, samtidig som det støtter opp under forsvaret og Norges største skidestinasjon. Dette er selvstendige og sterke argumenter for et sykehus i Elverum. I tillegg har Elverum enormt mye å tilby et sykehus i form av kompetanse, fagmiljøer, utviklingsmuligheter og bokvaliteter.

Elverum har en rekke aktiviteter som bygger opp under sykehuset. Vegg i vegg med sykehuset ligger det nye Helsehuset. Det har legevakt og tar imot utskrivningsklare sykehuspasienter. Høgskolen i Innlandet på Terningen Arena utdanner viktig fagpersonell i form av sykepleiere. Klyngen HelseInn på Terningen Arena utvikler innovative helseløsninger. Alt dette gir et fagmiljø, et nettverk og en kompetansebase som styrker et fremtidig akuttsykehus i Elverum.

Elverum er dessuten en attraktiv bykommune med gode forutsetninger for å tiltrekke seg stabil og god arbeidskraft. Vi har et velfungerende boligmarked, gode oppvekstsvilkår og et rikt fritidstilbud. Dette er ideelt for leger, sykepleiere og spesialister som skal bosette seg og sin familie. Infrastrukturen rundt Elverum blir stadig bedre og gir tilgang til et stort arbeidsmarked.

Når helseminister Bent Høie besøkte Elverum den 18. februar fikk vi høre fra sykehuset selv at sykehuset i Elverum sannsynligvis har den beste bygningsmassen av sykehusene i Innlandet. Det er også store arealreserver rundt sykehuset. Bare 17 av 70 dekar er bebygd på dagens sykehustomt. Dette gir store muligheter for fremtidige utvidelser og tilpasninger av bygningsmassen.

Oppsummert så svarer sykehuset i Elverum svært godt på de kriteriene Helse Sør–Øst har gitt for fremtidig sykehusstruktur i Innlandet. Elverum har de egenskapene og utviklingsmulighetene som et fremtidig sykehus trenger. Et akuttsykehus i Elverum er viktig for Innlandet og Norge.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | april 12, 2020

Innlegg i kommunestyret 25.03.20 om akuttsykehus i Elverum


(Dette kommunestyremøtet ble gjennomført som et telefonmøte grunnet coronakrisen)

Ordfører!

Coronaviruset viser hvor avhengige vi er av vårt dyktige helsevesen. Vi ser også hvor utsatt helsevesenet selv kan bli i gitte situasjoner, i form av smitte og kapasitetsutfordringer.

Krisen vi er inne i viser oss viktigheten av en landsdekkende og balansert sykehusstruktur hvor sykehusene er store nok til å sikre kompetanse, men samtidig mange nok til å sikre god geografisk dekning og smittevern og beredskap i en krisesituasjon.

Sykehuset i Elverum er en viktig del av en landsdekkende og balansert sykehusstruktur. Elverum har nærhet til viktige samfunnsfunksjoner og en stor befolkning.

I en fremtidig struktur vil et akuttsykehus i Elverum ha et befolkningsunderlag på ca. 75.000 innbyggere, noe som ligger godt over målet om at store akuttsykehus skal ha et grunnlag på minst 60.000 innbyggere.

Et fremtidig akuttsykehus i Elverum vil også ligge nært Norges største skidestinasjon i Trysil.

Det er viktig å forstå hvor stor denne virksomheten er. I høysesongen er det rundt 60.000 mennesker i Trysil, omtrent 10 ganger så mange som antall innbyggere.

Trysil har mer enn 6600 fritidsboliger, og flere kommersielle sengeplasser enn Oslo. Det er helt nødvendig å sikre gjester og turister tilgang til gode helsetjenester. Et akuttsykehus i Elverum er og blir viktig for å gjøre nettopp dette.

Østerdalen Garnison er Hærens hovedbase i Sør – Norge og er viktig både for Norge og NATO.

I 2018 var Østerdalen Garnison vertskap for øvelsen Trident Juncture, en av de største NATO øvelsene siden den kalde krigen med omkring 50.000 deltakere. Forsvaret trekker tusenvis av mennesker til vårt område i form av den ordinære virksomheten og i form av store øvelser.

Det bør være innlysende at akuttsykehuset i Elverum er viktig for den fremtidige virksomheten til Østerdalen Garnison.

Elverums plassering gjør at et akuttsykehus her vil betjene en stor befolkning og et stort areal, samtidig som det støtter opp under forsvaret og Norges største skidestinasjon. Dette er selvstendige og sterke argumenter for et sykehus i Elverum.

I tillegg har Elverum enormt mye å tilby et sykehus i form av kompetanse, fagmiljøer, utviklingsmuligheter og bokvaliteter.

Elverum har en rekke aktiviteter som bygger opp under sykehuset.

Vegg i vegg med sykehuset ligger det nye Helsehuset. Det har legevakt og tar imot utskrivningsklare sykehuspasienter.

Høgskolen i Innlandet på Terningen Arena utdanner viktig fagpersonell i form av sykepleiere.

Klyngen HelseInn på Terningen Arena utvikler innovative helseløsninger.

Alt dette gir et fagmiljø, et nettverk og en kompetansebase som styrker et fremtidig akuttsykehus i Elverum.

Elverum er dessuten en attraktiv bykommune med gode forutsetninger for å tiltrekke seg stabil og god arbeidskraft.

Vi har et velfungerende boligmarked, gode oppvekstsvilkår og et rikt fritidstilbud. Dette er ideelt for leger, sykepleiere og spesialister som skal bosette seg og sin familie.

Infrastrukturen rundt Elverum blir stadig bedre og gir tilgang til et stort arbeidsmarked.

Når helseminister Bent Høie besøkte Elverum den 18. februar fikk vi høre fra sykehuset selv at sykehuset i Elverum sannsynligvis har den beste bygningsmassen av sykehusene i Innlandet.

Det er også store arealreserver rundt sykehuset. Bare 17 av 70 dekar er bebygd på dagens sykehustomt. Dette gir store muligheter for fremtidige utvidelser og tilpasninger av bygningsmassen.

Oppsummert så svarer sykehuset i Elverum svært godt på de kriteriene Helse Sør – Øst har gitt for fremtidig sykehusstruktur i Innlandet.

Elverum har de egenskapene og de utviklingsmulighetene som et fremtidig sykehus trenger.

Et akuttsykehus i Elverum er fremtidsrettet og nødvendig – og vil samlet sett gi en stor merverdi for både Innlandet og Norge.

Takk!


(Dette kommunestyremøtet ble gjennomført som et telefonmøte grunnet coronakrisen)

Ordfører!

Planstrategien er viktig fordi den gir oss rammer for et planverk som er nyttig og relevant for både kommunestyret, administrasjonen og innbyggerne i Elverum.

Vi har allerede mange planer på en rekke områder i dag. På kommunens hjemmeside er det linket til 27 planer og trykker du deg videre er det på noen områder ytterligere planer.

For en innbygger eller politiker som vil undersøke hva slags mål kommunen har for eksempelvis næringsutvikling, eldreomsorg eller skole er det ikke automatisk veldig lett å orientere seg.

Derfor la Høyre, Senterpartiet og MDG frem et fellesforslag i formannskapet som går ut på at vi bør prøve å gjøre planverket mer oversiktlig og lettere tilgjengelig, og vi må vurdere om vi for eksempel kan slå sammen noen planer.

Vi ønsker også en tettere oppfølging av planene når det gjelder mål og tiltak. I dag blir dette delvis berørt i økonomi – og handlingsplanen, men vi ønsker en mer aktiv og løpende oppfølging av dette gjennom hele året.

I formannskapet hadde vi også et forslag om lage en plan for landbruk og bioøkonomi, som eventuelt kan innarbeides som en del av næringsplanen.

Bakgrunnen for dette er at Elverum er en betydelig jord og skogbrukskommune med store muligheter innen biobaserte næringer.

Et planverk på dette området, og ikke minst prosessen med å utarbeide en slik plan, vil kunne bidra til å realisere disse mulighetene i sterkere grad enn det vi makter i dag.

Dette er bakgrunnen for tilleggsforslagene som Høyre, Senterpartiet og MDG hadde i formannskapet.

Jeg håper for øvrig at kommunestyret slutter seg til den enstemmige innstillingen fra formannskapet.

Takk!

Older Posts »

Kategorier