Publisert av: Yngve Sætre | februar 16, 2019

Innlegg på årsmøtet i Innlandet Høyre 08.02.19


Rådhuset 04.08.15

Kjære årsmøte!

Det Innlandet vi nå er en del av er blitt skapt gjennom bruk. Bruk av skogen, bruk av landjorda og bruk av naturressurser. Vi har brukt naturressursene til å reise byer, bygder og lokalsamfunn.

Skogen har blitt hogd og plantet på nytt. Bygninger har blitt bygd, endret, revet og satt opp på nytt i bedre utgave.

Alt dette er i ferd med å andre seg. Vernetanken er i ferd med å ta overhånd.

Vern av ulv fremstår som viktigere enn vern av mennesker. 65 prosent av befolkningen i ulvesona har frykt for ulv, men likevel settes rovviltforliket til side og vi har nå nærmere 100 ulver i Norge.

Vi ser samme tankegang på andre områder. I Elverum vil Riksantikvaren verne store deler den slitte bygningsmassen på østsiden av Storgata.

På vestsiden av Glomma vil en lokal interessegruppe verne en gammel villa. Det til tross for at både eier og fagfolk mener villaen er uten verneverdi og at den kan rives.

I arbeidet med byplanen har vi fått innsigelse på planlagte tomter som ligger på dyrkbar mark. Dette til tross for at nesten all skog fra Elverum til Vladivostok er dyrkbar.

Vi ser også at frivillig vern av skog blir stadig mer utbredt.

Dette er bare noen eksempler på at vern og bevaring er i ferd med å ta overhånd.

Ut fra et konservativt standpunkt er dette svært problematisk. Konservatismens utgangspunkt er en sterk eiendomsrett og tillit til de som eier og forvalter eiendommer. Dette gir ansvar og grunnlag for utvikling.

Innlandet Høyre har et helt spesielt ansvar for å fremme Høyres verdier i debatten om vern, og vi må fremme våre synspunkter på en saklig og etterrettelig måte som gir oss reell innflytelse.

Den store konservative amerikanske presidenten Theodore Roosevelt var også en jeger og eventyrer som blant annet opprettet fem store nasjonalparker i USA.

Han har sagt følgende: «Conservation means development as much as it does protection».

Det han sier med dette er at for å bevare er det like viktig med utvikling som vern.

Jeg synes dette er et svært godt konservativt utgangspunkt for oss i Innlandet Høyre.

Vi må erkjenne at gradvis utvikling og bærekraftig bruk er en forutsetning for at naturverdier – og hele samfunnet – kan bevares.

Takk!

Reklamer
Publisert av: Yngve Sætre | februar 16, 2019

Innlegg i kommunestyret 30.01.19 om bosetting av flyktninger i 2019


Rådhuset 04.08.15

Ordfører!

I denne saken bør vi løfte blikket og se oss rundt i verden og bakover i tid. Historien viser at norske menn og kvinner også har vært flyktninger.

Fra 1825 til 1920 utvandret ca. 800.000 personer fra Norge til USA. Fattigdom, undertrykking og klassedeling var viktige årsaker til at folk dro.

De som dro var ikke flyktninger slik vi definerer det i dag, men de ønsket seg et bedre liv i et annet land. På den måten hadde de mye til felles med flyktninger og innvandrere som i dag kommer til Norge.

Under andre verdenskrig flyktet 60.000 norske menn og kvinner til Sverige for en kortere eller lengre periode. Folk dro for å slippe unna kampsonene eller fordi de var ettersøkt av tyskerne.

Blant disse flyktningene var det også omkring 1100 jøder som dro for å unngå å bli arrestert og sendt til konsentrasjonsleir.

For de 800.000 betydde muligheten til å reise til et nytt land i vest forskjellen på fattigdom og håp. For de 60.000 som flyktet til Sverige betydde det forskjellen på frykt og trygghet.

Det var ingen selvfølge at USA og Sverige hadde sine dører åpne. Likevel ble de alle fleste ønsket velkomne.

Vi bør fortsatt være takknemlige for at så mange mennesker fra Norge fikk trygghet og muligheter i et nytt land.

Også i dag er Norge avhengig av resten av verden på veldig mange måter.

Vi er avhengig av handel for å få inntekter og velferd, vi er avhengig av NATO og naboland for å få trygghet, vi er avhengig av å importere mat for kunne brødfø egen befolkning, og vi trenger hele verden for å få kulturelle impulser.

Resten av verden gir både Norge og Elverum muligheter. Det må innebære noe i retur.

Det må bety at vårt ansvar og engasjement går lenger øst enn Flishøgda, lenger vest enn Midtskogen og lenger sør enn Jømna.

Et slikt engasjement bør for eksempel innebære at vi bidrar til å løse kriser i andre land. Det bør også innebære at vi tar imot mennesker på flukt som trenger hjelp.

Ved inngangen til 2018 var det 68,5 millioner mennesker på flukt fra forfølgelse og væpnet konflikt i verden. For 2019 har FN`s høykommisær for flyktninger bedt Norge ta imot 5000 kvoteflyktninger.

Regjeringen har bestemt at vi skal ta imot 3000. Det mener jeg er bra. Selv om vi ikke imøtekommer ønsket om 5000 er 3000 likevel et høyt tall. Normalen har ligget på cirka 1000 i året.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ber Elverum kommune om å bosette 22 flyktninger i 2019. Rådmannen mener at vi har den kompetanse og de ressursene som kreves for å ta imot et slikt antall.

Selv om vi har et ønske om å ta imot så mange flyktninger som mulig må vi sette en grense for hvor mange vi kan ta imot. Det tror jeg de aller fleste er enige i.

Det må være balanse mellom våre muligheter til å gi god integrering og viljen til hjelpe.

Å ta imot 22 flyktninger er det bidraget vi kan gi nå for å vise medmenneskelighet og strekke ut en hånd.

Å ta imot dette antallet vil ikke svekke våre integreringsmuligheter, og det vil ikke true vår lokale velferd.

Tvert imot mener jeg at vi i Elverum blir et rikere samfunn ved å ta imot impulser utenfra og hjelpe mennesker i nød.

Jeg leser av og til på facebook og andre steder at det med store bokstaver hevdes at vi i lille Norge ikke kan redde hele verden, og at vi ikke kan ta imot alle som vil komme hit.

Nei, selvsagt. Vi kan ikke redde hele verden, og det er det vel svært få som forventer eller mener.

Men poenget er at vi kan bidra til å redde noen fra flukt og nød, og nettopp det kan være forskjellen på desperasjon og trygghet for de det gjelder.

Norge må ta internasjonalt ansvar, og Elverum må bidra. Det er det denne saken dreier seg om.

Jeg mener vi må si klart ja til rådmannens forslag om å gi 22 mennesker trygghet og håp om en bedre fremtid i 2019.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | februar 16, 2019

Spørsmål i fylkestingets spørretime 10.12.18 om Rv 3/25


Fylkestinget desember 2018

Fylkesordfører!

Mitt spørsmål går til fylkesrådet og er som følger: Hvordan vil fylkesrådet følge opp forslaget om å bygge ny fire felts veg mellom Brennerirora og Hamar som en del av OPS – prosjektet Ommangsvollen – Grundset? Har fylkesrådet for eksempel vurdert om fylkeskommunen kan bidra med ressurser til planlegging og utredning?

Bakgrunnen for spørsmålet er at det i en artikkel i Østlendingen 22. november kommer frem at OPS – prosjektet Ommangsvollen – Grundset blir bygget billigere og raskere enn opprinnelig planlagt.

Kostnadene var estimert til 7 milliarder men ligger nå an til 5,5 milliarder. Prosjektleder Taale Stensbye i Statens vegvesen foreslår at man bygger strekningen Brenneriroa-Hamar for de sparte pengene, og sier at vegen kan stå ferdig om fire – fem år.

Dette er en gylden mulighet til å få bygget en viktig vegstrekning for Hedmark.

Takk!


Fylkestinget desember 2018

Fylkesordfører!

Det er gledelig å konstatere at primærnæringene har en positiv utvikling med dagens regjering.

Tallene er tydelige. Verdiskapingen i jordbruk og skogbruk sank i fireårsperioden fra 2009 til 2013 fra 0,69 prosent til 0,63 prosent av Norges BNP.

I perioden 2013 til 2017, altså med dagens regjering, har verdien steget fra 0,63 til 0,72 prosent. I kroneverdi har verdiskapingen fra jord og skog økt fra 17,3 milliarder i 2013 til 21,1 milliarder i 2017.

Landbrukspolitikken baseres på et overordnet mål om økt norsk matproduksjon basert på norske ressurser.

Også på dette området når vi mange mål. I 2017 økte totalt antall dekar jordbruksareal i Norge for første gang siden 2001. Antall storfe øker og antall sau øker. I 2017 hadde vi rekord i antall ammekyr med 89 000.

Den totale kjøttproduksjonen øker også. Prognosen sier at vi i 2018 vil få en rekordhøy kjøttproduksjon på 354 millioner kilo.

Disse tallene viser at norsk landbruk går godt med den borgerlige regjeringen. Politikken støtter opp om målet om økt produksjon og verdiskaping.

Forslaget til uttale er i hovedsak bra og mulighetene og utfordringene i jordbruket adresseres på en god måte.

Målene om økt satsing på kornproduksjon, økt grovforbasert kjøttproduksjon, bedre kompensasjon for tap til rovdyr og økt satsing på kompetanse og rekruttering er viktige for oss i Hedmark.

Det er også fremsynt at det støttes opp om tiltak rundt bruk av biokull. Landbrukets rolle for karbonfangst og binding må utnyttes i større grad.

På ett punkt går uttalen likevel lenger enn den burde. I kulepunkt 7 står det at importvernet må skjerpes. Jeg er ikke rede til å gi et slikt signal.

Det er viktig å huske på at landbruksproduksjonen i Norge er avhengig av handel.

I 2017 besto 40 prosent av kraftfôret til husdyr av importerte råvarer. Dette er i hovedsak råvarer vi ikke kan produsere selv uten at det går på bekostning av norsk kornproduksjon.

Under den langvarige tørken i sommer var også import og handel et viktig tiltak for å sikre nok fôr.

Importvernet vi har er viktig for å kompensere for ulemper knyttet til klima, topografi og kostnadsnivå samt å sikre at næringsmiddelindustrien kan konkurrere med importerte varer.

Næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsindustri og må gis gode rammevilkår.

Importvern har sine gode grunner, men det bør også forvaltes på en måte som bidrar til et produktmangfold til beste for forbrukerne.

Det er også viktig å være klar over at WTO – avtalen gir rammer for importvernet, og at OECD anbefaler en større omlegging av norsk jordbrukspolitikk med nedbygging av importvern og mer effektivt drift.

Mitt syn er at importvernet bør opprettholdes på dagens nivå – ikke skjerpes. Høyere handelsbarrierer mot verden er ikke løsningen for norsk landbruk.

Fra Høyres side foreslår vi derfor en endring i det syvende kulepunktet. Endringen er for øvrig i tråd med det som signaliseres i selve saksfremstillingen i punktet «vurderinger».

Selv om det er elementer i denne uttalen som på noen få områder avviker fra Høyres primærstandpunkter kan vi slutte oss til denne uttalen som samlet sett er et godt innspill til neste års jordbruksforhandlinger.

Takk!

 


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Ordfører!

Den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt var en foregangsmann innen naturvern, og han opprettet blant annet fem store nasjonalparker i USA.

Han har sagt følgende: «Conservation means development as much as it does protection.»

Det han sier med det er at bevaring handler ikke bare om å verne, det handler også om å tillate utvikling. Jeg synes dette er et veldig godt utgangspunkt i debatten om vekst og vern.

Jeg mener dette også er et godt utgangspunkt i saken vi skal behandle i kveld. Jeg mener at vi skal bevare Vestad og Skansen, men for å oppnå det er det like viktig å gi rom for utvikling som det er å verne.

Vi skal ta vare på det som fagfolk mener er udiskutable kulturverdier, men på andre områder bør vi tillate utvikling slik at Vestad kan endre seg i takt med tiden og vokse til en enda mer attraktiv bydel.

Argumentene i denne saken er kjent, men de må gjentas. Eiendommen Grindheim er ombygd og påbygd slik at den er lite autentisk. Den ligger også slik plassert at den ikke er veldig synlig for allmennheten.

Alle fagmyndigheter som har uttalt seg i saken kommer frem til det samme. Eiendommen har ingen regional eller nasjonal verneverdi, og riving er ikke i strid med reguleringsplan eller arealplan.

Rådmannen og fylkeskommunen vil ikke motsette seg riving.

Det som er like viktig i saken er hensyn til forutsigbarhet for eier. Det er dokumentert at eier har hatt god kontakt med kommunen. Han har forholdt seg til alle lover, regler og planer.

I et møte med kommunen i januar 2016 fikk eier beskjed om at riving ikke var i strid med planverket, men at riving formelt sett måtte godkjennes av fylkeskommunen.

I et skriftlig svar fra fylkeskommunen 10. februar 2016 fikk eier bekreftet at fylkeskommunen ikke ville motsette seg at bygningen rives.

Jeg vil be kommunestyret om å prøve å sette seg inn i situasjonen til eier.

Du sjekker med myndighetene om det er mulig å utvikle en eiendom og får positivt svar. Deretter investerer du seks millioner og starter å planlegge hvordan du skal utvikle eiendommen.

Ett og et halvt år etter at du har kjøpt eiendommen blir du stoppet av kommunestyret i strid med råd fra fagmyndigheter og i strid med reguleringsplanen for området.

Grunnlaget for investeringen er borte. Planene må legges bort. Eier har selv sagt til media at han planlegger erstatningskrav mot kommunen.

Mitt spørsmål til kommunestyret er følgende: Tror kommunestyret at eier vil være skeptisk til å gjøre en ny investering i Elverum kommune?

Tror kommunestyret at andre kan bli skeptiske til å satse millioner i Elverum som følge av denne saken?

Mener kommunestyret at vi skal gi eiere og utbyggere forutsigbarhet og gode vilkår i Elverum?

På det siste spørsmålet bør svaret være JA uten forbehold.

Jeg mener det viktigste vi kan gjøre i forhold til eiere og utbyggere er å være positive, forutsigbare og etterrettelige.

Jeg frykter at denne saken, hvis den får samme utfall som tidligere, vil skade omdømmet til Elverum blant utbyggere og investorer.

Vi har nå all informasjon i saken som er nødvendig for å fatte en avgjørelse.

Vi har fått diskutert den grundig på gruppemøter, i formannskap og i kommunestyret. Vi har vært på befaring og sett med egne øyne hva saken dreier seg om.

Jeg vil be kommunestyret tenke seg godt om en gang til. Jeg vil sterkt oppfordre de som vil verne denne eiendommen om å snu.

Som jeg innledet med: Bevaring handler ikke bare om å verne, det handler også om å tillate utvikling.

For å bevare Vestad og Skansen må vi tillate utvikling på de områder hvor myndigheter og fagfolk mener at vern ikke er påkrevet.

For å utvikle Vestad og Skansen må vi også ha utbyggere og eiere som vil investere og satse.

De som stemmer for å verne eiendommen Grindheim tar et stort ansvar på sine skuldre.

Men som det heter. Det er ingen skam å snu. I mange tilfeller er det beste utveg.

Det gjelder også i denne saken.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | desember 19, 2018

Innlegg i fylkestinget 10.12.18 om økonomi og handlingsplan 2019-2022


Fylkestinget desember 2018

Fylkesordfører!

Fylkesrådet har gitt oss et godt utgangspunkt med sitt forslag til økonomi og handlingsplan.

Det er mye bra som kan trekkes frem og jeg vil spesielt fremheve kombinasjonsklassene i Elverum og Kongsvinger som det er satt av midler til. Det er en riktig satsing som har stor betydningen for unge innvandrere og flyktninger.

Når det gjelder budsjettet som helhet er syretesten om det adresserer Hedmark sine største utfordringer.

Det blir ofte sagt at utviklingen i demografi er hovedproblemet til Hedmark. Det er lett å se at dette er en utfordring, men jeg er litt i tvil om det er den alle største.

Drivkraften i samfunnsutviklingen er at det skapes verdier i næringslivet som i neste omgang kan gi velferd for befolkningen. Vi må skape arbeidsplasser i næringslivet.

Her er vi ved det som jeg tror er hovedproblemet. Hedmark har mistet nesten 5000 arbeidsplasser i privat sektor de siste ti årene. Dette ifølge tall fra SSB.

Dette er kompensert og vel så det med offentlige arbeidsplasser, men Hedmark kan ikke leve av offentlig finansierte arbeidsplasser – selv om disse også er viktige.

Et tap av 5000 arbeidsplasser er i seg selv ganske dramatisk, spesielt når vi vet at det har vært en svak økning i private arbeidsplasser på landsbasis i den samme perioden.

Syretesten på om dette er et godt budsjett for Hedmark er etter min mening om det evner å bygge kompetanse, vekst og attraktivitet som igjen kan skape arbeidsplasser.

Både fylkesrådets og det borgerlige budsjettet legger til rette for dette, men det er min påstand at det borgerlige budsjettet er sterkere på disse områdene.

Det er nok å vise til at vi foreslår 4,8 millioner mer til videregående skoler, 4 millioner mer til kultur, 2,5 millioner mer til bioøkonomi og 22,5 millioner mer til veginvesteringer.

I et budsjett på 3,4 milliarder brutto kan dette virke som små justeringer, men det gir likevel større fart i arbeidet med å bygge mer kompetanse og attraktivitet i Hedmark.

Det er vi nødt til å gjøre for å møte vår hovedutfordring, som er å skape større verdier og flere arbeidsplasser for å ruste Hedmark for fremtiden.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | desember 16, 2018

Innlegg i kommunestyret 13.12.18 om kjøp av NRK – bygget


Kommunestyret 13.12.18

Ordfører!

Kommunen har en viktig oppgave i å tilrettelegge for virksomheter i kommunen vår, og ordfører har en viktig rolle i ta løpende initiativ og etablere ulike kontakter i så måte.

I denne saken vil jeg gi honnør til ordføreren for å ha gjort nettopp det. Her har ordfører tatt initiativ til en meget god løsning som sikrer at NRK fortsatt vil være tilstede i Elverum.

Samtidig sikrer vi også gode lokaler til kirkekontoret og kommunens IT – avdeling. En vinn-vinn situasjon.

Selv om vi ideelt sett skulle hatt NRK med minst samme tyngde i Elverum også fremover er det viktigst at de er tilstede.

Dette er derfor en veldig god løsning for alle parter.

Elverum er fremdeles en del av medie-Norge, og det er bra både for Elverum og NRK.

Takk!


Kommunestyret 13.12.18

Ordfører!

Det er veldig bra at Hamar nå er i gang med å planlegge dobbeltspor og at planprogrammet er på høring. Dette er en svært viktig sak for vår region.

For Elverum og Sør – Østerdalen er mulighetene som ligger i dette mye større enn man først kan ane.

Alternativ øst på Hamar er det som er selve juvelen i dette i dette planprogrammet.

Det kan gi direktetog mellom Elverum og Oslo og en reisetid på mellom en og en og en halv time.

Dette vil kunne åpne opp for enorme muligheter for vår region, og i praksis gjøre det svært aktuelt med dagpendling Elverum – Oslo.

Elverum Høyre avklarte sitt syn om å støtte alternativ øst og leverte høringsuttale til kommunedelplan Sørli-Brumunddal allerede i september 2016.

Det er bra å se at også de øvrige partier i Elverum har gjort seg opp en mening i denne saken og jeg håper vi nå kan stå samlet om denne uttalelsen.

Får vi alternativ øst på Hamar og utbygging av fire felts veg helt til Hamar kan vi snakke om et paradigmeskifte for vår region.

Det vil åpne opp et arbeidsmarked og skape en attraktivitet vi antakelig ikke er i nærheten av å se konsekvensen av.

Det vil gjøre at vi både kan knytte oss opp til Hamarregionen og Oslo på en helt ny og bedre måte.

Takk!


Rådhuset august 2015

Ordfører!

Engasjement og bevissthet rundt kulturhistoriske verdier i vårt lokalsamfunnet er bra. Dette innbyggerinitiativet bidrar til å sette lys på kulturhistorie i Elverum, og er på den måten noe vi skal verdsette.

Samtidig gjelder denne saken mer enn et engasjement. Det gjelder et konkret ønske om vern av bygningen Grindheim.

Som politikere må vi vurdere alle sider av et slikt ønske.

For oss i Høyre er det et vesentlig moment at eiendommen vurderes til å ha begrenset verneverdi av fagpersoner.

Det er andre bygninger på Vestad som har større kulturhistorisk verdi. Det er også slik at eiendommen er påbygd og ombygd, noe som reduseres eiendommens verdi.

Skal vi nekte riving i dette tilfellet må vi vedta et midlertidig bygge og delingsforbud i området, noe som er en sterk inngripen i privat eiendomsrett og råderett.

Ekstra sterkt blir dette når eier har vært i kontakt med kommunen for to år tilbake uten å ha fått konkrete signaler om at eiendommen ikke kunne rives.

Gjør vi en slik sterk inngripen i privat eiendomsrett er jeg redd for konsekvensene både juridisk, praktisk og økonomisk.

Vi begir oss inn på et løp som kan føre kommunen inn i erstatningsansvar.

Dette kunne vært riktig hvis vi her snakket om store og unike kulturhistoriske verdier. Det gjør vi ikke.

Høyres klare vurdering i denne saken er at vi skal lytte til de faglige råd fra rådmann og fylkeskommune, og respektere privat eiendomsrett og utbyggers ønsker.

Vi bør legge til rette for fortetting og fornyelse som harmoniserer med eksisterende byggeskikk i området.

Disse elementene er ivaretatt i formannskapets innstilling i saken, og oppfordringen til kommunestyret er å støtte denne.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | desember 13, 2018

Budsjettframlegg i kommunestyret 13.12.18


Rådhuset 04.08.15

Ordfører!

Rådmannens forslag har vært et godt utgangspunkt for den politiske prosessen. Budsjettet er brutto på 1 milliard 664 millioner 626 tusen kroner.

Hele dette beløpet går til kommunens velferdstjenester i en eller annen form. Selv om budsjettet er stramt er det viktig å få frem at brutto inntekter øker med 69,4 millioner i 2019. Vi skal også investere for 411 millioner kroner til neste år.

Endringene vi på borgerlig side har gjort i rådmannens forslag går etter vår mening enda lenger for å  komme innbyggernes behov i møte. Våre konkrete endringer er som følger:

På inntektssiden så reduserer vi eiendomsskatten i forhold til det rådmannen har foreslått. Rådmannen har lagt opp til 20,5 millioner i økt eiendomsskatt i 2019 og så om lag 11 millioner ekstra i resten av perioden.

Vi reduserer dette med 4,5 millioner i 2019, noe som betyr at vi øker eiendomsskatten med 16 millioner og 0,75 promille i 2019. Utover i perioden reduserer vi eiendomsskatten slik at vi i 2022 er nede på om lag det samme nivået som vi har i 2018.

Vi viderefører gratis parkering i sentrum, noe som gi reduserte inntekter på anslagsvis 2,3 millioner i 2019 og 3 millioner i resten av perioden.

Gratis parkering i sentrum gir attraktivitet og mer handel i Leiret. Ordningen med parkeringsskiver fungerer også svært godt og sikrer rullering.

Vi øker utbyttet fra Elverum Energi med 2,5 millioner hvert år i økonomiplanperioden. Utbyttet har i mange år ligget rundt 11 millioner kroner som følge av utbytteavtalen med eier.

Elverum Energi er et solid selskap med en egenkapitalandel på hele 63,6 %. Ut fra dette er det forsvarlig å øke utbyttet med 2,5 millioner til totalt 8,1 millioner i 2019 og i resten av planperioden.

I forslaget i formannskapet hadde vi med et punkt om el-parkering. Det forslaget er tatt ut. Punkt I4 i regnearket kan strykes og bunnlinja reduseres tilsvarende.

Elverum har hatt en solid befolkningsvekst i tredje kvartal på 71 innbyggere. Dette er den største kvartalsvise veksten siden våren 2015.

Mye tyder på at trenden når det gjelder befolkningsvekst er i ferd med å snu til det positive. Likevel er det fremdeles usikkerhet knyttet til dette, og vi understreker at vi følger rådmannens anslag i 2019.

Fra 2020 og utover legger vi inn økt befolkningsvekst i tråd med SSB sitt hovedalternativ. Dette henger også sammen med at Ydalir, riksveg 3/25 og Østerdalsporten trolig vil forsterke befolkningsveksten fra og med 2020.

Så går jeg over til budsjettets utgiftsside. Det er lagt inn 4,2 millioner til driftstiltak for brannsikring på Moen i rådmannens budsjettforslag.

Sykehjemsplassene dette gjelder skal flyttes til Helsehuset fra april 2019, og da er det ikke behov for midlene til brannsikring. Vi tar derfor ut disse budsjettmidlene. Vi regner halvårsvirkning på dette i 2019, og full effekt i resten av perioden.

Sektor for teknikk og miljø har de siste årene hatt en stor ekstra arbeidsbelastning med byplanen, og har også blitt styrket med midler som følge av dette.

Denne prosessen er nå ferdig og planen skal vedtas i starten av 2019. Da blir det mindre belastning på sektoren og vi reduserer derfor budsjettrammen med en million kroner årlig.

Elverum kommune har vært og er i en fase med betydelige investeringer i nye bygg. I 2019 ferdigstilles både Ydalir skole, Ydalir barnehage og Helsehuset. Åpningen av Ydalir barnehage medfører samtidig at tre barnehager legges ned fra august 2019.

Færre, større og nyere bygg gir effektiviseringsgevinst. Som en følge av det har vi redusert budsjettet til eiendomsforvaltning med 1 million kroner i hele økonomiplanperioden.

I rådmannens forslag ligger det inne en økning i overføring til kirkelig fellesråd fra 8,4 millioner i 2018 til 9,8 millioner i 2019.

I et stramt budsjett må alle sektorer og virksomheter bidra, og vi reduserer derfor overføringene til kirkelig fellesråd med kr. 500.000 i 2019 og i resten av økonomiplanperioden. Reduksjonen betyr likevel at kirkelig fellesråd får en økning på om lag 0,9 millioner fra 2018 til 2019.

Vi har et nytt tiltak som vi har lagt inn etter formannskapets behandling. Vi bevilger kr. 500.000 i 2019 til utredning og planlegging av investering på Hanstad skole. Dette sikrer kontinuitet i planleggingen slik at vi er klare til å sette i gang med investeringer i 2021.

Vi har også lagt inn 250.000 både til formannskapets og kommunestyrets reservepost. Dette fordi det er tatt ut i rådmannens forslag. Vi gjør dette for å sikre en viss politisk handlefrihet ved uventede situasjoner.

Elverum har fått fire nye VTA plasser (varig tilrettelagte arbeidsplasser) for 2019. En plass koster om lag 40.000 kroner årlig. Vi legger inn penger til de fire nye plassene i 2019. I tillegg vil vi ha økt satsing på dette og vi legger inn 10 nye plasser i resten av økonomiplanperioden. Vi trapper opp dette gradvis med 3 nye plasser i 2020, 3 til i 2021 og 4 til i 2022.

Treningsparken ved Sagtjernet er en suksess, og fra og med 2020 vil vi bygge slike parker også i Hernes, Vestad og i Heradsbygda. Dette gir mye folkehelse og aktivitet for relativt lite penger. På Hanstad ønsker vi å etablere en slik park i forbindelse med den kommende investeringen.

Vi har ytterligere en endring etter behandlingen i formannskapet. Det er at vi fjerner kuttet på en halv million på Elverum læringssenter. På den måten kan vi fremover ha fullt fokus på arbeidet med integrering og norskopplæring for innvandrere og flyktninger.

I 2019 har vi 582.000 på bunnlinja. Totalt i hele økonomiplanperioden har vi 43,1 millioner på bunnlinja.

Ordfører og kommunestyre! Dette er det samlede forslaget fra Høyre, Senterpartiet, FrP, Venstre og Team Elverum.

Jeg vil takke for det svært gode og konstruktive samarbeidet på borgerlig side for å komme frem til dette budsjettet. Sammen finner vi gode løsninger for Elverum.

2019 blir et begivenhetsrikt år med ferdigstillelse både av Ydalir skole, Ydalir barnehage, Helsehus og aktivitetsarena ved ungdomsskolen. Dette vil gjøre Elverum enda mer attraktivt for tilflytting og det vil styrke tilbudet til innbyggerne.

Ordfører! Jeg har enorm tro på Elverum. Jeg tror at fremtiden blir bedre enn fortiden.

Ydalir vil bli et utstillingsvindu for klimavennlig byutvikling.

Innbyggerveksten vil forsterkes.

Byutvikling vil modernisere sentrum.

Skoleresultatene vil forbedres ytterligere, og det vil bli skapt flere bedrifter i Elverum.

Den borgerlige politiker og statsmannen Jan P. Syse siterte ofte følgende sjømannsuttrykk fra Nøtterøy:

«De gamle sjømenn styrte etter stjernene – ikke for å komme dit, men for å holde stø kurs.»

Vi holder stø kurs for å skape et enda bedre samfunn i Elverum.

Vi vil ha et samfunn hvor det er trygt å vokse opp, og hvor du får en god skolegang.

Et samfunn hvor folk inkluderes, og hvor vi har hjerterom for alle.

Et samfunn hvor enkeltmennesker blir sett, hvor det er vanlig å invitere naboer på middag og selvsagt å hjelpe et medmenneske som trenger det.

Et samfunn med internasjonalt engasjement – med røtter i Østerdalen.

Et samfunn hvor hver enkelt får utfolde seg i arbeidsliv og frivillighet.

Et samfunn med muligheter for alle.

Vi har enormt mye bra på gang.

Ja, vi skulle gjerne hatt enda mer penger og et større budsjett.

Men kommunens tjenestetilbud er meget godt. Satsingen på Helsehus og Ydalir i 2019 vil løfte Elverum videre. Dette budsjettet legger grunnlaget for nettopp det.

Nå må vi holde stø kurs og ikke miste troen på at vi kan skape et bedre Elverum.

Fremtiden er lys.

Vi er på riktig veg.

Takk!

Older Posts »

Kategorier