Publisert av: Yngve Sætre | juni 1, 2023

Innlegg i kommunestyret 31.05.23 om årsregnskap og årsberetning Elverum kommune 2022


Ordfører!

Årsberetningen og regnskapet for Elverum kommune 2022 vitner om en betydelig innsats som er lagt ned for kommunen og innbyggerne.

Det er stor grunn til å takke kommunedirektøren og kommunens ansatte for fremragende arbeid.

Vi har gode resultater på svært mange områder, og kommunen gjør en velferdsproduksjon som er av stor betydning for innbyggerne.

Samtidig er et viktig med et kritisk blikk på resultatene. Særlig kommuneøkonomien er det verdt å dvele ved siden den er grunnlaget for all tjenesteproduksjon i kommunen.

Det er ingen tvil om at kommuneøkonomien fremdeles er anstrengt. Av fem sentrale indikatorer er to røde, to gule og en grønn.

Den grønne er utviklingen i udisponert disposisjonsfond, men det er verdt å merke seg at disposisjonsfondet korrigert for premieavvik i pensjon gir et fond i minus.

Endringen i demografi begynner for alvor å slå inn i økonomien. Korrigert for premiavvik har disposisjonsfondet ligget på samme nivå siden 2017. Stenseth hevdet tidligere i debatten at kommuneøkonomien er snudd og på riktig veg, men tallene viser noe annet.

Den økonomiske situasjonen gjør at det særlig er kommunens kjerneoppgaver som er viktige.

Årsmeldingen gir en god oversikt over status og utvikling. Innenfor skole når vi målet vårt om over 43 i grunnskolepoeng, men vi har en nedgang fra 2021. På 6 av 8 av de nasjonale prøvene gjør vi det også dårligere enn i 2021.

Selv om resultatene fremdeles er gode, er dette noe vi må gi stor oppmerksomhet.

Det er ingen grunn til å spekulere i årsak her og nå, men det er et faktum at skolesektoren har fått knappe økonomiske rammer de siste årene, og de administrative ressursene til skolesjefen er svekket.

Helse og omsorg er også et område vi bør følge nøye. Her er resultatene i hovedsak gode, men jeg merker meg at vi ikke når målet vårt om maks 30 dager ventetid på psykisk helsehjelp.

30 dager kan være lenge å vente hvis du er i en situasjon hvor du trenger hjelp.

Oppsummert er det nok en gang grunn til å takke for innsatsen som er gjort.

For nærmere to milliarder kroner er det gjort en betydelig tjenesteproduksjon for innbyggerne, og den er vesentlig for utviklingen av Elverum.  

Takk!  

Reklame

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret | Stikkord: , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | mai 24, 2023

Elverum bør bli med på «Sykle til jobben» – aksjonen!


I disse tider er det mange som finner frem sykkelen igjen. Det er bra både for folkehelse, aktivitet og miljø. «Sykle til jobben» – aksjonen arrangeres i år i perioden fra 3. mai til 16. juni. Dette er en aksjon som stimulerer til at folk skal velge sykkel til jobb eller andre aktiviteter. Og du trenger ikke bare sykle. Du kan både løpe, gå og registrere annen fysisk aktivitet.

Mange kommuner har registrert seg som gratiskommune, slik at alle som bor eller jobber i kommunen kan delta gratis på denne aksjonen. Blant kommunene i Innlandet er både Kongsvinger, Tynset, Hamar, Ringsaker og Gjøvik med på dette. Elverum er dessverre ikke med.  

I formannskapsmøtet 10. mai foreslo jeg og Elverum Høyre at Elverum kunne betale de 25.000 kronene det koster å bli med på denne aksjonen som en gratiskommune. Resten av formannskapet sa dessverre nei til det. Elverum Høyre vil likevel jobbe for at vi kan bli med til neste år. Dette er en liten kostnad som vil gi mye positivt for innbyggerne, folkehelsen og Elverum som kommune!

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum | Stikkord: ,

Publisert av: Yngve Sætre | mai 24, 2023

Innlegg i kommunestyret 03.05.23 om interpellasjon om Mastmoen- dommen


Ordfører!

Av og til bør vi minne oss selv om hva kommunen er til for. Vår rolle er ikke å drive nasjonal politikk eller forfølge saker i rettsvesenet fordi vi mener det har prinsipiell interesse for landet.

Vår rolle og vårt ansvar er å gi innbyggerne de definerte tjenestene de trenger fra vugge til grav. Dette inkluderer skole, eldreomsorg, kommunale veger, vann og avløp og en rekke andre viktige oppgaver.

For å kunne gjennomføre dette krever vi inn betydelige skatter og avgifter fra innbyggerne. Skattetrykket i Norge er høyt. I prosent av BNP er det bare åtte land i verden som har høyere skattenivå enn oss.

Eiendomsskatt er en ekstraskatt som kommunene kan kreve inn hvis de har behov for det. Innbyggerne står fritt til å flytte til en kommune uten eiendomsskatt.

63 kommuner i Norge har ikke slik skatt. Eiendomsskatten er omstridt, og kommunen er helt avhengig av nødvendig tillit i befolkningen for å kreve den inn.

Denne saken gjelder som kjent tolkningen av grunnlaget for eiendomsskatt.

Mastmoen- borettslag har gått rettens veg for å klarhet i hva som er riktig etter lovverket. Det foreligger en dom som er tydelig og logisk, og lett å forstå også for ikke- jurister.  

Det store spørsmålet blir da om Elverum kommune skal fortsette denne striden og gi både Mastmoen borettslag og innbyggerne fremtidig usikkerhet. Svaret på det er klart nei.

Dersom denne dommen har interessante juridiske sider ved seg så er det andre instanser som får følge det opp. Det er ikke Elverum kommune sitt ansvar.

Kommunestyret i Elverum er valgt av folket for å tjene innbyggerne, ikke for å lage vansker.

Kommunestyret i Elverum bør støtte opp om innbyggerne, ikke lage unødvendig usikkerhet.

Realiteten er at en anke vil føre oss ut i en lang prosess med usikkert utfall.

Både KS og Mastmoen borettslag virker usedvanlig kampklare. Det er greit. Men det er en kamp Elverum kommune ikke bør ta en rolle i.

Hvis saken blir anket og kommer til Lagmannsretten, hvem er det som tror at saken ender der? Mye tyder på at saken også kan gå videre til Høyesterett. Da drar det ut enda mer i tid.

Går saken videre i rettsvesenet venter garantert også nasjonal oppmerksomhet. Det blir neppe positivt for Elverum kommune.

Det vil ikke øke Elverums attraktivitet når det kommer på nasjonale nyheter at kommunen står steilt på sitt i en rettssak mot et borettslag i sin egen kommune. Et borettslag som allerede har fått medhold i tingretten.

Og la oss være ærlige. Dommen i tingretten er logisk å forstå og godt begrunnet.

Vi bør ikke gå til anke mot Mastmoen – borettslag kun fordi KS og kommunedirektøren råder oss til det.

Vi er valgt av innbyggerne, og vi står til ansvar for innbyggerne – ikke kommunedirektøren eller KS.

Så med dette håper jeg innstendig at flertallet i denne sal vil støtte forslag til vedtak fra Høyre, Frp og Pensjonistpartiet om å trekke tilbake anken umiddelbart.

La oss betale tilbake det skyldige beløpet til kommunens innbyggere, og komme oss videre så raskt som mulig.

Det er ingen skam å snu, men det vil være svært uheldig å anke og skape usikkerhet for kommunens innbyggere.   

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret | Stikkord: , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | mai 24, 2023

Innlegg i kommunestyret 03.05.23 om Rådhusplassen/ Ungdomsskolen


Ordfører!

Denne saken handler om en økonomisk tilleggsbevilgning på ungdomsskolen som vi ikke kommer utenom. Men den handler også om hvordan vi prioriterer kommunens økonomiske ressurser.

I den forbindelse er det på sin plass med en realitetsorientering om kommunens økonomi.

I budsjettdokumentet lagt frem for bare et halvt år siden er det fire måltall som forteller oss hvordan tilstanden er.

Det første er netto driftsresultat. Vi har mål om at dette skal være minst 2%. I budsjettet for 2023 er dette 0,09%, altså langt dårligere enn vårt mål.

Det andre målet er at disposisjonsfondet skal være 4% av driftsinntektene. Dette er 2,63%, altså langt dårligere enn vårt mål.

Det tredje målet er at netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter skal være maks 100%. Dette er 113%, altså langt dårligere enn vårt mål.

Det fjerde og siste målet er at egenfinansieringen av investeringer skal være minimum 20%. Vi ligger på 6,8%, også det er langt dårligere enn vårt mål.  

Disse tallen er kanskje litt tørre og plagsomme, men de er helt sentrale for å forstå vår kommuneøkonomi. På fire viktige områder ligger vi langt unna våre mål.

Så kan man spørre om det er dramatisk. Det har jo gått greit før! Ja, tidligere år har vi blitt reddet av lavere renteutgifter, høyere skatteinngang og god budsjettdisiplin.

I år er mye av dette snudd på hodet. Lavere rente kan vi drømme om, budsjettet har nesten 70 millioner i ekstra strømtiltak med stor usikkerhet, og vi vet ikke om kommunesektoren får kompensert for prisstigningen.

Budsjettet er mer usikkert enn på lenge, og situasjonen er derfor også mer krevende.  

Så kan man spørre seg hva dette har med Rådhusplassen og ungdomsskolen å gjøre.

Etter min mening har kommunens økonomiske situasjon alt å gjøre med Rådhusplassen og ungdomskolen. Vi må ta innover oss vår økonomisk situasjon. I krevende økonomiske tider må vi prioritere det viktigste først.

Vi må sette tæring etter næring.  

Kommuneøkonomi har mange likhetstrekk med privatøkonomi. Hvor mange i kommunestyresalen er det som ville prioritert å kjøpe luksusgoder når bankkontoen bare har nok til å dekke helt nødvendige utgifter?

For å gi et eksempel. La oss tenke oss at det er igjen bare noen få tusenlapper på kontoen og kjøleskapet ryker samtidig med at du har veldig lyst til å kjøpe deg en ny dress eller kjole til 17. mai da det gamle antrekket har blitt litt slitt og umoderne.

Bruker du da familiens hardt opptjente penger til å kjøpe et nytt kjøleskap eller et nytt antrekk?

Selvsagt ville enhver ansvarlig person kjøpt et kjøleskap så får heller nye 17. mai klær vente et par år til økonomien gir rom for det.  

På samme måte er det med Rådhusplassen. Ja, jeg er enig i at det kunne vært fint med en oppgradering av Rådhusplassen, men samtidig er det helt nødvendig å bruke penger på Ungdomsskolen.

Derfor må Rådhusplassen vente.

Og til de som sier at 5 millioner kroner ikke er så mye, og at vi kan gjøre begge deler så vil jeg si følgende: Se en gang til på de økonomiske tallene jeg refererte i starten av mitt innlegg.

I 2023 har vi budsjettert med 1,8 millioner kroner i overskudd. Vi balanserer på en knivegg.

Gjør vi begge deler kan det være forskjellen mellom at kommunen går i minus eller pluss i 2023.

Elverum kommune har i for mange år valgt å si ja takk til alt når vi heller burde prioritert.

Det er en viktig grunn til at vi er havnet der vi er. En gang må vi si stopp, og det er nå.  

Så med bakgrunn i dette ber jeg kommunestyret om å ta ansvar og stemme for forslaget fra Høyre, Frp og Pensjonistpartiet om å skrinlegge Rådhusplassen og heller bruke midlene på Ungdomsskolen.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret | Stikkord: ,

Publisert av: Yngve Sætre | mai 24, 2023

Interpellasjon fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet om Mastmoen – dommen i kommunestyremøtet 03.05.23


Bakgrunn

Sak 045/23 «Vurdering av tingrettens dom – spørsmål om anke» ble behandlet av Elverum formannskap 20.03.23. Saken omhandler spørsmålet om kommunen skal anke den såkalte Mastmoen- dommen i Elverum kommune. Mastmoen – dommen avklarer spørsmålet om reduksjonsfaktoren ved fastsettelse av eiendomsskatt. Sak 045/23 ble behandlet etter kommuneloven § 11-8 om hastesaker. Det vil si at formannskapet ble «omgjort» til kommunestyret, og hadde kommunestyrets fullmakter. Med 5 mot 4 stemmer vedtok formannskapet å anke dommen. Saksbehandlingen var delvis unntatt offentlighet ved at deler av møtet var lukket.   

Krav om ny vurdering av spørsmålet om anke

Kommunestyrerepresentantene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet fremmer med dette en interpellasjon med hjemmel i «Reglement for saksbehandlingen i Elverum kommunestyre» § 7. Interpellasjonen gjelder spørsmålet om anke eller ikke av Mastmoen – dommen. Av hensyn til videre rettsprosess er det avgjørende at interpellasjonen kommer til behandling så raskt som mulig, noe som i praksis vil si kommunestyremøtet 03.05.23.

Forslagsstillerne mener spørsmålet om kommunen skal anke eller ikke er av stor viktighet for Elverum kommune og kommunens innbyggere. Spørsmålet reiser flere spørsmål når det gjelder kommunens oppgaver og kommunenes mulighet til å gi forutsigbarhet for innbyggerne. En sak av så stor betydning bør åpenbart behandles av kommunestyrets høyeste organ, som er kommunestyret. Det er ikke godt nok at formannskapet behandlet saken med hjemmel i hasteparagrafen. For å sikre full legitimitet for kommunens beslutning må saken også behandles i en åpen debatt i kommunestyret, med fri tilgang for presse, innbyggere og tilhørere. Derfor fremmes denne interpellasjonen.

Forslagsstillerne vil særlig peke på følgende argumenter for at dommen ikke bør ankes:   

1.      Dommens grundighet og tydelighet

Dommen fra tingretten forklarer sakens fakta på en klar, grundig og ryddig måte. For ikke-jurister og befolkningen er den tillitvekkende og lettforståelig. Uten at vi tar stilling til den juridiske argumentasjonen, mener vi det er krevende å utfordre dommens klare konklusjoner. Dommen er klar og bør respekteres.    

2.      Hensynet til innbyggernes forutsigbarhet

Ifølge dommen har innbyggerne krav på tilbakebetaling av eiendomsskatt for 2021 og 2022. Ved å anke dommen skapes det stor usikkerhet om og når innbyggerne får tilbakebetalt denne. Det er antydet saksbehandling i lagmannsretten sent i 2023 eller tidlig i 2024. Det er likevel ikke sikkert at saken stanser der. Saken er av en slik karakter at den kan ende i Høyesterett. Uansett utfall skapes det stor usikkerhet rundt tidspunkt for tilbakebetaling, noe som åpenbart er uheldig for innbyggerne. Denne usikkerheten kan også bidra til å svekke kommunens generelle legitimitet til å kreve inn eiendomsskatt. 

3.      Hensynet til kommunens forutsigbarhet

Ved å anke dommen skapes også usikkerhet om kommunens fremtidige innkreving av eiendomsskatt. Skal kommunen følge prinsippene fra dommen for 2024 og 2025, eller skal tidligere praksis legges til grunn? Dersom kommunen anker er det ikke opplagte svar på dette. Kommunen må også ved en anke ta høyde for at saken tapes og at beløpene må betales tilbake. Det er mest forutsigbart for kommunen å rette seg etter dommen, betale tilbake beløpene for 2021 og 2022 og være ferdig med saken. Alternativet er å gå inn i en flerårig prosess med usikkerhet og merarbeid knyttet til en ankesak som kan bli både langvarig og kostbar. Hvor mye kostnadene til å følge opp ankesaken blir i tid og penger er usikkert, men saker i denne kategorien er åpenbart ressurskrevende å følge opp i rettssystemet. En anke vil belaste ressursene til en allerede presset kommuneadministrasjon.     

4.      Dommens prinsipielle sider er av nasjonal – ikke lokal – betydning

I debatten rundt saken har det blitt hevdet at Elverum kommune bør anke fordi saken har prinsipielle sider og nasjonal interesse som gjør at den bør løftes til en høyere rettsinstans. Forslagsstillerne er uenig i en slik argumentasjon. Elverum kommune har fulgt et råd fra Kommunenes Sentralforbund (KS), og har ingen egeninteresse i de prinsipielle sidene av saken. Det er ikke Elverum kommunes ansvar eller oppgave å forfølge saken fordi den kan ha prinsipielt viktige sider. Dersom saken er av nasjonal interesse er det andre instanser enn Elverum kommune som bør sette saken på dagsorden politisk eller på andre måter, for eksempel KS, departement eller Storting.

Elverum kommune er først og fremst ansvarlig for å ivareta innbyggernes interesser, og sikre disse gode tjenester. Kommunen bør bruke minst mulig tid og ressurser på å forfølge andre typer saker. Dommens prinsipielle sider må følges opp av andre aktører enn Elverum kommune.

Konklusjon og oppsummering

Saken om reduksjonsfaktoren i eiendomsskatten er beklagelig både for Mastmoen borettslag, kommunen og innbyggerne i Elverum. Status er nå at vi har en klar dom i saken. Dette må vi forholde oss til. Dommen rydder vekk usikkerheten og må respekteres.

Kommunens hovedoppgave er å ivareta innbyggernes interesser, og sørge for best mulige tjenester til innbyggerne. I denne oppgaven ligger også et ansvar for å redusere usikkerhet og skape forutsigbarhet både for innbyggerne og kommunen selv. Dette gjøres best ved å ikke anke dommen.

Elverum kommune er avhengig av å ha legitimitet og tillit fra innbyggerne i sin fremtidige innkreving av eiendomsskatt. Å anke dommen vil trolig føre kommunen og Mastmoen borettslag ut i en langvarig rettsstrid som potensial kan svekke kommunens tillit blant innbyggerne. Dette vil være svært uheldig.

På denne bakgrunn er det riktig å ta dommen fra tingretten til følge, og betale innbyggerne tilbake det de har betalt for mye i eiendomsskatt så raskt som mulig.

Forslag til vedtak

Kommunens anke i Mastmoen – dommen trekkes tilbake umiddelbart. Elverum kommune aksepterer dommen fra tingretten, og betaler tilbake for mye innbetalt eiendomsskatt til kommunens innbyggere.  

Elverum, 22.04.23

På vegne av kommunestyregruppene til Høyre, Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet

Yngve Sætre (H)                                            

Dag Martin Bakken (Frp)                            

Ernst Tore Bekken (Pp)

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Offentlig sektor | Stikkord: ,

Publisert av: Yngve Sætre | mai 24, 2023

Innlegg på Høyres landsmøte 26.03.23 om skogpolitikk


Landsmøte!

Jeg er enig med redaksjonskomiteen i at vi må vedta politikk som gir muligheter, og som er relevant for så mange kommuner som mulig.

Nettopp derfor må vi vedta forslag nr. 280 og inkludere skog i resolusjonen.

Skog fanger halvparten av våre klimagassutslipp, huser 60% av våre arter og gir en førstehåndsverdi på cirka 58 milliarder kroner.

Den sysselsetter om lag 25 000 arbeidstakere i ni av ti kommuner i Norge.

Skogen gir store fremtidsmuligheter for kommunene.

Nøkkelen er et aktivt skogbruk som kan ta en større rolle i det grønne skiftet.

Vi kan skape arbeidsplasser ved å lage nye produkter av skog og tre, og bruke skog mer aktivt i klimakampen.

Utmarksbasert næring og reiseliv har også stort potensial.

Studier viser at hele skognæringen kan firedobles!    

Men det er ett hinder på vegen, og det er venstresidens forsøk på å spenne bein på skogbruket.

SV kom nylig med forslag i Stortinget om å skrote dagens skogpolitikk og sette næringen i revers. Det vil de gjøre ved å stanse flatehogst, og innføre mer byråkrati som gir mistillit til næringen.   

Dette må Høyre si klart nei til.

Vi må være de fremste forsvarerne av en skogpolitikk som har vært en suksess, og gjort at tilveksten har mer enn doblet seg de siste hundre år.   

Skogpolitikken må sikre en fortsatt god balanse mellom verdiskaping, klima og miljø.

Men hovedpoenget for Høyre må være at skogen skal brukes.

Vi må ha et aktivt og bærekraftig skogbruk for å nå våre mål i det grønne skiftet.  

Kjøre landsmøte! Stem for forslag nr. 280 slik at Høyres ordførerkandidater også kan vinne skogdebattene i valgkampen!   

Takk! 

(Hele innlegget kan også ses på min instagram side)

Legg igjen en kommentar

Publisert i Landbruk, Næringsliv og økonomi | Stikkord: , ,

Publisert av: Yngve Sætre | mai 24, 2023

Skriftlig spørsmål i Stortinget 09.03.23 om ulv


Spørsmål

Hvordan skal regjeringen nå det klare målet i Hurdalsplattformen om å sikre at bestandsmålene for rovdyr faktisk følges opp, sett i lys av den rekordhøye Skandinaviske ulvestammen og den vedvarende høye norske ulvebestanden?

Begrunnelse

Hurdalsplattformen sier tydelig at det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk. Den sier også at regjeringen vil sikre at bestandsmålene faktisk følges opp, og at bestanden skal forvaltes i tråd med det bestandsmålet som til enhver tid er vedtatt i Stortinget. Dette er tydelige og ambisiøse mål. Det er vanskelig å tolke regjeringens mål på noen annen måte enn at rovdyrbestanden skal ned dersom den ligger over de vedtatte bestandsmål.

Den skandinaviske ulvebestanden har økt kraftig de siste 25 år, og er nå rekordhøy. De nyeste opplysningene på rovdata.no viser at det er over 80 familiegrupper og revirhevdende ulvepar i Skandinavia. Den norske ulvebestanden har også vokst kraftig i samme periode. Siden vinteren 2018-2019 har den ligget ganske stabilt rundt 8 familiegrupper. De siste offisielle tallene fra vinteren 2021/2022 viser at det er 8,5 familiegrupper i Norge, når grenserevirene iberegnes med en faktor på 0,5.

Bestandsmålet vedtatt av Stortinget i 2016 sier at Norge skal ha 4-6 ynglinger (familiegrupper) med ulv. Av disse skal 3 være helnorske. Grenserevir skal iberegnes med en faktor på 0,5.

Vi er nå snart halvveis i stortingsperioden, og det er rimelig å anta at regjeringens mål om føre en mer restriktiv rovdyrpolitikk og følge opp bestandsmålene står ved lag. Likevel har ulvebestanden i Norge og Skandinavia ikke vist noen tegn til nedgang siden dagens regjering tiltrådte. Snarere tvert imot. Antall familiegrupper i Norge er stabilt, og ligger betydelig over bestandsmålet. Samtidig har den skandinaviske ulvebestanden økt til et rekordhøyt nivå. Det er grunn til å tro at dette vil bidra til en økning også i den norske ulvestammen.

Dette bakteppet tyder på at regjeringen har et krevende arbeid foran seg hvis den skal oppfylle Hurdalsplattformen og få den norske ulvebestanden ned til bestandsmålet innen utløpet av inneværende stortingsperiode, som er om to og et halvt år. Utviklingen i rovdyrbestanden og regjeringens politikk på dette området har stor interesse, spesielt i de områdene i Norge som har høyest konsentrasjon av rovdyr.

(Spørsmålet og svaret fra statsråden kan også leses på Stortingets hjemmeside)

Legg igjen en kommentar

Publisert i Innlegg og spørsmål i Stortinget, Miljø og klima | Stikkord: , ,

Publisert av: Yngve Sætre | mai 24, 2023

Skriftlig spørsmål i Stortinget 13.03.23 om rekruttskole Terningmoen


Spørsmål

Er statsråden villig til å vurdere et bredt offentlig – privat samarbeid som en del av løsningen for å etablere en felles rekruttskole på Terningmoen i Elverum?

Begrunnelse

Det må investeres betydelige beløp for å etablere en felles rekruttskole for Hæren på Terningmoen i Elverum. Bevilgningen til ny rekruttskole i statsbudsjettet for 2023 er svært begrenset, og vil i realiteten kun dekke noe rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Finansieringsbehovet er derfor stort for å kunne bygge og etablere en ny rekruttskole.

Terningen Arena i Elverum er et flerbruksanlegg for idrett, kultur og utdanning som er bygd opp rundt en grunntanke om flerbruk, god ressursutnyttelse og offentlig privat samarbeid (OPS). Terningen Arena ligger fysisk plassert inntil Terningmoen, og de to aktørene har et utstrakt samarbeid. På Terningen Arena er det i dag en stor grad av sambruk mellom Forsvaret, høgskolen og idretten av trenings- og undervisningsfasiliteter. Forsvarets velferd, sykestue, tannlege og lege er også etablert på Terningen Arena.

Det er et uttrykt ønske fra Terningen Arena og Elverum kommune å legge til rette for et enda tettere samarbeid med forsvaret om felles infrastruktur. Dette kan gi større fleksibilitet, høyere utnyttelse og samfunnsøkonomisk smarte løsninger. Infrastruktur kan legges tett på leiren og gi rom for langt større fleksibilitet ved endrede behov fra Forsvarets side.

For å nå målet om en felles rekruttskole for Hæren på Terningmoen kan OPS være et sentralt virkemiddel. OPS kan muliggjøre en raskere utbygging ved at private stiller med kapital og gjennomfører utbyggingen. Det kan både bygges anlegg som er til eksklusiv bruk for Forsvaret, og anlegg som det sivile samfunn og forsvaret benytter i sambruk. Samfunnsøkonomisk er det gunstig å ha høy utnyttelsesgrad av felles anlegg. Idrettsanlegg som brukes både sivilt og militært kan også gi rom for spillemidler og mva. refusjon, og dermed også lavere leiekostnader.

Et OPS-samarbeid vil kunne bidra til å realisere Forvarets og samfunnets endrede behov raskt og kostnadseffektivt. Mye tyder på at et offentlig – privat samarbeid er en vesentlig del av løsningen for å realisere den store aktivitetsøkningen som en ny rekruttskole på Terningmoen medfører. Det etablerte samarbeidet mellom Terningen Arena og Forsvaret gjør at det ligger spesielt godt til rette for et slikt samarbeid ved etableringen av Hærens rekruttskole på Terningmoen.

(Spørsmålet og svaret fra statsråden kan også leses på Stortingets hjemmesider)

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forsvar, Innlegg og spørsmål i Stortinget | Stikkord: , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | mai 24, 2023

Skriftlig spørsmål i Stortinget om kollektivtilbud Sør-Østerdal


Spørsmål

Yngve Sætre (H): Vil statsråden ta initiativ til å styrke kollektivtilbudet i Elverum og Sør-Østerdal regionen, i tråd med de ambisiøse målene for kollektivtilbud som er nedfelt i Hurdalsplattformen?

Begrunnelse

Sør-Østerdal har flere institusjoner og aktører med behov for kollektivtilbud. I Elverum er det sykehus med flere hundre ansatte. I Elverum og på Rena har Høgskolen i Innlandet studiesteder. Østerdal Garnison er lokalisert i Rena leir og på Terningmoen i Elverum. I Trysil ligger Norges største vinterdestinasjon i Trysilfjellet. Regionen har mange studenter, vernepliktige, forsvarsansatte, pendlere og besøkende med behov for et godt utbygd kollektivtilbud.

Realiteten er likevel at kollektivtilbudet i Elverum og Sør-Østerdal regionen har blitt dårligere de siste 10 – 20 år. Som eksempel hadde Trysilbussen alene hele 14 avganger daglig til Oslo i 2002. Nå har Vy og Trysilbussen totalt åtte avganger på hverdager og enda færre i helgene.

Når man sammenlikner dagens kollektivtilbud fra byer i Innlandet til Oslo, er det ganske store forskjeller. Fra Lillehammer/Hamar er det 24 togavganger daglig på hverdager. Fra Kongsvinger er det 21, og fra Gjøvik er det 12. Fra Elverum til Oslo er det totalt 14 avganger fordelt på direktebuss og tog. I statsbudsjettet for 2023 ble det bevilget midler til å opprette timesavganger på Gjøvikbanen, noe som vil styrke tilbudet fra Gjøvik.

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil ha et godt utbygd kollektivnett i hele landet. Videre at det skal være enkelt og rimelig å reise til og fra jobb og skole, og å reise raskt og klimasmart mellom landsdelene, de store byene og til utlandet. Regjeringen vil også legge til rette for at ekspressbusser skal spille en viktig rolle i kollektivtilbudet. Dette er gode mål som er lette å slutte seg til.

Det er positivt at Rørosbanen fikk flere avganger i 2021, og at Vy nylig har etablert en ny morgenavgang med ekspressbuss fra Elverum til Oslo. Til tross for dette har kollektivtilbudet i Elverum og Sør-Østerdal fremdeles store mangler sett fra de reisendes perspektiv. Det har også objektivt sett blitt dårligere de siste tiårene, noe som samsvarer dårlig med målene om at trafikkvekst skal tas med økning i kollektivbruk. Det er en reell bekymring for at et svakt kollektivtilbud vil svekke regionens vekstkraft. Det er derfor av stor interesse å få vite om statsråden vil ta initiativ til å forbedre tilbudet i tråd med de offensive målene for kollektivtrafikk i Hurdalsplattformen.

(Spørsmålet og svaret fra statsråden kan også leses på Stortingets hjemmesider)

Legg igjen en kommentar

Publisert i Innlegg og spørsmål i Stortinget, Samferdsel | Stikkord: , ,

Publisert av: Yngve Sætre | mai 24, 2023

Skriftlig spørsmål i Stortinget 09.03.23 om omkjøringsveg


Spørsmål

Vil statsråden ta initiativ til å følge opp merknaden i NTP 2018-2029, og de lokale ønskene, om å utrede en nordre omkjøringsveg på Rv 25 forbi Elverum?

Begrunnelse

Rv 25 går i dag gjennom Elverum sentrum. ÅDT på Rv 25 over Glomma i Elverum var hele 20400 i 2022, og den er økende. Det er daglige køproblemer, noe som topper seg da trafikken til og fra nabokommunen Trysil kommer i tillegg til lokaltrafikken. Dette gjelder særlig i forbindelse med helg og ferier.

Trafikksituasjonen i Elverum påvirker også nabokommunene, og spesielt Trysil og landets største vinterdestinasjon Trysilfjellet. I avisen Østlendingen 7. februar i år uttaler ordfører i Trysil, Erik Sletten (Sp), at «vegproppen» i Elverum er et enormt problem og at en nordre omkjøringsveg på Rv 25 er løsningen. I samme artikkel uttaler også regionsjef Guttorm Tysnes i Norges Lastebileier-Forbund Innlandet at det bør bygges en omkjøringsveg nord for Elverum.

Rv 25 gjennom sentrum er også et hinder for byutvikling i Elverum. Vegen skaper en barriere mellom nord og sør i byen. Vegen skaper støy, gir luftforurensning og tar mye plass. Elverums flotte beliggenhet ved Glomma kunne i større grad blitt utnyttet til å skape et levende bysentrum med urbane kvaliteter hvis gjennomfartstrafikken hadde blitt fjernet.

Å lede gjennomgangstrafikk gjennom bysentrum, slik det gjøres i Elverum, er uvanlig i moderne byplanlegging. Det er mange eksempler på at byer har utviklet seg positivt ved å legge trafikken utenom sentrum og gi større rom for gående, syklende, grøntområder og urbane kvaliteter. Et eksempel er Drammen med Veipakke Drammen og Bragernestunellen.

I 2016 vedtok kommunestyret i Elverum at det ønsket en nordre omkjøringsveg forbi Elverum. Vegen ble også tatt med i stortingsbehandlingen som en merknad til NTP for perioden 2018-2029 med følgende formulering:

«Innenfor rammen til planlegging vil det bl.a. være aktuelt å benytte midler til planlegging av en ringvegløsning forbi Elverum, med sikte på prioritering ved neste revisjon av Nasjonal transportplan.»

Etter dette har det vært lite fremdrift for å utrede en omkjøringsveg på Rv 25 forbi Elverum. Samtidig er trafikken økende, med stadig lengre køer, mer forurensning og mer frustrasjon som resultat. Behovet for et bedre vegsystem med en omkjøringsveg er større en noensinne. Det er av stor interesse å få klargjort statsrådens syn på mulighetene for å utrede og på sikt bygge en omkjøringsveg på Rv 25 forbi Elverum.

(Spørsmålet med svar fra statsråden kan også leses på Stortingets hjemmesider)

Legg igjen en kommentar

Publisert i Uncategorized

Older Posts »

Kategorier