Både Norge og Elverum må ha en innvandringspolitikk som er bærekraftig. Vi må være i stand til å ta imot og integrere alle som kommer til landet og til kommunen vår på en god måte.
Vi kan ikke ta imot et ubegrenset antall, vi må være åpne for endringer og vi må se hen til hva våre naboland gjør. Vi må føre en ansvarlig og bærekraftig innvandringspolitikk. Dette tror jeg de fleste er enige om.
Vi må også ha med oss verdensbildet som en viktig bakgrunn i innvandringspolitikken. Det vi ser i verden i dag er bent fram skremmende.
Vi har krig i Europa, vi ser økende proteksjonisme og alenegang og vi har autoritære verdensledere som opptrer uakseptabelt og truende, til og med mot egne allierte.
Norge er et lite land som er helt avhengig av en verdensorden hvor nasjoner samarbeider og kan stole på hverandre, og hvor landegrenser respekteres.
En viktig del av en slik verdensorden er også å sikre menneskers mulighet til å flykte fra krig og lidelser til trygghet i et annet land.
Dette handler ikke bare om praktisk politikk, men det handler også om å stå for noen verdier og formidle disse.
Ordfører og kommunestyre! Dette er ikke tiden for alenegang, egoisme og stengte grenser, hverken for Norge eller Elverum.
Tiden vi lever i roper tvert imot om mer samarbeid, mer empati, mer menneskeverd og en sterkere verdensorden.
Elverum er en del av Norge og en del av verden. Det vi gjør her i kommunestyret får konkret betydning for mennesker på flukt, og det vi gjør gir et signal både ut til verden og til oss selv. Vi må fremheve betydningen av samarbeid og internasjonalt ansvar.
En viktig del av bildet for oss er Elverums historie – som er preget av verdensbegivenheter.
I aprildagene 1940 ble Elverum bombet av Hitlers naziregime, og 34 mennesker ble drept.
På starten av 1980-tallet deltok om lag 7000 Elverumsinger i et hjelpearbeid for flyktninger fra Namibia i forbindelse med landets frigjøringskamp.
Vi er en forsvarskommune, og om lag 600 av våre innbyggere har deltatt i utenlandsoppdrag for forsvaret.
Elverum er en internasjonal kommune som vet hva krig og lidelser er. Dette er den viktige historien vi har med oss i alle politiske saker, og spesielt i denne.
Ordfører og kommunestyre!
Vi kan ikke svikte nå.
Vi kan ikke, og vi skal ikke, følge de som roper på mer alenegang og stengte grenser.
Kommunedirektøren har anbefalt at vi sier ja til å ta imot 45 flyktninger i 2026, slik vi er bedt om fra sentrale myndigheter.
Dette etter en grundig utredning hvor konklusjonen er at vi har kapasitet og evne til å ta imot et slikt antall.
Konklusjonen fra meg og Høyre er at dette må vi si klart ja til.
Selvsagt skal vi hjelpe til, selvsagt skal vi huske vår historie, selvsagt skal vi vise menneskeverd og ansvar i praksis.
Er ordfører villig til å diskutere et kompromiss, og be kommunedirektøren utarbeide en politisk sak, på en løsning hvor Rådhusplassen åpnes for biltrafikk i vinterhalvåret mens den holdes stengt for biltrafikk i sommerhalvåret?
Bakgrunnen for spørsmålet er situasjonen rundt Rådhusplassen i Elverum. Etter en hard debatt vedtok et splittet kommunestyre 12. desember 2024 at Rådhusplassen skulle holdes permanent stengt for biltrafikk. Vedtaket ble fattet med 19 mot 16 stemmer.
Dette er nå over ett år siden. Mitt klare inntrykk er at mange innbyggere er skuffet over lite aktivitet på Rådhusplassen det siste året. Det har vært få arrangementer og folkelivet mange ønsket har med få unntak uteblitt.
Særlig vinterstid ligger plassen i stor grad øde, og den oppfattes som en propp i vegsystemet i byen vår. Mitt inntrykk er at svært mange ønsker at Rådhusplassen igjen åpnes for biltrafikk, i hvert fall vinterstid.
Høyres primære syn har hele tiden vært, og er fortsatt, at plassen bør åpnes fast for biltrafikk, og stenges midlertidig ved behov.
Samtidig ser vi at det er større grunnlag for å stenge den i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. Potensialet for folkeliv og arrangementer er mye større om sommeren enn om vinteren.
Et moment i saken er at det blir hevdet et plassen slites ved biltrafikk. Slitasjen vil på grunn av tele og snødekke være mindre om vinteren enn om sommeren. Dette taler for at det bør være greit å åpne for biltrafikk vinterstid.
Et annet poeng er at det er mer behov for å åpne for biltrafikk på Rådshusplassen på vinteren enn om sommeren. Den stengte Rådhusplassen gjør at trafikken gjennom Elvarheimgata, St.Olavsgate, Gaarderbakken og Gamle Trysilveg øker, og vinterstid kan dette være krevende på is og snødekte veger.
Hvis det åpnes for trafikk gjennom hele Storgata vinterstid vil trafikkavviklingen i sentrum gå lettere og bedre.
På bakgrunn av disse forholdene mener jeg og Høyre at det vil være et godt kompromiss å stenge Rådplassen permanent om sommeren og åpne for biltrafikk om vinteren.
Perioden for stenging kan for eksempel være fra 1. mai til 1. oktober, men når det gjelder de konkrete datoene er vi fleksible fra Høyres side.
Dette forslaget er et ønske om å finne en løsning til det beste for Elverum, og en løsning som er bedre enn dagens situasjon.
Jeg håper derfor at ordfører og posisjonspartiene er villig til å diskutere dette forslaget. Jeg ønsker også at ordfører ber kommunedirektøren om en politisk rundt dette, slik at kommunestyret kan fatte et vedtak i tråd med forslaget jeg nå har beskrevet.
Siden Elverum kommune reviderte sitt budsjett våren 2015 har kommuneøkonomien gradvis blitt verre. Vi har gjort tiltak som har bedret økonomien ett år eller to, men de smertefulle tiltakene har vi utsatt gang på gang. Nå har vi kniven på strupen. I høst foreslo kommunedirektøren 42 tiltak for å rette opp kommuneøkonomien.
I Høyres alternative budsjett for 2026 gjorde vi kun to endringer på kommunedirektørens forslag. Vi sa nei til å innføre parkeringsavgift i sentrum. Dette fordi parkeringsavgift vil svekke Elverums attraktivitet som handelsby og regionsenter. Næringslivet er tydelige på at de ønsker to timers gratis parkering, noe vi må lytte til. Dessuten er inntjeningen svært usikker. Vi har hele tiden tvilt på inntektsanslaget på 1,5 millioner kroner årlig.
Vår andre endring var å øke utbyttet fra kommuneskogen med 1,5 millioner kroner årlig. Dette er forsvarlig ut fra de høye tømmerprisene, og kommuneskogens store ressurser. Høyres to endringer ville gjort kommunens budsjett mer troverdig og forutsigbarhet. Det er avgjørende når vi har minimale reserver å gå på.
Høyre er enig med kommunedirektøren om at Sørskogbygda skole burde legges ned i 2026. Hovedgrunnen er hensynet til elevene. Høyre er bekymret for læringsmiljøet på små skoler. Vi er ikke alene om en slik bekymring. Den anerkjente skoleforskeren Thomas Nordahl sier tydelig at skoler med under 100 elever er for små. De gir dårligere læring og svakere sosiale fellesskap. Det bør vi lytte til. I Høyre setter vi elevene først!
Høyre har hele tiden vært klokkeklare på at Vestad skole må bygges ut så raskt som mulig. Utdanningsforbundet med flere hevder at de fysiske rammene på Vestad skole gir brudd på Opplæringsloven. Dette er oppsiktsvekkende, men troverdige opplysninger. Vestad skole må bygges ut nå. Noe annet er uansvarlig. Også her fulgte vi kommunedirektørens anbefaling.
Dessverre ble ikke Høyres budsjettforslag vedtatt. Ap, Sp og Sv sikret flertall for sitt budsjettforslag. Deres hovedstrategi kan summeres opp i ett ord; utsettelse. Viktige avgjørelser om Sørskogbygda og Vestad skoler ble satt på vent, selv om alle utredninger er på plass. Utsettelse er ikke en løsning. Det er nettopp utsettelser som har ført oss dit vi er i dag, med store økonomiske problemer. Høyre er sterkt kritiske til posisjonspartienes vedtatte budsjett. Utsettelsene er uansvarlige, og det er grunn til å frykte at budsjettet fører oss inn i ROBEK.
Det er i krevende tider vi må vise ryggrad og handlekraft – og strekke oss litt ekstra. Winston Churchill sa en gang følgende: «Det er ikke nok at vi gjør vårt beste, av og til må vi gjøre det som kreves». Høyre vil gjøre det som kreves for å løse Elverum kommunes økonomiske problemer. Vi må handle nå!
Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre
(Innlegget er tidligere publisert i Østlendingen 15.01.26)
Norge har den største offentlige sektoren i Europa. I Norge jobber 32% av alle sysselsatte i offentlig sektor, mens det i land som Frankrike er 20%, Sveits 16% og Nederland 13%.
I tillegg vokser vår offentlige sektor mye raskere enn resten av økonomien. Siden 2012 har fastlands BNP økt med 20%, mens offentlige utgifter har økt med hele 35%.
Dette er ikke bare tall på et papir. Dette er kanskje vår største utfordring. Veksten er ikke bærekraftig.
I tillegg er det en ideologisk side ved dette som er svært problematisk.
Når offentlig sektor eser ut gjør det også at stadig flere beslutninger tas i stat og kommuner, og en stadig større del av samfunnsutviklingen styres av byråkrater og politikere.
Stadig flere blir også avhengig av offentlig sektor ved at de selv jobber der. Dette gjør at staten får stadig større makt.
Når staten blir for stor og altoppslukende mister vi mye på vegen. Vi mister skaperkraft og gründerånd, og kanskje noe av det beste ved det norske samfunnet; nemlig vår felles dugnadsånd.
Høyre har en grunnleggende tro på hvert enkelt menneske. Fordi vi har tro på mennesker har vi også tillit til mennesker. Vi vil gi valgmuligheter.
Men valgmulighetene må være reelle.
Vi må ha en privat sektor hvor det er mulig å starte bedrift, vi må ha en frivillig sektor hvor initiativ kan blomstre og vi må ha en privat eiendomsrett vi kan stole på.
Kjære årsmøte. Dette er ikke noe fjernt eller abstrakt. Dette handler om folks hverdag og muligheten til å leve gode liv. Her må Høyre være i førersetet.
Vi må kutte i offentlig sektor og flytte makt og beslutninger fra byråkrater og offentlige møterom tilbake til mennesker, bedrifter, lokalsamfunn og frivillighet.
Det vil gi frihet til å skape.
Kampen for frihet og skaperkraft og mer makt til enkeltmennesket har alltid kjennetegnet Høyre på sitt beste.
Det var denne kampen som la grunnlaget for regjeringen Lyng i 1963, Willoch i 1981 og Solberg i 2013.
Hvis Høyre tar denne kampen igjen vil vi vinne valg – og enda viktigere; vi vil skape et bedre samfunn!
I Høyres budsjettframlegg har det de siste 10-12 årene blitt presentert mange tall. I år har vi nesten ikke ett eneste tall.
Det det handler om i år er viljen til å ta ansvar. Ta ansvar for Elverum. Ta ansvar for de kommunale tjenestene. Og ta ansvar for å hindre at vi havner under statlig administrasjon i ROBEK.
Siden Elverum kommune måtte revidere sitt budsjett våren 2015 har kommuneøkonomien gradvis blitt verre.
Vi har gjort tiltak som har bedret økonomien ett år eller to, men den lange trenden har vært at problemene har blitt litt større år for år. Vi har gjort noen grep, men de smertefulle tiltakene har vi utsatt gang, på gang, på gang.
Nå står vi med ryggen mot veggen, eller med kniven på strupen om du vil. Vi har ingen utveg. Alle stener er snudd.
Kommunedirektøren har presentert 42 tiltak som kan bringe oss i økonomisk balanse i 2026. Vi har valget mellom å si ja eller nei. Sier vi nei havner vi med stor sannsynlighet i ROBEK.
For Høyre er valget opplagt. Høyre tar arven etter C.J. Hambro, John Lyng og Kåre Willoch på alvor.
Vi er et styringsparti med lange tradisjoner. Vi viker ikke unna ansvar eller tunge beslutninger.
Vårt klare valg er å ta ansvar. I dag innebærer det i praksis å godta kommunedirektøren liste med kuttforslag.
Samtidig betyr ikke det at det ikke smerter. Det smerter tungt. Hver for seg finnes det en rekke gode argumenter for å si nei til disse 42 kuttforslagene som omfatter både strukturendringer, kutt i tjenestetilbud og endringer vi egentlig ikke ønsker.
Men hvis vi begynner på arbeidet med å fjerne kutt kommer vi inn i mange håpløse prioriteringer. Og, enda viktigere, vi har ikke penger til å ta ut noen vesentlige kuttforslag.
Dette budsjettet bør bli et felles løft, en felles dugnad for å bringe Elverum kommune i økonomisk balanse.
Det er nå eller aldri. Hvis vi ikke tar ansvaret nå svikter vi vår rolle som kommunens fremste folkevalgte.
I Høyres alternative budsjett har vi gjort kun to endringer. Vi tar ut inntjeningen på å innføre parkeringsavgift i sentrum. Det er det to grunner til.
Den første grunnen er at parkeringsavgift vil svekke Elverums attraktivitet som handelsby og regionsenter. Næringslivet er tydelige på at de ønsker to timers gratis parkering, noe som er verdt å lytte til.
Den andre grunnen er at inntjeningen som er lagt til grunn fra parkeringsavgiften er svært usikker. Vi tror folk vil velge andre alternativer, for eksempel gratis parkering på kjøpesentrene. Vi tviler derfor sterkt på inntektsanslaget på 1,5 millioner kroner årlig.
Vi tar ut parkeringsavgiften for å redusere usikkerheten i budsjettet. Vi finansierer dette med å øke utbyttet fra kommuneskogen med 1,5 millioner kroner årlig.
Utbyttet blir da på samme nivå som i fjor, noe som er forsvarlig. Denne endringen gjør budsjettet totalt sett mer troverdig og forutsigbarhet. Det er avgjørende når vi har minimale reserver å gå på.
Dette er de eneste endringene Høyre gjør på kommunedirektørens budsjettforslag. Så har vi i tillegg avsatt merinntekter fra budsjettforliket på Stortinget på fond. Dette gjør at vi opparbeider oss en liten, men helt nødvendig økonomisk reserve på 17 millioner kroner i 2026. Denne øker utover i fireårsperioden.
Så vil jeg si litt om skole, noe som er en viktig del av budsjettet. Vårt budsjettforslag innebærer at Sørskogbygda skole legges ned i 2026.
Hovedgrunnen er hensynet til elevene. Høyre er bekymret for læringsmiljøet på små skoler.
Vi er ikke alene om en slik bekymring. Skoleforsker Thomas Nordahl sier tydelig at skoler med under 100 elever er for små. De gir dårligere læring og svakere sosiale fellesskap. Det bør vi lytte til.
Skoledebatten i Elverum har i stor grad blitt en diskusjon om bygdeutvikling. Høyre har stor respekt for engasjement for bygda. Men det sentrale spørsmålet må likevel være: hva med elevene?
Skolens mål er å sikre elevenes læring, og legge fundamentet for deres fremtid. Så grunnleggende og så viktig.
Nettopp det er et perspektiv jeg har savnet i skoledebatten de siste ukene. I Høyre setter vi elevene først, og derfor følger vi anbefalingene til kommunedirektøren når det gjelder Sørskogbygda skole.
Så til Vestad skole. Høyre har hele tiden vært klokkeklare på at Vestad skole må bygges ut så raskt som mulig.
Utdanningsforbundets brev i forrige uke understreker viktigheten av utbygging. Det blir hevdet at de fysiske rammene på Vestad skole gir brudd på Opplæringsloven. Dette er oppsiktsvekkende, men troverdige opplysninger.
Vi har i realiteten ikke noe valg. Skal vi ta vårt ansvar som politikere på alvor må Vestad skole bygges ut nå. Noe annet er uansvarlig. Også her følger vi kommunedirektørens anbefaling.
Så til posisjonspartienes budsjettforslag. Først vil jeg si at det er åpenbart at de gjør sitt beste, og at deres budsjett har gode intensjoner.
Men hovedstrategien kan summeres opp i ett ord, nemlig utsettelse.
Utsettelse er ikke en løsning. Det er heller ikke begynnelsen på en løsning. Problemene er som jeg sa innledningsvis at det er utsettelser som har ført oss dit vi er i dag, med store økonomiske problemer.
Mer av de samme virkemidlene gir det samme resultatet – bare i verre og større grad.
Elverum kommune har fremdeles mulighet til å unngå ROBEK, men jeg vil vri litt om på et kjent uttrykk og si det på følgende måte:
«Vegen til ROBEK er brolagt med utsettelser», og jeg frykter at posisjonens budsjett vil føre oss nettopp dit.
Kjære kommunestyre. Det er i krevende tider vi må vise ryggrad og handlekraft – og strekke oss litt ekstra.
Jeg vil avslutte med å sitere en mann med usedvanlig sterk ryggrad og handlekraft, nemlig selveste Winston Churchill som en gang sa følgende:
«Det er ikke nok at vi gjør vårt beste, av og til må vi gjøre det som kreves».
La disse ordene være en oppfordring til hele kommunestyret. La oss rette ryggen, se innbyggerne i øynene og ta ansvar.
Medfører det riktighet at dagens situasjon på Vestad skole medfører brudd på Opplæringsloven?
Bakgrunnen for spørsmålet er et brev til kommunestyret datert 05.12.25 hvor Utdanningsforbundet i Elverum hevder at dagens situasjon på Vestad skole medfører brudd på Opplæringsloven, og at barn og unge ikke får den opplæringen de har krav på. Dette er oppsiktsvekkende opplysninger fra en troverdig og viktig aktør i Elverumsskolen. Helt konkret står det blant annet følgende i det nevnte brevet:
«Vestad skole har i dag fysiske rammer som fører til brudd på Opplæringsloven, og det vil ikke være mulig å gi elever med særskilte behov den opplæringa de har krav på og som blant annet også er stadfestet i enkeltvedtak.«
Dersom dette medfører riktighet, er det svært bekymringsfullt og urovekkende. Det berører skolehverdagen og fremtiden til 248 elever på Vestad skole. Dette er videre opplysninger som ikke har kommet frem til kommunestyret tidligere. Stemmer påstandene gir det kommunens høyeste folkevalgte organ en åpenbar plikt til å handle.
For at kommunestyret skal kunne treffe ansvarlige beslutninger er det etter undertegnedes mening avgjørende at vi får full informasjon og innsikt i mulige brudd på Opplæringsloven på Vestad skole før behandlingen av handlings- og økonomiplan torsdag 11. desember.
I Høyres budsjettframlegg har det de siste 10-12 årene vært presentert mange tall. I år har jeg nesten ikke tenkt å komme med ett eneste tall. Det det handler om denne gang er viljen til å ta ansvar.
Ta ansvar for Elverum. Ta ansvar for de kommunale tjenestene kommune leverer. Og ta ansvar for å hindre at vi havner i ROBEK, og kommer under statlig administrasjon.
Siden Elverum kommune måtte revidere vårt budsjett våren 2015 har kommuneøkonomien gradvis blitt verre. Vi har gjort tiltak som har bedret økonomien ett år eller to, men den lange trenden har vært at problemene har blitt litt større år for år. Vi har gjort noen grep, men de smertefulle tiltakene har vi utsatt gang, på gang på gang.
Nå står vi med ryggen mot veggen, eller med kniven på strupen om du vil. Vi har ingen utveg. Alle stener er snudd. Kommunedirektøren har presentert 42 tiltak som skal bringe oss i balanse i 2026. I realiteten har vi valget mellom å si ja til dette eller å si nei. Sier vi nei vi med all sannsynlighet i ROBEK.
For Høyre er valget da opplagt. Vi er et styringsparti med lange tradisjoner som ikke viker unna ansvar eller tunge beslutninger. Vårt klare valg er da å ta ansvar, og godta det som kommunedirektøren har utarbeidet av kuttforslag.
Samtidig betyr ikke det at det ikke smerter. Det smerter tungt. Hver for seg finnes det tusen gode argumenter for å si nei til disse 42 kuttforslagene som innebærer både strukturendringer, kutt i tjenestetilbud og endringer vi egentlig ikke ønsker.
Men hvis vi begynner på den vegen med å ta ut kutt kommer vi inn i helt håpløse prioriteringer. Og, enda viktigere, vi har ikke penger til å ta ut kuttforslag.
Vi må se på dette som et felles løft, en felles dugnad for å bringe Elverum kommune i økonomisk balanse. Det er nå eller aldri. Hvis vi ikke gjør det nå svikter vi vår rolle som politikere.
I vårt alternative budsjett har vi gjort kun to endringer. Vi tar ut inntjeningen på å innføre parkeringsavgift i sentrum. Grunnen er at inntjeningen er usikker og den vil svekke Elverums attraktivitet. Vi finansierer dette med å øke utbyttet fra kommuneskogen med 1,5 millioner kroner årlig. Dette vil medføre at vi er på det samme nivå for utbytte som i 2024.
Dette er så langt Høyre har strukket seg når det gjelder endringer. Dette fordi hovedbudskapet nå er at vi må vise økonomisk ansvarlighet og ryggrad. Vårt ansvar er nå. Muligheten til å snu skuta og oppnå økonomisk bærekraft har vi nå. Vi må vise ansvar, og det gjør vi ved vedta Høyres budsjettforslag.
Vil ordfører be kommunedirektøren om å gi mer informasjon om kommunens tilfluktsrom til befolkningen, herunder gi mulighet for innbyggerne til å besøke tilfluktsrommene, for eksempel i form av en «åpen dag»?
Bakgrunnen for spørsmålet er at det på landsbasis finnes om lag 600 offentlige tilfluktsrom med ca. 300 000 plasser, og om lag 19 000 private tilfluktsrom med ca. 2,2 millioner plasser. Det er kommunene som har ansvaret for å informere innbyggerne om hvor de offentlige tilfluktsrommene befinner seg.
Elverum kommune har tre offentlige tilfluktsrom. På kommunens hjemmeside går det frem at disse ligger på Amfi, på Bryggeriet og på Grindalsmoen. Disse tre rommene kan til sammen huse opp til 1628 personer. I tillegg til dette finnes det 111 private tilfluktsrom i Elverum, men disse er bare tiltenkt de som til enhver tid oppholder seg i bygget.
Selv om de tre offentlige tilfluktsrommene er angitt med adresse på kommunens hjemmeside antar jeg at et fåtall av befolkningen vet hvor disse i praksis er, og hvor man finner inngangen til rommene. Svært få av innbyggerne har trolig besøkt disse tre rommene fysisk.
God informasjon om tilfluktsrommene samt en mulighet for å besøke de fysisk vil gi større kunnskap og bevissthet i befolkningen om hva de skal foreta seg i en krisesituasjon. Mulighet for besøk kan eksempelvis gjøres i form av en «åpen dag» hvor befolkningen gis anledning til å besøke kommunens tre tilfluktsrom.
Dagens verdensbilde dessverre tilsier at vi må være forberedt på krig og kriser. God beredskap kan redde liv. Derfor er denne saken viktig.
Verdier som skapes i privat sektor, er grunnlaget for at vi kan yte tjenester i offentlig sektor. Det er derfor avgjørende at både stat og kommune legger til rette for at bedrifter kan vokse og utvikle seg gjennom gode og forutsigbare rammebetingelser.
Det gjelder for eksempel innen skatt, infrastruktur, reguleringsplaner og midler til forskning og utvikling.
Den saken vi har på bordet i dag går et langt skritt videre. Saken innebærer at kommunen skal gå inn og eie oppstartsbedrifter – med alt det innebærer av risiko for både oppturer og nedturer.
Et slikt fond er en dårlig ide, og det er det flere grunner til
For det første er et slikt fond forbundet med svært stor risiko.
Statistikken viser at 7 av 10 bedrifter går konkurs innen fem år etter oppstart. Å være eier i slike selskaper innebærer åpenbart en stor risiko for økonomisk tap av offentlige midler.
For det andre har ikke Elverum kommune nødvendige forutsetninger for å starte et slikt fond. Å investere i oppstartsselskaper krever kompetanse og erfaring innen finans, økonomi og bransjer som Elverum kommune ikke har – og som det heller ikke er naturlig at vi har.
For det tredje kan et slikt fond skape svært uheldige rolleblandinger. Når en bedrift som kommunen er deleier i skal søke om for eksempel en reguleringsplan eller byggetillatelse blir kommunen sittende på begge sider av bordet.
Det er ikke tillitvekkende, og bedriftens konkurrenter vil neppe oppfatte det som greit. Et investeringsfond legger opp til konflikter rundt dette, noe vi bør unngå.
Så hører jeg motargumenter om at kommunen tidligere har gått inn på eiersiden i for eksempel Curida, og at det derfor bør være greit at kommunen går inn som eier i flere selskaper.
Det er en feilslutning. Når kommunen tidligere har gått inn som eier har det vært i helt spesielle situasjoner hvor vi har gått inn i hovedsakelig modne selskaper av strategiske årsaker.
Dette fondet legger opp til noe helt annet, nemlig at kommunen systematisk og over tid skal ha en eierportefølje i en rekke nye oppstartsselskaper.
Oppsummert sier Høyre nei til fondet slik det er skissert. Dette på grunn av stor økonomisk risiko, kommunens manglende forutsetninger og risiko for rolleblandinger.
Å være investor i oppstartsselskaper er rett og slett ikke en kommunal oppgave. Vi bør styrke det private eierskapet i næringslivet, ikke det offentlige.
Elverum bør satse på næringsutvikling gjennom gode rammevilkår – det er det næringslivet virkelig trenger.
I stedet for å opprette et nytt fond bør vi vurdere å styrke vårt eksisterende næringsfond. Dette gir støtte til utviklingstiltak i bedrifter – og det fungerer helt utmerket.
Tidspunktet for å opprette et helt nytt fond er også feil. Vi har en svært krevende kommuneøkonomi som vi må rydde opp i. Det bør være førsteprioritet nå.
Vår jobb er å skape gode tjenester for innbyggerne – ikke ta økonomisk risiko med offentlige midler.
Hvert år går over 15 000 barn ut av norsk skole uten å kunne lese skikkelig, og 18 000 barn går ut uten å kunne regne godt nok. 1 av 3 elever sliter med både lesing og regning. Siden Støre- regjeringen kom til makten har grunnskolepoengene i landet gått ned.
Norsk skole gjør det dårlig sammenliknet med andre land. I PISA undersøkelsen fra 2022 fikk Norge de dårligste resultatene noensinne. Vi gjør det nå klart dårligere enn gjennomsnittet blant de 23 OECD landene i både lesing, matematikk og naturfag.
Innlandet gjør det dårligere enn landet ellers. Det er store variasjoner mellom kommunene, men totalt scorer Innlandet dårligere enn landsgjennomsnittet både når det gjelder grunnskolepoeng og nasjonale prøver på 8. og 9. trinn.
Vi kan ikke akseptere at så mange som 1 av 3 elever går ut av norsk skole uten grunnleggende kunnskaper. Vi trenger et krafttak for å gi elevene mer læring, og vi har ingen tid å miste!
Høyre mener at skolen må erkjenne at barn lærer ulikt. Ingen barn er like, og derfor må også undervisningen tilpasses hver enkelt elev. Elever som henger etter i fagene, må fanges opp tidlig og få hjelp. Samtidig må de faglig sterke elevene få en undervisning som gjør at de kan få utfolde seg.
Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring. Lærerne må frigjøres fra tidstyver og byråkrati slik at de kan bruke mer tid på elevens læring. Høyre vil ansette flere yrkesgrupper i skolen for å gi lærerne tid til å være lærer. Vi vil gjenreise respekten for lærerne, og heve deres kompetanse.
Vi vil innføre tidlige kartleggingsprøver og intensivopplæring til elever som henger etter i fagene. Vi vil ha disiplin tilbake i klasserommet, og mobiltelefonen ut. Klasserommet skal være et sted for læring.
Støre-regjeringen har tatt norsk skole i feil retning. Den har svekket kravene til lærernes kompetanse og brukt de store pengene på skolebygg i distriktene. Skolepolitikken må endres, og vi må begynne med å sette det viktigste først: Elevenes læring.
Yngve Sætre, 2. kandidat til Stortinget fra Høyre i Hedmark valgkrets
(Innlegget er tidligere publisert, blant annet i MittElverum 04.09.25 og i Lokalavisa Trysil Engerdal 05.09.25)
Yngve Sætre sin blogg 