Publisert av: Yngve Sætre | juli 17, 2021

Høyre vil hjelpe gründere!


De siste tallene viser at det er 163 300 mennesker som er helt eller delvis arbeidsledige eller på tiltak i Norge. Selv om ledigheten går ned, er det fortsatt for mange ledige. Vi må få fart på Norge igjen, slik at mennesker som kan og vil jobbe får seg en jobb.

Undersøkelser viser at 2 av 3 nye arbeidsplasser skapes i nye bedrifter. Derfor må vi legge til rette for at gründere og folk med ideer kan utvikle disse. Ofte har gründere behov for ekstra tid til å utvikle ideen sin og legge grunnlaget for en ny bedrift.

For å legge til rette for jobbskaping vil Høyre utrede en mulighet for «gründerpermisjon» i seks måneder for heltidsansatte med fast stilling. Dette vil gjøre det enklere for gründere å følge sin drøm, og det vil bidra til å skape flere bedrifter og arbeidsplasser.

Yngve Sætre, 2. kandidat på Høyres stortingsliste i Hedmark

Publisert av: Yngve Sætre | juli 17, 2021

En skogpolitikk for fremtiden


Skogen er sentral i det grønne skiftet fra sorte til grønne karboner. Riktig bruk av skogen kan gi store klimagevinster og skape tusenvis av arbeidsplasser, mange av dem i Innlandet. Likevel er det ikke gitt at vi klarer å utnytte skogens muligheter. Skogressursene er avhengig av riktig politikk!

Skognæringen har hatt en meget god utvikling med Høyre i regjering. Fra 2013 til 2020 økte årlig avvirkning i norske skoger med 15 prosent, den årlige skogplantingen økte med 65 prosent og årlig areal til ungskogpleie økte med 25 prosent. Gjennomsnittlig inntekt for skogeiere økte med 54 prosent i perioden 2013 til 2019.

Likevel har norsk skogbruk flere utfordringer. Vi har en årlig tilvekst på ca. 24 millioner kubikkmeter, men avvirker årlig ca. 11 millioner kubikkmeter. Skal vi klare å gjennomføre det grønne skiftet må avvirkningen økes slik at vi kan erstatte flere oljebaserte produkter med grønne alternativer.

Det er også en utfordring at vi eksporterer om lag en tredjedel av tømmeret til foredling i andre land. Vi er i for stor grad en råvareleverandør. Vi kunne fått større verdier og flere arbeidsplasser ved å foredle mer av skogen til ferdige produkter i Norge.

Høyre har høye mål for norsk skogbruk. Vi vil legge til rette for økt skogproduksjon, og øke den årlige treplantingen med ti millioner trær innen utgangen av 2030. Vi vil stimulere til mer bruk av tre som byggemateriale, øke satsingen på FoU og utvikle nye forretningsområder. Vi vil øke privat og lokalt eierskap til norske skogressurser ved å redusere det offentlige eierskapet av skog. Høyre vil også stimulere til bygging av flere skogsbilveier, tømmerterminaler og tømmerkaier for å øke skogbrukets konkurransekraft.

De rødgrønne partiene vil ta skogen et politisk skritt til venstre. Arbeiderpartiet vil innføre priskontroll på skogeiendommer, og gi Statskog oppgaven med å utvikle skogindustri. SV vil satse på plukkhogst i stedet for flatehogst, og øke andelen statlig eid skogareal. MDG vil forby hogst i gammelskog, redusere flatehogsten, satse på Statskog og slutte med gjødsling av skog. Senterpartiet vil ha Norge ut av EØS-avtalen, noe som er ren gambling med norsk skogindustri. De rødgrønne vil ta skogbruket i en retning med mer stat, flere forbud og mer usikkerhet.

Norsk skogbruk har en stolt historie basert på kunnskap, langsiktighet og et aktivt privat eierskap. Dette vil Høyre videreføre. En fremtidsrettet skogpolitikk må i tillegg bygge på innovasjon, gode rammevilkår og tillit til skogeierne. Mer stat og detaljstyring er ikke løsningen.

Høyres skogpolitikk vil skape arbeidsplasser og gjøre skogen sentral i det grønne skiftet!

Yngve Sætre, 2. kandidat på Høyres stortingsliste i Hedmark

Publisert av: Yngve Sætre | juli 17, 2021

Vi må løse plastproblemene!


Hvert år går 8 millioner tonn plast i havet som forurensning. Det tilsvarer et lastebillass med plast i minuttet. Undersøkelser viser at hver fjerde torsk fanget utenfor Bergen inneholder plast, og 60 prosent av all hval har plast i magen. Beregninger viser at det i 2050 vil være like mye plast i havet som fisk, hvis vi ikke klarer å snu utviklingen.

Hver innbygger i Norge kaster 18 kg plast hjemme hvert år. Bare 35 prosent av dette blir kildesortert. All innsamlet plastemballasje i Norge blir eksportert til sorteringsanlegg i Tyskland og Finland. Tyskland er netto eksportør av plast, og hva som skjer med plasten fra Norge etter at den kommer til Tyskland er ofte usikkert. Vi vil få større kontroll på vårt plastavfall med gjenvinningsanlegg i Norge.

Det er nødvendig med kraftige tiltak for å stoppe plastforurensningen. Høyre vil forby mikroplast i kosmetikk og husholdningsprodukter, og støtter etablering av flere gjenvinningsanlegg for plast i Norge. Høyre vil at Norge skal fortsette å ta en lederrolle internasjonalt i kampen mot plast i havet.

Plast på avveie er et av våre store miljøproblem. Plast truer allerede livet i havene, og konsekvensene av mikroplast som havner i næringskjeden kan være store. Plastproblemene må løses, og Norge må ta større ansvar for sitt eget plastavfall!

Yngve Sætre, 2. kandidat på Høyres stortingsliste i Hedmark


Ordfører!

Mitt spørsmål er følgende:

Støtter ordfører at valgfrihet er en fordel for brukere av helse- og omsorgstjenester, og vil ordføreren si ja til innføring av fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenestene i Elverum kommune?

Bakgrunnen for spørsmålet er at Stortinget 8. juni i år vedtok den nye godkjenningsmodellen for fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenesten.

Det er opp til kommunene selv om de vil innføre denne ordningen eller ikke. Ordningen innebærer at brukerne kan velge blant private og ideelle leverandører som kommunen på forhånd har godkjent.

De private og ideelle leverandørene konkurrerer på kvalitet, ikke på pris. Leverandørene har mulighet til å innrette seg mot ulike satsinger som er ønsket av brukerne, for eksempel fast personellgruppe, gitte språkkunnskaper, faste besøkstider eller andre aktiviteter.

En slik godkjenningsordning gir kommunen trygghet for at private leverandører oppfyller kommunens krav, og det gir brukerne trygghet ved at kommunen har gått god for den private leverandøren.

Fritt brukervalg gir brukerne ikke bare klagerett, men også i praksis bytterett.

Både Sverige og Danmark har lignende ordninger om fritt brukervalg. Erfaringene fra disse landene er at pasienter og brukere er fornøyd med å kunne velge leverandør selv.

I Elverum har vi tidligere hatt en debatt om konkurranseutsetting av sykehjem. Jeg vil presisere at en godkjenningsordning for fritt brukervalg er noe annet enn det vi tidligere har diskutert.

Ved konkurranseutsetting konkurrer man både på kvalitet og pris, mens i ordningen med fritt brukervalg konkurrerer man bare på kvalitet.

Dette er altså ikke en ordning for å spare penger, men det er en ordning for å gi våre innbyggere mer tilpassede tjenester, større rettigheter og flere valgmuligheter.

Jeg ser for meg at det i en kommune som Elverum trolig er innen hjemmetjenestene at det er mest aktuelt for flere aktører å tilby tjenester, men det kan selvsagt også være andre områder som er aktuelle.

Det er kommunen selv som bestemmer hvilke tjenester ordningen skal omfatte.  

Høyre vil at den enkelte skal få bestemme mest mulig over sin egen hverdag, og vi mener at muligheten til å velge er et gode i seg selv. Dette gjelder også innenfor helse- og omsorgstjenester.  

Ved å innføre fritt brukervalg vil brukerne få både valgfrihet og bytterett. Det mener vi at våre innbyggere fortjener.

Vi håper derfor at ordføreren vil si ja til å innføre fritt brukervalg i Elverum kommune.  

Takk! 

Publisert av: Yngve Sætre | juli 17, 2021

Innlegg i kommunestyret 23.06.21 om tertialrapport 1. tertial 2021


Ordfører!

Det store bildet i tertialrapporten sammenfaller mye med det vi har sett de siste årene. Det er et overforbruk på driftsbudsjettet, og dette blir veid opp av høyere skatteinngang.

Situasjonen er nå at prognosen på overforbruket er på 11,8 millioner kroner, hvorav pleie og omsorg utgjør 8,5 millioner. Samtidig ligger skatteinngangen an til å bli 10,5 millioner høyere enn budsjett.

Det som er nytt med dagens situasjon er at renta spøker i bakgrunnen og gjør situasjonen mørkere.

En prosent høyere rente vil gi kommunen 12,5 millioner kroner mer i årlige utgifter.

På det siste rentemøtet i Norges Bank 16. juni ble det varslet at styringsrenten mest sannsynlig vil bli satt opp allerede i september.

Den nye rentebanen viser at styringsrenten trolig vil øke med over en prosent fra dagens nivå til utgangen av 2022. Det vil gi store utslag for kommunens økonomi.

Situasjonen vi har med overforbruk på drift, kommunestyrets manglende vilje til strukturelle endringer samt utsikter til høyere rente gjør at situasjonen fremover blir mer krevende.

Jeg mener vi må få en tettere oppfølging av økonomien fra politisk hold. Nå er halve året ferdig og vi får den første økonomiske rapporten for året.

Halvveis i året er muligheten til å sette inn tiltak som får effekt for regnskapsåret allerede sterkt redusert.

For fremtiden bør vi derfor vurdere om vi skal be om kvartalsvis eller månedlig rapportering for å sikre sterkere kontroll.

Når det er sagt har jeg full tillit til kommunedirektørens styring av økonomien.

Jeg mener likevel det er kommunestyret og formannskapet som sitter med nøkkelen til løsningene. Derfor bør de kobles tettere på.

Jeg og Høyre kommer ikke med noe forslag om endret rapportering nå, men vil vurdere dette i tiden som kommer. 

Takk!


Ordfører!

2020 var et svært spesielt år. 12. mars gikk Norge inn i en meget krevende periode med stor usikkerhet hvor absolutt alle ble berørt.

Elverum har som hele Norge også fått føle pandemien på kroppen. 5 mennesker i Elverum er døde som følge av korona, 325 er smittet og alle Elverumsinger har fått en endret hverdag.  

Både kommunens drift og økonomi har blitt påvirket av den krevende situasjonen. Det er likevel verdt å merke seg at de økonomiske tiltakene fra sentrale myndigheter ser ut til å veie opp for kommunenes merutgifter og mindreinntekter.

Vi er heldige som bor i et land hvor det er mulig.  

Det er også tilfredsstillende at det til tross for den krevende situasjonen foreligger et driftsresultat på 13,4 millioner kroner, som er 6,4 millioner bedre enn justert budsjett.

Selv om resultatet for 2020 er i pluss går vi likevel inn i mer krevende økonomiske tider som, etter min mening, krever tettere politisk oppfølging.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juli 17, 2021

Spørsmål i kommunestyret 26.05.21 om skolekonferanse


Ordfører!

Mitt spørsmål er følgende:

Vil ordfører be kommunedirektøren om å etablere en årlig skolekonferanse for å få bedre dialog, informasjon og drøfting mellom skole, kommunestyre, ungdomsråd, tillitsvalgte og foreldre og foresatte i Elverum?

Bakgrunnen for spørsmålet er todelt. En kommune har mange viktige oppgaver, men skal man peke på en oppgave som skiller seg ut som helt sentral tror jeg mange vil peke på skole.

Hvis vi svikter i å gi neste generasjoner kunnskap og kompetanse svikter vi vår rolle som samfunn. Derfor må vi som kommunestyre bruke ekstra mye tid og ressurser på å sikre en god skole i Elverum.

For det andre har vi hatt en diskusjon både i media og i formannskapet i Elverum nå i vår om sommerskole. Diskusjonen kom etter at det ble kjent at Elverum ikke hadde søkt på midler til dette grunnet lite ressurser i kommunen.

Jeg mener det er alvorlig hvis kommunen over tid er i en situasjon hvor vi ikke sikrer oss slike midler fra statlig hold fordi vi ikke har ressurser til å søke og følge det opp.

Da er vi inne i en dårlig spiral, og det er tidsspørsmål før det også gir konsekvenser på måloppnåelse og elevenes resultater.   

Det er også et bakgrunnsteppe at vi er inne i en langvarig diskusjon om strukturutvikling i Elverumsskolen. Vi vet at skolestruktur også har betydning for ressursene i skolen.

På bakgrunn av hele denne situasjonen mener jeg det er åpenbart at vi må bruke mer tid på dialog, informasjon og drøfting av tilstanden og utviklingen i Elverumsskolen. Dette handler om fremtiden til enkeltmennesker, og det handler om fremtiden til Elverum som samfunn.

Vi har en god skole i Elverum, men vi har ingen garanti for at den situasjonen fortsetter, og vi må alltid søke å forbedre oss. Det kan vi bidra til ved å styrke dialogen mellom skole, kommunestyre, tillitsvalgte og foreldre og foresatte om skolen i Elverum. Elevene selv, for eksempel gjennom ungdomsrådet, bør også involveres i dette.   

Den årlige strategikonferansen gir ikke nok rom for en slik diskusjon, og den årlige behandlingen av tilstandsrapporten i kommunestyret er heller ikke riktig anledning for en slik drøfting.

Det vi trenger er en årlig heldags skolekonferanse som samler alle disse aktørene og setter skole fullt og helt på dagsorden. Et naturlig tidspunkt på året mener jeg kan være i festsalen i Rådhuset i september, men tid, sted og innhold må selvsagt utarbeides nærmere.  

Jeg håper at ordfører ser de samme behovene som Høyre, og at ordfører vil be kommunedirektøren starte planleggingen av en slik konferanse.  

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juli 17, 2021

Innlegg i kommunestyret 26.05.21 om skolestruktur


Ordfører!

Den faktiske situasjonen er at vi har om lag 450 ledige elevplasser i Elverumsskolen. Prognosene viser at vi vil ha om lag 700 ledige plasser i 2025.

Samtidig vet vi at Elverum kommunes økonomi er svært anstrengt. Og vi vet at de faglige rådene fra kommunedirektøren er å endre skolestruktur og i praksis legge ned Sørskogbygda skole og flytte elevene til Ydalir.

Rådet om å avvikle Sørskogbygda er forøvrig ikke nytt. Så vidt meg bekjent kom kommunedirektøren med dette rådet første gang i 2013.

Det er få eller ingen rent faglige begrunnelser for å si at store skoler er bedre enn små, men det som har blitt gjentatt fra rådmannen ved flere anledninger er at risikoen øker for at læringsmiljøet blir dårlig på mindre skoler.

Det er en risiko vi bør unngå.

Så er det slik at dette er krevende politiske områder med både følelser, fag og økonomi i en skjønn forening som utfordrer oss. Det skal vi ha respekt for.

Det er ingen populær øvelse å legge ned skoler. Men vi er ikke valgt inn i kommunestyret kun for å ta populære beslutninger. Vi er valgt inn for å ta riktige og ansvarlige beslutninger.

Posisjonen har likevel bestemt seg for at de ikke vil gjøre noen store grep når det gjelder skolestruktur.

Dette til tross for at det ligger et årlig gap på 17,5 millioner i økonomiplanen man ikke klarer å tette igjen, til tross for at vi styrer mot 700 ledige elevplasser og til tross for kommunedirektørens klare faglige råd.

Jeg mener posisjonen med dette skaper større økonomiske utfordringer, samtidig som man ikke bedrer læringsmiljøet for elevene.

Gitt all den informasjonen vi sitter på er dette ukloke politiske prioriteringer som ikke styrker helheten i Elverumsskolen.

Så vil jeg si helt til slutt at Høyre støtter MDG sitt forslag om å innføre fritt skolevalg. Dette gode forslaget vil gi fleksibilitet og valgmuligheter som er viktig for både elever og foreldre i Elverum.

Takk!


Ordfører!

Elverum og Våler hadde samtaler om kommunesammenslåing i mars 2016. Dette er fem år siden og det er mye som har endret seg på dette området siden den gang.

For det første har vi fått nye erfaringer fra kommunesammenslåinger. Menon Economics har undersøkt syv kommuner som slo seg sammen i perioden 2012 til 2017. Samtlige kommuner melder om at tjenestetilbudet er styrket og at sammenslåingen har gitt økonomisk effektivisering.

Vi vet også at befolkningen i Innlandet er blitt mer positive til å slå sammen kommuner. En undersøkelse fra Høgskolen i Innlandet i mai 2020 viser at 49 prosent er for at egen kommune slår seg sammen med en eller flere andre kommuner. Dette er en økning fra 27 prosent i 2013.

Vi ser også at det begynner å skje noe på dette området i Innlandet. Nylig har Sel og Vågå i Gudbrandsdalen funnet sammen, og de kan bli slått sammen fra 1. januar 2024.

Alt dette viser at klimaet for å tenke samarbeid ligger bedre til rette nå enn i 2016, og det er derfor på tide med en ny prat med Våler.

Jeg er sikker på at det er flere områder hvor vi sammen kunne styrket oss. Jeg vil peke på ett konkret område, og det er skog. Både Elverum og Våler er store skogkommuner hver for seg, og sammen kunne vi blitt den suverene skogmetropolen i Norge.

På Braskereidfoss har vi Moelven Våler som er Norges største sagbruk og vi har Forestia som er Norges største sponplatefabrikk.

Elverum har flere år hatt størst avvirkning i landet, og vi har en rekke flaggskip innen avvirkning og skogomsetning med Glommen Mjøsen i spissen. Vi har også Norsk Skogmuseum og Statskog.

En kommunesammenslåing ville kunne gjøre vårt område til et enda sterkere kraftsentrum for skog.

I formannskapet var det bare Høyre og Frp som stemte for Høyres forslag om å si ja til å innlede samtaler med Våler. Jeg synes det er synd, men jeg håper på et annet resultat i dag.

Jeg vil minne om at dette er uforpliktende samtaler, og mye av grunnlagsmaterialet fra 2016 bør kunne brukes om igjen.

Når en god nabo inviterer til en prat mener jeg man bør ha gode grunner hvis man skal si nei. Slike grunner har vi ikke i denne saken, og vi bør derfor si klart ja til denne konstruktive henvendelsen fra Våler kommune.

Jeg håper kommunestyret støtter Høyres forslag til vedtak.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juli 17, 2021

Innlegg på Høyres landsmøtet 14.05.21 om rovdyr


Kjære landsmøte!

Høyres gode prinsipper handler om muligheter, ansvar, eiendomsrett og balanse i samfunnet.

Prinsipper må omfatte alle politikkområder, ellers er det ikke prinsipper. Derfor må også rovdyrpolitikken fremme eiendomsrett, være balansert og gi folk muligheter.

Jeg bor i Elverum øst i Innlandet, og der er det mange som synes rovdyr får for mange muligheter på bekostning av mennesker.

Nylig samlet vi inn rovdyropplevelser fra folk som bor i Sør-Østerdalen.

Vi fikk høre om barn som var redde for å møte ulv på veg til skolebussen, om mødre som hadde møtt ulv på trilletur med barnevogn og familier som fant ulvemøkk under huskestativet på gårdsplassen.

Noen synes kanskje dette er eksotisk, men 3 av 4 som hadde opplevd rovdyr synes ikke det. For de hadde møtet med rovdyr vært negativt.

En del av historien er også at det tidligere var nesten 12000 sau på utmarksbeite i ulvesona. En rapport fra 2018 slår fast at dette i praksis er avviklet.

Rovdyrpolitikken har gitt store konsekvenser for mange bønder.

Jeg og Innlandet Høyre ønsker ikke å fjerne all ulv, men rovdyrpolitikken må være balansert, antall rovdyr må ned og vi må ta hensyn til livskvalitet.

Vi må sette menneskevern foran ulvevern.

Rovdyrpolitikken må også gi muligheter til å drive næring i utmark.

Næringspartiet Høyre må skape mer og inkludere flere – også i ulvesona!

Kjære landsmøte, min oppfordring er klar:

Slå fast at Høyres prinsipper også skal gjelde i rovdyrpolitikken, og støtt endringsforslag nummer 4 på linje 118 fra Innlandet Høyre!

Takk!

Older Posts »

Kategorier