Publisert av: Yngve Sætre | juni 10, 2022

Hovedsykehusmodellen er best!


Siden sykehuset i Elverum ble åpnet i 1925 har det vært mer eller mindre kontinuerlig sykehuskamp i Hedmark, og senere i Innlandet. Det har vært strid om funksjonsfordeling, innhold og struktur. Argumenter og stridstemaer har endret seg over tid. Hvis vi skal prøve å vinne dagens sykehuskamp med gårsdagens løsninger er vi dømt til å tape.

For å hoppe inn i dagens situasjon så er det nettopp det som er i ferd med å skje med nullpluss – alternativet. Nullpluss er gårsdagens løsning. Både for Innlandet og for Elverum. Nullpluss er ikke bærekraftig for Innlandet på sikt. Jeg har til gode å se det regnestykket som viser at det er mulig å opprettholde alle sykehusene i Innlandet, og samtidig bygge et erstatningssykehus i Hamar til godt over fire milliarder kroner. Til sammenligning viser faglige beregninger at hovedsykehusmodellen vil gi en årlig driftsgevinst på 375 millioner kroner i form av rasjonalisering og effektivisering.

Nullpluss – alternativet har endret seg betydelig siden Elverum kommune først gikk inn for dette. Det er nå et premiss i nullpluss at det skal bygges et erstatningssykehus i Hamar. Et nytt sykehus i Hamar vil øke presset vi allerede har om å flytte funksjoner fra Elverum til Hamar. Økonomien i nullpluss, uten driftsgevinstene ved et nytt hovedsykehus, blir svært krevende. Når det må spares sier det seg selv at det nærmeste sykehuset til det nye erstatningssykehuset vil stå laglig til for kutt.

Sykehuset Innlandet anbefaler at akuttfunksjonene legges til Hamar i nullpluss, mens Elverum får akutt indremedisin og elektive funksjoner. Det er lite trolig at Helse Sør-Øst vurderer det annerledes. Dermed betyr nullpluss at Hamar får et fullverdig akuttsykehus, mens Elverum blir taperen.

For Elverum, Østerdalen og Solør har nullpluss blitt en farlig og uklok blindveg. Vi ser også at nullpluss taper støtte i befolkningen. En meningsmåling i mai viser at godt under halvparten av innbyggerne i Elverum, Østerdalen og Solør støtter nullpluss. Det er ikke noe folkekrav om nullpluss i vår region. Med det vi nå vet er det nærmest uforståelig at de andre politiske partiene i Elverum fremdeles kjemper for nullpluss. Intensjonen er god, men det hjelper ikke når forutsetningene for dette alternativet har endret seg radikalt. Da må vi ta den nye situasjonen inn over oss.

Hovedsykehusmodellen vil på den annen side gi den nødvendige samlingen av sykehusfunksjoner i Innlandet som fagfolk har etterlyst over lang tid. Faggruppene i Sykehuset Innlandet har nylig gitt høringsuttalelser som viser at 15 av disse støtter hovedsykehusmodellen. Bare tre støtter nullpluss. Det er vanskelig å ignorere slike klare faglige råd fra de som har skoene på.

For Elverum, Østerdalen og Solør er hovedsykehusmodellen nå det klart beste alternativet. Elverum vil da få et elektivt sykehus med indremedisinsk profil, dagkirurgi, skadepoliklinikk, samhandlingsarena, ny luftambulanse og utredning av flere indremedisinske akuttfunksjoner. I dette ligger det store muligheter. Forsvaret, trysilturismen og de lange avstandene i Østerdalen er sterke argumenter for å legge akuttfunksjoner til Elverum. I hovedsykehusmodellen vil Elverum sykehus på sikt kunne utvikle seg til et fullverdig akuttsykehus. Rett og slett fordi det er et reelt behov for det.

Sykehussaken handler ikke bare om sykehus, men også om geopolitikk, realpolitikk og økonomi. Når vi skal ta standpunkt må vi se hele dette bildet. Vi kan ikke låse oss fast til gårsdagens løsninger og nekte å forholde oss til behovet for endring. Vi må akseptere at sykehusstrukturen i Innlandet må fornyes, og samtidig arbeide for best mulig sykehustilbud til befolkningen i vår region.

Ut fra dette er det ikke tvil om hva som er best. Vi bør snarest mulig skrinlegge nullpluss, og i stedet jobbe aktivt for en hovedsykehusmodell som sikrer flest mulig funksjoner til Elverum sykehus.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

Reklame

Ordfører!

Mitt spørsmål er følgende:

Hvordan kan kommunen bidra til å redusere barnefattigdommen i Elverum, og hvordan kan vi som lokalsamfunn motvirke utenforskap i vår kommune?  

Bakgrunnen for spørsmålet er de nye tallene om barnefattigdom som kom fra Bufdir i mars. Disse viser at Elverum har en andel barn på hele 14,9 % som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Dette er høyere enn fylket, som ligger på 12,9 % – og høyere enn landet som helhet, som ligger på 11,7 %. Elverum ligger også høyere enn Hamar, Stange, Gjøvik og Ringsaker, som er kommuner vi vanligvis sammenlikner oss med.

Jeg mener det er svært bekymringsfullt at vi ligger så dårlig an på denne statistikken.

Realiteten er at andelen på 14,9 % utgjør hele 572 barn. Dette er nesten nøyaktig like mange barn som går på Elverum ungdomsskole.

Realiteten er at det er 572 barn i Elverum som høyst sannsynlig merker dette i en eller annen form, og som kanskje også kjenner på det og blir preget av det hver eneste dag.   

Vi har også andre tall som indikerer at vi har en utfordring med utenforskap.

I aldersgruppen 16 – 25 år er det 13 prosent i Elverum som ikke er i arbeid eller utdanning. Tilsvarende tall for Innlandet og landet totalt er 12 prosent. Elverum har også en lavere sysselsettingsandel enn både Innlandet og landet som helhet.

Oppsummert har vi sammenliknet med landsgjennomsnittet en større andel barn som lever i en familie med lavinntekt, vi har en større andel i gruppa 16- 25 som ikke er i arbeid eller utdanning, og vi har en lavere andel i arbeidsfør alder som er sysselsatt.

Disse forholdene henger ofte sammen. Klarer du ikke å fullføre utdanningsløpet vil du kanskje slite med å komme deg inn i arbeidslivet, og da øker sjansen for at du og din familie havner i en krevende økonomisk situasjon.  

Samtidig har vi også vært gjennom en vinter med rekordhøye strømpriser, høye drivstoffpriser og økende matvarepriser. Det er de familiene som sliter mest fra før som rammes hardest av disse økningene.

Har du dårlig økonomi har du for eksempel neppe råd til å installere varmepumpe eller jordvarme for å få ned fyringsutgiftene. Du må bare gjøre det beste ut av situasjonen.

På toppen av dette vet vi at renta trolig vil øke fremover. Dette vil ramme barnefamilier og mennesker i etableringsfasen. Det vil si familiene til de 572 barna som allerede lever i vedvarende lavinntekt.

Familier med lav inntekt trenger konkrete tiltak som hjelper, ikke teori uten rot i virkeligheten.

Når finansminister Vedum for litt siden hevdet at familiene får mer å rutte med i år enn i fjor kom han med et regneeksempel på en familie med en million i inntekt etter skatt, samt at prisstigningen bare var med på noen utvalgte varer.

Dette regnestykket er en provokasjon mot alle husholdninger som sliter, og som kanskje bare har en brøkdel av en million til å forsørge sin familie med.  

Ordfører! Barnefattigdom og utenforskap er svært krevende temaer, og jeg forventer ingen løsning på dette her og nå.

Men når tallene for Elverum er så negative og så tydelige har vi en soleklar plikt til å handle og sette temaet på dagsorden i kommunestyret.

Jeg mener vi bør starte med å utarbeide en strategi med en tiltakspakke for disse gruppene.

Det må vi gjøre av hensyn til de som sliter økonomisk, og av hensyn til de som sliter fordi de er utenfor et arbeidsliv de så gjerne skulle vært en del av.

Vår viktigste oppgave som folkevalgte er løfte de som trenger hjelp, og gi muligheter for alle.

Den jobben må vi starte på i Elverum kommune – og vi må starte nå.  

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mai 25, 2022

Innlegg i kommunestyret 28.04.22 om sykehussaken


Ordfører!

Siden sykehuset i Elverum ble etablert i 1925 har det vært mer eller mindre kontinuerlig sykehuskamp i Hedmark og senere i Innlandet.

Det har vært strid om funksjonsfordeling, innhold og struktur. Argumenter og sakskompleks har endret seg hele tiden. Hvis vi skal prøve å vinne dagens sykehuskamp med gårsdagens løsninger er vi dømt til å tape.

For å hoppe inn i dagens situasjon så er det nettopp det som er i ferd med å skje med nullpluss alternativet. Nullpluss er gårsdagens løsning. Både for Innlandet og for Elverum.

For Innlandet er dette gårsdagens løsning fordi den ikke er bærekraftig. Jeg har til gode å se det regnestykket som viser at det er mulig å opprettholde alle sykehus i Innlandet og i tillegg bygge et erstatningssykehus på Hamar til godt over fire milliarder kroner.

Til sammenligning så er det estimert fra faglig hold at Mjøssykehuset vil gi Sykehuset Innlandet en driftsgevinst på 375 millioner kroner årlig.

For Elverum og Østerdalen har nullpluss blitt en farlig og uklok blindveg. Det er også viktig å være klar over at nullpluss har endret seg betydelig siden vi først gikk inn for dette.

Det er nå et premiss at det skal bygges et erstatningssykehus på Hamar. Et nytt sykehus på Hamar kombinert med de økonomiske utfordringene kommer høyst sannsynlig til å ramme Elverum sykehus.

Økonomien i dagens struktur uten de 375 milllionene i driftsgevinst blir krevende. Det sier seg selv at det nærmeste sykehuset til det nye sykehuset da står laglig til for hugg.

Allerede i dag er det et press for å flytte funksjoner fra Elverum til Hamar, og med et nytt sykehus vil det presset bli mye større.

På bakgrunn av dette er det nærmest uforståelig for meg og Høyre at de andre partiene i Elverum fremdeles støtter nullpluss.

Intensjonen var god, men det hjelper ikke når forutsetningene for dette alternativet har endret seg radikalt. Da må vi ta den nye situasjonen inn over oss.

Hovedsykehusmodellen vil på den annen side gi den nødvendige samlingen av sykehusfunksjoner i Innlandet som fagfolk har etterlyst over lang tid.

For Elverum og Østerdalen er hovedsykehusmodellen også det klart sikreste og beste alternativet.

I dette alternativet vil Elverum få et elektivt sykehus med indremedisinsk profil, dagkirurgi, skadepoliklinikk, samhandlingsarena, ny luftambulanse og utredning av flere indremedisinske akuttfunksjoner. I alt dette ligger det store muligheter.

Til sammenlikning vil Elverum i nullpluss trolig få akutt indremedisin og elektive funksjoner. Men her ligger det stor usikkerhet da Helse Sør-Øst vil vente med å spikre endelig funksjonsfordeling.

Jeg tror neppe de vil vente fordi de vil legge mer til Elverum, heller det motsatte. Det som uansett fremstår som sikkert er at nullpluss ikke vil gi et fullverdig akuttsykehus i Elverum. Det vil havne i det nye erstatningssykehuset på Hamar.

Jeg må si at jeg deler drømmen som mange har om et fullverdig akuttsykehus i Elverum, selv om jeg tror dette nå er veldig langt frem. Det må i tilfelle skje et lite politisk under.

Men for å få til det er det også helt klart hovedsykehusmodellen som er løsningen, og ikke nullpluss.

Ordfører! Sykehussaken handler ikke bare om sykehus, men også om geopolitikk, realpolitikk og økonomi. Når vi skal ta standpunkt må vi se hele dette bildet.

Så er jeg sikker på at alle i kommunestyret, uansett standpunkt, vil det beste for Elverum sykehus.

Men vi kan ikke låse oss fast til gårsdagens løsninger og nekte å forholde oss til behovet for endring og fornyelse.

Vi må akseptere at sykehusstrukturen i Innlandet må endres og samtidig arbeide for Elverum og vår region.

Da er det ikke tvil om hva som er best.

Vi må snarest mulig skrinlegge nullpluss, og i stedet jobbe aktivt for en hovedsykehusmodell som sikrer flest mulig funksjoner til Elverum.

Takk!


Ordfører!

Jeg har følgende spørsmål:

Hva har ordfører gjort, og hva vil ordfører gjøre, for å bidra til at det etableres et bedre busstilbud med flere ukentlige avganger mellom Elverum og Hamar?

På de fleste områder går samfunnet fremover og tilbud og tjenester forbedres år for år. Men på minst ett område i vår region har utviklingen i det siste gått i feil retning. Busstilbudet mellom Elverum og Hamar har blitt dårligere de to siste årene ifølge en artikkel i Østlendingen 9. april.

Særlig er rutetilbudet i helgene svekket. Fra søndag kveld til mandag morgen er det et opphold på 10 timer mellom avgangene, og fra lørdag kveld til søndag formiddag er det et enda lengre opphold.

Dette er på tider med til dels mange reisende, og etter min mening er dette et uholdbart dårlig tilbud. I tillegg er nattbussen i helgene også helt borte, noe som også er en svekkelse av tilbudet.

Denne nedskjæringen av rutetilbudet står ikke i stil med de uttalte målene om å styrke Elverum og Hamar som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Potensielt sett kan det også begrense innbyggerveksten til Elverum, og det kan påvirke omdømmet til regionen.

Derfor handler denne saken egentlig om mer enn bussruter, den handler i ytterste konsekvens om samfunnsutvikling og vekstkraft.

I artikkelen i Østlendingen vises det til at ordfører i valgkampen for snart ett år siden var opptatt av kollektivtilbudet mellom Elverum og Hamar. Det er derfor naturlig å spørre ordfører hva hun har gjort, og hva hun vil gjøre med denne problemstillingen.

Elverum kommune har selvsagt ikke direkte styring med bussrutene, men som i all politikk handler det om å vise engasjement og kjempe for sine saker.

Erfaring viser at de er fullt mulig å påvirke bussrutene mellom Elverum og Hamar politisk. I den forbindelse vil jeg gjerne minne om at det i 2012, mens Erik Hanstad var ordfører, ble etablert direkte bussruter mellom Elverum og Hamar. Dette skjedd etter politisk påtrykk fra blant annet Elverum Høyre.

Direkteruter er på plass og det er bra, men Elverum kommune har fremdeles en jobb å gjøre for å bidra til et bedre busstilbud mellom Elverum og Hamar.

Jeg håper denne saken kan løftes til det beste for innbyggerne og de reisende i vår region.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mai 25, 2022

Spørsmål i kommunestyret 24.02.22 om tapt læring


Ordfører!

Jeg har følgende spørsmål:

Vil ordfører ta initiativ til å utarbeide en plan for å sikre at elevene i Elverumsskolen tar igjen tapt faglig og sosial læring som følge av koronapandemien?

Bakgrunnen for spørsmålet er den krevende perioden på nesten to år som elevene har vært igjennom med smitteverntiltak, hjemmeskole og karantenebestemmelser.

Det er vanskelig å sette seg inn i hvordan dette har vært for elevene, men det er liten tvil om at mange har betalt en høy pris for samfunnets bekjempelse av pandemien.

To år er lang tid i et grunnskoleløp, og disse årene kommer ikke tilbake.

10. februar kom den årlige Elevundersøkelsen som viser at 2 av 3 elever på landsbasis mener at koronapandemien har påvirket skolehverdagen deres negativt.

Jenter er mer påvirket enn gutter, og i Innlandet har elevene opplevd mer negativ påvirkning enn i landet ellers.  

Det er bekymringsfullt at en så stor andel svarer at de er negativt påvirket av pandemien.

Det er derfor viktig at vi følger opp de elevene som ligger på etterskudd, og som har fått kunnskapshull de siste to år. 

Denne oppfølgingen bør settes i gang så raskt som mulig. Det er ingen grunn til å vente på at sentrale myndigheter ber oss om å gjøre det.

Som skoleeier er det kommunen selv som kjenner situasjonen best lokalt, og vi bør prioritere dette arbeidet høyt.

Det er viktig at oppfølgingen gjøres systematisk slik at alle elever med behov følges opp.

For å gjøre dette på en treffsikker måte bør det etter en kartlegging utarbeides en plan for tiltak, ressursbehov og gjennomføring.

Eksempler på aktuelle tiltak kan være intensiv opplæring i enkelte fag, ekstra leksehjelp og større grad av elevmedvirkning.  

Dette er et svært viktig arbeid som bør igangsettes raskt, og jeg håper at ordfører vil være med på å ta initiativ til at en slik plan utarbeides til det beste for elevene i Elverumsskolen.   

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mars 7, 2022

Innlegg på årsmøtet i Innlandet Høyre 05.02.22


Kjære årsmøte!

Regjeringen Støre har bare sittet i litt over 100 dager, men den har allerede rukket å gjøre hverdagen mer krevende for folk og bedrifter på viktige områder.

Tre eksempler på det er at skattene for folk og næringsliv er økt med 8,9 milliarder, gaveforsterkningsordningen for kulturlivet er fjernet og fritt behandlingsvalg fjernes i 2023.   

Samtidig er det vanskelig å få tak på hva som er det egentlige politiske prosjektet til regjeringen.

Hurdalsplattformen minner mest om et politisk «koldtbord» med noen varmretter økt statlig styring, noen kaldretter med reversering, et stort fat med urealistiske målsetninger og litt populisme som garnityr spredd rundt omkring. Jeg tror «gjestene» fort kan bli svært skuffet.

De siste månedene har vist oss at Høyre er helt nødvendig for Norge.

Politikk må handle om å utvikle samfunnet – ikke avvikle gode ordninger, det må handle om å forberede oss på fremtiden – ikke drømme om en fortid som ikke kommer tilbake.

Det er bedre å endre mens vi ennå kan i stedet for å vente til vi må.

I tiårene som har vært har vi hatt om lag fire yrkesaktive pr. pensjonist. I tiårene som kommer vil det være omtrent to. Samtidig vil oljeinntektene reduseres betydelig. Den økonomiske festen i Norge er over.

I en slik situasjon kan vi ikke lene oss enda mer på offentlig sektor. Vi må skape et samfunn som bygger mennesker, ikke som bygger staten enda større.

Vi må gi mennesker tillit slik at de kan gå hverdagen i møte med fremtidstro.

Høyre vinner valg når vi klarer å omsette vår solide idelogi til politikk som er relevant for menneskers hverdag og drømmer. Å utforme denne politikken blir avgjørende for oss hvis vi skal vinne valgene i 2023 og 2025.

Vi kan starte jobben med å lage god politikk i dag.

Tryggheten rundt egen helse opptar oss alle. Norge har et godt helsevesen, men likevel er antall sykehussenger i Norge omtrent halvert siden 1980, og vi ligger betydelig lavere enn gjennomsnittet av europeiske land når det gjelder sykehussenger i forhold til innbyggertall.

Dette gir utrygghet for både samfunn og enkeltmennesker, og fagfolk advarer om utviklingen.

Som et ansvarlig konservativt parti bør vi sette dette temaet på den nasjonale dagsorden. Det kan vi gjøre ved å vedta resolusjon nr. 12 litt senere i dag.

Kjære årsmøte. Norge trenger et Høyre som minner oss om at verdier må skapes før de kan deles. Og Høyre trenger en solid forankring i et liberalkonservativt verdigrunnlag.

Vi må aldri tvile på våre verdier om frihet, sosialt ansvar, trygghet og moderasjon.

Det er disse verdiene som bringer samfunn og mennesker fremover.

Takk!  

Publisert av: Yngve Sætre | februar 10, 2022

Innlegg i kommunestyret 26.01.22 om videreføring av Innlandet


Ordfører!

Det som forundrer meg litt i debatten om dette er hvor mye Innlandet knyttes opp til identitet. For min egen del er min identitet knyttet opp til historie, tradisjoner, fellesskap, kultur og det å høre til et sted. Det er overhodet ikke knyttet opp til det regionale forvaltningsnivået. Jeg er Elverumsing og Østerdøl, helt uavhengig av navnet på fylkeshuset i Hamar.

Det sentrale spørsmålet i saken er hva det regionale nivået kan produsere av tjenester for befolkningen fremover. Det mener jeg kan løses best ved at Innlandet videreføres. Det gir sterkere og mer attraktive fagmiljøer og mindre byråkrati. Så er ikke dagens fylkeskommune svaret på alle utfordringer. Den kan og bør forbedres, og på sikt mener Høyre at det regionale nivået bør avvikles, hvis vi kan overføre nok oppgaver til kommunene. Det er imidlertid ikke tema nå.

Spørsmålet nå er om vi skal rygge tilbake til start, eller om vi skal bruke mulighetene som ligger i Innlandet til å skape vekstkraft i vår region. Et viktig poeng er at Innlandet med nesten 400.000 innbyggere i ryggen taler med betydelig større tyngde opp mot Storting og nasjonale myndigheter enn Hedmark med sine 200.000 innbyggere. Det er viktig når vi skal arbeide for bedre samferdsel og bedre rammebetingelser for skogen og det grønne skiftet.

Høyres klare konklusjon er derfor at det mest fremtidsrettede er å videreføre Innlandet fylkeskommune.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | februar 9, 2022

Innlegg i kommunestyret 26.01.22 om lovlighetskontroll


Ordfører!

Denne saken har eskalert og tatt nye vendinger etter hvert som den har blitt behandlet. Jeg mener saken kan oppsummeres i fire kritikkverdige forhold. Det første er at styret i kommuneskogen har gått utenfor sine fullmakter. Dette er åpenbart, og ingen har heller hevdet noe annet så vidt meg bekjent. For det andre har ordfører gått utenfor sine fullmakter ved å signere på kjøpekontrakten, uten å ta forbehold om kommunestyrets godkjennelse.

Det tredje er etter min mening at også kommunedirektøren på et eller annet tidspunkt burde fanget opp at noe ikke skjedde etter boka. Kommunedirektøren skal gi råd til ordfører, og i dette tilfellet kan ikke det ha blitt gjort på god nok måte. Det fjerde er at det nå er nesten to år siden kjøpet skjedde, og at kommunestyret får saken så lang tid i etterkant tyder på at kommunen ikke har tatt saken alvorlig nok.

Saken som helhet er en håndtering av offentlig pengebruk som lukter dårlig når kommunestyret samtidig diskuterer tusenlapper i budsjettet, og kommunen er i en situasjon hvor vi må nedbemanne omkring 60 årsverk for å få en sunn kommuneøkonomi.

Det fremstår tydelig at rutinene har sviktet. Derfor bør saken vurderes av en uavhengig tredjepart, og kontrollutvalget er den åpenbare instansen for dette. Høyre vil fremme forslaget sitt om å oppheve vedtaket og sende saken til kontrollutvalget på nytt. Hvis det ikke får flertall ser jeg frem til at statsforvalteren gir en uavhengig vurdering av kjøpet og prosessen rundt.

Det sentrale i denne saken er ikke å finne syndebukker, men å finne ut hva som har skjedd og hvor det har sviktet. På den måten kan vi sikre forsvarlig pengebruk i Elverum kommune i fremtiden.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | februar 8, 2022

Spørsmål i kommunestyret 26.01.22 om rekruttering av arbeidskraft


Ordfører!

Jeg har følgende spørsmål:

Hvordan vil ordfører ta tak i utfordringen med rekruttering av arbeidskraft til Elverum kommune?

Bakgrunnen for spørsmålet mitt er et bakteppe hvor kommunesektoren står foran store omstillinger i årene som kommer, blant annet vil det bli økende behov for kompetanse og arbeidskraft. KS har tidligere beregnet at antall årsverk i landets kommuner og fylkeskommuner må øke med 12,4 prosent fra 2016 til 2026 for å opprettholde nivået på tjenestene. Til sammenlikning forventes befolkningen som helhet å øke med 9,8 prosent i samme periode.

Samtidig som Elverum kommune er i en situasjon hvor vi trolig må nedbemanne må vi også kontinuerlig rekruttere både ledere og fagpersoner. Vi begynner å se utfordringer på dette området også i Elverum. Fastlegekrisen er godt kjent, men det er ikke bare innenfor helse at det er utfordringer med å skaffe arbeidskraft.

I november 2021 skrev Østlendingen at det var seks søkere til stillingen som skolefaglig rådgiver og fem søkere til stillingen som barnehagerådgiver i Elverum kommune. I forrige uke stod det i Østlendingen at det var tre søkere til stillingen som enhetsleder for vann og avløp. Jeg vil understreke at jeg overhodet ikke betviler at kommunen har fått og vil få kompetent arbeidskraft til de nevnte stillingene. Mitt poeng er at dette viser en generell utvikling hvor det er få søkere til nøkkelstillinger i Elverum kommune. Det mener jeg er bekymringsfullt.

Samtidig er det åpenbart at det går an å påvirke dette bildet, og det finnes kommuner som lykkes bedre med rekruttering enn andre. Østre Toten et godt eksempel på vellykket rekruttering av fastleger. Andre kommuner bruker digitale medier aktivt. For eksempel lager Sarpsborg kommune rekrutteringsvideoer som legges ut på YouTube og andre digitale plattformer.

Ordfører! Elverum kommune bør ha gode muligheter til å rekruttere kompetent arbeidskraft, men søkertallene viser at vi har utfordringer. Jeg håper ordfører er enig i at dette er et tema vi bør sette sterkere på dagsorden i Elverum kommune.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | januar 30, 2022

Elverum kommune må tenke nytt og prioritere


I 2019 gikk Elverum Ap til valg på at de skulle «rydde opp» i Elverum kommunes økonomi. Dette valgløftet er ikke innfridd. Økonomien til Elverum kommune er svært krevende, og realiteten er at den er forverret med Ap ved makten. Tallene taler sitt tydelige språk. Med borgerlig styre og ordfører Erik Hanstad ved roret hadde kommunen et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 1,1% fra 2015 til 2019. Dette ble redusert til 0,74% i 2020, og prognosene viser at det vil bli rundt 0,5% i 2021.

Elverum Høyre mener tiden er overmoden for å tenke nytt og sette inn tiltak som gir forbedret kommuneøkonomi. I tillegg må vi prioritere. Kommunestyret er valgt av folket til å forvalte offentlige midler på vegne av fellesskapet. Da er det også kommunestyrets oppgave å gjennomføre nødvendige endringer og prioriteringer.

Høyres alternative budsjett for 2022 viser hvordan det er mulig å prioritere viktige velferdstiltak samtidig som vi forbedrer kommuneøkonomien. Kommunen har en rekke viktige oppgaver innen områder som eldreomsorg, helse, tekniske tjenester, kultur og integrering. Alt dette er viktig, men Høyres hovedprioritering er likevel fremtiden og de kommende generasjoner. Derfor har vi en betydelig satsing på barn, unge og skolens innhold i vårt budsjettforslag.

Vi har lagt inn kr. 500.000 årlig ekstra til skolebøker for å møte behovet i skolesektoren. Dette er viktig for elever i Elverumsskolen, og noe som gir økt læringsutbytte. Vi har også prioritert en egen satsing på leseressurser med 1,5 millioner kroner årlig. Vi vil satse på dette fordi det å lese er nøkkelen til så mye mer. Det er avgjørende for å tilegne seg kunnskap også på andre områder.

Vi har også prioritert 150 millioner kroner til investering og rehabilitering av Hanstad barneskole i 2024 og 2025. Denne planlagte investeringen har blitt utsatt og utsatt, og kan ikke vente lenger. Hanstad skole må rehabiliteres for å sikre elever og lærere et godt læringsmiljø.

Fra sommeren 2022 vil Høyre gjeninnføre sommeråpne barnehager i Elverum på linje med det tilbudet vi hadde tidligere. Vi vil bevilge kr. 315.000 til dette årlig. Åpne barnehager om sommeren er helt nødvendig i Elverum med mange turnusarbeidere, forsvarsansatte og pendlere.

Elverum kirke har et stort vedlikeholdsbehov. Kirka har stått der i generasjoner og nå er det vårt ansvar å sikre et forsvarlig vedlikehold. Høyre vil bevilge 12 millioner kroner, fordelt på 2023 og 2024, til vedlikehold av kirka. Det er svært beklagelig at Ap, Sv og Frp ikke har noen penger til dette i sitt vedtatte budsjett.

Høyre vil også satse sterkere på frivilligheten. Vi vil årlig bevilge kr. 140.000 mer til Møteplassen, kr. 100.000 mer til frivillig sektor og kr. 100.000 mer til idrettsrådet. Det legges ned enorm innsats innenfor disse områdene i Elverum, og kommunen bør støtte opp sterkere om denne aktiviteten.

Høyre vil organisere kommunen på en annen og bedre måte slik at vi kan frigjøre ressurser til velferdsoppgaver. Vi vil utrede konkurranseutsetting av teknisk sektor og gjøre strukturendringer i skole. Dette er tiltak som vil frigjøre ressurser som vi vil bruke på barn, unge og skolens innhold. Det fortjener de neste generasjoner av Elverumsinger.

Høyres budsjettforslag gir også 17 millioner kroner mer i reserver i økonomiplanperioden enn det vedtatte budsjettet til Ap, Sv og Frp. Ved å prioritere kan vi få mer til velferd og en bedre kommuneøkonomi. Høyres budsjettforslag viser hvordan Elverum kan møte fremtiden på en offensiv og bedre måte.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Older Posts »

Kategorier