Publisert av: Yngve Sætre | juli 21, 2020

Økt matproduksjon med Høyre i regjering


Yngve Sætre brosjyre 2019

Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson, Nils Kristen Sandtrøen, skriver om matproduksjon og beredskap i et innlegg i Østlendingen 10. juli. Dessverre behandler Sandtrøen disse temaene på en både lettvinn og tendensiøs måte. Hans angrep på Høyre er fullstendig malplassert. Sannheten er at Høyre både ønsker økt matproduksjon, og bidrar til det i regjering.

Tilgangen til mat er grunnleggende for alle mennesker, og vi vet at verdens matbehov vil øke med om lag 60 % innen 2050. Norsk landbruk produserer mat av høy kvalitet med svært lite bruk av antibiotika. Klimautslippene fra norsk landbruk er også lave sammenliknet med andre land. Dette er viktige årsaker til å produsere mer mat i Norge. Vi må utnytte våre naturgitte ressurser i en verden som trenger mer mat.

Mattilgang er også viktig i en krisesituasjon. Samtidig er det verdt å merke seg at matforsyningen til Norge har vært tilnærmet normal under koronakrisen. Verdensbanken meldte senest 8. juli at verdens landbrukshandel er stabil, og at handel med landbruksvarer har vist seg å være mer fleksibel enn annen handel. Vi bør likevel rette større oppmerksomhet mot dette temaet fremover. 2020 har vist at verden kan være skummelt uforutsigbar. Økt innenlands produksjon er det beste bidraget til å redusere risikoen for matmangel i en krisesituasjon.

Både Høyre og regjeringen har klare målsetninger om å øke norsk matproduksjon. Virkeligheten viser også at vi lykkes. Fra 2013 til 2019 har det vært økning i en rekke produksjoner i landbruket. Tall fra NIBIO viser blant annet følgende produksjonsøkninger: Korn (til mel) + 22,5 %, egg + 13,4 %, frukt og grønt + 12,6 % og storfekjøtt + 4,8 %. Med Høyre i regjering er også nedgangen i landets totale jordbruksareal nesten stoppet opp, og i 2019 ble det satt rekord i nydyrking av jord i nyere tid. Dette er åpenbart viktig for produksjonskapasiteten.

Samtidig som vi skal arbeide for økt produksjon må vi erkjenne at Norge aldri kan bli fullstendig selvforsynt med mat. Bare 3 % av Norges areal er egnet til jordbruk og vi vil alltid være avhengige av en viss import. Vi er ikke enestående i verden i så måte. 80 % av verdens innbyggere spiser mat som er delvis importert. Målet må være å øke innenlands produksjon slik at vi blir mindre avhengige av matimport både i normaltilstand og i en eventuell krise.

Høyre i regjeringen har gjennom praktisk politikk bidratt til at matproduksjonen øker. Nå må produksjonen øke videre. En viktig grunn til det er at vi fremdeles har lav selvforsyningsgrad sammenlignet med andre land rundt oss. Norsk landbruk har også et stort potensial for høyere produksjon. Dette potensialet må utnyttes bedre enn i dag.

I sitt innlegg poengterer Sandtrøen ganske riktig viktigheten av å opprettholde jordbruksarealet for å øke matproduksjonen. I den forbindelse kan det være greit å minne om SSB – tall som viser at det totale jordbruksarealet sank med 4,7 % under den rødgrønne regjeringen. Kornarealet ble redusert med hele 12 %. Den samlede kornproduksjonen falt også.

Med andre ord gikk utviklingen på disse områdene i feil retning med Ap i regjering. Status nå er at Høyre i regjering bidrar til økt matproduksjon i Norge. Det gir mer trygghet for fremtiden.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU – medlem i Innlandet Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | juli 21, 2020

Bekjemp rasisme nå!


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Engasjementet for antirasisme har våknet verden over, også i Norge. Media har gitt oss historien til Norges beste kvinnelige bryter, Grace Bullen, som ble spyttet på når hun gikk med bunad på 17. mai. Vi har lest om Norges beste sprinter, Ezinne Okparaebo, som har fått høre at rekordene hennes egentlig ikke er norske rekorder, og vi har hørt om TV 2 reporter Siri Avlesen–Østli som har opplevd at utøvere ikke vil bli intervjuet av henne på grunn av hennes hudfarge.

Integreringsbarometeret for 2020 viser at hele 84 % av befolkningen mener det forekommer diskriminering av innvandrere i Norge. Dette tallet er rekordhøyt. Undersøkelsen viser også at 7 % mener at etnisk tilhørighet har betydning for medfødt intelligens. 7 % svarer også at de mener  hudfarge har betydning for arbeidsmoral. Undersøkelsen viser at rasisme og diskriminering utvilsomt finnes i Norge.

Regjeringen laget i 2019 en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. I planen ble det lansert 50 ulike tiltak for å bekjempe rasisme og diskriminering. Blant tiltakene er forsøk med anonyme søknader i staten, målrettet rekruttering til politiet og en kampanje mot diskriminering på utesteder.

Tiltakene i regjeringens handlingsplan er gode, og de bør iverksettes så raskt som mulig. Samtidig kan ikke rasisme og diskriminering fjernes ved handlingsplaner og vedtak alene. Menneskeskapte holdninger må fjernes av mennesker selv. Så enkelt og så vanskelig.

Rasisme og diskriminering burde ideelt sett vært unødvendig å debattere i Norge i 2020. Historiene fra media og tallene fra integreringsbarometeret viser likevel at det er nødvendig. I debatten om rasisme må vi kalle en spade for en spade. Troen på at noen såkalte «raser» har mindreverdige egenskaper har rot i de mørkeste og mest grusomme delene av menneskets historie. Nazistenes drap på mer enn seks millioner jøder er det verste eksempelet på hva rasisme og galskap i ytterste konsekvens kan utrette.

Rasistiske holdninger og gjerninger må bekjempes med demokratiske midler, kunnskap og ikke minst folkelig engasjement. Vi må ta inn over oss historiene til Grace Bullen, Ezinne Okparaebo, Siri Avlesen-Østli og alle andre som blir rammet. Vi må gjøre noe med de destruktive holdningene i det norske samfunnet. Det haster nå!

Vårt klare mål må være et samfunn hvor mennesker får muligheter uavhengig av hudfarge, etnisitet, seksuell legning, kjønn eller tro. Vi må skape et samfunn hvor alle mennesker blir verdsatt for sin uendelige egenverdi.

Dette handler til syvende og sist om menneskeverd, og på det området kan vi ikke svikte.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU–medlem i Innlandet Høyre

 

 


Yngve og Erik august 2015

Ordfører!

2019 er det siste året av det borgerlige samarbeidsprosjektet med Erik Hanstad som ordfører. Jeg mener årsmeldingen vi i dag behandler viser at vi leverte fra oss en kommune med høy aktivitet og gode tjenester som gjør oss rustet for fremtidig vekst.

Ved utgangen av 2019 var økonomien krevende, men under kontroll. Vi leverte et driftsresultat på nesten 10 millioner i pluss, men hvis vi tar hensyn til at vi også har ryddet opp i gamle budsjettposter er resultatet i realiteten 27 millioner i pluss.

Det er også viktig å få frem at det under det borgerlige styret ble gjort betydelige innsparingstiltak. Bare i 2019 ble det vedtatt kutt i størrelsesorden 38 millioner kroner og det ble nedbemannet med 22,6 årsverk. Dette har vært en forutsetning for å få økonomisk balanse.

2019 har gitt et godt grunnlag for fremtidig vekst. Fremover må vi være spesielt opptatt av å skape verdier og arbeidsplasser, gi neste generasjoner kompetanse og få mennesker ut i arbeid. Dette er grunnlaget for den kommunale velferden.

I den anledning vil jeg trekke frem tre forhold som jeg synes er spesielt positive i årsmeldingen for 2019.

Skoleresultatene er gode. Grunnskolepoengene er 42,5, noe som er 0,6 bedre enn landsgjennomsnittet.

Vi har også hatt en markant nedgang i antall sosialhjelpsmottakere under 25 år. Dette har gått ned fra 55 til 44 i snitt pr måned. Det er også en tydelig nedgang totalt i antall mottakere av sosialhjelp.

Når det gjelder næringsutvikling så er det åpenbart at det er gjort et godt arbeid i 2019. De konkrete arbeidsmålene er nådd med god margin og vi har høyere aktivitet enn i 2018. Dette gjelder både for arrangementer, bedriftsbesøk og utviklingsprosjekter.

Dette har gitt konkrete resultater i form av etableringen av nye bedrifter. I Elverum ble det totalt etablert hele 208 nye foretak i 2019. Dette er i hvert fall det høyeste siden 2005, og antakelig det høyeste noensinne.

I årsberetningen må vi selvsagt også trekke frem alle de store byggeprosjektene som ble ferdigstilt i 2019.

Helsehuset, Ydalir og aktivitetsarenaen ved ungdomsskolen er prosjekter som har vekket nasjonal interesse samtidig som de kommer til å prege Elverum i årtier fremover.

I tillegg har vi vedtatt en byplan som legger grunnlaget for et mer moderne Elverum. Alt dette er store løft som har krevd store ressurser, men jeg er overbevist om at dette er riktig for Elverum.

Det er mye gode resultater i denne årsmeldingen, men det er selvsagt ikke vi politikere som har gjort jobben. Det er all grunn til å takke rådmannen og hele organisasjonen for fremragende jobb i 2019. Dette gir grunnlaget for vekst og velferd i årene som kommer.

Jeg vil også takke for det gode samarbeidet vi hadde på borgerlig side i 2019 og gjennom alle de åtte årene. Jeg mener klart at dette samarbeidet har dratt Elverum i riktig retning.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juli 21, 2020

Innlegg i kommunestyret 17.06.20 om tertialrapport 1. tertial 2020


Rådhuset august 2015

Ordfører!

Denne tertialrapporten bekymrer meg, og det gjelder særlig tre forhold. For det første ligger vi an til et avvik i ordinær drift for 2020 på 20 millioner kroner. Dette i et budsjett som fra før er svært stramt.

For det andre så vi i 1. kvartal en nedgang på 34 innbyggere i Elverum. Dette er det dårligste befolkningsutviklingen siden 2. kvartal 2018.

For det tredje er det all usikkerheten som følger av koronasituasjonen.

Riktignok blir dette kompensert fra staten, men på dette området er det stor usikkerhet og hvis vi styrer mot en så stor økonomisk nedgang for landet som mange tror vil det være bortimot umulig å kompensere for alle tap knyttet til dette.

På bakgrunn av disse forholdene mener jeg økonomien ser svært krevende ut for 2020, og det er jeg ikke alene om å mene.

Rådmannen skriver at han er svært bekymret over avviket på ordinær drift. Det er vel omtrent så langt en rådmann kan gå for å uttrykke økonomisk bekymring.

Det er åpenbart at det er behov for å sette i gang både administrative og politiske prosesser for å dekke inn de 20 millionene avviket beløper seg til. I tillegg må vi være forberedt på at det kan bli mer.

I en slik situasjon er det for meg uforståelig at politisk ledelse velger å utsette den årlige strategikonferansen med tre måneder. Dette gjør at vi kommer på etterskudd i arbeidet med å finne inndekning.

Etter mitt syn burde vi heller fremskyndet denne konferansen og satt mer trykk på prosessene for å komme i økonomisk balanse.

Det har blitt sagt at strategikonferansen måtte utsettes grunnet koronasituasjonen og at vi ikke vet nok om de økonomiske fremtidsutsiktene.

Det mener jeg er en svært tynn begrunnelse.

Vi vet ikke hvor mye vi å kutte, men vi vi vet at vi må kutte, og da må vi sette i gang med den betydelige jobben det er å kutte i drift eller finne nye inntekter.

Det er bra at ordfører har invitert til en workshop med formannskapet onsdag om en uke, men dette kan på ingen måte erstatte en strategikonferanse.

Økonomien er krevende. Det har den også vært tidligere, men det nye nå er at vi også har stor usikkerhet i de ytre forhold.

Selv om dette er vanskelig er det noe vi må forholde oss til. Da er det handling og ikke utsettelser som er riktig medisin.

Takk!


IMG_0021

Ordfører!

Spørsmålet mitt er todelt og er som følger:

  1. Hvordan jobber Elverum kommune konkret for å bekjempe rasisme og diskriminering i sin egen organisasjon?
  2. Kan ordfører forsikre kommunestyret om at det ikke skjer diskriminering på grunn av hudfarge, etnisitet, innvandringsbakgrunn eller andre forhold ved ansettelser og forfremmelser i Elverum kommune?  

Bakgrunnen for spørsmålet er den bølgen mot rasisme vi har sett verden over etter det grusomme drapet på George Floyd i Minneapolis.

Dette har ført til et stort engasjement også i Norge, og media har gitt oss en rekke historier fra enkeltpersoner som har opplevd rasisme. Dette viser dessverre at både rasisme og diskriminering finnes i det norske samfunnet.

For eksempel har vi lest om Norges beste kvinnelige bryter, Grace Bullen, som ble spyttet på når hun gikk med bunad på 17. mai.

Vi har lest om Norges beste sprinter, Ezinne Okparaebo, som har fått høre at rekordene hennes egentlig ikke er norske rekorder, og vi har hørt om TV 2 reporter Siri Avlesen – Østli som har opplevd at utøvere ikke vil bli intervjuet av henne på grunn av hennes hudfarge. Dette er bare noen av mange eksempler.

En undersøkelse gjengitt i Aftenposten 12. juni viser at fire av fem mener at innvandrere opplever diskriminering i Norge, og at 8 av 10 mener at diskriminering av innvandrere forekommer ved ansettelser.

Elverum er på mange områder en gjennomsnittlig norsk kommune. Når en så stor andel av befolkningen tror at diskriminering finnes i Norge er det grunn til å frykte at det finnes også i Elverum.

Kommunen er den største arbeidsgiveren i Elverum og den gjør en rekke ansettelser hvert eneste år. Rådmannen og kommunestyret har gjennom dette et stort ansvar for å sikre at det ikke finnes rasisme eller diskriminering i Elverum kommunes organisasjon.

Ved ansettelser og interne forfremmelser må det være en selvfølge at det er stor bevissthet rundt dette.

Ordfører! Spørsmålet jeg stiller i dag hadde jeg håpet ikke var nødvendig å stille. Alle eksemplene i media den siste tiden gjør det likevel nødvendig. Dette er et tema og en debatt vi ikke kan hoppe over, og som vi må ta også her i Elverum.

Vårt klare mål må være et samfunn hvor mennesker får muligheter uavhengig av hudfarge, etnisitet, seksuell legning, kjønn eller tro. Vårt ansvar er å skape et samfunn hvor alle mennesker blir verdsatt for sin uendelige egenverdi.

Det hjelper ikke med all verdens gode velferdstjenester hvis vi svikter på disse områdene.

Ordfører! Jeg håper du kan forsikre oss om at det ikke finnes rasisme eller diskriminering i Elverum kommune, men hvis ikke har vi som kommune og samfunn en stor oppgave foran oss i å rette opp en urett.

Dette handler til syvende og sist om menneskeverd, og på det området kan vi ikke svikte.

Takk!

 

 


Yngve Sætre brosjyre 2019

Ordfører!

Bakteppet i denne saken er at innholdet av Co2 i atmosfæren øker hvert år og er nå 47 prosent høyere enn i førindustriell tid i 1750. Den globale gjennomsnittstemperaturen har i samme periode steget 1,1 grader. Siden starten av det forrige århundret har havnivået steget med vel 20 cm.

Verden og Norge har store klimautfordringer. Dette illustreres godt når det i planen fremkommer at utslippene i Norge tilsvarer 10 tonn Co2 pr. innbygger pr. år, mens vi må ned på 2 tonn årlig pr. verdensborger i snitt innen 2050 for å nå togradersmålet.

Det enkle, men samtidig kompliserte, svaret på utfordringen er en bærekraftig vekst hvor vi går fra å bruke sorte til å bruke grønne karboner og fra fossil til fornybar energi.

Vi må åpenbart gjøre endringer både lokalt, nasjonalt og globalt og det er derfor helt riktig å sette et like ambisiøst mål for Elverum som på nasjonalt nivå. Vi må gjøre vår del og da må vi ha mål om å kutte utslipp med 50% innen 2030 og binde 25.000 tonn Co2 i skog og tre.

Jeg mener planen som den foreligger er bra og det er gjort et godt arbeid av rådmannen og komiteen. Samtidig har vi fra Høyre levert to tilleggsforslag for å utdype og konkretisere noen momenter i planen.

Det første punktet gjelder et mer aktivt skogbruk som inkluderer både planting, gjødsling og ungskogpleie. Dette er tiltak som allerede gjøres i dag, men det er viktig å understreke at det er en aktiv skogforvaltning som gir høyest karbonopptak.

Dette er faglig dokumentert og det kommer også tydelig frem i rapporten Klimakur 2030 hvor det står følgende: «Planting av skog på nye arealer og på arealer i gjengroing, foryngelse med riktige treslag og høy tetthet, samt ungskogpleie i etterkant peker seg ut som de tiltakene som har størst potensial til å øke opptaket av klimagasser i sektoren.»

Videre står det at «Nitrogengjødsling av skog og riktig hogsttidspunkt, særlig å unngå at foryngelseshogst gjøres for tidlig, er de skogforvaltningstiltakene som vil ha størst effekt på opptak av karbon fram mot 2030.»

Høyre mener også at biokull og økt beitebruk er noe som bør fremheves som aktuelle tiltak i Elverum.

I Klimakur 2030 vises det til et biokull kan gi utslippsreduksjoner på hele 0,83 millioner tonn Co2 frem mot 2030.

En rapport fra Agrianalyse viser det stor potensialet som ligger i økt beiting og her fremkommer det at vi kan binde 900.000 tonn Co2 årlig ved å ta i bruk de beste utmarksbeitene i Norge.

I Elverum kan vi, nesten bokstavelig talt, si at vi er på den grønne gren med våre store biologiske ressurser. Poenget til Høyre er at vi kan og må bruke de grønne ressursene enda mer aktivt i klimaarbeidet.

Nøkkelen er kunnskapsbasert bruk og aktiv forvaltning. Høyres forslag understreker dette poenget.

Så til slutt vil jeg si at denne planen handler dypest sett ikke om vi skal kjøre mer elbil, sykle mer eller gjødsle mer skog.

Den handler om vi skal overlate kloden i levelig tilstand til våre etterkommere eller ikke, og den handler om vi i Elverum skal bidra eller ikke.

Jeg mener vi skal svare klart ja på begge de spørsmålene, og vi skal følge opp det ved å vedta denne planen enstemmig i kommunestyret.

Takk!

 


IMG_0021

Ordfører!

Fremtiden til Kirkeby har vært et tema i alle årene jeg har vært med i Elverumspolitikken, og antakelig enda lenger enn det. Den første artikkelen om en mulig nedleggelse som jeg fant på Østlendingens nettsider er fra september 2006.

Siden den tid har Kirkeby vært jevnlig diskutert. I Høyres budsjettforslag for 2020 som vi la frem høsten 2019 tok vi skrittet fullt ut og la inn avvikling av Kirkeby i vårt budsjett.

Jeg mener det er en riktig politisk avgjørelse hvis kommunestyret nå etter alt å dømme følger etter og vedtar en nedleggelse.

Så vil jeg også si at jeg har stor forståelse for de som har sterke følelser rundt en avvikling av Kirkeby. All endring og avvikling i samfunnet er forbundet med følelser. Men vi kan ikke opprettholde status quo av den grunn.

Når samfunnet endrer seg må vi endre vår samfunnsstruktur, i dette tilfellet gjelder det Kirkeby skole. Det er av hensyn til elever, lærere og læringsfellesskapet i hele Elverumsskolen at vi må gjøre dette.

Høyre har et motto om at vi vil forandre for å bevare. Jeg synes det passer bra også i denne saken. For å bevare et best mulig læringsmiljø for alle elever i Elverumsskolen må vi være villig til å forandre vår struktur og organisering.

Så vil jeg også si at det generelt ikke er ønskelig at endringsprosesser skal strekke seg over så lang tid som i dette tilfellet.

Kirkeby sin fremtid har vi diskutert politisk i mer eller mindre i femten år, og mens vi har diskutert har samfunnet endre seg ytterligere.

Jeg håper vi kan ha et generelt mål om at endringsprosesser i fremtiden skal gjennomføres noe raskere, eventuelt legges bort, slik at vi reduserer usikkerheten for de involverte.

Til slutt synes jeg det er på sin plass å takke alle elever, lærere og foresatte med tilknytning til Kirkeby skole for det engasjementet og den innsatsen som er blitt lagt ned på skolen.

Skolen ble åpnet allerede i 1875, og den har utvilsomt vært viktig for østre del av Elverum og for veldig mange mennesker opp gjennom årene.

Nå skal erfaringen og kunnskapen på Kirkeby videreføres og utvikles på de andre skolene i Elverum. Det er en god løsning for fremtiden.

Takk!    

Publisert av: Yngve Sætre | mai 28, 2020

Regjeringen Solberg styrker norsk landbruk


Yngve Sætre brosjyre 2019

I ett innlegg i Østlendingen 11. mai er Elisabeth Gjems i Hedmark bondelag kritisk til regjeringens landbrukspolitikk. Denne kritikken er grunnløs. Jeg håper bondelaget er enig i at de viktigste målene for landbrukspolitikken er økt matproduksjon, spredt bosetting og ivaretakelse av kulturlandskapet. I realiteten er dette hovedmålene til landbrukspolitikken etter krigen.

Med dette utgangspunktet er det interessant å se på utviklingen på disse områdene siden regjeringen Solberg tiltrådte i 2013. Tall fra NIBIO viser en tydelig økning i matproduksjonen fra 2013 til 2019. For ulike produksjoner er utviklingen som følger: Korn (til mel) +22,5 %, egg +13,4 %, frukt og grønt +12,6 % og storfekjøtt +4,8 %. Det er også økning innen potetproduksjon, sau og lam, svin og fjørfekjøtt.

Antall gårdsbruk i drift er viktig for bosetting i distriktene. Samtidig er det viktig å huske at en viss nedgang i antall bruk er en naturlig følge av teknologisk utvikling i landbruket. Tall fra SSB viser at antall gårdsbruk i drift ble redusert med 4788 fra 2013 til 2019. Fra 2007 til 2013 var det en nedgang på 6209. Både i antall og i prosent ble gårdsbruk lagt ned i et høyere tempo under den rødgrønne regjeringen enn med dagens regjering.

Omdisponering av dyrket jord og nydyrking er en god indikator på ivaretakelse av kulturlandskapet. Dette har også gått i riktig retning. I perioden 2007-2013 lå dette mellom om lag 6000 og 10000 dekar årlig. I perioden 2013 til 2019 er dette redusert til mellom om lag 4000 og 6500 dekar årlig. Samtidig ble det i 2019 satt rekord i nydyrking av jord i nyere tid med hele 27000 dekar!

Dette viser at veldig mye går godt i norsk landbruk. Produksjonen øker, nydyrkingen er høy, omdisponeringen av dyrket jord er lav og avviklingen av gårdsbruk er bremset opp. Den positive utviklingen skyldes først og fremst bøndenes egen kunnskap og innsats. Samtidig vitner utviklingen om at mange bønder har tro på fremtiden med regjeringens politikk.

Regjeringen har beholdt bærebjelkene i landbrukspolitikken med importvern, markedsordninger, jordbruksoppgjør og eiendomsregulering. Samtidig har den gjort moderate endringer for å styrke lønnsomheten og flytte beslutninger fra staten og over til den enkelte bonde. Bøndene har fått mer frihet. Resultatene viser at dette i all hovedsak har vært vellykket.

Selv om mye går bra i norsk landbruk er det fremdeles behov for å gjøre mer, spesielt for å øke matproduksjonen og gårdbrukernes lønninger. Men vegen til fremgang på disse områdene går ikke gjennom stillstand og gamle løsninger. Vi må endre og tenke nytt også i landbrukspolitikken!

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU-medlem i Innlandet Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | mai 28, 2020

Innlandet er et viktig forsvarsfylke


Yngve Sætre 2019 2

Norge har nettopp feiret frigjøringsdag og nasjonaldag. To merkedager som minner oss om betydningen av fred, frihet og selvstendighet. Disse verdiene kan aldri tas for gitt. Vår omverden er i endring og sikkerhetsbildet er blitt mer krevende. NATO – medlemskapet er en trygghet for Norge. I tillegg må forsvaret alltid dimensjoneres for å kunne møte endringer rundt oss. Dagens situasjon krever økt satsing på forsvar og trygghet.

Da den borgerlige regjeringen tok over i 2013 startet den et langsiktig arbeid med å styrke forsvaret. Forsvaret har nå et høyere aktivitetsnivå enn på mange år. Siden 2013 har bevilgningene til forsvarssektoren økt med nesten 30 prosent. Vi har tatt et langt skritt nærmere NATOs toprosentmål. Fra 2014 til 2019 har forsvarsbudsjettet økt fra om lag 1,5 prosent til 1,8 prosent av BNP.

Regjeringen la nylig frem forslaget til langtidsplan for forsvaret (LTP). Denne gir en ytterligere opptrapping. Regjeringen vil i 2028 bruke 16,5 milliarder kroner mer på forsvaret. Det vil gi oss et mer moderne og sterkere forsvar. Bemanningen vil frem til 2028 økes med om lag 2200 årsverk og 3000 vernepliktige. Det planlegges også store investeringer i nytt materiell. Blant annet vil forsvaret få nye stridsvogner og langtrekkende presisjonsvåpen fra 2025. Det vil øke Hærens slagkraft.

Innlandet har stor betydning for Norges forsvar. Østerdalen Garnison med Terningmoen i Elverum, Rena leir og Regionfelt Østlandet er et kjerneområde for utdanning og utvikling av Hæren, Heimevernet og spesialstyrkene. Cyberforsvaret blir stadig viktigere, og dette har sin hovedbase på Jørstadmoen ved Lillehammer. Vi har også Heimevernets skole- og kurssenter på Dombås og Forsvarets personell- og vernepliktsenter på Hamar.

Regjeringen vil videreføre forsvarets baser og lokasjoner i Innlandet. Dessuten planlegges det en ny felles rekruttskole for Hæren på Terningmoen. Det vil gi mer aktivitet i Østerdalen Garnison. Totalt sett styrker langtidsplanen Innlandets posisjon som et viktig forsvarsfylke. For å øke forsvarsevnen er det viktig at tiltakene i LTP kommer så raskt som mulig i planperioden.

Innlandet må som fylke i enda sterkere grad markere seg som en forsvarsregion. Da må vi bidra til enda tettere samarbeid mellom Forsvar og sivil sektor, blant annet ved å fremme utvikling i regionen basert på Forsvarets behov.

Norge går mer krevende tider i møte. Internasjonalt ser vi økende stormaktsrivalisering, mer proteksjonisme og nye utfordringer. I en mindre forutsigbar verden trer forsvaret frem som viktigere enn på lenge.

Det hjelper ikke å si at vi gjør vårt beste – vi må gjøre det som er nødvendig, sa Winston Churchill en gang. Dette er et godt prinsipp også for Norges sikkerhetspolitikk. Dagens verdensbilde krever økt satsing på forsvaret, slik regjeringen foreslår. Fordi det er nødvendig for Norge.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU-medlem i Innlandet Høyre

 


Kommunestyremøtet 16.10.19

Ordfører!

Det er nå nesten 71 millioner mennesker på flukt i verden. Tallet er så enormt at det er vanskelig å ta innover seg.

Hvilke områder og hvilke grupper som har det verst er det sikkert ulike meninger om. FN`høykommisær for flyktninger har i det siste pekt på Jemen og Sentral og Vest Afrika som de største humanitære krisene i verden.

Vi kan gjerne ta en diskusjon om hvor vi bør hjelpe, men jeg synes ikke det bør komme i vegen for hovedpoenget, nemlig at Norge bør og skal hjelpe mennesker som er i nød og på flukt i verden.

Norge tar imot et stort antall flyktninger hvert år, men ikke mer enn land det er naturlig å sammenlikne seg med. Sett i forhold til folketall tar Sverige, Østerrike, Tyskland og Sveits imot flere flyktninger enn Norge.

Vi har de siste årene tatt imot 3000 kvoteflyktninger i året, og det er også planen i 2020. Det er mer enn tidligere, da nivået lå rundt 1200 i året.

For Elverum sin del er vi anmodet om å ta imot 20 flyktninger i 2020. Det er betydelig lavere enn tidligere. De siste årene har antallet som har kommet hit ligget på om lag 40 til 50. Vi må helt tilbake til 2003 for å finne et lavere tall enn 20.

Det som nå diskuteres er om Norge skal slutte seg til 10 andre europeiske land som vil ta imot til sammen 1600 flyktninger fra Moria – leiren i Hellas. I så fall vil Norges andel trolig bli mellom 20 og 30 barn. Til sammenlikning har Tyskland sagt ja til å ta imot mellom 350 og 500.

Denne saken dreier seg ikke først og fremst om tall hverken nasjonalt, globalt eller lokalt. Samtidig er det viktig med et bakgrunnsbilde.

Dette viser at det er et enormt antall mennesker på flukt i verden.  Norge ligger ganske midt på treet i europeisk sammenheng i antallet vi tar imot, mens Elverum tar imot et lavere antall enn på lenge. Dette bildet sier meg at Elverum har mulighet til å bidra mer.

Interpellasjonen og forslaget til vedtak fra SV er etter mitt syn gode forslag som samtidig er såpass rundt formulert at det ikke gir noen bindinger vi ikke kan håndtere. Den er en oppfordring til regjeringen, og den gir et signal om at Elverum kan og vil bidra.

Så må det også sies at saken er komplisert og at den har noen vanskelige dilemmaer.

Jeg har forståelse for de som mener at den nasjonale politikken på dette området må styres av regjering og storting, og at det blir feil at kommuner tar stilling i en slik sak.

Jeg ser også argumentene til de som mener at vi ikke kan hjelpe barn i Moria når det er flere barn andre steder i verden som trolig har det like ille, eller verre.

I Høyre så har disse momentene gjort at vi har kommet frem til ulike konklusjoner i vår kommunestyregruppe. Vi kommer derfor til å stemme ulikt i denne saken. Selv kommer jeg til å stemme for forslaget fra SV.

Når det er sagt håper jeg at hele kommunestyret uavhengig av stemmegivning kan samle seg om det viktigste. Nemlig at Norge skal ta internasjonalt ansvar, vi skal vise medmenneskelighet og vi skal bruke betydelige ressurser på å hjelpe mennesker i nød.

På samme måte som norske menn og kvinner i tidligere tider har søkt trygghet andre steder i verden skal vi gi beskyttelse og hjerterom til mennesker som har havnet i en situasjon med håpløshet og krise.

Å strekke ut en hånd til andre mennesker er noe av det mest meningsfylte vi kan gjøre. Vi i Elverum har tradisjon for å bidra, og vi skal gjøre det også i fremtiden. Det er hjerterom i praksis!

Takk!

Older Posts »

Kategorier