Publisert av: Yngve Sætre | februar 20, 2020

Gjennomslag for skog og klima


Yngve Sætre 2019

Norges skoger fanger og lagrer omkring halvparten av de norske klimagassutslippene. Skogen kan få en enda viktigere rolle for klimaet. Ifølge Klimakur 2020 er det langsiktige potensialet for økt opptak i skog hele 12,3 millioner tonn CO2, noe som tilsvarer nesten en fjerdedel av de totale norske utslippene. FN`s klimapanel peker også på klimatiltak i skog som de aller mest kostnadseffektive.

På Innlandet Høyres årsmøte nylig fikk Elverum Høyre full tilslutning til en forsterking av skogens rolle som karbonfanger gjennom økt satsing på skogplanting, skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjødsling av skog. Vi fikk også gjennomslag for vårt forslag om å oppheve vedtaket om at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes.

Klimaet trenger realpolitikk, og tiltak som fungerer. Skog må få en viktigere rolle i norsk klimapolitikk slik Innlandet Høyre ønsker.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | februar 19, 2020

Legemiddelmangel på dagsorden


Yngve Sætre 2019 2

I 2019 var det totalt 1242 tilfeller av medisinmangel i Norge. Dette er det høyeste tallet noensinne, og det er særlig legemidler som brukes av store pasientgrupper det er mangel på, for eksempel blodtrykksmedisiner.

Medisinmangelen i Norge er bekymringsfull, og den krever raske og effektive tiltak fra statlig hold. Beredskapsavtaler med selskaper som produserer legemidler er noe som bør vurderes. Curida i Elverum er en bedrift som kan bli viktig i en slik sammenheng.

Elverum Høyre satte legemiddelmangelen på dagsorden under årsmøtet til Innlandet Høyre nylig. Vi fikk full tilslutning til en uttale som ber regjeringen forsterke arbeidet for å løse legemiddelmangelen i Norge. Dette er en viktig nasjonal sak hvor Innlandet Høyre nå presser på.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum

Publisert av: Yngve Sætre | februar 6, 2020

Ydalir er sentral i Elverums fremtid!


Yngve og Erik august 2015

Martin Løken hadde et innlegg om Ydalir i Østlendingen 29. januar. Her opptrer han som dommer i en politisk sak hvor han selv var en av spillerne. Hvor troverdig det er får være opp til andre å vurdere. Noen faktorer må imidlertid komme frem slik at saken blir mer balansert enn i Løken sin snevre fremstilling som bærer preg av etterpåklokskap og sneversyn.

Det er viktig å huske at da Ydalir ble planlagt var det ut fra et høyst nødvendig behov for mer kapasitet i skolene i sentrum. Det var godt kjent at skolekapasiteten var «sprengt». Å ikke ta dette innover seg ville vært særdeles korttenkt og ansvarsløst. Derfor ble Ydalir planlagt som et strategisk tiltak for å møte behovet for mer skolekapasitet i sentrum. Vi ville også berede grunnen for at Elverum kunne vokse og videreutvikle sitt tjenestetilbud.

Det er riktig at innbyggerveksten i Elverum falt før Ydalir prosjektet ble fysisk igangsatt med blant annet bygging av skole og barnehage. Det var likevel svært vanskelig, rettere sagt helt umulig, på det tidspunktet å vurdere om dette var et midlertidig fall eller en lengre trend. Det vet vi fortsatt ikke, men det vi vet er at Martin Løken kom med sitt utsettelsesforslag svært sent i prosessen, og at en stopp på dette tidspunktet ville skapt stor usikkerhet hos mange aktører. Det ville også medført at store grunnlagsinvesteringene hadde vært bortkastet.

Skolen og barnehagen i Ydalir stod ferdig høsten 2019. I tillegg til stor begeistring hos elever, foreldre og ansatte har disse byggene i aller høyeste grad vært med på å sette Elverum på kartet som en viktig aktør i det grønne skiftet. Og dette er bare starten. I løpet av 10-15 år skal det bygges mellom 800 og 1000 boliger i Ydalir. Løkens konklusjon er derfor helt uforståelig. Vi mener tvert imot at det er god grunn til optimisme i vår store satsning mot en klimavennlig fremtid. Vi har ferdigstilt den flotte skolen og barnehagen, og det er god grunn til å merke seg at kommunen allerede kan melde at ca. 30 prosent av boligområdene er solgt til utbyggere. Det tolker vi som at også markedet har tro på en positiv boligutvikling i Ydalir.

En viktig ambisjon har vært å gjøre Ydalir til et miljøfyrtårn. Det er det allerede blitt. Ydalir har vekket stor nasjonal interesse og vunnet flere priser. Klimagevinsten fra skolen og barnehagen er enorm. Besparelsen tilsvarer de totale utslippene fra 846 personers årlige forbruk, eller over 16.000 flyreiser tur-retur Oslo-Paris. Ydalir er et nødvendig og riktig nybrottsarbeid for Elverum og for landet. Vi må møte klimaendringene med konkrete tiltak, slik som Ydalir!

Vi ser nå at innbyggerveksten er på veg opp igjen. I tredje kvartal 2019 hadde Elverum en vekst på 84 personer. Dette er den sterkeste veksten siden andre kvartal 2015. Det er alltid usikkerhet knyttet til innbyggerveksten. Likevel er det god grunn til å tro at Elverum går inn i en periode med sterkere vekst, noe som vil være positivt for Ydalir prosjektet.

I Ydalir vil det etter alle solemerker skje veldig mye positivt de neste årene. Det meste ligger til rette for at Ydalir blir en suksess. Men det er også klart at det kommer til å ta tid å bygge ut Ydalir, og det kan bli utfordringer undervegs. Det har vi vært inneforstått med helt fra starten.

Der er meningsløst og lite konstruktivt å felle en dom over et prosjekt som er i startfasen og som skal ferdigstilles om 10-15 år. Både tiden og trendene jobber for Ydalir og ideen om en klimavennlig bydel bygget rundt den nye skolen og barnehagen. Det er aldri lett å spå, men vårt klare syn er at Ydalir vil få en sentral og positiv plass i Elverums fremtid.

Erik Hanstad, Tidligere ordfører i Elverum

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | februar 2, 2020

Innlegg på årsmøtet i Innlandet Høyre, 01.02.20


Yngve Sætre brosjyre 2019

Årsmøte, dirigenter!

«Vi overbeskatter viktige fornybare ressurser med fare for å ødelegge grunnlaget for reproduksjon. Dette høstningsbruket kan ikke fortsette (….) Økologien må derfor bli et sentralt perspektiv i politisk virksomhet.»

Dette sitatet kunne vært hentet fra dagens klimadebatt eller programmet til MDG. Men det er det ikke. Det er hentet fra Sjur Lindebrække sin bok «Veien videre. Et konservativt utsyn». Den ble skrevet i 1973.

Høyrekjempen Sjur Lindebrække var en av mange i Høyre som var opptatt av bærekraft og miljø lenge før MDG var påtenkt, og lenge før noen visste hva klimaendringer var.

Mitt klare syn er at Høyre må ta tilbake eierskapet til klimasaken, og blankpusse det konservative prinsipp om at vi skal overlate kloden og samfunnet i minst like god stand til neste generasjoner.

Så hva er da status. Er Høyre gode på klima og miljø? Ja, forsåvidt.

Vi er åpenbart bedre enn den rødgrønne regjeringen. Utslippene går ned raskere med Solberg enn med Stoltenberg. Elbilsalget har eksplodert og plastproblemet har blitt satt på dagsorden.

Likevel er det utrolig langt frem til Høyres mål om 40 prosent reduksjon i de norske klimautslippene.

Det er også alarmerende når temperaturen i verden har steget 1,2 grader, havnivået har steget 20 cm og isen i arktis har krympet med 40 prosent.

Kort sagt. Alle varsellamper blinker rødt mens vi vasser i regnvær i januar!

Jeg støtter alle klimatiltak som går ut på å kutte utslipp, men det som forundrer meg mest er at vi ikke griper sterkere tak i det som ligger rett foran øynene på oss i Innlandet, nemlig skogen.

Skogen fanger og lagrer i dag omkring halvparten av de norske klimautslippene.

Ifølge Klimakur 2020 er potensialet for økt opptak i skog anslått til 12,3 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer nesten en fjerdedel av de norske utslippene, eller nesten like mye som alle utslipp fra transportsektoren.

Kjære årsmøte. Skal vi vinne valget i 2021 må vi lytte til Sjur Lindebrække og ta fullt eierskap til klimasaken.

Klimapolitikk er det politikkområdet hvor resultatene lettest lar seg måle. Derfor blir det meningsløst med symbolpolitikk på dette området.

Vi trenger realpolitikk, og tiltak som fungerer.

Skogen er det mest effektive klimatiltaket. Det må Innlandet Høyre fremheve enda sterkere!

Takk!


Yngve Sætre 2019

Ordfører!

Mitt spørsmål er som følger: Vil ordfører ta initiativ til en prosess for å etablere flere langtids parkeringsplasser ved Elverum skysstasjon?

Bakgrunnen for spørsmålet er parkeringssituasjonen ved skysstasjonen. Det er mange reisende som kommer dit med bil og skal videre med buss eller tog. De trenger parkering. De reisende er ikke bare fra Elverum, men fra hele regionen. Elverum skysstasjon er på den måten en viktig brikke i kollektivtilbudet i hele Sør- Østerdalen.

Det er nå cirka 90 langtids parkeringsplasser ved skysstasjonen, og mange dager er det fullt eller nesten fullt på parkeringsplassen. Dette skaper potensielt problemer for de reisende, og det kan også bidra til at noen reisende velger privatbilen fremfor buss eller tog.

Det er et klart politisk mål at flere skal reise kollektivt, og vi ser allerede en vekst. I 2018 hadde Rørosbanen en vekst i antall reisende på 1,2 prosent, og busselskapet Hedmark trafikk hadde en vekst på 0,75 prosent.

Med en fremtidig dobbeltsporet jernbane til Moelv og valg av østre linje og stasjon ved Vikingskipet vil det bli mulig med en direktelinje toglinje fra Elverum til Oslo med reisetid på litt over en time.

Da vil det bli aktuelt for mange å dagpendle til Oslo og parkeringsbehovet vil kunne øke betydelig. Dette er argumenter som tilsier at skysstasjonen må rustes for å ta imot flere reisende i årene som kommer. Mange reisende vil komme til skysstasjonen med privatbil.

Elverum Høyre mener at parkeringsbehovet ved Elverum skysstasjon på sikt bør løses med et parkeringshus bygget i tre. Dette vil være den beste og mest fremtidsrettede løsningen for skysstasjonen, og det vil bidra positivt til byutvikling på Vestad.

Dette er en løsning som krever tid og ressurser å få på plass. På kort sikt bør det derfor etableres flere parkeringsplasser på bakkenivå for å møte behovet her og nå. Det må også vurderes om det bør etableres flere ladeplasser for elbiler.

På bakgrunn av disse argumentene mener jeg og Elverum Høyre at Elverum kommune og ordfører snarest bør ta initiativ til en prosess for å etablere flere parkeringsplasser ved skysstasjonen. Et initiativ og en dialog med Bane Nor bør være første skritt i en slik prosess.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | januar 21, 2020

Svar til Terje Amundsen om ulv


Yngve Sætre 2019

Terje Amundsen skriver i et innlegg i Østlendingen 15. januar at det er svært tvilsomt å redusere ulvestammen i forhold til naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Det er jeg uenig i. Jeg mener dette ble avklart når bestandsmålet for ulv ble behandlet av Stortinget i 2016.

Det stod blant annet følgende i innstillingen til Stortinget (Innst. 330 S): «Regjeringen har definert en målsetting for ulvebestandens måltall som er i samsvar med kravene etter Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven». Stort klarere enn dette kan det ikke sies. Med dette anerkjente regjering og storting at fastsetting av et bestandsmål er i tråd med både Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven.

Norge har i dag en ulvebestand som ligger langt over Stortingets bestandsmål på 4-6 ynglinger, selv etter uttak av Letjenna – reviret. Etter uttak av dette reviret vil det fremdeles være minst fire ulveflokker/par i Elverum, det vil si at vi praktisk talt har hele bestandsmålet innenfor Elverums grenser. At en enkelt kommune skal ta en så stor belastning fremstår som urimelig, og det kan umulig ha vært intensjonen til regjering og storting ved behandlingen i 2016.

Elverum Høyre har programfestet at vi vil redusere den totale rovviltbelastningen. Det innebærer som et første og nødvendig steg at ulvebestanden må ned på Stortingets bestandsmål. Dersom dette ikke skjer bør det etter min mening gjøres en vurdering av om det bør flyttes ulv fra de mest belastede områdene til områder som har mindre ulv. Hvor ulvene skal flyttes bør avgjøres etter en faglig vurdering. Over tid er det ikke politisk akseptabelt med et så høyt ulvetrykk som vi i dag har i Elverum.

Det bekymrer meg at Amundsen ikke ser de negative effektene den høye ulvebestanden har for næringsinteresser og livskvalitet i Elverum. Samtidig gleder det meg at Amundsen ikke er imot flytting av ulv. Jeg kan for øvrig avkrefte at jeg bare er opptatt av ulvebestanden innenfor Elverums grenser. Tvert imot, mitt hovedanliggende er at ulveforliket må følges og Stortingets vedtak etterleves på nasjonalt nivå. Det betyr at ulvebestanden må betydelig ned.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | januar 2, 2020

Elverum Høyres alternativ


Yngve Sætre brosjyre 2019

Elverum kommune har en krevende økonomi som gjør det viktig å prioritere. Elverum Høyres forslag til budsjett- og økonomiplan gjør nettopp dette. Høyre satser på skole, næringsutvikling og frivillighet. Dette fordi skole er kommunens aller viktigste oppgave, næringsutvikling er grunnlaget for arbeidsplasser og vekst, og frivillighet gir et stort bidrag til Elverumssamfunnet.

Den største satsingen vår er 200 millioner kroner til rehabilitering av Hanstad skole. Behovet for denne investeringen er åpenbar. Det er viktig at vi kommer i gang med denne etterlengtede rehabiliteringen. Vi vil også investere totalt 4 millioner kroner i ipad på småtrinnet i skolen. Det er viktig at vi er på høyde med andre kommuner på dette området. Dette styrker det pedagogiske opplegget, og vil kunne bidra til å øke grunnskolepoengene i Elverum ytterligere.

Innenfor næringsutvikling bevilger vi totalt kr. 800.000 til å opprette og drifte et Gründerhus, og vi styrker næringsfondet med totalt kr. 400.000 de neste fire år. Samlet sett vil dette gi næringslivet ekstra stimulans til å satse og investere i Elverum, og det gjør det lettere å skape flere arbeidsplasser.

I et trangt budsjett har vi valgt å prioritere viktige satsinger innenfor frivillighet. Vi styrker Møteplassen med totalt 1,5 millioner kroner i forhold til rådmannens forslag, og opprettholder dermed støtten på dagens nivå. Vi vil opprettholde Kulturprisen og Årets Elverumsing, og vi vil bevilge kr. 115.000 årlig til Grundsetmart`n.

Vi har realistiske og ansvarlige inndekningsforslag som finansierer våre satsinger. Vi vil selge Melåsberget skole og Bakkebygrenda barnehage, og utsette kjøp av kommunale boliger og anleggsmaskiner. Vi vil også avvikle Kirkeby oppvekstsenter fra og med skoleåret 2020/2021. Dette fordi elevtallet på Kirkeby er gått ned til 31, noe som gjør at læringsmiljøet blir for lite og sårbart.

Høyres budsjettforslag ble dessverre ikke vedtatt i kommunestyret den 18. desember. Vi synes likevel det er positivt at posisjonspartiene Ap, SV og FrP lyttet til Høyre og vedtok ipad – investeringen på 4 millioner kroner. Kommunestyret burde ha lyttet enda mer til Høyres budsjettforslag. Dette fordi forslaget tar realitetene i Elverum inn over seg. Vi vil prioritere sterkere slik at vi kan gi bedre tjenester til innbyggerne. Høyres budsjettforslag er et godt, ansvarlig og fremtidsrettet alternativ for Elverum.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | desember 21, 2019

Budsjettframlegg i kommunestyret 18.12.19


Yngve Sætre 2019

Ordfører!

Først vil jeg si at rådmannen har gjort en god jobb med budsjett- og økonomiplan. Det er ingen tvil om at økonomien er krevende, men likevel er det et visst handlingsrom i økonomien og det har vi i Høyre vært bevisste på å utnytte.

Høyres budsjettforslag tar utgangspunkt i rådmannens budsjett, men vi har en rekke endringer som både styrker og endrer budsjettet på viktige områder.

Jeg vil nå gå igjennom de ulike endringene og tiltakene vi har:

Inntekter:

Linje I 1: Vi justerer brukerbetalingene i henhold til SSB sin forventede økning i konsumprisindeks. Dette gir en økning i inntekter i 2021, 2022 og 2023.

Brukerbetalingene var opprinnelig lagt inn «flatt» uten økning i økonomiplanen. Vi mener det er forsvarlig å øke dette i henhold til KPI da både lønninger og øvrige priser i samfunnet også vil øke i samme takt.

Linje I2 er en teknisk justering som går ut på at vi flytter tre millioner kroner av overskuddet i 2021 og «sparer» dette til 2023.

Utgifter:

Linje U 1: Vi vil avvikle Kirkeby oppvekstsenter fra og med skoleåret 2020/2021, noe som gjør at det blir halvårsvirkning på dette i 2020.

Vi har brukt tallene vi fikk fra rådmannen før tjenestegjennomgangen i juni år. Elevtallet på Kirkeby er nå 31, og prognosen for neste skoleår er 33. Forrige skoleår var tallet 39. Dette betyr at elevnedgangen på Kirkeby fortsetter.

Det Høyre sa i valgkampen var at vi skulle vurdere Kirkeby sin fremtid hvis elevtallet gikk ytterligere ned. Nå er det gått ned ganske betydelig, og utsiktene for neste skoleår bekrefter trenden.

Vi har diskutert dette grundig i Høyres gruppe og har kommet frem til at avvikling nå er riktig. Det handler like mye om det pedagogiske opplegget som økonomi. Vi er bekymret for at læringsmiljøet blir lite med så få elever og lærere.

I tillegg til at vi nå legger inn en avvikling i budsjettet må det selvsagt også settes i gang en prosess slik at alle lover, regler og prosedyrer blir fulgt for en slik avvikling.

Linje U 2: Vi opprettholder tilskuddet til Møteplassen. Møteplassen er viktig for de eldre i Elverum, og med stadig flere eldre blir Møteplassen enda viktigere. Vi legger derfor inn igjen kuttet på 375.000 årlig slik at vi opprettholder tilskuddet på dagens nivå.

Linje U 3: Vi bevilger kr. 200.000 årlig til å opprette og drifte et Gründerhus. Det nye selskapet Elverum Vekst bør få ansvaret for et slikt Gründerhus, og det bør organiseres i nær tilknytning til Elverum Vekst sin virksomhet.

Vi mener et Gründerhus er viktig for å stimulere til mer entreprenørskap og mer samarbeid mellom gründere som vil satse og skape arbeidsplasser i Elverum.

Linje U 4: Vi styrker næringsfondet med kr. 100.000 årlig. Dette er midler som skal gå til prosjekter i næringslivet. Det vil være en stor fordel å ha litt ekstra penger på dette fondet når Elverum Vekst kommer i gang med sitt viktige arbeid for større attraktivitet og mer aktivitet på næringsområdet.

Linje U 5: Dette er motposten til linje I 2 som jeg forklarte tidligere.

Linje U 6 og U 7 gjelder to nye tiltak som vi har lagt inn etter behandlingen i formannskapet.

Vi har lagt inn 15.000 kroner slik at vi kan opprettholde Kulturprisen og Årets Elverumsing. Dette er lite penger av et budsjett på 1,6 milliarder, og noe vi selvsagt skal ta oss råd til.

Vi har også lagt inn 115.000 kroner årlig til Grundsetmartn. De har tidligere fått tilskudd på 230.000 årlig. Dette er vi ikke i stand til nå, men vi legger inn halvparten, og vi mener dette er et godt bidrag til å opprettholde denne viktige tradisjonen i Elverum.

Investeringer:

Linje Inv 1: Dette er det aller viktigste punktet i vårt budsjett. Vi har lagt inn rehabilitering av Hanstad skole fase 2 etter opprinnelig tidsplan, altså med oppstart i 2021.

Det er åpenbart at det er behov for rehabilitering på Hanstad. Dette tiltaket er egentlig på overtid allerede, og det er ingen tvil om at Hanstad skole er neste skole vi skal rehabilitere.

Vi har lagt inn en investering på 200 millioner i budsjettet vårt. Vi mener det bør være mulig å få gjort mye for denne summen.

Samtidig ønsker vi at nivået på rehabiliteringen avklares nærmere, og derfor har vi også foreslått og fått tilslutning til at det skal utredes ulike alternativer og nivåer for en slik rehabilitering.

Linje Inv 2: Vi har lagt inn 1 million til investering i ipad til småtrinnet i skolen hvert år i planen, altså totalt 4 mill.

Det er nå flere kommuner rundt oss som satser på 1 til 1 ekning med ipad i grunnskolen. Det er viktig at vi er på høyde med andre kommuner på dette området.

Dette tiltaket er viktig for det pedagogiske opplegget, og for at vi skal kunne heve grunnskolepoengene i Elverum ytterligere.

Vi har hentet tallene fra budsjettdokumentet til rådmannen. I ettertid har rådmannen kommet med informasjon om at dette også har en driftskonsekvens.

Dette er ikke synliggjort i vårt budsjett, men kan eventuelt løses ved å redusere noe på investeringsnivået. Det viktige nå er at vi starter med en slik satsing på ipad i Elverumsskolen.

Linje Inv 3 og 4: Kommunestyret har tidligere vedtatt salg av Melåsberget skole og Bakkebygrenda barnehage. Vi har lagt inn en salgsverdi på 2 mill på hver av disse, noe vi mener er rimelig. Dette gir reduserte finanskostnader.

Linje Inv 5: I budsjettet er det lagt inn at det skal kjøpes kommunale boliger til familiegjenforening for 12 millioner i 2020, og ingenting i resten av økonomiplanperioden.

Vi har skjøvet på halvparten av disse investeringene til 2021. Dette mener vi er forsvarlig, og det gir oss lavere finanskostnader i 2021.

Linje Inv 6: Det er lagt inn kjøp av anleggsmaskiner for 5,2 millioner i 2020. Vi har skjøvet dette frem til 2021. Dette grepet gir oss lavere finanskostnader i 2021.

Oppsummering:

Samlet sett har vi i Høyres forslag kr. 1.300.000 på bunnlinja i 2020 og totalt kr. 3.653.000 i fireårsperioden. Dette er altså mindreforbruket, eller det som avsettes til disposisjonsfond.

Oppsummert så mener vi at Høyres budsjettforslag tar realitetene i Elverum inn over seg.

Elevtallet på Kirkeby er nå så lavt at det er riktig med en avvikling av skolen. Først og fremst av hensyn til elevene og deres læringsmiljø.

Hanstad skole har et stort behov for rehabilitering. Det er avgjørende at vi kommer i gang med denne rehabiliteringen som opprinnelig planlagt.

Ellers er det sentralt for oss i Høyre å gjøre Elverum til et mer attraktivt, næringsvennlig og godt sted å bo.

Derfor vil vi etablere Gründerhus, styrke næringsfondet, investere i ipad i grunnskolen og opprettholde støtten til Møteplassen.

Dette er tiltak som kommer innbyggere og næringslivet til gode, og som vil gjøre Elverum mer attraktivt for nye innbyggere.

Vi må skape verdier som kan utvikle velferden i Elverum videre. Vi må også skape gode tjenester for å bli attraktiv for nye innbyggere.

Høyre tar budsjettansvar og vi er spesielt godt fornøyd med at vi har 200 millioner til rehabilitering av Hanstad skole og at vi har flere tiltak for å styrke Elverums attraktivitet og vekstkraft.

Høyres budsjettforslag er et godt og fremtidsrettet alternativ for Elverum.

Takk!


Yngve Sætre 2019

Fylkesordfører!

Jeg vil gratulere alle ansatte, elever og foresatte i den videregående skolen i Hedmark med veldig gode resultater både når det gjelder gjennomføring, og ikke minst på skolebidragsindikatoren.

Dette er åpenbart et resultatet av et bevisst og godt arbeid av mange over tid.

Men til tross for dette har vi fremdeles et stort forbedringspotensial.

En hovedutfordring er de store forskjellene innad i Hedmark fylke. Differansen for gjennomføring på 83,7 % for Tynset til 59,8 % i Stor-Elvdal er altfor stor.

Vi ser også store forskjeller når det gjelder grunnskolepoeng. Fra Rendalen med 44,4 poeng, til Grue som har 38,4.

Vi skal heller ikke slå oss til ro med at vi er på landsgjennomsnittet når det gjelder karakterer. Her må vi ha mål om å heve oss fremover.

Det at vi er best i landet på skolebidragsindikatoren betyr samtidig at det sannsynligvis er på andre områder at vi nå kan gjøre mest for å heve resultatene ytterligere.

Jeg er overbevist om at det aller største potensialet ligger i en kulturendring i samfunnet.

Fremdeles er det slik at skole er for lavt prioritert i samfunnet vårt. Ikke i kroner og ører, men når det gjelder status, bevissthet og tidsbruk.

Vi må få hele samfunnet med på en endring hvor vi setter skolen enda høyere på dagsorden, og vi må i ord og handling fremheve betydningen av skole og lærere.

Fylkessjef Tore Gregersen nevnte i sitt innlegg i forrige uke at den nye rektoren på Tynset hadde fått enormt mange gratulasjonsmeldinger.

Det er nettopp en slik oppmerksomhetskultur rundt skolen vi må bygge i hele fylket og i hele Norge.

Foreldrenes engasjement og rolle er utrolig viktig i en slik kulturendring, og det er verdt å merke seg hva Thomas Nordahl sier om dette:

«Det viktigste foreldre kan gjøre er ikke å hjelpe barnet med leksene, det er å fortelle ungene at skole er viktig. Og det er noe alle foreldre kan gjøre.»

Det er altså ikke avgjørende at foreldrene skjønner annengradslikningen, den kjemiske formelen, eller de tyske glosene. Det som er avgjørende er at de de følger opp, spør, sjekker og viser interesse.

Jeg tror dessuten det er avgjørende å øke statusen til lærerne i samfunnet.

Finland og Sør-Korea er to land som gjør det svært godt på internasjonale skoleundersøkelser, men de har ganske ulike skolesystemer.

Felles for de to landene er likevel at lærerne har svært høy status i samfunnet. Det er dit vi også må komme.

Derfor er det bra det regjeringen har gjort med å stille krav til karakterer for å komme inn på lærerutdanningen, og innføre en femårig mastergrad for å bli lærer.

I tillegg er det avgjørende at vi omtaler og respekterer lærerne som de samfunnsbyggerne de faktisk er.

Neste mål må bli at Innlandet skal bli best i Norge på å skape en kultur for læring. Det vil kunne gi oss den beste skolen i landet.

Fylkesråden sa i sitt innlegg i forrige uke at skole er fylkeskommunens viktigste oppgave.

Jeg er helt enig. Men skal vi komme videre er det ikke nok at fylkeskommunen prioriterer skole som nummer 1, det er hele samfunnet som må sette skole som sin førsteprioritet.

Vi må gjøre skolen til flaggskipet for Innlandet, og det er en dugnad alle må bidra til.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | desember 14, 2019

Spørsmål i fylkestinget 09.12.19 om lyntoget på Elverum stasjon


Yngve Sætre 2019

Fylkesordfører!

Jeg har følgende spørsmål til fylkesrådet:

Vil fylkesrådet ta initiativ til at lyntoget som står hensatt på Elverum stasjon blir tatt vare på for fremtiden?

Bakgrunnen for spørsmålet er det såkalte lyntoget som har stått på Elverum stasjon siden 1994. Dette er det siste eksemplaret som er igjen av typen BM 66, og det er et både tidstypisk og gjenkjennelig tog.

Ifølge wikipedia ble det bygget fire eksemplarer av disse togene i Norge i perioden 1944-1946. Togene representerte i sin tid det aller nyeste innen jernbaneteknologi.

Det siste lyntoget står nå ute på et sidespor i Elverum og forfaller. Det er også utsatt for hærverk, tagging og ubudne gjester.

Tilstanden til lyntoget er et trist syn. Jeg mener at fylkeskommunen bør vurdere å ta en rolle og et initiativ for å bevare det siste eksemplaret av lyntoget for fremtiden.

Takk!

Older Posts »

Kategorier