Publisert av: Yngve Sætre | november 6, 2026

Vi må løfte næringslivet i Innlandet!


Innlandet har et rikt næringsliv som skaper verdier for nesten 200 milliarder kroner årlig. Vi har store naturressurser, sterke industrimiljøer og et betydelig reiseliv. Velferden i Innlandet er avhengig av at næringslivet skaper verdier vi kan leve av.

Men alt er ikke rosenrødt. Siden 2012 har Innlandet mistet om lag 3500 arbeidsplasser i privat sektor. NHOs Nærings NM for 2025 rangerer Innlandet på 12. plass av 15 fylker. Det skapes færre nye bedrifter i Innlandet enn i resten av landet, og vi har lavere vekst. Denne utviklingen må snus. Vi må løfte næringslivet og styrke bedriftene i Innlandet!

Høyre vil gjøre det enklere, mer forutsigbart og mer lønnsomt å starte og drive bedrift. På nasjonalt nivå vil vi fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, forenkle regelverk og rapporteringskrav og styrke forskning og innovasjon.

I tillegg må vi lytte til hva bedriftene i Innlandet etterspør. De vil ha sterkere satsing på kraftproduksjon, nettkapasitet, samferdsel, kompetanse og forenkling. På disse områdene trenger vi ikke vente på nasjonale myndigheter. Vi kan sette i gang selv!

Næringslivet i Innlandet ønsker også mer forutsigbarhet. Det er lett å forstå. Skal bedrifter og enkeltpersoner satse må de ha trygghet for fremtiden. De må kunne stole på at rammebetingelser ikke endres til det verre, at eiendomsretten respekteres og at byråkrati og regler ikke skaper fremtidige problemer.

I næringspolitikken er det en fordel med en konservativ holdning i ryggmargen. Politikken må forstå næringslivets behov, og ikke la seg friste til kortsiktige endringer. Vi må gi gode vilkår slik at bedriftene kan vokse og utvikle seg. Ikke bare for sin egen del, men for hele samfunnet. Vi må aldri glemme at næringslivet skaper verdiene vi alle lever av.

Yngve Sætre, 1. vara til Stortinget fra Høyre i Hedmark

Legg igjen en kommentar

Publisert i Innlandet, Næringsliv og økonomi | Stikkord: , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 22, 2026

Psykisk helse – alle kan bidra!


Folkehelseinstituttet anslår at nesten halvparten av oss vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Rundt 700 mennesker tar livet sitt i Norge hvert år. Psykiske lidelser koster samfunnet over 60 milliarder kroner årlig, tilsvarende 20 prosent av våre totale helseutgifter. Bak tallene er reelle mennesker med problemer de trenger hjelp til å løse. Psykisk sykdom er en av vår tids store utfordringer!

I Innlandet er psykiske lidelser mer utbredt enn på landsbasis, og problemene er økende. I 2024 var hele 19,4 prosent av befolkningen mellom 0 og 74 år i Innlandet i kontakt med helsetjenesten om psykiske lidelser. En økning fra 17,4 prosent i 2019.

Høyre vil styrke psykisk helsehjelp slik at flere får hjelp raskere, bedre og nærmere der de bor. Vi vil innføre Rask psykisk helsehjelp som lavterskeltilbud i alle kommuner det er grunnlag for det. Vi vil også at alle kommuner skal etablere team for oppsøkende tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet.

Psykiske lidelser er ofte knyttet til ensomhet. Forskning viser at manglende sosial støtte øker faren for psykiske lidelser. Undersøkelser viser at 14,5 prosent av personer over 18 år føler seg ensomme, og ensomhet er mest utbredt blant unge. Her kan frivillighet og enkeltmennesker spille en viktig rolle. De fleste av oss kan gi et bidrag til sterkere sosiale fellesskap, og til inkludering av de som faller utenfor.

Stat og kommune må satse sterkere på å forebygge og behandle psykisk sykdom. Men psykiske problemer løses ikke bare ved mer penger og større offentlige budsjetter. Vi må få større åpenhet om psykiske lidelser, og vi må motarbeide ensomhet med sterkere fellesskap og mer inkludering. Ingen offentlig krone kan erstatte båndene og livskraften i menneskelige relasjoner. Ved å styrke disse båndene bidrar vi til et bedre samfunn – og til bedre psykisk helse. Gi et bidrag du også!

Yngve Sætre, 1. vara til Stortinget fra Høyre i Hedmark

Legg igjen en kommentar

Publisert i Helse og omsorg, Sosialpolitikk | Stikkord: , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 8, 2026

Skolen må tilbake til røttene!


Resultatene i norsk skole har sunket som en stein de siste årene. De nyeste tallene fra PISA – undersøkelsen viser at vi ligger under gjennomsnittet av OECD-landene i både lesing, matematikk og naturfag. Over 30 % av elevene går ut av ungdomsskolen med kritisk dårlige leseferdigheter. I en rapport i juni kom Riksrevisjonen med tydelig kritikk av norsk skole. Så klar tale fra vårt fremste kontrollorgan er ikke hverdagskost. Det er åpenbart at situasjonen i norsk skole er alvorlig!

Høyre vil ha lesereform med mer lesing av lengre tekster. Vi vil ha flere fysiske bøker og mer skriving for hånd. Forskning viser at det gir bedre læring. Høyre vil også at elevene skal trene mer på utholdenhet, og begrense bruken av skjerm. Læreren skal være sjefen i klasserommet, og ha tid og ressurser til skolens kjerneoppgave – som er undervisning! Skolen må tilbake til røttene. Alle skal lære å lese, skrive og regne godt, med fysiske lærebøker.  

Til tross for dårlige resultater på overordnet nivå må vi ikke skjære alle over én kam og svartmale situasjonen. Mange skoler og lærere lykkes med å gi elevene grunnleggende ferdigheter. Men det er for store kvalitetsforskjeller mellom og innad i skoler, kommuner og fylker. For eksempel varierer grunnskolepoengene mellom kommunene i Innlandet mellom 38,4 og 46,9. Det gir elevene helt ulike forutsetninger for videre utdanningsløp.  

Det er avgjørende at vi klarer å snu utviklingen i norsk skole. Resultatene må forbedres, og arbeidet må starte nå. Det er viktig for den enkelte elev og for velferdssamfunnets fremtid. Elevene har ingen tid å miste!

Yngve Sætre, 1. vara til Stortinget fra Høyre i Hedmark

Legg igjen en kommentar

Publisert i Innlandet, Kunnskap og utvikling | Stikkord: , ,

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 8, 2026

Innlandets grønne gull


Skog gir arbeidsplasser, verdier og naturopplevelser og er Innlandets grønne gull. I fylket vårt hogges det rundt 4,5 millioner kubikkmeter skog årlig, noe som er om lag 40% av Norges avvirkning. Det gir en førstehåndsverdi på om lag to milliarder kroner. Skogen gir grunnlag for over 5000 arbeidsplasser i hele fylket.

Skogbruket har store muligheter i en fremtid hvor vi går fra fossile til fornybare materialer og energikilder. Likevel settes skogbruket stadig vekk under press fra miljøinteresser og styringsivrige politikere. Det gir negative konsekvenser.

I 2025 gjeninnførte Ap – regjeringen priskontroll på omsetning av skog, til protester fra Høyre og skognæringen selv. Priskontrollen reduserer investeringsvilje og omsetning av eiendommer, og trekker skogbruket i feil retning.

Også miljøinteresser fremmes på skogens bekostning. I Stortinget i juni i år fremmet SV, Rødt og MDG syv forslag med negative effekter på skogbruket, blant annet midlertidig forbud mot flatehogst, innføring av nye verneformer og melde- eller søknadsplikt for hogst. Heldigvis ble forslagene nedstemt i Stortinget.

Det er viktig å være klar over den store miljøinnsatsen skogbruket allerede gjør. Norge er det landet i Europa som har høyest andel miljøsertifisert skog. De siste årene er arealet med gammel skog mer enn doblet, mengden død ved er økt betydelig og det har vært en nedgang i antall arter i skog som er truet.

Det er verdt å se til Sverige på dette området. Vårt naboland reformerer nå sitt regelverk, og gir skogeieren større rettigheter. De innfører et prinsipp om at kostnaden ved å bevare naturverdier skal bæres av fellesskapet, og ikke ensidig av den enkelte skogeier.

Vi bør la oss inspirere av de svenske reformene. Skogpolitikken må meisles ut med kunnskap, tillit til næringen, og respekt for privat eiendomsrett. Vi må legge til rette for et bærekraftig og aktivt skogbruk. På den måten kan vi videreutvikle Innlandets grønne gull.  

Yngve Sætre, 1. vara til Stortinget fra Høyre i Hedmark, og gruppeleder i Elverum Høyre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Innlandet, Landbruk, skogpolitikk | Stikkord: , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 8, 2026

Vi må gjøre det som kreves


Vi må huske og lære av historien. 9. april 1940 ble Norge brutalt angrepet. Det var kamper flere steder i Innlandet. Elverum ble lagt i grus av tyske bombefly. Det norske forsvaret var i dårlig stand, og uten evne til å yte bred motstand. Totalt ble over 10.000 norske borgere drept under andre verdenskrig. Lærdommen må være at vi alltid må være forberedt på at krig og krise kan ramme vårt land – og vårt nærmiljø.

Verden er igjen utrygg, og vi har den mest dramatiske sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. For to år siden ble forsvaret styrket betydelig, da langtidsplanen for Forsvaret ble enstemmig vedtatt i Stortinget. I juni i år ble planen styrket ytterligere i et politisk kompromiss, med en samlet ramme på hele 1 854 mrd. kr.

For Høyre var det spesielt viktig å få på plass langtrekkende luftvern raskere, en kraftig satsing på droner og at Forsvaret skal trene mer. For å styrke forsvaret er det også avgjørende å øke antall soldater, befal og forsvarsansatte. I den sammenheng er det viktig å etablere en felles rekruttskole for Hæren på Terningmoen så raskt som mulig. Det vil også frigjøre plass i Rena leir, slik at kapasiteten på lagførerskolen kan økes.

Den store satsingen på Forsvaret gjør at andre områder i samfunnet må prioriteres ned. Derfor er det avgjørende å huske hvorfor vi skal bruke 1 854 mrd. kr på Forsvaret. Vi gjør det for å bevare det viktigste vi har: vår frihet, vårt demokrati og Norges uavhengighet.

Winston Churchill sa en gang følgende: «Det er ikke nok at vi gjør vårt beste. Av og til må vi gjøre det som kreves.» La oss følge Churchill. La oss gjøre det som kreves.

Yngve Sætre, 1. vara til Stortinget fra Høyre i Hedmark, og gruppeleder i Elverum Høyre 

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Forsvar, Innlandet | Stikkord: , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | august 9, 2026

Nei til mer skatt på bolig og hytte


I Norge eier om lag 80 prosent sin egen bolig, og ca. halvparten eier eller disponerer en fritidsbolig. Det gir trygghet og frihet, og er et gode for den enkelte og for samfunnet. Vi tar bedre vare på det vi eier selv, og det gir økonomisk sikkerhet å vite at man har verdier i egen bolig. Å eie eller ha tilgang til fritidsbolig gir fleksibilitet og frihet, og bidrar til et rikere liv for mange. 

Nå utfordrer den nye Skattekommisjonen disse verdiene. Kommisjonen foreslår å fjerne rabatten på primærbolig ved beregning av formuesskatt. Videre foreslår den å skattlegge gevinst ved salg av fritidsbolig, og innføre tre års botid for å kunne selge primærbolig skattefritt. Samlet anslår kommisjonen at dette vil gi 2,7 milliarder kroner ekstra i skatteinntekter til staten årlig. Taperne er boligeierne. Eiendom Norge reagerer skarpt på forslagene, og ber om at de legges i en skuff.

Disse forslagene kan kanskje begrunnes ut fra rent samfunnsøkonomiske betraktninger. Men Skattekommisjonen burde sett lenger enn som så. Forslagene om skatt på bolig og hytter er både ukloke og unorske. Å eie sin egen bolig er en del av den norske modellen. Det gir frihet og livskvalitet som ikke bør beskattes. De midlene du legger inn i bolig eller fritidseiendom bør du også få igjen ved et eventuelt salg, uten at staten kommer inn og skal ha sin del av kaka. Det handler om respekt for privat eiendomsrett.

Disse forslagene fra Skattekommisjonen bør derfor ikke bare legges i en skuff. Etter min mening bør de helt og holdent begraves.  

Yngve Sætre, 1. vara til Stortinget fra Høyre i Hedmark, og gruppeleder i Elverum Høyre    

Legg igjen en kommentar

Publisert i Ideologi, Næringsliv og økonomi | Stikkord: , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | august 9, 2026

Rv 25 Løten-Hamar må bygges for fremtiden!


Rv 25 Løten-Hamar er en av de mest trafikkerte vegstrekningene i Innlandet. Den binder sammen Østerdalen og Mjøsområdet, og er svært viktig for næringsliv, innbyggere, pendlere og turister.

Den 10 km lange vegen er ulykkesbelastet, og har stor og økende trafikk. Vegen har hele 18 vegkryss og 39 avkjørsler. På størstedelen av strekningen går det litt over 12.000 biler i døgnet (ÅDT), mens det nærmest Hamar går 17.000 – 19.000 biler i døgnet. I perioden 2014-2024 var det totalt 25 ulykker med personskade på strekningen, inkludert en dødsulykke. Det er åpenbart behov for en tryggere veg med mer kapasitet!

Debatten har hittil gått på behovet for 4-felts veg eller 2/3-felt. Noe som ikke har kommet godt nok frem i diskusjonen er Statens vegvesen sine retningslinjer for vegbygging. Disse er laget av landets beste fagmiljøer. Utgangspunktet er at veger med så stor trafikk som Rv 25 skal bygges som 4-felts motorveg, men i 2023 ble det åpnet opp for at de også kan bygges som 2/3-felts veg. Samtidig påpekes det at viktige utfarts- og innfartsveger kan ha behov for 4-felt.  

Etter min mening faller Rv 25 Løten-Hamar i sistnevnte kategori. Rv 25 er en sentral utfarts- og innfartsveg til Hamar, noe som understrekes av at ca. 1/3 av trafikken på hverdager er arbeidsreiser. I tillegg vil det nye Mjøssykehuset i Moelv, og forsvarets utbygging i Østerdalen, øke trafikkmengden og viktigheten av beredskap. For pasienter øst i Innlandet kan det i fremtiden stå om liv eller død om de kommer seg raskt nok til Mjøssykehuset i Moelv. Derfor må vi ha en trygg veg med nok kapasitet.

Rv 25 Løten-Hamar er et milliardprosjekt som Innlandet har ventet lenge på, og vi må trolig vente lenge ennå. Når spaden settes i jorda kan vi ikke bare bygge for dagens behov, vi må også bygge for fremtidens behov. Den mest fremtidsrettede løsningen er å bygge ut Rv 25 Løten-Hamar som 4-felts motorveg.

Yngve Sætre, 1. vara til Stortinget fra Høyre i Hedmark, og gruppeleder i Elverum Høyre  

Legg igjen en kommentar

Publisert i Innlandet, Samferdsel | Stikkord: , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | august 9, 2026

Spørsmål i Stortinget 12.06.26 om EU og landbrukspolitikk


Spørsmål

Anerkjenner statsråden at et EU- medlemskap vil kunne styrke norsk jordbruk?   

Bakgrunn

Bakgrunnen for spørsmålet er blant annet et notat fra tankesmien CIVITA, som har sett på mulige virkninger et EU-medlemskap vil kunne ha på norsk jordbruk og landbrukspolitikken. I notatet kommer det blant annet frem at målene for norsk landbrukspolitikk ikke er vesentlig forskjellige fra målene som ligger til grunn i EUs felles landbrukspolitikk.

Også støttenivået har likhetstrekk. Med alle former for subsidier utgjør den totale gjennomsnittlige støtten til den enkelte bonde både i Norge og i EU 33 prosent av inntekten. I likhet med EU handler store deler av den norske jordbruksstøtten om en klarere vektlegging av målrettede distrikts- og regionalpolitiske tiltak, samt en bred satsing på økt matberedskap og miljøpolitiske prioriteringer. 

I liket med Norge har EU også et importvern. Ved et medlemskap i EU vil Norge miste tollvernet mot EU – landene, men vi vil bli en del av tollvernet mot resten av verden. Bortfallet av det norske importvernet vil kunne kompenseres med andre former for støtte, slik for eksempel Finland, Sverige og Østerrike har tilpasset sin landbrukspolitikk innenfor EU.

Rapporten påpeker videre at utviklingen i antall gårdsbruk er ganske lik i Norge og EU. I 2024 var det 36 721 gårdsbruk i Norge, litt mer enn halvparten så mange som i 2000. I EU var det en nedgang i antall gårdsbruk på 37 prosent fra 2005 til 2020. Den gjennomsnittlige størrelsen på gårdsbruk i EU er 174 dekar, mens det i Norge er 268 dekar, altså adskillig større. I Norge er 18 prosent av bøndene heltidsbønder, mens det tilsvarende tallet i EU er 18,7 prosent. 

Rapporten er interessant da den påpeker likheter ved landbruket i EU og Norge som kanskje vil overraske mange, og som kan gi grunnlag for et nytt syn på vilkårene til norsk landbruk ved et mulig norsk EU – medlemskap. Det er av åpenbar interesse å få statsrådens vurderinger av saksområdet.   

Legg igjen en kommentar

Publisert i Innlegg og spørsmål i Stortinget, Landbruk | Stikkord: , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | august 9, 2026

Spørsmål i Stortinget 12.06.26 om finansiering av arbeidsrettet rehabilitering


Spørsmål

Vil statsråden sørge for at finansieringsmodellen som i dag benyttes for å finansiere de spesialiserte rehabiliteringstilbudene i de regionale helseforetakene blir evaluert?

Bakgrunn

I dag finansieres pasienters opphold i rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtaler med de regionale helseforetakene over budsjettet til det lokalsykehuset som pasienten tilhører. Dette gjelder uavhengig av om pasientene henvises fra fastlegene, manuellterapeuter eller direkte fra sykehusene. Det kan hevdes at dette gir et dårlig incitament for faglig samarbeid mellom sykehusene og rehabiliteringsinstitusjonene om pasientenes behov for rehabilitering, og at det hemmer faglig utvikling og forskningsarbeid innen rehabiliteringsfeltet. Det ligger også i dagens finansieringsmodell at sykehusene vil spare penger på at bruken av private rehabiliteringsinstitusjoner reduseres. Det i seg selv vil kunne påvirke de faglige vurderingene.

Rehabilitering i sykehus og i private rehabiliteringsinstitusjoner er ofte ulik hva angår kompetanse, grad av tverrfaglighet/ tverrsektoriell samhandling, hvordan bygningsmessige fasiliteter og omgivelser utnyttes og hvordan fagmiljøene er bygd opp og jobber sammen. Dette er fordi de er rigget for ulike stadier i pasientenes rehabiliteringsforløp. De er med andre ord komplementære tilbud. Pasientene er derfor avhengig av tilbud både fra sykehusene og rehabiliteringsinstitusjonene for å lykkes i sin rehabiliteringsprosess. 

Det er viktig at vi har et finansieringssystem gir incitamenter for faglig samarbeid, utvikling og forskning mellom sykehusene og rehabiliteringsinstitusjonene. Slik det er i dag kan det hevdes at finansieringsmodellen virker motsatt. Første skritt i en mulig ny finansieringsmodell på dette området bør være en evaluering av dagens modell.   

Legg igjen en kommentar

Publisert i Helse og omsorg, Innlegg og spørsmål i Stortinget | Stikkord: ,

Publisert av: Yngve Sætre | august 9, 2026

Innlegg i Stortinget 12.06.26 om endringer i regelverket for yrkesskader


President!

Endringene i regelverket for yrkesskader som vi nå behandler er gode og viktige. De gir økt trygghet i arbeidslivet, og er på mange måter et paradigmeskifte.

Når det er sagt må jeg også trekke frem forslaget fra Høyre, Frp og SV om å utrede en egen hjemmel i forsvarsloven som sikrere erstatning for skader oppstått under pålagt trening, øving og operativ ledelse.

Behovet for en slik hjemmel i forsvarsloven er svært reell.

Avisa Østlendingen har i det siste hatt flere artikler om unge mennesker som har blitt skadet og drept i øvelser på norsk jord i fredstid.

Maria på 23 år ble skutt i magen under en øvelse i Tønsberg. Hun ble flydd med helikopter til Ullevål sykehus, og skadene var så store at det stod om livet. Maria kjempet og overlevde, men etterpå ventet en ny kamp for å få erstatning.

Etter flere runder fikk hun til slutt en erstatning på litt over 800.000 kroner. Dette skulle dekke alle helseutgifter og tapte jobbinntekter i de tre årene hun ventet på oppgjøret, og hele resten av livet.

Hadde hun fått samme skade i en internasjonal operasjon i utlandet ville oppgjøret sett helt annerledes ut.

Michael på 28 år opplevde at en medsoldat ble drept rett ved siden av seg da store mengder sprengstoff gikk av for tidlig under en øvelse på Skjold.

Michael overlevde, men utviklet PTSD etter den alvorlige hendelsen. Michael fikk en erstatning på kr. 592.000, som også skulle dekke eventuelle fremtidige inntektstap resten av livet.  

Disse historiene underbygger at det er behov for en sikkerhetsventil i forsvarsloven som sikrer erstatning for skader oppstått under trening og øvelse.

Forsvaret er i en spesiell situasjon ved at de beordrer militært personell inn i oppdrag med betydelig og uforutsigbar risiko.

Vi må ivareta de som er villige til å ta risiko for seg selv på vegne av fellesskapet.

Dette handler i bunn og grunn om anstendighet og rettferdighet.

Derfor er det svært gledelig at det nå ligger an til støtte til forslaget fra Høyre, Frp og SV om å utrede en egen hjemmel i forsvarsloven på dette området.

Denne endringen vil bety mye for mange.   

Takk!   

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forsvar, Helse og omsorg, Innlegg og spørsmål i Stortinget | Stikkord: , , ,

Older Posts »

Kategorier