Publisert av: Yngve Sætre | desember 14, 2017

Budsjettframlegg i kommunestyret, 14.12.17


Rådhuset august 2015

Ordfører!

På vegne av samarbeidspartiene Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Team Elverum skal jeg presentere vårt budsjett og økonomiplanforslag for 2018-2021.

Budsjettvedtaket er det viktigste vedtaket kommunestyret gjør i løpet av et år. Vi er valgt av folket til å styre Elverum kommune, og skal gjennom budsjettet bestemme hvordan nærmere 1,6 milliarder skal brukes i 2018.

Et godt budsjett evner å fornye seg og tilpasse seg de utfordringer og utviklingstrekk samfunnet til enhver tid møter. For et år siden så den økonomiske fremtiden lys ut, og Elverum kommune budsjetterte med ca. 20 millioner kroner årlig på bunnlinja i økonomiplanen.

Nå møter vi andre utfordringer. Investeringsbehovene har bygget seg opp. Samtidig har befolkningsveksten avtatt, og ved siste telling hadde innbyggertallet økt med kun fire så langt i 2017, mens målet er ca. 200.

Dette er våre hovedutfordringer, og vi må lage et budsjett som er tilpasset vår situasjon og våre utfordringer.

Dette gjør vi ved å legge til rette for attraktivitet og vekst. Vi må ha gode kommunale tjenester, og vi må stå fast på våre planlagte investeringer.

Jeg tenker da først og fremst på Ydalir, som har potensial til å bli en av våre fremste merkevarer og fyrtårn. Hvis alt lykkes kan Ydalir bli en nasjonal utstillingsarena for klimavennlig samfunnsutvikling.

Det er nå over en måned siden vi fikk rådmannens budsjettforslag, og på vegne av samarbeidspartiene vil jeg takke rådmannen for å ha forstått de politiske signalene og levert et svært godt utgangspunkt for budsjettarbeidet.

Vi merker oss særlig at det finnes rom til nye driftstiltak tilsvarende 9,9 millioner kroner. Dette går blant annet til sykehjem, barnevern og leirskole. I en krevende tid evner vi å prioritere tiltak som gir mer velferd direkte til innbyggerne. Det er bra.

Noe av det som bidrar til å gjøre nye driftstiltak mulig er det faktum at Elverum var den kommunen som fikk prosentmessig høyest vekst av kommunene i Hedmark i statsbudsjettet for 2018.

Tre prosent vekst i de statlige tilskuddene, tilsvarende 32,4 millioner, gir viktig drahjelp for Elverum kommune neste år.

Så over til vårt konkrete budsjettforslag. I formannskapet presenterte vi et budsjett som inneholdt utsetting av barnehagen i Ydalir med ett år.

Dette var basert på at logistikken med parkering ved Helsehuset var løst, og at rådmannen signaliserte at en utsettelse ikke ville gi betydelige konsekvenser. En utsettelse ville med det vi visste gi en innsparing på 2,4 millioner i økonomiplanperioden.

Etter at vi la frem budsjettet har rådmannen kommet med nye og utfyllende opplysninger. Det viser seg at en utsettelse vil gi ekstrakostnader på 11,9 millioner pluss prisstigning – samt at det vil gi HMS utfordringer i byggetiden.

Dette var ukjent for kommunestyret før formannskapsmøtet 24. november. Jeg legger til grunn at det også var ukjent for rådmannen i og med at vi fikk opplysningene mandag for tre dager siden.

Konsekvensene av dette er at den økonomiske gevinsten ved en utsettelse blir borte og en utsettelse vil påføre prosjektet ulike utfordringer. Vi tar derfor ut dette punktet i vårt budsjett, slik at vi starter bygging av barnehage samtidig med skole, altså i 2018.

Jeg har merket meg at representanter fra AP har mer enn antydet at dette er vingling. Det er det ikke, dette er ansvarlighet.

Som politikere må vi handle ut fra de de opplysninger vi har til enhver tid. Når nye opplysninger kommer på bordet må vi tilpasse budsjettet deretter. Slik fungerer åpne demokratiske prosesser. Vi må justere våre planer til de faktiske forhold og utfordringer vi møter.

Den andre endringen vi presenterte i formannskapsmøtet gjaldt gammel fløy på Moen sykehjem. I rådmannens budsjett er det satt av 25 millioner kroner til å rive den gamle fløyen på Moen, samt noe istandsetting i den forbindelse.

Vi mener dette tiltaket er uklart begrunnet fra rådmannens side, og vi synes det er en høy sum å betale. Vi tar derfor ut dette tiltaket fra budsjettet.

Det betyr at vi setter denne bygningsmassen på sparebluss en periode. Så får vi eventuelt vurdere tiltaket på nytt når rådmannen konkretiserer tiltaket. Dette punktet gir oss reduserte finanskostnader i løpet av fireårsperioden, nærmere bestemt kr. 1.165.000 i 2020 og kr. 1.441.000 i 2021.

Så har vi et nytt tiltak angående Møteplassen. Møteplassen Elverum er en frivillig organisasjon med formål å være et møtested for eldre, funksjonshemmede, pårørende og andre som søker informasjon, trygghet og sosialt samvær med aktiviteter og kulturtilbud.

De har kafe, hobbyklubber, hårpleie, fotpleie og en rekke andre aktiviteter. For eksempel var det denne uken julemarked på Møteplassen i regi av Elverum læringssenter.

Møteplassen betyr mye for mange. Den stimulerer til aktivitet og fellesskap og motvirker ensomhet. Selv om dette er en frivillig organisasjon er den viktig for komplettere kommunens omsorgstilbud.

Vi vil styrke dette tilbudet og bevilger derfor 75.000 ekstra til Møteplassen hvert år i økonomiplanperioden.

Totalt i økonomiplanen bruker vi 2.381.000 mindre enn i rådmannens budsjettforslag.

Netto driftsresultat blir 13,5 millioner i 2018, 7,8 millioner i 2019, 3,4 millioner i 2020 og 5,2 millioner i 2021. Totalt kr. 29.842.000.

Rådmannen mener at ideelt nivå på netto driftsresultat er 30 millioner årlig, tilsvarende 120 millioner i økonomiplanperioden.

Det er altså et gap på 90 millioner mellom hva vi har på bunnlinja i fireårsperioden – og hva vi ideelt sett burde hatt. Dette er de harde fakta som vi ikke skal løpe unna.

Vi har derfor vært veldig måteholdne med pengebruken i dette budsjettet. Etter vår mening er det ikke rom for å bruke mer penger enn det vi har lagt opp til.

Vi vet også at vi går inn i en prosess med å finne innsparingstiltak tilsvarende 50 – 60 millioner det neste halve året. Dette vil kreve at hele kommuneorganisasjonen strekker seg for å finne muligheter for effektivisering og innsparing.

Samtidig skal vi være klar over at mye kan forandre seg på kort tid. Svikten i befolkningsvekst kom fort, og den kan raskt snu til det positive igjen.

Vi skal ikke sitte stille og se på hva som skjer. Fremtiden til Elverum vil avhenge mye av vår evne til å skape attraktivitet, tilflytting og nye arbeidsplasser.

Noe av dette skyldes trender og begivenheter vi ikke bestemmer over, men mye av dette kan vi også påvirke.

Vi kan bidra til å skape attraktivitet, bedre tjenester og flere arbeidsplasser.

Det er ingen løsning å la humla suse og håpe på det beste. Fremtiden er usikker, men vi kan selv påvirke den.

For å si som Abraham Lincoln. «The most reliable way to predict the future is to create it.»

Jeg synes vi skal ta Lincoln på ordet og skape en fremtid med vekst og tilflytting.

La oss bygge et Ydalir som blir et fyrtårn for klimavennlig byutvikling.

La oss bidra til å flere arbeidsplasser gjennom en bedre skole, gode rammebetingelser, bedre veger og næringsvennlighet.

La oss oppmuntre privat initiativ og skaperkraft og gi enkeltmennesker muligheter.

Summen av enkeltmennesker med mål og ambisjoner, en kommune med gjennomføringskraft og Elverums naturgitte forutsetninger er enorm.

Hvis vi vil det nok – og spiller kortene riktig – er jeg overbevist om at Elverum kan bli Innlandets mest attraktive og vekstkraftige kommune!

Elverum har formidable muligheter. Det borgerlige budsjettforslaget tar vare på disse mulighetene og legger grunnlaget for vekst og utvikling.

Takk!

Reklamer

Yngve Sætre valg 2017 kreditert

Komiteleder!

Jeg skal legge frem det alternative budsjettet til Venstre, Pensjonistpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.

Som tidligere har vi også i år laget et felles budsjett basert på vårt felles utgangspunkt som bygger på tillit til enkeltmennesker og familier, kombinert med en offentlig sektor som tar var på svakeste og legger til rette for vekst og velferd.

Vår klare ambisjon er at vår region skal ta en ledende rolle på områder hvor vi har komparative fortrinn, som f.eks. innen bioøkonomi, reiseliv, opplevelsesnæringer samt landbruk.

Vårt viktigste mål er å bidra til en utvikling som sikrer et godt liv for innbyggerne i Hedmark i generasjonene som kommer.

Med unntak av Pensjonistpartiet så er samarbeidspartiene også svært positive til regionreformen, og vi ser på en sammenslåing med Oppland som en mulighet til å bli en enda viktigere utviklingsaktør. Vi får større muskler og nye muligheter vil åpnes.

Videre så er vårt budsjett preget av at vi vil fokusere på fylkeskommunens kjerneoppgaver, samt at vi mener det er rom for effektivisering av administrasjonen i fylkeskommunen.

Vi ser også at Hedmark ligger etter resten av landet når det gjelder å skape arbeidsplasser i privat næringsliv, og dette er en viktig utfordring å ta tak i. Vi mener at mye av løsningen på dette ligger i å satse på kunnskap og kompetanse.

Så skal jeg gå over til våre viktigste tiltak og budsjettposter. Innenfor utdanning og kompetanse vil vi arbeide målrettet for å hindre at guttene faller fra i skolen, og vi vil ta initiativ til en kampanje for å heve statusen til yrkesfagene.

Vi vil også gjennomføre en strategisk satsing på Sønsterud og Storsteigen innen fagområdene skog og hest. Vi vil styrke det forebyggende arbeidet mot mobbing ved å innføre et ambulerende mobbeombud.

Vi mener også at Blæstad har en viktig rolle for vår satsing på bioøkonomi, landbruk og det grønne skiftet, og vi forventer at fylkesrådet engasjerer seg for å beholde landbruksutdanningen på Blæstad.

Innenfor utdanning og kompetanse bruker vi 6,8 millioner mer enn fylkesrådet.

De største satsingene tallmessig er 1 million til et forsøksprosjekt med en linje rette mot forskning, innovasjon og næringsetablering ved enkelte videregående skoler, 1 million til å styrke yrkesfagene, 1 million til å styrke arbeidet med å forebygge og lindre psykiske lidelser blant unge i skolen, 1 million til å gjennomføre obligatorisk skolelederutdanning for ledere ved alle skolene og 1 million til styrking av regionalt forskningsfond Innlandet.

Innenfor samferdsel vil vi vektlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved vegbygging. Vi vil også gjennomføre en satsing for å sikre viktige bruer for skognæringen, og vi ønsker et økt samarbeid med privat entreprenører i form av OPS prosjekter.

De viktigste tallene når det gjelder samferdsel er på investeringssiden. Vi har satt av 4 Mill til universell utforming av holdeplasser, 7,5 Mill til bygging av sykkelfelt og 1,5 Mill til utbedring av Fv. 563 Håvi – Vestby i Trysil.

Når det gjelder satsingen på bruer så har vi satt av 9 Mill til Fv 216 Næroset bru, 3,5 Mill til Fv 217 Elvbrua, og prosjektering av Sanstad bru med 1 Mill kroner.

Når det gjelder næringsliv og innovasjon så er vi opptatt av å sikre bedre rammevilkår for små og store bedrifter samt å legge til rette for mer forskning og kommersialisering av FoU i næringslivet.

Vi ønsker også å øke det norsk – svenske samarbeidet i næringslivet, spesielt innen industri.

Innenfor næringsliv og innovasjon bruker vi 2,8 millioner mindre enn fylkesrådet fordi vi kutter de 5 millionene som fylkesrådet har bevilget som erstatning for regionale utviklingsmidler.

Øvrige store budsjettposter på dette området er 1,5 millioner i økt satsing på bioøkonomi, og 600.000 til flere lærlingeplasser hos lokale bedrifter.

Når det gjelder administrasjon så ønsker vi blant annet å sette igang et prosjekt med formål å konkurranseutsette blant annet renhold og administrasjonen av bygg i fylkeskommunen.

Vi ønsker også å avskaffe parlamentarismene som styreform i fylkeskommunen i forbindelse med sammenslåingen med Oppland.

Innenfor administrasjon så kutter vi med 9 millioner kroner, og de største postene er innenfor det vi mener ikke er kjerneoppgaver med 5 Mill, vi fjerner fylkesrådets disposisjonsfond på 3,1 Mill, og vi sparer 2,5 Mill på konkurranseutsetting.

Innenfor dette området vil også gjenopprette tannlegevakten og kjøpe tjenester av private tannleger for 1,6 mill.

Innen miljø og bærekraft har vi flere ulike satsinger for å styrke dette arbeidet.

Blant annet setter vi av 1 Mill til flere ladestasjoner for elbiler, vi øker støtten til Green Drive Region med 1 Mill, vi styrker satsingen på ENØK tiltak med 2 Mill, vi vil bruke 1 Mill på at Hedmark blir ledende i Norge på bioenergi, vi vil styrke miljøovervåkingen av Mjøsa med 1 Mill, og vi vil sette i gang et prosjekt innen biokull og karbonbinding i jord i tråd med fylkestingets vedtak i oktober. Vi setter av 0,5 Mill et slikt prosjekt.

Innen kultur bruker vi 3,5 Mill mer enn fylkesrådet. De største satsingene våre er 750.000 til å styrke avdelingen for fotografisk dokumentasjon på Anno Domkirkeodden, og 750.00 for å styrke de digitale løsningene for publikum på våre muséer.

Totalt sett så bruker vi i vårt alternative budsjett like mye som fylkesrådet i driftsramme, men vi investerer 30 Mill mindre i økonomiplanperioden.

Vi mener at vårt budsjett i sterkere grad evner å prioritere og ta tak i fylkets utfordringer og muligheter.

Vi mener at det aller viktigste vi som fylkeskommune kan gjøre er å legge til rette for at det kan leves gode liv i Hedmark, og det vil vi gjøre ved å sikre et godt utdanningsløp, god infrastruktur og ved å være et næringsvennlig fylke som satser på befolkningsvekst.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | november 25, 2017

Budsjettframlegg i formannskapet 24.11.17


Rådhuset 04.08.15 (3)

Ordfører!

På vegne av samarbeidspartiene Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Team Elverum skal jeg presentere vårt budsjett og økonomiplan for 2018-2021.

Først vil vi takke rådmannen for å ha levert det vi mener er et bra dokument og et svært godt utgangspunkt for budsjettarbeidet. Vi merker oss særlig at det finnes rom til nye driftstiltak tilsvarende 9,9 millioner kroner.

Dette går blant annet til sykehjem, barnevern og leirskole. Det er veldig bra at vi evner å prioritere slike tiltak som gir mer velferd direkte til innbyggerne.

Vi skal huske på at noe som bidrar til å gjøre dette mulig er det faktum at Elverum var den kommunen som fikk prosentmessig høyest vekst av kommunene i Hedmark i statsbudsjettet for 2018.

Tre prosent vekst tilsvarende 32,4 millioner gir viktig drahjelp for Elverum kommune neste år.

På borgerlig side gjør vi svært få endringer på rådmannens budsjettforslag. Dette fordi budsjettet er godt og fordi vi ønsker å gi rådmannen og administrasjonen mest mulig arbeidsro til å gå inn i de prosessene som planlegges med effektivisering og rasjonalisering av tjenestene.

Utsetting av barnehage Ydalir med ett år

En av endringene vi gjør er å utsette bygging av barnehage i Ydalir med ett år. Altså at vi utsetter byggestart fra 2018 til 2019.

Bakgrunnen for dette er hele forhistorien her. Vi vet at barnehageutredningen fra 2016 sa at det var behov for en ny barnehage i Ydalir innen 2021.

På grunn av parkeringsbehov ved Helsehuset ble barnehagen fremskjøvet med planlagt byggestart i 2018 og ferdigstillelse allerede i 2019. Dette for at man skulle lage parkeringsplasser der hvor Fjeldmoravegen barnehage er.

Nå viser det seg at parkeringsbehovene er midlertidig løst. Da mener vi den logiske konsekvensen blir at vi går tilbake til det som var utgangspunktet, nemlig at vi har behov for barnehage og bygger dette innen 2021.

Likevel er det slik at logistikken med bygging av skole og avtaleinngåelser tilsier at vi ikke utsetter mer enn ett år.

Ved at vi skyver ett år på investeringen får vi en reduksjon i finanskostnader i perioden, og noe forbedret bunnlinje totalt i perioden. Dette tiltaket gir reduserte finanskostnader på kr. 279.000 i 2018, kr. 1.233.000 i 2019, kr. 1.159.000 i 2020 og en økning i finanskostnader på kr. 250.000 i 2021.

Totalt gir dette tiltaket reduserte finanskostnader og en forbedring av bunnlinja i fireårsperioden på kr. 2.421.000.

Tar ut riving og istandsetting av gammel fløy på Moen

I rådmannens budsjett er det satt av 25 millioner kroner til å rive den gamle fløyen på Moen sykehjem samt noe istandsetting i den forbindelse.

Vi synes dette tiltaket er noe uklart begrunnet fra rådmannens side, og vi synes det er en høy sum å betale. Vi har derfor valgt å ta ut dette tiltaket fra budsjettet.

Det betyr at vi setter denne bygningsmassen på sparebluss en periode. Så får vi eventuelt vurdere tiltaket på nytt når vi får mer og utfyllende konkretisering av tiltaket fra rådmannen.

Dette gir oss reduserte finanskostnader i løpet av fireårsperioden, nærmere bestemt kr. 1.165.000 i 2020 og kr. 1.441.000 i 2021. Totalt gir tiltaket en reduksjon i finanskostnader på kr. 2.606.000.

Avslutning

Vi har gjort kun disse to endringene i budsjettet som rådmannen la frem. Disse tiltakene gir en total reduksjon i finanskostnader på kr. 5.027.000 i fireårsperioden.

Dette i seg selv løser ikke de økonomiske behovene vi har, men det gir et bidrag i riktig retning ved at det gir oss noe mer på bunnlinja i fireårsperioden.

Totalt netto driftsresultat i fireårsperioden er kr. 29.842.000.

Jeg vil også understreke at vi har beregnet inn de nyeste tallene vi har for skole og barnehage i Ydalir, samt at det ligger inne investeringsmidler til idrettshall i Ydalir, noe det ikke gjorde i rådmannens opprinnelige budsjettforslag.

Vi kunne valgt å legge inn nye driftstiltak tilsvarende det vi har frigjort ved reduserte investeringer. Det har vi bevisst ikke gjort. Det var viktig for oss å legge disse på bunnlinja slik at vi kan starte jobben med å skaffe oss en økonomisk buffer og et større økonomisk handlingsrom.

Det har med rette vært mye snakk om befolkningsutvikling i Elverum den siste tiden. Det vi nå ser er en tendens til at pilene igjen peker i riktig retning.

Fortsetter dette, noe vi alle må jobbe for, blir utfordringene mindre enn det kan se ut til ved første øyekast. Imidlertid går vi uansett inn i en omstillingsprosess det neste halve året. Dette er helt nødvendig, og det vil merkes i store deler av organisasjonen.

I denne situasjonen er det viktig å huske på at de investeringene vi allerede har gjort og skal gjøre i for eksempel Helsehus, Ydalir, Lillemoen og Hanstad vil gi et avgjørende grunnlag for at Elverum kan utvikle seg videre som by og regionsenter.

Etter justeringene i det borgerlige budsjettet beløper investeringene seg til enorme 1219 millioner kroner brutto de neste fire år.

Vi investerer for å få vekst, og med Elverums naturgitte forutsetninger og fortrinn taler alt for at denne veksten også vil komme.

Med disse investeringene, samt et totalt budsjett på nesten 1,6 milliarder for neste år, ligger alt til rette for gode kommunale tjenester og økt attraktivitet for Elverum i 2018.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 25, 2017

Innlegg i kommunestyret om tertialrapport 2. tertial 2017


Yngve Sætre valg 2017 kreditert 3Ordfører!

Tertialrapporten viser at det aller meste går bra i Elverum kommune. Vi har mer aktivitet enn budsjettert, men dette veies i stor grad opp av god skatteinngang og mindre rente og avdragsutgifter.

Selv om vi har kontroll på økonomien har vi det siste året blitt veldig klar over hvor sårbare vår økonomiske bæreevne er for endringer i veksten i folketallet.

Det er derfor gledelig når rådmannen skriver at det er signaler om at den litt negative trenden i befolkningsvekst er i ferd med å snu.

Et område som må kommenteres er skole. Den 21. juni behandlet vi tilstandsrapporten for grunnskolen her i kommunestyret.

Da rapporterte rådmannen om en meget positiv utvikling. Blant annet lå vi over gjennomsnittet i Hedmark på grunnskolepoeng, og likt med landsgjennomsnittet med 41,1 poeng.

Nå har dette sunket til 40,2 og vi ligger under snittet både i Hedmark og i landet.

Dette er betenkelig, men det er neppe noen grunn til å overvurdere betydningen av dette. 40,2 poeng er fremdeles det nest beste resultatet i Elverum siden 2012.

Det er også grunn til å merke seg at Hanstad barne- og ungdomsskole gjør det bedre enn både Hedmark og landet med 42 poeng. Dette fortjener positiv oppmerksomhet.

Det viktige innen skolesektoren er at vi fortsetter det gode arbeidet vi er innen i og holder fokuset oppe slik at vi både kan løfte de svake elevene og utfordre de sterke.

Fremover kommer befolkningsutviklingen til å bli svært viktig for oss. Folk flytter på seg, og det er ikke tilfeldig hvor folk flytter.

Folk trenger en jobb å gå til og de ønsker å bo et sted hvor det er gode kommunale tjenester, allsidige muligheter innen kultur, friluftsliv og frivillig sektor og urbane kvaliteter.

I det hele tatt rike muligheter for å leve gode liv i det som oppfattes som attraktive kommuner og steder å bo.

Vi vet at Elverum er et meget godt sted å bo, men dette hjelper lite hvis det ikke formidles til omverdenen.

Bevisst omdømmebygning blir derfor viktig for å sikre fortsatt befolkningsvekst. Vi må fortelle hele verden hvor bra det er i Elverum. I den sammenheng er alle innbyggerne våre beste og viktigste ambassadører.

Det er lite eller ingenting som kan erstatte samtaler mellom mennesker når positive opplevelser skal formidles.

Det er også selvsagt at det å skape arbeidsplasser innenfor et bredt spekter av næringer blir viktig. Det er sant som det sies, nemlig at vi må skape før vi kan dele.

Et vekstkraftig og nyskapende næringsliv er avgjørende for både befolkningsvekst og kommunal velferd.

Helt til slutt vil jeg nevne alt det positive som er på gang i form av byggevirksomhet i både statlig, kommunal, fylkeskommunal og privat regi.

Byen vår har vel aldri sett flere byggekraner og anleggsmaskiner enn i disse dager.

Det er ingen tvil om at det satses i Elverum, og dette vil på sikt gi økt aktivitet, et bedre velferdstilbud og grobunn for befolkningsvekst.

Jeg er overbevist om at Elverum har en flott fremtid i sikte.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 23, 2017

Innlegg i fylkestinget 23.10.17 om energi og klimaplan


Yngve Sætre juni 2017 kreditert +
Fylkesordfører!

Konsentrasjonen av C02 i atmosfæren er den høyeste på millioner av år. Havene har steget med cirka 20 cm siden starten av det forrige århundre og stiger med ca. 3,4 millimeter pr år. Den globale gjennomsnittstemperaturen i 2016 var 0,94 grader celsius over gjennomsnittstemperaturen for hele 1900-tallet.

De årlige menneskeskapte utslippene av Co2 er nesten firedoblet siden 1960, og de fortsetter å øke. Skal vi holde oss under 1,5 grader gjenstår bare mellom fire og 12 år med utslipp på 2016 nivå. Dette er de harde realiteter. Med andre ord. Verden styrer mot klimakrise, men mindre vi iverksetter omfattende tiltak nå.

Sett i et slikt perspektiv, som er det eneste relevante perspektivet, blir tiltakene som nå beskrives i klima og energiplanen for Hedmark puslete og snevert. Vi kan bruke våre muligheter mye bedre enn det som her er gjort.

Vi bør ikke begrense vår klimapolitikk til områder hvor fylkeskommunen har virksomhet. Fylkets øverste folkevalgte organ må bygge sin klimapolitikk på våre samlede muligheter for å redusere klimautslipp i Hedmark, og det må inkludere skog, planter, jordbruk og de betydelige muligheter for å binde og lagre karbon innen disse områdene.

Jeg har snakket om mulighetene for å binde mer karbon i skog i fylkestinget tidligere. Her kan vi og bør vi gjøre mer i Hedmark, og det bør fylkestinget bidra til. Vi bør også bruke mulighetene til å lagre mer karbon i jordsmonnet, og her er biokull den fremste muligheten. Biokull gir både karbonbinding, jordforbedring og muligheter for næringsutvikling.

Et enkelt regnestykke viser hvor enormt potensial biokull har i Hedmark. I Hedmark har vi en årlig tilvekst i skogen på 4,1 millioner kbm. I tillegg til dette har vi GROT, altså grener, røtter og topper osv. som utgjør anslagsvis 30 prosent, altså 1,23 millioner kbm. Dette er organisk materiale som råtner og gir Co2 utslipp dersom det ikke tas vare på. 1,23 millioner kbm tilsvarer en binding av 2,46 millioner tonn CO2 siden hver kubikkmeter lagrer omtrent 2 tonn Co2. Teoretisk kan alle disse ressursene brukes til å lage biokull.

I prosessen med å lage biokull får vi også biolje eller biogass slik at halvparten av karbonet til slutt kan lagres som karbon i den dyrkede jorda. Denne vil blir lagret der i flere tusen år. Utnytter vi disse ressursene kan vi altså reduser våre utslipp med 1,23 millioner tonn CO2 årlig. I tillegg vet vi at det også er et potensial for å lage biokull av annet biologisk materiale, for eksempel halm. I dag har vi utslipp på 1,2 millioner tonn årlig i Hedmark. Bruker vi våre ubrukte ressurser til biokull kan vi kutte alle disse utslippene og nå vårt mål om et klimanøytralt Hedmark, slik det er definert i våre planer.

For de som tviler på disse mulighetene vil jeg vise til firepromilleinitiativet som Frankrike løftet frem i forbindelse med Paris avtalen. Dette initiativet bygger på det samme prinsippet og peker på at hvis vi klarer å øke karbonbindingen i jord med fire promille årlig vil vi halvere den årlige økningen av Co2 i atmosfæren. Dette initiativet baserer seg på robuste vitenskapelige bevis. Vi vet også at Erik Solheim i FN miljøorganisasjon UNEP har fremmet biokull som svært viktig for å løse klimautfordringen.

Det sentrale for oss er hva biokull kan bety for å nå våre klimamål i Hedmark. Tall fra SSB viser at vi for første gang på flere år hadde en nedgang i utslippene i Hedmark på 2,7 prosent eller 35 tusen tonn fra 2013 til 2015. Med denne takten tar det 71 år før vi når vårt mål om klimanøytralitet i Hedmark. Vi når målet i 2088, mens vi har mål om å gjøre Hedmark klimanøytralt allerede i 2030.

Kjære fylkesting. Jeg er stygt redd for at det er for sent hvis vi når våre mål i 2088. Jeg håper derfor fylkestinget kan bli med Høyres tilleggsforslag om biokull. På den måten kan vi nå våre mål betydelig raskere og bidra sterkere til å avverge en svært utrivelig klimakrise som verden nå styrer mot.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 18, 2017

Vårt storartede alternativ til elbilen


Av Johan C. Løken, tidligere landbruksminister for Høyre, og Yngve Sætre, fylkestingsrepresentant for Hedmark Høyre

Halvard Berget går grundig til verks mot elbilpolitikken i Østlendingen 16.september. I tillegg til de påviste svakhetene i elbilpolitikken finnes sterke lokale argumenter for å satse på et helt annet alternativ til fossilt drivstoff.

Å skifte ut verdens bilpark med elbiler er et enormt prosjekt som vil ta lang tid å realisere hvis det i det hele tatt er mulig. Skal vi redde klimaet kan vi ikke vente på det. I stedet kan vi oppnå langt raskere utslippskutt ved å gå fra fossil bensin og diesel til avansert biodrivstoff. Vi har allerede teknologien for å skifte ut sorte karboner med grønne på drivstofftanken.

Norges klimautslipp gikk ned med nesten 1 prosent i 2016. Dette skyldtes for en stor del innblanding av biodrivstoff i diesel og bensin. Det er viktig å være klar over at elbilene i liten grad bidro til dette utslippskuttet. Selv om elbilsalget i Norge vokser er det bare 3,7 prosent av bilparken som er elbiler. Elbilene utgjør bare 0,2 prosent av verdens bilpark.

Norge står enestående sterkt med sin meget store elproduksjon basert på vår evigvarende fornybare vannkraft. Men den må forvaltes riktig. El fra vind og sol som vokser sterkt vil bli særdeles viktig i klimakampen. Men det aller beste for klimakampen er at mest mulig av elproduksjonen erstatter kullkraft. Og her er det situasjonen når vi ser verden under ett som teller.

El-energi kan erstatte olje, gass og kull i mange sammenhenger. Men klimakrisen kan ikke løses uten at vi i tillegg tar store mengder klimagasser direkte ut av atmosfæren.

Det er en helt avgjørende innsikt at plantenes vekst er basert på klimagassene. Verdens samlede planterike henter en mengde karbondioksyd ut av atmosfæren som er ti ganger så stor som de fossile utslippene. Dette kan vi nyttiggjøre på to måter. For det første ved at vi bruker plantene til energi i stedet for olje, gass og kull.

Og for det andre ved at vi lagrer det karbonet plantene fanger. Slik kan vi begrense strømmen av råtnende karbonatomer tilbake til atmosfæren.

På våre trakter er lagring av karbon av i form av trevirke lett å forstå. Det ligger et meget stort potensiale for lagring og fangst av kulldiosyd i aktivt forvaltede skoger. De som vil gi klimakampen høyeste prioritet må bli med i toget for en vesentlig mer aktiv utnyttelse av skogens muligheter over hele verden:

· I Elverum har vi et prosjekt som gjør skogen om til fôr for husdyr.

· På Ås utvikles fôr til oppdrettsnæringen.

· Over hele verden knekkes koden med å gjøre biomasse om til effektivt drivstoff.

· En skogbasert bioøkonomi er i stigende grad med å erstatte fossilt basert kjemisk industri.

· Plantebasert plast løser plastkrisen.

· I tillegg til lagringsmuligheten for trevirke i bygg og anlegg står vi foran en renesanse for trekull.

Den delen av trærne som ellers ikke kan utnyttes kan gjøres om til biokull. Det er særdeles løfterikt at vi kan få biokull som et biprodukt fra biodrivstoffproduksjon.

Biokull er et varig lager av karbon. Plantemateriale som ellers hadde råtnet og belastet atmosfæren blir igjen i jordsmonnet. Denne bruken av biokull øker produktiviteten i jord og skog. Vi får en trippeleffekt.

Det pågår en særnorsk kamp om skogens rolle. På samme måte som «miljøministeren» i statsminister Gro Harlem Brundtland fikk gjeninnført ulven ble det satt en stopper for aktiv skogpolitikk. Plantingen falt fra 90 til 20 mill planter på det laveste etter regjeringsskiftet i 1990. Selv om plantingen nå er økende har en meget sterk fraksjon i styringen i Norge så langt klart å stoppe en bred skogstrategi i klimakampen.

FN`s klimapanel har lenge fremmet meget klare forslag hvor klimakrisen knekkes gjennom at skog tar store mengder klimagasser ut av atmosfæren.

FN`s miljøorganisasjon er etter hvert særdeles tydelige på det samme. De er nå for storstilt skogplanting, mer aktiv skogforvaltning og en biokullstrategi. Erik Solheim leder denne viktige organisasjonen som nå stiller seg i spissen for ny politikk. Som norsk miljøvernminister var Solheim mot aktivt skogbruk i klimakampen. Det er en stor utfordring at det er det alt for mange som fortsatt er i Norge.

Oljealderen gir Norge store gevinster. Vår levestandard er nesten det dobbelte av våre svenske naboer. Vi er mot ensidig nedtrapping av den norske oljevirksomheten. Norge bør være med så lenge oljeselskapene fortsatt tar stor risiko. En avvikling av oljenæringen vil påføre Norge en unødvendig ensidig stor skade.

Vi kan bidra til et vesentlig bedre karbonregnskap ved aktiv bruk av skog, jordbruk og jordsmonn ved fangst og lagring av karbon. Norge har satset store penger og enda større prestisje på en regnskogstrategi. Virkningen er så absolutt diskutabel. Skog som tas ut av bruk har negativ virkning i klimaregnskapet.

Planting av skog har derimot stor effekt. Norge bør nå gå foran med en skogreiningsplan for verden. Slike tiltak omtales ofte som påskoging.

Vi foreslår en satsing som er stor nok til å fange en mengde karbondioksyd som tilsvarer andre lands utslipp fra bruk av olje og gass med norsk opprinnelse. Det ville kreve planting av et areal ti ganger av det norske skogarealet. Dette ville kunne gjøres for et beløp av samme størrelsesorden som et års overføring fra oljefondet. Et års overskudd fra oljefondet er tilstrekkelig til å avverge den skaden norsk olje og gass påfører verden.

Verden står overfor store klimautfordringer. Vi må sette inn en rekke klimapolitiske tiltak. Men vi må ikke la oss friste av symbolpolitikk og lettvinte løsninger. Elbilen er blitt et av de fremste symbolene på klimavennlig framferd, selv om det er biodrivstoff som i praksis står for utslippsreduksjonene. Verden trenger mer enn symboler for å nå togradersmålet. Vi er ikke imot elbilen, men den er ikke løsningen på verdens klimakrise.

Den store løsningen er å bruke skogen som karbonfanger og de grønne karbonene i skog og planter til energi. Det er dette det grønne skiftet egentlig handler om. Lokalt vil dette kunne gi store positive ringvirkninger for vårt område. Vi bør derfor sette oss i det «grønne førersetet» så fort som mulig.

Johan C. Løken, tidligere landbruksminister for Høyre
Yngve Sætre, fylkestingsrepresentant for Hedmark Høyre

img_4354

Ovenstående figur viser utviklingen i plantede skogsplanter fra 1950 til 2016.

Publisert av: Yngve Sætre | september 27, 2017

Innlegg i kommunestyret om idrettshall ved Lillemoen skole, 27.09.17


Yngve Sætre valg 2017 kreditert 3

Ordfører!

Elverum som samfunn er på sitt beste når vi klarer å forsterke våre kvaliteter og forene private og offentlige krefter i felles løft for fremtiden.

Terningen Arena er et godt eksempel på dette. En strategisk satsing som imøtekom et behov og skapte mange nye muligheter.

Initiativet fra Søndre Elverum Idrettshall AS er i tråd med en slik tankegang om å forene offentlige og private ressurser.

Initiativet og dugnadsarbeidet som er lagt ned for en idrettshall i Heradsbygda er betydelig og svært positivt. Det fortjener all mulig anerkjennelse.

Som kommune bør vi så langt det er mulig bidra til at en idrettshall ved Lillemoen skole kan realiseres.

Samtidig må dette balanseres mot det samfunnsansvaret vi har for å føre en ansvarlig økonomisk politikk som gir god ressursutnyttelse og tar vare på alle velferdsområder i kommunen vår.

For å gjøre en slik avveining må vi ha alle bitene på plass i puslespillet. Det betyr at vi må ha mer kunnskap om EØS regelverk, driftsøkonomi og det totale behovet for mer kapasitet i idrettshaller i Elverum.

Dette er forhold som rådmannen selv peker på at ikke er utredet. Disse forholdene må så langt det er mulig klarlegges og utredes.

Vi må også få mest mulig sikre tall på hva en nedskalert hall over ett plan vil koste. Derfor vil vi bevilge en halv million kroner til ny prosjektering og anbudsutlysning slik som Søndre Elverum Idrettshall selv ønsker.

Innstillingen fra formannskapet er ikke et ja til en ny idrettshall, men det er absolutt ikke et nei heller.

Vi har en klar intensjon om å bidra til realisering dersom kostnadene nærmer seg investeringskostnadene tilsvarende en ny gymsal og dersom de andre forhold faller på plass.

Før vi kan ta en endelig avgjørelse må vi innhente mer kunnskap, få et bedre kostnadsestimat og vurdere saken i budsjettprosessen for 2018.

Derfor fremmet formannskapet et fellesforslag som ivaretar disse hensyn og som trolig blir vedtatt i dag.

Vi har et klart mål om at den nye kunnskapen vi innhenter vil gjøre dette prosjektet mulig.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | september 9, 2017

Ti grunner til å stemme Høyre i Hedmark


Yngve Sætre valg 2017 kreditert 3

  1. En stemme til Høyre er en stemme for trygg styring og fire nye år med Erna som statsminister.
  2. Høyre i regjering har gitt Hedmark den laveste arbeidsledigheten på ni år. Optimismen er tilbake, og næringslivet i Hedmark har fått en ny giv.
  3. Høyre har en skolepolitikk som vi vet virker, og som har bidratt til at Norge har løftet seg betydelig i internasjonale skoleundersøkelser.
  4. Høyre vil arbeide for mer bruk av tre i private og offentlige nybygg, og stimulere til produksjon av biodrivstoff i Norge. Dette er bra klimapolitikk og svært positivt for skogfylket Hedmark.
  5. Fire år med Høyre i regjering har gitt økt optimisme i landbruket. Matproduksjonen øker, investeringene er rekordhøye og det legges ned færre bruk. En stemme til Høyre bidrar til at den gode utviklingen kan fortsette.
  6. Høyre vil videreføre satsingen på fiberbasert bredbåndsutbygging i hele landet. Høyre har som mål at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om en bredbåndshastighet på minst 100 Mbit/s innen 2020.
  7. Høyre vil styrke eiendomsretten og gi grunneierne økt innflytelse på forvaltning, regulering og bruk av arealer, også i verneområder.
  8. Høyre vil at ny statlig virksomhet som hovedregel skal etableres utenfor Oslo. Høyre vil spre offentlige kompetansearbeidsplasser over hele landet, også utenfor de største byene.
  9. Høyre vil redusere og fase ut formuesskatten på arbeidende kapital for å styrke norsk eierskap til norske arbeidsplasser. Dette er spesielt viktig i distriktene hvor det er mange små bedrifter, og lite kapital til utvikling av nye arbeidsplasser.
  10. En stemme til Høyre sikrer trase øst for jernbanen i Hamar. Dette vil frigjøre strandsonen i Hamar og gi mulighet for direktetog mellom Østerdalen og Oslo.

Godt valg!

Yngve Sætre, Hedmark Høyres 4. kandidat til Stortinget

Publisert av: Yngve Sætre | september 8, 2017

Usmakelig av Tone Sønsterud


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Tone Sønsterud kommer med et usmakelig sleivspark i Glåmdalen 8. september når hun påstår at Høyre og FrP ikke liker «fremmedfolk», men gjerne ser at utlendinger skal eie skogen vår.

Dette angrepet krever et svar, og la det være klinkende klart: Norge har en plikt til å hjelpe mennesker i nød og sørge for god integrering. Høyre tar det ansvaret det medfører. Mennesker fra andre land og kulturer er en berikelse for det norske samfunnet, og under dagens regjering har Norge tatt imot et høyt – men forsvarlig – antall av både innvandrere og flyktninger.

Så til saken: Selvsagt kan vi ikke garantere at ikke utlendinger kjøper skog i Norge, men sannsynligheten for at det vil skje i noe omfang av betydning er svært liten. For det første kan dette kontrolleres gjennom konsesjonsloven som Høyre vil modernisere, men beholde. Hver enkelt kommune kan si nei til konsesjon hvis eiendommen er av en viss størrelse, og de har en saklig begrunnelse.

For det andre er prisene på skog i forhold til tilvekst og produksjonsevne så høye at Norge neppe er førstevalget for kapitalsterke utlendinger på den andre siden av jordkloden. Derfor har det heller ikke vært noen stor pågang fra utlendinger om å få kjøpe skog i Norge.

Frykten for at utlendinger skal kjøpe skog i Norge er ubegrunnet, og en avsporing av debatten om salg av statlig skog. Høyres primære mål er for øvrig å styrke det lokale private eierskapet, da det vil bidra mest til verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene der skogen ligger.

Jeg håper Tone Sønsterud i fremtidige debatter evner å holde seg til saken uten å trekke inn momenter som både er irrelevante og usmakelige. Velgerne fortjener en saklig og verdig debatt basert på riktige premisser.

Yngve Sætre, 4. kandidat på Hedmark Høyres Stortingsliste

Publisert av: Yngve Sætre | september 6, 2017

Trå ikke feil i melkepolitikken


Av Johan C. Løken, tidligere landbruksminister for Høyre og Yngve Sætre, stortingskandidat for Hedmark Høyre

I Østlendingen 29. august sier Hedmark Senterparti at de vil bruke 10 milliarder kroner for å styrke landbruket. Det er de små og mellomstore brukene som skal prioriteres. Senterpartiet mener vi må satse på mangfoldsjordbruket. En slik satsing kan fort vise seg å bli et slag i løse luften da det ikke adresserer de grunnleggende trendene i landbruk og teknologiutvikling.

Vi mener det er viktig å forstå hva som skjer i melkesektoren da dette er vesentlig for distriktene og verdiskapingen i landbruket. Landbrukspolitikken må utvikles slik at melkebrukene blir sterke. I den sammenheng er det viktig med et tilbakeblikk.

I den første etterkrigstiden var det 200.000 melkebruk. Da Willoch-regjeringen hadde ansvaret for landbrukspolitikken for 30 år siden, hadde vi 40.000 melkebønder. Da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005 var det om lag 16.000 melkebruk. Dette sank til ned mot 9.000 under den rødgrønne regjeringen. Under H/FrP – regjeringen har reduksjonen avtatt, og i 2016 var det om lag 8.500 melkebruk i Norge.

Norsk melkeproduksjon har svært høye kostnader. Det henger sammen med tidligere tiders politikkutforming. På 50-tallet kom kanaliseringspolitikken som betydde at melkeproduksjonene ble flyttet ut av de gode jordbruksområdene.

På 70-tallet kom opptrappingsvedtaket. Inntektsnivået ble løftet til industriarbeidernivå og melkebøndene skulle kunne leve godt med 15 kyr på båsen. Den norske melkebonden har en stor og økende utfordring når han måler seg mot den svenske og danske. Der har fjøsene i gjennomsnitt 100 melkekyr, vi har bare 26.

Utfordringen er tydeliggjort av at ny teknologi gjør melkeproduksjonen vesentlig mer effektiv. Med melkerobot legges det til rette for besetningsstørrelser i området 50-100 melkekyr. Embetsverket i Finansdepartementet passer på at utviklingen går i denne retningen, mens bondeorganisasjonenes krav og landbrukspolitikkens retorikk holder seg til 80-tallets politikk.

Det brukes et stort antall milliarder i et lite vellykket forsøk på å bevare fortiden. Som en del av dette innlegget gjengir vi en figur som viser hvordan støtten fordeles etter struktur og landsdel. Et bruk på Jæren med 100 kyr får en støtte over jordbruksavtalen på vel 5.000 kroner per ku; et bruk i Finnmark med 5 kyr får nesten det tidobbelte. Det politiske problemet er at bondepolitikerne ikke har hatt mot til å tilpasse politikken. Det er skapt en illusjon om at man kan fortsette som før.

Dag Fossen er ledende Sp – og bondelagstillitsmann og beskrev dette slik i Nationen i 2012:

«Opptrappingen av inntektene i jordbruket på slutten av 70-tallet blei fullført under landbruksminister Johan C Løken i 1982. I resten av regjeringen Willoch sin tid oppfylte man opptrappingsplanens krav til inntekter i jordbruket.

Etter Willoch sitt fall, har jordbruket sakket akterut og ligger i dag mer enn 200.000 lavere i gjennomsnittsinntekt enn øvrige grupper i samfunnet. Denne situasjonen har ikke endret seg under det rødgrønne regjeringsprosjektet.»

Willoch – regjeringen var lojal mot opptrappingsvedtaket og den sterke tilskuddsvridningen til fordel for de små brukene. Figuren viser at H/FrP – regjeringen fortsatt er lojal til føringene fra 80-tallet. Så sent som i 2009 passerte antallet melkebruk med mer enn 70 kyr et antall på 100. I 2013 passerte antall melkebruk med mer enn 70 kyr 200, og nå har vi 250. Andelen fremtidsrettede bruk er altså fremdeles for liten.

Fylkets mest fremtidsrettede melkebønder finner vi i Tolga hvor mange tidlig satset på melkerobot. Vårt fylke – og ikke minst Østerdalen – har særdeles gode forutsetninger for å få til mange, store melkebruk. Vi mener dessuten at vi må legge større vekst på å ivareta og utvikle sæterområdene. Regjeringens initiativ for kombinasjon av melkebruk, gårdsmeierier og reiseliv må styrkes.

Landbruket har store muligheter i den nye bioøkonomien hvor alle biologiske ressurser må utnyttes bedre, og hvor karbonbinding i skog og jord er helt sentralt. Vi ser også stor optimisme i landbruket med dagens regjering. Matproduksjonen øker, investeringene er høye og det legges ned færre bruk.

Samtidig må vi ha en fremtidig politikk som er tilpasset teknologiutvikling, bondens forståelige ønske om lønn og arbeidsforhold på lik linje med resten av samfunnet – og samfunnets muligheter til å bidra økonomisk.

Svaret er ikke å tviholde på en struktur tilpasset 80-tallest teknologi og politikk. Vi må i større grad ta i bruk ny teknologi, se melkebrukene i sammenheng med de andre ressursene på gården og akseptere en utvikling mot større og sterkere melkebruk. I Hedmark ligger forholdene godt til rette for nettopp det. Vi kan bli best!

Å tviholde på gårsdagens politiske løsninger kan vise seg å forsterke en utvikling som politikken uansett ikke kan demme opp for på lang sikt. Det var dette vi så tendensen til under åtte år med den rødgrønne regjeringen. Med satsing på 80-tallets politikk forsvant 7000 melkebruk under de rødgrønne.

Vi må tenke nytt og i større grad «forandre for å bevare» våre rike landbrukstradisjoner i Hedmark.

Johan C. Løken, Tidligere landbruksminister for Høyre

Yngve Sætre, Stortingskandidat for Hedmark Høyre

Ovenstående figur viser hvordan tilskuddene pr. ku er i ulike landsdeler.

Older Posts »

Kategorier