Publisert av: Yngve Sætre | april 30, 2019

Spørsmål i fylkestinget 30.04.19 – fra Yngve Sætre (H)


Rådhuset Storgata august 2015

Fylkesordfører!

Mitt spørsmål går til fylkesrådet og er som følger:

Hva har fylkesrådet gjort og hva vil fylkesrådet gjøre for å bidra til at det planlegges en ringvegløsning forbi Elverum som kan prioriteres inn i den neste nasjonale transportplanen?

Bakgrunnen for spørsmålet er formuleringen i gjeldende NTP om at det er aktuelt å planlegge en ringvegløsning forbi Elverum, med sikte på prioritering ved neste rullering av NTP i 2022.

Behovet for en ringveg understrekes av at vi nettopp har vært gjennom en påske med stillestående trafikk og lang kø gjennom Elverum. Trafikken øker år for år, og det gjør også behovet for en ringveg.

I et brev fra samferdselsdepartementet til Hedmark fylkeskommune den 11. januar 2019 ber departementet om innspill på hva som er de største utfordringene på transportområdet i de ulike regionene.

Samtidig sies det at politisk nivå i fylkeskommunene skal involveres sterkere i arbeidet med neste NTP.

På bakgrunn av dette bør det kunne forventes at fylkesrådet i Hedmark er bevisst på trafikkutfordringene i Elverum, og at det arbeider aktivt for å få en ringvegløsning prioritert inn i neste NTP.

Takk!

Reklamer
Publisert av: Yngve Sætre | april 25, 2019

Elverumsskolen bør bli dysleksivennlig


Rådhuset 04.08.15

Forskere antar at rundt 2-5 % av befolkningen har en form for dysleksi. Ut fra dette kan vi anta at opp mot 125 elever i Elverumsskolen sliter med lese- og skrivevansker. Det er svært viktig at skolen ivaretar elever med slike vansker. At dysleksi blir oppdaget og fulgt opp tidlig kan være avgjørende for utviklingen til de elevene det gjelder.

Organisasjonen Dysleksi Norge har en sertifiseringsordning hvor skolene får et godkjent – stempel som forteller at de jobber godt og systematisk med lese- og skriveopplæring. En dysleksivennlig skole er en skole med høy kompetanse og gode rutiner for å følge opp elever med lese- og skrivevansker. De krever i utgangspunktet ikke mer ressurser enn andre skoler.

I Elverum er ingen skoler sertifisert som dysleksivennlige. Elverum Høyre vil at rådmannen utreder om skolene i Elverum kan få en slik sertifisering. Undertegnede tok opp saken i formannskapsmøtet 10. april, og fikk full tilslutning til forslaget. Elverum Høyres mål er at alle skoler i Elverum blir godkjent som dysleksivennlige. På den måten kan vi bli bedre til å hjelpe de som sliter med lese- og skrivevansker.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | april 24, 2019

Se hele virkeligheten, Arve Øverby!


IMG_9788

Arve Øverby skriver i et svar til meg 5. april at jeg driver med «sjonglering med tall og statistikker» for å påvise at det meste er på stell i Elverum. Det er verdt å påpeke at alle tall jeg brukte i min kronikk 3. april er hentet fra offisielle statistikker og opplysninger som alle med en PC kan finne med et enkelt Google søk. Jeg bedriver ingen «sjonglering» slik Øverby hevder.

Ellers registrerer jeg at Arve Øverby ikke vil ta inn over seg at Elverum har lavere arbeidsledighet enn Hedmark og landet for øvrig, at vi har nådd vårt mål i næringsplanen om å skape minst 450 nye bedrifter på fire år, og at vi gjorde det best av kommunene i Sør – Østerdalen i NHO`s Kommune NM for 2018.

I skrivende stund er det 87 ledige stillinger i Elverum på nettsidene til NAV. Dette er flere enn i sammenlignbare kommuner som Kongsvinger (63) og Stange (71). Det er viktig å understreke at det allerede finnes ledige og attraktive stillinger i Elverum. Arbeidsmarkedet i Elverum er ikke tørt slik Øverby insinuerer.

Jeg er samtidig enig med Øverby i at Elverum trenger flere arbeidsplasser slik at vi kan tiltrekke oss flere innbyggere. Kommunen kan ikke selv skape disse arbeidsplassene, men vi kan legge til rette for at de vokser frem i privat sektor. Det er nettopp det kommunen gjør ved å bygge nytt Helsehus, og ny skole og barnehage i Ydalir. Dette vil sammen med gode kommunale tjenester og et målrettet næringsarbeid bidra til attraktivitet og vekst. Kommunestyret gjorde i så måte ett viktig vedtak den 3. april om å samle næringsarbeidet i Elverum i ett nytt selskap.

Virkeligheten er at Elverum er i stor utvikling. Selv om vi har utfordring med befolkningsutviklingen skjer det veldig mye positivt. I Ydalir tilrettelegges det for 1000 nye boenheter, Gjermundshaug Gruppen satser på Grundsetmoen, Telenor lanserer 5G-pilot, Rv 3/25 blir snart ferdigstilt og Østerdalsporten har startet arbeidet med infrastruktur. Jeg er overbevist om at alt dette i sum vil gi mange nye arbeidsplasser i Elverum.

Arve Øverby mener at jeg ikke tar virkeligheten inn over meg. Men hvis Øverby ikke vil anerkjenne offisiell statistikk fra SSB, og andre utviklingstrekk, er det vel heller Øverby som ikke vil ta virkeligheten inn over seg?

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | april 15, 2019

Innlegg i kommunestyret 03.04.19 om attraktivitetsarbeidet i Elverum


Rådhuset august 2015

Ordfører!

Jeg er veldig glad for at vi får denne saken til behandling, og at det var enstemmighet om den i formannskapet.

Vi har brukt forholdsvis lang tid på denne prosessen, kanskje lenger tid enn det vi trodde på forhånd. Sett i ettertid tror jeg likevel det er bra at vi har tatt oss tid til å snu steiner, la det modnes og diskutere dette grundig.

Denne saken kommer som en erkjennelse av at vi trenger vekst og verdiskaping for å utvikle velferden og skape gode muligheter for å leve gode liv i Elverum.

For å gjøre det må vi vurdere hele attraktivitetsarbeidet vårt i sammenheng. Vi må etablere «en dør inn» for de som vil skape og utvikle noe i Elverum.

For å skape attraktivitet må kommunale tjenester, arrangementer, boligtomter, bymiljø og rådgivning og veiledning overfor grundere og bedrifter ses som en del av det samme målet om å skape mer vekst i Elverum.

I det siste har det vært en viss debatt i media om Elverum kommunes næringsarbeid og næringsutviklingen i Elverum.

La meg si det med en gang. Det er ikke slik at Elverum kommune er uten verktøy i verktøykassa.

Tvert imot. Siden 2010 har vi om lag doblet ressursinnsatsen vår på næring.

Vi har utviklet ERNU, fått en næringssjef i full stilling, oppkapitalisert våre selskaper og gjennomført et omstillingsarbeid som har betydd mye for oppbygningen av Curida.

Min påstand er at Elverum kommune aldri har hatt flere verktøy i verktøykassa enn vi har hatt de siste årene.

Men det vi nå skal gjøre – og som er helt nødvendig – er å rydde og sortere i verktøykassa slik at næringsarbeidet blir mer oversiktlig for bedrifter og grundere som vil skape noe i Elverum.

Det er også viktig å få frem at dette skjer i full forståelse med fylkesrådet i Hedmark.

Ved at vi nå samler aktørene under en felles paraply kan vi få bedre koordinering på tvers og mer oversikt både på innsiden og utsiden av dette viktige arbeidet. Det er bra.

Så skal vi også revidere vår næringsplan slik at vi kan bruke denne verktøykassa på de riktige områdene. Vi er ikke uten en strategi i dag, men vi skal vurdere og oppdatere våre satsingsområder.

Jeg tror en suksessfaktor i dette arbeidet er god involvering av næringslivet, men også at vi evner å løfte blikket og se både langt inn i fremtiden og ut av boksen for å peke ut den videre strategi.

Til slutt vil jeg si at jeg håper dagens vedtak i denne saken også blir enstemmig slik at vi kan gi et samlet og tydelig signal fra kommunestyret for å styrke attraktivitet og vekstevne i Elverum.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | april 15, 2019

Innlegg i kommunestyret 03.04.19 om interpellasjon fra MDG om ICAN


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Ordfører!

Først vil jeg si at det å ta opp et slikt spørsmål i kommunestyret er utradisjonelt, og jeg vil si – noe spesielt.

Utenrikspolitikk faller langt utenfor det ansvarsområdet kommunestyret har.

Utenrikspolitikken utformes av Storting og regjering og det ville blitt tilnærmet kaos dersom Norges kommuner til enhver tid også skulle utforme sin egen utenrikspolitikk.

Samtidig må det sies at det selvsagt er lett å slutte seg til målet om en tryggere verden uten atomvåpen. Det er det vi alle ønsker.

Men realiteten er at atomvåpen finnes, og da må vi forholde oss til det på en måte som ikke svekker vår felles trygghet eller Norges sikkerhetspolitiske situasjonen.

Når saken nå er kommet til behandling så er det viktig å vite at Det nordatlantiske råd i en uttalelse datert 20. september 2017, og NATOs atommakter USA, Storbritannia og Frankrike i en felles uttalelse 7. juli 2017 begge har slått fast at Forbudstraktaten ikke er forenlig med NATOs allianseforpliktelser, ikke tjener det pågående nedrustningsarbeidet, og er i utakt med den sikkerhetspolitiske situasjonen verden står ovenfor.

Det er også viktig å merke seg følgende uttale fra NATOs Generalsekretær Jens Stoltenberg 20. september om Forbudstraktaten:

«Vi mener at den ikke er et godt virkemiddel for å oppnå det vi alle ønsker, nemlig en verden fri for atomvåpen»

Det sentrale i denne saken er at NATO er bærebjelken i vår sikkerhetspolitikk.

Forbudstraktaten er ikke forenlig med våre allianseforpliktelser.

Ingen andre NATO land har vurdert å ratifisere traktaten, og NATO`s generalsekretær mener traktaten ikke er et godt virkemiddel.

Den eneste konklusjonen for Høyre er derfor at vi ikke kan støtte dette oppropet og forslaget fra MDG.

Takk!

 

Publisert av: Yngve Sætre | april 13, 2019

Ensidig og misvisende av Arve Øverby


Rådhuset 04.08.15

Under tittelen «Elverum mangler arbeidsplasser» tegner Arve Øverby et mørkt bilde av næringsarbeidet Elverum i Østlendingen lørdag 23. mars. Bildet signert Øverby er ikke riktig, og kan derfor ikke bli stående som sannhet. Øverby sin synsing om utviklingen i Elverum er sterkt misvisende og ensidig på en måte man sjelden ser på kommentatorplass i Østlendingen.

La oss ta Øverby sine argumenter steg for steg. Øverby skriver at antall sysselsatte har gått ned. Dette er i beste fall bare en del av sannheten. Realiteten er at Statistisk Sentralbyrå (SSB) opererer med fire ulike tall for utvikling i sysselsetting. Fra 2016 til 2018 har antall lønnstakere i Elverum økt med 264 og antall arbeidsforhold har økt med 336. Tre av fire tall for sysselsettingen i Elverum viser en positiv utvikling de siste årene. På direkte spørsmål svarer SSB at alle disse tallene må ses i sammenheng for å gi et riktig bilde. Situasjonen er derfor langt mer nyansert og positiv enn det Øverby slår fast med tabloid penn.

Øverby kritiserer også kommunen for at den ikke har nådd målet om 11000 arbeidsplasser innen 2020. Et svært viktig poeng i denne sammenheng er det faktum at SSB har nedjustert sine tall for sysselsatte slik at tall før og etter 2015 ikke kan sammenliknes. Det er derfor vanskelig å slå fast om Elverum vil nå dette målet eller ikke. Imidlertid inneholder næringsplanen flere andre mål, blant annet at vi skal ha 450 nyregistrerte virksomheter i perioden 2014 – 2018. Resultatet ble 667 og dette målet ble altså nådd. Dette hopper Øverby over i sin kronikk.

Når Øverby påstår at Elverum ligger på jumboplass i Sør – Østerdalen gir det også et feil bilde av virkeligheten. For å få et helhetlig bilde av situasjonen er NHOs kommune – NM en god kilde. Her blir en rekke forhold ved kommunene vurdert. Kommune – NM for 2018 viser det stikk motsatte av det Øverby hevder. Elverum gjør det best av kommunene i Sør – Østerdal med plass nr. 150 totalt og plass nr. 248 innen næring. Nest best i Sør – Østerdalen er Trysil med plass nr. 252 totalt og plass nr. 267 innen næring.

Øverby peker videre på at verktøykassa er tom. Sannheten er at næringsarbeidet i Elverum har blitt kraftig forsterket siden borgerlig side tok over i 2011. Den gang bestod næringsarbeidet av en ansatt i Elverumregionens næringsutvikling (ERNU) og en næringssjef som hadde en rekke andre oppgaver i tillegg. Siden 2010 har kommunen om lag doblet sin ressursbruk på næringsarbeid. Vi har fått på plass en næringssjef i full stilling, gjort et betydelig utviklingsarbeid i regi av ERNU og gjennomført et omstillingsarbeid som har bidratt vesentlig i oppbyggingen av Curida. Vi har også revitalisert og oppkapitalisert Elverum Tomteselskap og Elverum Kommunale Industribygg. Verktøykassa som Øverby mener vi mangler har i realiteten aldri vært mer velfylt enn den har vært de siste årene.

Vi er nå midt inne i en omstillingsprosess for å samle og forsterke næringsarbeidet ytterligere. Dette i forståelse med fylkesråden i Hedmark. Vi skal rydde i verktøykassa slik at det blir lettere for alle å finne frem og bruke de riktige verktøyene. Det skal gi enda mer kraft i næringsarbeidet. Samtidig skal vi revidere vår strategiske næringsplan slik at vi kan bruke verktøykassa på de riktige områdene.

Et av poengene til Øverby er at Elverum mangler arbeidsplasser. Men hvor prekær er egentlig denne mangelen? Faktum er at arbeidsledigheten i Elverum er lav og den har sunket de siste årene. Ved utgangen av 2011 var arbeidsledigheten i Elverum 2,1 prosent (SSB-tall). De siste SSB – tallene viser en arbeidsledighet på 1,7 prosent i Elverum. Dette er lavere enn snittet i Hedmark (2,0 prosent) og i landet for øvrig (2,3 prosent). Selvsagt skal vi jobbe for å skape flere arbeidsplasser i Elverum, men realiteten er at vi må helt tilbake til 2008 for å finne like lav arbeidsledighet i Elverum som nå. Det er også verdt å huske at en viss arbeidsledighet er naturlig og ikke til unngå selv i de mest velfungerende økonomier.

Elverum er midt inne i en sterk utviklingsperiode, og det skjer mye positivt. I 2018 var boligbyggingen høyere enn den har vært på 14 år. Det gjøres nå klart for om lag 1000 nye boenheter i Ydalir. I 2019 åpner nytt Helsehus, ny barnehage og ny skole i Ydalir. Gjermundshaug Gruppen vil investere og satse på Grundsetmoen, og Østerdalsporten vil etter planen skape 200 nye arbeidsplasser i Elverum. Telenor lanserer en ny 5G – pilot i Elverum, og allerede i 2019 får næringsliv, innbyggere og besøkende glede av fremtidens supernett.

Enkeltmennesker, bedrifter og kommunen satser sterkt i Elverum. De store investeringene som planlegges både i kommunal og privat regi vil gi ny vekst og nye arbeidsplasser. Jeg har enorm tro på Elverum i årene som kommer. Den optimismen håper jeg Østlendingen og Arve Øverby deler innerst inne. Vi trenger alle gode krefter med i utviklingen av Elverum!

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

(Denne kronikken ble første gang publisert i Østlendingen 02.04.19)


Kommunestyret 13.12.18

Ordfører!

Først og fremst synes jeg vi skal glede oss over at utbyggingen av riksveg 3/25 Ommangsvollen – Grundset går hurtig fremover som planlagt, og at vegen ser ut til å stå ferdig allerede 1. november 2020, altså om drøye ett og et halvt år.

Dette er en av de største vegkontraktene i Norge noensinne, og byggetiden på prosjektet er bare to år og fire måneder.

Det må være lov å si at OPS har fordeler knyttet til seg uten at jeg her og nå oppfordrer til noen debatt om nettopp det.

Det var undertegnede som tok opp saken om kostnadsreduksjon og bompenger i formannskapet i desember på bakgrunn av nyheten om at vegen blir 1,5 milliarder billigere enn antatt.

I ettertid har det kommet flere avklaringer rundt dette som er gjengitt i saken.

Selvsagt skulle det vært ønskelig at vi kunne starte med å bygge videre til Hamar allerede i 2020, men statsråden har sagt at det ikke er aktuelt og da må vi forholde oss til det.

Når det gjelder bompenger så oppfatter jeg det slik at statsråden har åpnet opp for å gjøre en ny vurdering når prosjektet er ferdig, noe som er bra.

Men likevel er det ikke til å komme bort fra at strekningen Brenneriroa – Løten blir liggende igjen som en «missing link» mellom Brenneriroa og E6 når riksveg 3/25 står ferdig.

Og trafikken kommer ikke til å minske i fremtiden, den kommer til å øke.

Denne vegstrekningen er viktig for oss i Elverum. Mange av våre innbyggere pendler til Hamar daglig, og mange pendler også den andre vegen.

Får vi firefelts veg på hele denne strekningen vil det gi mye bedre trafikksikkerhet, og en utbygging av denne vegen vil også styrke øst – vest forbindelsene i Innlandet, noe som er bra for Elverum og hele regionen.

Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre allerede nå er å begynne å presse på for å få med riksveg 25 Brennerirora – Hamar i neste rullering av NTP som er i 2022.

Arbeidet med utredninger frem mot rullering er allerede i gang, og det er garantert flere vegprosjekter og kommuner i landet som allerede begynner å posisjonere seg.

Vi må allerede nå synliggjøre viktigheten av å utbedre denne strekningen.

På bakgrunn av det vil jeg legge frem forslag om følgende tilleggspunkt i vedtaket:

Kommunestyret vil signalisere at utbygging av riksveg 25 Brenneriroa – Hamar til firefelts veg bør med i neste rullering av NTP i 2022.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | april 6, 2019

Innlegg på Høyres landsmøte 15.03.19 – Yngve Sætre


Høyres landsmøte 04.05.12

Landsmøte!

Hedmark og Oppland har gjennom historien hatt stor betydning for Norges forsvar.

Min påstand er at Norge fremdeles er helt avhengig av forsvaret i Innlandet, og når regjeringen ønsker mer alliert øving og trening på norsk jord blir Østerdalen enda viktigere.

I dag er Østerdalen Garnison, med Terningmoen på Elverum, Rena leir og Regionfelt Østlandet et kjerneområde for utdanning og utvikling av Hæren, Heimevernet og spesialstyrkene.

Her er spisskompetansen og de beste skyte og øvingsfeltene for disse virksomhetene.

Østerdalen Garnison var svært viktig når Norge var vertskap for Trident Juncture høsten 2018 – en av NATOs største øvelser siden murens fall.

På Rødsmoen ved Rena ble det etablert en midlertidig leir for over 5000 allierte soldater.

Min oppfordring er at denne blir permanent.

Det vil gjøre at området på tre ukers varsel kan ta imot 10 000 soldater, og Norge blir enda bedre egnet for nye allierte øvelser.

For å øke øvingskapasiteten bør det også bygges standplass for 40 km artilleri skyting i Østre Elverum.

Kjære landsmøte! Kompetanse er avgjørende for vår forsvarsevne. Det operative forsvaret blir ikke bedre enn den utdanningen og treningen det får.

I Østerdalen Garnison finnes de beste trenings- og øvingsfasiliteter for landstyrker i Norge.

I den nye langtidsplanen må Østerdalen Garnison styrkes videre.

Vi må øke forsvarsbudsjettet med mål om å nå toprosentmålet innen 2024.

Vi må styrke vår evne til å forsvare vårt land og våre verdier.

Takk!

 


Fylkestinget desember 2018

Jeg vil først takke Global Kunnskap for et flott initiativ. Dette er det andre seminaret her i Torsby jeg har gleden av å delta på. Jeg ser frem til debatten i kveld – til de kommende ringvirkninger og ikke minst ser jeg frem til de fortsatte diskusjoner.

Jeg vil først ta et raskt bakteppe. Jeg er utdannet ved Norges Landbrukshøgskole på Ås, det som nå heter NMBU. Da jeg gikk på Ås var bioøkonomi et helt ukjent begrep.

Vi lærte om jord, skog, husdyr og økonomi, men vi lærte lite eller ingenting om hvordan de biologiske ressursene kan ses i en større sammenheng og som en erstatning for de fossile ressursene.

Første gang jeg hørte ordet bioøkonomi var for cirka 10 år siden i en kronikk som Johan C. Løken hadde i avisa Nationen. Johan C var en av de første i Norge som skjønte hvor viktig bioøkonomien er og blir.

Vi snakker om et paradigmeskifte. Et skifte fra sorte til grønne karboner hvor vi ser de biologiske næringene i sammenheng og tar fotosyntesen aktivt i bruk for å bekjempe klimaendringene.

Dette skiftet innebærer i realiteten at verdens energi- og industrisystem skal legges om. Den omfattende bruk av fossilt materiale (olje, kull og gass) og andre mineralske lagerressurser (metaller) må minskes og legges om fra «lineære» til «sykliske» prosesser.

Vi kan ikke lenger bare utvinne et råstoff, bearbeide det og så bare kaste det slik at det forsvinner.

Vi må i stedet utvikle system hvor råstoff og varer utgjør sirkulære «kaskader», hvor den ene brukens («sirkelens») avfall er den nestes «råstoff».

Vi står foran store omlegginger og like store muligheter på begge sider av grensen.

Jeg tror omlegging og muligheter best lar seg håndtere og utnytte, hvis vi legger et «Sentralskandinavisk» perspektiv til grunn og ser mest mulig bort fra grenser mellom så vel kommuner og fylker som mellom Norge og Sverige.

Endringer i «konkurranseforholdet» mellom fossilt og fotosyntetisk materiale er kjernen i «det grønne skiftet».

Det har alltid vært konkurranse mellom kull, olje og gass («sorte karboner») på den ene siden, og biomasse, (fotosyntetisk materiale) spesielt fra skog, på den andre.

De «sorte» og «grønne» karboner har konkurrert som råstoff til industri og transportsektor, og i økende grad også på forbruksvaremarkedene.

Imidlertid har de sorte hatt flere konkurransemessige overtak. Dette er nå i ferd med å endre seg, på grunn av blant annet teknologi, til de «de grønne» karboners fordel.

Dette innebærer enorme muligheter for Det sentrale Skandinavia.

Det er ett av Europas største områder for produksjon og videreforedling av skogsbasert biomasse.

Men det er ikke Europas eneste region med stor biomasse-produksjon og lange industritradisjoner basert på skog.

Det kan fort bli en felles utfordring for oss i Värmland og i Innlandet, å sikre at økt bruk av skogens råstoff, også gir flere og lengre verdikjeder, flere og større undervisningstilbud og kompetansemiljø på begge sider av grensen i regionen.

Jeg ønsker ikke med dette å lage enda ett vers i gamle sanger om distriktspolitiske tiltak, større overføring og støtte fra storsamfunnet.

Tvert om, skal en økt bruk av bærekraftige ressurser, bli bærekraftig også økonomisk, må vi sørge for at det sentrale Skandinavias «konkurransekraft» styrkes med hensyn til lokalisering av industri, forsknings- og utviklingsmiljø.

Jeg tror dette blir enklere, om vi ser Innlandet i Norge, Värmland og Dalarna i Sverige, som ett hele.

På den måten kan vi utvikle infrastruktur og legge til rette for industri- og næring ut fra et mål om størst mulig verdiskaping, flest og lengst mulige verdikjeder i hele regionen.

Vi kan enten konkurrere med hverandre som best vi kan mot overlegne tredjeparter.

Eller vi kan sammen utvikle strategier for å sikre hele regionen sunne konkurranseforhold internt og styrket konkurransekraft eksternt.

Slike strategier forutsetter samarbeid mellom myndigheter, skogeiere og industri på tvers av og på begge sider av grensen.

Jeg håper konferansene her i Torsby – og de kommende seminarer og konferanser i Elverum,  skal bringe oss videre med innspill til så vel strategiutvikling som konkret samarbeid i FoU, industri- og næringsutvikling.

Vi har enorme ressurser og store muligheter i både nære og fjerne marked.

Vi må tenke og løse våre problem og utnytte våre muligheter i fellesskap.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | april 6, 2019

Søk videreutdanning!


Rådhuset 04.08.15 (3)

Lærerne i Elverum gjør en fantastisk jobb i klasserommene hver eneste dag. De har vært en helt avgjørende faktor for at grunnskolepoengene i Elverum har økt fra 37,2 i 2009 til 42,5 i 2018. Dette er en formidabel fremgang, og vi ligger nå over gjennomsnittet både i Hedmark og i landet.

Lærerne er den viktigste enkeltfaktoren for en god skole, og videreutdanning av lærere er et svært godt tiltak for bedre læringsresultater. Undersøkelser viser at syv av ti som tar etter- og videreutdanning opplever seg selv som en bedre lærer i etterkant.

Regjeringen har tredoblet satsingen på videreutdanning av lærere siden 2014. I 2019 er det satt av 1,6 milliarder kroner til dette, like mye som i fjor. I 2018 fikk 7200 lærere tilbud om videreutdanning.

I Elverum gjøres det et godt arbeid for kompetanseheving av lærere, og i inneværende skoleår er det hele 25 lærere som tar videreutdanning. Likevel er det fortsatt behov for at flere tar fordypning i fagene de underviser i. Oppfordringen til lærerne er dermed klar: Ta skrittet og søk videreutdanning innen fristen 1. mars!

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

(Publisert første gang i Østlendingen 26.02.19)

Older Posts »

Kategorier