Publisert av: Yngve Sætre | august 13, 2018

Svar til Bjørn Fjellmosveen om ulv


Rådhuset august 2015 - alvorlig

I et innlegg i Østlendingen 1. august kommer Bjørn Fjellmosveen med en rekke synspunkter om ulv. Noen elementer og påstander i hans innlegg kan ikke stå uimotsagt.

Jeg er uenig med Fjellmosveen når han skriver at det ikke er særlig store sysselsettingsmuligheter i jordbruk og skogbruk i Elverum. Ifølge NIBIO representerer beiting i utmark i Norge en verdi på om lag 1 milliard kroner årlig, men bare 26 prosent av utmarksbeitene i ulvesona blir utnyttet. Store ressurser blir liggende ubrukt hovedsakelig grunnet rovdyrproblematikk. Ifølge institutt for skog og landskap på Ås er det potensial for 452 000 sau på beite i ulvesona. Dette kunne utvilsomt gitt flere arbeidsplasser og mer verdiskaping i Elverum.

Fjellmosveen skriver at han er mer bekymret for utryggheten som skapes av kyr, okser og hunder enn av ulv. Utrygghet er subjektivt, men jeg våger å tro at Fjellmosveen er i mindretall med et slikt syn. Undersøkelser gjort av NINA i 2010 viste at 32,8 prosent av befolkningen i rovdyrutsatte områder var redd for å møte ulv. En slik redsel kan i neste omgang gi redusert livskvalitet. Dette må vi ta på alvor, og jeg mener dette er en undervurdert konsekvens av rovdyrtettheten.

Videre er Fjellmosveen bekymret for en «overstor elgstamme». Faktum viser en nedgang i elgbestanden. I alle kommunene langs svenskegrensen fra Rømskog i sør til Trysil i nord har det vært en gjennomsnittlig nedgang i antall felte elg på 40 prosent i perioden 2011-2017. Dette gir tilsvarende nedgang i inntekter fra elgjakt. Det er overveiende sannsynlig at mye av nedgangen skyldes rovdyrtettheten. Ifølge Høgskolen i Hedmark konsumerer et ulverevir ca. 100 – 144 elg pr. år.

Jeg er enig med Fjellmosveen i at biologisk mangfold generelt er viktig. I den sammenheng er jeg alvorlig bekymret for de 685 artene i Norge som ifølge artsdatabanken påvirkes negativt av at beiting og slått er opphørt. En viktig grunn til dette er at ulven blir prioritert foran beiting i store deler av vårt land. Det hadde vært konstruktivt hvis Fjellmosveen også kunne se denne siden av rovdyrsaken.

Mitt klare syn er at rovdyrtrykket må reduseres slik at vi kan bruke naturressursene bedre og skape flere arbeidsplasser i distriktene. Første bud må være å øke uttaket av ulv slik at vi kommer ned på Stortingets vedtatte bestandsmål. Det er gledelig at et enstemmig formannskap i Elverum gikk inn for et økt ulveuttak i sin klage til rovviltnemnda. Det viser at formannskapet i Elverum er seg sitt ansvar bevisst i en viktig sak for Elverum kommune.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

Reklamer
Publisert av: Yngve Sætre | august 2, 2018

Elverumsskolen leverer!


Rådhuset 04.08.15 (3)

På de nasjonale prøvene i ungdomsskolen ligger Elverum nå over landsgjennomsnittet på alle indikatorer, og på åtte av ti er det forbedring siden forrige måling. Samtidig har Elverum klatret fra plass nr. 115 til plass nr. 80 på kommunebarometeret sin nyeste rangering av resultater i grunnskolen.

Det viktigste med denne fremgangen er at det gir elevene større muligheter til å nå sine mål innen utdanning og yrkesvalg. Dette er kanskje det som gjør det mulig for en gutt på Søbakken som vil bli lege, ei jente på Lillemoen som vil bli ingeniør eller en gutt på Hanstad som vil bli elektriker.

Tusen takk til alle elever og ansatte i Elverumsskolen for fantastisk innsats som har gitt en slik fremgang. Dette gir konkrete muligheter for den enkelte elev til å følge sine drømmer og leve gode liv. Det gjør også at samfunnet kan bygges sterkere og bedre. Derfor er skolen kommunens aller viktigste oppgave.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | juli 18, 2018

Elverum har lave kommunale avgifter


Rådhuset 04.08.15

En fersk undersøkelse av Huseiernes landsforbund viser at Elverum har lave kommunale avgifter sammenliknet med andre kommuner. En gjennomsnittlig bolig i Elverum betaler i år 15 295 kroner i samlet eiendomsskatt og avgifter. Dette er tredje lavest i Hedmark. Til sammenlikning er tilsvarende avgifter over 25 000 kroner i de dyreste kommunene i landet.

Det er bra at Elverum kommer godt ut sammenliknet med andre kommuner. Samtidig er det lett å forstå at de kommunale avgiftene kan være belastende, ikke minst for barnefamilier i etableringsfasen og enslige pensjonister. Svakheten ved de kommunale avgiftene er at de i liten grad tar hensyn til betalingsevne.

Derfor skal vi holde de kommunale avgiftene så lave som overhodet mulig. Dette er viktig for den enkelte husstand, og det er viktig for å gjøre Elverum attraktiv for nye innbyggere. Vi vil at Elverum skal vokse og tiltrekke seg flere innbyggere. Lave avgifter og gode kommunale tjenester vil bidra til nettopp det.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre


Rådhuset 04.08.15 (3)

Ordfører!

En kommune har mange viktige oppgaver. Men det å gi gode oppvekstvilkår for neste generasjoner og ha en god grunnskole er etter min mening den aller viktigste oppgaven vi har.

Derfor er denne tilstandsrapporten sentral.

Før jeg går inn på selv rapporten vil jeg nevne et vesentlig forhold som ikke er nevnt i saken.

Det er at Norge som nasjon gjør det stadig bedre på internasjonale undersøkelser over kvaliteten i skolen.

PISA undersøkelsen i 2015 var første gang norske elever gjorde det bedre enn OECD-gjennomsnittet i alle fagområdene PISA måler – altså lesing, matematikk og naturfag.

I matematikk var Norge blant de landene som hadde størst fremgang. Vi gjorde det også meget godt i lesing, og på dette området er Norge blant de beste i hele OECD.

Det samme bildet tegner seg hvis vi ser på World Economic Forum sin konkurranserapport. Den viser at Norge fra 2013 til 2018 har gått fra plass nr. 33 i verden til nr. 12 når det gjelder kvalitet i grunnskolen.

I tilstandsrapporten vi nå skal behandle er det særlig grunnskolepoeng og nasjonale prøver som er det sentrale.

På grunnskolepoeng har vi hatt stor fremgang over flere år, men vi ligger nå 1,2 poeng under landsgjennomsnittet. Dette er imidlertid tall fra skoleåret 2016-2017, så det er grunn til å tro at dette vil bedre seg når resultatene fra i år kommer.

På nasjonale prøver er det virkelig god grunn til å glede seg over resultatene vi nå får presentert.

På 8. og 9. trinn ligger vi på landsgjennomsnittet eller over på alle 10 indikatorer, og på 8 av 10 er det forbedring siden forrige måling.

Dette er imponerende resultater som vi og ikke minst lærere og elever kan være stolte av.

Når det gjelder enkeltresultater er det grunn til å trekke frem resultatet på 5 . trinn i regning på Lillemoen/ Melåsberget som scorer hele 59 poeng i undersøkelsen. Dette er det beste enkeltresultatet på de nasjonale prøvene i Elverum.

Alt dette viser at det gjøres et meget godt arbeid i Elverumsskolen og det er grunn til å berømme både lærere, elever og foresatte for innsatsen.

Og til slutt vil jeg poengtere at dette er mer enn positive tall i en rapport. Bak disse tallene så ligger det et stort stykke arbeid.

Fremgangen vi ser gir elever som klarer å lese bedre, regne bedre og skrive bedre. Elevene sikrer seg mer kunnskap som de skal bruke og få glede av resten av livet.

Dette gir kanskje muligheter for en gutt på Søbakken som vil bli lege, ei jente på Lillemoen som vil bli ingeniør eller en gutt på Hanstad som vil bli elektriker.

En bedre skole gjør at elever i Elverum lettere kan følge sine drømmer og det gjør at samfunnet kan bygges sterkere og bedre.

Derfor er dette kommunens aller viktigste oppgave.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juli 3, 2018

Visjoner for Elverum


Rådhuset 04.08.15

Pilene peker i riktig retning for Elverum. Siden Høyres Erik Hanstad ble ordfører i 2011 har arbeidsledigheten gått ned fra 2,1 til 1,7 prosent. Grunnskolepoengene har gått opp fra 38,3 til 41,1. Vi har blitt over 1100 flere innbyggere, og kommunebudsjettet har økt fra 1,8 til 2,2 milliarder kroner årlig. Vi har lagt ned Hera vekst, opprustet Rådhuset og en rekke skoler, satt i gang bygging av Helsehuset og utvikling av Ydalir. Elverum har under det borgerlige styret opplevd stor fremgang på viktige områder, og vi har hatt en enorm vekst.

Men vi kan fremdeles bli bedre. Vår visjon bør være å skape flere og større muligheter for alle innbyggere i Elverum. Vi må gi enda bedre muligheter til å leve gode liv. Vi må gi svar og løsninger på tidens utfordringer.

En ny trend er at flere bor alene. Nesten 50 prosent av husstandene i Elverum er nå enpersonshusholdninger. Vi må svare på dette med en politikk som skaper felles arenaer og motvirker ensomhet. Samtidig ser vi også at folks hverdag er mer hektisk enn noen gang, og arbeidstidene er ikke lenger bare åtte til fire. Kommunens velferdstjenester må tilpasses nye behov. For eksempel bør vi på sikt ha mål om at barnehagene skal ha lengre og mer fleksible åpningstider, også på kveldstid.

Vi må skape flere arbeidsplasser i Elverum slik at flere kan få arbeid og kommunen kan vokse. Vi må støtte opp om planene til Østerdalsporten og deres visjon om 1000 nye arbeidsplasser. Samtidig må vi skape mer «Liv i Leiret» og lage gode vilkår for handelsstanden i sentrum. Vi må gjøre det gunstig å investere og utvikle bedrifter i Elverum. Elverum er skoghovedstaden og vi må gripe mulighetene dette gir. Elverum bør ha ambisjon om å ta en nasjonal lederrolle i utviklingen av skogbaserte produkter. På den måten kan vi bli en vinner i det grønne skiftet.

Rovdyrsituasjonen berører oss sterkt i Elverum. I vinter ble det registrert 115 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge. Tre familiegrupper har sitt revir i Elverum. Det høye antallet ulv skaper utrygghet og vanskeliggjør bruk av utmark. Bøndene mister sitt ressursgrunnlag. Vi trenger en politikk som ivaretar privat eiendomsrett, og gir folk mulighet til å ferdes trygt i naturen og drive næring i utmark. Som lokalpolitikere må vi presse på sentrale myndigheter. Første bud er at rovdyrtrykket reduseres og det nasjonale bestandsmålet følges.

Jeg tror alle i Elverum ønsker at byen kobles nærmere Glomma, slik at vi kan utvikle den flotte elvebredden. Konst/Hanstad sitt forslag om å legge Rv2 i en kulvert er fremdeles svært aktuelt da dette er det mest effektive for å åpne byen mot elva. Vi må arbeide videre for å realisere en slik løsning.

Siden 1960-tallet har det vært ønske om en ringveg forbi Elverum slik at vi får gjennomgangstrafikken ut av sentrum. Med den økende trafikken til turistdestinasjonene Trysil, Engerdal og Sälen er behovet for en slik veg blitt enda sterkere. Nå ligger utredning av ringveg inne i Nasjonal Transportplan, og vi er endelig i gang. Vi må arbeide hardt for å få fremdrift i disse planene.

I mellomtiden bør vi satse på å utvikle elvebredden der det er mulig, for eksempel på Restvold. Aktivitetsparken som kommer i 2019 blir starten på dette. Parken skal lokaliseres mellom ungdomsskolen og Glomma. I samme område planlegges det også en ny svømmehall. Dette fantastiske området har kraft i seg til å samle byens innbyggere og skape hjerterom og aktivitet på tvers av etnisitet, alder og sosial bakgrunn. Dette kan bli byens nye sosiale hjerte. Når første trinn av parken står ferdig bør vi ha visjoner om å utvikle området og elvebredden videre, uten å komme i konflikt med eksisterende idrettsareal.

Sykehuset, forsvaret og høgskolen er svært viktig for Elverum. Disse institusjonene må styrkes og utvikles videre, både på kort og lang sikt. En eventuell realisering av et Mjøssykehus ligger langt frem i tid og planene er svært usikre. Helse Sør – Øst har enda ikke gitt klarsignal, og et sykehus ved Mjøsa kan tidligst stå ferdig i 2030.

Jeg stemte imot Mjøssykehuset da saken ble behandlet i fylkestinget. Jeg mener en modell med to hovedsykehus i Innlandet, med det ene i Elverum, vil være mer bærekraftig og det beste for pasientene. Fremover må vi gjør alt vi kan for at sykehuset i Elverum går seirende ut av denne prosessen og får flere oppgaver og funksjoner. Forutsetningene for det er svært gode.

En kommune har mange viktige oppgaver. Den aller største oppgaven er å gi gode oppvekstsvilkår for fremtidige generasjoner. Barnehager, frivillighet, idrett og lokalmiljø er sentralt – men det aller viktigste er en god skole. Vi må gi barn og unge kunnskap og ballast til å kunne leve gode liv. Lærerne er den viktigste enkeltfaktoren for læring, og derfor må vi satse enda mer på å gi lærerne gode utviklingsmuligheter i hele yrkesløpet. Vi bør gi lærerne et karrieremessig løft. Det vil også løfte skolen og elevene.

Elverum Høyre er et bredt lyseblått folkeparti. Vi skal føre en politikk tilpasset Elverum som gir gode løsninger og flere muligheter for innbyggerne. Den neste fireårsperioden skal vi utvikle ny politikk på mange områder. Samtidig skal vi holde fast ved kursen til Erik Hanstad og borgerlig side gjennom snart åtte år. Dette har gitt gode resultater og en bedre kommune å bo i.

Vi ønsker et fortsatt tett samarbeid med våre gode samarbeidspartnere Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Team Elverum. Sammen med innbyggerne kan vi gjøre Elverum til et enda bedre sted å leve og bo.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat Elverum Høyre


Yngve og Erik august 2015

Ordfører!

Behovet for ny svømmehall, og ikke minst varmtvannsbasseng, har vært diskutert i Elverumspolitikken så lenge jeg har vært med, og i noen titalls år før det igjen.

Det har sett krevende ut, men nå har vi en sak på bordet som bør være en åpenbaring for alle som ønsker en ny svømmehall i Elverum.

Dette er en gledens dag og jeg vil berømme ordfører og varaordfører for det arbeidet dere har gjort i denne saken.

Deres initiativ, påtrykk og kløkt har gjort dette mulig og det bør hele Elverum glede seg over.

Så til selve saken hvor det egentlig er angivelse av tomt som er det aller viktigste.

Tomta som er valgt er svært godt egnet og avgjørende for fremdriften i saken. Vi er derfor ikke i tvil om at Folkvangtomta er det riktige stedet for en ny svømmehall.

Når det gjelder innholdet i anlegget utredes nå to ulike modeller og videre arbeid vil gi svar på ha vi kan fylle anlegget med.

Det viktige nå er at vi med svært høy sannsynlighet får en løsning på en sak med stor betydning for Elverum kommunes innbyggere.

Takk!


Rådhuset 04.08.15 (3)

Ordfører!

Mye er sagt i denne saken både på strategikonferansen, i formannskapet og i media og det er ikke nødvendig å gjenta alle resonnementer og argumenter.

Det jeg vil si fra den borgerlige siden er at vi er meget klar over det økonomiske alvoret, og vi er rede til å ta ansvar.

Derfor har vi i vårt forslag gått inn for å gjennomføre kutt tilsvarende 39 millioner av rådmannens foreslåtte 48 millioner. Blir dette for lite er vi rede til å gå ytterligere runder.

Når det er sagt er det klart at kuttene vi nå tar er betydelige og noe vi skulle vært foruten.

Det som særlig har vært viktig for oss er å skjerme frivillig sektor, barn og unge, Møteplassen, Sætre og en del tiltak som ikke betyr så mye i kroner og øre, men som handler om vår identitet og vår stolthet over å bo og leve i Elverum.

Så har jeg sett at det har vært en diskusjon om utekontakten i media og at også Arbeiderpartiet har tatt ut dette kuttet i sin liste.

I diskusjonen om dette må vi huske at kommunens tjenester også endrer seg uavhengig av økonomi rett og slett fordi behovene til samfunnet er i endring.

Rådmannens forslag om å gå bort fra utekontakter og i stedet satse på et innsatsteam mener vi er godt faglig begrunnet, rett og slett fordi behovet nå er mer konkret oppfølging nærmere folk, noe et innsatsteam vil kunne gjøre.

Vi velger derfor å følge rådmannens anbefalinger på dette punktet. Jeg vil samtidig understreke at dette er et område vi vil følge nøye med på fremover.

Ellers vil jeg nevne parkeringsavgift. Det Elverum trenger nå er mer liv, aktivitet og besøk i Leiret.

Parkeringsavgift vil ha den motsatte effekten. Det sier næringslivet selv og det sier logikk og sunn fornuft.

Dessuten er det i anslaget om 3 millioner kroner i inntekter ikke tatt høyde for utgiftene ved tiltaket og at mange besøkende og beboere rett og slett vil reise andre steder å handle, eller slutte å parkere i Leiret.

Derfor sier vi nok engang klart nei til parkeringsavgift i sentrum.

Til slutt vil jeg minne om at selv om vi kutter 39 millioner har vi fremdeles et årlig driftsbudsjett på 1,6 milliarder, og vi skal investere 1,2 milliarder den neste fireårsperioden.

Vi har lavere arbeidsledighet enn Hedmark og landet, det skapes nye jobber og vi har bedre skoleresultater enn landsgjennomsnittet.

Vi er en god kommune og bo i og leve i – og vi skal bli enda bedre.

Takk!


Rådhuset august 2015

Fylkesordfører!

Det er bra at det legges til rette for kunst i offentlige bygg. Dette kan berike opplevelsen til de som besøker og jobber i disse byggene, samt at det er en fin arena for kunstnere til å vise frem sine arbeider.

Jeg støtter derfor intensjonen i disse retningslinjene, men vil legge til at arkitektur, materialvalg og estetikk i selve byggene også er svært viktig.

I retningslinjene § 2 går det frem at det ved bygging eller rehabilitering av fylkeskommunale bygg skal settes av 2 prosent av entreprisekostnaden til kunst.

Dette høres kanskje beskjedent ut, men for et bygg til 500 millioner blir det altså 10 millioner.

Det er mye penger, og jeg lurer litt på hvilke bygg i Hedmark som har reelle behov for slike summer til kunst.

Jeg synes en bestemmelse om 2 prosent blir rigid og firkantet. Det vil være bedre med en individuell vurdering i det enkelte prosjekt, i stedet for å sette en slik bastant grense.

For å sette det i perspektiv må vi ta med oss at det i statlige bygg er en grense på inntil 1,5 prosent til kunst.

Denne grensen ble for øvrig innført under arbeiderpartiregjeringen Jagland.

I de fleste byggeprosjekter i statlig regi blir det i praksis brukt mellom 0,5 og 0,75 prosent til kunst. I tråd med dette vedtok Elverum kommune for noen år siden en grense på minimum 0,5 %.

Fylkesting! Fylkeskommunen skal være ambisiøs på dette området, men en absolutt grense på 2 prosent er for høyt.

Jeg mener dette i større grad bør vurderes skjønnsmessig i det enkelte prosjekt.

Et riktig og fornuftig nivå vil være å legge seg på det statlige nivået som sier at inntil 1,5 prosent av byggekostnadene skal gå til utsmykking.

Høyre og Frp legger derfor frem et fellesforslag om dette.

Takk!


Rådhuset august 2015

Fylkesordfører!

Denne eierstrategien er i all hovedsak god, men jeg vil ta opp antall styremedlemmer i selskapet som er 11, inkludert 2 valgt av de ansatte.

De som er valgt av de ansatte har de samme oppgaver som de øvrige medlemmene og det er derfor 11 medlemmer av styret.

Dette er et høyt antall.

Hvis vi ser på de fire største selskapene på Oslo børs så har Equinor 10 styremedlemmer, Telenor har 10, DNB har 7 og Norsk Hydro har 9. Alle disse tallene er inkludert ansattrepresentanter.

Disse fire selskapene er giganter i forhold til Innovasjon Norge. For eksempel har Equinor nesten 30 000 ansatte og Telenor 33 000 ansatte, mens Innovasjon Norge har om lag 700 ansatte. Til tross for dette har altså Innovasjon Norge flere styremedlemmer enn disse selskapene.

Teori om styrearbeid fra Norge peker også i retning av mindre styrer.

Styreekspert ved Norges Handelshøgskole Arne Selvik mener idealstyret bør ha mellom fem og syv medlemmer. Han sier videre at styrer med mer enn syv personer har en tendens til å bli lite beslutningsdyktige.

I USA er det gjort undersøkelser som indikerer at når styrene vokser avtar verdiene av selskapene. Undersøkelser viser også at store styrer i større grad vegrer seg for å fjerne direktører som ikke presterer.

Fra faglig hold peker professorene Martin Lipton og Jay Lorsch på at styrer generelt bør ha 8 til 9 medlemmer, og ikke overstige 10.

Alt i alt indikerer dette at styret i Innovasjon Norge er stort sett i forhold til andre selskaper og i forhold til de faglige anbefalingene på området.

Jeg tror faren ved et stort styre er ansvarspulverisering, mindre engasjement og mindre handlekraft. Jeg sier ikke at Innovasjon Norge er rammet av dette, men det er elementer som kan komme når styret blir for stort.

Det eksakte antall styremedlemmer har jeg ikke noen formening om, men det bør ligge på nivå med de faglige anbefalingene.

Samtidig må vi huske at størrelsen på styret bare er ett av flere elementer i god selskapsstyring.

En riktig dimensjonering og sammensetning av styret er likevel viktig for å skape god styring og kultur i et selskap.

Fylkestinget bør sende et klart signal om dette slik at selskapet selv kan sette i gang en prosess i retning av et slankere styre.

Jeg foreslår derfor følgende tillegg til vedtaket:

«Hedmark fylkeskommune mener det bør settes i gang en prosess for å redusere antall styremedlemmer i selskapet. Antallet bør på sikt ligge mellom 5 og 9 medlemmer, inkludert ansattrepresentanter.»

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 14, 2018

Innlegg på strategikonferansen 13.06.18


Rådhuset 04.08.15 (3)

Når jeg skulle forberede meg til i dag tok jeg en kikk på innlegget mitt på strategikonferansen i fjor. Budskapet fra meg og Høyre gikk da på næringsutvikling, og vi pekte konkret på fire tiltak:

Vi ville bruke mer ressurser på næringsutvikling, vi ville revurdere organiseringen av næringsarbeidet og vi ønsket konkrete satsinger for å tiltrekke oss industri til Elverum og på entreprenørskap blant innvandrere.

Jeg synes fortsatt dette er gode saker, og jeg synes det er bra at rådmannen har tatt helt konkrete tiltak når det gjelder organiseringen av næringsarbeidet.

Jeg synes også vi må si det er en suksess for næringsarbeidet vårt når det ble skapt 115 nye arbeidsplasser i Elverum i 2017, og vi har lavere arbeidsledighet enn både Hedmark og landet.

Jeg synes det er viktig å si dette for å kvittere ut fjorårets budsjettkonferanse.

Strategikonferansen i år viser at vi har en noe mer krevende økonomisk situasjon. Men alt handler egentlig om hva man sammenlikner med og hvor langsiktig perspektiv man har.

På kort sikt så peker pilene for landet i riktig retning. Det skapes flere jobber, arbeidsledigheten går ned og veksten går opp.

På lang sikt vet vi likevel at det kommer sviktende oljeinntekter og flere eldre som vil gi konsekvenser for økonomien.

For Elverum kan det se ut som det er litt omvendt. Vi har noen utfordringer på kort sikt, men på litt lengre sikt når vi får tatt en gjennomgang av tjenestene, fullført våre investeringer og fylt opp Ydalir så ser det veldig lyst ut for Elverum.

Også har jeg tro på at dette i praksis vil jevne seg litt ut slik at vi på kort sikt også kan få litt hjelp av den gode trenden på landsbasis.

Mitt poeng er at vi ikke må stirre oss blinde på de litt krevende tallene vi har fått presentert. Vi må sette inn de tiltak som kreves, stå fast ved våre prioriteringer og investeringer og tenke langsiktig.

Det er egentlig det samme som du gjør når privatøkonomien strammer seg til. Du reduserer der du kan, tar kontroll på de løpende utgiftene og så holder du fast ved at det er lys i enden av tunellen.

Også skal vi heller ikke spare oss til fant. Når vi får gode muligheter til samfunnsutvikling så skal vi gripe mulighetene.

For eksempel svømmehall. Det er veldig gledelig at dette nå ser ut til at det kan komme på plass.

Så er det for noen kanskje fristende og lettvint å gripe til eiendomsskatt, avgift og gebyrer for å øke inntektene.

Da skal vi tenke igjennom minst to forhold. For det første er det i praksis ikke mulig å løse situasjonen ved et slikt grep.

Kommunen trenger 50 millioner, og skulle vi tatt det ved eiendomsskatt måtte vi nesten doblet den. Dette ville være så urimelig overfor innbyggene våre at fra Høyre sin side mener vi det er helt uaktuelt i seg selv.

For det andre. Tenk på signaleffekten dette vil gi.

Vi er helt avhengig av å skape attraktivitet og tilflytting og en økning i skatt, avgift og gebyrer er absolutt ikke noen god invitasjon til å få folk til å flytte hit. Tvert imot, da tror jeg folk heller vil se seg om etter andre kommuner å flytte til.

Oppsummert så vil jeg si at vi er inne i store og viktige saker når det gjelder tjenestegjennomgang, byplan og kommunens økonomi.

Signalet fra Høyre er at vi må stå fast ved våre investeringer og prioriteringer og ikke øke nivået på skatter og avgifter.

Nå må vi gjøre alt vi kan for å skape attraktivitet og grobunn for vekst.

Det gjør vi mest effektiv ved å legge til rette for næringsutvikling, inkluderende lokalsamfunn og gode oppvekstvilkår for barnefamilier.

Skole, barnehage, næring og frivillig sektor er derfor viktige stikkord og satsingsområder.

Så til sist vil jeg takke rådmannen for godt utført budsjettarbeid så langt.

Vi vet det kan være krevende. Men vi står sammen om dette, og jeg er imponert over hva du og dine medarbeidere får til.

Takk!

Older Posts »

Kategorier