Publisert av: Yngve Sætre | november 2, 2018

Innlegg i kommunestyret 31.10.18 om tertialrapport 2. tertial 2018


Rådhuset 04.08.15 (3)

Ordfører!

Denne rapporten gir en god og nyttig beskrivelse av tilstanden både når det gjelder økonomi og tjenesteproduksjon i Elverum kommune.

Som vi har vært inne på mange ganger er det særlig befolkningsutviklingen som bekymrer oss. Nedgangen på 27 innbyggere i første halvår er et alvorlig varsel, selv om vi vet at tilflyttingen tradisjonelt sett er sterkest i andre halvår.

Et forventet negativt avvik på 27 millioner er også bekymringsfullt, men det er tilfredsstillende at rådmannen har gode løsninger på hvordan dette skal dekkes inn.

Skoleresultatene må nevnes. Grunnskolepoengene for 10. trinn er nå 42,5, noe som er svært gledelig.

Tallet blir spesielt imponerende når vi ser utviklingen fra 2009, når vi lå på 37,2. Med bevisst arbeid har vi gradvis økt dette, og 42,5 er over gjennomsnittet både i Hedmark og i landet.

Det er grunn til å rette en stor takk og samtidig gratulere elever, lærere, foresatte og foreldre i Elverumsskolen med flott innsats.

Skoleresultatene er noe vi i større grad bør bruke i markedsføringen av kommunen overfor bedrifter og potensielt nye innbyggere.

Vi har en god grunnskole i Elverum, og vi gir elevene en solid ballast til å møte fremtidig utdanning og yrkesløp. Dette bør være et viktig argument når familier skal velge fremtidig bosted.

Det er også meget positivt at sykefraværet er redusert med 1,64 % i siste tertial. Vi har nå et nærvær i kommunen på 94,4 prosent, noe som tilsvarer et sykefravær på 5,6.

I den sammenheng er det interessant å registrere at det totale sykefraværet i Norge i 2. kvartal 2018 lå på 6,2 prosent.

Også på dette området ligger vi altså bedre an enn landet for øvrig. Til tross for dette må vi selvsagt ha klare mål om å forbedre oss ytterligere.

Vi tar rapporten til etterretning vel vitende om at vi har utfordringer, men også med visshet om at det er mange og store lyspunkter i driften av Elverum kommune.

Takk!

Reklamer

Rådhuset august 2015

Ordfører!

Siden de borgerlige partier kom i posisjon, og Erik Hanstad ble ordfører i 2011, har vi hatt en økning i etableringer av nye bedrifter i Elverum.

Tall fra SSB viser at vi i årene frem til 2011 årlig hadde mellom 0,5 og 0,7 nye foretak pr. 100 innbyggere, mens vi etter 2011 har ligget stabilt over 0,7.

I 2015 hadde vi en foreløpig topp i antall etableringer i Elverum med 185 nye foretak.

Dette er et viktig bakteppe når vi skal behandle denne saken. ElverumRegionens Næringsutvikling har vært et nyttig og godt instrument for oss i arbeidet med å øke etableringstakten og skape flere arbeidsplasser i vår region.

Samtidig er denne saken og endringen av ERNU noe som Høyre lenge har ønsket.

Vi ønsker mer kraft i det samlede attraktivitets og næringsarbeidet i Elverum, og vi mener vi får dette hvis vi samler våre ressurser, tydeliggjør arbeidet, og står friere til å samarbeide med andre kommuner.

Nettopp derfor er det riktig å kjøpe aksjene til Våler og Åmot og restrukturere selskapet.

Vi gjør ikke dette fordi vi skal kjøre sololøp, men fordi vi må bruke våre ressurser på best mulig måte slik at vi bedre kan løfte næringsarbeidet.

Vi vil selvsagt fortsette å arbeide med Våler og Åmot på prosjektbasis, for eksempel for å utnytte våre store skogressurser.

Innstillingen til vedtak er godt, Høyre støtter saken og vi ser frem til de neste fasene i arbeidet med å styrke næringsutviklingsarbeidet.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 30, 2018

Bra satsing på psykisk helse


Rådhuset 04.08.15

Ifølge Folkehelseinstituttet vil halvparten av befolkningen få psykiske helseproblemer direkte eller indirekte i løpet av livet. Psykiske plager er vanlig, men det positive er at de fleste som får dette blir friske. Det er viktig med større aksept og åpenhet rundt disse spørsmålene. Det vil gjøre det lettere å hjelpe de som trenger det. En god psykisk helse er viktig for å ha god livskvalitet. Derfor er psykisk helse en av Høyres og regjeringens viktigste satsingsområder.

Et bakteppe når vi diskuterer psykiske helse er undersøkelser som viser at flere enn hver femte av oss føler seg ensomme. Hele 70 000 nordmenn har ingen nære fortrolige eller venner de kan vende seg til når de trenger noen å snakke med. Samfunnet har endret seg, og flere bor alene uten nettverk i familie og nabolag. Disse utfordringene må vi som samfunn ta på alvor. Både enkeltpersoner og det offentlige må søke å inkludere de som føler seg utenfor. Å føle tilhørighet i formelle og uformelle fellesskap gir livet retning og mening.

Mobbing, rus og psykiske lidelser er ofte koblet sammen og bør håndteres i en samlet strategi. Regjeringen legger opp til en betydelig satsing på psykisk helse i forslaget til statsbudsjett. Dette omfatter både en innsats mot mobbing, et historisk løft for rusfeltet og satsing på psykologer i kommunene. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 115 millioner kroner til arbeidet mot mobbing. Mye av pengene skal gå til økt forebygging og bedre håndtering av mobbesaker gjennom kompetanseheving.

I tillegg er opptrappingsplanen for rusfeltet et historisk løft. Bevilgningen til rusfeltet skal økes med 2,4 milliarder kroner i perioden 2016-2020. 200 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter i 2019 er begrunnet med økt innsats på rusfeltet. Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. I budsjettet for 2019 foreslås det en økning i bevilgningen til rekruttering av psykologer i kommunene på 50 millioner kroner. Det tilsvarer om lag 125 nye psykologårsverk. Samlet foreslås det å bevilge 205 millioner kroner til dette tiltaket.

Elverum ligger over gjennomsnittet av kommunene når det gjelder mobbing på 7. trinn i grunnskolen. Selv om vi allerede gjør mye bra for å bekjempe mobbing i Elverumsskolen bør vi ta imot regjeringens satsing med åpne armer.

I Elverum har vi også hatt en økning i antall henvendelser til hjemmetjenester for rus og psykisk helse. Økningen fra 2016 til 2017 var på 53 %, og i 2017 var det totalt 442 brukere som mottok psykisk helsetjeneste i Elverum. Denne økningen er bekymringsfull og satsingen fra regjeringen er derfor svært velkommen. Økningen for Elverum i opptrappingsplanen for rusfeltet er kr. 763.000 for 2019.

Når det gjelder kommunepsykologer har vi vært forutseende og tidlig ute i Elverum. Elverum Høyre hadde dette som valgkampsak allerede i 2011, og vi la inn midler til kommunepsykologer i det borgerlige budsjettet for 2013. På dette området ligger vi derfor bedre an enn mange andre kommuner. Dette gjør oss bedre i stand til å følge opp alle med psykiske utfordringer.

Regjeringens satsing for bedre psykisk helse er meget positiv. Den vil bidra til at vi kan hjelpe flere som sliter, også her i Elverum. Kommunens budsjett for 2019 blir stramt, men tiltak innenfor psykisk helse er noe vi bør strekke oss for å prioritere også i kommunens budsjett. Husk at halvparten av oss opplever slike problemer i løpet av livet. Tiltak for bedre psykisk helse er derfor en svært viktig del av kommunens velferdsoppgaver.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 29, 2018

Spørsmål i fylkestinget 23.10.18 om kombinasjonsklasser


Rådhuset august 2015

 

Fylkesordfører!

Spørsmålet mitt gjelder kombinasjonsklasser ved de videregående skolene i Elverum og Kongsvinger.

Som kjent gir regjeringen i forslaget til statsbudsjett 70 millioner kroner til kombinasjonsklasser, noe som er en dobling fra tidligere.

Dette er bra, og jeg er også glad for de positive signalene fra fylkesråd Aasa Gjestvang i Østlendingen 11. oktober om at det utredes kombinasjonsklasser i Elverum og Kongsvinger.

Spørsmålet mitt til fylkesrådet er om de tror utredningen vil føre frem til at det faktisk blir kombinasjonsklasser i Elverum og Kongsvinger, eventuelt om de også vurderer dette på flere steder i fylket?

Takk!


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Tilstandsrapporten byr på mye god lesning, og det er positivt at mange indikatorer går i riktig retning, for eksempel når det gjennomføring og fravær.

På presentasjonen av tilstandsrapporten i forrige uke ble skoleeiers rolle poengtert. Denne er avgjørende. Skoleeier, altså kommunestyre og fylkesting må følge med, stille spørsmål og komme med innspill og forslag til forbedringer i skolen.

Men i en aktiv rolle som skoleeier kan man fort bli beskyldt for å mene for mye om skolens innhold og for å blande seg inn i faget.

Jeg tror skolen er best tjent med at skoleeier får forholdsvis bredt spillerom. Dette skaper engasjement og eierskap.

Dersom skoleeier bare skal få mene noe om skolestruktur og mål for grunnskolepoeng kan dette drepe engasjementet hos skoleeier. Det er det siste vi trenger. Da er det bedre å åpne opp for innspill og ta debattene i stedet for å avfeie forslag som kommer.

Jeg tror at skolepolitikk ofte kan oppfattes som litt vanskelig ute blant lokalpolitikere. Vi bør derfor senke terskelen for innspill og skape gode arenaer for samhandling mellom politikk og administrasjon.

Det sentrale er å få skolepolitikk på dagsorden og frem i søkelyset.

Et annet moment som ikke ble berørt i særlig stor grad i presentasjonen forrige uke er foreldrenes rolle.

Ja, vi vet at foreldrenes rolle er viktig, og at foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for elevenes skoleprestasjoner. Men det som Thomas Nordahl sier på dette området er verdt å merke seg:

Han sier at «Det viktigste foreldre kan gjøre er ikke å hjelpe barnet med leksene, det er å fortelle ungene at skole er viktig. Og det er noe alle foreldre kan gjøre.»

Det sentrale er altså engasjementet og holdningen til foreldrene. Jeg tror dette momentet er underkommunisert.

I et slikt resonnement er det ikke avgjørende at foreldrene skjønner annengradslikningen, den kjemiske formelen, eller de tyske glosene.

Det som er avgjørende er at de de følger opp, spør, sjekker og viser interesse. Litt den samme jobben som en skoleeier gjør overfor rådmann og skolesjef i kommunen.

Et kjennetegn blant de landene med suksess innen skole er at læreren har høy status i samfunnet. Dette er tilfellet blant annet i Finland og i Sør – Korea.

Dette er to land som gjør det svært bra på internasjonale skoleundersøkelser. Høyere status for lærere vil gjøre læreryrket mer attraktivt, det vil gi lærerne større autoritet og det vil gjøre skolen viktigere i samfunnet.

Dette er egentlig en del av kjernen i kultur for læring.

Økt status for lærere og skole vil gi høyere prioritet, ikke bare ressursmessig, men vel så viktig i samfunnets bevissthet. Her har vi fremdeles mye å lære av de to nevnte land.

I tillegg er det ett forhold som ikke automatisk kommer med større ressurser, høyere status og en mer aktiv skoleeier. Det er elevenes innsats.

Innen både skole, arbeidsliv og personlig utvikling er personlige innsats og dedikert arbeid vanskelig å komme utenom. Vi må tørre å si det.

Uansett nivå er det ytterst få som oppnår sine høye mål bare ved talent. Jeg kjenner i hvert fall ingen.

Så derfor er oppfordringen til skoleeiere: Sørg for gode nok rammebetingelser og ta en aktiv skoleeierrolle.

Til foreldre: Vis engasjement og følg opp dine barn på skolen.

Til elevene: Skole er vegen til dine drømmer og vegen dit er brolagt med helhjertet innsats.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | september 26, 2018

Innlegg i kommunestyret 26.09.18 om byplan


Rådhuset 04.08.15

Ordfører!

Å planlegge for fremtiden er på mange måter essensen av det å drive politikk og samfunnsutvikling.

Vi ønsker å gjøre fremtiden bedre, vi vil skape et enda mer livskraftig samfunn og vi vil gi de neste generasjoner enda større muligheter for å leve gode liv.

Historien viser at utvikling er et resultat av samfunnets og enkeltmenneskers evne og vilje til å endre. Av og til skjer endring og utvikling imponerende raskt.

Jeg har et par eksempler.

Byggetegningene til Empire State Building ble laget på to uker og bygningen ble reist på 1 år og 45 dager. Et annet eksempel er Eiffeltårnet som ble bygget på to år og to måneder.

Men historien har også lært oss at ting, av ulike årsaker, kan ta tid. For eksempel tok det 30 år å bygge Washington monumentet, og 200 år å bygge det skjeve tårn i Pisa.

For øvrig ble tårnet skjevt allerede etter fem års bygging, men man fulgte trofast sine planer. Uansett hva man mener om akkurat den strategien er i hvert fall resultatet blitt svært berømt.

Vi skal ikke bygge hverken skjeve tårn eller monumenter, men poenget mitt med disse eksemplene er at vi bør innstille oss på at noe av det vi legger til rette for i byplanen kommer til å bli realisert raskt, noe kommer til å bli realisert lenge etter 2030 og noe blir kanskje aldri realitet.

Men uansett vil denne byplanen få betydning for de kommende generasjoner som skal bo og leve i Elverum.

Jeg mener byplanen er en god balanse mellom ønsket om vekst, utvikling og endring på den ene siden og ønsket om å bevare natur, kulturhistorie og tradisjoner på den andre siden.

Jeg skal ikke gå veldig detaljert inn på de enkelte delene i planen. Forslaget er resultatet av et godt kompromiss.

Det finnes elementer i planen som Høyre primært ville justert, men det lar vi ligge nå. Det viktigste er at vi har fått en solid og god plan som er til det beste for Elverum totalt sett.

Det er likevel ett punkt i planen jeg må trekke frem. Det er Østerdalsporten.

Jeg og Høyre er veldig godt fornøyd med at vi sier et klart ja til disse planene. Alt ligger nå til rette for at det kan reises en butikk i tre og skapes om lag 200 nye arbeidsplasser.

Det er svært positivt for Elverum. Når den står klar vil Østerdalsporten gjøre at vi i større grad kan fange opp gjennomgangstrafikken til Trysil og Østerdalen og øke handelen i Elverum.

Jeg tror også Østerdalsporten vil kunne fungere som en inngangsport inn til Leiret, og at mange som stopper vil bli nysgjerrige på hva som er i sentrum.

Vi som bor her vet at sentrum har svært mye å by på av nisjebutikker og ulike opplevelser innen mat, kultur og aktiviteter.

Dette kan videreutvikles og oppfordringen til alle må være: Støtt opp om sentrum og ikke minst – bruk sentrum.

Med de nye mulighetene som nå planlegges, for eksempel når det gjelder Galgebergparken, tror jeg sentrum går en svært spennende fremtid i møte.

Til sist. Vedtaket vi i dag skal gjøre hadde ikke vært mulig uten stor vilje og evne fra gruppelederne og de politiske partiene til å finne gode omforente løsninger på intrikate spørsmål.

Dette vitner om styrke i det politiske miljøet til å finne sammen når det trengs. Det er bra.

Nå sender vi planen på høring og venter på respons fra innbyggerne.

Jeg håper og tror at høringen vil vise at dette er en plan for byen vår som også innbyggerne støtter.

Takk!


Yngve og Erik august 2015

Diskusjonen om trasévalg og stasjonsplassering på Hamar ved utbygging av Intercity har pågått lenge. Regjeringen har uttrykt at de ønsker østlig trase, men noen endelig avgjørelse er ikke tatt. Saken er også svært viktig for Østerdalen og Elverum, og vårt syn har blitt etterlyst fra ulike hold den siste tiden. I formannskapsmøtet 24. august kom de borgerlige partiene i Elverum derfor med et forslag til uttale til støtte for trase øst og stasjon ved Vikingskipet i Hamar.

Bakgrunnen er at dette er det eneste alternativet som på en realistisk måte kan gi både direktelinje med tog fra Elverum/Østerdalen til Oslo og mulighet for stopp i Hamar. Det vil redusere reisetiden til Oslo betydelig og er det suverent beste alternativet for Elverum og Østerdalen. En slik løsning vil åpne store muligheter for vår region. Vi kan få en reisetid Elverum – Oslo på litt over en time og dagpendling til Oslo kan bli både realistisk og attraktivt for mange i Elverumsområdet.

Som det korrekt er gjengitt i Østlendingens artikkel fra formannskapsmøtet ville Arbeiderpartiet først vente med å ta stilling i saken til de hadde fått snakket med Hedmark Ap og Hamar Ap. At et lokallag vegrer seg for å ta selvstendig stilling i en så viktig sak er i seg selv oppsiktsvekkende. Det vitner om alt annet enn handlekraft.

Arbeiderpartiet mente også at saken kom brått på dem, og at de ble overrumplet. Til det er det å si at debatten rundt denne saken har pågått høylytt og i full offentlighet i godt over to år. Elverum Høyre leverte sin høringsuttale allerede i september 2016. Trasévalget har også vært diskutert i Elverum formannskap ved minst en tidligere anledning. Denne saken burde derfor på ingen måte komme som «julekvelden på kjerringa» for Elverum Ap.

Det skal også nevnes at Elverums ordfører la frem saken i Arbeidsutvalget i Sør-Østerdal Regionråd dagen før, og der ble det gitt full støtte for en østlig trase på Hamar.

Dette ble formidlet i formannskapets møte påfølgende dag, men i stedet for å gi støtte til det klart beste alternativet for Elverum og Østerdalen kom Elverum Arbeiderparti med et forslag som sier at man ønsker jernbanetilsving mot øst fra sør. Etter vår oppfatning åpner dette kun opp for den vestlige traseen på Hamar, og den løsningen er klart dårligere for Elverum og Østerdalen. Dette fordi man med denne løsningen ikke vil kunne få både stopp i Hamar og direktetog til Oslo. Man mister alle fordelene med en østlig trase.

Det er uforståelig at Elverum Arbeiderparti ikke kan gi klar støtte til østlig trase som er det suverent beste alternativet for Elverum og Østerdalen. Holdningen til Elverum Ap er i realiteten i strid med det som et enstemmig kommunestyre i Hamar ønsker seg og i strid med interessene til Elverum og Østerdalen.

Vi vet at det har vært ulike syn på denne saken i Hamar Ap og at Hedmark Ap stemte for vestlig trase i fylkestinget. Men dette bør være underordnet. Som folkevalgte i Elverum bør det være Elverum og Østerdalen som er hovedfokus. Spørsmålet som gjenstår blir derfor: Hvorfor støtter ikke Elverum Ap uten forbehold det suverent beste alternativet for innbyggerne i Elverum og Østerdalen?

Erik Hanstad, Ordfører i Elverum

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | august 27, 2018

Muligheter for sauebønder


Rådhuset 04.08.15

Bjørn Øyan stiller et spørsmål til meg i Østlendingen 18. august. Han viser til at det er overproduksjon av sauekjøtt og lurer på hvilke deler av landet som må redusere sin produksjon for at den skal kunne økes i Elverum.

Spørsmålet til Øyan er relevant hvis det var slik at verden ikke utviklet seg. Slik er det heldigvis ikke. For bare få år siden hadde vi underproduksjon av sauekjøtt, og i 2007 importerte vi 10 % av vårt konsum. På få år er dette snudd til overproduksjon og kraftig økt eksport, hovedsakelig til Hong Kong og Storbritannia. Markedet kan altså raskt endre seg.

Med riktig markedsføring og produktutvikling bør potensialet være stort for økt konsum av sau og lammekjøtt i det norske markedet. På verdensbasis ser vi at det er interesse for norsk sau og lam, og denne kan også øke. På lang sikt har FAO anslått at matbehovet i verden kommer til å øke med 50 % frem mot 2050. Dette kan gi betydelig økte eksportmuligheter.

Jeg mener vi bør legge til rette for flere lokale arbeidsplasser basert på bærekraftig bruk av våre naturressurser. Beiting er den eneste måten vi kan utnytte gress i utmark til matproduksjon. Verden kommer til å trenge mer mat. Vi kan bidra til å produsere mer hvis vi tar utmarksressursene i bruk. Jeg er overbevist om at fremtiden vil kunne gi muligheter for sauenæring i ulvesona dersom rovdyrtrykket reduseres.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | august 19, 2018

Elverum er en pådriver


Rådhuset august 2015

I et leserinnlegg 4. august påstår Bjørn Fjellmosveen at Elverum kommune styrer uten å se de globale utfordringer knyttet til bærekraft og verdens ressursgrunnlag. Denne påstanden er svært langt fra sannheten. Faktum er at Elverum kommune har en offensiv plan for kutt av 30 % av sine klimautslipp innen 2030. Samtidig binder Elverums godt skjøttede skogarealer netto om lag det dobbelte av kommunens utslipp av klimagasser.

Dessuten utvikler Elverum kommune nå en nullutslippsbydel i Ydalir med 1000 nye boliger. Den nye skolen som bygges i Ydalir vil spare klimaet for 1/783 av Norges klimaforpliktelser, tilsvarende utslippene fra 5000 biler årlig. Flere og flere i Norge og internasjonalt ser nå til Elverum og hva vi gjør i Ydalir. Dette kan bli et utstillingsvindu for klimavennlig byutvikling.

Bjørn Fjellmosveen tar derfor feil. Elverum kommune ser de globale utfordringene og vi er en pådriver for en klimavennlig utvikling som tar hensyn til klodens ressursgrunnlag.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | august 13, 2018

Svar til Bjørn Fjellmosveen om ulv


Rådhuset august 2015 - alvorlig

I et innlegg i Østlendingen 1. august kommer Bjørn Fjellmosveen med en rekke synspunkter om ulv. Noen elementer og påstander i hans innlegg kan ikke stå uimotsagt.

Jeg er uenig med Fjellmosveen når han skriver at det ikke er særlig store sysselsettingsmuligheter i jordbruk og skogbruk i Elverum. Ifølge NIBIO representerer beiting i utmark i Norge en verdi på om lag 1 milliard kroner årlig, men bare 26 prosent av utmarksbeitene i ulvesona blir utnyttet. Store ressurser blir liggende ubrukt hovedsakelig grunnet rovdyrproblematikk. Ifølge institutt for skog og landskap på Ås er det potensial for 452 000 sau på beite i ulvesona. Dette kunne utvilsomt gitt flere arbeidsplasser og mer verdiskaping i Elverum.

Fjellmosveen skriver at han er mer bekymret for utryggheten som skapes av kyr, okser og hunder enn av ulv. Utrygghet er subjektivt, men jeg våger å tro at Fjellmosveen er i mindretall med et slikt syn. Undersøkelser gjort av NINA i 2010 viste at 32,8 prosent av befolkningen i rovdyrutsatte områder var redd for å møte ulv. En slik redsel kan i neste omgang gi redusert livskvalitet. Dette må vi ta på alvor, og jeg mener dette er en undervurdert konsekvens av rovdyrtettheten.

Videre er Fjellmosveen bekymret for en «overstor elgstamme». Faktum viser en nedgang i elgbestanden. I alle kommunene langs svenskegrensen fra Rømskog i sør til Trysil i nord har det vært en gjennomsnittlig nedgang i antall felte elg på 40 prosent i perioden 2011-2017. Dette gir tilsvarende nedgang i inntekter fra elgjakt. Det er overveiende sannsynlig at mye av nedgangen skyldes rovdyrtettheten. Ifølge Høgskolen i Hedmark konsumerer et ulverevir ca. 100 – 144 elg pr. år.

Jeg er enig med Fjellmosveen i at biologisk mangfold generelt er viktig. I den sammenheng er jeg alvorlig bekymret for de 685 artene i Norge som ifølge artsdatabanken påvirkes negativt av at beiting og slått er opphørt. En viktig grunn til dette er at ulven blir prioritert foran beiting i store deler av vårt land. Det hadde vært konstruktivt hvis Fjellmosveen også kunne se denne siden av rovdyrsaken.

Mitt klare syn er at rovdyrtrykket må reduseres slik at vi kan bruke naturressursene bedre og skape flere arbeidsplasser i distriktene. Første bud må være å øke uttaket av ulv slik at vi kommer ned på Stortingets vedtatte bestandsmål. Det er gledelig at et enstemmig formannskap i Elverum gikk inn for et økt ulveuttak i sin klage til rovviltnemnda. Det viser at formannskapet i Elverum er seg sitt ansvar bevisst i en viktig sak for Elverum kommune.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

Older Posts »

Kategorier