Publisert av: Yngve Sætre | februar 12, 2018

Innlegg på årsmøte i Innlandet Høyre, 10.02.18


Rådhuset 04.08.15

Kjære årsmøte!

Med Høyre i regjering går det bra for Norge. I World Economic Forum sin årlige rapport har Norge siden 2013 gått fra plass nummer 15. til nummer 11. på listen over de mest konkurransedyktige landene i verden.

I den samme perioden har vi gått fra plass nr. 84 til 58 når det gjelder vegkvalitet, fra plass 65 til 28 når det gjelder byrden av offentlige reguleringer, og fra plass 33 til 12 på kvalitet i grunnskolen.

Nylig kom det også tall fra PMI som viste at norske bedrifter er mer positive til fremtiden enn de har vært på ti år.

Disse gode resultatene kommer i en periode hvor oljeprisen har stupt og fremdeles ligger ca. 40% under nivået da de rødgrønne gikk ut av regjering.

Resultatene til Høyre/FrP – regjeringen er imponerende, og de viser med all tydelighet at Høyrepolitikk virker.

Vi ser også at Høyrepolitikk virker lokalt. Jeg bor i Høyrestyrte Elverum, hvor Erik Hanstad har vært borgermester siden 2011.

I 2017 ble det registrert 129 nye selskaper i Elverum. Dette er det høyeste tallet på fem år.

Vi har også hatt en betydelig forbedring når det gjelder grunnskolepoeng siden Høyre kom i posisjon, og i 2016 var vi for første gang på nivå med landsgjennomsnittet.

Også på andre områder er det stor utvikling. I Elverum planlegger vi en ny bydel med 1000 nye klimavennlige boliger. Målet er at dette skal bli et nasjonalt utstillingsvindu for bærekraftig byutvikling.

Kjære årsmøte. Høyrepolitikk gjør Norge og Innlandet til et bedre sted å bo. Denne utviklingen må fortsette slik at vi kan gi enda større muligheter for alle i hele Norge.

Men det er noen skjær i sjøen. Nesten 60 % av Norges BNP er offentlige utgifter, mens snittet i OECD er ca. 40 %. Samtidig har produktiviteten i fastlandsøkonomien sunket betydelig etter 2006.

Vi vet også at antall eldre i dag utgjør omtrent 20 % av de i yrkesaktiv alder mens de eldre i 2060 kommer til å utgjøre ca. 40%.

Det aller viktigste tiltaket for å møte disse utfordringene er å skape flere arbeidsplasser i privat sektor som bidrar til å skape verdier å leve av.

Dette vet vi i Høyre, men bevisstheten om dette er viktigere enn noen gang.

World Economic Forum peker på at det viktigste hinderet for å skape nye bedrifter i Norge er skatt. Dette er en av mange grunner til at vi må følge opp våre gode programformuleringer om moderate skattelettelser og fjerning av formuesskatten.

Samfunnet er avhengig av gründerne og bedriftseierne som tar risiko med sine egne penger. Blir skatteregningen for høy vil de ikke ta denne risikoen, og i så fall vil hele samfunnet tape.

Det nye fylket Innlandet har enorme muligheter. Mulighetene som åpner seg er først og fremst at vi sammen kan styrke våre allerede sterke sider.

Vi blir det største hyttefylket i Norge og vi blir desidert størst innen vintersport, med Trysil og Hafjell som flaggskip.

Det er anslått at turismen i verden vil vokse med 66 % innen 2030. Dette gir Innlandet store muligheter, spesielt innen skiturisme og naturopplevelser.

De første menneskene som kom til Innlandet i steinalderen var neppe opptatt av vintersport, men de var ganske sikkert opptatt av jakt og fangst. Det var rett og slett naturressursene som gjorde Innlandet attraktivt. Også i dag er det naturressursene som er vårt store fortrinn.

Innlandet blir det desidert største skogfylket i Norge, og vi blir det største landbruksfylket.

I den forbindelse vil jeg legge til at vi kunne vært et enda større landbruksfylke uten ulv. Da kunne vi brukt våre enorme utmarksbeiter til bærekraftig matproduksjon.

Skogen vår binder 12 prosent av de norske klimagassutslippene og med de riktige tiltak kan dette økes.

Norge skal kutte sine utslipp med hele 40 % innen 2030. Dette blir krevende, og Norge som nasjon blir helt avhengig av skogen i Innlandet for å nå dette målet.

På dette området kan vi ta en svært viktig rolle i nasjonal sammenheng. For å si som Johan C: Plantene kan redde verden fra klimakrise.

Kjære årsmøte. Vi går inn i en tid med utfordringer og muligheter. På mange områder vil dette kreve ny politikk. Men vi må alltid basere vår politikk på Høyres prinsipper og verdier.

De viktigste prinsippene er elegant formulert i Sjur Lindebrækkes bok «tillit og tillitspolitikk».

Kort fortalt må vi ikke rive opp alt med røttene i iveren etter endring. Vi må begrense statens makt og gi folk tillit og frihet til å styre sine egne liv.

Mennesker som får tillit vil ta større ansvar, vise mer initiativ og få rikere liv.

Samfunnet skal gi et sosialt sikkerhetsnett og utjevne forskjeller, men det skal alltid lønne seg å jobbe. Målet er full sysselsetting.

Privat eiendomsrett skal forsvares og næringsliv og enkeltmennesker skal gis spillerom.

Dette er kjernen i det Lindebrække kalte en «lyseblå helhetspolitikk», og dette står seg den dag i dag.

Dersom Innlandet bygges på disse verdiene kan fremtiden bli svært lys for oss alle.

Jeg vil gratulere alle tilstede med stiftelsen av Innlandet Høyre.

Vi går en spennende og god tid i møte.

Takk!

Reklamer

Yngve Sætre valg 2017 kreditert 3

Fylkesordfører!

Dette er et godt og balansert forslag til avtale, og jeg vil takke forhandlingsutvalget for å ha gjort en solid og god jobb.

De store positive effektene av sammenslåingen ligger i å utvikle et Innlandsfylke som i større grad evner å ta tak i tidens utfordringer.

Klimaendringer er en slik utfordring. Skogene i Innlandet tar opp hele 12 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. Dette kan økes ved et mer aktivt skogbruk hvor vi avvirker mer, planter mer og bruker mer tre til å erstatte fossile kilder.

Når Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030 blir skogen i Innlandet helt sentral. Norge trenger vår skog for å nå sine klimamål.

Et annet viktig område er matproduksjon. Verden må øke sin matproduksjon med 60 prosent innen 2050 for å dekke matbehovet. Også i Norge må produksjonen øke.

Innlandet blir det største fylket når det gjelder jordbruksareal, antall gårdsbruk, melkeproduksjon, kornproduksjon og ammeku.

Vi blir uten sammenlikning det største og viktigste landbruksfylket i Norge.

Dette gir muligheter. Vi kommer til å bli lyttet til og vi kommer til å bli en viktig premissleverandør. Dette må vi utnytte, ikke bare til egen fordel, men til hele Norges fordel.

Det er mye formelt som skal på plass når et nytt fylke skal organiseres. Men vi skal heller ikke glemme alt det uformelle som er en viktig del av alle organisasjoner.

På enhver arbeidsplass er det skrevne og uskrevne lover for hvordan man opptrer og løser oppgaver. Disse er formet over tid. Som oftest både på godt og vondt.

Når fylkesordføreren skal få på plass en ny organisasjon blir det svært viktig å forme en enhetlig og ny organisasjonskultur som samhandler og arbeider effektivt mot tydelige mål.

Dette er fylkesordførerens bord, men politisk skal vi bidra med å sette saker på dagsorden og alltid minne om hvorfor vi organiserer vårt samfunn med fellesfunksjoner finansiert av innkrevd skatt.

Den enkle forklaringen er at vi ønsker å gjøre tilværelsen bedre og enklere for innbyggerne. Dette bør være et klart mål også for Innlandet fylkeskommune.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | januar 1, 2018

Et budsjett for ny vekst i Elverum


Rådhuset august 2015

Budsjettforslaget til samarbeidspartiene Høyre, Senterpartiet, FrP, Venstre og Team Elverum ble vedtatt i Elverum kommunestyre rett før jul. Budsjettet for Elverum kommune i 2018 er på nesten 1,6 milliarder kroner, noe som tilsvarer ca. 74 000 kroner pr. innbygger. Denne formidable pengesummen må forvaltes med ansvarlighet og klokskap. Hovedmål for 2018 – budsjettet er å styrke de kommunale tjenestene til innbyggerne og gjøre Elverum mer attraktiv. På den måten kan vi stimulere til befolkningsøkning og vekst i næringslivet – noe som vil gi grunnlaget for fremtidig velferd.

I 2017 har befolkningsveksten til Elverum avtatt. Lavere vekst betyr mindre inntekter til kommunen, noe som i neste omgang vil kunne gå utover tjenestene til innbyggerne. Derfor er det helst essensielt at vi stimulerer til ny vekst og gjør Elverum så attraktiv som mulig for tilflyttere og bedrifter som vurderer å flytte på seg.

Budsjettet inneholder en rekke store tiltak som vil styrke de kommunale tjenestene. Kommunen bygger et Helsehus til ca. 500 millioner kroner som er i ferd med å reise seg. På Lillemoen skole i Heradsbygda pågår det byggearbeider for 111 millioner kroner. I 2018 starter bygging av skole og barnehage i Ydalir for totalt 384 millioner kroner. Deretter følger Hanstad skole som skal rustes opp for 177 millioner kroner de neste fire år.

Alt dette og mer til gir et godt grunnlag for at Elverum kan utvikle seg videre som by og regionsenter. De totale investeringene beløper seg til enorme 1219 millioner kroner i den kommende fireårsperioden. Det vil si nesten en million kroner hver dag i fire år. Vi investerer for ny vekst og med Elverums naturgitte forutsetninger og fortrinn tilsier det meste at denne veksten vil komme.

Elverum får drahjelp av den borgerlige regjeringen i 2018. I statsbudsjettet for 2018 er Elverum en budsjettvinner og får prosentmessig den høyeste veksten i overføringer av kommunene i Hedmark. Tre prosent vekst tilsvarende 32,4 millioner gir viktige impulser for Elverum kommune neste år.

Dette bidrar til nye driftstiltak tilsvarende 9,9 millioner kroner i 2018. Dette går blant annet til å styrke sykehjem og barnevern og til finansiering av leirskole. Vi har også økt det årlige tilskuddet til Møteplassen Elverum. Møteplassen er en frivillig organisasjon med formål å være et sosialt samlingssted for eldre, funksjonshemmede, pårørende og andre. Den stimulerer til aktivitet og motvirker ensomhet, og utfyller kommunens omsorgstilbud på en svært god måte.

«Fremtiden skapes, den vedtas ikke» er et gammelt slagord til FrP. Det er mye sant i dette. Politiske vedtak alene er ikke nok til å skape en god fremtid. Men det er også sikkert at politikk kan påvirke fremtiden betydelig. Som ansvarlige politikere skal vi påvirke fremtiden ved å bygge et Ydalir som blir et fyrtårn for klimavennlig byutvikling. Vi skal gjøre Elverum attraktivt ved å skape en bedre skole og gi gode vilkår for næringslivet. Vi skal oppmuntre til privat initiativ og skaperkraft ved å gi enkeltmennesker muligheter.

Summen av enkeltmennesker med mål og ambisjoner, en kommune med gjennomføringskraft og Elverums naturgitte forutsetninger er enorm. Hvis vi vil det nok – og spiller kortene riktig – kan Elverum bli Innlandets mest attraktive og vekstkraftige kommune!

Elverum har formidable muligheter. Budsjettet for 2018 tar vare på disse mulighetene og legger grunnlaget for ny vekst i Elverum.

Godt nytt år!

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre


Yngve Sætre juni 2017 kreditert +

Fylkesordfører!

Som det står i saksutredningen handler jordbruksforhandlingene i stor grad om hvor mye av bøndenes inntekter som skal dekkes gjennom salg av varer, og hvor mye som skal dekkes over statsbudsjettet.

Jeg og Høyre mener generelt at vi bør søke å vri noe mer av inntektene over på markedet, men samtidig beholde en stor andel subsidier og tilskudd slik at vi gir bøndene forutsigbarhet og kompensasjon for driftsulemper.

Årsaken til at vi ønsker en slik vridning er fordi vi tror på bonden og hans produkter, og fordi vi mener det bærekraftige norske jordbruket skaper en merverdi som i større grad kan tas ut i markedet.

Hvis vi overlater litt mer til markedet vil vi også i større grad premiere bøndenes evne til innovasjon og nytenkning, og dagens landbruk viser at svært mange bønder har dette i rikt monn.

Det viser seg at en slik tenkning kombinert med regjeringens praktiske politikk er bra for norsk jordbruk. De siste tallene fra NIBIO viser at inntektene per årsverk i jordbruket økte med 2 prosent i 2016, mens den generelle lønnsveksten i Norge var på 1,6 prosent.

I tillegg økte inntektene i jordbruket med hele 13 prosent i 2015. Og ikke nok med det. I 2016 økte nettoinvesteringene i jordbruket med 18 prosent. Samtidig har vi et høyt egenkapitalnivå i jordbruket med 53 prosent.

Høyre i regjering gir altså økte inntekter for bøndene, og det bør ikke være overraskende. Det historiske opptrappingsvedtaket fra 1975 gikk ut på at bønder skulle opp på samme lønnsnivå som industriarbeidere.

Det var først under Willoch regjeringen i 1982, med Johan C. Løken som landbruksminister, at dette målet ble nådd. Siden har ingen regjering nådd dette målet.

Når det gjelder det konkrete forslaget til innspill til jordbruksforhandlinger fra fylkesrådet er det veldig mye bra her som kan støttes.

Imidlertid er punktet om omsetningsregioner litt for bastant. Omsetningsregionene er det markedet hvor bonden kan kjøpe eller selge melkekvoter. I dag tilsvarer omsetningsregionene fylkesgrensene, foruten Oslo og Akershus som utgjør en region.

Det vil for eksempel si at dersom en bonde i Sør – Trøndelag eller Akershus vil selge melkekvota kan han bare gjøre det til en bonde i samme fylke, og ikke til en bonde i for eksempel Hedmark.

Hvis vi justerer grensene og utvider regionene vil det kunne bli lettere for bønder med investeringslyst å kjøpe seg melkekvote. Det er bra.

Det ligger også i kortene at Hedmark og Oppland vil kunne bli en omsetningsregion etter sammenslåingen til et fylke. Et større kvotemarked vil kunne gi bedre muligheter for å få kjøpt melkekvote for de som vil satse.

Slik kan det være flere steder i landet. Husk også at vi allerede har svært differensiere tilskudd i melkeproduksjonen som styrer hvor i landet produksjonen skal finne sted.

Vi bør beholde ordningen med omsetningsregioner, men åpne opp for en justering av grensene. Høyre har derfor et endringsforslag på dette punktet i innspillet.

I Høyre er vi også skeptiske til at landbrukssamvirket skal ha rollen som markedsregulator. Dette setter samvirket i en dobbeltrolle som markedsaktør og markedspoliti.

Denne dobbeltrollen er uheldig, og det bør være fullt mulig å finne andre måter for å regulere markedet. Vi husker også smørmangelen i 2011 hvor det var bred enighet om at TINE sviktet sin rolle som markedsregulator.

Høyre har på bakgrunn av disse momentene et endringsforslag også på dette punktet.

Ellers vil jeg tilslutt si at det er bra at Høyres tillegg om biokull fikk full tilslutning i komiteen, og jeg håper det også blir vedtatt i fylkestinget.

Landbruket er en sentral del av løsningen på våre klimautfordringer, og biokull vil kunne bli et svært viktig bidrag til å nå våre klimamål.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | desember 14, 2017

Budsjettframlegg i kommunestyret, 14.12.17


Rådhuset august 2015

Ordfører!

På vegne av samarbeidspartiene Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Team Elverum skal jeg presentere vårt budsjett og økonomiplanforslag for 2018-2021.

Budsjettvedtaket er det viktigste vedtaket kommunestyret gjør i løpet av et år. Vi er valgt av folket til å styre Elverum kommune, og skal gjennom budsjettet bestemme hvordan nærmere 1,6 milliarder skal brukes i 2018.

Et godt budsjett evner å fornye seg og tilpasse seg de utfordringer og utviklingstrekk samfunnet til enhver tid møter. For et år siden så den økonomiske fremtiden lys ut, og Elverum kommune budsjetterte med ca. 20 millioner kroner årlig på bunnlinja i økonomiplanen.

Nå møter vi andre utfordringer. Investeringsbehovene har bygget seg opp. Samtidig har befolkningsveksten avtatt, og ved siste telling hadde innbyggertallet økt med kun fire så langt i 2017, mens målet er ca. 200.

Dette er våre hovedutfordringer, og vi må lage et budsjett som er tilpasset vår situasjon og våre utfordringer.

Dette gjør vi ved å legge til rette for attraktivitet og vekst. Vi må ha gode kommunale tjenester, og vi må stå fast på våre planlagte investeringer.

Jeg tenker da først og fremst på Ydalir, som har potensial til å bli en av våre fremste merkevarer og fyrtårn. Hvis alt lykkes kan Ydalir bli en nasjonal utstillingsarena for klimavennlig samfunnsutvikling.

Det er nå over en måned siden vi fikk rådmannens budsjettforslag, og på vegne av samarbeidspartiene vil jeg takke rådmannen for å ha forstått de politiske signalene og levert et svært godt utgangspunkt for budsjettarbeidet.

Vi merker oss særlig at det finnes rom til nye driftstiltak tilsvarende 9,9 millioner kroner. Dette går blant annet til sykehjem, barnevern og leirskole. I en krevende tid evner vi å prioritere tiltak som gir mer velferd direkte til innbyggerne. Det er bra.

Noe av det som bidrar til å gjøre nye driftstiltak mulig er det faktum at Elverum var den kommunen som fikk prosentmessig høyest vekst av kommunene i Hedmark i statsbudsjettet for 2018.

Tre prosent vekst i de statlige tilskuddene, tilsvarende 32,4 millioner, gir viktig drahjelp for Elverum kommune neste år.

Så over til vårt konkrete budsjettforslag. I formannskapet presenterte vi et budsjett som inneholdt utsetting av barnehagen i Ydalir med ett år.

Dette var basert på at logistikken med parkering ved Helsehuset var løst, og at rådmannen signaliserte at en utsettelse ikke ville gi betydelige konsekvenser. En utsettelse ville med det vi visste gi en innsparing på 2,4 millioner i økonomiplanperioden.

Etter at vi la frem budsjettet har rådmannen kommet med nye og utfyllende opplysninger. Det viser seg at en utsettelse vil gi ekstrakostnader på 11,9 millioner pluss prisstigning – samt at det vil gi HMS utfordringer i byggetiden.

Dette var ukjent for kommunestyret før formannskapsmøtet 24. november. Jeg legger til grunn at det også var ukjent for rådmannen i og med at vi fikk opplysningene mandag for tre dager siden.

Konsekvensene av dette er at den økonomiske gevinsten ved en utsettelse blir borte og en utsettelse vil påføre prosjektet ulike utfordringer. Vi tar derfor ut dette punktet i vårt budsjett, slik at vi starter bygging av barnehage samtidig med skole, altså i 2018.

Jeg har merket meg at representanter fra AP har mer enn antydet at dette er vingling. Det er det ikke, dette er ansvarlighet.

Som politikere må vi handle ut fra de de opplysninger vi har til enhver tid. Når nye opplysninger kommer på bordet må vi tilpasse budsjettet deretter. Slik fungerer åpne demokratiske prosesser. Vi må justere våre planer til de faktiske forhold og utfordringer vi møter.

Den andre endringen vi presenterte i formannskapsmøtet gjaldt gammel fløy på Moen sykehjem. I rådmannens budsjett er det satt av 25 millioner kroner til å rive den gamle fløyen på Moen, samt noe istandsetting i den forbindelse.

Vi mener dette tiltaket er uklart begrunnet fra rådmannens side, og vi synes det er en høy sum å betale. Vi tar derfor ut dette tiltaket fra budsjettet.

Det betyr at vi setter denne bygningsmassen på sparebluss en periode. Så får vi eventuelt vurdere tiltaket på nytt når rådmannen konkretiserer tiltaket. Dette punktet gir oss reduserte finanskostnader i løpet av fireårsperioden, nærmere bestemt kr. 1.165.000 i 2020 og kr. 1.441.000 i 2021.

Så har vi et nytt tiltak angående Møteplassen. Møteplassen Elverum er en frivillig organisasjon med formål å være et møtested for eldre, funksjonshemmede, pårørende og andre som søker informasjon, trygghet og sosialt samvær med aktiviteter og kulturtilbud.

De har kafe, hobbyklubber, hårpleie, fotpleie og en rekke andre aktiviteter. For eksempel var det denne uken julemarked på Møteplassen i regi av Elverum læringssenter.

Møteplassen betyr mye for mange. Den stimulerer til aktivitet og fellesskap og motvirker ensomhet. Selv om dette er en frivillig organisasjon er den viktig for komplettere kommunens omsorgstilbud.

Vi vil styrke dette tilbudet og bevilger derfor 75.000 ekstra til Møteplassen hvert år i økonomiplanperioden.

Totalt i økonomiplanen bruker vi 2.381.000 mindre enn i rådmannens budsjettforslag.

Netto driftsresultat blir 13,5 millioner i 2018, 7,8 millioner i 2019, 3,4 millioner i 2020 og 5,2 millioner i 2021. Totalt kr. 29.842.000.

Rådmannen mener at ideelt nivå på netto driftsresultat er 30 millioner årlig, tilsvarende 120 millioner i økonomiplanperioden.

Det er altså et gap på 90 millioner mellom hva vi har på bunnlinja i fireårsperioden – og hva vi ideelt sett burde hatt. Dette er de harde fakta som vi ikke skal løpe unna.

Vi har derfor vært veldig måteholdne med pengebruken i dette budsjettet. Etter vår mening er det ikke rom for å bruke mer penger enn det vi har lagt opp til.

Vi vet også at vi går inn i en prosess med å finne innsparingstiltak tilsvarende 50 – 60 millioner det neste halve året. Dette vil kreve at hele kommuneorganisasjonen strekker seg for å finne muligheter for effektivisering og innsparing.

Samtidig skal vi være klar over at mye kan forandre seg på kort tid. Svikten i befolkningsvekst kom fort, og den kan raskt snu til det positive igjen.

Vi skal ikke sitte stille og se på hva som skjer. Fremtiden til Elverum vil avhenge mye av vår evne til å skape attraktivitet, tilflytting og nye arbeidsplasser.

Noe av dette skyldes trender og begivenheter vi ikke bestemmer over, men mye av dette kan vi også påvirke.

Vi kan bidra til å skape attraktivitet, bedre tjenester og flere arbeidsplasser.

Det er ingen løsning å la humla suse og håpe på det beste. Fremtiden er usikker, men vi kan selv påvirke den.

For å si som Abraham Lincoln. «The most reliable way to predict the future is to create it.»

Jeg synes vi skal ta Lincoln på ordet og skape en fremtid med vekst og tilflytting.

La oss bygge et Ydalir som blir et fyrtårn for klimavennlig byutvikling.

La oss bidra til å flere arbeidsplasser gjennom en bedre skole, gode rammebetingelser, bedre veger og næringsvennlighet.

La oss oppmuntre privat initiativ og skaperkraft og gi enkeltmennesker muligheter.

Summen av enkeltmennesker med mål og ambisjoner, en kommune med gjennomføringskraft og Elverums naturgitte forutsetninger er enorm.

Hvis vi vil det nok – og spiller kortene riktig – er jeg overbevist om at Elverum kan bli Innlandets mest attraktive og vekstkraftige kommune!

Elverum har formidable muligheter. Det borgerlige budsjettforslaget tar vare på disse mulighetene og legger grunnlaget for vekst og utvikling.

Takk!


Yngve Sætre valg 2017 kreditert

Komiteleder!

Jeg skal legge frem det alternative budsjettet til Venstre, Pensjonistpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.

Som tidligere har vi også i år laget et felles budsjett basert på vårt felles utgangspunkt som bygger på tillit til enkeltmennesker og familier, kombinert med en offentlig sektor som tar var på svakeste og legger til rette for vekst og velferd.

Vår klare ambisjon er at vår region skal ta en ledende rolle på områder hvor vi har komparative fortrinn, som f.eks. innen bioøkonomi, reiseliv, opplevelsesnæringer samt landbruk.

Vårt viktigste mål er å bidra til en utvikling som sikrer et godt liv for innbyggerne i Hedmark i generasjonene som kommer.

Med unntak av Pensjonistpartiet så er samarbeidspartiene også svært positive til regionreformen, og vi ser på en sammenslåing med Oppland som en mulighet til å bli en enda viktigere utviklingsaktør. Vi får større muskler og nye muligheter vil åpnes.

Videre så er vårt budsjett preget av at vi vil fokusere på fylkeskommunens kjerneoppgaver, samt at vi mener det er rom for effektivisering av administrasjonen i fylkeskommunen.

Vi ser også at Hedmark ligger etter resten av landet når det gjelder å skape arbeidsplasser i privat næringsliv, og dette er en viktig utfordring å ta tak i. Vi mener at mye av løsningen på dette ligger i å satse på kunnskap og kompetanse.

Så skal jeg gå over til våre viktigste tiltak og budsjettposter. Innenfor utdanning og kompetanse vil vi arbeide målrettet for å hindre at guttene faller fra i skolen, og vi vil ta initiativ til en kampanje for å heve statusen til yrkesfagene.

Vi vil også gjennomføre en strategisk satsing på Sønsterud og Storsteigen innen fagområdene skog og hest. Vi vil styrke det forebyggende arbeidet mot mobbing ved å innføre et ambulerende mobbeombud.

Vi mener også at Blæstad har en viktig rolle for vår satsing på bioøkonomi, landbruk og det grønne skiftet, og vi forventer at fylkesrådet engasjerer seg for å beholde landbruksutdanningen på Blæstad.

Innenfor utdanning og kompetanse bruker vi 6,8 millioner mer enn fylkesrådet.

De største satsingene tallmessig er 1 million til et forsøksprosjekt med en linje rette mot forskning, innovasjon og næringsetablering ved enkelte videregående skoler, 1 million til å styrke yrkesfagene, 1 million til å styrke arbeidet med å forebygge og lindre psykiske lidelser blant unge i skolen, 1 million til å gjennomføre obligatorisk skolelederutdanning for ledere ved alle skolene og 1 million til styrking av regionalt forskningsfond Innlandet.

Innenfor samferdsel vil vi vektlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved vegbygging. Vi vil også gjennomføre en satsing for å sikre viktige bruer for skognæringen, og vi ønsker et økt samarbeid med privat entreprenører i form av OPS prosjekter.

De viktigste tallene når det gjelder samferdsel er på investeringssiden. Vi har satt av 4 Mill til universell utforming av holdeplasser, 7,5 Mill til bygging av sykkelfelt og 1,5 Mill til utbedring av Fv. 563 Håvi – Vestby i Trysil.

Når det gjelder satsingen på bruer så har vi satt av 9 Mill til Fv 216 Næroset bru, 3,5 Mill til Fv 217 Elvbrua, og prosjektering av Sanstad bru med 1 Mill kroner.

Når det gjelder næringsliv og innovasjon så er vi opptatt av å sikre bedre rammevilkår for små og store bedrifter samt å legge til rette for mer forskning og kommersialisering av FoU i næringslivet.

Vi ønsker også å øke det norsk – svenske samarbeidet i næringslivet, spesielt innen industri.

Innenfor næringsliv og innovasjon bruker vi 2,8 millioner mindre enn fylkesrådet fordi vi kutter de 5 millionene som fylkesrådet har bevilget som erstatning for regionale utviklingsmidler.

Øvrige store budsjettposter på dette området er 1,5 millioner i økt satsing på bioøkonomi, og 600.000 til flere lærlingeplasser hos lokale bedrifter.

Når det gjelder administrasjon så ønsker vi blant annet å sette igang et prosjekt med formål å konkurranseutsette blant annet renhold og administrasjonen av bygg i fylkeskommunen.

Vi ønsker også å avskaffe parlamentarismene som styreform i fylkeskommunen i forbindelse med sammenslåingen med Oppland.

Innenfor administrasjon så kutter vi med 9 millioner kroner, og de største postene er innenfor det vi mener ikke er kjerneoppgaver med 5 Mill, vi fjerner fylkesrådets disposisjonsfond på 3,1 Mill, og vi sparer 2,5 Mill på konkurranseutsetting.

Innenfor dette området vil også gjenopprette tannlegevakten og kjøpe tjenester av private tannleger for 1,6 mill.

Innen miljø og bærekraft har vi flere ulike satsinger for å styrke dette arbeidet.

Blant annet setter vi av 1 Mill til flere ladestasjoner for elbiler, vi øker støtten til Green Drive Region med 1 Mill, vi styrker satsingen på ENØK tiltak med 2 Mill, vi vil bruke 1 Mill på at Hedmark blir ledende i Norge på bioenergi, vi vil styrke miljøovervåkingen av Mjøsa med 1 Mill, og vi vil sette i gang et prosjekt innen biokull og karbonbinding i jord i tråd med fylkestingets vedtak i oktober. Vi setter av 0,5 Mill et slikt prosjekt.

Innen kultur bruker vi 3,5 Mill mer enn fylkesrådet. De største satsingene våre er 750.000 til å styrke avdelingen for fotografisk dokumentasjon på Anno Domkirkeodden, og 750.00 for å styrke de digitale løsningene for publikum på våre muséer.

Totalt sett så bruker vi i vårt alternative budsjett like mye som fylkesrådet i driftsramme, men vi investerer 30 Mill mindre i økonomiplanperioden.

Vi mener at vårt budsjett i sterkere grad evner å prioritere og ta tak i fylkets utfordringer og muligheter.

Vi mener at det aller viktigste vi som fylkeskommune kan gjøre er å legge til rette for at det kan leves gode liv i Hedmark, og det vil vi gjøre ved å sikre et godt utdanningsløp, god infrastruktur og ved å være et næringsvennlig fylke som satser på befolkningsvekst.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | november 25, 2017

Budsjettframlegg i formannskapet 24.11.17


Rådhuset 04.08.15 (3)

Ordfører!

På vegne av samarbeidspartiene Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Team Elverum skal jeg presentere vårt budsjett og økonomiplan for 2018-2021.

Først vil vi takke rådmannen for å ha levert det vi mener er et bra dokument og et svært godt utgangspunkt for budsjettarbeidet. Vi merker oss særlig at det finnes rom til nye driftstiltak tilsvarende 9,9 millioner kroner.

Dette går blant annet til sykehjem, barnevern og leirskole. Det er veldig bra at vi evner å prioritere slike tiltak som gir mer velferd direkte til innbyggerne.

Vi skal huske på at noe som bidrar til å gjøre dette mulig er det faktum at Elverum var den kommunen som fikk prosentmessig høyest vekst av kommunene i Hedmark i statsbudsjettet for 2018.

Tre prosent vekst tilsvarende 32,4 millioner gir viktig drahjelp for Elverum kommune neste år.

På borgerlig side gjør vi svært få endringer på rådmannens budsjettforslag. Dette fordi budsjettet er godt og fordi vi ønsker å gi rådmannen og administrasjonen mest mulig arbeidsro til å gå inn i de prosessene som planlegges med effektivisering og rasjonalisering av tjenestene.

Utsetting av barnehage Ydalir med ett år

En av endringene vi gjør er å utsette bygging av barnehage i Ydalir med ett år. Altså at vi utsetter byggestart fra 2018 til 2019.

Bakgrunnen for dette er hele forhistorien her. Vi vet at barnehageutredningen fra 2016 sa at det var behov for en ny barnehage i Ydalir innen 2021.

På grunn av parkeringsbehov ved Helsehuset ble barnehagen fremskjøvet med planlagt byggestart i 2018 og ferdigstillelse allerede i 2019. Dette for at man skulle lage parkeringsplasser der hvor Fjeldmoravegen barnehage er.

Nå viser det seg at parkeringsbehovene er midlertidig løst. Da mener vi den logiske konsekvensen blir at vi går tilbake til det som var utgangspunktet, nemlig at vi har behov for barnehage og bygger dette innen 2021.

Likevel er det slik at logistikken med bygging av skole og avtaleinngåelser tilsier at vi ikke utsetter mer enn ett år.

Ved at vi skyver ett år på investeringen får vi en reduksjon i finanskostnader i perioden, og noe forbedret bunnlinje totalt i perioden. Dette tiltaket gir reduserte finanskostnader på kr. 279.000 i 2018, kr. 1.233.000 i 2019, kr. 1.159.000 i 2020 og en økning i finanskostnader på kr. 250.000 i 2021.

Totalt gir dette tiltaket reduserte finanskostnader og en forbedring av bunnlinja i fireårsperioden på kr. 2.421.000.

Tar ut riving og istandsetting av gammel fløy på Moen

I rådmannens budsjett er det satt av 25 millioner kroner til å rive den gamle fløyen på Moen sykehjem samt noe istandsetting i den forbindelse.

Vi synes dette tiltaket er noe uklart begrunnet fra rådmannens side, og vi synes det er en høy sum å betale. Vi har derfor valgt å ta ut dette tiltaket fra budsjettet.

Det betyr at vi setter denne bygningsmassen på sparebluss en periode. Så får vi eventuelt vurdere tiltaket på nytt når vi får mer og utfyllende konkretisering av tiltaket fra rådmannen.

Dette gir oss reduserte finanskostnader i løpet av fireårsperioden, nærmere bestemt kr. 1.165.000 i 2020 og kr. 1.441.000 i 2021. Totalt gir tiltaket en reduksjon i finanskostnader på kr. 2.606.000.

Avslutning

Vi har gjort kun disse to endringene i budsjettet som rådmannen la frem. Disse tiltakene gir en total reduksjon i finanskostnader på kr. 5.027.000 i fireårsperioden.

Dette i seg selv løser ikke de økonomiske behovene vi har, men det gir et bidrag i riktig retning ved at det gir oss noe mer på bunnlinja i fireårsperioden.

Totalt netto driftsresultat i fireårsperioden er kr. 29.842.000.

Jeg vil også understreke at vi har beregnet inn de nyeste tallene vi har for skole og barnehage i Ydalir, samt at det ligger inne investeringsmidler til idrettshall i Ydalir, noe det ikke gjorde i rådmannens opprinnelige budsjettforslag.

Vi kunne valgt å legge inn nye driftstiltak tilsvarende det vi har frigjort ved reduserte investeringer. Det har vi bevisst ikke gjort. Det var viktig for oss å legge disse på bunnlinja slik at vi kan starte jobben med å skaffe oss en økonomisk buffer og et større økonomisk handlingsrom.

Det har med rette vært mye snakk om befolkningsutvikling i Elverum den siste tiden. Det vi nå ser er en tendens til at pilene igjen peker i riktig retning.

Fortsetter dette, noe vi alle må jobbe for, blir utfordringene mindre enn det kan se ut til ved første øyekast. Imidlertid går vi uansett inn i en omstillingsprosess det neste halve året. Dette er helt nødvendig, og det vil merkes i store deler av organisasjonen.

I denne situasjonen er det viktig å huske på at de investeringene vi allerede har gjort og skal gjøre i for eksempel Helsehus, Ydalir, Lillemoen og Hanstad vil gi et avgjørende grunnlag for at Elverum kan utvikle seg videre som by og regionsenter.

Etter justeringene i det borgerlige budsjettet beløper investeringene seg til enorme 1219 millioner kroner brutto de neste fire år.

Vi investerer for å få vekst, og med Elverums naturgitte forutsetninger og fortrinn taler alt for at denne veksten også vil komme.

Med disse investeringene, samt et totalt budsjett på nesten 1,6 milliarder for neste år, ligger alt til rette for gode kommunale tjenester og økt attraktivitet for Elverum i 2018.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 25, 2017

Innlegg i kommunestyret om tertialrapport 2. tertial 2017


Yngve Sætre valg 2017 kreditert 3Ordfører!

Tertialrapporten viser at det aller meste går bra i Elverum kommune. Vi har mer aktivitet enn budsjettert, men dette veies i stor grad opp av god skatteinngang og mindre rente og avdragsutgifter.

Selv om vi har kontroll på økonomien har vi det siste året blitt veldig klar over hvor sårbare vår økonomiske bæreevne er for endringer i veksten i folketallet.

Det er derfor gledelig når rådmannen skriver at det er signaler om at den litt negative trenden i befolkningsvekst er i ferd med å snu.

Et område som må kommenteres er skole. Den 21. juni behandlet vi tilstandsrapporten for grunnskolen her i kommunestyret.

Da rapporterte rådmannen om en meget positiv utvikling. Blant annet lå vi over gjennomsnittet i Hedmark på grunnskolepoeng, og likt med landsgjennomsnittet med 41,1 poeng.

Nå har dette sunket til 40,2 og vi ligger under snittet både i Hedmark og i landet.

Dette er betenkelig, men det er neppe noen grunn til å overvurdere betydningen av dette. 40,2 poeng er fremdeles det nest beste resultatet i Elverum siden 2012.

Det er også grunn til å merke seg at Hanstad barne- og ungdomsskole gjør det bedre enn både Hedmark og landet med 42 poeng. Dette fortjener positiv oppmerksomhet.

Det viktige innen skolesektoren er at vi fortsetter det gode arbeidet vi er innen i og holder fokuset oppe slik at vi både kan løfte de svake elevene og utfordre de sterke.

Fremover kommer befolkningsutviklingen til å bli svært viktig for oss. Folk flytter på seg, og det er ikke tilfeldig hvor folk flytter.

Folk trenger en jobb å gå til og de ønsker å bo et sted hvor det er gode kommunale tjenester, allsidige muligheter innen kultur, friluftsliv og frivillig sektor og urbane kvaliteter.

I det hele tatt rike muligheter for å leve gode liv i det som oppfattes som attraktive kommuner og steder å bo.

Vi vet at Elverum er et meget godt sted å bo, men dette hjelper lite hvis det ikke formidles til omverdenen.

Bevisst omdømmebygning blir derfor viktig for å sikre fortsatt befolkningsvekst. Vi må fortelle hele verden hvor bra det er i Elverum. I den sammenheng er alle innbyggerne våre beste og viktigste ambassadører.

Det er lite eller ingenting som kan erstatte samtaler mellom mennesker når positive opplevelser skal formidles.

Det er også selvsagt at det å skape arbeidsplasser innenfor et bredt spekter av næringer blir viktig. Det er sant som det sies, nemlig at vi må skape før vi kan dele.

Et vekstkraftig og nyskapende næringsliv er avgjørende for både befolkningsvekst og kommunal velferd.

Helt til slutt vil jeg nevne alt det positive som er på gang i form av byggevirksomhet i både statlig, kommunal, fylkeskommunal og privat regi.

Byen vår har vel aldri sett flere byggekraner og anleggsmaskiner enn i disse dager.

Det er ingen tvil om at det satses i Elverum, og dette vil på sikt gi økt aktivitet, et bedre velferdstilbud og grobunn for befolkningsvekst.

Jeg er overbevist om at Elverum har en flott fremtid i sikte.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 23, 2017

Innlegg i fylkestinget 23.10.17 om energi og klimaplan


Yngve Sætre juni 2017 kreditert +
Fylkesordfører!

Konsentrasjonen av C02 i atmosfæren er den høyeste på millioner av år. Havene har steget med cirka 20 cm siden starten av det forrige århundre og stiger med ca. 3,4 millimeter pr år. Den globale gjennomsnittstemperaturen i 2016 var 0,94 grader celsius over gjennomsnittstemperaturen for hele 1900-tallet.

De årlige menneskeskapte utslippene av Co2 er nesten firedoblet siden 1960, og de fortsetter å øke. Skal vi holde oss under 1,5 grader gjenstår bare mellom fire og 12 år med utslipp på 2016 nivå. Dette er de harde realiteter. Med andre ord. Verden styrer mot klimakrise, men mindre vi iverksetter omfattende tiltak nå.

Sett i et slikt perspektiv, som er det eneste relevante perspektivet, blir tiltakene som nå beskrives i klima og energiplanen for Hedmark puslete og snevert. Vi kan bruke våre muligheter mye bedre enn det som her er gjort.

Vi bør ikke begrense vår klimapolitikk til områder hvor fylkeskommunen har virksomhet. Fylkets øverste folkevalgte organ må bygge sin klimapolitikk på våre samlede muligheter for å redusere klimautslipp i Hedmark, og det må inkludere skog, planter, jordbruk og de betydelige muligheter for å binde og lagre karbon innen disse områdene.

Jeg har snakket om mulighetene for å binde mer karbon i skog i fylkestinget tidligere. Her kan vi og bør vi gjøre mer i Hedmark, og det bør fylkestinget bidra til. Vi bør også bruke mulighetene til å lagre mer karbon i jordsmonnet, og her er biokull den fremste muligheten. Biokull gir både karbonbinding, jordforbedring og muligheter for næringsutvikling.

Et enkelt regnestykke viser hvor enormt potensial biokull har i Hedmark. I Hedmark har vi en årlig tilvekst i skogen på 4,1 millioner kbm. I tillegg til dette har vi GROT, altså grener, røtter og topper osv. som utgjør anslagsvis 30 prosent, altså 1,23 millioner kbm. Dette er organisk materiale som råtner og gir Co2 utslipp dersom det ikke tas vare på. 1,23 millioner kbm tilsvarer en binding av 2,46 millioner tonn CO2 siden hver kubikkmeter lagrer omtrent 2 tonn Co2. Teoretisk kan alle disse ressursene brukes til å lage biokull.

I prosessen med å lage biokull får vi også biolje eller biogass slik at halvparten av karbonet til slutt kan lagres som karbon i den dyrkede jorda. Denne vil blir lagret der i flere tusen år. Utnytter vi disse ressursene kan vi altså reduser våre utslipp med 1,23 millioner tonn CO2 årlig. I tillegg vet vi at det også er et potensial for å lage biokull av annet biologisk materiale, for eksempel halm. I dag har vi utslipp på 1,2 millioner tonn årlig i Hedmark. Bruker vi våre ubrukte ressurser til biokull kan vi kutte alle disse utslippene og nå vårt mål om et klimanøytralt Hedmark, slik det er definert i våre planer.

For de som tviler på disse mulighetene vil jeg vise til firepromilleinitiativet som Frankrike løftet frem i forbindelse med Paris avtalen. Dette initiativet bygger på det samme prinsippet og peker på at hvis vi klarer å øke karbonbindingen i jord med fire promille årlig vil vi halvere den årlige økningen av Co2 i atmosfæren. Dette initiativet baserer seg på robuste vitenskapelige bevis. Vi vet også at Erik Solheim i FN miljøorganisasjon UNEP har fremmet biokull som svært viktig for å løse klimautfordringen.

Det sentrale for oss er hva biokull kan bety for å nå våre klimamål i Hedmark. Tall fra SSB viser at vi for første gang på flere år hadde en nedgang i utslippene i Hedmark på 2,7 prosent eller 35 tusen tonn fra 2013 til 2015. Med denne takten tar det 71 år før vi når vårt mål om klimanøytralitet i Hedmark. Vi når målet i 2088, mens vi har mål om å gjøre Hedmark klimanøytralt allerede i 2030.

Kjære fylkesting. Jeg er stygt redd for at det er for sent hvis vi når våre mål i 2088. Jeg håper derfor fylkestinget kan bli med Høyres tilleggsforslag om biokull. På den måten kan vi nå våre mål betydelig raskere og bidra sterkere til å avverge en svært utrivelig klimakrise som verden nå styrer mot.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 18, 2017

Vårt storartede alternativ til elbilen


Av Johan C. Løken, tidligere landbruksminister for Høyre, og Yngve Sætre, fylkestingsrepresentant for Hedmark Høyre

Halvard Berget går grundig til verks mot elbilpolitikken i Østlendingen 16.september. I tillegg til de påviste svakhetene i elbilpolitikken finnes sterke lokale argumenter for å satse på et helt annet alternativ til fossilt drivstoff.

Å skifte ut verdens bilpark med elbiler er et enormt prosjekt som vil ta lang tid å realisere hvis det i det hele tatt er mulig. Skal vi redde klimaet kan vi ikke vente på det. I stedet kan vi oppnå langt raskere utslippskutt ved å gå fra fossil bensin og diesel til avansert biodrivstoff. Vi har allerede teknologien for å skifte ut sorte karboner med grønne på drivstofftanken.

Norges klimautslipp gikk ned med nesten 1 prosent i 2016. Dette skyldtes for en stor del innblanding av biodrivstoff i diesel og bensin. Det er viktig å være klar over at elbilene i liten grad bidro til dette utslippskuttet. Selv om elbilsalget i Norge vokser er det bare 3,7 prosent av bilparken som er elbiler. Elbilene utgjør bare 0,2 prosent av verdens bilpark.

Norge står enestående sterkt med sin meget store elproduksjon basert på vår evigvarende fornybare vannkraft. Men den må forvaltes riktig. El fra vind og sol som vokser sterkt vil bli særdeles viktig i klimakampen. Men det aller beste for klimakampen er at mest mulig av elproduksjonen erstatter kullkraft. Og her er det situasjonen når vi ser verden under ett som teller.

El-energi kan erstatte olje, gass og kull i mange sammenhenger. Men klimakrisen kan ikke løses uten at vi i tillegg tar store mengder klimagasser direkte ut av atmosfæren.

Det er en helt avgjørende innsikt at plantenes vekst er basert på klimagassene. Verdens samlede planterike henter en mengde karbondioksyd ut av atmosfæren som er ti ganger så stor som de fossile utslippene. Dette kan vi nyttiggjøre på to måter. For det første ved at vi bruker plantene til energi i stedet for olje, gass og kull.

Og for det andre ved at vi lagrer det karbonet plantene fanger. Slik kan vi begrense strømmen av råtnende karbonatomer tilbake til atmosfæren.

På våre trakter er lagring av karbon av i form av trevirke lett å forstå. Det ligger et meget stort potensiale for lagring og fangst av kulldiosyd i aktivt forvaltede skoger. De som vil gi klimakampen høyeste prioritet må bli med i toget for en vesentlig mer aktiv utnyttelse av skogens muligheter over hele verden:

· I Elverum har vi et prosjekt som gjør skogen om til fôr for husdyr.

· På Ås utvikles fôr til oppdrettsnæringen.

· Over hele verden knekkes koden med å gjøre biomasse om til effektivt drivstoff.

· En skogbasert bioøkonomi er i stigende grad med å erstatte fossilt basert kjemisk industri.

· Plantebasert plast løser plastkrisen.

· I tillegg til lagringsmuligheten for trevirke i bygg og anlegg står vi foran en renesanse for trekull.

Den delen av trærne som ellers ikke kan utnyttes kan gjøres om til biokull. Det er særdeles løfterikt at vi kan få biokull som et biprodukt fra biodrivstoffproduksjon.

Biokull er et varig lager av karbon. Plantemateriale som ellers hadde råtnet og belastet atmosfæren blir igjen i jordsmonnet. Denne bruken av biokull øker produktiviteten i jord og skog. Vi får en trippeleffekt.

Det pågår en særnorsk kamp om skogens rolle. På samme måte som «miljøministeren» i statsminister Gro Harlem Brundtland fikk gjeninnført ulven ble det satt en stopper for aktiv skogpolitikk. Plantingen falt fra 90 til 20 mill planter på det laveste etter regjeringsskiftet i 1990. Selv om plantingen nå er økende har en meget sterk fraksjon i styringen i Norge så langt klart å stoppe en bred skogstrategi i klimakampen.

FN`s klimapanel har lenge fremmet meget klare forslag hvor klimakrisen knekkes gjennom at skog tar store mengder klimagasser ut av atmosfæren.

FN`s miljøorganisasjon er etter hvert særdeles tydelige på det samme. De er nå for storstilt skogplanting, mer aktiv skogforvaltning og en biokullstrategi. Erik Solheim leder denne viktige organisasjonen som nå stiller seg i spissen for ny politikk. Som norsk miljøvernminister var Solheim mot aktivt skogbruk i klimakampen. Det er en stor utfordring at det er det alt for mange som fortsatt er i Norge.

Oljealderen gir Norge store gevinster. Vår levestandard er nesten det dobbelte av våre svenske naboer. Vi er mot ensidig nedtrapping av den norske oljevirksomheten. Norge bør være med så lenge oljeselskapene fortsatt tar stor risiko. En avvikling av oljenæringen vil påføre Norge en unødvendig ensidig stor skade.

Vi kan bidra til et vesentlig bedre karbonregnskap ved aktiv bruk av skog, jordbruk og jordsmonn ved fangst og lagring av karbon. Norge har satset store penger og enda større prestisje på en regnskogstrategi. Virkningen er så absolutt diskutabel. Skog som tas ut av bruk har negativ virkning i klimaregnskapet.

Planting av skog har derimot stor effekt. Norge bør nå gå foran med en skogreiningsplan for verden. Slike tiltak omtales ofte som påskoging.

Vi foreslår en satsing som er stor nok til å fange en mengde karbondioksyd som tilsvarer andre lands utslipp fra bruk av olje og gass med norsk opprinnelse. Det ville kreve planting av et areal ti ganger av det norske skogarealet. Dette ville kunne gjøres for et beløp av samme størrelsesorden som et års overføring fra oljefondet. Et års overskudd fra oljefondet er tilstrekkelig til å avverge den skaden norsk olje og gass påfører verden.

Verden står overfor store klimautfordringer. Vi må sette inn en rekke klimapolitiske tiltak. Men vi må ikke la oss friste av symbolpolitikk og lettvinte løsninger. Elbilen er blitt et av de fremste symbolene på klimavennlig framferd, selv om det er biodrivstoff som i praksis står for utslippsreduksjonene. Verden trenger mer enn symboler for å nå togradersmålet. Vi er ikke imot elbilen, men den er ikke løsningen på verdens klimakrise.

Den store løsningen er å bruke skogen som karbonfanger og de grønne karbonene i skog og planter til energi. Det er dette det grønne skiftet egentlig handler om. Lokalt vil dette kunne gi store positive ringvirkninger for vårt område. Vi bør derfor sette oss i det «grønne førersetet» så fort som mulig.

Johan C. Løken, tidligere landbruksminister for Høyre
Yngve Sætre, fylkestingsrepresentant for Hedmark Høyre

img_4354

Ovenstående figur viser utviklingen i plantede skogsplanter fra 1950 til 2016.

Older Posts »

Kategorier