Publisert av: Yngve Sætre | juli 4, 2017

Lettere å skape bedrifter


Rådhuset august 2015

Idéer, mennesker og kapital er avgjørende faktorer for å skape bedrifter. Erfaring viser at det ofte er mangel på kapital som gjør at gode idéer «renner bort i sanden».

Derfor er det bra at Høyre/FrP – regjeringen, med støtte fra Venstre og KrF, nå innfører skattefradrag på opptil kr. 500.000 for investering i oppstartsselskaper. Dette vil gi mer kapital inn i bedrifter i tidlig fase, og gjøre det lettere å starte bedrifter.

Regjeringen varsler også at den i statsbudsjettet for 2018 vil fremme forslag om en gunstigere opsjonsbeskatning for små, nyetablerte selskap. Dette vil bidra ytterligere til at det blir lettere å starte og utvikle små bedrifter.

Tall fra SSB viser at det har blitt skapt ca. 3000 arbeidsplasser i Hedmark med Høyre og FrP i regjering. Regjeringens gründersatsing vil forsterke denne gode utviklingen og bidra til at enda flere bedrifter kan se dagens lys i Hedmark.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og 4. kandidat på Hedmark Høyres Stortingsliste


Lesesalen i Langdell - bygningen på Harward Law School

Ordfører!

Vårt samfunn skal berede grunnen for neste generasjoners livskraft og muligheter. Det mest konkrete utrykk for dette er grunnskolen.

Gjennom ti år i grunnskolen skal elevene få den grunnleggende opplæring som kreves for å gå videre og fullføre utdanningsløpet.

Vi vet ikke alt om hvilke yrker neste generasjoner skal utdannes til, men vi vet at grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving, matematikk og engelsk er avgjørende for å klare seg i samfunnet og få senere muligheter til å lære.

Elevene i grunnskolen skal også tilegne seg verdier og et innebygget verdikart som de trenger for å manøvrere i samfunnet.

De skal opparbeide en forståelse for at systematisk innsats er avgjørende for å realisere potensial og ambisjoner. Elevene skal drømme, tenke og handle. Vi skal gi elevene muligheter til å gjøre dette, og til å følge sine drømmer.

Tilstandsrapporten for grunnskole i Elverum gir oss en statusrapport på om vi ivaretar vår viktige oppgave som skoleeier.

Svaret på det er at ja, det gjør vi, men vi må bli enda bedre på viktige områder.

De store linjene i tilstandsrapporten forteller oss at 5. trinn gjør det svært bra. Dette lover godt for fortsettelsen. Vi vet at en god start er en god indikator på det videre skoleløpet.

På 8. trinn og 10. er det også gjennomgående gode resultater, selv om det ikke er fullt så bra som på 5. trinn.

Grunnskolepoengene er gledelig lesning. Vi er over snittet i Hedmark og likt med landsgjennomsnittet på 41,1 poeng.

Særlig er det verdt å merke seg fremgangen på hele 3,3 poeng de siste fem år, noe som er en betydelig sterkere fremgang enn Hedmark og landet for øvrig.

Hvem hadde oppriktig trodd at vi skulle komme på landsgjennomsnittet i løpet av fem år når vi behandlet tilstandsrapporten i 2012?

Jeg gikk tilbake og leste mitt innlegg i kommunestyret fra fem år tilbake, og den gang var jeg åpenbart bekymret over skoleresultatene i Elverum, noe jeg helt sikkert ikke var alene om.

Vi har kommet langt siden den gang og det klareste eksemplet på det er forbedringen i grunnskolepoeng.

Dette er en svært gledelig utvikling. For mange elever innebærer dette at konkrete muligheter åpner seg, og at de står bedre rustet til videre utdanningsløp.

Samtidig er det ikke alt som er bra i Elverumsskolen. Jeg vil trekke frem et par områder. I kartleggingsundersøkelsen for 2016 går det frem at Elverum gjør det dårligere enn Hedmark og resten av Sør – Østerdal når det gjelder feedback i undervisningen og støtte og interesse fra læreren.

Dette er betenkelig da nettopp lærernes engasjement og tilbakemeldinger er sentralt for barns læring. Jeg forventer derfor at rådmannen tar tak i dette med sikte på å forbedre oss på disse områdene.

Et annet område hvor vi skiller oss negativt ut er mobbing på 10. trinn. Mobbing er uakseptabelt i enhver form, og jeg forventer derfor at rådmannen også følger opp dette.

Tilbake til den positive siden så vil jeg nevne kapitlet i rapporten som omhandler skolenes suksesshistorier.

Dette er interessant lesning som gir dybde til tallmaterialet og den øvrige rapporteringen. Fortsett slik. Vi må få gode eksempler frem i lyset, skape en kultur for deling og verdsette initiativ og egenart.

Skoleresultatene i Elverum viser at det går an å forbedre seg gjennom strukturert arbeid over tid. Vi må sette krav til elevene, til læreren og til oss selv som skoleeiere.

Vi må bruke pedagogikk vi vet virker, vi må lære av hverandre, ha fokus på basiskunnskaper, prioritere tidlig innsats og kompetanseheving av lærere.

Det kanskje aller viktigste er at vi må fremme en kultur for læring, hvor foreldre, lærere og hele samfunnet i fellesskap understreker viktigheten av skoleinnsats og mulighetene det gir.

Fremtiden kommer, velstandsutviklingen er avhengig av kunnskap og vi er i sterk konkurranse med et offensivt næringsliv fra hele verden.

Vi må gi nye generasjoner muligheter, og det må vi først og fremst gjøre gjennom en kunnskapsskole som kan måle seg nasjonalt og internasjonalt.

I Elverum er vi nå på høyde med landet, og vi gir oss ikke med det. Vi skal bli enda bedre slik at vi gir enda større muligheter for den enkelte elev og for samfunnet.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 19, 2017

Innlegg om handlingsplan for fylkesveger i fylkestinget, 12.06.17


Rådhuset Storgata august 2015

Fylkesordfører!

I handlingsprogrammet er det lagt opp til å investere totalt 1094 millioner kroner i fylkesveger i perioden 2018 til 2021.

Handlingsprogrammet har en tydelig satsing på gående og syklende samt begrensning av forfall. Dette er en fornuftig strategi.

Når vi ser på hvilke tiltak som er prioritert er det stor ulikhet mellom tiltakene når det gjelder økonomiske rammer og trafikkmengde.

For eksempel er det prioritert flere titalls millioner kroner til veger med lav ÅDT i størrelsesorden 200 til 300. Dette er det sikkert gode grunner for, og jeg støtter alle disse tiltakene.

Samtidig tror jeg også vi bør stille oss kontrollspørsmålet om vi får nok igjen for pengene vi investerer? Kunne millionene gitt mer effekt for flere hvis de hadde vært brukt annerledes.

Jeg mener at de ikke stedfesta tiltakene i noe større grad bør prioritere samfunnsøkonomisk lønnsomhet og effekt for næringslivet enn det som tilsynelatende er gjort på den opprinnelige prioriteringslista.

Dette ivaretas av Høyres tilleggsforslag.

Det er også et faktum at fylkeskommunen gjennom lengre tid har slitt med å få brukt opp midlene som er bevilget til veginvesteringer.

Grunnen er hovedsakelig forsinkelser knyttet til planlegging, prosjektering og gjennomføringsprosesser.

En måte å møte denne utfordringen på er å se på muligheten for å benytte andre kontraktsformer.

Dette kan for eksempel være totalentreprise, hvor entreprenøren både prosjekterer og bygger etter bestilling fra byggherre. Dette kan bidra til å få fortgang i arbeidet med planlegging og prosjektering.

På bakgrunn av dette har Høyre også et tilleggsforslag på dette området.

Høyres tilleggsforslag er formulert som runde henstillinger som angir en retning.

Vår intensjon med forslagene er at vi skal tenke nytt i forhold kontrakter, og i noe større grad prioritere prosjekter med økonomisk nytte for samfunnet.

Totalt sett vil det være til det beste for innbyggerne i Hedmark.

Takk!

 

Publisert av: Yngve Sætre | juni 14, 2017

Innlegg på kommunestyrets strategikonferanse 14.06.17


Rådhuset august 2015

Det er vanskelig for politikere å peke på hvilke næringer og bransjer som faktisk vil lykkes i framtiden. I Høyre er vi derfor mer opptatt av hvordan vi organiserer, målretter og forbedrer næringsarbeidet enn hvilke næringer vi skal satse på.

Vi vil peke på fire konkrete områder hvor vi ønsker fart i næringsarbeidet.

  1. Vi ønsker at det settes i gang et aktivt arbeid for å tiltrekke oss industrietableringer. Det som kalles akkvisisjon.

Dette må gjøres konkret og på bred front. Det vil si at vi utarbeider en attraktivitetspakke for industrien som gir aktører helt konkrete grunner til å etablere seg i Elverum.

Det kan dreie seg om billige tomter, gunstig avgiftsnivå, rask saksbehandling, god infrastruktur og tilgang til kompetanse eller ordninger som gjør at Elverum blir det foretrukne valget for industrietablering.

Ei slik industripakke må profileres sterkt og formidles både i formelle og uformelle kanaler av kompetent fagpersoner som kjenner næringslivet og vet hva de etterspør.

Et strategisk, langsiktig og bevisst arbeid på dette området mener vi kan gi store positive effekter.

Vi ser for oss at et slikt arbeid kan gjøres i egen organisasjon, men vi er også åpen for andre typer organisering. Her ønsker vi at rådmannen gir et råd. Vi ønsker at et slikt arbeid kan igangsettes så raskt som mulig.

  1. Det andre området vi ønsker en satsing på er næringsetableringer blant innvandrere.

Statistikken på dette området er interessant. SSB tall fra år 2000 viste at innvandrere utgjorde 10 prosent av befolkningen, men til sammenlikning sto innvandrere for 18 prosent av næringsetableringene.

Denne tendensen ser vi også i andre land. For eksempel er 40 % av bedriftene på Fortune five hundred i USA etablert av innvandrere.

Kanskje er det slik at det å dra til et nytt land gjør at du lettere ser muligheter og får en egen drivkraft til å starte opp noe selv? Statistikken kan i hvert fall tyde på det.

Dette er veldig spennende, og vi ønsker en satsing på dette i form av et prosjekt for å få flere bedriftsetableringer blant innvandrere.

Prosjektet bør mobilisere og tilby kompetanse og opplæring, ikke først og fremst tilskuddsmidler.

Kanskje kan dette kjøres i ERNU regi, gjerne i et tett samarbeid med kommunen og læringssenteret. Det fines også en ordning kommuner kan søke på hvor staten finansierer halvparten av slike prosjekter.

Vi tror at effektene av et slikt prosjekt kan være betydelige både for samfunnet og den enkelte.

  1. Vi ønsker også øke ressursene til næringsarbeidet vårt. Slik det er nå er det en veldig beskjeden del av budsjettet vårt vi bruker til dette.

Av et driftsbudsjett på 1493 millioner brukte vi ifølge årsmeldingen 4,7 millioner på næringsutvikling i 2016. Dette tilsvarer 0,3 prosent.

Vi ønsker derfor en styrking i kroner og ører. Vi mener det er en klar sammenheng mellom det vi putter inn i dette arbeidet og det vi får ut igjen.

Det er vanskelig å peke på noe beløp, men i løpet av økonomiplanperioden snakker vi om en styrking i millioner.

  1. Vi ønsker også å se på organiseringen av næringsarbeidet vårt.

Slik det er nå er næringsarbeidet i realiteten fordelt på 6-7 aktører. Vi har næringssjefen i kommunen, vi har i tillegg ERNU, VisitElverumregionen, omstillingsprogrammet, byregionprogrammet og Elverum tomteselskap og EKI.

Disse aktørene er i hovedsak samlokalisert i Storgata 20, noe som er bra, men vi lurer likevel på om det er effektivt og hensiktsmessig at arbeidet er delt opp i alle disse enhetene.

Kanskje hadde det vært bedre med en kraftsamling av ressursene, ikke bare i form av lokalisering, men også i form av organisering?

Vi har ikke noe svar på dette nå, men vi ønsker at rådmannen lager en utredning på dette og legger det frem til politisk behandling.

Dette er de fire elementene vi vil satse på innen næring. Oppsummert så ønsker vi altså å bruke mer ressurser, vi vil se på organiseringen, og vi vil ha konkrete satsinger på industrietablering og entreprenørskap blant innvandrere.

Når det gjelder det andre spørsmålet så er Høyres syn at vil vi åpne opp for ulik type handel, også detaljhandel, i området rundt Nordmo/Grindalsmoen/ Østerdalsporten.

Årsaken til det er at vi ønsker mer næringsaktivitet og flere arbeidsplasser i Elverum. Vi vet at det er interesse for å etablere seg i disse områdene, og det er ikke slik at hvis vi sier nei til etablering der så betyr det at det blir vekst i sentrum.

Sannsynligvis betyr det bare at aktørene etablerer seg i andre kommuner andre steder. Vi tror at vekst på Grindalsmoen og Østerdalsporten også på sikt vil styrke sentrum og at disse områdene kan utfylle hverandre.

Poenget er at vi må gjøre Elverum attraktiv for etableringer. For Høyre sin del er det ikke bare slik at vi sier ja til etablering på Nordmo og Østerdalsporten, men vil vi jobbe aktivt for at det blir fortgang i disse planene og at etablering skjer så raskt som mulig.

Tilslutt så vil jeg si at kommunen gjør et godt arbeid innen næringsutvikling i dag også, med de ressurser som er tilgjengelig.

Samtidig så er det også mange andre kommuner som har et stort fokus på dette, og det med å skape næringsutvikling er litt som i idretten.

Det er svært lite flaks, noen naturgitte forhold med mest av alt bevisst og strukturert arbeid over tid som gir resultater.

Jeg tror Elverum kan bli en vinner innen næringsutvikling med riktige prioriteringer og målbevisst innsats.

Takk!

 


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Denne saken synliggjør på en god måte viktige utviklingstrekk for Hedmark, og det fremgår klart at fylkeskommunen har en svært solid økonomi.

Samtidig er det verdt å merke seg at fylkeskommunen ser ut til å få et større økonomisk handlingsrom enn det vi tidligere har trodd, noe som medfører at de planlagte rammekuttene kan reduseres noe.

Dette er gledelig. Årsaken er fylkeskommunens solide økonomi, samt det faktum at det nå er lysere økonomiske utsikter for landet som helhet.

Det internasjonale pengefondet og SSB anslår at veksten i fastlandsøkonomien vil øke de neste årene at og ledigheten vil gå ned. Det bør kunne gi glede i alle politiske leirer.

Samtidig som vi ser positive trekk i makroøkonomien skal vi også være svært bevisste på Hedmarks utfordringer innen demografi og befolkningsutvikling. Graf nummer to i kapittel 4.3 i saksutredningen er i så måte avslørende.

Det er i realiteten innvandring fra utlandet som har reddet Hedmark fra befolkningsnedgang i hele perioden siden 2001. Dette er et viktig poeng som er verdt å ta med seg i samfunnsdebatten på bred basis.

Ellers er det åpenbart at vi også må legge til rette for å skape flere arbeidsplasser i Hedmark.

På dette området er jeg veldig glad for at fylkesrådet i denne saken signaliserer en satsing på etablererkurs for innvandrere og kartlegging av innvandreres kompetanse.

Her kan det være et potensial. Tall fra SSB viser at det er flere etablerere blant innvandrere enn befolkningen for øvrig.

Tall fra 2010 viste at innvandrere utgjorde 10 prosent av befolkningen, og til sammenlikning hele 18 prosent av etableringene.

Denne trenden ser vi også i andre land. I USA er hele 40% av bedriftene på Fortune 500 etablert av innvandrere.

Denne statistikken, samt de positive konsekvensene dette kan gi på andre samfunnsområder, aktualiserer nettopp en satsing på entreprenørskap blant innvandrere.

Kanskje er det slik at det å komme til et nytt land inspirerer og gir en egen drivkraft til å starte noe på egen hånd?

Dette er spennende, og jeg ønsker at dette etter hvert kan følges opp med en mer helhetlig strategi fra fylkeskommunens side.

Totalt sett så støtter jeg hovedtrekkene i strategien og linjene det her legges opp til.

Det positive fremtidsbildet vi nå ser konturen av må vi fylle med innhold slik at det kommer innbyggerne i Hedmark til gode.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 7, 2017

Gunstigere å spare


Rådhuset, august 2015

Privat sparing gir trygghet for den enkelte og en sunnere samfunnsøkonomi. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at husholdningenes sparing har vært høyere med Høyre og FrP i regjering enn under de rødgrønne. Det er svært positivt.

Regjeringen vil styrke sparingen ytterligere, og kom i revidert nasjonalbudsjett med forslag om en ny skattefavorisert individuell sparing til pensjon hvor det årlige beløpet kan være opp til 40.000 kroner, mot opp til 15.000 i dagens IPS – ordning. Dette er en kraftig styrking av ordningen som vil ha stor betydning for den enkeltes muligheter til å spare til pensjon.

Arbeiderpartiet vil øke skattene med 15 milliarder kroner de neste fire år. Høyre ønsker i stedet at det skal bli mer igjen i husholdningene etter at regningene er betalt. På den måten får hver enkelt større valgfrihet og bedre mulighet til å spare for fremtiden.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og 4. kandidat på Hedmark Høyres Stortingsliste


Rådhuset august 2015

Ordfører!

Det står i opplæringsloven § 1-1 at opplæringa skal åpne dører mot verden og framtida. Bedre kan det egentlig ikke sies. Dette er kjernen i skolens og barnehagenes virksomhet.

Vi skal gi barna innsikt og forankring slik at vegen til framtiden kan åpnes og gi muligheter for den enkelte til å nå sine drømmer og ambisjoner – og gjennom det styrke samfunnet vi lever i.

Denne strategiske planen gir et vegkart for skole og barnehage i Elverum de neste fem år. Den viser også at tilstanden i Elverums skoler og barnehager gjennomgående er god.

Grunnskolepoengene er nå i gjennomsnitt 41,2 i Elverum. Dette er på nivå med landet, og bedre enn gjennomsnittet i Hedmark. I tillegg må vi ta med oss at dette har steget betydelig de senere år. På nasjonale prøver på femte trinn gjør vi det også bedre enn landet for øvrig.

Jeg vil også trekke frem voksenopplæringen. Her har vi også gode resultater å vise til. I strategiene er samarbeid og viktigheten av et tilpasset opplæringstilbud understreket.

Dette tror jeg er helt avgjørende. Flyktninger og innvandrere har svært ulik erfaringsbakgrunn og derfor må hver enkelt vurderes ut fra sin egen kompetanse.

Da må også samarbeidet mellom kommune og fylkeskommune være på plass.

For eksempel slik at elever med innvandrerbakgrunn som trenger grunnskoleopplæring men er for gamle for grunnskolen og for unge for læringssenteret kan gå på såkalte kombinasjonsklasser på videregående.

Jeg håper at også fylkeskommunen kan støtte opp om et slikt tilbud slik at hver enkelt kan bli sett og ivaretatt. Den totale ressursbruken bør ikke bli større gjennom dette, men den totale nytten for samfunnet blir definitivt større.

Jeg liker også punkt 3.5 om et aktivt og lyttende samarbeid. Jeg vil understreke den viktigste samarbeidsarenaen for de aller fleste barn, nemlig den som foregår i hjemmet med foreldrene.

Påvirkningskraften til foreldre er enorm og ansvaret tilsvarende stort. Med fokuset på alt det offentlige skal løse tror jeg det er viktig å slå fast dette ansvaret som følger av vår natur.

Som samfunn må vi også være tydelige på at foreldre har et ansvar for å følge opp lekser og engasjere seg sterkt i barn utvikling. Dette virker selvfølgelig, men det må sies.

Dette innebærer også at foreldrene av og til må skru av Tv én, legge bort dataspillet og si nei til en fotballtrening fordi barnet i stedet må gjøre lekser.

Sånn er verden, og dette er også en del av en opplæring hvor innsats i dag åpner dører for framtiden.

Hvert barn er unikt og vi får bare en mulighet til å gi et barn kunnskap, forankring og verdier for fremtiden. Riktignok varer denne muligheten for kommunen sin del i ca. 16 år, men etter det er muligheten i hovedsak borte.

Vi må derfor gjøre vårt ytterste for å gi alle barn en ballast for fremtiden. Dette ansvaret hviler på oss i kommunestyret som skoleeiere, på rådmannen og alle ansatte i Elverum kommune og selvsagt også på foreldre og foresatte. Ja, egentlig på hele Elverumssamfunnet.

Denne strategiske planen gir et svært godt utgangspunkt for at vi skal åpne dørene mot verden og framtida. Det er vår store oppgave.

Det er en oppgave som må tilpasses hver enkelt, fordi hvert barn er unikt og uendelig verdifullt.

Det finnes ingen oppgave som er viktigere enn dette for en kommune, et samfunn eller en familie.

Takk!


Rådhuset august 2015

Ordfører!

Årsregnskapet vi nå får presentert av rådmannen er intet mindre enn imponerende. Vi har snudd et netto driftsresultat på minus 37,1 millioner i 2014 til et resultat på pluss 40,4 millioner i 2016.

Dette er en snuoperasjon det står stor respekt av, og det kommer som følge av målrettet og hardt arbeid fra rådmannen og alle ansatte i Elverum kommune. Det er grunn til å utbringe en stor takk til rådmannen og alle ansatte i Elverum kommune for denne fantastiske jobben.

Samtidig skal det også sies at den politiske styringen har vært avgjørende for dette resultatet.

Ja, kommunestyret har stått sammen om mye av dette, og det har vært en styrke. Men det er nå engang slik at vi har en opposisjon og posisjon.

I deler av denne snuoperasjonen har vi funnet sammen, men hovedansvaret ligger hele tiden hos de styrende partier. Vi tar ansvar både i medgang og motgang.

Det er lov å påpeke at resultatet vi har oppnådd også er et resultat av godt politisk håndverk. For det er nettopp det det er.

Ordfører! Da vi behandlet ekstraordinært budsjett for to år siden i mai 2015 var det stor uenighet mellom opposisjon og posisjon om tiltak og vegen videre. Samtidig var det stor enighet om alvoret og behovet for en snuoperasjon.

Nå har vi klart nettopp det. Hvis vi ser på perioden fra 2010 og frem til nå så er 2016 det året med best driftsresultat og høyest egenkapital. Alle piler innen drift peker i riktig retning.

Vi har bygget opp 45,1 millioner på driftsfondet, der det i 2014 var mindre enn fem millioner. Vi har skaffet oss en buffer som gir trygghet og litt mer handlingsrom.

De eneste tallene som peker i feil retning er de som omhandler gjeld og finanskostnader.

Men det er ikke dette isolert sett som bekymrer. Rådmannen har i formannskapet og i Østlendingen tatt opp et annet viktig forhold som vi bør gi stor oppmerksomhet.

I budsjett og økonomiplan ligger det inne en forutsetning om økt befolkningsvekst som skal dekke opp våre store investeringskostnader. Kommer ikke veksten kan kommunen mangle 30 millioner kroner i 2020.

Befolkningsveksten har vist seg å være litt mer skjør enn vi tidligere har antatt. Det er ingen selvfølge at Elverum skal ha innbyggervekst.

Jeg mener det er to momenter som er helt sentrale i den forbindelse. Det første er at våre planlagte investeringer skal ligge fast. De er en forutsetning for fremtidig velferd og på den måten også en forutsetning for vekst.

Våre planlagte investeringer, inkludert Helsehuset og Ydalir, skal derfor gjennomføres helt etter planen.

Det andre viktige poenget er at vi ikke kan sitte rolig og se på at fremtiden kommer. Som kommune kan vi selv påvirke hvor mange som flytter til Elverum og hvor stor befolkningsveksten blir.

Det aller viktigste vi kan gjøre er å ha gode tjenester til våre innbyggere slik at vi blir attraktive for tilflytting. Men vi kan også gjøre noe aktivt når det gjelder å skape arbeidsplasser, og på den måten få større befolkningsvekst.

Å skape flere arbeidsplasser i Elverum er ingen umulig oppgave som baseres på flaks.

Det er litt som resultater i idretten. Det er en del naturgitte forhold som spiller inn, ørlite grann flaks, men mest av alt er det hardt og målrettet arbeid over tid som gjør at vi skaper nye bedrifter, at bedrifter flytter hit og at de som er her blir værende og vokser.

Kommunen bestemmer selvsagt ikke alle forutsetninger for dette, men vi kan påvirke og bidra ganske betydelig.

Kommunens næringsapparat, inkludert rådmann, næringssjef, ERNU og alle andre aktører gjør et godt arbeid i dag, men jeg mener vi bør ha mål om å forsterke vår satsing på næringsutvikling.

Med det mener jeg helt konkret at vi bør vurdere å bruke mer ressurser og få mer målrettet kraft i dette arbeidet.

Av et driftsbudsjett på 1493 millioner brukte vi 4,7 millioner på næringsutvikling i 2016. Dette tilsvarer 0,3 prosent. I en situasjon hvor vi er avhengig av nettopp næringsutvikling bør dette lille tallet være et stort tankekors.

Men i dag skal vi først og fremst glede oss over de gode tallene vi får presentert. Tallene må også ses i lys kvaliteten på tjenestene.

Det er svært interessant å se hvordan Elverum gjør det sammenliknet med de andre kommunene i Norge.

I de nyeste tallene i kommunebarometeret ligger Elverum på 24. plass på vann, avløp og renovasjon, på 105. plass i grunnskole og på 223. plass når det gjelder barnehage.

I NHO sitt kommune NM er vi på plass nr. 128 totalt, på 133. plass når det gjelder kommunal økonomi og på 194. plass når det gjelder nyetableringer i næringslivet.

Norge har 426 kommuner og Elverum ligger rundt gjennomsnittet eller bedre enn gjennomsnittet på viktige indikatorer. Særlig er resultatene våre innen grunnskole verdt å merke seg. I 2016 gikk vi frem med hele 37 plasser på grunnskolelisten.

Ordfører! Vi har gode velferdstjenester i kommunen vår. Vi har en kommuneøkonomi under kontroll, og vi skal gjennomføre store investeringer som vil styrke oss for fremtiden.

Elverum er et godt sted å leve og bo, og vi skal bli enda bedre og enda flere i årene som kommer. Vi skal gjøre Elverum enda mer attraktivt for tilflytting og næringsliv.

På den måten skal vi lykkes og sikre veksten også i årene som kommer.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mai 23, 2017

Flere arbeidsplasser med Høyre i regjering


Rådhuset 04.08.15

I et innlegg i Østlendingen 29. april skriver Hedmark Arbeiderpartis leder, Knut Storberget, at det blir færre jobber i Hedmark. Han mener at dagens regjering ikke griper mulighetene som finnes til å skape nye arbeidsplasser, og kaller dette en «politisk forsømmelse». Dette er merkelig harde ord. Spesielt siden statistikken Storberget viser til bare gir en liten del av virkeligheten.

Tall fra statistisk sentralbyrå sin arbeidskraftundersøkelse viser nemlig at antall sysselsatte i Hedmark har økt fra 92000 til 95000 på snart fire år med Høyre og FrP i regjering. Dette er en økning på hele 3000 sysselsatte. Samtidig har arbeidsledigheten i Hedmark ifølge SSB gått ned fra 2,7 % til 2,0 %. Hvordan dette er en «politisk forsømmelse» er det vel bare Hedmark Arbeiderparti som forstår.

Vi er enige i at det er viktig å skape flere arbeidsplasser. Høyre vil gjøre dette ved å satse på kompetanse, samferdsel og bedre rammebetingelser. Erfaring viser at dette er effektive tiltak for å gi fart i næringslivet.

Det klareste valgløftet fra Arbeiderpartiet er at de vil øke skattene med 15 milliarder kroner. Økt skatt betyr at det blir mindre til investeringer i næringslivet, og til daglige utgifter i familier og husholdninger. Det er dette som skjer når staten tar inn mer skatt fra familier og bedrifter fordi den «vet» bedre hvordan pengene skal brukes. Men er det virkelig økt skatt og mindre til investering bedrifter i Hedmark trenger nå?

Veksten i sysselsetting og nedgangen i arbeidsledighet viser at Høyres politikk fungerer i Hedmark. Regjeringens store satsing på samferdsel vil gi ytterligere vitamininnsprøytning til næringslivet i vårt område. Utbyggingen av E6 og Rv 3/25 er gode eksempler. Vi trenger flere slike tiltak som stimulerer til vekst. Vi må skape mer, ikke skatte mer. Mer skatt gir ingen gir ingen flere arbeidsplasser i Hedmark.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og 4. kandidat på Hedmark Høyres Stortingsliste

Publisert av: Yngve Sætre | april 28, 2017

Innlegg i kommunestyret om idefaserapport sykehus, 26.04.17


Rådhuset 04.08.15

Ordfører!

Dette er en viktig sak for Innlandet, Hedmark og Elverum. I snart hundre år har sykehuset i Elverum gitt trygghet og livskraft, og vært en sentral utviklingskraft for hele vår region.

Sammen med forsvaret og skogbruket har sykehuset definert Elverum og bidratt i vesentlig grad til Elverums utvikling og identitet.

Selvsagt kjemper vi for sykehuset i Elverum. Og vi gjør det med mye mer enn bare følelser, selv om vi også har de med oss i rikt monn. Vi gjør det med overbevisningen som følger av saklige argumenter, fakta og tro på en fremtid hvor fornuft vinner fram.

Når det er sagt skal vi også lytte til argumentene til de som ønsker et nytt storsykehus ved Mjøsbrua. Jeg har forståelse for argumentene om økt kompetanse og sterkere fagmiljøer som er sentrale i sykehusdebatten.

Jeg skjønner likevel ikke at vegen til sterkere fagmiljø går gjennom å svekke flere sterke fagmiljøer vi allerede har i Innlandet, som for eksempel i Elverum.

Her i Elverum har vi et fagmiljø som er utviklet over lang tid, og vi har en unik kobling mot Høgskolen i Innlandet sin sykepleierutdanning i flotte lokaler på Terningen Arena.

Kommunen er i gang med å bygge et helsehus til 500 millioner kroner vegg i vegg med sykehuset, og vi har god plass til utvidelser av sykehusets bygningsmasse.

Bygges det et storsykehus ved Mjøsbrua vil dette miljøet svekkes, og det vil gi negative konsekvenser for Elverumsregionen som på sikt vil miste om lag 1500 innbyggere, ifølge idefaserapporten.

Utsiktene til å ta i bruk ny teknologi innen telemedisin gjør også at det å bygge et sterkt fagmiljø får et nytt innhold. Det behøver ikke innebære å samle alt i et stort nytt sykehus.

Det kan like gjerne være at man etablerer et nettverk av fagekspertise som via ny teknologi bygger kompetanse og kvalitetssikrer arbeid uavhengig av geografiske avstander. I et slikt scenario kan et storsykehus fort bli utdatert og uhensiktsmessig.

Et storsykehus ved Mjøsbrua vil også gi andre utfordringer. Det vi gi økt pendling, og ifølge rapporten er det det dårligste alternativet når det kommer til klima.

Når det gjelder kostnader er det greit å være klar over at det nye sykehuset på Kalnes i Østfold kostet ca. 6 milliarder kroner og det nye sykehuset i Molde er planlagt å koste omtrent det samme. Et storsykehus ved Mjøsbrua vil koste det dobbelte, altså ca. 12 milliarder kroner.

Dette er også om lag 50 % mer enn det årlige driftsbudsjettet til sykehuset Innlandet. Uansett hvordan man regner er dette enormt mye penger, og vi må stille oss spørsmålet om prosjektet i det hele tatt er gjennomførbart med slike investeringskostnader.

I stedet for å bygge ny kompetanse på jomfruelig jord er det bedre å bygge på de sterke kompetansemiljøene vi allerede har. Den beste løsningen er en modell med ett hovedsykehus med akuttfunksjoner i Hedmark og ett i Oppland.

Elverum peker seg klart ut som det beste valget i Hedmark, og naturlig nok Lillehammer eller Gjøvik i Oppland. Med en slik modell bygger vi opp om eksisterende kompetansemiljøer og infrastruktur, og vi sikrer større nærhet til tjenestene.

Dette er i tråd med Nasjonal helse og sykehusplan som nylig ble lagt frem av regjeringen. Der sies det at Norges geografi, klima og bosettingsmønster krever en desentralisert sykehusstruktur for å sikre nærhet til sykehustilbud og trygghet for befolkningen i alle deler av landet.

Nasjonal helse og sykehusplan tegner opp fremtidens sykehuskart og skaper forutsigbarhet. Det er bra, og denne planen gjør det enda mer usannsynlig med et storsykehus ved Mjøsbrua.

Det er et poeng at Innlandet er 25% større enn Danmark, og når det gjelder sykehus mener jeg at nærhet og tilgjengelighet til tjenestene er et betydelig viktigere argument enn i andre mange andre strukturdebatter.

Slik som rådmannen skriver tror også jeg at et storsykehus ved Mjøsbrua vil gi utfordringer med pasientlekkasje. Det er fritt sykehusvalg, og for mange blir det mer praktisk å velge et sykehus utenfor Innlandet da avstanden til Mjøsbrua blir for stor.

Som jeg var inne på tidligere er dette en svært sentral sak for Elverum. Det er derfor viktig at et mest mulig samlet politisk miljø i Elverumregionen står bak denne høringsuttalen.

Personlig er jeg spent på hvordan Arbeiderpartiet vil forholde seg i denne saken. Som kjent stemte Arbeiderpartiets samlede fylkestingsgruppe, inkludert to som tilhører Elverum Ap, for at det skal etableres et storsykehus ved Mjøsbrua når saken ble behandlet i fylkestinget for tre uker siden.

Spenningen i dag ligger i om Elverum Ap vil være lojale til Hedmark Arbeiderparti eller til Elverum sykehus. Der ligger realiteten etter min mening. Man må velge det ene eller det andre.

Hvis man ønsker et storsykehus ved Mjøsbrua er det en ærlig sak å stemme for dette, men å samtidig stemme for rådmannens høringsuttale som anbefaler en modell med to hovedsykehus blir en politisk spagat vi sjelden ser på våre breddegrader. Troverdigheten blir følgelig deretter. Å gå med to politiske hatter gir ikke troverdighet.

Ordfører! Fremtiden skapes, den vedtas ikke. Dette slagordet ble brukt av et kjent politisk parti på 80- og 90 tallet. Man kan være enig eller uenig i selve slagordet, men jeg mener uansett at det er mye realitet i det.

Det er ikke slik at et politisk organ eller styret i et helseforetak med et pennestrøk kan vedta at kompetansemiljøer skal bygges på et jorde ved Mjøsbrua.

Slagkraftige kompetansemiljøer må utvikles over tid basert på eksisterende miljøer og dynamisk samhandling med øvrig samfunnsutvikling.

Å bygge et nytt sykehus ved Mjøsbrua og rive opp nåværende struktur er ikke god samfunnsutvikling. Vi må bygge på det vi har.

I de aller fleste situasjoner er det en god strategi å forsterke sine sterke miljøer i stedet for å starte på bar bakke. Det gjelder også for sykehusstrukturen i Innlandet.

Derfor sier jeg nei til storsykehus ved Mjøsbrua, og ja til ett hovedsykehus i hvert fylke, helt i tråd med rådmannens gode forslag til høringsuttale.

Takk!

 

Older Posts »

Kategorier