Publisert av: Yngve Sætre | april 6, 2017

Innlegg i fylkestinget om idéfaserapport sykehus, 05.04.17


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Jeg har forståelse for argumentene om økt kompetanse og sterkere fagmiljøer som er sentrale i sykehusdebatten.

Jeg skjønner likevel ikke at vegen til sterkere fagmiljø går gjennom å svekke flere sterke fagmiljøer vi allerede har i Innlandet, som for eksempel på Elverum.

På Elverum har vi et fagmiljø som er utviklet over lang tid, og vi har en unik kobling mot Høgskolen i Innlandet sin sykepleierutdanning i flotte lokaler på Terningen Arena.

Kommunen er i gang med å bygge et helsehus til 500 millioner kroner vegg i vegg med sykehuset, og vi har god plass til utvidelser av sykehusets bygningsmasse.

Bygges det et storsykehus ved Mjøsbrua vil dette miljøet svekkes, og det vil gi negative konsekvenser for Elverumsregionen som på sikt vil miste om lag 1500 innbyggere, ifølge idefaserapporten.

Et storsykehus ved Mjøsbrua vil også gi andre utfordringer. Det vi gi økt pendling, og ifølge rapporten er det det dårligste alternativet når det kommer til klima.

Når det gjelder kostnader er det greit å være klar over at det nye sykehuset på Kalnes i Østfold kostet ca. 6 milliarder kroner og det nye sykehuset i Molde er planlagt å koste omtrent det samme.

Et storsykehus ved Mjøsbrua vil koste det dobbelte, altså ca. 12 milliarder kroner. Dette er også om lag 50 % mer enn det årlige driftsbudsjettet til sykehuset Innlandet.

Uansett hvordan man regner er dette enormt mye penger, og vi må stille oss spørsmålet om prosjektet i det hele tatt er gjennomførbart med slike investeringskostnader.

I stedet for å bygge ny kompetanse på jomfruelig jord er det bedre å bygge på de sterke kompetansemiljøene vi allerede har.

Den beste løsningen er en modell med ett hovedsykehus med akuttfunksjoner i Hedmark og ett i Oppland. Jeg mener at Elverum peker seg ut som det beste valget i Hedmark, og naturlig nok Lillehammer eller Gjøvik i Oppland.

Med en slik modell bygger vi opp om eksisterende kompetansemiljøer og infrastruktur, og vi sikrer større nærhet til tjenestene.

Det er et poeng at Innlandet er 25% større enn Danmark, og når det gjelder sykehus mener jeg at nærhet og tilgjengelighet til tjenestene er et betydelig viktigere argument enn i andre mange andre strukturdebatter.

Jeg tror også at et storsykehus ved Mjøsbrua vil gi utfordringer med pasientlekkasje.

Det er fritt sykehusvalg og for mange blir det mer praktisk å velge et sykehus utenfor Innlandet da avstanden til Mjøsbrua blir for stor.

Det er som oftest en god strategi å forsterke sine sterke miljøer i stedet for å starte på bar bakke. Det gjelder også sykehusstrukturen i Innlandet.

Derfor sier jeg nei til storsykehus ved Mjøsbrua, og ja til ett hovedsykehus i hvert fylke.

Takk!


Rådhuset 04.08.15

Her er mitt spørsmål i fylkestingets spørretime 04.04.17, om kombinasjonsklasser ved Elverum videregående skole:

Fylkesordfører!

Mitt spørsmål er om fylkesrådet vil vurdere å gi støtte til såkalte kombinasjonsklasser ved Elverum videregående skole?

Bakgrunnen for spørsmålet er et ønske om å etablere slike kombinasjonsklasser ved ELVIS. Målet med slike klasser er at elever med innvandrerbakgrunn i alderen 16-20 år, med kort botid i Norge, kan ta grunnskoleutdannelsen sin på videregående skole. Disse elevene er for gamle til å være på ungdomsskolen og for unge til å passe inn på læringssenteret.

Av hensyn til disse elevens utvikling og muligheter vil det være svært gunstig å opprette slike kombinasjonsklasser. Så vidt jeg vet får både Hamarregionen og Tynsetregionen støtte til slike tilbud og det bør derfor være mulig å innføre dette også i Elverum.

Takk!


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

I den offentlige klimadebatten ser vi av og til en holdning som går ut på at skogen bare er noe som er der, noe som vi ikke trenger å gjøre noe med, og noe som vi ikke skal bry oss med i klimasammenheng.

Jeg mener dette er en farlig holdning.

Det er allment kjent at skogen tar opp omkring halvparten av de norske klimagassutslippene. I Hedmark tar skogen opp omtrent 3 ganger så mye som våre utslipp av Co2.

Skogens rolle i klimasammenheng er derfor enorm. Norge har ikke mulighet til å møte klimautfordringene uten skogen.

Men det er på ingen måte gitt at skogen skal fortsette å ta opp halvparten av Norges utslipp. I perspektivmeldingen fra finansdepartementet som ble lagt frem for Stortinget i 2013 kommer det frem at opptaket i skog var 32,9 mill. tonn Co2 i 2010. I 2030 er dette beregnet til å bli 19,8 mill. tonn Co2.

Dette er en ganske dramatisk reduksjon på hele 40%. Det er innlysende at det gir store konsekvenser for Norges samlede utslipp hvis skogopptakene reduseres i en slik grad.

Men det positive er at opptaket i skogen kan påvirkes. Ifølge miljødirektoratet økte netto opptak fra skog og andre landarealer med mer enn 50 prosent fra 1990 til 2014.

Dette er et resultat av aktiv skogskjøtsel i perioden etter andre verdenskrig. I perioden 1955-1992 ble det årlig plantet mer enn 60 millioner trær i Norge.

Vi drev altså med viktige klimatiltak lenge før vi visste om klimautfordringen.

Tiltakene for å øke karbonopptaket i skog er velkjente og godt beskrevet. En rapport fra miljødirektoratet i 2015 peker på følgende tiltak: Planting av skog på nye arealer, målrettet gjødsling av skog, skogplanteforedling og økt plantetetthet.

FN`s klimapanel har slått fast at klimatiltak i skog, det de kaller bio -CCS, er de mest kostnadseffektive klimatiltakene som finnes.

De som påstår at skogen er ei sovepute i klimaarbeidet har i beste fall misforstått. Skogens store opptak av Co2 er et resultat av en aktiv og bevisst skogskjøtsel og en betydelig skogplanting.

Hvis vi nå lener oss tilbake vil opptakene i skog reduseres med 40%, med de negative konsekvensene det gir.

Det er ikke tid for å sove. Vi må bruke skogen aktivt som et klimatiltak slik som FN ønsker. Vi må plante mer, gjødsle mer og drive aktiv skogskjøtsel.

Men det som skjer i praksis på dette området er ganske bekymringsfullt.

Tall fra SSB viser at vi i dag planter ca. halvparten så mange trær årlig som det vi gjorde på 70- og 80-tallet. Vi gjødsler ca. 1/3 av det vi gjorde på 90-tallet, og vi utfører ungskogpleie på et betydelig mindre areal enn vi gjorde på 90-tallet.

For meg fremstår det som soleklart at vi må sette inn tiltak for mer karbonbinding i skog så raskt som mulig før det er for sent. Jeg mener dette haster.

Når jeg leser handlingsplanen blir jeg derfor både overrasket og bekymret. Dette fordi skogtiltakene i handlingsplanen nesten utelukkende er plassert i siste del av planen, altså i perioden 2024-2030.

Samtidig som perspektivmeldingen mener at karbonopptaket i skog vil reduseres med 40 % frem til 2030, mener altså fylkesrådet at vi kan vente med å sette inn tiltak til etter at skaden har skjedd.

Jeg er redd konsekvensen av det blir tung å bære for klimaet.

Jeg vil derfor be om at fylkestinget tar klimaet på alvor, at vi lytter til FN`s klimapanel og at vi som Norges største skogfylke er bevisst på vårt ansvar.

Jeg håper at fylkestinget kan støtte mitt og Høyres endringsforslag som går ut på å prioritere skogtiltakene raskere og sterkere.

Jeg vil oppfordre fylkestinget til å tenke langsiktig, være føre var og handle nå.

Vi har ingen tid å miste.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mars 2, 2017

Om eiendomsrett og ulvesone


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Eiendomsretten er en sentral forutsetning for økonomisk utvikling og maktfordeling. Eiendomsretten gir positive effekter når den er forutsigbar, omfatter bruk og er i tråd med tradisjoner og god ressursforvaltning. Eiendomsretten må sikre at verdier kan brukes og dermed skape nye verdier. I det norske samfunnet har vi tradisjonelt hatt en sterk privat eiendomsrett tuftet på slike prinsipper.

I ulvesona gjelder ikke disse prinsippene. Eiendomsretten i ulvesona kan sammenliknes med at du kjøper deg et hus, men får beskjed av myndighetene om at du ikke får lov til å bo i huset, eller at du kjøper deg en traktor som du ikke kan bruke på jordet. Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) blir bare 26 prosent av utmarksbeitene utnyttet innenfor rovviltprioriterte områder. Grunnen er åpenbar. Retten og muligheten til bruk av utmarksbeite i ulvesona er kraftig redusert, og det samme er muligheten til verdiskaping.

Det hevdes med rette at rovdyrpolitikken må være kunnskapsbasert. Kunnskapen sier oss at 685 arter i Norge påvirkes negativt som følge av at beite og slått er opphørt eller redusert. Dette ifølge artsdatabanken. Realiteten er at redusert beite i ulvesona i stor grad skyldes rovdyrproblematikk. Sauebøndene har gitt opp. Ifølge institutt for skog og landskap på Ås kunne vi hatt 452 000 sau på beite i ulvesona. Dette kunne gitt etterlengtede arbeidsplasser og verdiskaping.

Det er verdt å lytte til kunnskap og det er verdt å lære av historien. Historien viser at staten på 1800 – tallet gikk foran i å redusere ulvebestanden i Norge. Våre forfedre skjønte at ulvebestanden i vårt lille land måtte tilpasses våre behov for å bruke og høste av naturen. Disse erfaringene bør vi respektere og lytte til.

Hvis vi ser fremover er jeg overbevist om at eiendomsrett, kunnskap og god ressursforvaltning vil vinne frem. I en fremtidsrettet bioøkonomi vil biologisk mangfold vurderes i en helhet, og alle ressurser må tas i bruk for å gi bærekraft og mat til verdens befolkning. Ifølge FN vil matbehovet i verden øke med 70 prosent innen 2050.

Men før vi kommer dit frykter jeg at rovdyrpolitikken vil avfolke mange bygdesamfunn, og ta fra oss viktige tradisjoner og kunnskap når det gjelder jakt, beiting og naturbruk.

Høyres verdigrunnlag er bygget på respekt for enkeltmennesker og de erfaringer historien har gitt oss. Sentralt er også en sterk privat eiendomsrett og gradvise – ikke opprivende – endringer av samfunnet. Disse prinsippene gir de gode svarene også i rovdyrpolitikken.

Rovdyrpolitikken må baseres på erfaring, kunnskap og tillit til enkeltmennesker. Vekst og utvikling i hele landet må bygges på en sterk og forutsigbar eiendomsrett. Disse verdiene er evige, og jeg har tro på at de vil seire også i rovdyrpolitikken.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og 4. kandidat på Hedmark Høyres Stortingsliste


Yngve Sætre kommunestyret bilde

Ordfører!

Å skape nye arbeidsplasser er et omfattende arbeid som må skje på flere plan. På overordnet nivå er det mye vi ikke har kontroll over, men som betyr mye.

Makroøkonomi, kronekurs og råvarepriser samt nasjonale rammebetingelsene som veger, regelverk og skattenivå betyr mye for vekst og næringsutvikling.

På lokalt og regionalt nivå har vi likevel mange gode virkemidler, og et eksempel på dette er omstillingsprogrammet.

Men vi skal også være klar over alt det andre arbeidet kommunen gjør for å bli attraktiv for tilflytting, investering og etableringer. Dette er alt fra gode skoler, til veger og eldreomsorg.

Disse tjenestene skaper attraktivitet og omdømme og er på den måten viktig for å skape arbeidsplasser.

Jeg mener at Elverum i 2017 er et godt sted for å skape nye arbeidsplasser.

I det globale bildet så rangerer Word Economic Forum Norge på 11. plass i verden i sin konkurranserapport. I nyeste utgave av NHO`s kommune NM er Elverum rangert i nest beste kategori for næringsutvikling.

Det makroøkonomiske bildet med lave renter og lav kronekurs taler til vår fordel, det grønne skiftet gir muligheter, infrastrukturen blir stadig bedre, vi har gode kommunale velferdstjenester og et godt lokalt virkemiddelapparat.

Når det gjelder det kommunale næringsutviklingsarbeidet tror jeg noe av det viktigste vi kan gjøre er å skape arenaer, møteplasser og en kultur for innovasjon og nyskaping.

Kommunen må være framoverlent, ha god kontakt med næringslivet, lytte aktivt og legge til rette så langt det er mulig.

Vi må skape optimisme og forutsigbarhet. På den måten blir vi en seriøs partner for næringsutvikling og kan ta en rolle som fødselshjelper, pådriver og tilrettelegger.

Omstillingsarbeidet som ble igangsatt i 2013 etter avviklingen av Takeda og Sperre er et eksempel på at kommunen tar og fyller en slik rolle på en svært god måte.

Omstillingsarbeidet hadde mål om å skape 150 arbeidsplasser. Halvveis i prosjektperioden er det skapt 93. Vi ligger altså foran skjema og kan justere opp våre målsetninger.

Dette begynner å likne på en suksess, og vi vet at det er mer på gang når EON Reality blir etablert og etter alt å dømme regnet med i disse tallene.

Omstillingsarbeidet viser at vi gjennom et planmessig arbeid kan bidra til å skape lokale arbeidsplasser. Her som så mange andre steder dreier det seg veldig lite om flaks, men om målrettet og hardt arbeid over tid.

Til slutt, ordfører. Vi planlegger bygging av 1000 nye boenheter i Ydalir, vi planlegger store investeringer og vekst på 1 % årlig.

Men det blir ingen vekst uten at vi også kan tilby arbeidsplasser eller muligheter for å skape sin egen arbeidsplass.

Det blir ingen velferd å fordele uten at vi skaper verdier og nye arbeidsplasser.

Derfor er arbeidet for omstilling og næringsutvikling nøkkelen til både vekst og velferd i Elverum.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | februar 5, 2017

Innlegg på Hedmark Høyres årsmøte, 28.01.17


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Årsmøte og dirigenter!

Eiendomsretten må være forutsigbar, den må omfatte bruk og den må være i tråd med tradisjoner og god ressursforvaltning.

I ulvesona gjelder ikke disse prinsippene.

Eiendomsretten i ulvesona kan sammenliknes med at du kjøper deg et hus, men får beskjed av myndighetene om at du ikke får lov til å bo i huset, eller at du kjøper deg en traktor som du ikke får lov til å bruke på jordet.

Kjære årsmøte. Hus er til for å bo i, traktorer er laget for å brukes på jordet og utmark er som skapt for beitedyr og naturbruk.

Eiendomsretten må sikre at verdier kan brukes og skape nye verdier. Kun på den måten gir eiendomsretten mening.

Rovdyrpolitikken må være kunnskapsbasert. Kunnskapen sier oss at 685 arter påvirkes negativt som følge av gjengroing. Realiteten er at dette i stor grad skyldes rovdyr og manglende beiting.

Kunnskapen sier oss at vi kunne hatt 452 000 sau på beite i ulvesona. Dette kunne gitt etterlengtede arbeidsplasser og verdiskaping.

Det er verdt å lytte til kunnskap og det er også verdt å lære av historien. Historien viser at staten på 1800 – tallet gikk foran for å redusere ulvebestanden i Norge.

Våre forfedre skjønte at ulvebestanden i vårt lille land måtte tilpasses våre behov for å bruke og høste av naturen.

Skal vi virkelig kaste kunnskapen og erfaringene på båten for å sikre oss god samvittighet i forhold til den urbane miljøbevegelsen.

Kjære årsmøte. Vi bør heller sikre oss god samvittighet i forhold til den historien og de tradisjonene for naturbruk som har bygd dette landet, og som har bragt oss dit vi er i dag.

Hvis vi ser fremover er jeg overbevist om at historien vil gi oss rett.

I en fremtidsrettet bioøkonomi vil biologisk mangfold bli vurdert i en helhet, og god ressursforvaltning blir avgjørende for å sikre mat til verdens befolkning.

Men jeg frykter at før vi kommer dit vil rovdyrpolitikken avfolke mange bygdesamfunn og ta fra oss viktige tradisjoner og kunnskap når det gjelder jakt, beiting og naturbruk.

Kjære årsmøte. Vi har en historisk viktig oppgave i å fortelle hvordan det er å leve i ulvesona, vi har et ansvar for å påvirke Høyre sentralt og vi må stå sammen for å sikre at vi fortsatt får et Høyre mandat fra Hedmark på Stortinget.

Og la oss innse det. Det er kun Høyres verdigrunnlag som kan gi de riktige svarene i rovdyrpolitikken.

Vegen til en fornuftig rovdyrpolitikk går ikke utenom Høyre, den går gjennom Høyre.

Politikk må baseres på erfaring, kunnskap og tillit til enkeltmennesket.

Vekst og utvikling må bygges på en sterk og forutsigbar eiendomsrett.

Disse verdiene er evige og de vil seire også i rovdyrpolitikken.

Historien vil vise at vi har rett.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | januar 31, 2017

Svar til Nina Jensen og Stein Lier – Hansen


Rådhuset august 2015 - alvorlig

I et innlegg i Østlendingen 24. januar forsøker Nina Jensen og Stein Lier – Hansen å forklare sin oppførsel og rolleblanding etter NRK – debatten om ulv den 5. januar. Innlegget er på ingen måte avklarende.

For oss som lever med utfordringen resten av samfunnet har tildelt oss fremsto både Jensen og Lier – Hansen som aktivister i NRK – debatten. Respekten for kunnskap, enkeltmennesker, eiendomsrett og lokalsamfunn var fraværende i argumentasjonen. Retorikken appellerte til de som ikke er berørt, ikke har kunnskap om utfordringen og sitter trygt og langt unna problemet.

Dere bekrefter i innlegget at dere vil fortsette som aktive deltakere i ulvedebatten. Vi sitter da igjen med det inntrykket at styret i Norsk institutt for naturforskning (NINA) domineres av ensidige aktivister. Hva tror dere det gjør med troverdigheten til det som skal være et uavhengig forskningsinstitutt?

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og 4. kandidat på Hedmark Høyres Stortingsliste

Publisert av: Yngve Sætre | desember 24, 2016

Et godt år for Elverum


Rådhuset 04.08.15

Når 2016 ebber ut er det grunn til å merke seg at arbeidsledigheten i Elverum er på et historisk lavt nivå med 1,8 prosent. Skoleresultatene har gjort et kraftig hopp, og er nå over snittet i Hedmark og nesten på landsgjennomsnittet. Nylig kom også nyheten om at det internasjonale selskapet EON Reality skal etablere seg i Hamar og Elverum, og det vil trolig bli etablert flere hundre nye og fremtidsrettede arbeidsplasser.

Når vi også tar med at kommuneøkonomien er snudd, og at kommunen budsjetterer med nesten 90 millioner i overskudd de neste fire år, er det ingen tvil om at de fleste piler peker riktig veg for Elverum.

Politikerne får gjerne ansvaret for dårlige tider, mens gode tider tilskrives marked og trender. Sannheten ligger vel et sted midt imellom, nemlig at politikk bidrar til både oppgang og nedgangstider. Det som i hvert fall er sikkert er at verdier må skapes før de kan fordeles, og det meste ligger til rette for at vi både kan skape og fordele større verdier i årene som kommer. Det vil komme alle i Elverum til gode. Godt nytt år!

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | desember 22, 2016

Innlegg i Fylkestinget 12.12.16 om innspill til jordbruksforhandlinger


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Norsk jordbruk er en stor suksesshistorie. Jordbruk er en komplett verdikjede hvor vi klarer å foredle våre ressurser fra jord til bord, og samtidig være i verdenstoppen når det gjelder forskning og utvikling. Denne suksessen kommer som et resultat av mange forhold, men det viktigste er den norske bondens store kompetanse og omstillingsevne.

Suksessen kan konkretiseres ved at det samlede produksjonsvolumet i norsk jordbruk har økt med over 85% siden 1959. Samtidig har antall timeverk blitt redusert med over 80 prosent. Kornproduksjonen har mer enn doblet seg siden 1970, mens kornarealet bare har hatt en marginal økning.

Det er mange partier og regjeringer som har bidratt til å legge grunnlaget for denne suksessen. Under dagens regjering har bøndene hatt en inntektsvekst på over 18 prosent i perioden fra 2014 til 2017. Dette er høyere enn andre grupper og tallene viser at inntekten til bøndene nå ligger på nesten 70 prosent av gjennomsnittlig årslønn for lønnsmottakere. Dette er det høyeste nivået de siste 13 år. Produktivitetsveksten i jordbruket har de siste 10 år hatt en vekst på 4,1 prosent, mens norsk industri har hatt en årlig vekst på 1,5 prosent.

Den kanskje fremste indikatoren på stemningen i jordbruket er investeringer. Investeringene pr. bedrift er på sitt høyeste nivå noensinne med dagens regjering. Dette vitner om optimisme i landbruket og at regjeringen er på riktig spor.

I uttalen fra fylkeskommunen til jordbruksforhandlingene må det kommuniseres at det er optimisme i næringa og at utviklingen er god. Det er videre en del momenter som bør komme frem tydeligere i uttalen. Det er viktig at Hedmark som Norges største landbruksfylke stiller seg i front når det gjelder utvikling og nye produksjonsmetoder.

Derfor mener jeg helt klart at fylkeskommunen bør trekke frem biokull som et satsingsområde. Forsøk på verdensbasis viser at bruk av biokull har en gjødslingseffekt som gir ca. 10 % større avlinger. Dessuten bindes karbon i jorda i mange hundre år, og når biokull lages produseres også bioolje og biogass. Biokull har dermed en trippelvirkning som vil kunne bety mye for både klima og vår evne til å øke produksjonen. Med våre store ressurser innen halm og trevirke som kan brukes til å produsere biokull bør vi ta mål av oss til å bli et foregangsfylke i denne utviklingen.

Dessuten mener jeg at uttalen slik den foreligger fra fylkesrådet er for bastant når det gjelder forslaget om at utbygger må erstatte all dyrket jord som omdisponeres med nydyrking. Jeg er helt enig i at jordvern er viktig, men vi skal huske på at det totale jordbruksarealet har holdt seg på omtrent samme nivå siden 1960, og omdisponeringen av dyrket mark er nå på det lavest nivået siden registreringene startet i 1976.

Vi vet at omdisponeringen skjer i kommunene og kommunene er de rette til å vurdere omdisponeringer og finne kompenserende ordninger i de enkelte tilfeller. Utviklingen viser ingen grunn til en å endre jordlovens § 9, men det vi kan og bør gjøre er å arbeide for å fremme nydyrking på generell basis, også i Hedmark.

Når det gjelder landbrukssamvirket og deres oppgave som markedsregulator så vil gruppeleder Rune Øygarden komme nærmere inn på dette i sitt innlegg.

Samlet så er forslaget fra fylkesrådet til innspill betydelig bedre i år enn i fjor, og med de endringene som Høyre og Frp kommer med i sitt forslag så blir innspillet ytterligere forbedret.

Tallenes tale er klar. Det er optimisme i jordbruket. Fremover kommer verdens matbehov til å øke betydelig, og alt tyder på at landbruk blir ei helt sentral næring i det grønne skiftet. Vår fremste ressurs er ikke jordbruksareal eller husdyr. Det er bonden og hans kunnskap. Ved å styrke bonden og gi ham mer råderett og frihet vil vi også styrke norsk landbruk.

Takk!

 

Publisert av: Yngve Sætre | desember 21, 2016

Innlegg i kommunestyret 15.12.16 om budsjett og økonomiplan


Rådhuset 04.08.15

Ordfører!

Kommunes vedtatte hovedmål er at Elverum skal være et godt og sunt sted å leve, med aktive, glade og friske innbyggere. Dette er en god og høy målsetting, og det den egentlig sier er at kommunen skal fremme livskvalitet for innbyggerne.

For å kunne gjøre dette må vi ha noe å skape livskvalitet av. Vi må ha noen verdier, og i denne sammenheng snakker vi om økonomiske verdier.

Disse verdiene er ikke bare noe som er der. De må komme fra et sted. For å si det som Høyres tidligere leder Erling Norvik: «Egg må verpes før de kan brukes, og verdier må skapes før de kan deles.»

Vårt langsiktige velferdsbehov er avhengig av at vi har befolkningsvekst og verdiskaping i næringslivet. Det er kun på den måten vi kan styrke våre tjenester, finansiere våre investeringer og skape grobunn for utvikling.

Vekst, verdier og velferd henger nøye sammen og jeg mener at attraktivitet er en helt sentral faktor for å kunne skape en utvikling med disse elementene.

Det å skape attraktivitet går derfor igjen som en fellesnevner i budsjettet fra de 5 borgerlige samarbeidspartiene; Høyre, Senterpartiet, FrP, Team Elverum og Venstre.

Det kanskje viktigste vi kan gjøre er å skape en god skole. Dette gjør oss attraktive for tilflytting, det ruster næringslivet for fremtiden og det gir elevene økt livskvalitet.

Vi er på god veg. Skoleresultatene viser at grunnskolepoengene har økt fra 37,8 i 2011/2012 til 41,1 i 2016. Dette er bedre enn gjennomsnittet i Hedmark, og kun 0,1 poeng under landsgjennomsnittet. Fortetter vi fremgangen vil vi bli bedre enn landsgjennomsnittet om få år.

Attraktivitet er også et mål i vårt næringsarbeid. Vi må gjøre det attraktivt å investere og etablere bedrifter i Elverum. Det kan vi gjøre ved å legge forholdene til rette, være fremoverlente og samarbeide.

Nyheten om EON – etableringen den siste uken er et bevis på at vi lykkes også her. Det er all grunn til å glede seg og gratulere Elverum og alle involverte med denne etableringen. Jeg vil herved gratulere ordføreren direkte og takke for godt politisk håndverk.

Et forholdsvis lavt skatte og avgiftsnivå er også et fortrinn for Elverum. Jeg tror folk gjerne betaler til fellesskapet hvis de vet at pengene blir brukt effektivt og til gode velferdstjenester, men jeg er også sikker på at folk er opptatt at av skatter og avgifter skal være så lave som mulig.

I en artikkel i Østlendingen 31. august kommer det frem at Elverum er den rimeligste kommunen i Hedmark hvis man ser på det samlede skatte- og avgiftsnivået. Dette er et fortrinn vi skal holde på også i fremtiden, og etter min mening bør vi heller senke enn å øke det samlede nivået.

I budsjettet vi nå legger frem planlegger vi for fremtidig vekst. De neste fire år skal det investeres ca. 1,5 milliarder. Det tilsvarer ca. en million kroner daglig de neste fire år. Dette er nødvendige investeringer for å møte fremtidige velferdsbehov i Elverum, men det koster.

Netto lånegjeld er beregnet til å øke fra ca. 72.000 kroner pr. innbygger til ca. 100.000 ved utgangen av økonomiplanperioden.

Dette bare understreker en ting. Budsjettdisiplin, sterk økonomisk styring og nøkternhet er viktig for Elverum i den neste fireårsperioden.

Når det gjelder investeringstiltakene er disse betydelige løft for å skape en attraktiv og god kommune. Jeg vil trekke frem Helsehuset som ligger inne med 407 millioner, og Ydalir skole som ligger inne med 228 millioner.

Jeg vil også trekke frem «Allaktivitetsarena v/ Elverum ungdomsskole» som ligger inne med en investering på 6,5 millioner. Formålet med dette er å oppgradere uteplassen ved Elverum ungdomsskole, områdene som Elverum Fotball bruker på Restvold og elvebredden langs Restvold.

Hele dette området er en perle nesten midt i sentrum. På grunn av områdets kvaliteter har det mulighet til å utvikles til en unik integrerings og inkluderingsarena. Dette prosjektet er også et byutviklingsprosjekt og det gir oss anledning til å starte på en etterlengtet utvikling av elvebredden ned mot Glomma.

Når det gjelde driftsbudsjettet så vil jeg trekke frem tallet 31,1 millioner kroner. Dette er økningen i nye driftstiltak.

Til tross for at vi omstiller, til tross for at vi setter av betydelig på bunnlinja har vi altså råd til 31 millioner fordelt på 27 nye driftstiltak. Dette kommer innbyggerne direkte til gode i form av mer og bedre tjenester.

Av disse driftstiltakene vil jeg spesielt nevne at rusomsorgen styrkes med en stilling hos NAV og en stilling hos sektor for familie og helse. Jordmortjenesten styrkes, barnevernet styrkes, bemanningen på Vestly avlastningsbolig styrkes. Alt dette er tiltak som hjelper de som virkelig trenger det mest.

Når det gjelder skole så vet vi at det ligger betydelige investeringer inne på skolebygg. Det ligger også inne midler til fornyelse av lærebøker og videreutdanning av lærere.

Når det gjelder de endringene vi har gjort på rådmannens budsjett så kutter vi tilskuddet til Musikk i Hedmark med 160.000 i 2017. Vi mener det ikke er behov for dette da stiftelsen skal opphøre fra 01.01.17, og fylkeskommunen har tatt på seg kostnadene med å legge det ned.

Vi ønsker å gjennomføre et byutviklingsprosjekt på Sagtjernet. Badeplassen ved Sagtjernet er veldig fin fra naturens side, den ligger veldig sentralt til i Elverum og den blir brukt av mange mennesker – både unge og gamle.

Vi synes imidlertid at området også har stort potensial for forbedring. Dette kan for eksempel være i form av lekeapparater, sandvolleyballbane, mer sand og andre typer tiltak for å gjøre plassen mer attraktiv for Elverums befolkning.

Rådmannen får oppgaven med å utforme og gjennomføre prosjektet, og vi vil gjerne bli orientert undervegs.

Vi øker støtten til Namibia – foreningen. Vi ønsker å bidra til at denne viktige foreningen kan komme seg gjennom en krevende periode. Vi kan ikke garantere for deres økonomi – men vi kan bidra – og det er et ansvar vi kan og bør ta.

Dette er de endringsforslagene vi har på rådmannens budsjettforslag. På bunnlinja har vi 27.552.000 kroner i 2017. I sum over fireårsperioden har vi 89.959.000, altså rundt regnet 90 millioner kroner. Dette er penger på bok som gir oss fremtidig trygghet.

Budsjettet er ekspansivt, men samtidig er det også nøkternt. Vi bruker mye penger, men vi har også mye på bunnlinja. Pengene vi bruker går til mer og bedre tjenester for innbyggerne samtidig som vi sikrer en sunn kommuneøkonomi.

Dette er bærekraftig. Det vil styrke Elverum, og gjøre oss klare for fremtidig vekst. Aller viktigst er at dette budsjettet vil skape attraktivitet. Det vil gjøre oss attraktive for tilflytting. Det vil gi grobunn for verdiskaping og utvikling – og i neste omgang bedre tjenester.

Tilbake til det jeg begynte med. Kommunens hovedmål om å skape aktive, glade og friske innbyggere.

Jeg vil ta med et lite sitat av Abraham Lincoln som har sagt følgende: «De fleste mennesker er så lykkelige som de bestemmer seg for å være.»

Det er mye livsvisdom i dette utsagnet. Mye står på vår egen vilje. Kommunen kan legge til rette, men den enkelte innbyggers lykke og tilfredshet må til syvende og sist komme innenfra.

Men samtidig er det en fundamental misforståelse å tro at kommunen ikke er viktig. For mange kan kommunens tjenester utgjøre forskjellen på muligheter og stagnasjon, lys og mørke – ja nærmest liv og død.

Realiteten er at kommunen kan gi enkeltpersoner en lettere og bedre hverdag og fremtid. Så avgrenset og samtidig så formidabel er i realiteten vår oppgave som tjenesteyter.

Vårt budsjett vil gjøre oss i stand til å ivareta våre viktige oppgaver, og bringe oss nærmere vårt fremste mål som er å gi innbyggerne mer livskvalitet og en bedre fremtid.

Takk!

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier