Fylkesordfører!
Norsk jordbruk er en stor suksesshistorie. Jordbruk er en komplett verdikjede hvor vi klarer å foredle våre ressurser fra jord til bord, og samtidig være i verdenstoppen når det gjelder forskning og utvikling. Denne suksessen kommer som et resultat av mange forhold, men det viktigste er den norske bondens store kompetanse og omstillingsevne.
Suksessen kan konkretiseres ved at det samlede produksjonsvolumet i norsk jordbruk har økt med over 85% siden 1959. Samtidig har antall timeverk blitt redusert med over 80 prosent. Kornproduksjonen har mer enn doblet seg siden 1970, mens kornarealet bare har hatt en marginal økning.
Det er mange partier og regjeringer som har bidratt til å legge grunnlaget for denne suksessen. Under dagens regjering har bøndene hatt en inntektsvekst på over 18 prosent i perioden fra 2014 til 2017. Dette er høyere enn andre grupper og tallene viser at inntekten til bøndene nå ligger på nesten 70 prosent av gjennomsnittlig årslønn for lønnsmottakere. Dette er det høyeste nivået de siste 13 år. Produktivitetsveksten i jordbruket har de siste 10 år hatt en vekst på 4,1 prosent, mens norsk industri har hatt en årlig vekst på 1,5 prosent.
Den kanskje fremste indikatoren på stemningen i jordbruket er investeringer. Investeringene pr. bedrift er på sitt høyeste nivå noensinne med dagens regjering. Dette vitner om optimisme i landbruket og at regjeringen er på riktig spor.
I uttalen fra fylkeskommunen til jordbruksforhandlingene må det kommuniseres at det er optimisme i næringa og at utviklingen er god. Det er videre en del momenter som bør komme frem tydeligere i uttalen. Det er viktig at Hedmark som Norges største landbruksfylke stiller seg i front når det gjelder utvikling og nye produksjonsmetoder.
Derfor mener jeg helt klart at fylkeskommunen bør trekke frem biokull som et satsingsområde. Forsøk på verdensbasis viser at bruk av biokull har en gjødslingseffekt som gir ca. 10 % større avlinger. Dessuten bindes karbon i jorda i mange hundre år, og når biokull lages produseres også bioolje og biogass. Biokull har dermed en trippelvirkning som vil kunne bety mye for både klima og vår evne til å øke produksjonen. Med våre store ressurser innen halm og trevirke som kan brukes til å produsere biokull bør vi ta mål av oss til å bli et foregangsfylke i denne utviklingen.
Dessuten mener jeg at uttalen slik den foreligger fra fylkesrådet er for bastant når det gjelder forslaget om at utbygger må erstatte all dyrket jord som omdisponeres med nydyrking. Jeg er helt enig i at jordvern er viktig, men vi skal huske på at det totale jordbruksarealet har holdt seg på omtrent samme nivå siden 1960, og omdisponeringen av dyrket mark er nå på det lavest nivået siden registreringene startet i 1976.
Vi vet at omdisponeringen skjer i kommunene og kommunene er de rette til å vurdere omdisponeringer og finne kompenserende ordninger i de enkelte tilfeller. Utviklingen viser ingen grunn til en å endre jordlovens § 9, men det vi kan og bør gjøre er å arbeide for å fremme nydyrking på generell basis, også i Hedmark.
Når det gjelder landbrukssamvirket og deres oppgave som markedsregulator så vil gruppeleder Rune Øygarden komme nærmere inn på dette i sitt innlegg.
Samlet så er forslaget fra fylkesrådet til innspill betydelig bedre i år enn i fjor, og med de endringene som Høyre og Frp kommer med i sitt forslag så blir innspillet ytterligere forbedret.
Tallenes tale er klar. Det er optimisme i jordbruket. Fremover kommer verdens matbehov til å øke betydelig, og alt tyder på at landbruk blir ei helt sentral næring i det grønne skiftet. Vår fremste ressurs er ikke jordbruksareal eller husdyr. Det er bonden og hans kunnskap. Ved å styrke bonden og gi ham mer råderett og frihet vil vi også styrke norsk landbruk.
Takk!
Legg igjen en kommentar