Yngve Sætre sin blogg

Washington D.C er en interessant by av flere grunner, men det er en grunn som gjoer Washington til en helt spesiell by i USA: Det er her de viktige beslutninger fattes. Washington D.C. har dessuten en nesten uendelig rekke av severdigheter. Her er det bygninger, minnesmerker, museer og arkitektur som legger grunnlaget for en betydelig turisme. I hjertet av det hele er «The National Mall» med The Capitol i den ene enden, Washington – monumentet i midten, og Lincoln – monumentet i den andre enden. Jeg har sett dette paa TV en rekke ganger, men de ulike minnesmerkene og avstanden dem imellom er mye, mye stoerre enn det jeg hadde forestilt meg! Naar man er oppe ved Washington – monumentet, og de amerikanske flaggene som omkranser monumentet blafrer i vinden og man ser mot det enorme Lincoln – monumentet, kan man fort bli grepet av synet og stemningen. Dette er nok det vakreste stedet jeg til naa har sett i USA.

Den foerste dagen jeg var her besoekte jeg The Capital med tilhoerende omvisning. Bygningen er imponerende med sin stoerrelse, arkitektur og vegger som huser svaert viktige deler av USAs historie. Etter aa ha staatt ca. en time i koe og gaatt gjennom en ekstra sikkerhetssjekk fikk jeg ogsaa overvaere debatten i Representantenes Hus fra galleriet. Det var ikke mange representanter tilstede i salen da jeg var der, noe som forsaavidt er et likhetstrekk med arbeidsmaaten i det norske Stortinget. I Representantenes Hus er de forskjellige statene representert etter hvor mange innbyggere de har, mens i Senatet har alle statene to representanter. Det er dermed flere representanter i Representantenes Hus, og selve salen er stoerre enn i Senatet. Ansvarsdelingen mellom Represententenes hus og Senatet kom istand etter et kompromiss som blir omtalt som «The Great Compromise».

Dag nummer to ble i stor grad brukt til aa besoeke Arlington National Cemetery. Her ligger blant annet Kennedy – broedrene gravlagt. John. F. Kennedy sin grav ligger paa en liten forhoeyning, og utsikten over Washington D.C. er formidabel. Gravstedet i seg selv er forsaavidt ganske enkelt, men verdig og monumentalt. Robert F. Kennedy og Edward Kennedy har sine graver like ved. Den ukjente soldats grav er et annet gravsted som er mye besokt. Her er det vakthold 24 timer i doegnet, 7 dager i uken. Seremeonien med vaktbyttet blir utfoert med imponerende presisjon.

Det er naa gaatt en uke siden de grufulle hendelsene i Norge. Hele denne uken har amerikanere som har hoert at jeg kommer fra Norge uttrykt forferdelse over hendelsene som har funnet sted, og samtidig uttrykt stoette og sympati med Norge. Amerikanerne vet hva de snakker om naar det gjelder terrorhandlingers grufullheter, og deres omtanke er baade prisverdig og roerende.

Den siste dagen her i Washington D.C. har jeg brukt til aa besoeke Ford Theater, hvor Abraham Lincoln ble skutt 15. april 1865. Teateret er fremdeles i bruk, og ser stort sett ut slik som det gjorde i 1865. I tilknytning til teateret er det ogsaa et lite museum som tar for seg Abraham Lincolns liv og virke som politiker.

Idag har jeg ogsaa besoekt The Capitol, og fulgt debatten i Senatet fra galleriplass. Debatten idag var meget interessant da den omhandlet USAs budsjett. Mens jeg var der hadde senatorer fra North – Carolina, Texas, Wyoming, Nebraska og South – Dakota ordet. Senatoren fra North – Carolina var demokrat, mens de andre var republikanere. Debatten var baade god og interessant, og det sentrale var selvsagt USAs oekende gjeld. Gjelden naermer seg 100% av GDP, og det kom frem i debatten at gapet mellom inntekter og utgifter er det stoerste i USA paa 60 aar.

Det er ingen tvil om at USA har utfordringer. Den politiske debatten er paa mange maater klassisk. Republikanerne advarer mot gjelden og de (i deres oeyne) store offentlige utgiftene, og at oekte skatter vil kvele bedriftene. Demokratene maner til ansvarlighet, og fremhever at republikanernes alternativ ikke vil gi nok penger til helsesektoren. Frist for aa komme frem til en loesning paa budsjettproblemene er 2. august. Det blir spennende aa se om det blir enighet innen den tid. Slik jeg opplevde det i dag er det ganske betydelig avstand mellom de to partiene.

I morgen forlater jeg USA etter nesten fire uker her. Takk til alle som har bidratt til fine og minneverdige opplevelser paa denne turen. Dette flotte landet kommer jeg utvilsomt til aa besoeke igjen. 

Takk for naa, og paa gjensyn, USA!

Yngve Saetre

Vi kom til New York den 18. juli. De neste dagene ble brukt til aa utforske byen, og vi gjorde korte og lengre stopp paa kjente severdigheter som Frihetsgudinnen paa Liberty Island, Ground Zero, Wall Street, Madison Square Garden, Times Square, FN – bygningen, Empire State Building og Dakota-bygningen, hvor John Lennon saa tragisk ble skutt i 1980. Siden vi bodde paa soervest-hjoernet av Central Park ble det anledning til joggeturer i Central Park de morgenene vi var i byen. I Central Park er man absolutt ikke den eneste som jogger om morgenen, og det er et stort og fascinerende mangfold naar det gjelder joggernes prestasjoner.

New York er en pulserende og stor by, men den er samtidig ganske oversiktlig. Byplanleggerne har vaert baade fremsynte og visjonaere, noe som etter min mening har gitt et fremragende resultat. Gatesystemet som er bygd opp av «streets» og «avenues» er lett aa orientere seg i, og Central Park er en groenn lunge som gir unike muligheter til rekreasjon, trening og ro i denne travle millionbyen.

Den 21. juli dro mitt reisefoelge hjem til Norge, mens jeg dro videre med tog for aa besoeke slektninger i Doylestown i Pennsylvania. Doylestown er en trivelig liten by med flere museer og attraksjoner. Henry Mercer var en samler, designer og arkeolog som bodde i Doylestown. Han viet sitt liv til aa samle en anselig mengde gjenstander fra sin samtid som naa er utstilt i et eget museum. Han bygde ogsaa et meget spesielt hus (eller slott) i Doylestown som naa kan besoekes. Jeg besoekte baade hans hus, verksted og museum mens jeg var der.

I Doylestown fikk vi ogsaa med oss en lokal oppsetning av musikalen «Bye Bye Birdie». Det er ikke bare i Norge at lokale teateroppsetninger engasjerer og gir muligheter for lokale talenter til aa utfolde seg. Det lokale tilsnittet ble understreket av at teateret fant sted i en gammel stall med totalt ca. 100-200 tilskuere. Det hele var meget severdig. Under oppholdet i Doylestown fikk vi ogsaa med oss et «car-show», som egentlig var ganske saa likt bilutstillinger i Norge. Jeg vil rette en stor takk til mitt trivelige vertskap i Doylestown som gjorde alle opplevelsene her mulig.

Akvarium og kunstmuseum i Philadelphia har ogsaa blitt besoekt. Samt ikke aa forglemme krigsskipet New Jersey, som er gjort om til museum og ligger ved kai i Philadelphia. New Jersey ble bygget ferdig i 1944, og brukt helt frem til starten av 90-tallet. Det er det stoerste «battleship» USA har hatt, og et besoek paa dette stolte fartoyet kan absolutt anbefales. Guiden hadde tjenestegjort paa et tilsvarende skip under 2. verdenskrig, noe som gjorde sitt til at turen rundt paa skipet tok naermere to timer og var spekket med detaljert informasjon.

Dagene etter den 22. juli har i stor grad blitt preget av de meget tragiske og svaert triste nyhetene om terrorangrepene i Oslo og paa Utoeya. Jeg fikk nyheten foerste gang kl. 10.02 lokal tid, altsaa kl. 16.02 norsk tid den 22. juli, 26 minutter etter at bomben gikk av. Da fikk jeg en telefon fra en god venn hjemme i Norge som refererte de forferdelige nyhetene til meg. Siden har jeg fulgt utviklingen via BBC, CNN samt norske nettsider. Paa BBC har nyhetene fra Norge gaatt nesten kontinuerlig de siste dagene, og det hele har gjort sterkt inntrykk baade paa meg og mitt amerikanske vertskap. Det horible, sjokkerende og umenneskelige ved dette ryster oss alle.

Turen har idag den 25. juli gatt videre til Washington D.C. via Amtrak sitt komfortable, men noe forsinkede tog. Washington D.C. er en meget spennende by for en med interesse for politikk, historie og samfunn. Jeg ser derfor frem til aa tilbringe fem dager her!

Yngve Saetre

Siden forrige reisebrev har vi opplevd mye. Som stikkord kan nevnes feiring av nasjonaldag med fyrverkeri i Mazeppa, og gudstjeneste i Plainville, Minnesota. Jeg vil rette en stor takk til det trivelige vertskapet vaart i Minnesota. De har bidratt svaert mye til opplevelsene vaare i denne vakre og trivelige staten.

Den siste dagen vi var  Minnesota, den 12. juli,  fikk jeg ogsaa anledning til aa besoeke mine egne slektninger i Prior Lake, som ligger ca. en halvtimes kjoering soer for Minneapolis. Det var veldig hyggelig, og noe jeg kommer til aa huske lenge.

Etter at vi reiste har ogsaa «state government shutdown» i Minnesota kommet til en ende. Guvernoer Dayton og republikanerne har kommet frem til et kompromiss der det virker som om Dayton er den som har strukket seg lengst. Uansett er det gledelig, og paa sin plass, at de har kommet frem til en loesning slik at de offentlige tjenestene igjen kan fungere.

Onsdag 13. juli reiste vi til Memphis, Tennessee. Her har vi besoekt Elvis sitt hjem, Graceland, og alle Elvis – museene i tilknytning til Graceland. Jeg har vaert i Memphis og paa Graceland to ganger tidligere. Derfor er det ikke noen ny opplevelse for meg aa vaere her. Men det er likevel fint aa gjenoppleve foelelsen av aa vaere i Elvis sitt hjem, og observere Elvis som kulturelt fenomen. Paa Graceland er det en harmonisk og avslappende atmosfaere. Det er fascinerende aa se de store folkemengdene som besoeker Elvis sitt hjem 34 aar etter hans doed. Det er litt over 600.000 besoekende paa Graceland hvert aar. Et utrolig tall. Elvis gir fremdeles baade aktivitet og arbeidsdplasser til sin hjemby, Memphis.

Elvis er paa mange maater et symbol paa den amerikanske droemmen, og dermed ogsaa et symbol paa hvilke muligheter et frihetselskende land kan gi mennesker med talenter, droemmer og viljestyrke. Elvis var en banebrytende og stor artist, men det er antakelig som kulturelt fenomen at han sterkest paavirket USA, og dermed ogsaa verden. Naar det gjelder Elvis sin betydning har faa sagt det bedre enn USAs president Jimmy Carter ved Elvis sin bortgang i 1977:

«Elvis Presley’s death deprives our country of a part of itself. He was unique, irreplaceable. More than twenty years ago, he burst upon the scene with an impact that was unprecedented and will probably never be equaled. His music and his personality, fusing the styles of white country and black rhythm and blues, permanently changed the face of American popular culture. His following was immense. And he was a symbol to people the world over of the vitality, rebelliousness and good humor of this country.»

Jimmy Carter sine ord stemmer like bra i dag som de gjorde i august 1977. Elvis er et populaerkulturelt fenomen i dag, som han var det i stoerstedelen av sin karriere. Jeg haaper ogsaa at han blir husket for sin store generoesitet. Hvert eneste aar ga han store summer til humanitaere formaal i sin hjemby Memphis og andre steder, og inntektene fra flere konserter gikk ogsaa til veldedige formaal.

Memphis blir kalt «birthplace of rock and roll and home of the blues». I Memphis har vi besoekt SUN – studioet, der hvor historien om rock and roll startet. Vi har ogsaa faatt med oss to blues konserter paa BB. Kings Blues Club, som ligger paa legendariske Beale Street. Den ene konserten var med Will Tucker Band, med en meget talentfull gitarist paa bare 17 aar. Den andre konserten var med BB. King Allstar band. Dette tror jeg er det faste husbandet paa BB. King Blues Club, og at de var drevne bluesartister er det ihvertfall ingen tvil om. Beale Street har vi selvsagt ogsa besoekt, og her var det som vanlig et yrende liv med folk i alle aldre, og trolig en hoey andel turister. Hele gaten er avstengt paa kveldstid og sikkerheten blir meget godt ivaretatt av et hoeyt antall politifolk.

Idag har vi vaert paa «Full Gospel Tabernacle» med Bishop Al Green i hans kirke, som ligger bare noen kilometer fra Graceland. Gospelgudstjenesten var en fascinerende og ganske annen opplevelse enn gudstjenestene i Norge. Al Green vil kanskje de fleste kjenne som soulartist med flere hits paa 70- tallet. Han spilte ogsaa nylig konsert i Oslo.

Etter fem fine dager her i Memphis, reiser vi i morgen til New York!

Yngve Saetre

Onsdag 6. juli var vi i en liten by soer i Minnesota som het Rushford. Der hadde de et lite lefsebakeri, og de solgte faktisk flere norske matvarer. Forbindelsen mellom Norge og USA var til aa ta og foele paa. Neste stopp var en liten by i Iowa som het Decorah. Her var det et norsk – amerikansk museum hvor utvandringen fra Norge til USA var tema. Her var det baade norske bygninger og gjenstander. I skolestuen var det boeker paa norsk, og overraskelsen var stor da det i en av boekene fra 1899 var et bilde av Norges Landbrukshoegskole paa Aas. Et bilde fra skolen jeg studerte paa var ikke det foerste jeg hadde trodd jeg skulle stoete paa i en smaaby nord i Iowa, USA.

Ellers folger vi med paa nyhetene her. Konflikten rundt «State government shutdown» som har vart i ni dager naa, er fortsatt uloest. Tidligere visepresident Walter Mondale har visstnok kommet med et kompromissforslag som ikke har foert fram. Jeg synes at det aa lese lederen i noen sentrale aviser er en god maate aa sette seg inn i en situasjon paa. Saa langt har jeg blant annet faatt med meg at lederen i New York Times har vaert kritisk til den rebublikanske siden, mens den lokale avisen i Rochester generelt har etterlyst en mer serioes tilnaerming fra de ansvarlige politikerne.

Oensket om en serioes og ansvarlig tilnaerming er lett aa slutte seg til. Naar de offentlige tjenestene stenger paa grunn av politisk uenighet og oekonomiske problemer er det utvilsomt paa tide aa sette kjepphestene paa stallen og vise statsmannsevner og ansvarlighet. Det vil forundre meg hvis de ikke fremviser det her i Minnesota. Spoersmaalet er vel heller hvor lang tid det tar, og hvor stor skade som skjer foer de kommer frem til en loesning. For eksempel leste jeg at det allerede har vaert vandalisme i offentlige parker paa grunn av manglende vakthold. Et annet eksempel paa konsekvensene av budsjettkonflikten er at vegarbeider stopper opp. Et ironisk element ved det hele er at «State government shutdown», som i bunn og grunn skyldes at staten har for lite penger, paafoerer den samme staten utgifter.

Torsdag 7. Juli var vi paa en elvebaat paa Missisippi, og vi var ogsaa innom en liten trivelig by som het Redwing, og spiste lunsj. Deretter spiste vi middag paa et lite sted som het Hastings. Der pratet jeg med en trivelig eldre dame som hadde vaert paa konsert med Elvis i Las Vegas i 1974. Hun kunne fortelle at Elvis baade var slank, saa godt ut og sang bra. Konserten hadde utvilsomt gjort et stort inntrykk. For en Elvis fan som meg er det meget interessant aa faa foerstehaandsinntrykk fra noen som faktisk har sittet i salen paa en Elvis konsert. Etter det jeg har lest og hoert tidligere var 1974 et aar hvor Elvis sine konserter varierte fra straalende til under middels. Paa tross av varierende prestasjoner hadde han nok hele tiden en sterk evne til aa beroere og engasjere sitt konsertpublikum. En egenskap han utvilsomt beholdt til det siste.    

Fredag 8. juli reiste vi til Sauk Center, som ligger litt nord for St. Cloud i Minnesota. Der saa vi et noe mindre frodig jordbruk enn det er her i Mazeppa. I Sauk Center besoekte vi en trivelig farm som hadde 60 melkekyr og ca. 2000 dekar jordbruksareal, blant annet hvete og soyaboenner. Etter det vi hoerte var dette en liten farm i amerikansk maalestokk, og det i seg selv sier vel det meste om forskjellen paa norsk og amerikansk jordbruk. Dagen igaar ble avsluttet med middag paa et saeregent amerikansk spisested i St. Cloud, som het Texas Roadhouse. Flott service, saeregen amerikansk stemning og nydelig mat!

Idag venter grilling her hvor vi bor, foer det skal vaere fyrverkeri og et arrangement i sentrum i Mazeppa i anledning nasjonaldagen som var 4. Juli. Det ser jeg frem til!

Yngve Saetre

Vi kom til Minneapolis paa US sin nasjonaldag den 4. Juli. Nasjonalfoelelsen i USA ble understreket av en gruppe ungdommer som sang USA sin nasjonalsang og America the Beautiful paa flyet foer vi landet. Vakkert fremfoert!

Vi ble hentet paa flyplassen av mitt reisefoelge sine trivelige slektninger og kjoerte en times tid sydover til et lite sted som heter Mazeppa. Her bor det omtrent 700 mennesker, og stedet ligger mellom Minneapolis og Rochester. Her er det et vakkert og frodig jordbrukslandskap hvor de dyrker blant annet soyaboenner, mais og noe hvete. Selv om gaardsbrukene er ganske store er nok dette smaabruk i USA sin maalestokk. Visstnok har de fleste gaardbrukerne jobb utenom og det er mye leiejord. Altsaa ikke helt ulikt situasjonen i Norge.

Noe av det foerste vi hoerte om da vi kom til Minnesota var at staten Minnesota har stengt en stor del av sine virksomheter paa grunn av oekonomiske problemer. De faar ikke vedtatt budsjettet. Naa er det bare de viktigste offentlige tjenestene som er oppe og gaar. Republikanerne vil kutte i budsjettet mens den demokratiske guvernoeren, Dayton, vil oeke skattene for de rikeste. 

Saa langt er ingen loesning i sikte. Situasjonen er spesiell, men ikke unik. Det samme skjedde visstnok ogsaa i 2006, men da loeste det seg etter ganske kort tid. Selv har vi allerede saavidt merket situasjonen ved at Fort Snelling, et gammelt fort fra 1800-tallet som er oppe for turister, er stengt. Planene om aa besoeke dette gamle fortet er dermed lagt paa is.    

Vi blir her i Mazeppa noen dager, og skal blant annet til Minneapolis og Rochester.  Paa TV – skjermene naa er det ikke budsjettsituasjonen som er i fokus, men en drapssak fra Florida som har faatt nasjonal oppmerksomhet. Den oekonomiske og politiske situasjonen interesserer meg mer, og den faar jeg eventuelt komme tilbake til i et senere reisebrev fra dette flotte og interessante landet.

Yngve Saetre