Publisert av: Yngve Sætre | juli 26, 2011

Reisebrev fra New York og Pennsylvania, 25.07.11


Vi kom til New York den 18. juli. De neste dagene ble brukt til aa utforske byen, og vi gjorde korte og lengre stopp paa kjente severdigheter som Frihetsgudinnen paa Liberty Island, Ground Zero, Wall Street, Madison Square Garden, Times Square, FN – bygningen, Empire State Building og Dakota-bygningen, hvor John Lennon saa tragisk ble skutt i 1980. Siden vi bodde paa soervest-hjoernet av Central Park ble det anledning til joggeturer i Central Park de morgenene vi var i byen. I Central Park er man absolutt ikke den eneste som jogger om morgenen, og det er et stort og fascinerende mangfold naar det gjelder joggernes prestasjoner.

New York er en pulserende og stor by, men den er samtidig ganske oversiktlig. Byplanleggerne har vaert baade fremsynte og visjonaere, noe som etter min mening har gitt et fremragende resultat. Gatesystemet som er bygd opp av «streets» og «avenues» er lett aa orientere seg i, og Central Park er en groenn lunge som gir unike muligheter til rekreasjon, trening og ro i denne travle millionbyen.

Den 21. juli dro mitt reisefoelge hjem til Norge, mens jeg dro videre med tog for aa besoeke slektninger i Doylestown i Pennsylvania. Doylestown er en trivelig liten by med flere museer og attraksjoner. Henry Mercer var en samler, designer og arkeolog som bodde i Doylestown. Han viet sitt liv til aa samle en anselig mengde gjenstander fra sin samtid som naa er utstilt i et eget museum. Han bygde ogsaa et meget spesielt hus (eller slott) i Doylestown som naa kan besoekes. Jeg besoekte baade hans hus, verksted og museum mens jeg var der.

I Doylestown fikk vi ogsaa med oss en lokal oppsetning av musikalen «Bye Bye Birdie». Det er ikke bare i Norge at lokale teateroppsetninger engasjerer og gir muligheter for lokale talenter til aa utfolde seg. Det lokale tilsnittet ble understreket av at teateret fant sted i en gammel stall med totalt ca. 100-200 tilskuere. Det hele var meget severdig. Under oppholdet i Doylestown fikk vi ogsaa med oss et «car-show», som egentlig var ganske saa likt bilutstillinger i Norge. Jeg vil rette en stor takk til mitt trivelige vertskap i Doylestown som gjorde alle opplevelsene her mulig.

Akvarium og kunstmuseum i Philadelphia har ogsaa blitt besoekt. Samt ikke aa forglemme krigsskipet New Jersey, som er gjort om til museum og ligger ved kai i Philadelphia. New Jersey ble bygget ferdig i 1944, og brukt helt frem til starten av 90-tallet. Det er det stoerste «battleship» USA har hatt, og et besoek paa dette stolte fartoyet kan absolutt anbefales. Guiden hadde tjenestegjort paa et tilsvarende skip under 2. verdenskrig, noe som gjorde sitt til at turen rundt paa skipet tok naermere to timer og var spekket med detaljert informasjon.

Dagene etter den 22. juli har i stor grad blitt preget av de meget tragiske og svaert triste nyhetene om terrorangrepene i Oslo og paa Utoeya. Jeg fikk nyheten foerste gang kl. 10.02 lokal tid, altsaa kl. 16.02 norsk tid den 22. juli, 26 minutter etter at bomben gikk av. Da fikk jeg en telefon fra en god venn hjemme i Norge som refererte de forferdelige nyhetene til meg. Siden har jeg fulgt utviklingen via BBC, CNN samt norske nettsider. Paa BBC har nyhetene fra Norge gaatt nesten kontinuerlig de siste dagene, og det hele har gjort sterkt inntrykk baade paa meg og mitt amerikanske vertskap. Det horible, sjokkerende og umenneskelige ved dette ryster oss alle.

Turen har idag den 25. juli gatt videre til Washington D.C. via Amtrak sitt komfortable, men noe forsinkede tog. Washington D.C. er en meget spennende by for en med interesse for politikk, historie og samfunn. Jeg ser derfor frem til aa tilbringe fem dager her!

Yngve Saetre

Publisert av: Yngve Sætre | juli 17, 2011

Reisebrev fra Memphis, Tennessee, 17.07.11


Siden forrige reisebrev har vi opplevd mye. Som stikkord kan nevnes feiring av nasjonaldag med fyrverkeri i Mazeppa, og gudstjeneste i Plainville, Minnesota. Jeg vil rette en stor takk til det trivelige vertskapet vaart i Minnesota. De har bidratt svaert mye til opplevelsene vaare i denne vakre og trivelige staten.

Den siste dagen vi var  Minnesota, den 12. juli,  fikk jeg ogsaa anledning til aa besoeke mine egne slektninger i Prior Lake, som ligger ca. en halvtimes kjoering soer for Minneapolis. Det var veldig hyggelig, og noe jeg kommer til aa huske lenge.

Etter at vi reiste har ogsaa «state government shutdown» i Minnesota kommet til en ende. Guvernoer Dayton og republikanerne har kommet frem til et kompromiss der det virker som om Dayton er den som har strukket seg lengst. Uansett er det gledelig, og paa sin plass, at de har kommet frem til en loesning slik at de offentlige tjenestene igjen kan fungere.

Onsdag 13. juli reiste vi til Memphis, Tennessee. Her har vi besoekt Elvis sitt hjem, Graceland, og alle Elvis – museene i tilknytning til Graceland. Jeg har vaert i Memphis og paa Graceland to ganger tidligere. Derfor er det ikke noen ny opplevelse for meg aa vaere her. Men det er likevel fint aa gjenoppleve foelelsen av aa vaere i Elvis sitt hjem, og observere Elvis som kulturelt fenomen. Paa Graceland er det en harmonisk og avslappende atmosfaere. Det er fascinerende aa se de store folkemengdene som besoeker Elvis sitt hjem 34 aar etter hans doed. Det er litt over 600.000 besoekende paa Graceland hvert aar. Et utrolig tall. Elvis gir fremdeles baade aktivitet og arbeidsdplasser til sin hjemby, Memphis.

Elvis er paa mange maater et symbol paa den amerikanske droemmen, og dermed ogsaa et symbol paa hvilke muligheter et frihetselskende land kan gi mennesker med talenter, droemmer og viljestyrke. Elvis var en banebrytende og stor artist, men det er antakelig som kulturelt fenomen at han sterkest paavirket USA, og dermed ogsaa verden. Naar det gjelder Elvis sin betydning har faa sagt det bedre enn USAs president Jimmy Carter ved Elvis sin bortgang i 1977:

«Elvis Presley’s death deprives our country of a part of itself. He was unique, irreplaceable. More than twenty years ago, he burst upon the scene with an impact that was unprecedented and will probably never be equaled. His music and his personality, fusing the styles of white country and black rhythm and blues, permanently changed the face of American popular culture. His following was immense. And he was a symbol to people the world over of the vitality, rebelliousness and good humor of this country.»

Jimmy Carter sine ord stemmer like bra i dag som de gjorde i august 1977. Elvis er et populaerkulturelt fenomen i dag, som han var det i stoerstedelen av sin karriere. Jeg haaper ogsaa at han blir husket for sin store generoesitet. Hvert eneste aar ga han store summer til humanitaere formaal i sin hjemby Memphis og andre steder, og inntektene fra flere konserter gikk ogsaa til veldedige formaal.

Memphis blir kalt «birthplace of rock and roll and home of the blues». I Memphis har vi besoekt SUN – studioet, der hvor historien om rock and roll startet. Vi har ogsaa faatt med oss to blues konserter paa BB. Kings Blues Club, som ligger paa legendariske Beale Street. Den ene konserten var med Will Tucker Band, med en meget talentfull gitarist paa bare 17 aar. Den andre konserten var med BB. King Allstar band. Dette tror jeg er det faste husbandet paa BB. King Blues Club, og at de var drevne bluesartister er det ihvertfall ingen tvil om. Beale Street har vi selvsagt ogsa besoekt, og her var det som vanlig et yrende liv med folk i alle aldre, og trolig en hoey andel turister. Hele gaten er avstengt paa kveldstid og sikkerheten blir meget godt ivaretatt av et hoeyt antall politifolk.

Idag har vi vaert paa «Full Gospel Tabernacle» med Bishop Al Green i hans kirke, som ligger bare noen kilometer fra Graceland. Gospelgudstjenesten var en fascinerende og ganske annen opplevelse enn gudstjenestene i Norge. Al Green vil kanskje de fleste kjenne som soulartist med flere hits paa 70- tallet. Han spilte ogsaa nylig konsert i Oslo.

Etter fem fine dager her i Memphis, reiser vi i morgen til New York!

Yngve Saetre

Publisert av: Yngve Sætre | juli 9, 2011

Reisebrev fra Minnesota, 09.07.11


Onsdag 6. juli var vi i en liten by soer i Minnesota som het Rushford. Der hadde de et lite lefsebakeri, og de solgte faktisk flere norske matvarer. Forbindelsen mellom Norge og USA var til aa ta og foele paa. Neste stopp var en liten by i Iowa som het Decorah. Her var det et norsk – amerikansk museum hvor utvandringen fra Norge til USA var tema. Her var det baade norske bygninger og gjenstander. I skolestuen var det boeker paa norsk, og overraskelsen var stor da det i en av boekene fra 1899 var et bilde av Norges Landbrukshoegskole paa Aas. Et bilde fra skolen jeg studerte paa var ikke det foerste jeg hadde trodd jeg skulle stoete paa i en smaaby nord i Iowa, USA.

Ellers folger vi med paa nyhetene her. Konflikten rundt «State government shutdown» som har vart i ni dager naa, er fortsatt uloest. Tidligere visepresident Walter Mondale har visstnok kommet med et kompromissforslag som ikke har foert fram. Jeg synes at det aa lese lederen i noen sentrale aviser er en god maate aa sette seg inn i en situasjon paa. Saa langt har jeg blant annet faatt med meg at lederen i New York Times har vaert kritisk til den rebublikanske siden, mens den lokale avisen i Rochester generelt har etterlyst en mer serioes tilnaerming fra de ansvarlige politikerne.

Oensket om en serioes og ansvarlig tilnaerming er lett aa slutte seg til. Naar de offentlige tjenestene stenger paa grunn av politisk uenighet og oekonomiske problemer er det utvilsomt paa tide aa sette kjepphestene paa stallen og vise statsmannsevner og ansvarlighet. Det vil forundre meg hvis de ikke fremviser det her i Minnesota. Spoersmaalet er vel heller hvor lang tid det tar, og hvor stor skade som skjer foer de kommer frem til en loesning. For eksempel leste jeg at det allerede har vaert vandalisme i offentlige parker paa grunn av manglende vakthold. Et annet eksempel paa konsekvensene av budsjettkonflikten er at vegarbeider stopper opp. Et ironisk element ved det hele er at «State government shutdown», som i bunn og grunn skyldes at staten har for lite penger, paafoerer den samme staten utgifter.

Torsdag 7. Juli var vi paa en elvebaat paa Missisippi, og vi var ogsaa innom en liten trivelig by som het Redwing, og spiste lunsj. Deretter spiste vi middag paa et lite sted som het Hastings. Der pratet jeg med en trivelig eldre dame som hadde vaert paa konsert med Elvis i Las Vegas i 1974. Hun kunne fortelle at Elvis baade var slank, saa godt ut og sang bra. Konserten hadde utvilsomt gjort et stort inntrykk. For en Elvis fan som meg er det meget interessant aa faa foerstehaandsinntrykk fra noen som faktisk har sittet i salen paa en Elvis konsert. Etter det jeg har lest og hoert tidligere var 1974 et aar hvor Elvis sine konserter varierte fra straalende til under middels. Paa tross av varierende prestasjoner hadde han nok hele tiden en sterk evne til aa beroere og engasjere sitt konsertpublikum. En egenskap han utvilsomt beholdt til det siste.    

Fredag 8. juli reiste vi til Sauk Center, som ligger litt nord for St. Cloud i Minnesota. Der saa vi et noe mindre frodig jordbruk enn det er her i Mazeppa. I Sauk Center besoekte vi en trivelig farm som hadde 60 melkekyr og ca. 2000 dekar jordbruksareal, blant annet hvete og soyaboenner. Etter det vi hoerte var dette en liten farm i amerikansk maalestokk, og det i seg selv sier vel det meste om forskjellen paa norsk og amerikansk jordbruk. Dagen igaar ble avsluttet med middag paa et saeregent amerikansk spisested i St. Cloud, som het Texas Roadhouse. Flott service, saeregen amerikansk stemning og nydelig mat!

Idag venter grilling her hvor vi bor, foer det skal vaere fyrverkeri og et arrangement i sentrum i Mazeppa i anledning nasjonaldagen som var 4. Juli. Det ser jeg frem til!

Yngve Saetre

Publisert av: Yngve Sætre | juli 5, 2011

Reisebrev fra Mazeppa, Minnesota, 05.07.11


Vi kom til Minneapolis paa US sin nasjonaldag den 4. Juli. Nasjonalfoelelsen i USA ble understreket av en gruppe ungdommer som sang USA sin nasjonalsang og America the Beautiful paa flyet foer vi landet. Vakkert fremfoert!

Vi ble hentet paa flyplassen av mitt reisefoelge sine trivelige slektninger og kjoerte en times tid sydover til et lite sted som heter Mazeppa. Her bor det omtrent 700 mennesker, og stedet ligger mellom Minneapolis og Rochester. Her er det et vakkert og frodig jordbrukslandskap hvor de dyrker blant annet soyaboenner, mais og noe hvete. Selv om gaardsbrukene er ganske store er nok dette smaabruk i USA sin maalestokk. Visstnok har de fleste gaardbrukerne jobb utenom og det er mye leiejord. Altsaa ikke helt ulikt situasjonen i Norge.

Noe av det foerste vi hoerte om da vi kom til Minnesota var at staten Minnesota har stengt en stor del av sine virksomheter paa grunn av oekonomiske problemer. De faar ikke vedtatt budsjettet. Naa er det bare de viktigste offentlige tjenestene som er oppe og gaar. Republikanerne vil kutte i budsjettet mens den demokratiske guvernoeren, Dayton, vil oeke skattene for de rikeste. 

Saa langt er ingen loesning i sikte. Situasjonen er spesiell, men ikke unik. Det samme skjedde visstnok ogsaa i 2006, men da loeste det seg etter ganske kort tid. Selv har vi allerede saavidt merket situasjonen ved at Fort Snelling, et gammelt fort fra 1800-tallet som er oppe for turister, er stengt. Planene om aa besoeke dette gamle fortet er dermed lagt paa is.    

Vi blir her i Mazeppa noen dager, og skal blant annet til Minneapolis og Rochester.  Paa TV – skjermene naa er det ikke budsjettsituasjonen som er i fokus, men en drapssak fra Florida som har faatt nasjonal oppmerksomhet. Den oekonomiske og politiske situasjonen interesserer meg mer, og den faar jeg eventuelt komme tilbake til i et senere reisebrev fra dette flotte og interessante landet.

Yngve Saetre

Publisert av: Yngve Sætre | juli 3, 2011

Elverum Høyres skolepolitikk


God skolepolitikk er god Høyrepolitikk. Dette fordi det ligger i konservatismens natur at vi har et ansvar for å gi de neste generasjoner bedre muligheter til vekst og velferd enn de foregående generasjoner. Skal vi gi våre barn muligheter til å videreutvikle et velferdssamfunn i verdensklasse er en god skole selve fundamentet. Derfor er skole og skolepolitikk enormt viktig for Høyre, og derfor skal vi ha høye mål for norsk skole. Vi skal gi de neste generasjoner det best mulige utgangspunkt for vekst og velstand.

For at vi skal utvikle en god skole må vi først vite hva tilstanden er i skolen. Tilstanden må også sammenliknes med andre skoler og andre land før den gir et nyttig bilde av situasjonen. Det finnes en rekke internasjonale undersøkelser om skolen som gir god informasjon. Vi vet at norske skoleelever gjør det bare middels i forhold til andre land i PISA – undersøkelsen. TIMMS – undersøkelsen viser at norske skoleelever ligger under gjennomsnittet av andre land innen matematikk og naturfag. Samlet sett viser dette at norsk skole har et betydelig forbedringspotensial.

Skolen i Elverum gjør det brukbart på de nasjonale prøvene. På 5. trinn ligger vi omtrent på landsgjennomsnittet, mens på ungdomsskoletrinnet ligger vi noe under snittet i engelsk og regning. Dette er ikke dårlig, men vi må sette oss betydelig høyere mål for skolen i Elverum. Resultatene er ikke gode nok når vi vet at norsk skole som helhet gjør det svakt i forhold til andre land. Vi må derfor ha en klar ambisjon om å forbedre skoleresultatene i Elverum.

Elverum Høyre mener at det er særlig på tre områder kommunen kan forbedre skolen. De tre områdene er skoleeierskap, skoleledelse og lærerne. Når det gjelder skoleeierskap er det viktig at kommunen er en aktiv skoleeier som utfordrer og har en god dialog med den enkelte skole. Den årlige tilstandsrapporten må brukes aktivt i arbeidet med å forbedre skolen. Det må være full åpenhet om de nasjonale prøvene, unntatt hvor resultatene kan avsløres på individnivå. Skoleeier bør gjennomføre årlige besøk til den enkelte skole, og det bør arrangeres et årlig “Skoleting”. Dette bør være et årlig møte mellom skoleeier, skolen, elevrådsrepresentanter og foreldrene hvor utfordringer og muligheter i skolen settes på dagsorden.

God skoleledelse er et sentralt element for å forbedre resultatene. Skoleledere er i denne sammenheng både rektorer, inspektører og andre som driver med ledelse i skolen. Elverum Høyre vil sette krav om at alle som arbeider med skoleledelse skal ha eller få en egnet profesjonsutdanning. Skolelederne bør få tid og muligheter til å drive med aktiv skoleledelse ved at de frigjøres fra tidstyver og byråkrati. Det bør også gis muligheter til individuell avlønning og bonusordninger for dyktige skoleledere.

På lærernivået vil Elverum Høyre kartlegge lærerkompetansen og utarbeide kompetanseplaner for den enkelte skole. Dessuten vil vi stille krav om at alle lærere har eller skaffer seg pedagogisk kompetanse. Vi vil stille strengere krav til orden og oppførsel for å hindre at uro og bråk ødelegger undervisningen. Dessuten vil vi innføre en adgang til anonym retting av prøver og gi elever mulighet til å evaluere sin egen lærer anonymt. Begge disse tiltakene må gjennomføres på en enkel og hensiktsmessig måte slik at det ikke skapes unødig merarbeid for lærerne. Vi vil også tilby muntlig veiledende karakterer fra 7. trinn. De muntlige karakterene vil komme i tillegg, ikke til erstatning for, den tilbakemeldingen som blir gitt i dag.

I tillegg til disse tiltakene må elevene og foreldrene bidra i et aktivt samspill for å bedre det totale læringsnivået i skolen. Elverum kommune må gjøre sin del av arbeidet ved å sørge for et mer aktivt skoleeierskap, en bedre skoleledelse og mer kompetente lærere. Vi kan heve resultatene gjennom en bevisst skolesatsing hvor vi løfter de svake elevene og utfordrer de sterke. Elverum Høyres klare mål er å skape en kunnskapsskole for fremtiden med Norges beste 13 – årige skoleløp. Fordi elevene fortjener det.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | juli 2, 2011

Mennesker foran systemer


Det blir av og til hevdet at det ikke er noen forskjell på partiene i lokalpolitikken, og at det ikke spiller noen rolle hvem som styrer. Det er jeg uenig i. En rekke saker skiller partiene lokalt, og det kommer til syne grunnleggende forskjeller når det gjelder ideologi.

Elverum Høyre vil sette mennesker foran systemer, og gi folk større frihet i hverdagen. Vi ønsker å gi vekstkraft til det lokale næringslivet, stimulere til private initiativ og styrke de frivillige fellesskap. Elverum Høyre vil gi tillit til enkeltmennesket fordi vi har tro på mennesker – og fordi vi er glade i mennesker.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | juli 1, 2011

Næringsutvikling i Elverum


Elverum har en lav andel sysselsatte i privat næringsliv i forhold til andre kommuner i Norge, og i statistikker over bedriftsetableringer kommer vi dårlig ut. Dette er bekymringsfullt, og det bør derfor være et klart mål for Elverum å utvikle flere arbeidsplasser i privat næringsliv.

Tre tiltak vil bidra til det. For det første vil en redusering av eiendomsskatten bidra til å tiltrekke nye bedrifter til Elverum. For det andre bør vi i større grad utnytte næringspotensialet til våre arealressurser, og sikre god infrastruktur med et ringvegsystem utenom sentrum. For det tredje bør vi videreutvikle Elverumsregionen næringsutvikling (ERNU) som et kraftsentrum for næringsutvikling i vår region, og etablere ERNU som en aktør i det offisielle virkemiddelapparatet.

Ved å styrke eksisterende næringsliv og utvikle nye bedrifter kan Elverum ta steget ut av oljeskyggen og etablere seg som et fremtidsrettet regionsenter i vekst.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | juni 30, 2011

Direktebusser mellom Elverum og Hamar


Hamar og Elverum er i ferd med å utvikle seg til et felles arbeidsmarked, og det er derfor viktig med gode veg- og kollektivforbindelser mellom de to byene. Bedre forbindelser vil være positivt for næringslivet, trafikksikkerheten og de reisende.

Elverum Høyre ser ingen motsetninger mellom å satse på veg og kollektivtransport. I tillegg til en utbedring av riksveg 25, ønsker vi en satsing på direktebusser mellom Hamar og Elverum. En direkte bussforbindelse mellom de to byene vil korte ned reisetiden betraktelig, og gi de reisende et bedre tilbud.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | juni 27, 2011

Langåpent servicetorg


Kommunens viktigste oppgave er å yte tjenester og velferd til sine innbyggere. Stadig flere administrative tjenester kan utføres via internett, men fremdeles er det viktig å ha mulighet til å møte kommunens representanter ansikt til ansikt. Det gir ofte mer fleksible og bedre løsninger.

Dagens åpningstider på servicekontoret i Elverum kommune er ikke tilpasset innbyggere med lange arbeidsdager og en travel hverdag. Elverum Høyre vil derfor at det innføres en ordning med langåpent servicetorg en dag i uken. Det vil gi bedre tjenester til kommunens innbyggere.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | juni 21, 2011

Derfor vil Høyre senke skattene


I et innlegg i Østlendingen den 17. juni spør Brit Lien meg om hvorfor Høyre vil senke skattene. Jeg mener det er tre hovedgrunner til det. For det første gir lavere skatt mer privat velferd. En krone i lavere skatt gir en krone mer i husholdningsbudsjettet som hver og en kan bruke til hva man måtte ønske. Skattelettelser gir noe større handlingsrom og frihet for den enkelte, noe som er positivt.

For det andre har skattelettelser positive dynamiske effekter på økonomien. Det innebærer at lettelser i personbeskatningen gir mer økonomisk aktivitet, noe som gjør at en del av skattelettelsene kommer tilbake igjen i statskassen. Statistisk Sentralbyrå har i Samfunnsøkonomen nr. 4/2010 estimert dette til å utgjøre opp mot 35 % på kort sikt. For hver krone man gir i skattelette kommer altså opp mot 35 øre tilbake igjen som et resultat av økt vekst og aktivitet i økonomien. Det er samfunnsøkonomisk gunstig.

For det tredje gir skattelettelser bedre maktfordeling i samfunnet. I dag er stat og byråkrati i ferd med å svulme opp. Fra 2005 til 2011 vil de totale offentlige utgiftene vokse med 48 %. Fra 2002 til 2009 har antallet høyere saksbehandlere i offentlig sektor mer enn doblet seg, fra 19 000 til 39 000. En følge av dette er at stadig flere beslutninger blir tatt av staten, og den legger større premisser for samfunnsutviklingen. Vi skal ha en velfungerende stat, men veksten i byråkratiet er i ferd med å komme ut av proporsjoner. Ved å senke skattene og slanke byråkratiet vil vi få en sunnere balanse mellom offentlig og privat virksomhet.

Dette er de tre fremste rasjonelle grunnene til å senke skattene. Men dypest sett er det de ideologiske elementene i konservatismen som gjør at Høyre vil ha en annen skattepolitikk. Vi vil sette enkeltmennesket foran systemene, og gi folk mer frihet i hverdagen. Høyre har tiltro til at hver enkelt vil disponere skattelettelser på en god måte for seg selv og sin familie. Totalt sett vil lavere skatt gi økt privat velferd, være positivt for norsk økonomi og gi en bedre maktfordeling i samfunnet. Derfor vil Høyre senke skattene.

Yngve Sætre

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier