Publisert av: Yngve Sætre | juni 16, 2011

Høyre vil bekjempe fattigdom


Gruppeleder i Elverum Arbeiderparti, Lillian Skjærvik, kom med et voldsomt angrep på Høyre og Erik Hanstad i et innlegg i Østlendingen den 9. juni. I en serie med delvis udokumenterte påstander hevdes det blant annet at ”for Høyre er pengemakta viktigere enn mennesker” og at ”Høyre tar fra de fattige, og gir til de rike”. Disse påstandene bryter så graverende med virkeligheten at det kreves en oppklaring.

Elverum Høyre vil ha en sunn og ansvarlig kommuneøkonomi slik at vi kan gi gode velferdstjenester til kommunens innbyggere. Samtidig vil vi redusere eiendomsskatten betydelig i løpet av valgperioden. Dette er ikke å ta fra de fattige og gi til de rike. Blant boligeiere er det både de som er økonomisk godt stilte, og de som er mindre godt stilte. Å redusere eiendomsskatten betyr at hver enkelt boligeier får beholde litt mer som de kan bruke på sin egen private velferd. Dette styrker den totale velferden, og vil bety mer å rutte med for de boligeierne som sliter økonomisk.

Det er videre bemerkelsesverdig at Skjærvik også angriper Høyres sentrale politikk når det gjelder fattigdomsbekjempelse. Dette minner sterkt om å kaste stein i glasshus. Under den rødgrønne regjeringen har det faktisk blitt flere fattige og bostedsløse i Norge. Dette i henhold til tall fra OECD og Norsk institutt for by – og regionsforskning. Samtidig ser vi at en annen svak gruppe, nemlig de rusavhengige, er de som opplever lengst ventetider for behandling. Høyre vil gjøre noe med denne situasjonen ved å gjennomføre en målrettet satsing på fattigdomsbekjempelse. Derfor ville Høyre blant annet øremerke 400 millioner til tiltak for rusmiddelavhengige, og gi 160 millioner ekstra til barnevern, i sitt alternative statsbudsjett for 2011.

Samtlige ansvarlige politiske partier i Norge vil bekjempe fattigdom. Derfor faller det på sin egen urimelighet når Lillian Skjærvik i sitt innlegg påstår at “Høyre tar fra de fattige, og gir til de rike”. Faktum er at Høyre vil ha en målrettet satsing på fattigdomsbekjempelse, og gi mer hjelp til de som trenger det aller mest.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | juni 9, 2011

Se til Sverige


I Aftenposten 30. mai står det å lese at regjeringen i Sverige har gitt 70 milliarder i skattelette fra 2007 til 2010, noe som tilsvarer opp til 20.000 kroner for den enkelte lønnstaker. Formålet med kuttet er blant annet at lavere skatt gir økt produksjon som til slutt styrker de offentlige finansene.

Skattekuttene i Sverige er positive fordi de stimulerer til økonomisk vekst og økt privat velferd. Sveriges offensive strategi bør inspirere til å redusere skattene også i Norge. Elverum Høyre mener at den kommunale eiendomsskatten i Elverum er en bremsekloss for utviklingen i lokalt næringsliv, og en urimelig inngripen i privat eiendomsrett. Elverum Høyre har derfor som målsetting å redusere eiendomsskatten betydelig i løpet av neste valgperiode.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | juni 6, 2011

Gatelys i Elverum


Gatelysene i Elverum ble slukket 18. mai og blir ikke slått på igjen før 1. august. Elverum Høyres gruppeleder, Erik Hanstad, foreslo i formannskapet den 4. mai at gatelysene skulle lyse etter mørkets frembrudd i hele sommer, men forslaget ble dessverre stoppet av Arbeiderpartiet. Det er altså en klar uenighet mellom Høyre og Arbeiderpartiet i denne saken.

Elverum Høyre mener at gatene i Elverum skal være opplyst fordi mørke gater skaper utrygghet. Elverum bør ha mål om å videreutvikle seg som en by med trivelige møteplasser og pulserende folkeliv hvor folk kan ferdes trygt. Gatelys er viktig for å bidra til dette. Det er over 100 år siden det ble vanlig med gatelys i byer i Norge. Å mørklegge Elverum to og en halv måned i året er å gå baklengs inn i fremtiden.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mai 29, 2011

2020 – vendepunktet for norsk økonomi


Velferdsutviklingen i Norge har vært formidabel siden vi fant olje i Nordsjøen for ca. 40 år siden. Norsk økonomi er ved et høydepunkt, men vi går inn i trangere tider. Oljeinntektene begynner etter hvert å flate ut, og utgiftene begynner å stige. Dette skyldes at oljefeltene i Nordsjøen blir tomme omtrent samtidig som utgiftene til pensjoner øker formidabelt. Beregninger viser at vi får det store vendepunktet for norsk økonomi i 2020. Fra og med dette året blir statens utgifter større enn inntektene.

Når statens inntekter avtar vil mange mene at vi bør øke skattene. Men realiteten er at vi allerede har et høyt skattenivå i Norge. I 2008 utgjorde de totale skatteinntektene i Norge 42,6 prosent av bruttonasjonalproduktet, mens gjennomsnittet i OECD – landene var 34,8 prosent. Å øke skattebyrden vil ramme privatøkonomien til vanlige mennesker, og bør ikke være et alternativ. Vi bør heller senke skattene for å gi mennesker større spillerom til å skape velferd for seg selv og sin familie.

Vi må møte de økonomiske utfordringene ved å omstille det norske samfunnet fra oljeavhengighet til verdiskaping. Vi må modernisere offentlig sektor og gjøre næringslivet i stand til å bli mer konkurransedyktig. Endringer blir nødvendig for å utvikle nye næringer og styrke de eksisterende. Dette vil gi verdiskaping og inntekter som gjør det mulig å opprettholde et høyt velferdsnivå. Næringslivet har selv en sterk omstillingsevne, men stat og kommune har en viktig rolle som premissleverandør. Det sentrale er at næringslivet gis bedre konkurransevilkår og rammebetingelser.

World Economic Forum peker på ineffektivt offentlig byråkrati og høyt skattenivå som problematiske områder for norsk næringsliv i sin konkurranserapport for 2010-2011. I den samme rapporten kommer Norge helt nede på 79. plass av landene når det gjelder kvalitet på veger. Dette viser at nettopp veg, skatt og byråkrati er tre hemmende faktorer for næringslivet. For å skape vekstkraft må vi derfor senke skattene for næringslivet, bygge bedre og flere veger og kutte i byråkrati og skjemavelde. Dette vil gi økonomisk vekst som i neste omgang gir mer inntekter til stat og kommuner.

Kunnskap og kompetanse er også helt essensielt for å omstille Norge fra oljeavhengighet til verdiskaping. Norsk skole er derfor avgjørende for vår fremtid. Flere undersøkelser viser at norske skoleelever presterer til dels skuffende resultater i forhold til elever i andre land. For eksempel viser TIMSS – undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study) at norske skoleresultater ligger under gjennomsnittet til landene som er med i undersøkelsen både når det gjelder matematikk og naturfag. Dette er en meget betenkelig situasjon. Norsk skole må forbedres hvis vårt næringsliv skal kunne hevde seg internasjonalt i kunnskapsnæringer. Det er nødvendig med et nasjonalt krafttak for en bedre skole.

Vendepunktet i norsk økonomi kommer til å merkes i alle landets kommuner, også i Elverum. Vi må allerede nå begynne å forberede oss på endringene som kommer. Kommunens økonomi er fundamentet for å kunne tilby gode lokale velferdstjenester. Derfor vil Elverum Høyre arbeide for en nøktern, ansvarlig og langsiktig kommuneøkonomi. I tillegg må det lokale næringsliv gis gode vilkår for vekst og utvikling. Dessuten vil vi ha en satsing på en fremtidsrettet kunnskapsskole hvor eleven settes i sentrum. En bedre skole vil gi fordeler både for lokalsamfunn, næringsliv og den enkelte elev. Vi har et ansvar for å gi våre oppvoksende slekter en god start på livet gjennom en kunnskapsskole som utfordrer, evaluerer og stiller krav.

Ideen om et oljefond ble lansert av daværende finansminister fra Høyre, Arne Skauge, i Syse – regjeringens budsjettforslag høsten 1990. Den senere opprettelsen av oljefondet var et strategisk vegvalg som krevde politisk mot og handlekraft. Nå er det igjen på tide å gjøre langsiktige prioriteringer. Om ti år er det for sent å planlegge for en realitet som allerede er der. For å forberede oss på tiden som kommer må vi skape en kunnskapsskole for fremtiden og gi næringslivet reelle vekstmuligheter. Dette krever politisk klokskap og vilje til vegvalg. Modige beslutninger må tas mens vi ennå har muligheten. For å si det med John F. Kennedy sine ord: “The time to repair the roof is when the sun is shining.”

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mai 20, 2011

Synkende folketall i Elverum


I Østlendingen i dag står det å lese at folketallet i Elverum nå er synkende. Det siste kvartalet var det en nedgang på fire personer. Dermed er en lang og positiv trend med økning i folketallet brutt. For første gang siden 2004 er det en nedgang i folketallet i Elverum.

Økning i folketall gir generelt en positiv signaleffekt og er en indikator om god utvikling i en kommune. Dessuten gir befolkningsøkning mer penger fra staten, og det gir grobunn for verdiskaping, vekst og utvikling. Derfor er det betenkelig at Elverum nå opplever at befolkningsveksten har stagnert og snudd seg til en nedgang.

Tilfeldigheter og trender utenfor politisk kontroll har stor innflytelse på befolkningsutvikling og flyttestrømmer. Dette er naturlig. Likevel må lokalpolitikere være seg sin oppgave bevisst og legge tilrette for vekst, tilflytting og utvikling. Det viktigste i så henseende er å sikre et godt lokalt velferdstilbud. Dessuten bør det gis gode muligheter for lokal næringsutvikling og et mangfoldig boligmarked.

Selv om det er nedgang i folketallet i Elverum er det grunn til å glede seg over utviklingen i våre nabokommuner. Både Åmot, Trysil, Våler og Løten viser en positiv utvikling. Det er likevel et overraskende svakhetstegn at utviklingen i regionsenteret viser en liten nedgang. Imidlertid er det ingen grunn til å overdrive betydningen av dette etter bare ett kvartal. La oss i første omgang håpe det er midlertidig.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mai 16, 2011

Tillit til enkeltmennesket


Alle mennesker har sterke iboende krefter til å utrette positive gjerninger. Disse kreftene utløses best hvis det enkelte mennesket gis tillit. Staten bør vise tillit ved å gi det enkelte menneske mer frihet og større ansvar. Dette er å ta enkeltmennesket på alvor, og det utløser unike positive krefter.

Å gi mennesker tillit er dessuten et av de sterkeste oppdragende virkemidler vi har. Et menneske som er gitt tillit vil strekke seg etter å være denne tilliten verdig, og vil på den måten opptre med større respekt, ansvar og medmenneskelighet. Dette gir en rekke positive ringvirkninger.

Tillit til enkeltmennesket er en bærebjelke i Høyres politikk. Vi ser det eksempelvis i viljen til å gi det enkelte menneske større råderett over sin egen hverdag og i forsvaret for den private eiendomsretten. Å snakke om Høyres tillitspolitikk uten å nevne Sjur Lindebrække (Høyres formann 1962-1970) blir ufullstendig. Få har vel definert tillitspolitikken som han, og han har selv sagt det på denne måten: «Og troen på mennesket – om den skal stå for realiteter og ikke bare bli en klisje – må bygge på tillit til mennesket. Tro må følges av tillit.»

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mai 9, 2011

Refleksjoner etter kommunestyremøtet 4. mai


Elverum kommunestyre hadde møte den 4. mai, og en av sakene var fordeling av 24,6 millioner kroner i merinntekter. Vi i Høyre støttet rådmannens forslag om å fordele noe til PRO – avdelingen, familie og helse og skole, mens resten settes på fond. Dette var et velbegrunnet forslag fra rådmannens side, og fondsmidlene kan bli gode å finne hvis det oppstår uventede situasjoner senere i 2011.

Det som i utgangspunktet var en positiv sak utviklet seg til en splittende (men dog ganske underholdende) debatt. Det ble åpenbart for alle tilhørere at det snart er valg. Arbeiderpartiet og SV kom med forslag om å gi mer penger til både skole og barnehage, og ordet krise ble brukt i forskjellige sammenhenger. For min del mener jeg at krisebeskrivelsene fra AP og SV er overdrevet, og jeg stoler mer på rådmannens vurderinger enn det som kom fra kommunestyrets talerstol. Viser det seg likevel at situasjonen i skole og barnehage er alvorlig skal vi selvsagt ta tak i dette.

Jeg er generelt forundret over Arbeiderpartiets og SV`s store tro på at mer penger skal løse alle problemer. Dette er litt av den samme holdningen vi ser hos rødgrønne politikere på sentralt hold. Særlig innen skole tror jeg ropet om mer penger ikke adresserer hovedproblemet.

Jeg tror utfordringer i skolen i Elverum – og i Norge forøvrig – ikke går så mye på penger, men heller på kompetanse, organisering og holdninger. Vi trenger en skole hvor kunnskap settes i høysetet og hvor det settes høyere krav til både elever og lærere. Mer penger alene fører ikke til dette.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mai 5, 2011

Osama bin Ladens endelikt


Som de fleste har fått med seg ble Osama bin Laden skutt og drept av amerikanske spesialstyrker den 2. mai. At verdens mest ettersøkte terrorist er uskadeliggjort er en historisk milepæl. Slutten på Bin Ladens blodige spill er et gledelig vendepunkt for fredselskende og frittenkende mennesker i hele verden. Det er også en viktig seier for USA som nasjon og militær stormakt. Det viser en gang for alle at USA holder det de lover.

Jeg husker meget godt den 11. september 2001 og angrepet på tvillingtårnene i USA. Fjernsynsbildene var et grufullt og rystende vitnesbyrd om terrorismens råskap som preget meg i lang tid. Jeg oppfattet hendelsen ikke bare som et terrorangrep på USA, men som et angrep på demokrati og frihet i hele den vestlige verden. Resultatet var en frykt og terrortrussel som til syvende og sist begrenset min egen frihet. Derfor ble hele begivenheten så nær.

Når Osama bin Laden nå er død betyr ikke dette at terrortrusselen er borte, men det betyr at en viktig symbolfigur er fjernet og at verden mest sannsynlig er et tryggere sted – selv om terrortrusselen på kort sikt kan øke. Politisk sett har det reist seg spørsmål rundt Pakistans rolle i denne saken. Det virker som Pakistan har et forklaringsproblem i forhold til USA. Enten har Pakistan visst at Bin Laden skjulte seg i landet, eller så har de ikke vært istand til å avdekke hvor han skjulte seg. Begge deler er kompromitterende for Pakistan.

Noen år etter 11. september var jeg selv på Ground Zero i New York. Det var en sterk opplevelse som vekket til live minner fra septemberdagene i 2001. Tatt i betraktning den grufulle historien er det grunn til å forstå amerikanernes glede i disse dager. Men det viktigste er å se fremover. La oss håpe at en viktig del av terrorhistorien ble begravd med Osama bin Laden, og at vi går inn i en tryggere og mindre blodig verden.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | april 30, 2011

Gatelys i Elverum


I Østlendingen har vi de siste dagene kunnet lese at Elverum kommune planlegger å slukke alle gatelys langs kommunale veger og gater i tidsrommet fra 2. mai til 15. august for å spare penger på vegbudsjettet. Visstnok kan Elverum kommune spare 80.000 kroner i måneden på dette. Elverum Høyres gruppeleder, Erik Hanstad, har tatt et viktig initiativ og bedt om at lysene ikke slukkes før saken er diskutert i formannskapet i neste uke.

Gatelys er viktig for å sikre en trygg og trivelig by. En mørklagt by er mer sårbar for kriminelle handlinger og gir mer utrygghet. Det er bra at kommunens administrasjon er opptatt av å holde budsjettene, men jeg mener dette er en sak som må avgjøres av politikerne i Elverum. Det bør derfor bli en løsning på dette i formannskapet slik at det fortsatt blir gatelys i Elverum. Enhver by med respekt for seg selv har opplyste gater og veger.

Det er forøvrig et lite paradoks i denne saken at Elverum kommune også er eier av Elverum Energi. Jeg trodde et av hovedmålene til Elverum Energi var å sikre en sikker og stabil strømforsyning til hele Elverum. Da blir det noe merkelig hvis kommunen mørklegger sentrale deler av Elverum tre måneder i året.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | april 19, 2011

John Lyng – Samarbeidets arkitekt


Med sine unike samarbeidsevner og strategiske handlekraft var John Lyng helt sentral for dannelsen av den første borgerlige samarbeidsregjeringen etter krigen. En regjering han selv ble statsminister i. Lars Roar Langslet beskriver John Lyng på følgende måte i sin drivende gode biografi om Lyng med tittelen «Samarbeidets arkitekt»:

«John Lyng var en av de meget få i vårt århundres Norge som fortjener å kalles statsmann. Han hadde en strategisk sans, en målrettet styrke og en lederevne som setter ham i særklasse blant etterkrigstidens nøkkelpersoner i norsk politikk. I hans lange funksjonstid var det bare Gerhardsen som ruvet på samme nivå.

Hans innsats knytter seg ikke først og fremst til enkeltsaker, enda vi har sett at det finnes adskillige av dem også. Den gikk mer på de prinsipielle hovedlinjer.

I sine første åtte år på Stortinget ble han den konsekvente og ideologisk bevisste forsvarer av rettsstatens grunnprinsipper, mot en ytterliggående og rettslig sett temmelig bevisstløs reguleringsiver som kunne omstøpt Norge til et gjennomdirigert samfunn av øst-europeisk type om den ikke var blitt stanset.»

Her er et helt sentralt øyeblikk i John Lyng sin politiske karriere. Dette er fra tiltredelseserklæringen til regjeringen Lyng i 1963:

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier