Publisert av: Yngve Sætre | desember 11, 2011

Innlegg på årsmøte i Elverum Unge Høyre 11.12.11


På årsmøtet i Elverum Unge Høyre den 11. desember hadde jeg et innlegg om konservatismen. Her er mitt manus, som jeg stort sett fulgte:

Takk for invitasjonen. Jeg skal snakke til dere om Høyres ideologi, det vi ofte kaller for konservatisme. Og etter det så skal jeg avslutte med å prøve å trekke linjene fra konservatismen til den politikken som Elverum Høyre fører i dag. Jeg må si at det er ekstra artig å snakke om konservatismen når det rett utenfor står en byste av kanskje den viktigste norske konservative gjennom alle tider, nemlig C.J. Hambro.

Hvis vi ser i ordboka betyr konservativ en som ønsker å bevare det bestående, men det er etter min mening en altfor snever beskrivelse, i hvert fall i den politiske betydningen av ordet konservativ. Det er mange som mener at konservatismen ikke er noen ideologi i tradisjonell forstand. Den inneholder ikke en eksakt beskrivelse av et samfunn slik som for eksempel sosialisme eller kommunisme gjør. Mange sier at konservatismen er et sett med ideer som Høyre bygger sin politikk på. Verdiene er som et kompass som vi trenger for å manøvrere oss frem i samfunnet og i politikken. Og noe av dette er nok grunnen til at konservative ikke tror at det går an å planlegge seg til det perfekte samfunn.

Mange kjenner til slagordene frihet, ansvar og mangfold som Høyre ofte bruker. Dette er ord som på en måte beskriver målene for politikken mer enn den beskriver konservatismen. I dag vil jeg derfor heller ta utgangspunkt i fem andre verdier for å beskrive konservatismen. Det er kontinuitet, maktfordeling, tillit, privat eiendomsrett og fellesskap.

Kontinuitet

For å beskrive hva vi legger i kontinuitet bør vi gå tilbake til den franske revolusjon som fant sted fra 1789 – 1799. I den franske revolusjonen skjedde det store sosiale, økonomiske og politiske omveltninger. På bakgrunn av dette skrev Edmund Burke sin bok «Reflections on the revolution in france» der han kritiserte de store omveltningene fordi han mente at hvis man gjennomførte så store endringer på så kort tid, og rev opp institusjoner med røttene så ville man få store skader på samfunnet. Burke ville heller ha gradvise forandringer, og han står bak det kjente slagordet om å «forandre for å bevare», som ofte brukes for å beskrive Høyres politikk.

I konservatismen ligger altså et ønske om å bevare det bestående. Det handler for det første om en respekt for det som tidligere generasjoner har oppnådd, og en ydmyk erkjennelse av at tidligere generasjoner faktisk har gjort erfaringer som det er verdt å lytte til. Likevel er det ikke slik at det ikke åpnes opp for noen forandringer i konservatismen. Edmund Burke sier jo nettopp at vi skal kunne forandre for å bevare. Jeg tror det er viktigere i konservatismen at man bevarer verdiene enn at man akkurat bevarer de eksakte tradisjonene eller institusjonene i sin opprinnelige form. Reformer er absolutt tillatt i konservatismen, og ingenting skal bevares for enhver pris. Det handler om å ta det beste fra fortiden med seg inn i fremtiden. Jeg synes C.J. Hambro poengterte det glimrende det han sa at «den politikk som er i pakt med fremtiden må gå ut på å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag.»

Maktfordeling

Maktfordeling og balanse vil jeg også trekke frem som sentralt i konservatismen. Det er noe som heter at makt korrumperer, dessuten heter det at makt må spres slik som gjødsel for at den skal gjøre nytte for seg. Det er mye sant i begge utsagn, og det kommer til utrykk i at konservatismen er opptatt av balanse i alle former. Revolusjoner er for eksempel et uttrykk for at noen tilegner seg for stor makt og endrer samfunnet for brått. I konservatismen ligger at man ønsker en bedre balanse mellom fortid, nåtid og fremtid, mellom de forskjellige institusjonene i samfunnet og også mellom frihet og ansvar. Vi vil ha en bedre balanse mellom offentlig og privat sektor. Privat eiendomsrett er også noe som sikrer maktspredning og uavhengighet ved at eiendommer og næringsvirksomhet fordeles på flere hender.

Det viktigste prinsippet for maktfordeling finer vi kanskje i Grunnloven hvor det er et klart skille mellom den dømmende, lovgivende og utøvende makt. Det er altså domstolene som skal dømme, regjeringen som skal utøve makten og stortinget som skal vedta lovene. Dette er et viktig prinsipp for Høyre og det er selve fundament for maktfordeling.

Konservatismen erkjenner også at mennesker og samfunn er kompliserte, og det vil hele tiden være en spenning mellom forskjellige verdier og ønsker. Selv om et flertall er enige om en endring må vi også ta hensyn til mindretallet. Vi erkjenner derfor at ikke alt skal løses ved politiske vedtak og vi vil sette grenser for politikk. I dag er det så mye som avgjøres av politiske vedtak at hensynet til maktfordeling tilsier at vi trenger mindre politisk styring, ikke mer.

Tillit

Tillit er også helt sentralt i konservativ tenkning. Grunnlaget for det er at Høyre har tro på det gode i mennesket. Vi tror at gode krefter blir stimulert sterkest dersom man gir det enkelte menneske tillit gjennom mer frihet og ansvar. Høyres tillitspolitikk gjenspeiler seg i hele politikkspekteret. Høyre ønsker lavere skatter fordi vi har tillit til at det enkelte mennesket vil forvalte sine penger på en fornuftig måte, og skape velferd for seg selv og sin familie. Høyre ønsker å begrense statens inngripen i den personlige frihet fordi vi har tillit til at et fritt menneske er det beste utgangspunktet for et skapende og byggende menneske. Og vi mener at det enkelte menneske selv vet hva som er best for seg.

Høyre ønsker å legge til rette for mer nyskaping og innovasjon i privat næringsliv fordi vi har tillit til at private aktører er de beste til å se muligheter for nyetablering og verdiskaping. Høyre ønsker også at foreldre skal ha hovedansvaret for sine barns oppdragelse fordi vi har tillit til at foreldrene er de som er best egnet til å ta ansvar for sine barns oppvekst.

Den samme tankegangen gjenspeiler seg også i synet på organiseringen av samfunnet. Høyre vil at beslutningene skal fattes nærmest mulig de det gjelder. Derfor ønsker Høyre å fjerne fylkeskommunen og flytte mer oppgaver ned til kommunene. Dette fordi vi har tillit til at folkevalgte og kommuner har større innsikt i lokale utfordringer enn fylkeskommunen og staten.

Staten bør bygge hele sin virksomhet på en grunnleggende tillit til enkeltmennesker. Likevel vil noen mennesker skuffe både seg selv og andre med destruktive handlinger og derfor må staten ha virkemidler som kan møte tillitsbrudd. Vi skal ha en sterk stat som sikrer velferd og trygghet for innbyggere, men staten skal ikke være altomfattende, og det skal være tydelige grenser for statens makt.

Privat eiendomsrett

Jeg vil også si litt om privat eiendomsrett, og det ser jeg på som en del av tillitspolitikken. Privat eiendomsrett har lange og gode tradisjoner i Norge. Som jeg nevnte tidligere er privat eiendomsrett sentralt for å få maktfordeling i samfunnet. Dessuten gir privat eiendomsrett mennesker frihet til å utfolde sine evner, og forvalte sine ressurser ut fra egne ønsker og behov. Mennesker er forskjellige, og vil forvalte sin eiendom på forskjellige måter. Dette bidrar til et mangfoldig samfunn med selvstendige mennesker. Samtidig er den private eiendomsrett et uttrykk for at man setter grenser for statens makt. Det finnes faktisk noen områder som staten ikke skal trenge inn på, og holde seg unna.

Privat eiendomsrett stimulerer også til ansvar og grunnen til at privat eiendomsrett er bra er egentlig så lett som at du tar bedre vare på det du eier enn det du låner. For eksempel er det vel nesten ingen som har vasket enn bil de har lånt.

Gjennom privat eiendomsrett gir man mennesker incentiver til å bruke sine ressurser på en formålstjenlig og effektiv måte til det beste for samfunnet. Derfor er privat eiendomsrett sentral for å bidra til privat sparing, entreprenørskap og bærekraftig økonomisk vekst. Når det gjelder næringsvirksomhet handler det egentlig om at hvis du skal satse kapital og ta risiko må du vite at det du skaper ikke blir tatt fra deg på et senere tidspunkt.

Fellesskap og solidaritet

Fellesskap og solidaritet er kanskje ikke det første man tenker på når man hører ordet konservativ, men jeg mener at begge deler er ganske sentrale verdier. Frihet løsrevet fra ansvar og fellesskap er ikke forenlig med konservativ tankegang. Friheten blomstrer best når den kombineres med ansvar innenfor rammene av et stabilt fellesskap.

Fellesskap er også mye mer enn offentlige sektor. For de aller fleste er familien det første fellesskapet man møter. Deretter blir vi en del av flere fellesskap i forbindelse med skole, jobb, fritid og alderdom. Vi opprettholder og pleier ikke disse fellesskapene fordi det finnes en offentlig sektor som sier at vi skal gjøre det, men rett og slett fordi det er viktig og naturlig for oss. Trangen etter å være en del av et fellesskap er utslag av vår naturlige empati og kulturgrunnlag. Fellesskapet forsterker ansvaret vi føler overfor familie, vennekrets, naboer og arbeidskollegaer.

Jeg mener også at solidaritet er viktig i konservatismen. Det er jo ikke slik, som arbeiderpartiet gir inntrykk av, at solidariteten i et samfunn er proporsjonalt stigende med økningen i de offentlige budsjetter. Ut fra en konservativ tankegang bør solidariteten i et samfunn heller vurderes ut fra bredden i frivillige fellesskap, styrken i familiebånd, og hvordan vi tar vare på våre medmennesker. Poenget er at ekte solidaritet kan ikke kalkuleres inn i offentlige budsjetter, den må gis mellom mennesker med et sosialt ansvar.

Oppsummert

Konservatismen tror ikke at vi kan planlegge det perfekte samfunn, men vi ønsker å bygge samfunnet på noen verdier som skal fungere som et kompass for oss mennesker. Vi vil forandre for å bevare, og ta det beste fra fortiden med oss inn i fremtiden. Ut fra en tillit til det gode i menneske vil gi hver enkelt mer frihet og råderett over sin egen hverdag. Gir vi mennesker mer frihet får vi mer ansvarlige mennesker og vi får et mer mangfoldig samfunn.

Konservatismen i Elverum

Som dere kanskje vet så gikk valget for oss i Elverum veldig bra. Vi fikk 36 % og 13 representanter i kommunestyret. Sakene vi behandler i kommunestyret i Elverum går sjelden rett på ideologiske spørsmål, men det går an å finne ideologiske aspekter ved de fleste sakene. For eksempel var det i formannskapet nylig en sak hvor en grunneier ønsket å utvikle boligtomter på sin eiendom og lage en reguleringsplan for det, selv om det var utenom kommuneplanen. Det som var viktig for meg i den saken var hensynet til privat eiendomsrett, og at jeg syntes det var viktig å gi denne grunneieren friheten til å utvikle sin eiendom. Motargumentet var at det var i strid med kommuneplanen, men Høyre tror som sagt ikke at alt kan planlegges til punkt og prikke her i samfunnet. Vi valgte derfor å gi grunneieren mulighet til å utvikle eiendommen og for meg var det ganske mye ideologi inne i den vurderingen. Arbeiderpartiet og SV stemte imot.

Ellers er det klart at budsjettet er viktig for oss. Der har vi særlig lagt vekt på skatt og skole. Vi halverer eiendomsskatten i løpet av de neste fire årene, og vi satser sterkt på skole både når det gjelder opprusting av skolebygg og tidlig innsats i skolen. Jeg mener begge deler kan begrunnes godt i konservatismen. Eiendomsskatten er en skatt som undergraver privat eiendomsrett da den er en skatt som gis på hvor mange kvadratmeter du eier. Ved å redusere eiendomsskatten så styrker vi privat eiendomsrett, og det mener jeg er meget god konservatisme. I tillegg vil det øke attraktiviteten til Elverum og trolig gjøre at vi på sikt får flere innbyggere i kommunen.

Når det gjelder skole så mener jeg for det første at hvis vi skal skape frie selvstendige mennesker som kan ta egne avgjørelser for fremtiden så må vi gi dem en god skole. Og på dette punktet så er vi igjen inne på det med kontinuitet. Hvis vi skal kunne ta vare på de nedarvede tradisjonene så må dagens unge faktisk ha kunnskap om fortiden. Og hvis vi skal følge Hambro sine ord om å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag så er vi helt nødt til å gi alle unge en god utdannelse.

Så totalt sett mener jeg at Elverum Høyres politikk for tiden, og satsingen på skatt og skole i budsjettet, er veldig i tråd med konservatismen.

Hvis jeg skal si en ting til slutt så må det bli at alt det jeg har sagt er mine egne selvstendig betraktninger. Det jeg har sagt nå er jo også bare en liten flik av konservatismen, men jeg håper i hvert fall at det har gitt et lite innblikk. Som sagt finnes det ikke noe fasitsvar på hva konservatismen er og dere vil kanskje ha en litt annen oppfatning enn meg, og nettopp det i seg selv at vi tenker ulikt og selvstendig, men samtidig respekterer hverandres synspunkter, er i seg selv et uttrykk for god konservatisme. 

Takk for meg!

 

Legg igjen en kommentar

Publisert i Ideologi | Stikkord: , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | november 24, 2011

Budsjettframlegg i formannskapet


De borgerlige partiene presenterte sitt budsjettforslag i formannskapet den 23. november. Her er en noe forkortet og redigert versjon av mitt budsjettinnlegg i formannskapet:

Rådmannens forslag har vært et veldig godt forslag å jobbe ut fra, men som rådmannen signaliserte er det et visst handlingsrom i budsjettet, og det har vi fylt med god borgerlig politikk.

Her er de viktigste budsjettforslagene fra de borgerlige:

Eiendomsskatt:

Eiendomsskatt er en urettferdig skatteform fordi det er en skatt på kvadratmeter, og ikke på lommebok. Den gir uheldige utslag og det er også prinsipielt betenkelig at noe av det som skaper størst trygghet for den enkelte, nemlig hjemmet, skal beskattes. Eiendomsskatten kan også ses på som en form for heftelse på den enkeltes bolig, og det gir et negativt signal til de som vurderer å flytte til Elverum. Vi er derfor glade for at vi i økonomiplanperioden har lagt inn en halvering av eiendomsskatten. Det vil rette opp en usosial skatteform, det vil gjøre Elverum mer attraktivt for tilflytting, og det vil styrke eiendomsretten.

Tidlig innsats – styrking av rådmannens forslag:

Det var meget bra at rådmannen la inn en styrking av tidlig innsats i skolen, men vi har lagt inn ytterligere en styrking på dette området. Dette er en bevisst satsing på å få en kunnskapsskole for fremtiden i Elverum.

Økt satsing på internasjonalt arbeid:

Dette er et område hvor Elverum har høy integritet og gjennomslagskraft. Elverum er en internasjonal kommune og vi vil understreke dette ved å styrke internasjonalt arbeid med 100.000 hvert år i økonomiplanperioden.

VTA – plasser Tunet 10 plasser:

Dette er en styrking av varig tilrettelagte arbeidsplasser. Dette er viktig for å ta alle hender i bruk og gi alle mennesker en meningsfylt hverdag.

Ny hjelpemiddelsentral:

Her har vi gjort et strategisk viktig grep. Vi har tatt ut investeringen som rådmannen hadde lagt opp til når det gjaldt ny hjelpemiddelsentral. Vi ønsker i stedet å samlokalisere ny hjelpemiddelsentral med det nye helsehuset som trolig kommer på sykepleierhøyskolen. Vi mener dette er meget fornuftig. Sykepleierhøyskolen bør ha store nok arealet til å inkludere ny hjelpemiddelsentral og vi ser en rekke fordeler ved at ny hjelpemiddelsentral blir lokalisert på det nye helsehuset. Her er det etter vår vurdering mange positive effekter ved at man ser hjelpemiddelsentralens arbeid i sammenheng med behovene til et helsehus.

Rehabilitering av Søbakken skole:

Skole er et gjennomgangstema for oss, og vi ønsker også en satsing på rehabilitering av skolebygg. Vi ønsker å fullføre det arbeidet som er påbegynt på Søbakken skole, og derfor har vi tatt inn rehabilitering av Søbakken skole som en betydelig satsing. Denne satsingen må imidlertid ikke ses isolert, men som et ledd i en større plan for opprusting av skolebygg i Elverum.

Vestad skole trinn 2:

Dette er en viktig investering for å samle og styrke kompetanseenheten på Vestad. Det vil gi bedre tilrettelegging for elever med tunge funksjonshemminger.

Oppsummert vil jeg si følgende:

Rådmannen ga oss et meget godt utgangspunkt å jobbe med. Budsjettdrøftelsene blant oss borgerlige har vært effektive, konstruktive og holdt i en meget god tone. Vi har hatt respekt for hverandres synspunkter og god takhøyde. Og det er ingen tvil om at det hele tiden har vært Elverums beste som har vært vårt mål.

Budsjettet vi legger frem kan bli noe endret frem til det skal behandles i kommunestyret, men hovedlinjene ligger fast. Verbalforslag vil vi også jobbe videre med frem mot behandlingen i kommunestyret. Vi ser også at vi har igjen godt med penger på bunnlinjen og at utviklingen i netto driftsresultat er positiv.

Hovedlinjene i vårt budsjett er en sterk satsing på skole for at vi skal kunne tilby elevene i Elverum en kunnskapsskole for fremtiden. Det er videre en redusering av eiendomsskatten, noe som vil gjøre Elverum mer attraktiv som bostedskommune. I tillegg til dette har vi også gjort to sentrale strategiske grep, nemlig at vi har lagt inn kompetansesenter på Vestad trinn 2 og vi ønsker en samlokalisering av hjelpemiddelsentral med det planlagte helsehuset på sykepleierhøyskolen. 

Dette har resultert i et «fremoverlent» og offensivt budsjett med tydelig borgerlig profil som vi er godt fornøyd med.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Innlegg i formannskapet | Stikkord: , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | november 20, 2011

Innlegg i kommunestyret om kommunens tilstand


I kommunestyremøtet den 16. november hadde jeg et innlegg om kommunens tertialrapport pr. 31. august. Her er innlegget i sin helhet:

Ordfører!

I tertialrapporten om kommunens tilstand pr. 31. august er det tre forhold jeg vil kommentere. Først sykefravær. I tillegg til å vise graden av sykdom er sykefravær også en indikator på tilstanden i en organisasjon. God ledelse og gode arbeidsforhold gir mer arbeidsglede og mindre fravær. Vi ser nå at sykefraværet i Elverum kommune går ned og det er svært positivt.

Når det gjelder skole er resultatene noe blandet. Resultatene i matematikk ligger under landsgjennomsnittet, og under vårt mål. Vi vet også at Norge scorer dårlig på internasjonale tester når det gjelder matematikk. Dette gir oss en utfordring og et ansvar. Vi må heve prestasjonene til skoleeier, skoleledere og lærere for å skape en kunnskapsskole for fremtiden i Elverum.

Når det gjelder landbruk og næringsutvikling viser rapporten at vi ikke når våre mål når det gjelder saksbehandlingstid. Samtidig vet vi at deler av næringslivet sliter både lokalt og globalt, og at landbruket i Norge er en presset næring. Det er generelt viktig at kommunen ikke legger sten til den byrden som deler av landbruket og næringslivet opplever. I 2012 må det derfor være et klart mål at kommunen behandler saker innen landbruk og næring betydelig raskere enn det som er tilfellet i dag.

Kanskje bør vi også tenke litt nytt når det gjelder næringsutvikling. Det er mulig at næringsarbeidet i fremtiden bør koordineres sterkere med Elverumregionens næringsutvikling (ERNU) enn det som tilfellet i dag. Mye taler for at det er mer effektivt å samle ressurser, i stedet for å spre ressurser, når det gjelder næringsarbeid.

Alt i alt viser tertialrapporten at vi har positiv utvikling og kontroll på mye. Høyre vil derfor støtte forslaget til vedtak som også inkluderer to nye, og etter vårt syn, nødvendige stillinger i økonomiavdelingen.  I vår tilfredshet bør vi imidlertid ikke overse de utfordringene som rapporten viser. Skole og næringsutvikling legger grunnlaget for morgendagens velferd. Syretesten på om vi fører en fremtidsrettet politikk i Elverum er om vi klarer å løfte oss på disse områdene.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret | Stikkord: , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | november 16, 2011

Innlegg i kommunestyret om fylkesidrettsplassen


Elverum kommunestyre vedtok 16. november å kjøpe fylkesidrettsplassen. Her er mitt innlegg om saken i kommunestyret:

Ordfører!

Arealet på Fylkesidrettsplassen ble i sin tid stilt til disposisjon for Elverum idrettslag gjennom en festeavtale, og opp gjennom årene har det vært en rekke idrettsarrangementer der. Det er grunn til å gi honnør til idrettslaget for innsatsen som er lagt ned, og til grunneierne som i sin tid gjorde etableringen mulig.

Denne saken viser hvor viktig det er med ryddighet i eiendomsforhold. Festeavtaler er generelt ingen optimal måte å forvalte arealer på fordi de har en lei tendens til å skape uryddighet og ansvarspulverisering. Når kommunen nå har mulighet til å kjøpe og få på plass klare rammer bør vi vise handlekraft. Målet må være å skape forutsigbarhet og løsninger slik at både unge og gamle fortsatt kan drive fysisk aktivitet på fylkesidrettsplassen. Området bør sikres som en grønn lunge for aktivitet i byen vår.

Ved et kjøp må kommunen være bevisst på at vi får et hovedansvar for drift og vedlikehold. Samtidig er det helt avgjørende at kommunen får på plass et godt samarbeid med frivillige lag og foreninger. I denne saken må alle gode krefter arbeide sammen for å få til gode løsninger. Å kjøpe fylkesidrettsplassen er første skritt i riktig retning.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret | Stikkord: , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | november 7, 2011

Landsmøteinnlegg


Da jeg var inne på Høyres utmerkede internettsider i dag, kom jeg tilfeldigvis over et resyme av mitt innlegg på Høyres landsmøte 9. mai 2009. Jeg kan raskt konstatere at jeg er enig med meg selv, og at temaet fremdeles er relevant. Her er innlegget fra delegat 82 på Høyres landsmøte i 2009 i noe forkortet utgave:

Bilen er et unikt gode som gir oss frihet og muligheter vi bare kunne drømme om tidligere. Skal distriktene ha noen fremtid er vi avhengige av biler og bedre veier. Det er urimelig og umoralsk at staten tar 50 prosent i avgifter når man kjøper ny bil. SV har i løpet av det siste halve året kommet med forslag om å forby gamle biler, dieselbiler og bensinbiler. I stedet for urealistiske og negative forbud bør vi heller øke vrakpanten og senke bilavgiften. På den måten kan vi fornye den norske bilparken på en effektiv og positiv måte.

Yngve Sætre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Samferdsel | Stikkord: , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 30, 2011

Det frivillige Skyttervesen


Regjeringen foreslår å kutte bevilgningene til Det frivillige Skyttervesen (DFS) med 6,2 mill. kroner for 2012, noe som er en nedgang på ca. 20 prosent. Som vi kunne lese i Østlendingen 21. oktober vil et slikt kutt nødvendigvis føre til redusert aktivitet i DFS. Dermed rammes et aktivt arbeid som engasjerer frivillige, ungdom og skyttere over hele landet.

DFS ble opprettet i 1893, og er noe av det eldste det norske samfunn har av organisert frivillig aktivitet. Organisasjonen har i dag ca. 140.000 aktive skyttere og 850 skytterlag. DFS sin bredde og mangfoldige særpreg er et fortrinn ved organisasjonen. Virksomheten bidrar til å fremme sunne holdninger, kunnskap og sikkerhet rundt våpen. Vi skal heller ikke glemme at DFS har en viktig rolle som samarbeidspartner og støtteorganisasjon for forsvaret.

DFS representerer noe av det beste ved norsk frivillighet, nemlig evnen til bredt engasjement og samlende innsats med positivt fortegn. Et konkret eksempel på dette så vi under fjorårets vellykkede landsskytterstevne i Elverum – en folkefest med nesten 6000 deltakere, som ikke hadde vært mulig å gjennomføre uten betydelig frivillig innsats fra både lokale og eksterne krefter.

Statsstøtten til DFS stimulerer til frivillighet, og gir en rekke positive effekter for samfunnet. Et budsjettkutt på 6,2 mill. kroner vil trolig få konsekvenser for lokale skytterlag over hele landet. Dette er uheldig og lite fremtidsrettet. DFS sin virksomhet er grunnleggende positiv – og den bør styrkes, ikke svekkes. Regjeringen må snarest innse dette og begrave sine planer om budsjettkutt.

Yngve Sætre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forsvar | Stikkord: , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 23, 2011

Invester i forskning


Regjeringen foreslo i statsbudsjettet å legge ned forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen til forskning. Statsbudsjettet er forøvrig svakt og ambisjonsløst når det gjelder forskning og utvikling. Denne prioriteringen er underlig – spesielt sett i lys av at Norge allerede ligger lavest av de nordiske landene når det gjelder forskningsinnsats. Vi ligger også under gjennomsnittet i OECD når det gjelder midler til forskning og utvikling som andel av BNP.

Norges rikdom gir muligheter, men også forpliktelser. Vi har et ansvar for å bruke en del av våre ressurser på forskning innen medisin, biologi, teknologi og andre viktige områder. Forskning dreier seg om å finne løsninger på både store og nære problemer. Det handler om å løse globale klima og energiutfordringer – men også om å gi mennesker en enklere og bedre hverdag. Å investere i forskning og utvikling er både i vår og neste generasjoners interesse. Det ansvaret bør vi ikke løpe fra.

Høyre har allerede gitt klare signaler om at partiet vil videreføre forskningsfondet og trappe opp bevilgningene til forskning i sitt alternative budsjett. Det samme bør regjeringen gjøre i det endelige statsbudsjettet. Norge trenger en ambisiøs forskningspolitikk som gir muligheter for fremtiden. Denne politikken bør hente inspirasjon fra C.J. Hambros ord: «Den politikk som er i pakt med fremtiden, må gå ut på å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag.»

Yngve Sætre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Kunnskap og utvikling | Stikkord: , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 12, 2011

Ja til midtdelere


I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 er det ifølge Aftenposten lagt opp til å bygge bare 17 km veg med midtdeler. Dette er puslete av regjeringen, og det er milevis unna det estimerte behovet på 750 km i Nasjonal Transportplan.

Høyre har som langsiktig målsetting at det skal bygges midtdeler på alle veger hvor det kjører mer enn 4000 bilister i døgnet. Det vil på sikt innebære midtdeler eller firefelt på alle sentrale innfartsveger til Elverum, noe som vil være svært positivt for trafikksikkerheten.

Midtdeler er et effektivt trafikksikkerhetstiltak som redder liv. Derfor er det vanskelig å forstå regjeringens manglende handlekraft på dette området. Det er å håpe at regjeringen revurderer sine prioriteringer, og løfter frem midtdelere som et satsingsområde i det endelige budsjettet.

Yngve Sætre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Samferdsel | Stikkord: , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 9, 2011

Lincoln Continental Mark V


Da jeg var på ferie i USA i sommer kjøpte jeg en Lincoln Continental Mark V i Rochester, Minnesota. Etter et impulsivt, men likevel gjennomtenkt(!) kjøp startet prosessen med å få bilen over «dammen» til Norge. Ved hjelp av telefon, internett, Wilhelmsen – rederiet, og ikke minst gode venner i USA har det gått veldig fint. Etter nesten to måneder kom bilen til Drammen, og etter en mellomlagring i Oslo sto siste etappe for døren for et par helger siden.

Det er som oftest knyttet litt spenning til å kjøre veteranbiler, men turen fra Oslo via Løten til Elverum, og videre til Trysil gikk veldig bra. Lincoln ligger stabilt på veien og lystrer alle ordrer. Å kjøre amerikansk veteranbil bør oppleves hvis man har litt bilinteresse. Bilene har noe som mange av dagens biler mangler, nemlig sjel. Kjøreegenskaper og comfort er ikke det viktigste i den sammenhengen, men bilene gir deg opplevelsen av å virkelig kjøre bil, du forflytter deg ikke bare i et kjøretøy.

For å komme med en liten men relevant digresjon rundt dette: Amerikanske biler og motorsykler er også uttrykk for en kultur, hvor tidstypiske kjøretøyer var en måte å uttrykke nyvunnen frihet på. Da Elvis ble berømt kjøpte han seg derfor en Cadillac og lakket den knall rosa, James Dean kjørte racerbil og Marlon Brando kjørte Harley Davidson. I en rekke filmer er amerikanske biler så viktige at de nesten burde vært kreditert en hovedrolle. Hva hadde for eksempel Bullitt med Steve McQueen vært uten den grønne Ford Mustangen?

Bilen min er som nevnt en Lincoln Continental Mark V, 79 modell. Modellen er ikke spesielt kjent fra hverken filmer eller noe annet, men særpreg tror jeg de fleste vil mene at den har. Dette er på mange måter den siste av de store klassiske amerikanerne. Cadillac hadde i 1979 krympet de fleste av sine biler, og det var stort sett bare Lincoln som var igjen med sine klassiske «fullsizere». Press fra myndighetene om lavere utslipp gjorde sitt til at æraen med de virkelig store bilene gikk mot slutten. Dette var antakelig en naturlig utvikling, men denne skribenten synes ihvertfall det er veldig bra at så mange av disse bilene har overlevd tidens tann. De bilene som idag er igjen fra 50, 60 og 70- tallet blir så lite brukt at de ikke er noen miljøtrussel.

Onsdag 5. oktober viste jeg Lincoln på biltilsynet på Lillehammer. De norske reglene gjorde at jeg måtte skifte noen lyspærer og teipe over(!) de fine lysene på sidene bak…. Ellers gikk alt greit, og skilter er nå montert på bilen. Igår fikk jeg også vognkortet i posten. Dermed er alt papirabeid og alle formaliteter i orden, og jeg ser nå frem til mange fine turer med min Lincoln. Skjønt, det blir nok først til neste sommer i og med at vinteren snart melder sin ankomst her i Sør – Østerdalen. Lincoln er ingen vinterbil!

Og sist, men ikke minst. Tusen takk til alle, både i USA og Norge, som har hjulpet meg i forbindelse med kjøpet av Lincoln! Dette hadde vært umulig uten deres bidrag!

Her er diverse bilder av min Lincoln Continental Mark V.

Først et bilde av undertegnede og bilen utenfor bilforretningen i Rochester, Minnesota.

Et bilde til av Lincoln utenfor bilforretningen.

En front noe inspirert av Rolls-Royce.

Utenfor bilforretningen som forøvrig het Southpoint Motors. Det var flere interessante biler til salgs!

Her er bilen der den ble mellomlagret i Mazeppa, Minnesota.

Vertskap og venner i Mazeppa.

Etter ca. to måneder, hvorav omtrent to uker på båt, er Lincoln på kaia i Drammen. Dette var en stor og spennende dag!

En liten stopp på veg nordover.

Her er bilen i Løten.

En stopp i Elverum hos påtroppende ordfører, Erik Hanstad.

ndelig er

Og til sist er Lincoln fremme i Trysil.

6 kommentarer

Publisert i Kultur og lidenskap... | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 2, 2011

Vinglete bilpolitikk


Regjeringen varslet for noen dager siden at dieselbiler skal bli dyrere. Begrunnelsen er at dieselbiler forurenser lokalmiljøet. Avgiftsøkningen skjer bare to år etter at den samme regjeringen satte ned avgiftene på dieselbiler. Begrunnelsen i 2009 var at dieselbiler var gunstig for globalt miljø, men det ble allerede dengang advart mot de lokale forurensningene som dieselbiler medfører.

Det er ganske utrolig at en og samme regjering kan føre en så vinglete bilpolitikk. For bilistene blir dette nærmest håpløst å forholde seg til. Vinglingen fra regjeringen undergraver tilliten til landets bilpolitikk, og bilistene blir naturlig nok sittende igjen med det høyst relevante spørsmålet: Hva blir det neste bilpolitiske krumspringet fra regjeringens side?

Jeg mener at bilavgiftene generelt bør reduseres, og de bør spesielt senkes for miljøvennlige og trafikksikre biler. Bilistene må gis forutsigbarhet i lover, regler og avgifter. Dessuten er det på tide at bilen blir oppfattet som noe annet enn den store miljøsynderen. Jeg er klar over at bil og bilbruk er ugunstig for miljøet, men det skjer faktisk en rivende utvikling når det gjelder biler og utslipp. Det er absolutt på sin plass at vi også anerkjenner bilens positive sider for vårt samfunn. Bilen gir mennesker frihet, og den er helt nødvendig for at mennesker, næringsliv og samfunn skal fungere i hverdagen. Det er faktisk slik at uten bilen stopper Norge.

Yngve Sætre

2 kommentarer

Publisert i Samferdsel | Stikkord: , , , , ,

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier