Publisert av: Yngve Sætre | februar 22, 2012

Søndagsåpne butikker


I Vårt Land 20. februar står det å lese at det er en kraftig vekst i søndagsåpne butikker, og de teller nå 324 av om lag 4000 butikker totalt. LO raser over dette og får støtte fra Rema 1000, som mener lovverket er urettferdig.

Lovverket tillater såkalte «Brustad – buer», som skal være under 100 kvadratmeter, og ha et begrenset vareutvalg. Logikken skapt av Arbeiderpartiet er altså at det er lov med søndagsåpne butikker hvis de er trange og har et dårlig vareutvalg. Blant de 324 søndagsåpne butikkene er det også endel som får ha åpent fordi de ligger på turiststeder. Underforstått er det altså greit å handle søndagsmat hvis du skal på hytta, men ikke ellers.

Utviklingen i EU går i retning av en liberalisering på tjenesteområdet, og jeg mener Norge bør følge etter. «Brustad – buer» har i og for seg vært et skritt i riktig retning, men nå er det på tide å ta skrittet fullt ut og tillate søndagsåpne butikker. Det vil gi mer ryddige regler, og mer fleksibilitet og frihet for oss forbrukere.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | februar 20, 2012

Positivt av Hedmark AUF


Hedmark AUF vedtok på sitt årsmøte nylig at de ønsker direktebusser mellom Elverum og Hamar. Det er et godt forslag, og det er bra at Hedmark AUF bidrar til å sette denne saken på dagsorden.

Elverum Høyre har lenge hevdet at direktebusser mellom Elverum og Hamar vil være en god løsning. En direkte bussforbindelse mellom de to byene vil korte ned reisetiden betraktelig, og det vil være et reelt og godt alternativ til bil.

NSB sin miljøkalkulator viser at buss er mer miljøvennlig enn tog på strekningen mellom Elverum og Hamar. I tillegg vet vi at Hedmark Trafikk er heleid av Hedmark Fylkeskommune. Løsningen for fylkesrådet bør derfor være opplagt: Innfør direktebusser mellom Elverum og Hamar snarest mulig, og gi de reisende et bedre og mer miljøvennlig tilbud.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | februar 14, 2012

Skivebom av Stein Østre


Professor Stein Østre angriper min kronikk om det voksende byråkratiet i et innlegg i Østlendingen 6. februar. Jeg er forundret over det sterke angrepet – spesielt siden Østre selv skriver at statistikken på dette området er mangelfull.

Det vi vet er at antall ansatte i offentlig forvaltning har økt med 290 prosent fra 1962 til 2009. Dette ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). I samme perioden har folketallet økt med 32 %. Fra 2002 til 2009 har antallet høyere saksbehandlere i offentlig sektor mer enn doblet seg, fra 19 000 til 39 000. Ifølge statsbudsjettet 2012 har statens totale utgifter økt med 55 % fra 2005 til 2012. Jeg mener disse tallene totalt sett viser en klar vekst i offentlig forvaltning og byråkrati.

Stein Østre gjør det til et poeng at Høyre ikke har vist tegn til å bygge ned byråkratiet når partiet har hatt makt. Tall fra Kommunal- og regionaldepartementet viser imidlertid noe annet når det gjelder kommunalt byråkrati. Ifølge departementet var det en nedgang i kommunenes administrasjonsutgifter i perioden når Høyre var i regjering fra 2002 til 2005, mens det har vært en økning etter at de rødgrønne kom i regjering i 2005. Høyre har for øvrig programfestet å fjerne fylkeskommunen, noe som viser at partiet utvilsomt er opptatt av å slanke byråkratiet.

Ifølge Stein Østre er det nødvendig med et forholdsvis stort byråkrati ut fra et verdikonservativt standpunkt. Det er jeg uenig i. Etter mitt syn er det god konservatisme å ta utgangspunkt i behovene til innbyggerne, og så forme et byråkrati som er tilpasset dette. Byråkratiet må gis fornuftige rammer og oppgaver, slik at det kan bli en dynamisk og positiv leverandør av tjenester. Vi må erkjenne at byråkratiet først er verdifullt når det bidrar til å øke velferden til innbyggerne.

Mitt poeng er at alle nye lover og regler har ført til et overdimensjonert byråkrati som suger til seg ressurser i stedet for å produsere tjenester. Ressursene blir kanalisert oppover og innover i byråkratiet, i stedet for nedover og utover til innbyggerne. Dette er ressurskrevende – det forflytter makt fra enkeltmennesker til byråkratiet – og det hemmer nyskaping i næringslivet.  Jeg er for øvrig ikke alene om å se på økende byråkrati som et problem. Eksempelvis har Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete nylig varslet at kamp mot paragrafryttere og skjemavelde blir en viktig sak for partiet fremover. Det er en sak jeg støtter fullt ut.

Østre viser en bemerkelsesverdig stor tillit til byråkratiet når han hevder at avbyråkratisering/ deregulering trolig var en primær årsak til Terra – skandalen. Jeg mener årsaken var mye mer kompleks. Skandalens bakgrunn var en uheldig kombinasjon av «sovende» kommunestyrer, svak risikoforståelse og historisk lave renter – kombinert med at Kommunal – og regionaldepartementet åpnet opp for at kommunene kunne veksle inn fremtidige kraftinntekter i amerikanske obligasjoner.

Innlegget fra Stein Østre er en skivebom som ikke rokker ved kjernen i mitt innlegg: Byråkratiet i Norge er overdimensjonert, og dette gir flere uheldige virkninger. Det viktigste er at et stort byråkrati reduserer enkeltmenneskers ansvar – samt at det hemmer evnen til nyskaping i næringslivet. Det siste poenget understrekes av at det velrennomerte World Economic Forum nylig pekte på ineffektivt byråkrati som et av de store hindrene for næringsutvikling i Norge (The Global Competitiveness Report 2011–2012).

Avslutningsvis vil jeg si det er påfallende at Professor Stein Østre skriver at størrelsen på byråkratiet er et politisk spørsmål, og så i det samme innlegget presenterer politiske holdninger til hvor stort byråkrati vi trenger. Med bakgrunn i Professor Stein Østre sine mange politisk fargede utspill i media de siste årene er det fristende å stille følgende spørsmål: Er Stein Østre opptatt av uavhengig forskning, eller forsker han mest for å bevise sine egne politiske fordommer?

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | januar 29, 2012

Forvokst byråkrati


De siste 50 år har antall byråkrater i Norge økt sterkt. I 1962 var totalt 200 000 personer ansatt i offentlig forvaltning. I 2009 var dette vokst til 780 600 personer, noe som utgjorde om lag 30 prosent av alle sysselsatte i landet. Misforholdet illustreres ved at antall byråkrater i denne perioden har vokst med svimlende 290 %, mens folketallet har vokst med 32 %. Byråkrati og offentlig forvaltning vokser sterkt også under dagens rødgrønne regjering. Bare siden 2008 har vi fått 43 000 nye offentlige ansatte. Eksempelvis har antall ansatte i Statens Vegvesen økt fra 4584 til 6051 fra 2007 til i dag. Dette tilsvarer omtrent en ny ansatt daglig siden 2007.

Hovedproblemet er alle nye lover, regler og skjemaer som medfører et stadig voksende byråkrati. Eksemplene på nye rigide regler er flere. I 2008 fikk vi en ny plan og bygningslov med 215 fyldige paragrafer og 66 tilhørende forskrifter. Dette skal allerede pressede kommuner administrere og følge opp. Noe av det mest firkantede i denne loven var søknadsplikten for oppussing av våtrom. Denne ordningen ble imidlertid så tungvinn for både kommuner og søkere at regjeringen snudde og gjorde det til en frivillig ordning. I skolesektoren ser vi også økende byråkratisering. De rødgrønne har pålagt skolene over 150 nye rundskriv, forskrifter og lovendringer siden 2005, og en undersøkelse utført av Utdanningsforbundet viser at ni av ti lærere mener det har blitt mer byråkrati i skolen de siste årene.

Den åpenbare effekten av veksten i byråkratiet er at ressurser som kunne vært brukt på verdiskaping i stedet blir brukt på byråkrati. Når ressurser ikke blir brukt effektivt reduseres vår evne til å utvikle velferdssamfunnet. Et stort byråkrati vil også undergrave enkeltmenneskets frihet og skaperevne. Viljen og evnen til å tenke nytt avtar når man i økende grad må forholde seg til lover, regler og byråkrater. I neste omgang reduseres også innovasjonsevnen i næringslivet.

Den kanskje mest betenkelige følgen av et voksende byråkrati er at mer ansvar og makt blir overført fra enkeltmennesker til det offentlige. Enkeltmenneskers ansvar strekker seg tilsynelatende til å følge de foreskrevne lover og regler, og hvis man gjør det er forestillingen at handlingene er både praktisk og moralsk riktige. Staten har jo tilsynelatende tenkt på alt i sine omfattende lover og regler. Men er det egentlig greit med et slikt resonnement? Er det kurant at vi overlater ansvar til byråkrater og regler? Kan vi stole på at reglene er gode nok og tilpasset vår unike situasjon, og hva hvis byråkratiet svikter?

I samfunnsutformingen er det grunnleggende viktig å erkjenne det personlige ansvaret. Det enkelte menneske har en innebygget vilje og evne til å ta vare på seg selv og sine medmennesker. Denne evnen må stimuleres, ikke undergraves. Vi er inne på en farlig veg hvis vi tar vekk ansvaret og overfører det til lover, regler og byråkrater. Fjerner vi ansvar fra enkeltmennesker får vi ansvarsløshet i retur, og det er en farlig effekt.

Det meste indikerer at Norge i dag er overadministrert av et forvokst byråkrati. For å styrke velferdssamfunnet – og det personlige ansvaret – må byråkratiet reduseres og tilpasses behovene til innbyggerne. Det vil også gjøre arbeidsoppgavene i offentlig sektor mer meningsfylte og interessante. I utformingen av offentlig sektor bør vi i større grad lytte til hva Høyres tidligere formann, Sjur Lindebrække, har sagt: «Oppgaven er ikke å gjøre mennesket mer statsbevisst – oppgaven er alltid å gjøre staten mer menneskebevisst.»

Yngve Sætre


Yngve Sætre

I kommunestyret 25. januar ble planstrategien for Elverum kommune vedtatt. Jeg mener det er viktig at man i planprosessen inviterer innbyggerne til dialog, og at man tar tak i de store utfordringene for Elverum. Jeg tenker da først og fremst på næringsutvikling, kunnskap og skole. Her er mitt innlegg i kommunestyret om planstrategien:

Ordfører!

Jeg har noen kommentarer til planstrategien. Jeg synes det er bra at det i punkt 1.2 blir understreket at Elverum som samfunn består av mye mer enn Elverum kommune som organisasjon. Det er en viktig erkjennelse at en svært stor del av Elverums utvikling foregår i frivillige lag og foreninger, bedrifter, familier, uformelle fellesskap og som et resultat av drivkrefter i enkeltmenneskene.

Dette må vi ta med oss i arbeidet, og jeg vil derfor understreke betydningen av det som står i punkt 2.3.6 som omhandler kommunikasjon med innbyggere og næringsliv.

Etter hvert som vi kommer utover i planprosessen blir dette stadig viktigere, og jeg synes vi bør vurdere å tenke litt nytt ved at vi for eksempel inviterer innbyggerne til dialog ved hjelp av sosiale medier. Det vil senke terskelen for å komme med innspill.

For øvrig håper jeg, ordfører, at vi i denne planprosessen ikke mister av syne de virkelig store utfordringene for Elverum. Jeg tenker da først og fremst på næringsutvikling, kunnskap og skole. Det er på disse sentrale områdene at vi henger etter resten av landet. I den neste fireårsperioden må vi derfor i større grad erkjenne at verdier må skapes før de kan deles.

Arealplan, infrastruktur, og andre typer rammebetingelser er viktig, men det er egentlig bare virkemidler på vegen til det som bør være hovedmålet – nemlig mer verdiskaping og bedre velferdstjenester i Elverum.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | januar 12, 2012

Tiltak for næringsutvikling


I Østlendingen 31. desember står det å lese at det har blitt etablert 67 nye bedrifter i Elverum i 2011. Det er meget gledelig og positivt. Det totale bildet av næringslivet i Elverum er likevel noe blandet. I NHO`s «Nærings NM» som viser utviklingen i samtlige kommuner havner Elverum på 96. plass, og vår region er blant de ti dårligste på landsbasis. Dette viser at det er behov for tiltak for å styrke næringsutviklingen i Elverum.

Mye positivt er på gang på dette området. I 2012 reduseres eiendomsskatten, og den vil halveres de neste fire årene. Det vil gjøre Elverum mer attraktiv for nyetableringer, og gi eksisterende bedrifter bedre vilkår. Dessuten arbeider Elverumregionens næringsutvikling (ERNU) med å etablere et regionalt arrangements- og destinasjonsselskap. Dette er en oppfølging av det positive vedtaket i kommunestyret 15. desember. ERNU arbeider også med å etablere en næringshage i Sør – Østerdal, noe som vil stimulere ytterligere til innovasjon og nyskaping.

Lavere eiendomsskatt samt etablering av arrangementsselskap og næringshage er tre konkrete tiltak for lokalt næringsliv. Det vil legge til rette for mer aktivitet og økt verdiskaping i Elverum – noe som i neste omgang bidrar til å sikre fremtidig velferd. Vi må i større grad erkjenne at verdier må skapes før de kan deles. Det gjelder også lokalt.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | januar 4, 2012

Garanti til Hernes Institutt


I Østlendingen i dag den 4. januar står det å lese at Fylkesmannen har godkjent Elverum kommunes garanti på 50 millioner kroner til Hernes Institutt. Dette betyr at alt ligger tilrette for at det blir utbygging på Hernes Institutt, noe som er meget gledelig. Elverum Høyre la frem forslaget til vedtak i kommunestyret, og det var et enstemmig kommunestyre i Elverum som sa ja til å gi garantien. Mitt innlegg om saken i kommunestyret den 15. desember kan du lese her:

Ordfører!

Det er i utgangspunktet ikke helt ideelt med slike garantier som det er snakk om i denne saken, og det bør ikke bli noen vane at kommunen utsteder garantier i millionklassen. Men ordfører, vi lever ikke i en ideell verden. I dette tilfellet er det et sentralt regelverk som gjør at det ikke gis forutsigbarhet i avtalelengdene på det området som Hernes institutt opererer.

Dette rigide regelverket bør det ryddes opp i. Høyre har stilt to spørsmål til helseministeren om dette i stortinget, men problemet eksisterer fremdeles. Hvorfor ikke helseministeren snarest gjør noe med disse reglene er for meg ganske merkelig.

Sakens kjerne er at vi har en stiftelse i vår kommune, Hernes institutt, som gjør veldig mye bra når det gjelder helse og rehabilitering. Hernes Institutt bringer mennesker tilbake til arbeidslivet, og det mener jeg er noe av det mest nyttige arbeidet du overhodet kan utføre.

Å rehabilitere mennesker tilbake til selvhjulpenhet og arbeidsliv er samfunnsøkonomisk og samfunnstjenlig riktig, men det viktigste er at det utgjør en stor dose menneskeverd, og det kan aldri måles i kroner og øre.

Når sentralt regelverk skaper problemer for Hernes Institutt må kommunen trå til. Vi må gjøre det vi kan for å gi Hernes institutt livsvilkår og forutsigbarhet. I denne saken må kommunen være garantisten for at alle gode krefter slipper til, og det eneste riktige vi kan gjøre er å garantere for de 50 millionene som Hernes institutt ber om.

Jeg vil derfor komme med et forslag til vedtak, og det er det som rådmannen har antydet som positivt vedtak på side 4 i den siste saksutredningen.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | januar 3, 2012

2011 – Et tilbakeblikk


The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2011 annual report for this blog.

Here’s an excerpt:

A San Francisco cable car holds 60 people. This blog was viewed about 1 900 times in 2011. If it were a cable car, it would take about 32 trips to carry that many people.

Click here to see the complete report.

Publisert av: Yngve Sætre | desember 20, 2011

Fremover for Elverum


15. desember ble budsjett og økonomiplan for Elverum kommune vedtatt i kommunestyret av samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Team Elverum. Budsjettet er bygget på et solid og gjennomarbeidet forslag fra rådmannen. Det vedtatte budsjettet er offensivt, og det peker fremover mot lysere økonomiske tider for Elverum kommune.  Driftsbudsjettet øker med 44 millioner kroner i 2012, noe som innebærer en aktivitetsøkning. Skatt, skole og næringsutvikling er sentrale elementer i det borgerlige budsjettet.

Vi mener at eiendomsskatt er en urettferdig og usosial skatt fordi det er en skatt på kvadratmeter, og ikke på lommebok. Det er også prinsipielt betenkelig at noe av det som skaper størst trygghet for den enkelte, nemlig hjemmet, skal beskattes. Eiendomsskatt er en form for heftelse på den enkeltes bolig, og den gir et negativt signal til de som vurderer å flytte til Elverum. Vi er derfor glade for at vi de neste fire år halverer eiendomsskatten. Det vil gjøre Elverum mer attraktiv for tilflytting og gi økt trygghet for hus og hjem.

Skole er helt sentralt for at vi skal kunne gi våre barn og unge en god fremtid. Vi styrker derfor tidlig innsats i skolen, noe som innebærer en økt lærertetthet for de yngste elevene. Dette er en bevisst satsing på å skape en kunnskapsskole for fremtiden i Elverum. Rehabilitering av skolebygg er også viktig i vår satsing på skole. Vi ønsker å fullføre det arbeidet som allerede er påbegynt, og vil derfor sluttføre rehabilitering av Søbakken skole. Dette tiltaket må imidlertid ikke ses isolert, men som et ledd i en større plan for rehabilitering av skolebygg i Elverum.   

Vi vil satse på næringsutvikling slik at vi kan få vekst og flere innbyggere i Elverum. I budsjettet er det derfor midler til en ny stilling som næringsmedarbeider, samt en betydelig styrking av avdeling for næring, plan og kommunalteknikk, slik at vi kan legge til rette for økende aktivitet og mer utbygging. Lavere eiendomsskatt er også gunstig for næringslivet. Det vil bidra til å tiltrekke seg nye bedrifter og styrke de eksisterende.

Andre viktige poster i budsjettet er en fortsettelse av utbyggingen av kompetansesenter på Vestad, utvidelse av kirkegården i Heradsbygda, utbedring av kirken i Hernes, støtte til Elverum Flyers/ Unified, tilskudd til ladestasjon på Basthjørnet, økt bemanning på hjelpemiddellageret, økt satsing på internasjonalt arbeid, ti nye tiltaksplasser på Tunet og styrking av det rusforebyggende arbeidet i Elverum.

Dessuten styrkes satsingen på byutvikling, noe som blant annet innebærer økte midler til kommunale veger, gatelys og grøntanlegg. Det blir bygget boliger til mennesker med demenssykdom, og det settes av midler til flyktningeboliger og sosialboliger. Alt dette er tiltak som vil komme innbyggerne til gode i form av bedre tjenester og økt velferd.

I bunnen av budsjettet ligger det en solid porsjon ansvarlighet. Videre er budsjettet fylt av en borgerlig moderasjon som setter det enkelte menneske i sentrum. Det hele er tilslutt krydret med de fem partiers egenart og tradisjonsrike kjennetegn. Til sammen har dette blitt et visjonært og helhetlig budsjett som peker ut en vital retning for Elverum. Vi erkjenner at fremtiden skapes av mennesker, ikke av budsjetter alene. Det vedtatte budsjettet er likevel et meget godt utgangspunkt for å bringe Elverum fremover – og det vil gi mer trygghet og velferd for Elverums innbyggere.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | desember 17, 2011

Budsjettframlegg i kommunestyret 15.12.11


Jeg hadde gleden av å legge frem det borgerlige budsjettforslaget i kommunestyret 15. desember. Her er innlegget slik det i grove trekk ble holdt:

Jeg skal presentere det felles budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Team Elverum. Jeg vil først si at rådmannens utgangspunkt har vært et veldig godt forslag å jobbe ut fra, men som rådmannen signaliserte er det et visst handlingsrom i budsjettet, og det har vi fylt med god borgerlig politikk.

Så til de enkelte budsjettendringene, og jeg går først på inntektssiden:

Eiendomsskatt:

Det første punktet vi har lagt inn gjelder eiendomsskatt. Eiendomsskatt er en urettferdig skatteform fordi det er en skatt på kvadratmeter, og ikke på lommebok. Den rammer helt uavhengig av evne til å betale, noe som gjør det til en usosial skatteform. Det er også prinsipielt betenkelig at noe av det som skaper størst trygghet for den enkelte, nemlig hjemmet, skal beskattes.

Eiendomsskatten kan ses på som en form for heftelse på den enkeltes bolig, og den gir et negativt signal til de som vurderer å flytte til Elverum. Vi er derfor glade for at vi i økonomiplanperioden har lagt inn en halvering av eiendomsskatten. Det vil rette opp i en usosial skatteform, gjøre Elverum mer attraktiv for tilflytting og det vil gi økt trygghet for hus og hjem.

Dynamisk effekt av skattelette:

Neste punkt er dynamisk effekt av skattelette, og dette er i tråd med råd fra finansdepartementet. De har anbefalt 10 % effekt, men vi er forsiktige og bruker 5 %. Dette er som følge av at redusert eiendomsskatt gir økt økonomisk aktivitet, noe som resulterer i at kommunen får økte inntekter fra personbeskatning.

Så over til utgiftssiden:

Økt politikerkostnad/frikjøp:

Dette er en oppfølging av vedtaket i kommunestyret 16. november som innebærer frikjøp av formannskapsmedlemmene i 20 %. Det mener vi er riktig og nødvendig, og det er også i tråd med praksis i flere andre kommuner.

Politikerportal og politiker PC:

Dette er også en oppfølging av vedtaket i kommunestyret 16. november. Det innebærer at det utvikles en politikerportal, noe som gjør at vi kan spare ressurser på å sende ut mindre papir til politikere.

Rusforebyggende tiltak kurs:

Dette er en styrking av det rusforebyggende tiltaket i Elverum. Vi mener det er viktig med forebygging på det området, og dette er vårt bidrag til det.

Økt bemanning hjelpemiddellager:

På hjelpemiddellageret jobber det visstnok bare en person i dag så vi har tatt inn økt bemanning i tråd med det som var ønsket på de rosa sidene. Det mener vi er nødvendig både av hensyn til arbeidet som skal utføres og den som jobber der i dag.

Tidlig innsats – styrking av rådmannens forslag

Det var meget bra at rådmannen la inn en styrking av tidlig innsats i skolen, men vi har lagt inn ytterligere en styrking på dette området. Dette er en bevisst satsing på å skape en kunnskapsskole for fremtiden i Elverum. Når det gjelder skole må vi både løfte de svake og utfordre de sterke. Dette er vårt bidrag til det.

Økt satsing på internasjonalt arbeid:

Det er et område hvor Elverum har høy integritet og gjennomslagskraft. Elverum er en internasjonal kommune og vi understreker dette ved å styrke internasjonalt arbeid med 100.000 hvert år i økonomiplanperioden.

VTA – plasser Tunet 10 plasser:

Dette er en styrking når det gjelder varig tilrettelagte arbeidsplasser. Dette er viktig for å ta alle hender i bruk og gi alle mennesker en meningsfylt hverdag. Dette tilskuddet kombineres med støtte fra NAV så samlet sett får vi veldig mye igjen for de pengene vi setter av til dette tiltaket.

Elverum flyers/ Unified:

Elverum Flyers/ Unified er et idrettslag som fortjener all honnør for den måten de sprer glede og begeistring på. Vi vil bidra ved å gi dem en plass på vårt budsjett slik at de med trygghet kan vite at de kan videreføre sine aktiviteter.

Partshjelp Dørum/Kleiva:

Dette handler om at vi ønsker å gi en starthjelp til Eli Dørum og Kåre Kleiva slik at de kan anke sin sak inn for Høyesterett. Dette er en prinsipielt viktig sak angående privat eiendomsrett som bør prøves i den høyeste domstolen vi har.

Saken berører også alle med beiterettigheter i Elverum. Blir dommen stående betyr det i realiteten at beiteretten er borte i Elverum, noe som innebærer et stort økonomisk tap for kommunen. Det er derfor på sin plass at kommunen engasjerer seg i denne saken.

Ladestasjon Basthjørnet:

Vi gir også støtte til ladestasjon på Basthjørnet. Dette får også støtte fra Transnova og det er i tråd med vår klimaplan.

Så over til investeringene:

Ny hjelpemiddelsentral:

Her har vi gjort et strategisk viktig grep. Vi har tatt ut investeringen som rådmannen hadde lagt opp til når det gjaldt ny hjelpemiddelsentral. Vi ønsker i stedet å samlokalisere ny hjelpemiddelsentral med det nye helsehuset som trolig kommer på sykepleierhøgskolen.

Vi mener dette er meget fornuftig. Sykepleierhøyskolen bør ha store nok arealer til å inkludere ny hjelpemiddelsentral, og vi mener det er en rekke fordeler ved å se hjelpemiddelsentralens arbeid i sammenheng med behovene til et nytt helsehus.

Rehabilitering av Søbakken skole:

Skole er et gjennomgangstema for oss, og vi ønsker også en satsing på rehabilitering av skolebygg. Vi ønsker å fullføre det arbeidet som allerede er påbegynt på Søbakken, og derfor har vi tatt inn rehabilitering av Søbakken skole som en betydelig satsing i økonomiplanperioden.

Dette tiltaket må imidlertid ikke ses isolert, men som et ledd i en større plan for opprusting av skolebygg i Elverum. Rehabilitering av skolebygg tar vi på det største alvor, og vi må derfor sette inn riktige grep på riktige tidspunkt for å få effekt i arbeidet. I verbaldelen til budsjettet vil vi derfor be rådmannen lage en helhetlig plan for rehabilitering av skolebygg i Elverum. 

Vestad skole trinn 2:

Dette er en viktig investering for å samle og styrke kompetanseenheten på Vestad for elever med funksjonshemminger. Vi har lagt inn Trinn 2 i utbyggingen på Vestad, men for å sikre at dette blir godt koordinert med trinn 1 har vi skjøvet dette ut ett år lenger i tid enn det som var skissert som opprinnelig ønskelig fra rådmannen.

Utvide kirkegård Heradsbygd:

Dette er et tiltak det er behov for og som vi anser som viktig, og vi har derfor lagt inn investering til det i budsjettet.

Kirkebehov (rentekompensasjonsordning)

Dette går ut på å bruke rentekompensasjonsordningen fra staten mens det ennå er mulighet. Dette vil i første rekke gå til tak på kirka i Hernes.

Bunnlinjen i budsjettforslaget:

Oversikten på den siste siden viser at vi har igjen bra med penger på bunnlinja i økonomiplanperioden. Vi bruker 35 millioner mer enn rådmannens forslag i fireårsperioden, men vi har fremdeles igjen 79 millioner på bunnlinja etter fire år.

Dette mener vi er bra, og vi skal også huske på at dette er etter at vi har satt av penger til «sunn kommuneøkonomi» som gir ressurser til kompetanseheving, byutvikling og vedlikehold av bygninger.

Oppsummert vil jeg si følgende:

Rådmannen ga oss et meget godt utgangspunkt å jobbe med, og det var derfor med en god følelse vi fem borgerlige partier gikk i gang med budsjettarbeidet. Våre drøftelser har vært effektive, konstruktive og i en meget god tone – og vi har hele tiden hatt stor respekt for hverandres syn. 

Det har vært nyanser i synspunkter, men dette har kun vært til berikelse og inspirasjon i arbeidet. Sammen utfyller vi hverandre både når det gjelder politikkområder, ønsker og erfaring, og jeg mener at vi samlet sett har oppnådd et mer helhetlig og kraftfullt budsjett en vi kunne oppnådd hver for oss.   

Hovedlinjene i vårt budsjett er en sterk satsing på skole for at vi skal kunne tilby elevene i Elverum en kunnskapsskole for fremtiden. Dessuten halverer vi eiendomsskatten, noe som vil rette opp i en usosial skatt og gjøre Elverum mer attraktiv som bostedskommune. 

Dette har resultert i et «fremoverlent» og offensivt budsjett med en tydelig profil. I bunnen av budsjettet ligger det en solid porsjon ansvarlighet. Videre er budsjettet fylt av en borgerlig moderasjon som setter det enkelte menneske i sentrum. Det hele er tilslutt krydret med de enkelte partiers egenart og tradisjonsrike kjennetegn. 

Til sammen har dette blitt et visjonært budsjett som peker ut en retning for Elverum. Det viktigste for oss er at budsjettet vil styrke skole og næringsliv, og det vil gi Elverums innbyggere mer velferd og flere muligheter. Dette er et helhetlig budsjett i pakt med fremtiden – som løfter frem borgerlig politikk i Elverum.    

Takk!

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier