Publisert av: Yngve Sætre | desember 11, 2011

Innlegg på årsmøte i Elverum Unge Høyre 11.12.11


På årsmøtet i Elverum Unge Høyre den 11. desember hadde jeg et innlegg om konservatismen. Her er mitt manus, som jeg stort sett fulgte:

Takk for invitasjonen. Jeg skal snakke til dere om Høyres ideologi, det vi ofte kaller for konservatisme. Og etter det så skal jeg avslutte med å prøve å trekke linjene fra konservatismen til den politikken som Elverum Høyre fører i dag. Jeg må si at det er ekstra artig å snakke om konservatismen når det rett utenfor står en byste av kanskje den viktigste norske konservative gjennom alle tider, nemlig C.J. Hambro.

Hvis vi ser i ordboka betyr konservativ en som ønsker å bevare det bestående, men det er etter min mening en altfor snever beskrivelse, i hvert fall i den politiske betydningen av ordet konservativ. Det er mange som mener at konservatismen ikke er noen ideologi i tradisjonell forstand. Den inneholder ikke en eksakt beskrivelse av et samfunn slik som for eksempel sosialisme eller kommunisme gjør. Mange sier at konservatismen er et sett med ideer som Høyre bygger sin politikk på. Verdiene er som et kompass som vi trenger for å manøvrere oss frem i samfunnet og i politikken. Og noe av dette er nok grunnen til at konservative ikke tror at det går an å planlegge seg til det perfekte samfunn.

Mange kjenner til slagordene frihet, ansvar og mangfold som Høyre ofte bruker. Dette er ord som på en måte beskriver målene for politikken mer enn den beskriver konservatismen. I dag vil jeg derfor heller ta utgangspunkt i fem andre verdier for å beskrive konservatismen. Det er kontinuitet, maktfordeling, tillit, privat eiendomsrett og fellesskap.

Kontinuitet

For å beskrive hva vi legger i kontinuitet bør vi gå tilbake til den franske revolusjon som fant sted fra 1789 – 1799. I den franske revolusjonen skjedde det store sosiale, økonomiske og politiske omveltninger. På bakgrunn av dette skrev Edmund Burke sin bok «Reflections on the revolution in france» der han kritiserte de store omveltningene fordi han mente at hvis man gjennomførte så store endringer på så kort tid, og rev opp institusjoner med røttene så ville man få store skader på samfunnet. Burke ville heller ha gradvise forandringer, og han står bak det kjente slagordet om å «forandre for å bevare», som ofte brukes for å beskrive Høyres politikk.

I konservatismen ligger altså et ønske om å bevare det bestående. Det handler for det første om en respekt for det som tidligere generasjoner har oppnådd, og en ydmyk erkjennelse av at tidligere generasjoner faktisk har gjort erfaringer som det er verdt å lytte til. Likevel er det ikke slik at det ikke åpnes opp for noen forandringer i konservatismen. Edmund Burke sier jo nettopp at vi skal kunne forandre for å bevare. Jeg tror det er viktigere i konservatismen at man bevarer verdiene enn at man akkurat bevarer de eksakte tradisjonene eller institusjonene i sin opprinnelige form. Reformer er absolutt tillatt i konservatismen, og ingenting skal bevares for enhver pris. Det handler om å ta det beste fra fortiden med seg inn i fremtiden. Jeg synes C.J. Hambro poengterte det glimrende det han sa at «den politikk som er i pakt med fremtiden må gå ut på å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag.»

Maktfordeling

Maktfordeling og balanse vil jeg også trekke frem som sentralt i konservatismen. Det er noe som heter at makt korrumperer, dessuten heter det at makt må spres slik som gjødsel for at den skal gjøre nytte for seg. Det er mye sant i begge utsagn, og det kommer til utrykk i at konservatismen er opptatt av balanse i alle former. Revolusjoner er for eksempel et uttrykk for at noen tilegner seg for stor makt og endrer samfunnet for brått. I konservatismen ligger at man ønsker en bedre balanse mellom fortid, nåtid og fremtid, mellom de forskjellige institusjonene i samfunnet og også mellom frihet og ansvar. Vi vil ha en bedre balanse mellom offentlig og privat sektor. Privat eiendomsrett er også noe som sikrer maktspredning og uavhengighet ved at eiendommer og næringsvirksomhet fordeles på flere hender.

Det viktigste prinsippet for maktfordeling finer vi kanskje i Grunnloven hvor det er et klart skille mellom den dømmende, lovgivende og utøvende makt. Det er altså domstolene som skal dømme, regjeringen som skal utøve makten og stortinget som skal vedta lovene. Dette er et viktig prinsipp for Høyre og det er selve fundament for maktfordeling.

Konservatismen erkjenner også at mennesker og samfunn er kompliserte, og det vil hele tiden være en spenning mellom forskjellige verdier og ønsker. Selv om et flertall er enige om en endring må vi også ta hensyn til mindretallet. Vi erkjenner derfor at ikke alt skal løses ved politiske vedtak og vi vil sette grenser for politikk. I dag er det så mye som avgjøres av politiske vedtak at hensynet til maktfordeling tilsier at vi trenger mindre politisk styring, ikke mer.

Tillit

Tillit er også helt sentralt i konservativ tenkning. Grunnlaget for det er at Høyre har tro på det gode i mennesket. Vi tror at gode krefter blir stimulert sterkest dersom man gir det enkelte menneske tillit gjennom mer frihet og ansvar. Høyres tillitspolitikk gjenspeiler seg i hele politikkspekteret. Høyre ønsker lavere skatter fordi vi har tillit til at det enkelte mennesket vil forvalte sine penger på en fornuftig måte, og skape velferd for seg selv og sin familie. Høyre ønsker å begrense statens inngripen i den personlige frihet fordi vi har tillit til at et fritt menneske er det beste utgangspunktet for et skapende og byggende menneske. Og vi mener at det enkelte menneske selv vet hva som er best for seg.

Høyre ønsker å legge til rette for mer nyskaping og innovasjon i privat næringsliv fordi vi har tillit til at private aktører er de beste til å se muligheter for nyetablering og verdiskaping. Høyre ønsker også at foreldre skal ha hovedansvaret for sine barns oppdragelse fordi vi har tillit til at foreldrene er de som er best egnet til å ta ansvar for sine barns oppvekst.

Den samme tankegangen gjenspeiler seg også i synet på organiseringen av samfunnet. Høyre vil at beslutningene skal fattes nærmest mulig de det gjelder. Derfor ønsker Høyre å fjerne fylkeskommunen og flytte mer oppgaver ned til kommunene. Dette fordi vi har tillit til at folkevalgte og kommuner har større innsikt i lokale utfordringer enn fylkeskommunen og staten.

Staten bør bygge hele sin virksomhet på en grunnleggende tillit til enkeltmennesker. Likevel vil noen mennesker skuffe både seg selv og andre med destruktive handlinger og derfor må staten ha virkemidler som kan møte tillitsbrudd. Vi skal ha en sterk stat som sikrer velferd og trygghet for innbyggere, men staten skal ikke være altomfattende, og det skal være tydelige grenser for statens makt.

Privat eiendomsrett

Jeg vil også si litt om privat eiendomsrett, og det ser jeg på som en del av tillitspolitikken. Privat eiendomsrett har lange og gode tradisjoner i Norge. Som jeg nevnte tidligere er privat eiendomsrett sentralt for å få maktfordeling i samfunnet. Dessuten gir privat eiendomsrett mennesker frihet til å utfolde sine evner, og forvalte sine ressurser ut fra egne ønsker og behov. Mennesker er forskjellige, og vil forvalte sin eiendom på forskjellige måter. Dette bidrar til et mangfoldig samfunn med selvstendige mennesker. Samtidig er den private eiendomsrett et uttrykk for at man setter grenser for statens makt. Det finnes faktisk noen områder som staten ikke skal trenge inn på, og holde seg unna.

Privat eiendomsrett stimulerer også til ansvar og grunnen til at privat eiendomsrett er bra er egentlig så lett som at du tar bedre vare på det du eier enn det du låner. For eksempel er det vel nesten ingen som har vasket enn bil de har lånt.

Gjennom privat eiendomsrett gir man mennesker incentiver til å bruke sine ressurser på en formålstjenlig og effektiv måte til det beste for samfunnet. Derfor er privat eiendomsrett sentral for å bidra til privat sparing, entreprenørskap og bærekraftig økonomisk vekst. Når det gjelder næringsvirksomhet handler det egentlig om at hvis du skal satse kapital og ta risiko må du vite at det du skaper ikke blir tatt fra deg på et senere tidspunkt.

Fellesskap og solidaritet

Fellesskap og solidaritet er kanskje ikke det første man tenker på når man hører ordet konservativ, men jeg mener at begge deler er ganske sentrale verdier. Frihet løsrevet fra ansvar og fellesskap er ikke forenlig med konservativ tankegang. Friheten blomstrer best når den kombineres med ansvar innenfor rammene av et stabilt fellesskap.

Fellesskap er også mye mer enn offentlige sektor. For de aller fleste er familien det første fellesskapet man møter. Deretter blir vi en del av flere fellesskap i forbindelse med skole, jobb, fritid og alderdom. Vi opprettholder og pleier ikke disse fellesskapene fordi det finnes en offentlig sektor som sier at vi skal gjøre det, men rett og slett fordi det er viktig og naturlig for oss. Trangen etter å være en del av et fellesskap er utslag av vår naturlige empati og kulturgrunnlag. Fellesskapet forsterker ansvaret vi føler overfor familie, vennekrets, naboer og arbeidskollegaer.

Jeg mener også at solidaritet er viktig i konservatismen. Det er jo ikke slik, som arbeiderpartiet gir inntrykk av, at solidariteten i et samfunn er proporsjonalt stigende med økningen i de offentlige budsjetter. Ut fra en konservativ tankegang bør solidariteten i et samfunn heller vurderes ut fra bredden i frivillige fellesskap, styrken i familiebånd, og hvordan vi tar vare på våre medmennesker. Poenget er at ekte solidaritet kan ikke kalkuleres inn i offentlige budsjetter, den må gis mellom mennesker med et sosialt ansvar.

Oppsummert

Konservatismen tror ikke at vi kan planlegge det perfekte samfunn, men vi ønsker å bygge samfunnet på noen verdier som skal fungere som et kompass for oss mennesker. Vi vil forandre for å bevare, og ta det beste fra fortiden med oss inn i fremtiden. Ut fra en tillit til det gode i menneske vil gi hver enkelt mer frihet og råderett over sin egen hverdag. Gir vi mennesker mer frihet får vi mer ansvarlige mennesker og vi får et mer mangfoldig samfunn.

Konservatismen i Elverum

Som dere kanskje vet så gikk valget for oss i Elverum veldig bra. Vi fikk 36 % og 13 representanter i kommunestyret. Sakene vi behandler i kommunestyret i Elverum går sjelden rett på ideologiske spørsmål, men det går an å finne ideologiske aspekter ved de fleste sakene. For eksempel var det i formannskapet nylig en sak hvor en grunneier ønsket å utvikle boligtomter på sin eiendom og lage en reguleringsplan for det, selv om det var utenom kommuneplanen. Det som var viktig for meg i den saken var hensynet til privat eiendomsrett, og at jeg syntes det var viktig å gi denne grunneieren friheten til å utvikle sin eiendom. Motargumentet var at det var i strid med kommuneplanen, men Høyre tror som sagt ikke at alt kan planlegges til punkt og prikke her i samfunnet. Vi valgte derfor å gi grunneieren mulighet til å utvikle eiendommen og for meg var det ganske mye ideologi inne i den vurderingen. Arbeiderpartiet og SV stemte imot.

Ellers er det klart at budsjettet er viktig for oss. Der har vi særlig lagt vekt på skatt og skole. Vi halverer eiendomsskatten i løpet av de neste fire årene, og vi satser sterkt på skole både når det gjelder opprusting av skolebygg og tidlig innsats i skolen. Jeg mener begge deler kan begrunnes godt i konservatismen. Eiendomsskatten er en skatt som undergraver privat eiendomsrett da den er en skatt som gis på hvor mange kvadratmeter du eier. Ved å redusere eiendomsskatten så styrker vi privat eiendomsrett, og det mener jeg er meget god konservatisme. I tillegg vil det øke attraktiviteten til Elverum og trolig gjøre at vi på sikt får flere innbyggere i kommunen.

Når det gjelder skole så mener jeg for det første at hvis vi skal skape frie selvstendige mennesker som kan ta egne avgjørelser for fremtiden så må vi gi dem en god skole. Og på dette punktet så er vi igjen inne på det med kontinuitet. Hvis vi skal kunne ta vare på de nedarvede tradisjonene så må dagens unge faktisk ha kunnskap om fortiden. Og hvis vi skal følge Hambro sine ord om å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag så er vi helt nødt til å gi alle unge en god utdannelse.

Så totalt sett mener jeg at Elverum Høyres politikk for tiden, og satsingen på skatt og skole i budsjettet, er veldig i tråd med konservatismen.

Hvis jeg skal si en ting til slutt så må det bli at alt det jeg har sagt er mine egne selvstendig betraktninger. Det jeg har sagt nå er jo også bare en liten flik av konservatismen, men jeg håper i hvert fall at det har gitt et lite innblikk. Som sagt finnes det ikke noe fasitsvar på hva konservatismen er og dere vil kanskje ha en litt annen oppfatning enn meg, og nettopp det i seg selv at vi tenker ulikt og selvstendig, men samtidig respekterer hverandres synspunkter, er i seg selv et uttrykk for god konservatisme. 

Takk for meg!

 


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: