Yngve Sætre sin blogg

Da jeg var på ferie i USA i sommer kjøpte jeg en Lincoln Continental Mark V i Rochester, Minnesota. Etter et impulsivt, men likevel gjennomtenkt(!) kjøp startet prosessen med å få bilen over «dammen» til Norge. Ved hjelp av telefon, internett, Wilhelmsen – rederiet, og ikke minst gode venner i USA har det gått veldig fint. Etter nesten to måneder kom bilen til Drammen, og etter en mellomlagring i Oslo sto siste etappe for døren for et par helger siden.

Det er som oftest knyttet litt spenning til å kjøre veteranbiler, men turen fra Oslo via Løten til Elverum, og videre til Trysil gikk veldig bra. Lincoln ligger stabilt på veien og lystrer alle ordrer. Å kjøre amerikansk veteranbil bør oppleves hvis man har litt bilinteresse. Bilene har noe som mange av dagens biler mangler, nemlig sjel. Kjøreegenskaper og comfort er ikke det viktigste i den sammenhengen, men bilene gir deg opplevelsen av å virkelig kjøre bil, du forflytter deg ikke bare i et kjøretøy.

For å komme med en liten men relevant digresjon rundt dette: Amerikanske biler og motorsykler er også uttrykk for en kultur, hvor tidstypiske kjøretøyer var en måte å uttrykke nyvunnen frihet på. Da Elvis ble berømt kjøpte han seg derfor en Cadillac og lakket den knall rosa, James Dean kjørte racerbil og Marlon Brando kjørte Harley Davidson. I en rekke filmer er amerikanske biler så viktige at de nesten burde vært kreditert en hovedrolle. Hva hadde for eksempel Bullitt med Steve McQueen vært uten den grønne Ford Mustangen?

Bilen min er som nevnt en Lincoln Continental Mark V, 79 modell. Modellen er ikke spesielt kjent fra hverken filmer eller noe annet, men særpreg tror jeg de fleste vil mene at den har. Dette er på mange måter den siste av de store klassiske amerikanerne. Cadillac hadde i 1979 krympet de fleste av sine biler, og det var stort sett bare Lincoln som var igjen med sine klassiske «fullsizere». Press fra myndighetene om lavere utslipp gjorde sitt til at æraen med de virkelig store bilene gikk mot slutten. Dette var antakelig en naturlig utvikling, men denne skribenten synes ihvertfall det er veldig bra at så mange av disse bilene har overlevd tidens tann. De bilene som idag er igjen fra 50, 60 og 70- tallet blir så lite brukt at de ikke er noen miljøtrussel.

Onsdag 5. oktober viste jeg Lincoln på biltilsynet på Lillehammer. De norske reglene gjorde at jeg måtte skifte noen lyspærer og teipe over(!) de fine lysene på sidene bak…. Ellers gikk alt greit, og skilter er nå montert på bilen. Igår fikk jeg også vognkortet i posten. Dermed er alt papirabeid og alle formaliteter i orden, og jeg ser nå frem til mange fine turer med min Lincoln. Skjønt, det blir nok først til neste sommer i og med at vinteren snart melder sin ankomst her i Sør – Østerdalen. Lincoln er ingen vinterbil!

Og sist, men ikke minst. Tusen takk til alle, både i USA og Norge, som har hjulpet meg i forbindelse med kjøpet av Lincoln! Dette hadde vært umulig uten deres bidrag!

Her er diverse bilder av min Lincoln Continental Mark V.

Først et bilde av undertegnede og bilen utenfor bilforretningen i Rochester, Minnesota.

Et bilde til av Lincoln utenfor bilforretningen.

En front noe inspirert av Rolls-Royce.

Utenfor bilforretningen som forøvrig het Southpoint Motors. Det var flere interessante biler til salgs!

Her er bilen der den ble mellomlagret i Mazeppa, Minnesota.

Vertskap og venner i Mazeppa.

Etter ca. to måneder, hvorav omtrent to uker på båt, er Lincoln på kaia i Drammen. Dette var en stor og spennende dag!

En liten stopp på veg nordover.

Her er bilen i Løten.

En stopp i Elverum hos påtroppende ordfører, Erik Hanstad.

ndelig er

Og til sist er Lincoln fremme i Trysil.