Publisert av: Yngve Sætre | februar 14, 2012

Skivebom av Stein Østre


Professor Stein Østre angriper min kronikk om det voksende byråkratiet i et innlegg i Østlendingen 6. februar. Jeg er forundret over det sterke angrepet – spesielt siden Østre selv skriver at statistikken på dette området er mangelfull.

Det vi vet er at antall ansatte i offentlig forvaltning har økt med 290 prosent fra 1962 til 2009. Dette ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). I samme perioden har folketallet økt med 32 %. Fra 2002 til 2009 har antallet høyere saksbehandlere i offentlig sektor mer enn doblet seg, fra 19 000 til 39 000. Ifølge statsbudsjettet 2012 har statens totale utgifter økt med 55 % fra 2005 til 2012. Jeg mener disse tallene totalt sett viser en klar vekst i offentlig forvaltning og byråkrati.

Stein Østre gjør det til et poeng at Høyre ikke har vist tegn til å bygge ned byråkratiet når partiet har hatt makt. Tall fra Kommunal- og regionaldepartementet viser imidlertid noe annet når det gjelder kommunalt byråkrati. Ifølge departementet var det en nedgang i kommunenes administrasjonsutgifter i perioden når Høyre var i regjering fra 2002 til 2005, mens det har vært en økning etter at de rødgrønne kom i regjering i 2005. Høyre har for øvrig programfestet å fjerne fylkeskommunen, noe som viser at partiet utvilsomt er opptatt av å slanke byråkratiet.

Ifølge Stein Østre er det nødvendig med et forholdsvis stort byråkrati ut fra et verdikonservativt standpunkt. Det er jeg uenig i. Etter mitt syn er det god konservatisme å ta utgangspunkt i behovene til innbyggerne, og så forme et byråkrati som er tilpasset dette. Byråkratiet må gis fornuftige rammer og oppgaver, slik at det kan bli en dynamisk og positiv leverandør av tjenester. Vi må erkjenne at byråkratiet først er verdifullt når det bidrar til å øke velferden til innbyggerne.

Mitt poeng er at alle nye lover og regler har ført til et overdimensjonert byråkrati som suger til seg ressurser i stedet for å produsere tjenester. Ressursene blir kanalisert oppover og innover i byråkratiet, i stedet for nedover og utover til innbyggerne. Dette er ressurskrevende – det forflytter makt fra enkeltmennesker til byråkratiet – og det hemmer nyskaping i næringslivet.  Jeg er for øvrig ikke alene om å se på økende byråkrati som et problem. Eksempelvis har Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete nylig varslet at kamp mot paragrafryttere og skjemavelde blir en viktig sak for partiet fremover. Det er en sak jeg støtter fullt ut.

Østre viser en bemerkelsesverdig stor tillit til byråkratiet når han hevder at avbyråkratisering/ deregulering trolig var en primær årsak til Terra – skandalen. Jeg mener årsaken var mye mer kompleks. Skandalens bakgrunn var en uheldig kombinasjon av «sovende» kommunestyrer, svak risikoforståelse og historisk lave renter – kombinert med at Kommunal – og regionaldepartementet åpnet opp for at kommunene kunne veksle inn fremtidige kraftinntekter i amerikanske obligasjoner.

Innlegget fra Stein Østre er en skivebom som ikke rokker ved kjernen i mitt innlegg: Byråkratiet i Norge er overdimensjonert, og dette gir flere uheldige virkninger. Det viktigste er at et stort byråkrati reduserer enkeltmenneskers ansvar – samt at det hemmer evnen til nyskaping i næringslivet. Det siste poenget understrekes av at det velrennomerte World Economic Forum nylig pekte på ineffektivt byråkrati som et av de store hindrene for næringsutvikling i Norge (The Global Competitiveness Report 2011–2012).

Avslutningsvis vil jeg si det er påfallende at Professor Stein Østre skriver at størrelsen på byråkratiet er et politisk spørsmål, og så i det samme innlegget presenterer politiske holdninger til hvor stort byråkrati vi trenger. Med bakgrunn i Professor Stein Østre sine mange politisk fargede utspill i media de siste årene er det fristende å stille følgende spørsmål: Er Stein Østre opptatt av uavhengig forskning, eller forsker han mest for å bevise sine egne politiske fordommer?

Yngve Sætre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Næringsliv og økonomi, Offentlig sektor | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | januar 29, 2012

Forvokst byråkrati


De siste 50 år har antall byråkrater i Norge økt sterkt. I 1962 var totalt 200 000 personer ansatt i offentlig forvaltning. I 2009 var dette vokst til 780 600 personer, noe som utgjorde om lag 30 prosent av alle sysselsatte i landet. Misforholdet illustreres ved at antall byråkrater i denne perioden har vokst med svimlende 290 %, mens folketallet har vokst med 32 %. Byråkrati og offentlig forvaltning vokser sterkt også under dagens rødgrønne regjering. Bare siden 2008 har vi fått 43 000 nye offentlige ansatte. Eksempelvis har antall ansatte i Statens Vegvesen økt fra 4584 til 6051 fra 2007 til i dag. Dette tilsvarer omtrent en ny ansatt daglig siden 2007.

Hovedproblemet er alle nye lover, regler og skjemaer som medfører et stadig voksende byråkrati. Eksemplene på nye rigide regler er flere. I 2008 fikk vi en ny plan og bygningslov med 215 fyldige paragrafer og 66 tilhørende forskrifter. Dette skal allerede pressede kommuner administrere og følge opp. Noe av det mest firkantede i denne loven var søknadsplikten for oppussing av våtrom. Denne ordningen ble imidlertid så tungvinn for både kommuner og søkere at regjeringen snudde og gjorde det til en frivillig ordning. I skolesektoren ser vi også økende byråkratisering. De rødgrønne har pålagt skolene over 150 nye rundskriv, forskrifter og lovendringer siden 2005, og en undersøkelse utført av Utdanningsforbundet viser at ni av ti lærere mener det har blitt mer byråkrati i skolen de siste årene.

Den åpenbare effekten av veksten i byråkratiet er at ressurser som kunne vært brukt på verdiskaping i stedet blir brukt på byråkrati. Når ressurser ikke blir brukt effektivt reduseres vår evne til å utvikle velferdssamfunnet. Et stort byråkrati vil også undergrave enkeltmenneskets frihet og skaperevne. Viljen og evnen til å tenke nytt avtar når man i økende grad må forholde seg til lover, regler og byråkrater. I neste omgang reduseres også innovasjonsevnen i næringslivet.

Den kanskje mest betenkelige følgen av et voksende byråkrati er at mer ansvar og makt blir overført fra enkeltmennesker til det offentlige. Enkeltmenneskers ansvar strekker seg tilsynelatende til å følge de foreskrevne lover og regler, og hvis man gjør det er forestillingen at handlingene er både praktisk og moralsk riktige. Staten har jo tilsynelatende tenkt på alt i sine omfattende lover og regler. Men er det egentlig greit med et slikt resonnement? Er det kurant at vi overlater ansvar til byråkrater og regler? Kan vi stole på at reglene er gode nok og tilpasset vår unike situasjon, og hva hvis byråkratiet svikter?

I samfunnsutformingen er det grunnleggende viktig å erkjenne det personlige ansvaret. Det enkelte menneske har en innebygget vilje og evne til å ta vare på seg selv og sine medmennesker. Denne evnen må stimuleres, ikke undergraves. Vi er inne på en farlig veg hvis vi tar vekk ansvaret og overfører det til lover, regler og byråkrater. Fjerner vi ansvar fra enkeltmennesker får vi ansvarsløshet i retur, og det er en farlig effekt.

Det meste indikerer at Norge i dag er overadministrert av et forvokst byråkrati. For å styrke velferdssamfunnet – og det personlige ansvaret – må byråkratiet reduseres og tilpasses behovene til innbyggerne. Det vil også gjøre arbeidsoppgavene i offentlig sektor mer meningsfylte og interessante. I utformingen av offentlig sektor bør vi i større grad lytte til hva Høyres tidligere formann, Sjur Lindebrække, har sagt: «Oppgaven er ikke å gjøre mennesket mer statsbevisst – oppgaven er alltid å gjøre staten mer menneskebevisst.»

Yngve Sætre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Ideologi, Næringsliv og økonomi | Stikkord: , , , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | januar 25, 2012

Innlegg i kommunestyret 25. januar om planstrategi for Elverum kommune


Yngve Sætre

I kommunestyret 25. januar ble planstrategien for Elverum kommune vedtatt. Jeg mener det er viktig at man i planprosessen inviterer innbyggerne til dialog, og at man tar tak i de store utfordringene for Elverum. Jeg tenker da først og fremst på næringsutvikling, kunnskap og skole. Her er mitt innlegg i kommunestyret om planstrategien:

Ordfører!

Jeg har noen kommentarer til planstrategien. Jeg synes det er bra at det i punkt 1.2 blir understreket at Elverum som samfunn består av mye mer enn Elverum kommune som organisasjon. Det er en viktig erkjennelse at en svært stor del av Elverums utvikling foregår i frivillige lag og foreninger, bedrifter, familier, uformelle fellesskap og som et resultat av drivkrefter i enkeltmenneskene.

Dette må vi ta med oss i arbeidet, og jeg vil derfor understreke betydningen av det som står i punkt 2.3.6 som omhandler kommunikasjon med innbyggere og næringsliv.

Etter hvert som vi kommer utover i planprosessen blir dette stadig viktigere, og jeg synes vi bør vurdere å tenke litt nytt ved at vi for eksempel inviterer innbyggerne til dialog ved hjelp av sosiale medier. Det vil senke terskelen for å komme med innspill.

For øvrig håper jeg, ordfører, at vi i denne planprosessen ikke mister av syne de virkelig store utfordringene for Elverum. Jeg tenker da først og fremst på næringsutvikling, kunnskap og skole. Det er på disse sentrale områdene at vi henger etter resten av landet. I den neste fireårsperioden må vi derfor i større grad erkjenne at verdier må skapes før de kan deles.

Arealplan, infrastruktur, og andre typer rammebetingelser er viktig, men det er egentlig bare virkemidler på vegen til det som bør være hovedmålet – nemlig mer verdiskaping og bedre velferdstjenester i Elverum.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret | Stikkord: , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | januar 12, 2012

Tiltak for næringsutvikling


I Østlendingen 31. desember står det å lese at det har blitt etablert 67 nye bedrifter i Elverum i 2011. Det er meget gledelig og positivt. Det totale bildet av næringslivet i Elverum er likevel noe blandet. I NHO`s «Nærings NM» som viser utviklingen i samtlige kommuner havner Elverum på 96. plass, og vår region er blant de ti dårligste på landsbasis. Dette viser at det er behov for tiltak for å styrke næringsutviklingen i Elverum.

Mye positivt er på gang på dette området. I 2012 reduseres eiendomsskatten, og den vil halveres de neste fire årene. Det vil gjøre Elverum mer attraktiv for nyetableringer, og gi eksisterende bedrifter bedre vilkår. Dessuten arbeider Elverumregionens næringsutvikling (ERNU) med å etablere et regionalt arrangements- og destinasjonsselskap. Dette er en oppfølging av det positive vedtaket i kommunestyret 15. desember. ERNU arbeider også med å etablere en næringshage i Sør – Østerdal, noe som vil stimulere ytterligere til innovasjon og nyskaping.

Lavere eiendomsskatt samt etablering av arrangementsselskap og næringshage er tre konkrete tiltak for lokalt næringsliv. Det vil legge til rette for mer aktivitet og økt verdiskaping i Elverum – noe som i neste omgang bidrar til å sikre fremtidig velferd. Vi må i større grad erkjenne at verdier må skapes før de kan deles. Det gjelder også lokalt.

Yngve Sætre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Næringsliv og økonomi | Stikkord: , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | januar 4, 2012

Garanti til Hernes Institutt


I Østlendingen i dag den 4. januar står det å lese at Fylkesmannen har godkjent Elverum kommunes garanti på 50 millioner kroner til Hernes Institutt. Dette betyr at alt ligger tilrette for at det blir utbygging på Hernes Institutt, noe som er meget gledelig. Elverum Høyre la frem forslaget til vedtak i kommunestyret, og det var et enstemmig kommunestyre i Elverum som sa ja til å gi garantien. Mitt innlegg om saken i kommunestyret den 15. desember kan du lese her:

Ordfører!

Det er i utgangspunktet ikke helt ideelt med slike garantier som det er snakk om i denne saken, og det bør ikke bli noen vane at kommunen utsteder garantier i millionklassen. Men ordfører, vi lever ikke i en ideell verden. I dette tilfellet er det et sentralt regelverk som gjør at det ikke gis forutsigbarhet i avtalelengdene på det området som Hernes institutt opererer.

Dette rigide regelverket bør det ryddes opp i. Høyre har stilt to spørsmål til helseministeren om dette i stortinget, men problemet eksisterer fremdeles. Hvorfor ikke helseministeren snarest gjør noe med disse reglene er for meg ganske merkelig.

Sakens kjerne er at vi har en stiftelse i vår kommune, Hernes institutt, som gjør veldig mye bra når det gjelder helse og rehabilitering. Hernes Institutt bringer mennesker tilbake til arbeidslivet, og det mener jeg er noe av det mest nyttige arbeidet du overhodet kan utføre.

Å rehabilitere mennesker tilbake til selvhjulpenhet og arbeidsliv er samfunnsøkonomisk og samfunnstjenlig riktig, men det viktigste er at det utgjør en stor dose menneskeverd, og det kan aldri måles i kroner og øre.

Når sentralt regelverk skaper problemer for Hernes Institutt må kommunen trå til. Vi må gjøre det vi kan for å gi Hernes institutt livsvilkår og forutsigbarhet. I denne saken må kommunen være garantisten for at alle gode krefter slipper til, og det eneste riktige vi kan gjøre er å garantere for de 50 millionene som Hernes institutt ber om.

Jeg vil derfor komme med et forslag til vedtak, og det er det som rådmannen har antydet som positivt vedtak på side 4 i den siste saksutredningen.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Innlegg i kommunestyret | Stikkord: , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | januar 3, 2012

2011 – Et tilbakeblikk


The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2011 annual report for this blog.

Here’s an excerpt:

A San Francisco cable car holds 60 people. This blog was viewed about 1 900 times in 2011. If it were a cable car, it would take about 32 trips to carry that many people.

Click here to see the complete report.

Legg igjen en kommentar

Publisert i Uncategorized

Publisert av: Yngve Sætre | desember 20, 2011

Fremover for Elverum


15. desember ble budsjett og økonomiplan for Elverum kommune vedtatt i kommunestyret av samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Team Elverum. Budsjettet er bygget på et solid og gjennomarbeidet forslag fra rådmannen. Det vedtatte budsjettet er offensivt, og det peker fremover mot lysere økonomiske tider for Elverum kommune.  Driftsbudsjettet øker med 44 millioner kroner i 2012, noe som innebærer en aktivitetsøkning. Skatt, skole og næringsutvikling er sentrale elementer i det borgerlige budsjettet.

Vi mener at eiendomsskatt er en urettferdig og usosial skatt fordi det er en skatt på kvadratmeter, og ikke på lommebok. Det er også prinsipielt betenkelig at noe av det som skaper størst trygghet for den enkelte, nemlig hjemmet, skal beskattes. Eiendomsskatt er en form for heftelse på den enkeltes bolig, og den gir et negativt signal til de som vurderer å flytte til Elverum. Vi er derfor glade for at vi de neste fire år halverer eiendomsskatten. Det vil gjøre Elverum mer attraktiv for tilflytting og gi økt trygghet for hus og hjem.

Skole er helt sentralt for at vi skal kunne gi våre barn og unge en god fremtid. Vi styrker derfor tidlig innsats i skolen, noe som innebærer en økt lærertetthet for de yngste elevene. Dette er en bevisst satsing på å skape en kunnskapsskole for fremtiden i Elverum. Rehabilitering av skolebygg er også viktig i vår satsing på skole. Vi ønsker å fullføre det arbeidet som allerede er påbegynt, og vil derfor sluttføre rehabilitering av Søbakken skole. Dette tiltaket må imidlertid ikke ses isolert, men som et ledd i en større plan for rehabilitering av skolebygg i Elverum.   

Vi vil satse på næringsutvikling slik at vi kan få vekst og flere innbyggere i Elverum. I budsjettet er det derfor midler til en ny stilling som næringsmedarbeider, samt en betydelig styrking av avdeling for næring, plan og kommunalteknikk, slik at vi kan legge til rette for økende aktivitet og mer utbygging. Lavere eiendomsskatt er også gunstig for næringslivet. Det vil bidra til å tiltrekke seg nye bedrifter og styrke de eksisterende.

Andre viktige poster i budsjettet er en fortsettelse av utbyggingen av kompetansesenter på Vestad, utvidelse av kirkegården i Heradsbygda, utbedring av kirken i Hernes, støtte til Elverum Flyers/ Unified, tilskudd til ladestasjon på Basthjørnet, økt bemanning på hjelpemiddellageret, økt satsing på internasjonalt arbeid, ti nye tiltaksplasser på Tunet og styrking av det rusforebyggende arbeidet i Elverum.

Dessuten styrkes satsingen på byutvikling, noe som blant annet innebærer økte midler til kommunale veger, gatelys og grøntanlegg. Det blir bygget boliger til mennesker med demenssykdom, og det settes av midler til flyktningeboliger og sosialboliger. Alt dette er tiltak som vil komme innbyggerne til gode i form av bedre tjenester og økt velferd.

I bunnen av budsjettet ligger det en solid porsjon ansvarlighet. Videre er budsjettet fylt av en borgerlig moderasjon som setter det enkelte menneske i sentrum. Det hele er tilslutt krydret med de fem partiers egenart og tradisjonsrike kjennetegn. Til sammen har dette blitt et visjonært og helhetlig budsjett som peker ut en vital retning for Elverum. Vi erkjenner at fremtiden skapes av mennesker, ikke av budsjetter alene. Det vedtatte budsjettet er likevel et meget godt utgangspunkt for å bringe Elverum fremover – og det vil gi mer trygghet og velferd for Elverums innbyggere.

Yngve Sætre

2 kommentarer

Publisert i Elverum | Stikkord: , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | desember 17, 2011

Budsjettframlegg i kommunestyret 15.12.11


Jeg hadde gleden av å legge frem det borgerlige budsjettforslaget i kommunestyret 15. desember. Her er innlegget slik det i grove trekk ble holdt:

Jeg skal presentere det felles budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Team Elverum. Jeg vil først si at rådmannens utgangspunkt har vært et veldig godt forslag å jobbe ut fra, men som rådmannen signaliserte er det et visst handlingsrom i budsjettet, og det har vi fylt med god borgerlig politikk.

Så til de enkelte budsjettendringene, og jeg går først på inntektssiden:

Eiendomsskatt:

Det første punktet vi har lagt inn gjelder eiendomsskatt. Eiendomsskatt er en urettferdig skatteform fordi det er en skatt på kvadratmeter, og ikke på lommebok. Den rammer helt uavhengig av evne til å betale, noe som gjør det til en usosial skatteform. Det er også prinsipielt betenkelig at noe av det som skaper størst trygghet for den enkelte, nemlig hjemmet, skal beskattes.

Eiendomsskatten kan ses på som en form for heftelse på den enkeltes bolig, og den gir et negativt signal til de som vurderer å flytte til Elverum. Vi er derfor glade for at vi i økonomiplanperioden har lagt inn en halvering av eiendomsskatten. Det vil rette opp i en usosial skatteform, gjøre Elverum mer attraktiv for tilflytting og det vil gi økt trygghet for hus og hjem.

Dynamisk effekt av skattelette:

Neste punkt er dynamisk effekt av skattelette, og dette er i tråd med råd fra finansdepartementet. De har anbefalt 10 % effekt, men vi er forsiktige og bruker 5 %. Dette er som følge av at redusert eiendomsskatt gir økt økonomisk aktivitet, noe som resulterer i at kommunen får økte inntekter fra personbeskatning.

Så over til utgiftssiden:

Økt politikerkostnad/frikjøp:

Dette er en oppfølging av vedtaket i kommunestyret 16. november som innebærer frikjøp av formannskapsmedlemmene i 20 %. Det mener vi er riktig og nødvendig, og det er også i tråd med praksis i flere andre kommuner.

Politikerportal og politiker PC:

Dette er også en oppfølging av vedtaket i kommunestyret 16. november. Det innebærer at det utvikles en politikerportal, noe som gjør at vi kan spare ressurser på å sende ut mindre papir til politikere.

Rusforebyggende tiltak kurs:

Dette er en styrking av det rusforebyggende tiltaket i Elverum. Vi mener det er viktig med forebygging på det området, og dette er vårt bidrag til det.

Økt bemanning hjelpemiddellager:

På hjelpemiddellageret jobber det visstnok bare en person i dag så vi har tatt inn økt bemanning i tråd med det som var ønsket på de rosa sidene. Det mener vi er nødvendig både av hensyn til arbeidet som skal utføres og den som jobber der i dag.

Tidlig innsats – styrking av rådmannens forslag

Det var meget bra at rådmannen la inn en styrking av tidlig innsats i skolen, men vi har lagt inn ytterligere en styrking på dette området. Dette er en bevisst satsing på å skape en kunnskapsskole for fremtiden i Elverum. Når det gjelder skole må vi både løfte de svake og utfordre de sterke. Dette er vårt bidrag til det.

Økt satsing på internasjonalt arbeid:

Det er et område hvor Elverum har høy integritet og gjennomslagskraft. Elverum er en internasjonal kommune og vi understreker dette ved å styrke internasjonalt arbeid med 100.000 hvert år i økonomiplanperioden.

VTA – plasser Tunet 10 plasser:

Dette er en styrking når det gjelder varig tilrettelagte arbeidsplasser. Dette er viktig for å ta alle hender i bruk og gi alle mennesker en meningsfylt hverdag. Dette tilskuddet kombineres med støtte fra NAV så samlet sett får vi veldig mye igjen for de pengene vi setter av til dette tiltaket.

Elverum flyers/ Unified:

Elverum Flyers/ Unified er et idrettslag som fortjener all honnør for den måten de sprer glede og begeistring på. Vi vil bidra ved å gi dem en plass på vårt budsjett slik at de med trygghet kan vite at de kan videreføre sine aktiviteter.

Partshjelp Dørum/Kleiva:

Dette handler om at vi ønsker å gi en starthjelp til Eli Dørum og Kåre Kleiva slik at de kan anke sin sak inn for Høyesterett. Dette er en prinsipielt viktig sak angående privat eiendomsrett som bør prøves i den høyeste domstolen vi har.

Saken berører også alle med beiterettigheter i Elverum. Blir dommen stående betyr det i realiteten at beiteretten er borte i Elverum, noe som innebærer et stort økonomisk tap for kommunen. Det er derfor på sin plass at kommunen engasjerer seg i denne saken.

Ladestasjon Basthjørnet:

Vi gir også støtte til ladestasjon på Basthjørnet. Dette får også støtte fra Transnova og det er i tråd med vår klimaplan.

Så over til investeringene:

Ny hjelpemiddelsentral:

Her har vi gjort et strategisk viktig grep. Vi har tatt ut investeringen som rådmannen hadde lagt opp til når det gjaldt ny hjelpemiddelsentral. Vi ønsker i stedet å samlokalisere ny hjelpemiddelsentral med det nye helsehuset som trolig kommer på sykepleierhøgskolen.

Vi mener dette er meget fornuftig. Sykepleierhøyskolen bør ha store nok arealer til å inkludere ny hjelpemiddelsentral, og vi mener det er en rekke fordeler ved å se hjelpemiddelsentralens arbeid i sammenheng med behovene til et nytt helsehus.

Rehabilitering av Søbakken skole:

Skole er et gjennomgangstema for oss, og vi ønsker også en satsing på rehabilitering av skolebygg. Vi ønsker å fullføre det arbeidet som allerede er påbegynt på Søbakken, og derfor har vi tatt inn rehabilitering av Søbakken skole som en betydelig satsing i økonomiplanperioden.

Dette tiltaket må imidlertid ikke ses isolert, men som et ledd i en større plan for opprusting av skolebygg i Elverum. Rehabilitering av skolebygg tar vi på det største alvor, og vi må derfor sette inn riktige grep på riktige tidspunkt for å få effekt i arbeidet. I verbaldelen til budsjettet vil vi derfor be rådmannen lage en helhetlig plan for rehabilitering av skolebygg i Elverum. 

Vestad skole trinn 2:

Dette er en viktig investering for å samle og styrke kompetanseenheten på Vestad for elever med funksjonshemminger. Vi har lagt inn Trinn 2 i utbyggingen på Vestad, men for å sikre at dette blir godt koordinert med trinn 1 har vi skjøvet dette ut ett år lenger i tid enn det som var skissert som opprinnelig ønskelig fra rådmannen.

Utvide kirkegård Heradsbygd:

Dette er et tiltak det er behov for og som vi anser som viktig, og vi har derfor lagt inn investering til det i budsjettet.

Kirkebehov (rentekompensasjonsordning)

Dette går ut på å bruke rentekompensasjonsordningen fra staten mens det ennå er mulighet. Dette vil i første rekke gå til tak på kirka i Hernes.

Bunnlinjen i budsjettforslaget:

Oversikten på den siste siden viser at vi har igjen bra med penger på bunnlinja i økonomiplanperioden. Vi bruker 35 millioner mer enn rådmannens forslag i fireårsperioden, men vi har fremdeles igjen 79 millioner på bunnlinja etter fire år.

Dette mener vi er bra, og vi skal også huske på at dette er etter at vi har satt av penger til «sunn kommuneøkonomi» som gir ressurser til kompetanseheving, byutvikling og vedlikehold av bygninger.

Oppsummert vil jeg si følgende:

Rådmannen ga oss et meget godt utgangspunkt å jobbe med, og det var derfor med en god følelse vi fem borgerlige partier gikk i gang med budsjettarbeidet. Våre drøftelser har vært effektive, konstruktive og i en meget god tone – og vi har hele tiden hatt stor respekt for hverandres syn. 

Det har vært nyanser i synspunkter, men dette har kun vært til berikelse og inspirasjon i arbeidet. Sammen utfyller vi hverandre både når det gjelder politikkområder, ønsker og erfaring, og jeg mener at vi samlet sett har oppnådd et mer helhetlig og kraftfullt budsjett en vi kunne oppnådd hver for oss.   

Hovedlinjene i vårt budsjett er en sterk satsing på skole for at vi skal kunne tilby elevene i Elverum en kunnskapsskole for fremtiden. Dessuten halverer vi eiendomsskatten, noe som vil rette opp i en usosial skatt og gjøre Elverum mer attraktiv som bostedskommune. 

Dette har resultert i et «fremoverlent» og offensivt budsjett med en tydelig profil. I bunnen av budsjettet ligger det en solid porsjon ansvarlighet. Videre er budsjettet fylt av en borgerlig moderasjon som setter det enkelte menneske i sentrum. Det hele er tilslutt krydret med de enkelte partiers egenart og tradisjonsrike kjennetegn. 

Til sammen har dette blitt et visjonært budsjett som peker ut en retning for Elverum. Det viktigste for oss er at budsjettet vil styrke skole og næringsliv, og det vil gi Elverums innbyggere mer velferd og flere muligheter. Dette er et helhetlig budsjett i pakt med fremtiden – som løfter frem borgerlig politikk i Elverum.    

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | desember 11, 2011

Innlegg på årsmøte i Elverum Unge Høyre 11.12.11


På årsmøtet i Elverum Unge Høyre den 11. desember hadde jeg et innlegg om konservatismen. Her er mitt manus, som jeg stort sett fulgte:

Takk for invitasjonen. Jeg skal snakke til dere om Høyres ideologi, det vi ofte kaller for konservatisme. Og etter det så skal jeg avslutte med å prøve å trekke linjene fra konservatismen til den politikken som Elverum Høyre fører i dag. Jeg må si at det er ekstra artig å snakke om konservatismen når det rett utenfor står en byste av kanskje den viktigste norske konservative gjennom alle tider, nemlig C.J. Hambro.

Hvis vi ser i ordboka betyr konservativ en som ønsker å bevare det bestående, men det er etter min mening en altfor snever beskrivelse, i hvert fall i den politiske betydningen av ordet konservativ. Det er mange som mener at konservatismen ikke er noen ideologi i tradisjonell forstand. Den inneholder ikke en eksakt beskrivelse av et samfunn slik som for eksempel sosialisme eller kommunisme gjør. Mange sier at konservatismen er et sett med ideer som Høyre bygger sin politikk på. Verdiene er som et kompass som vi trenger for å manøvrere oss frem i samfunnet og i politikken. Og noe av dette er nok grunnen til at konservative ikke tror at det går an å planlegge seg til det perfekte samfunn.

Mange kjenner til slagordene frihet, ansvar og mangfold som Høyre ofte bruker. Dette er ord som på en måte beskriver målene for politikken mer enn den beskriver konservatismen. I dag vil jeg derfor heller ta utgangspunkt i fem andre verdier for å beskrive konservatismen. Det er kontinuitet, maktfordeling, tillit, privat eiendomsrett og fellesskap.

Kontinuitet

For å beskrive hva vi legger i kontinuitet bør vi gå tilbake til den franske revolusjon som fant sted fra 1789 – 1799. I den franske revolusjonen skjedde det store sosiale, økonomiske og politiske omveltninger. På bakgrunn av dette skrev Edmund Burke sin bok «Reflections on the revolution in france» der han kritiserte de store omveltningene fordi han mente at hvis man gjennomførte så store endringer på så kort tid, og rev opp institusjoner med røttene så ville man få store skader på samfunnet. Burke ville heller ha gradvise forandringer, og han står bak det kjente slagordet om å «forandre for å bevare», som ofte brukes for å beskrive Høyres politikk.

I konservatismen ligger altså et ønske om å bevare det bestående. Det handler for det første om en respekt for det som tidligere generasjoner har oppnådd, og en ydmyk erkjennelse av at tidligere generasjoner faktisk har gjort erfaringer som det er verdt å lytte til. Likevel er det ikke slik at det ikke åpnes opp for noen forandringer i konservatismen. Edmund Burke sier jo nettopp at vi skal kunne forandre for å bevare. Jeg tror det er viktigere i konservatismen at man bevarer verdiene enn at man akkurat bevarer de eksakte tradisjonene eller institusjonene i sin opprinnelige form. Reformer er absolutt tillatt i konservatismen, og ingenting skal bevares for enhver pris. Det handler om å ta det beste fra fortiden med seg inn i fremtiden. Jeg synes C.J. Hambro poengterte det glimrende det han sa at «den politikk som er i pakt med fremtiden må gå ut på å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag.»

Maktfordeling

Maktfordeling og balanse vil jeg også trekke frem som sentralt i konservatismen. Det er noe som heter at makt korrumperer, dessuten heter det at makt må spres slik som gjødsel for at den skal gjøre nytte for seg. Det er mye sant i begge utsagn, og det kommer til utrykk i at konservatismen er opptatt av balanse i alle former. Revolusjoner er for eksempel et uttrykk for at noen tilegner seg for stor makt og endrer samfunnet for brått. I konservatismen ligger at man ønsker en bedre balanse mellom fortid, nåtid og fremtid, mellom de forskjellige institusjonene i samfunnet og også mellom frihet og ansvar. Vi vil ha en bedre balanse mellom offentlig og privat sektor. Privat eiendomsrett er også noe som sikrer maktspredning og uavhengighet ved at eiendommer og næringsvirksomhet fordeles på flere hender.

Det viktigste prinsippet for maktfordeling finer vi kanskje i Grunnloven hvor det er et klart skille mellom den dømmende, lovgivende og utøvende makt. Det er altså domstolene som skal dømme, regjeringen som skal utøve makten og stortinget som skal vedta lovene. Dette er et viktig prinsipp for Høyre og det er selve fundament for maktfordeling.

Konservatismen erkjenner også at mennesker og samfunn er kompliserte, og det vil hele tiden være en spenning mellom forskjellige verdier og ønsker. Selv om et flertall er enige om en endring må vi også ta hensyn til mindretallet. Vi erkjenner derfor at ikke alt skal løses ved politiske vedtak og vi vil sette grenser for politikk. I dag er det så mye som avgjøres av politiske vedtak at hensynet til maktfordeling tilsier at vi trenger mindre politisk styring, ikke mer.

Tillit

Tillit er også helt sentralt i konservativ tenkning. Grunnlaget for det er at Høyre har tro på det gode i mennesket. Vi tror at gode krefter blir stimulert sterkest dersom man gir det enkelte menneske tillit gjennom mer frihet og ansvar. Høyres tillitspolitikk gjenspeiler seg i hele politikkspekteret. Høyre ønsker lavere skatter fordi vi har tillit til at det enkelte mennesket vil forvalte sine penger på en fornuftig måte, og skape velferd for seg selv og sin familie. Høyre ønsker å begrense statens inngripen i den personlige frihet fordi vi har tillit til at et fritt menneske er det beste utgangspunktet for et skapende og byggende menneske. Og vi mener at det enkelte menneske selv vet hva som er best for seg.

Høyre ønsker å legge til rette for mer nyskaping og innovasjon i privat næringsliv fordi vi har tillit til at private aktører er de beste til å se muligheter for nyetablering og verdiskaping. Høyre ønsker også at foreldre skal ha hovedansvaret for sine barns oppdragelse fordi vi har tillit til at foreldrene er de som er best egnet til å ta ansvar for sine barns oppvekst.

Den samme tankegangen gjenspeiler seg også i synet på organiseringen av samfunnet. Høyre vil at beslutningene skal fattes nærmest mulig de det gjelder. Derfor ønsker Høyre å fjerne fylkeskommunen og flytte mer oppgaver ned til kommunene. Dette fordi vi har tillit til at folkevalgte og kommuner har større innsikt i lokale utfordringer enn fylkeskommunen og staten.

Staten bør bygge hele sin virksomhet på en grunnleggende tillit til enkeltmennesker. Likevel vil noen mennesker skuffe både seg selv og andre med destruktive handlinger og derfor må staten ha virkemidler som kan møte tillitsbrudd. Vi skal ha en sterk stat som sikrer velferd og trygghet for innbyggere, men staten skal ikke være altomfattende, og det skal være tydelige grenser for statens makt.

Privat eiendomsrett

Jeg vil også si litt om privat eiendomsrett, og det ser jeg på som en del av tillitspolitikken. Privat eiendomsrett har lange og gode tradisjoner i Norge. Som jeg nevnte tidligere er privat eiendomsrett sentralt for å få maktfordeling i samfunnet. Dessuten gir privat eiendomsrett mennesker frihet til å utfolde sine evner, og forvalte sine ressurser ut fra egne ønsker og behov. Mennesker er forskjellige, og vil forvalte sin eiendom på forskjellige måter. Dette bidrar til et mangfoldig samfunn med selvstendige mennesker. Samtidig er den private eiendomsrett et uttrykk for at man setter grenser for statens makt. Det finnes faktisk noen områder som staten ikke skal trenge inn på, og holde seg unna.

Privat eiendomsrett stimulerer også til ansvar og grunnen til at privat eiendomsrett er bra er egentlig så lett som at du tar bedre vare på det du eier enn det du låner. For eksempel er det vel nesten ingen som har vasket enn bil de har lånt.

Gjennom privat eiendomsrett gir man mennesker incentiver til å bruke sine ressurser på en formålstjenlig og effektiv måte til det beste for samfunnet. Derfor er privat eiendomsrett sentral for å bidra til privat sparing, entreprenørskap og bærekraftig økonomisk vekst. Når det gjelder næringsvirksomhet handler det egentlig om at hvis du skal satse kapital og ta risiko må du vite at det du skaper ikke blir tatt fra deg på et senere tidspunkt.

Fellesskap og solidaritet

Fellesskap og solidaritet er kanskje ikke det første man tenker på når man hører ordet konservativ, men jeg mener at begge deler er ganske sentrale verdier. Frihet løsrevet fra ansvar og fellesskap er ikke forenlig med konservativ tankegang. Friheten blomstrer best når den kombineres med ansvar innenfor rammene av et stabilt fellesskap.

Fellesskap er også mye mer enn offentlige sektor. For de aller fleste er familien det første fellesskapet man møter. Deretter blir vi en del av flere fellesskap i forbindelse med skole, jobb, fritid og alderdom. Vi opprettholder og pleier ikke disse fellesskapene fordi det finnes en offentlig sektor som sier at vi skal gjøre det, men rett og slett fordi det er viktig og naturlig for oss. Trangen etter å være en del av et fellesskap er utslag av vår naturlige empati og kulturgrunnlag. Fellesskapet forsterker ansvaret vi føler overfor familie, vennekrets, naboer og arbeidskollegaer.

Jeg mener også at solidaritet er viktig i konservatismen. Det er jo ikke slik, som arbeiderpartiet gir inntrykk av, at solidariteten i et samfunn er proporsjonalt stigende med økningen i de offentlige budsjetter. Ut fra en konservativ tankegang bør solidariteten i et samfunn heller vurderes ut fra bredden i frivillige fellesskap, styrken i familiebånd, og hvordan vi tar vare på våre medmennesker. Poenget er at ekte solidaritet kan ikke kalkuleres inn i offentlige budsjetter, den må gis mellom mennesker med et sosialt ansvar.

Oppsummert

Konservatismen tror ikke at vi kan planlegge det perfekte samfunn, men vi ønsker å bygge samfunnet på noen verdier som skal fungere som et kompass for oss mennesker. Vi vil forandre for å bevare, og ta det beste fra fortiden med oss inn i fremtiden. Ut fra en tillit til det gode i menneske vil gi hver enkelt mer frihet og råderett over sin egen hverdag. Gir vi mennesker mer frihet får vi mer ansvarlige mennesker og vi får et mer mangfoldig samfunn.

Konservatismen i Elverum

Som dere kanskje vet så gikk valget for oss i Elverum veldig bra. Vi fikk 36 % og 13 representanter i kommunestyret. Sakene vi behandler i kommunestyret i Elverum går sjelden rett på ideologiske spørsmål, men det går an å finne ideologiske aspekter ved de fleste sakene. For eksempel var det i formannskapet nylig en sak hvor en grunneier ønsket å utvikle boligtomter på sin eiendom og lage en reguleringsplan for det, selv om det var utenom kommuneplanen. Det som var viktig for meg i den saken var hensynet til privat eiendomsrett, og at jeg syntes det var viktig å gi denne grunneieren friheten til å utvikle sin eiendom. Motargumentet var at det var i strid med kommuneplanen, men Høyre tror som sagt ikke at alt kan planlegges til punkt og prikke her i samfunnet. Vi valgte derfor å gi grunneieren mulighet til å utvikle eiendommen og for meg var det ganske mye ideologi inne i den vurderingen. Arbeiderpartiet og SV stemte imot.

Ellers er det klart at budsjettet er viktig for oss. Der har vi særlig lagt vekt på skatt og skole. Vi halverer eiendomsskatten i løpet av de neste fire årene, og vi satser sterkt på skole både når det gjelder opprusting av skolebygg og tidlig innsats i skolen. Jeg mener begge deler kan begrunnes godt i konservatismen. Eiendomsskatten er en skatt som undergraver privat eiendomsrett da den er en skatt som gis på hvor mange kvadratmeter du eier. Ved å redusere eiendomsskatten så styrker vi privat eiendomsrett, og det mener jeg er meget god konservatisme. I tillegg vil det øke attraktiviteten til Elverum og trolig gjøre at vi på sikt får flere innbyggere i kommunen.

Når det gjelder skole så mener jeg for det første at hvis vi skal skape frie selvstendige mennesker som kan ta egne avgjørelser for fremtiden så må vi gi dem en god skole. Og på dette punktet så er vi igjen inne på det med kontinuitet. Hvis vi skal kunne ta vare på de nedarvede tradisjonene så må dagens unge faktisk ha kunnskap om fortiden. Og hvis vi skal følge Hambro sine ord om å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag så er vi helt nødt til å gi alle unge en god utdannelse.

Så totalt sett mener jeg at Elverum Høyres politikk for tiden, og satsingen på skatt og skole i budsjettet, er veldig i tråd med konservatismen.

Hvis jeg skal si en ting til slutt så må det bli at alt det jeg har sagt er mine egne selvstendig betraktninger. Det jeg har sagt nå er jo også bare en liten flik av konservatismen, men jeg håper i hvert fall at det har gitt et lite innblikk. Som sagt finnes det ikke noe fasitsvar på hva konservatismen er og dere vil kanskje ha en litt annen oppfatning enn meg, og nettopp det i seg selv at vi tenker ulikt og selvstendig, men samtidig respekterer hverandres synspunkter, er i seg selv et uttrykk for god konservatisme. 

Takk for meg!

 

Legg igjen en kommentar

Publisert i Ideologi | Stikkord: , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | november 24, 2011

Budsjettframlegg i formannskapet


De borgerlige partiene presenterte sitt budsjettforslag i formannskapet den 23. november. Her er en noe forkortet og redigert versjon av mitt budsjettinnlegg i formannskapet:

Rådmannens forslag har vært et veldig godt forslag å jobbe ut fra, men som rådmannen signaliserte er det et visst handlingsrom i budsjettet, og det har vi fylt med god borgerlig politikk.

Her er de viktigste budsjettforslagene fra de borgerlige:

Eiendomsskatt:

Eiendomsskatt er en urettferdig skatteform fordi det er en skatt på kvadratmeter, og ikke på lommebok. Den gir uheldige utslag og det er også prinsipielt betenkelig at noe av det som skaper størst trygghet for den enkelte, nemlig hjemmet, skal beskattes. Eiendomsskatten kan også ses på som en form for heftelse på den enkeltes bolig, og det gir et negativt signal til de som vurderer å flytte til Elverum. Vi er derfor glade for at vi i økonomiplanperioden har lagt inn en halvering av eiendomsskatten. Det vil rette opp en usosial skatteform, det vil gjøre Elverum mer attraktivt for tilflytting, og det vil styrke eiendomsretten.

Tidlig innsats – styrking av rådmannens forslag:

Det var meget bra at rådmannen la inn en styrking av tidlig innsats i skolen, men vi har lagt inn ytterligere en styrking på dette området. Dette er en bevisst satsing på å få en kunnskapsskole for fremtiden i Elverum.

Økt satsing på internasjonalt arbeid:

Dette er et område hvor Elverum har høy integritet og gjennomslagskraft. Elverum er en internasjonal kommune og vi vil understreke dette ved å styrke internasjonalt arbeid med 100.000 hvert år i økonomiplanperioden.

VTA – plasser Tunet 10 plasser:

Dette er en styrking av varig tilrettelagte arbeidsplasser. Dette er viktig for å ta alle hender i bruk og gi alle mennesker en meningsfylt hverdag.

Ny hjelpemiddelsentral:

Her har vi gjort et strategisk viktig grep. Vi har tatt ut investeringen som rådmannen hadde lagt opp til når det gjaldt ny hjelpemiddelsentral. Vi ønsker i stedet å samlokalisere ny hjelpemiddelsentral med det nye helsehuset som trolig kommer på sykepleierhøyskolen. Vi mener dette er meget fornuftig. Sykepleierhøyskolen bør ha store nok arealet til å inkludere ny hjelpemiddelsentral og vi ser en rekke fordeler ved at ny hjelpemiddelsentral blir lokalisert på det nye helsehuset. Her er det etter vår vurdering mange positive effekter ved at man ser hjelpemiddelsentralens arbeid i sammenheng med behovene til et helsehus.

Rehabilitering av Søbakken skole:

Skole er et gjennomgangstema for oss, og vi ønsker også en satsing på rehabilitering av skolebygg. Vi ønsker å fullføre det arbeidet som er påbegynt på Søbakken skole, og derfor har vi tatt inn rehabilitering av Søbakken skole som en betydelig satsing. Denne satsingen må imidlertid ikke ses isolert, men som et ledd i en større plan for opprusting av skolebygg i Elverum.

Vestad skole trinn 2:

Dette er en viktig investering for å samle og styrke kompetanseenheten på Vestad. Det vil gi bedre tilrettelegging for elever med tunge funksjonshemminger.

Oppsummert vil jeg si følgende:

Rådmannen ga oss et meget godt utgangspunkt å jobbe med. Budsjettdrøftelsene blant oss borgerlige har vært effektive, konstruktive og holdt i en meget god tone. Vi har hatt respekt for hverandres synspunkter og god takhøyde. Og det er ingen tvil om at det hele tiden har vært Elverums beste som har vært vårt mål.

Budsjettet vi legger frem kan bli noe endret frem til det skal behandles i kommunestyret, men hovedlinjene ligger fast. Verbalforslag vil vi også jobbe videre med frem mot behandlingen i kommunestyret. Vi ser også at vi har igjen godt med penger på bunnlinjen og at utviklingen i netto driftsresultat er positiv.

Hovedlinjene i vårt budsjett er en sterk satsing på skole for at vi skal kunne tilby elevene i Elverum en kunnskapsskole for fremtiden. Det er videre en redusering av eiendomsskatten, noe som vil gjøre Elverum mer attraktiv som bostedskommune. I tillegg til dette har vi også gjort to sentrale strategiske grep, nemlig at vi har lagt inn kompetansesenter på Vestad trinn 2 og vi ønsker en samlokalisering av hjelpemiddelsentral med det planlagte helsehuset på sykepleierhøyskolen. 

Dette har resultert i et «fremoverlent» og offensivt budsjett med tydelig borgerlig profil som vi er godt fornøyd med.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Innlegg i formannskapet | Stikkord: , , , , , , , , , ,

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier