Publisert av: Yngve Sætre | desember 20, 2011

Fremover for Elverum


15. desember ble budsjett og økonomiplan for Elverum kommune vedtatt i kommunestyret av samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Team Elverum. Budsjettet er bygget på et solid og gjennomarbeidet forslag fra rådmannen. Det vedtatte budsjettet er offensivt, og det peker fremover mot lysere økonomiske tider for Elverum kommune.  Driftsbudsjettet øker med 44 millioner kroner i 2012, noe som innebærer en aktivitetsøkning. Skatt, skole og næringsutvikling er sentrale elementer i det borgerlige budsjettet.

Vi mener at eiendomsskatt er en urettferdig og usosial skatt fordi det er en skatt på kvadratmeter, og ikke på lommebok. Det er også prinsipielt betenkelig at noe av det som skaper størst trygghet for den enkelte, nemlig hjemmet, skal beskattes. Eiendomsskatt er en form for heftelse på den enkeltes bolig, og den gir et negativt signal til de som vurderer å flytte til Elverum. Vi er derfor glade for at vi de neste fire år halverer eiendomsskatten. Det vil gjøre Elverum mer attraktiv for tilflytting og gi økt trygghet for hus og hjem.

Skole er helt sentralt for at vi skal kunne gi våre barn og unge en god fremtid. Vi styrker derfor tidlig innsats i skolen, noe som innebærer en økt lærertetthet for de yngste elevene. Dette er en bevisst satsing på å skape en kunnskapsskole for fremtiden i Elverum. Rehabilitering av skolebygg er også viktig i vår satsing på skole. Vi ønsker å fullføre det arbeidet som allerede er påbegynt, og vil derfor sluttføre rehabilitering av Søbakken skole. Dette tiltaket må imidlertid ikke ses isolert, men som et ledd i en større plan for rehabilitering av skolebygg i Elverum.   

Vi vil satse på næringsutvikling slik at vi kan få vekst og flere innbyggere i Elverum. I budsjettet er det derfor midler til en ny stilling som næringsmedarbeider, samt en betydelig styrking av avdeling for næring, plan og kommunalteknikk, slik at vi kan legge til rette for økende aktivitet og mer utbygging. Lavere eiendomsskatt er også gunstig for næringslivet. Det vil bidra til å tiltrekke seg nye bedrifter og styrke de eksisterende.

Andre viktige poster i budsjettet er en fortsettelse av utbyggingen av kompetansesenter på Vestad, utvidelse av kirkegården i Heradsbygda, utbedring av kirken i Hernes, støtte til Elverum Flyers/ Unified, tilskudd til ladestasjon på Basthjørnet, økt bemanning på hjelpemiddellageret, økt satsing på internasjonalt arbeid, ti nye tiltaksplasser på Tunet og styrking av det rusforebyggende arbeidet i Elverum.

Dessuten styrkes satsingen på byutvikling, noe som blant annet innebærer økte midler til kommunale veger, gatelys og grøntanlegg. Det blir bygget boliger til mennesker med demenssykdom, og det settes av midler til flyktningeboliger og sosialboliger. Alt dette er tiltak som vil komme innbyggerne til gode i form av bedre tjenester og økt velferd.

I bunnen av budsjettet ligger det en solid porsjon ansvarlighet. Videre er budsjettet fylt av en borgerlig moderasjon som setter det enkelte menneske i sentrum. Det hele er tilslutt krydret med de fem partiers egenart og tradisjonsrike kjennetegn. Til sammen har dette blitt et visjonært og helhetlig budsjett som peker ut en vital retning for Elverum. Vi erkjenner at fremtiden skapes av mennesker, ikke av budsjetter alene. Det vedtatte budsjettet er likevel et meget godt utgangspunkt for å bringe Elverum fremover – og det vil gi mer trygghet og velferd for Elverums innbyggere.

Yngve Sætre

2 kommentarer

Publisert i Elverum | Stikkord: , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | desember 17, 2011

Budsjettframlegg i kommunestyret 15.12.11


Jeg hadde gleden av å legge frem det borgerlige budsjettforslaget i kommunestyret 15. desember. Her er innlegget slik det i grove trekk ble holdt:

Jeg skal presentere det felles budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Team Elverum. Jeg vil først si at rådmannens utgangspunkt har vært et veldig godt forslag å jobbe ut fra, men som rådmannen signaliserte er det et visst handlingsrom i budsjettet, og det har vi fylt med god borgerlig politikk.

Så til de enkelte budsjettendringene, og jeg går først på inntektssiden:

Eiendomsskatt:

Det første punktet vi har lagt inn gjelder eiendomsskatt. Eiendomsskatt er en urettferdig skatteform fordi det er en skatt på kvadratmeter, og ikke på lommebok. Den rammer helt uavhengig av evne til å betale, noe som gjør det til en usosial skatteform. Det er også prinsipielt betenkelig at noe av det som skaper størst trygghet for den enkelte, nemlig hjemmet, skal beskattes.

Eiendomsskatten kan ses på som en form for heftelse på den enkeltes bolig, og den gir et negativt signal til de som vurderer å flytte til Elverum. Vi er derfor glade for at vi i økonomiplanperioden har lagt inn en halvering av eiendomsskatten. Det vil rette opp i en usosial skatteform, gjøre Elverum mer attraktiv for tilflytting og det vil gi økt trygghet for hus og hjem.

Dynamisk effekt av skattelette:

Neste punkt er dynamisk effekt av skattelette, og dette er i tråd med råd fra finansdepartementet. De har anbefalt 10 % effekt, men vi er forsiktige og bruker 5 %. Dette er som følge av at redusert eiendomsskatt gir økt økonomisk aktivitet, noe som resulterer i at kommunen får økte inntekter fra personbeskatning.

Så over til utgiftssiden:

Økt politikerkostnad/frikjøp:

Dette er en oppfølging av vedtaket i kommunestyret 16. november som innebærer frikjøp av formannskapsmedlemmene i 20 %. Det mener vi er riktig og nødvendig, og det er også i tråd med praksis i flere andre kommuner.

Politikerportal og politiker PC:

Dette er også en oppfølging av vedtaket i kommunestyret 16. november. Det innebærer at det utvikles en politikerportal, noe som gjør at vi kan spare ressurser på å sende ut mindre papir til politikere.

Rusforebyggende tiltak kurs:

Dette er en styrking av det rusforebyggende tiltaket i Elverum. Vi mener det er viktig med forebygging på det området, og dette er vårt bidrag til det.

Økt bemanning hjelpemiddellager:

På hjelpemiddellageret jobber det visstnok bare en person i dag så vi har tatt inn økt bemanning i tråd med det som var ønsket på de rosa sidene. Det mener vi er nødvendig både av hensyn til arbeidet som skal utføres og den som jobber der i dag.

Tidlig innsats – styrking av rådmannens forslag

Det var meget bra at rådmannen la inn en styrking av tidlig innsats i skolen, men vi har lagt inn ytterligere en styrking på dette området. Dette er en bevisst satsing på å skape en kunnskapsskole for fremtiden i Elverum. Når det gjelder skole må vi både løfte de svake og utfordre de sterke. Dette er vårt bidrag til det.

Økt satsing på internasjonalt arbeid:

Det er et område hvor Elverum har høy integritet og gjennomslagskraft. Elverum er en internasjonal kommune og vi understreker dette ved å styrke internasjonalt arbeid med 100.000 hvert år i økonomiplanperioden.

VTA – plasser Tunet 10 plasser:

Dette er en styrking når det gjelder varig tilrettelagte arbeidsplasser. Dette er viktig for å ta alle hender i bruk og gi alle mennesker en meningsfylt hverdag. Dette tilskuddet kombineres med støtte fra NAV så samlet sett får vi veldig mye igjen for de pengene vi setter av til dette tiltaket.

Elverum flyers/ Unified:

Elverum Flyers/ Unified er et idrettslag som fortjener all honnør for den måten de sprer glede og begeistring på. Vi vil bidra ved å gi dem en plass på vårt budsjett slik at de med trygghet kan vite at de kan videreføre sine aktiviteter.

Partshjelp Dørum/Kleiva:

Dette handler om at vi ønsker å gi en starthjelp til Eli Dørum og Kåre Kleiva slik at de kan anke sin sak inn for Høyesterett. Dette er en prinsipielt viktig sak angående privat eiendomsrett som bør prøves i den høyeste domstolen vi har.

Saken berører også alle med beiterettigheter i Elverum. Blir dommen stående betyr det i realiteten at beiteretten er borte i Elverum, noe som innebærer et stort økonomisk tap for kommunen. Det er derfor på sin plass at kommunen engasjerer seg i denne saken.

Ladestasjon Basthjørnet:

Vi gir også støtte til ladestasjon på Basthjørnet. Dette får også støtte fra Transnova og det er i tråd med vår klimaplan.

Så over til investeringene:

Ny hjelpemiddelsentral:

Her har vi gjort et strategisk viktig grep. Vi har tatt ut investeringen som rådmannen hadde lagt opp til når det gjaldt ny hjelpemiddelsentral. Vi ønsker i stedet å samlokalisere ny hjelpemiddelsentral med det nye helsehuset som trolig kommer på sykepleierhøgskolen.

Vi mener dette er meget fornuftig. Sykepleierhøyskolen bør ha store nok arealer til å inkludere ny hjelpemiddelsentral, og vi mener det er en rekke fordeler ved å se hjelpemiddelsentralens arbeid i sammenheng med behovene til et nytt helsehus.

Rehabilitering av Søbakken skole:

Skole er et gjennomgangstema for oss, og vi ønsker også en satsing på rehabilitering av skolebygg. Vi ønsker å fullføre det arbeidet som allerede er påbegynt på Søbakken, og derfor har vi tatt inn rehabilitering av Søbakken skole som en betydelig satsing i økonomiplanperioden.

Dette tiltaket må imidlertid ikke ses isolert, men som et ledd i en større plan for opprusting av skolebygg i Elverum. Rehabilitering av skolebygg tar vi på det største alvor, og vi må derfor sette inn riktige grep på riktige tidspunkt for å få effekt i arbeidet. I verbaldelen til budsjettet vil vi derfor be rådmannen lage en helhetlig plan for rehabilitering av skolebygg i Elverum. 

Vestad skole trinn 2:

Dette er en viktig investering for å samle og styrke kompetanseenheten på Vestad for elever med funksjonshemminger. Vi har lagt inn Trinn 2 i utbyggingen på Vestad, men for å sikre at dette blir godt koordinert med trinn 1 har vi skjøvet dette ut ett år lenger i tid enn det som var skissert som opprinnelig ønskelig fra rådmannen.

Utvide kirkegård Heradsbygd:

Dette er et tiltak det er behov for og som vi anser som viktig, og vi har derfor lagt inn investering til det i budsjettet.

Kirkebehov (rentekompensasjonsordning)

Dette går ut på å bruke rentekompensasjonsordningen fra staten mens det ennå er mulighet. Dette vil i første rekke gå til tak på kirka i Hernes.

Bunnlinjen i budsjettforslaget:

Oversikten på den siste siden viser at vi har igjen bra med penger på bunnlinja i økonomiplanperioden. Vi bruker 35 millioner mer enn rådmannens forslag i fireårsperioden, men vi har fremdeles igjen 79 millioner på bunnlinja etter fire år.

Dette mener vi er bra, og vi skal også huske på at dette er etter at vi har satt av penger til «sunn kommuneøkonomi» som gir ressurser til kompetanseheving, byutvikling og vedlikehold av bygninger.

Oppsummert vil jeg si følgende:

Rådmannen ga oss et meget godt utgangspunkt å jobbe med, og det var derfor med en god følelse vi fem borgerlige partier gikk i gang med budsjettarbeidet. Våre drøftelser har vært effektive, konstruktive og i en meget god tone – og vi har hele tiden hatt stor respekt for hverandres syn. 

Det har vært nyanser i synspunkter, men dette har kun vært til berikelse og inspirasjon i arbeidet. Sammen utfyller vi hverandre både når det gjelder politikkområder, ønsker og erfaring, og jeg mener at vi samlet sett har oppnådd et mer helhetlig og kraftfullt budsjett en vi kunne oppnådd hver for oss.   

Hovedlinjene i vårt budsjett er en sterk satsing på skole for at vi skal kunne tilby elevene i Elverum en kunnskapsskole for fremtiden. Dessuten halverer vi eiendomsskatten, noe som vil rette opp i en usosial skatt og gjøre Elverum mer attraktiv som bostedskommune. 

Dette har resultert i et «fremoverlent» og offensivt budsjett med en tydelig profil. I bunnen av budsjettet ligger det en solid porsjon ansvarlighet. Videre er budsjettet fylt av en borgerlig moderasjon som setter det enkelte menneske i sentrum. Det hele er tilslutt krydret med de enkelte partiers egenart og tradisjonsrike kjennetegn. 

Til sammen har dette blitt et visjonært budsjett som peker ut en retning for Elverum. Det viktigste for oss er at budsjettet vil styrke skole og næringsliv, og det vil gi Elverums innbyggere mer velferd og flere muligheter. Dette er et helhetlig budsjett i pakt med fremtiden – som løfter frem borgerlig politikk i Elverum.    

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | desember 11, 2011

Innlegg på årsmøte i Elverum Unge Høyre 11.12.11


På årsmøtet i Elverum Unge Høyre den 11. desember hadde jeg et innlegg om konservatismen. Her er mitt manus, som jeg stort sett fulgte:

Takk for invitasjonen. Jeg skal snakke til dere om Høyres ideologi, det vi ofte kaller for konservatisme. Og etter det så skal jeg avslutte med å prøve å trekke linjene fra konservatismen til den politikken som Elverum Høyre fører i dag. Jeg må si at det er ekstra artig å snakke om konservatismen når det rett utenfor står en byste av kanskje den viktigste norske konservative gjennom alle tider, nemlig C.J. Hambro.

Hvis vi ser i ordboka betyr konservativ en som ønsker å bevare det bestående, men det er etter min mening en altfor snever beskrivelse, i hvert fall i den politiske betydningen av ordet konservativ. Det er mange som mener at konservatismen ikke er noen ideologi i tradisjonell forstand. Den inneholder ikke en eksakt beskrivelse av et samfunn slik som for eksempel sosialisme eller kommunisme gjør. Mange sier at konservatismen er et sett med ideer som Høyre bygger sin politikk på. Verdiene er som et kompass som vi trenger for å manøvrere oss frem i samfunnet og i politikken. Og noe av dette er nok grunnen til at konservative ikke tror at det går an å planlegge seg til det perfekte samfunn.

Mange kjenner til slagordene frihet, ansvar og mangfold som Høyre ofte bruker. Dette er ord som på en måte beskriver målene for politikken mer enn den beskriver konservatismen. I dag vil jeg derfor heller ta utgangspunkt i fem andre verdier for å beskrive konservatismen. Det er kontinuitet, maktfordeling, tillit, privat eiendomsrett og fellesskap.

Kontinuitet

For å beskrive hva vi legger i kontinuitet bør vi gå tilbake til den franske revolusjon som fant sted fra 1789 – 1799. I den franske revolusjonen skjedde det store sosiale, økonomiske og politiske omveltninger. På bakgrunn av dette skrev Edmund Burke sin bok «Reflections on the revolution in france» der han kritiserte de store omveltningene fordi han mente at hvis man gjennomførte så store endringer på så kort tid, og rev opp institusjoner med røttene så ville man få store skader på samfunnet. Burke ville heller ha gradvise forandringer, og han står bak det kjente slagordet om å «forandre for å bevare», som ofte brukes for å beskrive Høyres politikk.

I konservatismen ligger altså et ønske om å bevare det bestående. Det handler for det første om en respekt for det som tidligere generasjoner har oppnådd, og en ydmyk erkjennelse av at tidligere generasjoner faktisk har gjort erfaringer som det er verdt å lytte til. Likevel er det ikke slik at det ikke åpnes opp for noen forandringer i konservatismen. Edmund Burke sier jo nettopp at vi skal kunne forandre for å bevare. Jeg tror det er viktigere i konservatismen at man bevarer verdiene enn at man akkurat bevarer de eksakte tradisjonene eller institusjonene i sin opprinnelige form. Reformer er absolutt tillatt i konservatismen, og ingenting skal bevares for enhver pris. Det handler om å ta det beste fra fortiden med seg inn i fremtiden. Jeg synes C.J. Hambro poengterte det glimrende det han sa at «den politikk som er i pakt med fremtiden må gå ut på å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag.»

Maktfordeling

Maktfordeling og balanse vil jeg også trekke frem som sentralt i konservatismen. Det er noe som heter at makt korrumperer, dessuten heter det at makt må spres slik som gjødsel for at den skal gjøre nytte for seg. Det er mye sant i begge utsagn, og det kommer til utrykk i at konservatismen er opptatt av balanse i alle former. Revolusjoner er for eksempel et uttrykk for at noen tilegner seg for stor makt og endrer samfunnet for brått. I konservatismen ligger at man ønsker en bedre balanse mellom fortid, nåtid og fremtid, mellom de forskjellige institusjonene i samfunnet og også mellom frihet og ansvar. Vi vil ha en bedre balanse mellom offentlig og privat sektor. Privat eiendomsrett er også noe som sikrer maktspredning og uavhengighet ved at eiendommer og næringsvirksomhet fordeles på flere hender.

Det viktigste prinsippet for maktfordeling finer vi kanskje i Grunnloven hvor det er et klart skille mellom den dømmende, lovgivende og utøvende makt. Det er altså domstolene som skal dømme, regjeringen som skal utøve makten og stortinget som skal vedta lovene. Dette er et viktig prinsipp for Høyre og det er selve fundament for maktfordeling.

Konservatismen erkjenner også at mennesker og samfunn er kompliserte, og det vil hele tiden være en spenning mellom forskjellige verdier og ønsker. Selv om et flertall er enige om en endring må vi også ta hensyn til mindretallet. Vi erkjenner derfor at ikke alt skal løses ved politiske vedtak og vi vil sette grenser for politikk. I dag er det så mye som avgjøres av politiske vedtak at hensynet til maktfordeling tilsier at vi trenger mindre politisk styring, ikke mer.

Tillit

Tillit er også helt sentralt i konservativ tenkning. Grunnlaget for det er at Høyre har tro på det gode i mennesket. Vi tror at gode krefter blir stimulert sterkest dersom man gir det enkelte menneske tillit gjennom mer frihet og ansvar. Høyres tillitspolitikk gjenspeiler seg i hele politikkspekteret. Høyre ønsker lavere skatter fordi vi har tillit til at det enkelte mennesket vil forvalte sine penger på en fornuftig måte, og skape velferd for seg selv og sin familie. Høyre ønsker å begrense statens inngripen i den personlige frihet fordi vi har tillit til at et fritt menneske er det beste utgangspunktet for et skapende og byggende menneske. Og vi mener at det enkelte menneske selv vet hva som er best for seg.

Høyre ønsker å legge til rette for mer nyskaping og innovasjon i privat næringsliv fordi vi har tillit til at private aktører er de beste til å se muligheter for nyetablering og verdiskaping. Høyre ønsker også at foreldre skal ha hovedansvaret for sine barns oppdragelse fordi vi har tillit til at foreldrene er de som er best egnet til å ta ansvar for sine barns oppvekst.

Den samme tankegangen gjenspeiler seg også i synet på organiseringen av samfunnet. Høyre vil at beslutningene skal fattes nærmest mulig de det gjelder. Derfor ønsker Høyre å fjerne fylkeskommunen og flytte mer oppgaver ned til kommunene. Dette fordi vi har tillit til at folkevalgte og kommuner har større innsikt i lokale utfordringer enn fylkeskommunen og staten.

Staten bør bygge hele sin virksomhet på en grunnleggende tillit til enkeltmennesker. Likevel vil noen mennesker skuffe både seg selv og andre med destruktive handlinger og derfor må staten ha virkemidler som kan møte tillitsbrudd. Vi skal ha en sterk stat som sikrer velferd og trygghet for innbyggere, men staten skal ikke være altomfattende, og det skal være tydelige grenser for statens makt.

Privat eiendomsrett

Jeg vil også si litt om privat eiendomsrett, og det ser jeg på som en del av tillitspolitikken. Privat eiendomsrett har lange og gode tradisjoner i Norge. Som jeg nevnte tidligere er privat eiendomsrett sentralt for å få maktfordeling i samfunnet. Dessuten gir privat eiendomsrett mennesker frihet til å utfolde sine evner, og forvalte sine ressurser ut fra egne ønsker og behov. Mennesker er forskjellige, og vil forvalte sin eiendom på forskjellige måter. Dette bidrar til et mangfoldig samfunn med selvstendige mennesker. Samtidig er den private eiendomsrett et uttrykk for at man setter grenser for statens makt. Det finnes faktisk noen områder som staten ikke skal trenge inn på, og holde seg unna.

Privat eiendomsrett stimulerer også til ansvar og grunnen til at privat eiendomsrett er bra er egentlig så lett som at du tar bedre vare på det du eier enn det du låner. For eksempel er det vel nesten ingen som har vasket enn bil de har lånt.

Gjennom privat eiendomsrett gir man mennesker incentiver til å bruke sine ressurser på en formålstjenlig og effektiv måte til det beste for samfunnet. Derfor er privat eiendomsrett sentral for å bidra til privat sparing, entreprenørskap og bærekraftig økonomisk vekst. Når det gjelder næringsvirksomhet handler det egentlig om at hvis du skal satse kapital og ta risiko må du vite at det du skaper ikke blir tatt fra deg på et senere tidspunkt.

Fellesskap og solidaritet

Fellesskap og solidaritet er kanskje ikke det første man tenker på når man hører ordet konservativ, men jeg mener at begge deler er ganske sentrale verdier. Frihet løsrevet fra ansvar og fellesskap er ikke forenlig med konservativ tankegang. Friheten blomstrer best når den kombineres med ansvar innenfor rammene av et stabilt fellesskap.

Fellesskap er også mye mer enn offentlige sektor. For de aller fleste er familien det første fellesskapet man møter. Deretter blir vi en del av flere fellesskap i forbindelse med skole, jobb, fritid og alderdom. Vi opprettholder og pleier ikke disse fellesskapene fordi det finnes en offentlig sektor som sier at vi skal gjøre det, men rett og slett fordi det er viktig og naturlig for oss. Trangen etter å være en del av et fellesskap er utslag av vår naturlige empati og kulturgrunnlag. Fellesskapet forsterker ansvaret vi føler overfor familie, vennekrets, naboer og arbeidskollegaer.

Jeg mener også at solidaritet er viktig i konservatismen. Det er jo ikke slik, som arbeiderpartiet gir inntrykk av, at solidariteten i et samfunn er proporsjonalt stigende med økningen i de offentlige budsjetter. Ut fra en konservativ tankegang bør solidariteten i et samfunn heller vurderes ut fra bredden i frivillige fellesskap, styrken i familiebånd, og hvordan vi tar vare på våre medmennesker. Poenget er at ekte solidaritet kan ikke kalkuleres inn i offentlige budsjetter, den må gis mellom mennesker med et sosialt ansvar.

Oppsummert

Konservatismen tror ikke at vi kan planlegge det perfekte samfunn, men vi ønsker å bygge samfunnet på noen verdier som skal fungere som et kompass for oss mennesker. Vi vil forandre for å bevare, og ta det beste fra fortiden med oss inn i fremtiden. Ut fra en tillit til det gode i menneske vil gi hver enkelt mer frihet og råderett over sin egen hverdag. Gir vi mennesker mer frihet får vi mer ansvarlige mennesker og vi får et mer mangfoldig samfunn.

Konservatismen i Elverum

Som dere kanskje vet så gikk valget for oss i Elverum veldig bra. Vi fikk 36 % og 13 representanter i kommunestyret. Sakene vi behandler i kommunestyret i Elverum går sjelden rett på ideologiske spørsmål, men det går an å finne ideologiske aspekter ved de fleste sakene. For eksempel var det i formannskapet nylig en sak hvor en grunneier ønsket å utvikle boligtomter på sin eiendom og lage en reguleringsplan for det, selv om det var utenom kommuneplanen. Det som var viktig for meg i den saken var hensynet til privat eiendomsrett, og at jeg syntes det var viktig å gi denne grunneieren friheten til å utvikle sin eiendom. Motargumentet var at det var i strid med kommuneplanen, men Høyre tror som sagt ikke at alt kan planlegges til punkt og prikke her i samfunnet. Vi valgte derfor å gi grunneieren mulighet til å utvikle eiendommen og for meg var det ganske mye ideologi inne i den vurderingen. Arbeiderpartiet og SV stemte imot.

Ellers er det klart at budsjettet er viktig for oss. Der har vi særlig lagt vekt på skatt og skole. Vi halverer eiendomsskatten i løpet av de neste fire årene, og vi satser sterkt på skole både når det gjelder opprusting av skolebygg og tidlig innsats i skolen. Jeg mener begge deler kan begrunnes godt i konservatismen. Eiendomsskatten er en skatt som undergraver privat eiendomsrett da den er en skatt som gis på hvor mange kvadratmeter du eier. Ved å redusere eiendomsskatten så styrker vi privat eiendomsrett, og det mener jeg er meget god konservatisme. I tillegg vil det øke attraktiviteten til Elverum og trolig gjøre at vi på sikt får flere innbyggere i kommunen.

Når det gjelder skole så mener jeg for det første at hvis vi skal skape frie selvstendige mennesker som kan ta egne avgjørelser for fremtiden så må vi gi dem en god skole. Og på dette punktet så er vi igjen inne på det med kontinuitet. Hvis vi skal kunne ta vare på de nedarvede tradisjonene så må dagens unge faktisk ha kunnskap om fortiden. Og hvis vi skal følge Hambro sine ord om å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag så er vi helt nødt til å gi alle unge en god utdannelse.

Så totalt sett mener jeg at Elverum Høyres politikk for tiden, og satsingen på skatt og skole i budsjettet, er veldig i tråd med konservatismen.

Hvis jeg skal si en ting til slutt så må det bli at alt det jeg har sagt er mine egne selvstendig betraktninger. Det jeg har sagt nå er jo også bare en liten flik av konservatismen, men jeg håper i hvert fall at det har gitt et lite innblikk. Som sagt finnes det ikke noe fasitsvar på hva konservatismen er og dere vil kanskje ha en litt annen oppfatning enn meg, og nettopp det i seg selv at vi tenker ulikt og selvstendig, men samtidig respekterer hverandres synspunkter, er i seg selv et uttrykk for god konservatisme. 

Takk for meg!

 

Legg igjen en kommentar

Publisert i Ideologi | Stikkord: , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | november 24, 2011

Budsjettframlegg i formannskapet


De borgerlige partiene presenterte sitt budsjettforslag i formannskapet den 23. november. Her er en noe forkortet og redigert versjon av mitt budsjettinnlegg i formannskapet:

Rådmannens forslag har vært et veldig godt forslag å jobbe ut fra, men som rådmannen signaliserte er det et visst handlingsrom i budsjettet, og det har vi fylt med god borgerlig politikk.

Her er de viktigste budsjettforslagene fra de borgerlige:

Eiendomsskatt:

Eiendomsskatt er en urettferdig skatteform fordi det er en skatt på kvadratmeter, og ikke på lommebok. Den gir uheldige utslag og det er også prinsipielt betenkelig at noe av det som skaper størst trygghet for den enkelte, nemlig hjemmet, skal beskattes. Eiendomsskatten kan også ses på som en form for heftelse på den enkeltes bolig, og det gir et negativt signal til de som vurderer å flytte til Elverum. Vi er derfor glade for at vi i økonomiplanperioden har lagt inn en halvering av eiendomsskatten. Det vil rette opp en usosial skatteform, det vil gjøre Elverum mer attraktivt for tilflytting, og det vil styrke eiendomsretten.

Tidlig innsats – styrking av rådmannens forslag:

Det var meget bra at rådmannen la inn en styrking av tidlig innsats i skolen, men vi har lagt inn ytterligere en styrking på dette området. Dette er en bevisst satsing på å få en kunnskapsskole for fremtiden i Elverum.

Økt satsing på internasjonalt arbeid:

Dette er et område hvor Elverum har høy integritet og gjennomslagskraft. Elverum er en internasjonal kommune og vi vil understreke dette ved å styrke internasjonalt arbeid med 100.000 hvert år i økonomiplanperioden.

VTA – plasser Tunet 10 plasser:

Dette er en styrking av varig tilrettelagte arbeidsplasser. Dette er viktig for å ta alle hender i bruk og gi alle mennesker en meningsfylt hverdag.

Ny hjelpemiddelsentral:

Her har vi gjort et strategisk viktig grep. Vi har tatt ut investeringen som rådmannen hadde lagt opp til når det gjaldt ny hjelpemiddelsentral. Vi ønsker i stedet å samlokalisere ny hjelpemiddelsentral med det nye helsehuset som trolig kommer på sykepleierhøyskolen. Vi mener dette er meget fornuftig. Sykepleierhøyskolen bør ha store nok arealet til å inkludere ny hjelpemiddelsentral og vi ser en rekke fordeler ved at ny hjelpemiddelsentral blir lokalisert på det nye helsehuset. Her er det etter vår vurdering mange positive effekter ved at man ser hjelpemiddelsentralens arbeid i sammenheng med behovene til et helsehus.

Rehabilitering av Søbakken skole:

Skole er et gjennomgangstema for oss, og vi ønsker også en satsing på rehabilitering av skolebygg. Vi ønsker å fullføre det arbeidet som er påbegynt på Søbakken skole, og derfor har vi tatt inn rehabilitering av Søbakken skole som en betydelig satsing. Denne satsingen må imidlertid ikke ses isolert, men som et ledd i en større plan for opprusting av skolebygg i Elverum.

Vestad skole trinn 2:

Dette er en viktig investering for å samle og styrke kompetanseenheten på Vestad. Det vil gi bedre tilrettelegging for elever med tunge funksjonshemminger.

Oppsummert vil jeg si følgende:

Rådmannen ga oss et meget godt utgangspunkt å jobbe med. Budsjettdrøftelsene blant oss borgerlige har vært effektive, konstruktive og holdt i en meget god tone. Vi har hatt respekt for hverandres synspunkter og god takhøyde. Og det er ingen tvil om at det hele tiden har vært Elverums beste som har vært vårt mål.

Budsjettet vi legger frem kan bli noe endret frem til det skal behandles i kommunestyret, men hovedlinjene ligger fast. Verbalforslag vil vi også jobbe videre med frem mot behandlingen i kommunestyret. Vi ser også at vi har igjen godt med penger på bunnlinjen og at utviklingen i netto driftsresultat er positiv.

Hovedlinjene i vårt budsjett er en sterk satsing på skole for at vi skal kunne tilby elevene i Elverum en kunnskapsskole for fremtiden. Det er videre en redusering av eiendomsskatten, noe som vil gjøre Elverum mer attraktiv som bostedskommune. I tillegg til dette har vi også gjort to sentrale strategiske grep, nemlig at vi har lagt inn kompetansesenter på Vestad trinn 2 og vi ønsker en samlokalisering av hjelpemiddelsentral med det planlagte helsehuset på sykepleierhøyskolen. 

Dette har resultert i et «fremoverlent» og offensivt budsjett med tydelig borgerlig profil som vi er godt fornøyd med.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Innlegg i formannskapet | Stikkord: , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | november 20, 2011

Innlegg i kommunestyret om kommunens tilstand


I kommunestyremøtet den 16. november hadde jeg et innlegg om kommunens tertialrapport pr. 31. august. Her er innlegget i sin helhet:

Ordfører!

I tertialrapporten om kommunens tilstand pr. 31. august er det tre forhold jeg vil kommentere. Først sykefravær. I tillegg til å vise graden av sykdom er sykefravær også en indikator på tilstanden i en organisasjon. God ledelse og gode arbeidsforhold gir mer arbeidsglede og mindre fravær. Vi ser nå at sykefraværet i Elverum kommune går ned og det er svært positivt.

Når det gjelder skole er resultatene noe blandet. Resultatene i matematikk ligger under landsgjennomsnittet, og under vårt mål. Vi vet også at Norge scorer dårlig på internasjonale tester når det gjelder matematikk. Dette gir oss en utfordring og et ansvar. Vi må heve prestasjonene til skoleeier, skoleledere og lærere for å skape en kunnskapsskole for fremtiden i Elverum.

Når det gjelder landbruk og næringsutvikling viser rapporten at vi ikke når våre mål når det gjelder saksbehandlingstid. Samtidig vet vi at deler av næringslivet sliter både lokalt og globalt, og at landbruket i Norge er en presset næring. Det er generelt viktig at kommunen ikke legger sten til den byrden som deler av landbruket og næringslivet opplever. I 2012 må det derfor være et klart mål at kommunen behandler saker innen landbruk og næring betydelig raskere enn det som er tilfellet i dag.

Kanskje bør vi også tenke litt nytt når det gjelder næringsutvikling. Det er mulig at næringsarbeidet i fremtiden bør koordineres sterkere med Elverumregionens næringsutvikling (ERNU) enn det som tilfellet i dag. Mye taler for at det er mer effektivt å samle ressurser, i stedet for å spre ressurser, når det gjelder næringsarbeid.

Alt i alt viser tertialrapporten at vi har positiv utvikling og kontroll på mye. Høyre vil derfor støtte forslaget til vedtak som også inkluderer to nye, og etter vårt syn, nødvendige stillinger i økonomiavdelingen.  I vår tilfredshet bør vi imidlertid ikke overse de utfordringene som rapporten viser. Skole og næringsutvikling legger grunnlaget for morgendagens velferd. Syretesten på om vi fører en fremtidsrettet politikk i Elverum er om vi klarer å løfte oss på disse områdene.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret | Stikkord: , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | november 16, 2011

Innlegg i kommunestyret om fylkesidrettsplassen


Elverum kommunestyre vedtok 16. november å kjøpe fylkesidrettsplassen. Her er mitt innlegg om saken i kommunestyret:

Ordfører!

Arealet på Fylkesidrettsplassen ble i sin tid stilt til disposisjon for Elverum idrettslag gjennom en festeavtale, og opp gjennom årene har det vært en rekke idrettsarrangementer der. Det er grunn til å gi honnør til idrettslaget for innsatsen som er lagt ned, og til grunneierne som i sin tid gjorde etableringen mulig.

Denne saken viser hvor viktig det er med ryddighet i eiendomsforhold. Festeavtaler er generelt ingen optimal måte å forvalte arealer på fordi de har en lei tendens til å skape uryddighet og ansvarspulverisering. Når kommunen nå har mulighet til å kjøpe og få på plass klare rammer bør vi vise handlekraft. Målet må være å skape forutsigbarhet og løsninger slik at både unge og gamle fortsatt kan drive fysisk aktivitet på fylkesidrettsplassen. Området bør sikres som en grønn lunge for aktivitet i byen vår.

Ved et kjøp må kommunen være bevisst på at vi får et hovedansvar for drift og vedlikehold. Samtidig er det helt avgjørende at kommunen får på plass et godt samarbeid med frivillige lag og foreninger. I denne saken må alle gode krefter arbeide sammen for å få til gode løsninger. Å kjøpe fylkesidrettsplassen er første skritt i riktig retning.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret | Stikkord: , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | november 7, 2011

Landsmøteinnlegg


Da jeg var inne på Høyres utmerkede internettsider i dag, kom jeg tilfeldigvis over et resyme av mitt innlegg på Høyres landsmøte 9. mai 2009. Jeg kan raskt konstatere at jeg er enig med meg selv, og at temaet fremdeles er relevant. Her er innlegget fra delegat 82 på Høyres landsmøte i 2009 i noe forkortet utgave:

Bilen er et unikt gode som gir oss frihet og muligheter vi bare kunne drømme om tidligere. Skal distriktene ha noen fremtid er vi avhengige av biler og bedre veier. Det er urimelig og umoralsk at staten tar 50 prosent i avgifter når man kjøper ny bil. SV har i løpet av det siste halve året kommet med forslag om å forby gamle biler, dieselbiler og bensinbiler. I stedet for urealistiske og negative forbud bør vi heller øke vrakpanten og senke bilavgiften. På den måten kan vi fornye den norske bilparken på en effektiv og positiv måte.

Yngve Sætre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Samferdsel | Stikkord: , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 30, 2011

Det frivillige Skyttervesen


Regjeringen foreslår å kutte bevilgningene til Det frivillige Skyttervesen (DFS) med 6,2 mill. kroner for 2012, noe som er en nedgang på ca. 20 prosent. Som vi kunne lese i Østlendingen 21. oktober vil et slikt kutt nødvendigvis føre til redusert aktivitet i DFS. Dermed rammes et aktivt arbeid som engasjerer frivillige, ungdom og skyttere over hele landet.

DFS ble opprettet i 1893, og er noe av det eldste det norske samfunn har av organisert frivillig aktivitet. Organisasjonen har i dag ca. 140.000 aktive skyttere og 850 skytterlag. DFS sin bredde og mangfoldige særpreg er et fortrinn ved organisasjonen. Virksomheten bidrar til å fremme sunne holdninger, kunnskap og sikkerhet rundt våpen. Vi skal heller ikke glemme at DFS har en viktig rolle som samarbeidspartner og støtteorganisasjon for forsvaret.

DFS representerer noe av det beste ved norsk frivillighet, nemlig evnen til bredt engasjement og samlende innsats med positivt fortegn. Et konkret eksempel på dette så vi under fjorårets vellykkede landsskytterstevne i Elverum – en folkefest med nesten 6000 deltakere, som ikke hadde vært mulig å gjennomføre uten betydelig frivillig innsats fra både lokale og eksterne krefter.

Statsstøtten til DFS stimulerer til frivillighet, og gir en rekke positive effekter for samfunnet. Et budsjettkutt på 6,2 mill. kroner vil trolig få konsekvenser for lokale skytterlag over hele landet. Dette er uheldig og lite fremtidsrettet. DFS sin virksomhet er grunnleggende positiv – og den bør styrkes, ikke svekkes. Regjeringen må snarest innse dette og begrave sine planer om budsjettkutt.

Yngve Sætre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forsvar | Stikkord: , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 23, 2011

Invester i forskning


Regjeringen foreslo i statsbudsjettet å legge ned forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen til forskning. Statsbudsjettet er forøvrig svakt og ambisjonsløst når det gjelder forskning og utvikling. Denne prioriteringen er underlig – spesielt sett i lys av at Norge allerede ligger lavest av de nordiske landene når det gjelder forskningsinnsats. Vi ligger også under gjennomsnittet i OECD når det gjelder midler til forskning og utvikling som andel av BNP.

Norges rikdom gir muligheter, men også forpliktelser. Vi har et ansvar for å bruke en del av våre ressurser på forskning innen medisin, biologi, teknologi og andre viktige områder. Forskning dreier seg om å finne løsninger på både store og nære problemer. Det handler om å løse globale klima og energiutfordringer – men også om å gi mennesker en enklere og bedre hverdag. Å investere i forskning og utvikling er både i vår og neste generasjoners interesse. Det ansvaret bør vi ikke løpe fra.

Høyre har allerede gitt klare signaler om at partiet vil videreføre forskningsfondet og trappe opp bevilgningene til forskning i sitt alternative budsjett. Det samme bør regjeringen gjøre i det endelige statsbudsjettet. Norge trenger en ambisiøs forskningspolitikk som gir muligheter for fremtiden. Denne politikken bør hente inspirasjon fra C.J. Hambros ord: «Den politikk som er i pakt med fremtiden, må gå ut på å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag.»

Yngve Sætre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Kunnskap og utvikling | Stikkord: , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 12, 2011

Ja til midtdelere


I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 er det ifølge Aftenposten lagt opp til å bygge bare 17 km veg med midtdeler. Dette er puslete av regjeringen, og det er milevis unna det estimerte behovet på 750 km i Nasjonal Transportplan.

Høyre har som langsiktig målsetting at det skal bygges midtdeler på alle veger hvor det kjører mer enn 4000 bilister i døgnet. Det vil på sikt innebære midtdeler eller firefelt på alle sentrale innfartsveger til Elverum, noe som vil være svært positivt for trafikksikkerheten.

Midtdeler er et effektivt trafikksikkerhetstiltak som redder liv. Derfor er det vanskelig å forstå regjeringens manglende handlekraft på dette området. Det er å håpe at regjeringen revurderer sine prioriteringer, og løfter frem midtdelere som et satsingsområde i det endelige budsjettet.

Yngve Sætre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Samferdsel | Stikkord: , , , , ,

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier