Publisert av: Yngve Sætre | oktober 24, 2013

Innlegg i kommunestyret om tertialrapporten 23.10.13


Yngve Sætre august 2013 Ordfører!

Da denne saken ble behandlet i formannskapet kom Arbeiderpartiet med harde påstander om at rådmannen, lederne i kommunen og politikerne ikke har kontroll på den økonomiske situasjonen i kommunen.

I etterkant har fagforeninger vært ute i avisen med dystre beskrivelser av kommunens økonomiske situasjon. For øvrig har Arbeiderpartiet i lengre tid etterlyst behov for mer inntekter og større budsjett i Elverum kommune. Dette vil de gjøre ved å øke nivået på skatter og avgifter.

Ordfører, vi skal lytte til og ta på alvor alle varsler om økonomisk kaos – slik Arbeiderpartiet karakteriserer situasjonen – og kritikkverdige forhold ved kommunens tjenestenivå.

Samtidig er det viktig å stikke fingeren i jorda for å finne ut hvordan situasjonen faktisk er.

Ifølge FN er Norge for tiden verdens beste land å bo i, og ifølge OECD er vi nummer to etter Luxembourg når det gjelder bruttonasjonalprodukt pr. innbygger.

Kommunens driftsbudsjett har vokst fra 500 millioner i 2005 til 925 millioner i 2013, altså nesten en fordobling på åtte år. I samme periode har folketallet i Elverum økt med 8 %. Driftsbudsjettet pr. innbygger har vokst fra kr. 26.500 i 2005 til kr. 45.400 i 2013. En periode på kun 8 år.

Dette viser at det de siste årene har vært en formidabel økning i kommunens pengebruk som langt overstiger veksten i antall innbyggere. Noe av veksten må brukes til å følge opp pålegg fra sentrale myndigheter, men det meste går til økt velferd for kommunens innbyggere.

Arbeiderpartiets rop om mer penger må ses i lys av denne økningen, samt belastningen ved å påføre kommunens innbyggere økte skatter og avgifter.

Hvis vi ser på hvordan Elverum gjør det i rangeringer av kommuner ser vi at noe er mindre bra og at mye er veldig bra. Vi har 428 kommuner i Norge og i Kommunal Rapport sitt Kommunebarometer for 2013 kom vi på 52. plass i brukerperspektiv, vi kom på 74. plass når det gjelder vann, avløp og renovasjon, og vi kom på 163. plass når det gjelder barnehage. I en annen undersøkelse nylig kom vi på 21. plass når det gjelder informasjon, og vi var en av kun 36 kommuner som fikk «ståkarakter».

Dette er høyst respektable resultater som forteller om en kommune som leverer gode tjenester til sine innbyggere.

I tillegg vet vi at det skjer mye positivt når det gjelder omdømmebygging, næringsutvikling og samferdsel for både Elverum og regionen. Dette styrker framtidsutsiktene for vår kommune.

Vi må heller ikke glemme utgangspunktet, nemlig at vi bor i et av verdens rikeste land med et svært godt velferdssystem, og at vi har hatt en gedigen vekst i kommunens budsjetter de siste årene.

Ordfører. Vi bruker veldig mye penger på offentlig velferd gjennom kommunens budsjett. Men samtidig må vi ikke stille oss i en situasjon hvor kvaliteten på vårt lokalsamfunn kun defineres ut fra hvor mye penger vi bruker. For det første er det ikke hvor mye, men hvordan vi bruker pengene som i mange tilfeller er avgjørende.

Dessuten kan ikke bruken av penger og størrelsen på budsjettet måle kvaliteten på mange andre viktige områder i vårt lokalsamfunn. Hva med familiene, kulturlivet, verdigrunnlaget og arbeidslivet?

Budsjetter og tertialrapporter sier lite eller ingenting om verdiene som formidles i familier, engasjementet i det frivillige kulturlivet, styrken i frivillige fellesskap eller tryggheten det i privateide næringslivet.

At familier har trygghet for inntekt, hus og hjem og at de neste generasjoner kan vokse opp i familier som viderefører viktige verdier i vårt samfunn er minst like viktig som størrelsen på kommunebudsjettet.

Mer penger gir oss ikke nødvendigvis mer verdier og fellesskap. Mer offentlig pengebruk er ikke alltid løsningen.

Ordfører, jeg savner av og til noen større perspektiver i den politiske debatten i Elverum. Et langsiktig og internasjonalt perspektiv i den lokale debatten er av og til nyttig. Med et slikt perspektiv finner vi at Elverum er en svært god kommune å bo i og at fremtiden ser lys ut.

Når det gjelder tertialrapporten er forslag til vedtak at rådmannen setter i verk diverse tiltak som skal bringe økonomien i balanse ved årets slutt.

Jeg har tillit til – og en klar forventning – om at rådmannen bringer regnskapet for 2013 trygt i havn med de tiltak som her foreslås.

Jeg mener rådmannen og hennes stab har vist stor handlekraft og har fulgt våre styringssignaler på en god måte etter at vi ble presentert for de økonomiske avvikene i mars. Det er bra, og jeg kommer til å støtte rådmannens forslag til vedtak.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | september 4, 2013

Høyre vil ha søndagsåpne butikker


Yngve Sætre mikrofonDagens åpningstidslov er utdatert, ulogisk og rigid. For eksempel er matvarebutikker på under 100 kvm unntatt fra bestemmelsene om å holde søndagsstengt. Logikken skapt av Arbeiderpartiet er at det er lov med søndagsåpne butikker hvis de er trange og har et dårlig vareutvalg.

Høyre vil at de butikkene som ønsker å holde åpent på søndager skal få lov til det. Høyre vil gi mennesker frihet til å handle når det passer dem.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | september 2, 2013

Skog og troverdighet


Yngve Sætre juli 2013 2 Under de rødgrønne har antall ansatte i norsk treforedlingsindustri blitt redusert med ca. 40 %. Regjeringen har hatt hele åtte år på seg til å gjøre noe for denne utsatte industrien, men har vært merkelig passive. De rødgrønne stemte til og med imot Høyres forslag om såkornfond og skogsatsing i mai.

Nå før valget kommer regjeringen på banen med skogsatsing og såkornfond. Det er i seneste laget og det gir svært liten troverdighet. I stedet for flere rødgrønne lovnader trenger vi en ny regjering med nye ideer og bedre løsninger.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | august 28, 2013

Innlegg i kommunestyret 28.08.13 om uteanlegg ved Terningen Arena


Yngve Sætre august 2013 3 Ordfører!

Av og til kjennetegnes politisk mot og generell fornuft ved at man stopper opp, venter og kommer tilbake med en bedre løsning før man går videre. Noen ganger er det ikke passivt å vente, men det kan tvert imot være både fremtidsrettet og visjonært.

I kommunestyret i mai fjor valgte vi på den borgerlige siden å ta en time – out og vente med uteanlegget ved Terningen Arena fordi vi mente at viktige forutsetninger ikke var på plass.

Arbeiderpartiet sitt forslag den gang var å gå videre med planene til tross for den usikkerheten som lå der med tanke på økonomi og samarbeidspartnere, og til tross for at rådmannen fremmet saken uten anbefaling om å iverksette planene.

Vi hadde sikkert fått utvikling på Terningen Arena også med Arbeiderpartiets forslag, men min påstand er at vi hadde fått en stor dose usikkerhet med på kjøpet.

Ved at vi borgerlige ventet og tok en runde ekstra har vi nå fått en fullverdig og meget god løsning. Høgskolen og Forsvaret forplikter seg nå på en måte som gjør at vi kan iverksette disse planene med en helt annen trygghet og forutsigbarhet enn det som var mulig for et år siden.

Det er fremtidsrettet, og det viser at det borgerlige flertallet gjorde det riktige valget i mai 2012 når vi valgte å arbeide videre for å finne bedre løsninger.

Utbyggingen jeg håper vi vedtar i kveld innebærer at det skal bygges bane for friidrett, fotball, håndball, sandvolleyball, basketball og tennis.

Det vil gi et kjempetilbud til veldig mange mennesker både i og utenfor Elverum. Det vil gi økt aktivitet og gjøre at både våre egne innbyggere og de mange hundre ungdommene på Høgskolen og Terningmoen får et mer aktivt forhold til Terningen Arena.

Utbyggingen vil også styrke samarbeidet mellom Høgskolen, Forsvaret og kommunen og løfte frem Elverum som et regionsenter i vekst og utvikling.

Terningen Arena er allerede et enormt aktivum for Elverum – som mange kommuner misunner oss. Men potensialet for hele dette området er fremdeles formidabelt.

Denne utbyggingen vil bringe oss enda nærmere vår drøm om Terningen Arena som en spydspiss for folkehelse, idrett og kompetanse på nasjonalt og internasjonalt nivå. Derfor er dette viktig og riktig.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | august 27, 2013

Raskere vegbygging med Høyre


Yngve Sætre august 2013 Høyre vil ha raskere utbygging av veg og jernbane. I Høyres forslag til Nasjonal transportplan ønsker vi å øke samferdselsinvesteringene med 35 mrd. kroner mer enn regjeringen. Økte bevilgninger og nye løsninger vil kunne gi en betydelig satsing på samferdsel i årene fremover.

Viktige tiltak for å få raskere utbygging er redusert planleggingstid og bruk av offentlig – privat samarbeid (OPS). De tre OPS-veiene som er gjennomført i Norge, ble ifølge TØI-rapport 890/2007 bygget mellom 35 % og 48 % prosent raskere enn sammenlignbare tradisjonelle prosjekter. Andre rapporter konkluderer med at OPS gir mer effektiv ressursutnyttelse.

Gode veger og jernbane gir bedre trafikksikkerhet, økt framkommelighet og bedre vilkår for næringslivet. Det gir i neste omgang mer trygghet og muligheter for den enkelte.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | august 26, 2013

Høyre vil ha flere i arbeid


valgkamp2011Arbeid gir trygghet og muligheter for den enkelte. For de fleste gir jobben også en viktig identitet og forankring i tilværelsen.  For samfunnet er arbeidsinnsatsen til befolkningen selve grunnlaget for fremskritt og velferd.

Selv om vi har lav arbeidsledighet i Norge er det for mange som står utenfor arbeidslivet. Andelen av befolkningen som er i arbeid har falt nesten kontinuerlig i fem år, og i dag står nesten 600 000 mennesker utenfor arbeidslivet på helserelaterte ytelser. Andelen funksjonshemmede i arbeidslivet synker også, selv om det er flere og flere funksjonshemmede som selv ønsker å komme i arbeid.

Høyre har nye ideer og bedre løsninger for å hjelpe flere inn i arbeidslivet. NAV er det viktigste virkemiddelet for dette, men NAV må både forbedres og styrkes. Høyre vil dessuten at alle som er i stand til det skal være i aktivitet, og hvis du får sosialhjelp og ikke møter opp til aktiviteter uten gyldig grunn skal det trekkes i ytelsene. Høyre vil også gå igjennom dagens skatte- og velferdsordninger for å sikre at de stimulerer til aktivitet og arbeid. Høyre vil at det alltid skal lønne seg å jobbe.

Verdien av arbeid kan ikke bare måles i kroner og øre. For arbeidsdyktige mennesker er arbeid viktig for selvrealisering, trygghet og uavhengighet. Vi bør styrke disse verdiene og sikre et arbeidsliv som gir muligheter for alle.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | august 25, 2013

Høyre vil bygge flere studentboliger


Yngve Sætre mikrofonHvert år står ferske studenter uten et sted å bo når studiene starter. Dette setter mange i en vanskelig og usikker situasjon. I fjor på denne tiden stod hele 15.000 studenter på venteliste for å få bolig. 

Regjeringen har gjort for lite for å bygge studentboliger i takt med det økende behovet. Høyre vil iverksette flere effektive tiltak. Det viktigste er å endre samskipnadsloven slik at det åpnes for offentlig – privat samarbeid ved bygging av studentboliger, samt oppmuntre til bygging av flere private studentboliger. I Høyres alternative statsbudsjett for 2013 foreslo vi å bygge 200 studentboliger mer enn Regjeringen. 

Høyre ønsker å ta i bruk nye ideer og bedre løsninger for å bygge flere studentboliger. Dette for å bidra til at alle studenter får en god og lærerik tid som student. 

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | juli 15, 2013

Innlegg om Elverum kommunes årsberetning i kommunestyret 20.06.13


Høyres landsmøte 04.05.12Ordfører!

Et sentralt element i Høyres ideologi er troen på enkeltindividet og tilliten til enkeltmennesket. Vi ønsker å gi mer frihet og handlingsrom til den enkelte. Høyres ideologi kjennetegnes også av en moderasjon hvor ansvarlighet settes foran lettsindighet og overdreven pengebruk.

Noen vil sikkert hevde at det ikke er enkelt å finne igjen Høyres politikk i Elverum kommunes årsmelding for 2012. Årsmeldingen kjennetegnes av at pengebruk, gjeld og antall stillinger har økt kraftig det siste året, noe som også har medført et overforbruk på 22 millioner kroner.

Før vi eventuelt tar selvkritikk må vi imidlertid ta med oss at utenforliggende forhold har gitt oss størstedelen av disse utfordringene. Et dyrt lønnsoppgjør som ikke ble kompensert og en samhandlingsreform som ikke er fullfinansiert har gitt konsekvenser.

Vi sliter også med at det over år er investert for lite i bygningsmassen i kommunen. Nå kommer regningen i form av vedlikeholdsbehov og investeringsbehov. Det hører også med til historien at vi under den rødgrønne regjeringen har fått en dobling av gjelden i kommune – Norge, og dette merker vi også i Elverum. Alle disse forholdene har bidratt vesentlig til den økte pengebruken.

Selv om pengebruken øker i kommunen vil det nesten alltid være et ønske om å bruke enda mer penger og ansatte enda flere. Kommunens sentrale rolle som velferdsprodusent gjør at oppgavene på et vis aldri blir helt løst.

I en slik situasjon kan det være greit å ha med seg at kommunen ikke er den eneste produsenten av velferd i Elverum. Velferd produseres også i det enkelte hjem, i bedrifter, i familier og frivillige lag og organisasjoner. Vi må ikke stille oss i en situasjon hvor alt står eller faller med størrelsen på kommunens budsjett.

I fremtiden bør vi i tillegg til kommunal tjenesteproduksjon også legge vekt på aktiviteten i frivillig sektor, enkeltmenneskets vilkår samt verdiskaping i privat sektor. Vi er tjent ved å ta hele samfunnet i bruk ved at vi i større grad ser på samfunnsutviklingen som et resultat av en samlet innsats bestående av privat, offentlig og frivillig sektor. Kun på den måten kan vi skape en bærekraftig og fremtidsrettet velferd.

Noe av det mest gledelige i 2012 er at vi har nådd målet om vekst i innbyggertallet. Vi vokste til 20343 innbyggere, mens målet var 20300. At vår viktigste ressurs vokser er positivt i seg selv og det viser at Elverum er attraktivt. Det beviser at vi gjør mye riktig og at vi fører en politikk som støtter opp under Elverum som et regionsenter i vekst.

For å gå tilbake til årsberetningen så er den i seg selv et solid vitnesbyrd over det store arbeidet som gjøres av rådmannen og de ansatte i Elverum kommune hver eneste dag for å produsere velferdstjenester. Med erkjennelsen av at fremtidige årsberetninger må preges av større samsvar mellom budsjett og regnskap er det på sin plass å si tusen takk for innsatsen i 2012 til rådmannen og kommunens ansatte.

Takk!


valgkamp2011Ordfører!

Skole er et område hvor vi har omfattende internasjonale undersøkelser som viser hvordan Norge ligger an i forhold til andre land. Det er interessant, men også urovekkende lesning. I TIMMS undersøkelsen har vi i matematikk ligget under skalamidtpunktet på 500 poeng i hele perioden fra 1995 til 2011. I naturfag presterer vi også under gjennomsnittet og Norges resultater har blitt dårligere siden målingene startet i 1995. I PISA undersøkelsen gjorde Norge nylig en fin fremgang i lesing, men for øvrig presterer Norge på eller under gjennomsnittet.

Det er i lys av dette at vi må lese tilstandsrapporten om skolen i Elverum. Dette fordi det er slutt på den tiden da norske ungdommer kunne få seg en trygg jobb på den lokale bedriften som de kunne ha resten av livet. I dag er norske bedrifter i konkurranse med bedrifter over hele verden samtidig som vi har et lønnsnivå 58 % over våre handelspartnere. Vi må derfor være best på kvalitet og da er kunnskap avgjørende. En god skole er nøkkelen til fremtidig velferd. Blir norsk skole utkonkurrert blir også våre bedrifter utkonkurrerte.

En god skole gir også velferd og muligheter for den enkelte elev. Kunnskap gir muligheter som for mange er inngangsporten til et godt liv. En god utdannelse gir også mulighet til en sosial mobilitet vi i Norge kan være stolte av. Når det er sagt er det en ting jeg vil poengtere. Hardt skolearbeid har aldri skadet noen, og vi kan alle sammen være med på å løfte frem verdien av ærlig, grundig og ambisiøs innsats på skolen. Som samfunnsborgere kan vi alle bidra til å fremsnakke verdien av skoleinnsats.

Hovedutfordringen i norsk skole bør vi også snakke om – og det er at er at for mange elever kan for lite etter ti års skolegang. Dette gjelder særlig grunnleggende ferdigheter som lesing og regning. Dette betyr at kommunene som skoleeiere sitter med et stort ansvar og spørsmålet vårt blir hvordan vi skal ta fatt på dette.

Jeg mener vi må lytte til forskning. En studie utført av John Hattie i 2009 som involverte 83 millioner elever viser at skolestørrelse, skolebygninger og økonomi alene betyr svært lite for elevens læringsutbytte. De faktorene som beviselig har størst effekt er lærernes evne til å lede klasser, tilbakemeldinger til elevene og direkte instrukser om arbeidsinnsats, læringsmål og adferd.

Dette viser at vi må arbeide for å få bedre lærere. Vi må stille tydeligere krav i skolen og vi må gi bedre tilbakemeldinger til elevene. Tilstandsrapporten viser at vi er i gang med dette i Elverum. Prosjektene vi har satt i gang under betegnelsen læringslyst øker lærernes kompetanse og gjør dem bedre i stand til å lede klasser. De positive resultatene fra nasjonale prøver i Elverum viser også at vi er på riktig veg, selv om det fremdeles er et stykke igjen.

Arbeidet med å forbedre resultatene i skolen i Elverum må derfor fortsette med stor styrke. På den måten kan vi gi skoleelevene bedre muligheter til å mestre sitt eget liv og følge sine drømmer. En bedre skole legger også grunnlaget for fremtidig vekst og velferd i Elverum. Å bygge videre på den positive utviklingen i skolen er noe av det aller viktigste vi kan gjøre som politikere i Elverum.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juli 10, 2013

Innlegg i kommunestyret om Namibia – samarbeid, 24.04.13


Yngve Sætre

Yngve Sætre

Ordfører!

Vennskapet med Tsumeb kommune i Namibia handler for meg like mye om å få som å gi. Vi gir noe av vår kompetanse og våre ressurser, og mottar rikelig tilbake i form av erfaringer, vennskap og kunnskap. Begge parter utvider sin horisont og kommer styrket ut av dette vennskapet. Samarbeidet har en stor verdi for Elverum kommune som vi skal være stolte av og bygge videre på i fremtiden.

For meg som førstereisgutt var min hovedoppgave i Namibia å bistå Arnfinn Uthus i hans arbeid og suge til meg alt jeg kunne av kunnskap. For mitt vedkommende var arbeidet med selve avtalen noe av det mest interessante. Jeg mener vi har fått en god avtale som er utvidet, styrket og spisset i forhold til den som var tidligere. Jeg er særlig godt fornøyd med at vi har med et punkt som går på næringsutvikling. Målet med dette er å få til kompetanseutveksling, og en ordning hvor grundere fra Tsumeb kan komme til Elverum for å lære.

Behovet for næringsutvikling i Tsumeb er udiskutabelt. Med en arbeidsledighet på 51 % og en befolkning hvor over halvparten lever på under 2 US dollar om dagen er behovet enormt. Hvis vi kan utgjøre en liten forskjell er det gull verdt. Selv om næringsutvikling er et krevende område mener jeg vi bør ha ambisjoner også her. Selv om oppgaven er stor betyr ikke det at vi ikke skal begynne på den.

Noe av det største vi var med på var nasjonaldagsfeiringen i Namibia. I sin tale for dagen brukte statsminister Geingob lang tid på å hylle den langvarige norske innsatsen for å hjelpe Namibia. Det som var bemerkelsesverdig var at han snakket først og fremst om Elverum og sekundært om Norge. Det sier litt om hvilken posisjon Elverum har i Namibia. Støtten fra Elverum omtalte han som «practical solidarity». Han traff ellers spikeren på hodet når han sa om Namibia at “the country is rich but the people are poor”. Den beste talen jeg hørte i Namibia var imidlertid ikke statsministeren sin, men den som Arnfinn Uthus holdt foran et fullsatt idrettsstadion på nasjonaldagen, hvor han blant annet fremhevet at ethvert samfunn har et særskilt ansvar for sin egen fremtid.

Namibia turen bød på unike opplevelser og læring på en måte som du ikke kan få på annet vis. Jeg vi gi ros til de som var med fra administrasjonen med Steinar Hovland i spissen. De utførte sitt arbeid med stor kunnskap, entusiasme og pågangsmot. Jeg vil også gi ros til Arnfinn Uthus som viste store evner til kommunikasjon og samhandling, og som gjorde en kjempeinnsats under hele prosessen.

For meg finnes det en rekke sterke grunner til at vi i Elverum skal drive med internasjonalt arbeid og ha et vennskapssamarbeid med Tsumeb. Hovedgrunnen er at vi må tro på noen prinsipper og verdier som er universelle og større enn oss selv, vi må ha evner til å se utenfor vår egen sandkasse og vi må ha vilje til internasjonal solidaritet. Mister vi dette perspektivet blir vi fattigere som mennesker, og vi blir fattigere som lokalsamfunn. Jeg og Høyre mener derfor helt klart at vi bør fortsette og helst styrke vårt internasjonale engasjement og vårt vennskap med Tsumeb. Vårt vennskap med Tsumeb gjør oss til et rikere samfunn.

Takk!

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier