Thomas Cottis angriper Landbruksminister Sylvi Listhaug og Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen i et innlegg i Østlendingen 15. mai. Ifølge Cottis vil distriktsbonden bli borte med Listhaug og Gundersen sin politikk. Det vil bli mer arbeidsinnvandring, flere store bønder og kostbare maskiner. Cottis sitt innlegg oser av skepsis til endring og omstilling. Stillstand virker å være målet for Cottis. Min tilnærming er en helt annen. Jeg mener at vilje og evne til omstilling er nøkkelen til et fremgangsrikt og levedyktig landbruk. Endring er vegen til suksess.
Mye av landbrukets utfordring skyldes at næringen gjennom hele etterkrigstiden er blitt utsatt for så mye regulering og statlig inngripen at eiendomsrett og privat initiativ er i ferd med å kveles. Til tross for reguleringspolitikken har bøndene klart å omstille seg på en måte som er beundringsverdig. De har tatt i bruk ny teknologi, innført nye produksjonsformer og jobbet smartere. Dette har kommet hele samfunnet til gode.
Landbruket må endre seg også i fremtiden. Hvis ikke kan resultatet bli fatalt. Historisk fremgang er ingen garanti for fremtidig suksess. Det har mange næringer smertelig erfart. Se for eksempel på norsk tekstilindustri som sysselsatte 57 000 personer i 1946, noe som i 2008 var redusert til 5000. Hovedgrunnen er at næringen ikke maktet å omstille seg til å møte konkurranse fra lavkostland.
Cottis påstår at Listhaug og Gundersens politikk ikke vil føre til billigere mat for forbrukerne. Jeg skal være forsiktig med å spå fremtidige matvarepriser. Men når det gjelder sammenhengen mellom landbrukspolitikk og forbrukervelferd har jeg mer tiltro til den amerikanske professoren, og tidligere landbruksministeren, Willard Cochrane, enn jeg har til Cottis. Cochrane sin teori om jordbrukets tredemølle sier kort fortalt at teknisk fremgang i jordbruket til slutt kommer forbrukerne til gode. Dette stemmer godt med det vi har sett i praksis, nemlig at innbyggerne i Norge bruker en mindre og mindre andel av sin inntekt på mat – samtidig som den teknologiske utviklingen i jordbruket har gått fremover.
FN har beregnet at behovet for mat i verden vil øke med 50 % innen 2030. Norge har i dag en selvforsyningsgrad som ligger litt under 50 %. I denne situasjonen må det være et klart mål å øke landbruksproduksjonen i Norge. For å nå dette målet må politikken endres. Ny teknologi og en endret driftsstruktur vil gi mer effektiv drift og økt produksjon. I tillegg må rigide regler fjernes slik at bonden gis skaperkraft og eiendomsrett. Skatter må senkes og begrensninger må tas bort slik at det blir lønnsomt å satse og investere.
Ett av regjeringens tiltak er å gjøre det litt mindre ugunstig å være stor gårdbruker. Dette er et helt riktig grep for å få bidra til en mer fremtidsrettet og rettferdig driftsstruktur. Det betyr slett ikke at alle skal være store – men det betyr at det gis et signal om at det også skal satses på de store. Det er viktig å huske på at det fortsatt gis nesten fire ganger mer støtte pr. ku på en liten gård enn på en stor gård.
Vi må reformere for å bevare et landbruk som er levedyktig og attraktivt som arbeidsplass for unge og driftige bønder. Norsk landbrukspolitikk må utformes med ett hovedmål: Økt produksjon gjennom et lønnsomt og levedyktig landbruk. For å nå dette målet må landbruket endres og omstilles. Stillstand er ikke løsningen.
Yngve Sætre
Yngve Sætre sin blogg 