Da denne saken ble behandlet i formannskapet kom Arbeiderpartiet med harde påstander om at rådmannen, lederne i kommunen og politikerne ikke har kontroll på den økonomiske situasjonen i kommunen.
I etterkant har fagforeninger vært ute i avisen med dystre beskrivelser av kommunens økonomiske situasjon. For øvrig har Arbeiderpartiet i lengre tid etterlyst behov for mer inntekter og større budsjett i Elverum kommune. Dette vil de gjøre ved å øke nivået på skatter og avgifter.
Ordfører, vi skal lytte til og ta på alvor alle varsler om økonomisk kaos – slik Arbeiderpartiet karakteriserer situasjonen – og kritikkverdige forhold ved kommunens tjenestenivå.
Samtidig er det viktig å stikke fingeren i jorda for å finne ut hvordan situasjonen faktisk er.
Ifølge FN er Norge for tiden verdens beste land å bo i, og ifølge OECD er vi nummer to etter Luxembourg når det gjelder bruttonasjonalprodukt pr. innbygger.
Kommunens driftsbudsjett har vokst fra 500 millioner i 2005 til 925 millioner i 2013, altså nesten en fordobling på åtte år. I samme periode har folketallet i Elverum økt med 8 %. Driftsbudsjettet pr. innbygger har vokst fra kr. 26.500 i 2005 til kr. 45.400 i 2013. En periode på kun 8 år.
Dette viser at det de siste årene har vært en formidabel økning i kommunens pengebruk som langt overstiger veksten i antall innbyggere. Noe av veksten må brukes til å følge opp pålegg fra sentrale myndigheter, men det meste går til økt velferd for kommunens innbyggere.
Arbeiderpartiets rop om mer penger må ses i lys av denne økningen, samt belastningen ved å påføre kommunens innbyggere økte skatter og avgifter.
Hvis vi ser på hvordan Elverum gjør det i rangeringer av kommuner ser vi at noe er mindre bra og at mye er veldig bra. Vi har 428 kommuner i Norge og i Kommunal Rapport sitt Kommunebarometer for 2013 kom vi på 52. plass i brukerperspektiv, vi kom på 74. plass når det gjelder vann, avløp og renovasjon, og vi kom på 163. plass når det gjelder barnehage. I en annen undersøkelse nylig kom vi på 21. plass når det gjelder informasjon, og vi var en av kun 36 kommuner som fikk «ståkarakter».
Dette er høyst respektable resultater som forteller om en kommune som leverer gode tjenester til sine innbyggere.
I tillegg vet vi at det skjer mye positivt når det gjelder omdømmebygging, næringsutvikling og samferdsel for både Elverum og regionen. Dette styrker framtidsutsiktene for vår kommune.
Vi må heller ikke glemme utgangspunktet, nemlig at vi bor i et av verdens rikeste land med et svært godt velferdssystem, og at vi har hatt en gedigen vekst i kommunens budsjetter de siste årene.
Ordfører. Vi bruker veldig mye penger på offentlig velferd gjennom kommunens budsjett. Men samtidig må vi ikke stille oss i en situasjon hvor kvaliteten på vårt lokalsamfunn kun defineres ut fra hvor mye penger vi bruker. For det første er det ikke hvor mye, men hvordan vi bruker pengene som i mange tilfeller er avgjørende.
Dessuten kan ikke bruken av penger og størrelsen på budsjettet måle kvaliteten på mange andre viktige områder i vårt lokalsamfunn. Hva med familiene, kulturlivet, verdigrunnlaget og arbeidslivet?
Budsjetter og tertialrapporter sier lite eller ingenting om verdiene som formidles i familier, engasjementet i det frivillige kulturlivet, styrken i frivillige fellesskap eller tryggheten det i privateide næringslivet.
At familier har trygghet for inntekt, hus og hjem og at de neste generasjoner kan vokse opp i familier som viderefører viktige verdier i vårt samfunn er minst like viktig som størrelsen på kommunebudsjettet.
Mer penger gir oss ikke nødvendigvis mer verdier og fellesskap. Mer offentlig pengebruk er ikke alltid løsningen.
Ordfører, jeg savner av og til noen større perspektiver i den politiske debatten i Elverum. Et langsiktig og internasjonalt perspektiv i den lokale debatten er av og til nyttig. Med et slikt perspektiv finner vi at Elverum er en svært god kommune å bo i og at fremtiden ser lys ut.
Når det gjelder tertialrapporten er forslag til vedtak at rådmannen setter i verk diverse tiltak som skal bringe økonomien i balanse ved årets slutt.
Jeg har tillit til – og en klar forventning – om at rådmannen bringer regnskapet for 2013 trygt i havn med de tiltak som her foreslås.
Jeg mener rådmannen og hennes stab har vist stor handlekraft og har fulgt våre styringssignaler på en god måte etter at vi ble presentert for de økonomiske avvikene i mars. Det er bra, og jeg kommer til å støtte rådmannens forslag til vedtak.
Takk!
Legg igjen en kommentar