Yngve Sætre sin blogg

Windhoek, Namibia, 26.03.13.

Søndag 24.03.13 var vi med på feiringen av nasjonaldagen i Tsumeb. Det var en hyggelig og spesiell opplevelse. Den offisielle feiringen fant sted på Oscar Norich Stadium, som er en idrettstadion i Tsumeb. Tilstede var statsminister Hage Geingob, ordfører, varaordfører, guvernør, councillors samt en rekke andre betydningsfulle gjester. Tribunen på stadionen var fullsatt av mennesker i alle aldre.

Delegasjonen fra Elverum hadde fått hedersplasser, og varaordfører Arnfinn Uthus hadde fått plass blant de mest celebre gjestene. Selv satt jeg på andre rad, to meter bak statsministeren, og utsikten var god selv om varmen var litt plagsom.

Arnfinn Uthus holdt en glimrende tale på vegne av den norske delegasjonen hvor han blant annet trakk frem det langvarige og gode samarbeidet mellom Elverum og Tsumeb/ Namibia. Arnfinn fremhevet også at hvert lokalsamfunn faktisk har et ansvar selv for å komme seg gjennom utfordrende tider og bygge gode samfunn. At han poengterte dette ansvaret likte jeg meget godt.

Statsminister Geingob holdt også tale. Mannen har både karisma og talegaver, og talen var mer politisk ladet enn jeg forventet. Geingob snakket en god del om å bygge det han kalte «governance structures», altså gode demokratiske styringssystemer. Dessuten trakk han frem viktigheten av å gi innbyggerne «basic requirements for life». Det er ganske naturlig å trekke frem dette i et land hvor fattigdommen er fremtredende og halvparten lever på mindre enn to dollar om dagen.

Geingob poengterte også at «the country is rich but the people are poor». Dette må være kjernen av problemet. Namibia er rikt på naturressurser, men landet evner ikke å utnytte og fordele rikdommen godt nok.

Statsministeren brukte også bemerkesesverdig lang tid på å snakke om det gode forholdet mellom Elverum og Namibia. Støtten fra Elverum benevnte han som «practical solidarity». Dette er ingen dårlig attest å få fra statsministeren i et land på den andre siden av jordkloden. Det viser at Elverums solidaritetsarbeid har blitt og blir svært høyt verdsatt av lederne i Namibia. Det er verdt å ta med seg videre.

Ellers var det sang, dans og underholdning fra barn og ungdom på nasjonaldagen, og det hele var en meget minneverdig opplevelse. Når statsministeren selv danset til afrikanske toner og pisket opp stemningen kom det frem noen artige minner i mitt hode fra de tre konsertene jeg har vært på med Little Richard. Det er faktisk en viss likhet mellom hvordan Geingob og Little Richard kommuniserer med folkemassene, selv om øvrige likheter etter alt å dømme er ganske fraværende.

Igår, mandag 25.03, var jeg oppe kl. 06.00 og jogget. Dette var bokstavelig talt samtidig med at hanen galte. På den faste joggerunden i Tsumeb møtte jeg mange skoleungdommer på veg til skolen. Skolen begynner kl. 07.00 i Tsumeb. Etter frokost med egg, bacon og de karakteristiske pølsene på Minen hotell, pakket jeg og skrev noen kort hjem til Norge før vi dro fra Hotell Minen kl. 09.30.

Det var litt trist å forlate Tsumeb. Gjennom en drøy uke har vi lært kommunen å kjenne på flere måter. Vi har blitt kjent med folk og fått et forhold til denne særegne tyskinspirerte byen nord i Namibia. Avskjeden med Tsumeb betyr også at vårt arbeid for denne gang avsluttes, selv om vi skal ha et oppfølgingsarbeid når vi kommer hjem.

Fra Tsumeb gikk vegen til hovedstaden Windhoek. En strekning på ca. 40 mil med hovedsakelig gode veger, lite trafikk, gedigent landskap og noen svært få naturlige stoppesteder i form av byer.

Vi ankom Windhoekk i går ettermiddag. I går kveld var det tid for den siste middagen med delegasjonen. En veldig hyggelig seanse som også inneholdt et par taler som oppsummerte vår innsats og vår reise.

I dag tidlig var jeg en tur innom treningsrommet på Sahara hotell. Den nydelige frokosten i den vakre spisesalen på Sahara ble inntatt til tonene av dempet klassisk musikk. Det er en enorm kontrast fra dette til slummen i Soweto i Tsumeb, men begge deler er like fullt deler av Namibia, og begge deler symboliserer på et vis en av hovedutfordringene til landet; den enorme forskjellen mellom rike og fattige.

I skrivende stund sitter jeg på flyplassen i Windhoek. Flyet går om to timer og tiden jeg har kjøpt på internett er i ferd med å renne ut. Det gjenstår bare å si tusen takk til Tsumeb og Namibia for sterke og tankevekkende opplevelser fra et fantastisk land. Farvel for denne gang – og hvem vet – kanskje kan jeg også si på gjensyn?

Yngve Sætre

Tsumeb, Namibia, 23.03.13.

I går hadde vi en begivenhetsrik dag her i Tsumeb. Første del av dagen gikk med til diverse møter på rådhuset samt et interessant besøk på arts-performance-centre (apc). Dette er en form for kulturskole som er bygget opp med private midler – etter det jeg forstår hovedsakelig fra europeiske givere. Vi fikk en omvisning på senteret og de hadde et rikt utvalg av instrumenter og hjelpemidler. Besøket ble avsluttet ved at elever og lærere gikk sammen og lagde en liten minikonsert for oss med afrikanske rytmer og instrumenter. En flott opplevelse!

Klokken 14.00 hadde vi møte med ledelsen i kommunen for å gjøre ferdig og skrive under samarbeidsavtalen mellom Elverum og Tsumeb kommune. Tilstede var jeg og tre andre fra Elverum kommune, med varaordfører Arnfinn Uthus i spissen. Fra Tsumeb var ordfører, varaordfører, rådmann og et par til.

Avtalen er utvidet og – etter mitt syn – spisset og forbedret i forhold til den gamle avtalen. Jeg er spesielt godt fornøyd med at vi har fått med et punkt om næringsutvikling. Med en arbeidsledighet på 51 % og store klasseforskjeller tror jeg at næringsutvikling, «job creating», entreprenørskap og kompetanseheving er noe av det viktigste Elverum kommune kan stimulere til her i Tsumeb. Det er vel riktig å si at jeg var delaktig i å sette dette på agendaen, og jeg er veldig glad for at det ble oppslutning om få med dette punktet i avtalen.

Etter et par timers møte ble avtalen underskrevet. De formelle bildene av ordfører og varaordfører ble tatt og gaver ble overrakt. Det var en begivenhet å få være med på dette. Det er ikke hverdagskost å delta i slike prosesser på den andre siden av jordkloden, og det gir erfaringer du ikke kan tilegne deg gjennom lærebøker eller teori. Erfaringene må rett og slett erverves gjennom å være tilstede og delta i prosessene.

I går ettermiddag rakk vi også å besøke en eldre mann som bor litt utenfor Tsumeb og som bruker en av gåstolene som Elverum kommune har sendt til Tsumeb. Mannen hadde nok vært en ressursperson i sine yngre dager, men var nå noe fysisk redusert. Gåstolen fra Elverum var imidlertid til stor hjelp for han i hverdagen, og han holdt motet oppe. Det er godt å se konkrete eksempler på at hjelpemidlene sendt fra Elverum faktisk utgjør en positiv forskjell for folk, og det fikk vi her en klar bekreftelse på.

I dag har vi besøkt Open air museum her i Tsumeb, hvor de blant annet har diverse historiske bygninger – litt i stil med Glomdalsmuseet på Elverum. Den som fanget min interesse sterkest var imidlertid en hel seksjon med avisutklipp fra norske aviser, hovedsakelig fra Østlendingen og Hamar Arbeiderblad. Temaet for utklippene var først og fremst samarbeidet mellom Elverum kommune, Namibiaforeningen og Tsumeb.

Det var svært interessant å lese reportasjer fra dengang daværende ordfører i Elverum, Olav Sæter, besøkte Namibia og Tsumeb for 20 år siden. Etter reportasjene å dømme fikk han en mottakelse minst en statsleder verdig. Enhver som er i tvil om styrken på forbindelsene mellom Elverum og Namibia bør forøvrig ta en tur til Open air museum i Tsumeb og ta en kikk på avisutklippene som er utstilt. Det gjør inntrykk.

Jeg har også hatt en interessant samtale med varaordføreren her i Tsumeb i dag, og temaet var Namibias utfordringer og muligheter. Det er vel liten tvil om at landet har problemer. FN har antydet at Namibia er det landet i verden som har størst ulikheter. Arbeidsledigheten og forskjellene mellom fattige og rike er enorme, det politiske engasjementet blant ungdommer er lavt og demokratiet i landet er neppe feilfritt. I tillegg truer tørken med å ødelegge for matproduksjonen, noe som kan bli dramatisk.

Her i Tsumeb virker det som om pressens rolle for lokaldemokratiet er svak. Elverum og Tsumeb har omtrent like mange innbyggere. I Elverum har vi to aviser, mens i Tsumeb er det ingen. Den nærmeste er i hovedstaden i Windhoek. Det er ganske åpenbart at den lokalpolitiske debatten da blir snever. Alle kan heller ikke lese og skrive, noe som reduserer avisenes rolle for demokratiet ytterligere. Selv om man ikke kan man lese kan man imidlertid lytte. Kanskje kan derfor lokalradio være mer effektivt enn aviser for å fremme demokratiet lokalt?

Over til litt mer trivielle ting. Jeg har vært en raskt runde i butikker i Tsumeb i dag, og prisene er ikke overraskende svært lave sett med norske øyne. For eksempel ligger prisen på ei skjorte på rundt hundre namibiske dollar, noe som tilsvarer ca. sytti norske kroner. Utvalget er brukbart, men jeg skulle gjerne sett at de hadde mer varer med namibisk særpreg. En del av klesplaggene minner mye om det finner på Cubus eller dressmann i Norge.

Om en times tid skal vi ha en evaluering av arbeidet vårt så langt. I morgen er det nasjonaldagsfeiring. Da er det på med dress og slips, og i tillegg skal jeg ta med teksten til den namibiske nasjonalsangen. I morgen får jeg nok bruk for den.

Yngve Sætre

Igår, altså onsdag 20.03, fortsatte den aktive delegasjonen fra Elverum sitt arbeid her i Tsumeb med å følge opp eksisterende prosjekter, se på muligheter for nye samarbeidsområder og generelt styrke venskapsforbindelsene med Tsumeb. For min egen del er jeg opptatt av skolepolitikk, og jeg hadde derfor et spesielt ønske om å være med delegasjonen som besøkte skoler. Dette ble både nyttig og lærerikt.

Vi besøkte i alt fem skoler, hvorav fire har vennskapsrelasjoner til skoler i Elverum. På den første skolen møtte vi en rektor som var veldig bevisst på forbindelsene til Elverum. Vi hilste også raskt på de to norske lærerstudentene som for tiden jobber der.

Den andre skolen vi besøkte, St.Francis, var en morsom opplevelse. Skoledagen var ferdig, men elevene underholdt seg selv med musikk, sang og dans som bare afrikanere kan det. Skolegården formelig kokte av ungdommelig energi, og det var åpenbart at de ca. 700 elevene hadde det veldig gøy. Det er ikke hverdagskost å oppleve noe slikt, og de var laaangt unna noe av det jeg opplevde som elev på Østvang barneskole og Løten Ungdomsskole! Vi hilste også på rektor, og et par av lærerne.

På den tredje skolen vi besøkte var det ingen elever mens vi var der ettersom skoledagen var avsluttet. Vi møtte imidlertid rektor som kunne fortelle at hun ved en tidligere anledning hadde møtt Elverumsordfører Erik Hanstad. Vi fikk ikke så veldig mye inntrykk av selve skolen, men den virket å være i brukbar stand bygningsmessig sett.

På den fjerde skolen vi besøkte, Francis Galton, var rektor en hvit kvinne, og ut fra det jeg kunne se var skolebygningene her hakket bedre enn på de andre skolene. Vi besøkte også Francis Galton preeschool, altså førskolen til Galton, og dette ble en fin opplevelse da elevene her sang den namibiske nasjonalsangen for oss. Jeg er glad for at jeg fikk festet dette på film.

På de fleste skolene begynner skoledagen klokken 07.00 og er ferdig kl. 13.00. Jeg vil anta at dette har sammenheng med at varmen er minst plagsom tidlig på dagen. Innslaget av kristendom er dessuten lett å få øye på idet det er kristne tekster godt synlig både på kontorer og i andre lokaler.

Gårsdagen ble avsluttet med middag på et annet hotell her i Tsumeb, og da viste det seg at verden ikke er så stor likevel. Ved en tilfeldighet møtte jeg sjefen på Forestia på Braskereidsfoss, og det ble en hyggelig liten prat med han. Ellers snakket jeg også med en ung namibisk lærer som var interessert i å studere geografi i Norge. Som gammel Ås student foreslo jeg selvsagt at han skulle ta kontakt med Noragric på Ås.

I dag, 21. mars, er det nasjonaldag her i Namibia. Alle butikker og offentlige kontorer er stengt, men det er ikke noe feiring av noe slag. Feiringen er i stedet på søndag. For meg virker det litt rart at feiringen ikke er på selve nasjonaldagen, men slik er det altså. Dagen idag har derfor gått med til et lite besøk på Otjikoto Lake som litt unøyaktig og grovt fortalt er et stort hull i bakken fylt med vann. Tyskerne dumpet våpen i dette hullet i 1915 under 2. verdenskrig, og det er fremdeles en god del våpen på bunnen av vannet selv om noe av det er hentet opp.

Idag har vi også brukt en god del tid på å forberede møtene angående fornyelsen av vennskapsavtalen som skal være i morgen. Selve programmet for morgendagen er ikke helt klart, men jeg forbereder meg på mange timer i møter med politisk og administrativ ledelse i kommunen. Det ser jeg frem til!

Nå begynner mørket å senke seg over Tsumeb, og vi skal spise middag her på det hyggelige og veldrevne Minen Hotel om en halv times tid. Det er derfor tid for å logge seg av wifi – internettet og forberede seg til middag.

Yngve Sætre