Publisert av: Yngve Sætre | oktober 22, 2014

Innlegg om strategisk næringsplan i kommunestyret, 22.10.14


Yngve Sætre kommunestyret bildeHer er innlegget jeg holdt i kommunestyret 22. oktober om kommunens strategiske næringsplan. Endringsforslaget jeg la frem ble forøvrig enstemmig vedtatt.

Ordfører!

Planer og strategier på ulike nivåer kan aldri erstatte drivkraften i mennesker som er sultne på suksess, og som vil skape noe eget.

I denne sammenheng vil jeg trekke frem den siste svært positive utviklingen på Strandmoen. Prosessen er et kroneksempel på hvordan mennesker kan skape nye muligheter i en presset situasjon – ved selv å ta ansvar.

De ansatte på fabrikken har selvsagt vært helt avgjørende for at vi er kommet dit vi er. Men vi må absolutt ikke glemme at også kommunens representanter – med ordføreren i spissen – har gjort en formidabel innsats for å gi ny vekstkraft til vår største private bedrift.

Denne felles innsatsen kan Elverum som samfunn være takknemlige for. Dette må nevnes når vi nå behandler strategisk næringsplan. Det vi har sett i denne saken er praktisk og strategisk næringsutvikling av beste sort.

Over til selve næringsplanen. Selv om planer aldri kan erstatte det menneskelige initiativ trenger vi planer for å vite hvor vi som lokalsamfunn skal gå – og hvordan vi skal komme dit.

Dette gir næringsplanen et godt svar på. Den er konkret, målrettet og oppnåelig – og det er tydelig at det her er gjort et bra arbeid fra mange involverte.

Når det gjelder kvaliteter i planen vil jeg spesielt trekke frem det som omhandler bioøkonomien. Det er bra og riktig at dette fremheves som et potensielt vekstområde for Elverum. Som vi vet kan i prinsippet alt som lages av olje også lages av tre. I fremtidens lavutslippssamfunn gir det uante muligheter for Elverum – Norges skoghovedstad.

Selv om næringsplanen er god er det etter min mening et element som kunne vært noe sterkere fremhevet. Planen kunne med fordel poengtert rollen til gründere og entreprenører for å skape verdier og utvikling i Elverum.

Dette er ingen kritikk av planen, men kun et ønske om understrekning av at gründere, entreprenører og enkeltmennesker er en forutsetning for å skape nye virksomheter.

Jeg har derfor et lite endringsforslag. Det er at det legges til et kulepunkt med gründere i rubrikken øverst til høyre i punkt 4.2. på side 18 i planen.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 15, 2014

Regjeringen styrker selveierdemokratiet


Yngve Sætre juli 2014 2Privat eiendomsrett er en bærebjelke i Høyres politikk. Som en følge av dette har Høyre siden 1960 – tallet arbeidet for å styrke selveierdemokratiet. Et viktig mål for denne politikken er å spre kapital og eiendom på flest mulig hender. Dette gir trygghet og frihet for folk flest. Samtidig utnyttes samfunnets ressurser bedre.

Sjur Lindebrække kalte selveierdemokratiet en «demokratisering av det kapitalistiske system». Dette er en treffende beskrivelse som peker på at kapitalismens gode sider bør utnyttes innenfor demokratiske og rettferdige rammer til befolkningens beste.

Et mål i selveierdemokratiet er at hver husholdning skal gis mulighet til å eie sin egen bolig. Det er flere grunner til dette. Boligen gir en praktisk og nødvendig ramme rundt vår hverdag, men er også mye mer. Boligen representerer drømmer og identitet, og er for de fleste den største og viktigste investeringen i livet.

Å eie bolig fremmer verdier som selvhjulpenhet og ansvar. Disse verdiene er både samfunnsbyggende og personlig utviklende. Boligen gir også en form for økonomisk og mental trygghet som på mange måter er en basis for våre livsløp.

Ifølge SSB er det nå 17 prosent av husholdningene som leier bolig, og denne andelen har økt siden 1990. Av disse er det helt sikkert en del som ønsker å leie. Dette er naturlig og kan ha mange forståelige årsaker. Likevel er det bekymringsfullt at mange unge som ønsker å kjøpe bolig ikke er i stand til det. Ved å legge til rette for mer boligbygging kan vi hjelpe flere unge inn på boligmarkedet. Dette bør være et klart mål for det norske samfunnet.

Regjeringen tar nå tak i denne problemstillingen og vil gjør det enklere, raskere og rimeligere å bygge bolig. Lovverket skal bli enklere å forholde seg til for både innbyggere og næringsliv. Dette innebærer konkret at flere bygg inntil 50 kvadratmeter blir fritatt for søknadsplikt, og at kommunens tidsfrister for behandling av byggesaker reduseres til tre uker.

Praksisen med innsigelser blir også strammet inn, og det blir lagt mer vekt på det lokale selvstyret i utbyggingssaker. Regjeringen vil også forenkle den byggtekniske forskriften og gi større fleksibilitet ved utforming av boliger. I tillegg er startlånsordningen i Husbanken gjort mer målrettet for å hjelpe de som har reelle problemer med å få lån.

Regjeringen følger opp sin politikk i sitt forslag til statsbudsjett for 2015 ved at det gis 25 millioner kroner til et arbeid for digitalisering av bygg – og planprosesser. I tillegg reduseres formuesskatten, noe som gjør det generelt mer gunstig å spare og eie bolig.

I Elverum har vi mye av den samme situasjonen som vi ser på landsbasis. Antall innbyggere i Elverum vokser med ca. 1 % årlig, noe som gir behov for nye boliger. Høyre i Elverum ønsker å legge til rette for nye boligprosjekter gjennom fremtidsrettede planer og en utbyggervennlig politikk.  Lokal drivkraft kombinert med regjeringens tiltak vil bidra til at flere i Elverum vil kunne realisere sine ambisjoner på boligmarkedet.

Regjeringens politikk på dette området gjør det enklere og mer oppnåelig for unge å kjøpe eller bygge sin drømmebolig. Regjeringens politikk bidrar dermed til å realisere et av selveierdemokratiets sentrale mål: Enhver husholdning skal gis mulighet til å eie sin egen bolig.

Regjeringens politikk er også et bidrag til bedre maktfordeling og ressursutnyttelse i samfunnet. Det heter seg at kapital og eiendom er som gjødsel. Den må spres for at den skal gjøre nytte for seg.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 13, 2014

Tiltak mot fattigdom


Jeg ble utfordret av Østlendingen på hva som er virkningsfulle tiltak mot fattigdom. Det er helt sikkert mange tiltak som kan være både riktige og viktige. Å skape flere arbeidsplasser lokalt tror jeg er noe av det mest virkningsfulle. Her er oppslaget i dagens utgave av Østlendingen.

20141013-221159.jpg

Publisert av: Yngve Sætre | september 14, 2014

10 favoritter


10 favoritter i HA 08.09.14:

20140914-215259.jpg

Publisert av: Yngve Sætre | september 8, 2014

Nå sparer vi mer


Yngve Sætre juli 2014 2En sparereserve gjør deg mer rustet ved uforutsette hendelser, og legger grunnlaget for bedre økonomi i pensjonisttilværelsen. Sparing gir fleksibilitet i hverdagen og trygghet for fremtiden.

Privat sparing er også positivt for samfunnsøkonomien. Bankinnskudd blir lånt ut til nye investeringer, og sparing i aksjer styrker et aksjemarked som er viktig for bedriftenes kapitaltilgang. Privat sparing bidrar til økt totalproduksjon og sterkere vekstkraft i økonomien.

Høyre/Frp-regjeringen har i år redusert skatten på lønnsinntekt og formue og fjernet arveavgiften. Regjeringen har også økt grensen for sparing i BSU. Til sammen gir dette grunnlag for at familier og enkeltpersoner kan spare mer.

Spareraten i norske husholdninger var i 1. kvartal i år på 9,4 prosent. Ifølge SSB er dette historisk høyt, og vi må tilbake til 2005 for å finne et liknende nivå.

Det er svært positivt at sparingen nå er høyere enn mens de rødgrønne var i regjering. Økt sparing gir mer trygghet og frihet for det enkelte menneske. Regjeringens sparestimulerende tiltak er gunstig både for den enkelte og for landet.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | september 4, 2014

Innlegg i kommunestyret 27.08.14 om Rv 3/25 Ommangsvollen / Grundset


Yngve Sætre Juli 2014Ordfører!

Utbyggingen av RV 3/25 Ommangsvollen  – Grundset har et kostnadsoverslag på 4,1 milliarder kroner og en samfunnsøkonomisk nettonytte på 4,2 milliarder kroner.

Det er beregnet at vegen vil spare samfunnet for 6,8 milliarder i transportkostnader, og sist men ikke minst er det beregnet at den nye vegen vil medføre at det blir 1,3 personer færre som blir drept eller hardt skadet i trafikken hvert år.

Disse tallene sier litt om de formidable proporsjonene til dette prosjektet. Jeg tror vi kan anta at dette er den største enkeltstående investeringen vår generasjon vil få oppleve i Elverum. Det skal vi applaudere og verdsette.

En del av prosjektet blir delfinansiert med bompenger. Det er svært få som er begeistret for bompenger. Likevel må vi erkjenne at dette er en nødvendig løsning i en tid hvor behovet for mer og bedre veg er enormt, samtidig som oljepengene må brukes med ansvarlighet for fremtiden.

I forslaget vi nå har til behandling legges det opp til en bompengesats på 60 kroner en veg. Dette synes jeg er til å leve med under to forutsetninger.

For det første at kollektivtilbudet mellom Hamar og Elverum blir forbedret. For det andre at det blir arbeidet videre med en rentekompensasjonsordning – og andre politiske virkemidler – for å redusere satsene.

Førsteprioritet for oss er at vegen bygges så raskt som mulig, og at vi deretter kommer i gang med neste trinn mellom Løten og Hamar. Fire felts motorveg mellom Elverum og Oslo og mellom Elverum og Hamar vil kunne skape uante muligheter for vårt område.

Vegene i seg selv skaper ikke vekst, men de skaper muligheter for mennesker og bedrifter som vil ha fleksibilitet, trygghet og ekspansjon. Nylagt asfalt lukter optimisme og vekstkraft, og jeg gleder meg til å kjenne den eimen mellom Ommangsvollen og Grundset.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | august 27, 2014

Innlegg i kommunestyret 27.08.14 om omtaksering av eiendomsskatt


Yngve Sætre kommunestyret bildeOrdfører!

Denne saken gjelder ikke nivået på eiendomsskatten. Det spørsmålet får vi rikelig anledning til å diskutere i budsjettbehandlingen til høsten. Saken gjelder omtaksering av grunnlaget for eiendomsskatt.

Siden forrige taksering har boligverdiene endret seg, og det er feil i takstgrunnlaget. Det er både logisk og lovbestemt at det må skje en omtaksering av grunnlaget for eiendomsskatt.

Samtidig mener vi at eiendomsskatten er urettferdig og usosial, og Elverum Høyre har fortsatt et langsiktig mål om å redusere denne skatten.

Likevel må vi erkjenne at mange år med investerings – og vedlikeholdstørke har satt kommunen i en krevende økonomisk situasjon. Vi kan derfor ikke fjerne eiendomsskatten med et trylleslag.

Mitt og Høyres syn er at når vi først er i en situasjon hvor eiendomsskatten er nødvendig, så må i hvert fall eiendomsskattegrunnlaget være mest mulig riktig og rettferdig.

Eiendomsskatten er urettferdig og usosial i seg selv, og hvis takstgrunnlaget i tillegg er galt blir det dobbelt urettferdig. Derfor må vi ha en omtaksering og vi ønsker å gå for en fullgod løsning slik som også rådmannen ønsker.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | august 21, 2014

Kontantfritt Norge


Yngve Sætre Juli 2014 3Organisasjonen Finans Norge ønsker seg et kontantfritt Norge i 2020. Dette vil innebære at vi kun kan betale med kort, mobiltelefon eller på nett. I realiteten vil alle pengetransaksjoner da lagres elektronisk, og det vil bli umulig å leve en hverdag uten å etterlate seg elektroniske spor og informasjon. Jeg mener at målet om et kontantfritt Norge har flere negative sider ved seg.

Kontanter gir ekstra trygghet for samfunnet. Hvis elektronisk infrastruktur bryter sammen vil kontanter fremdeles kunne brukes. Fjerner vi kontantene fjerner vi samtidig et backup – system i vårt samfunn. For turister og innvandrere i Norge vil et kontantfritt samfunn ikke nødvendigvis være en forenkling. Trolig vil det heller bli oppfattet som tungvint og uvant. Vi bør huske på at kontanter fremdeles er et sentralt betalingsmiddel i store deler av verden.

Fra en konservativ synsvinkel kan det argumenteres med at kontanter har en kulturell og holdningsskapende tilleggsverdi. Kontanter minner oss om at penger er mer enn tall på en dataskjerm. Det er resultatet av arbeid som kan spares eller omsettes velferd. For å si det som Aasmund Olavsson Vinje så er penger i realiteten «størknet svette».

Hovedargumentet mot et kontantfritt samfunn handler om personvern. Jeg mener at alle mennesker har rett til et privatliv, og dette omfatter også friheten til å kunne bruke penger uten å etterlate seg elektroniske spor. På bakgrunn av dette er jeg meget skeptisk til målet om et kontantfritt Norge.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | august 7, 2014

Kommunepsykolog i Elverum


Yngve Sætre juli 2014 2Elverum kommune ansetter nå kommunepsykolog som starter 1. oktober. Dette skjer etter at Høyre og de borgerlige partiene tok initiativ – og senere har presset på – for at kommunen skal opprette en slik stilling.

Elverum Høyre er meget glade for at kommunen nå ansetter kommunepsykolog. Dette vil styrke kommunens lavterskeltilbud til mennesker i en vanskelig situasjon – og hjelpe de som trenger det mest.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | juni 2, 2014

Bonden må få bestemme mer


Yngve Sætre profilJeg vil kommentere noen elementer i Thomas Cottis sitt svarinnlegg til meg i Østlendingen 31. mai. For det første er jeg helt enig med Cottis i at det har vært stor omstilling og effektivisering i landbruket. Mitt poeng er at denne omstillingen må fortsette også i fremtiden, og da må vi ha en politikk som faktisk legger til rette for det.

Cottis skriver i sitt innlegg at Sylvi Listhaug reduserer kornprisen. Dette er med all respekt feil. Faktum er at statens tilbud la opp til at målprisene på korn og oljefrø økes med 5 øre per kg. Dette vil gi en brutto inntektsøkning i sektoren på om lag 50 mill. kroner ved normalårsavlinger. I den borgerlige samarbeidsavtalen ligger det også inne en økning i arealtilskuddet til korn med 17 kroner pr. dekar (i sone 1 – 4).

Cottis er bekymret for kornproduksjonen hvis noe av kjøtt – og melkeproduksjonen flyttes til arealer der det i dag er korn. Den skepsisen deler jeg ikke. Etter mitt syn vil et større innslag av kjøtt – og melkeproduksjon kunne bidra til å øke verdiskapingen i de områdene som i dag domineres av kornproduksjon. Dette har også blitt hevdet av næringen selv. Det er for øvrig riktig å hevde at våre områder har vært på den tapende siden i den politikken som drev frem ensidig kornproduksjon i våre regioner.

Det er også miljømessige utfordringer knyttet til ensidig korndyrking, blant annet når det gjelder avrenning til vassdrag. En større integrasjon av husdyrproduksjon og planteproduksjon har agronomiske fordeler og vil kunne avdempe disse problemene.

Det er imidlertid ikke Listhaug eller Cottis som bør bestemme hvor de ulike produksjoner skal foregå – eller for den saks skyld idealstørrelsen på gårdsbrukene. Det er bøndene selv som er de rette til å avgjøre dette. I det fremtidige landbruket må bøndene få bestemme mer, og staten mindre. På den måten kan vi få et landbruk hvor god agronomi, entreprenørskap og lønnsomhet går foran detaljstyring, byråkrati og gode intensjoner. Bonden må settes fri fra den statlige tvangstrøyen – og gis mulighet til å drive lønnsomt ut fra egne forutsetninger.

Yngve Sætre

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier