Publisert av: Yngve Sætre | august 27, 2014

Innlegg i kommunestyret 27.08.14 om omtaksering av eiendomsskatt


Yngve Sætre kommunestyret bildeOrdfører!

Denne saken gjelder ikke nivået på eiendomsskatten. Det spørsmålet får vi rikelig anledning til å diskutere i budsjettbehandlingen til høsten. Saken gjelder omtaksering av grunnlaget for eiendomsskatt.

Siden forrige taksering har boligverdiene endret seg, og det er feil i takstgrunnlaget. Det er både logisk og lovbestemt at det må skje en omtaksering av grunnlaget for eiendomsskatt.

Samtidig mener vi at eiendomsskatten er urettferdig og usosial, og Elverum Høyre har fortsatt et langsiktig mål om å redusere denne skatten.

Likevel må vi erkjenne at mange år med investerings – og vedlikeholdstørke har satt kommunen i en krevende økonomisk situasjon. Vi kan derfor ikke fjerne eiendomsskatten med et trylleslag.

Mitt og Høyres syn er at når vi først er i en situasjon hvor eiendomsskatten er nødvendig, så må i hvert fall eiendomsskattegrunnlaget være mest mulig riktig og rettferdig.

Eiendomsskatten er urettferdig og usosial i seg selv, og hvis takstgrunnlaget i tillegg er galt blir det dobbelt urettferdig. Derfor må vi ha en omtaksering og vi ønsker å gå for en fullgod løsning slik som også rådmannen ønsker.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | august 21, 2014

Kontantfritt Norge


Yngve Sætre Juli 2014 3Organisasjonen Finans Norge ønsker seg et kontantfritt Norge i 2020. Dette vil innebære at vi kun kan betale med kort, mobiltelefon eller på nett. I realiteten vil alle pengetransaksjoner da lagres elektronisk, og det vil bli umulig å leve en hverdag uten å etterlate seg elektroniske spor og informasjon. Jeg mener at målet om et kontantfritt Norge har flere negative sider ved seg.

Kontanter gir ekstra trygghet for samfunnet. Hvis elektronisk infrastruktur bryter sammen vil kontanter fremdeles kunne brukes. Fjerner vi kontantene fjerner vi samtidig et backup – system i vårt samfunn. For turister og innvandrere i Norge vil et kontantfritt samfunn ikke nødvendigvis være en forenkling. Trolig vil det heller bli oppfattet som tungvint og uvant. Vi bør huske på at kontanter fremdeles er et sentralt betalingsmiddel i store deler av verden.

Fra en konservativ synsvinkel kan det argumenteres med at kontanter har en kulturell og holdningsskapende tilleggsverdi. Kontanter minner oss om at penger er mer enn tall på en dataskjerm. Det er resultatet av arbeid som kan spares eller omsettes velferd. For å si det som Aasmund Olavsson Vinje så er penger i realiteten «størknet svette».

Hovedargumentet mot et kontantfritt samfunn handler om personvern. Jeg mener at alle mennesker har rett til et privatliv, og dette omfatter også friheten til å kunne bruke penger uten å etterlate seg elektroniske spor. På bakgrunn av dette er jeg meget skeptisk til målet om et kontantfritt Norge.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | august 7, 2014

Kommunepsykolog i Elverum


Yngve Sætre juli 2014 2Elverum kommune ansetter nå kommunepsykolog som starter 1. oktober. Dette skjer etter at Høyre og de borgerlige partiene tok initiativ – og senere har presset på – for at kommunen skal opprette en slik stilling.

Elverum Høyre er meget glade for at kommunen nå ansetter kommunepsykolog. Dette vil styrke kommunens lavterskeltilbud til mennesker i en vanskelig situasjon – og hjelpe de som trenger det mest.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | juni 2, 2014

Bonden må få bestemme mer


Yngve Sætre profilJeg vil kommentere noen elementer i Thomas Cottis sitt svarinnlegg til meg i Østlendingen 31. mai. For det første er jeg helt enig med Cottis i at det har vært stor omstilling og effektivisering i landbruket. Mitt poeng er at denne omstillingen må fortsette også i fremtiden, og da må vi ha en politikk som faktisk legger til rette for det.

Cottis skriver i sitt innlegg at Sylvi Listhaug reduserer kornprisen. Dette er med all respekt feil. Faktum er at statens tilbud la opp til at målprisene på korn og oljefrø økes med 5 øre per kg. Dette vil gi en brutto inntektsøkning i sektoren på om lag 50 mill. kroner ved normalårsavlinger. I den borgerlige samarbeidsavtalen ligger det også inne en økning i arealtilskuddet til korn med 17 kroner pr. dekar (i sone 1 – 4).

Cottis er bekymret for kornproduksjonen hvis noe av kjøtt – og melkeproduksjonen flyttes til arealer der det i dag er korn. Den skepsisen deler jeg ikke. Etter mitt syn vil et større innslag av kjøtt – og melkeproduksjon kunne bidra til å øke verdiskapingen i de områdene som i dag domineres av kornproduksjon. Dette har også blitt hevdet av næringen selv. Det er for øvrig riktig å hevde at våre områder har vært på den tapende siden i den politikken som drev frem ensidig kornproduksjon i våre regioner.

Det er også miljømessige utfordringer knyttet til ensidig korndyrking, blant annet når det gjelder avrenning til vassdrag. En større integrasjon av husdyrproduksjon og planteproduksjon har agronomiske fordeler og vil kunne avdempe disse problemene.

Det er imidlertid ikke Listhaug eller Cottis som bør bestemme hvor de ulike produksjoner skal foregå – eller for den saks skyld idealstørrelsen på gårdsbrukene. Det er bøndene selv som er de rette til å avgjøre dette. I det fremtidige landbruket må bøndene få bestemme mer, og staten mindre. På den måten kan vi få et landbruk hvor god agronomi, entreprenørskap og lønnsomhet går foran detaljstyring, byråkrati og gode intensjoner. Bonden må settes fri fra den statlige tvangstrøyen – og gis mulighet til å drive lønnsomt ut fra egne forutsetninger.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mai 20, 2014

Om Cottis og norsk landbruk


Yngve Sætre - Minneapolis 2011 Thomas Cottis angriper Landbruksminister Sylvi Listhaug og Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen i et innlegg i Østlendingen 15. mai. Ifølge Cottis vil distriktsbonden bli borte med Listhaug og Gundersen sin politikk. Det vil bli mer arbeidsinnvandring, flere store bønder og kostbare maskiner. Cottis sitt innlegg oser av skepsis til endring og omstilling. Stillstand virker å være målet for Cottis. Min tilnærming er en helt annen. Jeg mener at vilje og evne til omstilling er nøkkelen til et fremgangsrikt og levedyktig landbruk. Endring er vegen til suksess.

Mye av landbrukets utfordring skyldes at næringen gjennom hele etterkrigstiden er blitt utsatt for så mye regulering og statlig inngripen at eiendomsrett og privat initiativ er i ferd med å kveles. Til tross for reguleringspolitikken har bøndene klart å omstille seg på en måte som er beundringsverdig. De har tatt i bruk ny teknologi, innført nye produksjonsformer og jobbet smartere. Dette har kommet hele samfunnet til gode.

Landbruket må endre seg også i fremtiden. Hvis ikke kan resultatet bli fatalt. Historisk fremgang er ingen garanti for fremtidig suksess. Det har mange næringer smertelig erfart. Se for eksempel på norsk tekstilindustri som sysselsatte 57 000 personer i 1946, noe som i 2008 var redusert til 5000. Hovedgrunnen er at næringen ikke maktet å omstille seg til å møte konkurranse fra lavkostland.

Cottis påstår at Listhaug og Gundersens politikk ikke vil føre til billigere mat for forbrukerne. Jeg skal være forsiktig med å spå fremtidige matvarepriser. Men når det gjelder sammenhengen mellom landbrukspolitikk og forbrukervelferd har jeg mer tiltro til den amerikanske professoren, og tidligere landbruksministeren, Willard Cochrane, enn jeg har til Cottis. Cochrane sin teori om jordbrukets tredemølle sier kort fortalt at teknisk fremgang i jordbruket til slutt kommer forbrukerne til gode. Dette stemmer godt med det vi har sett i praksis, nemlig at innbyggerne i Norge bruker en mindre og mindre andel av sin inntekt på mat – samtidig som den teknologiske utviklingen i jordbruket har gått fremover.

FN har beregnet at behovet for mat i verden vil øke med 50 % innen 2030. Norge har i dag en selvforsyningsgrad som ligger litt under 50 %. I denne situasjonen må det være et klart mål å øke landbruksproduksjonen i Norge. For å nå dette målet må politikken endres. Ny teknologi og en endret driftsstruktur vil gi mer effektiv drift og økt produksjon. I tillegg må rigide regler fjernes slik at bonden gis skaperkraft og eiendomsrett. Skatter må senkes og begrensninger må tas bort slik at det blir lønnsomt å satse og investere.

Ett av regjeringens tiltak er å gjøre det litt mindre ugunstig å være stor gårdbruker. Dette er et helt riktig grep for å få bidra til en mer fremtidsrettet og rettferdig driftsstruktur. Det betyr slett ikke at alle skal være store – men det betyr at det gis et signal om at det også skal satses på de store. Det er viktig å huske på at det fortsatt gis nesten fire ganger mer støtte pr. ku på en liten gård enn på en stor gård.

Vi må reformere for å bevare et landbruk som er levedyktig og attraktivt som arbeidsplass for unge og driftige bønder. Norsk landbrukspolitikk må utformes med ett hovedmål: Økt produksjon gjennom et lønnsomt og levedyktig landbruk. For å nå dette målet må landbruket endres og omstilles. Stillstand er ikke løsningen.

Yngve Sætre


Yngve Sætre kommunestyret bildeOrdfører!

Det er en offentlig oppgave å sikre gode rammebetingelser for næringsutvikling. Kommunen bør spesielt legge til rette for næringsutvikling gjennom disponering av arealressurser, oppbygging av infrastruktur og kompetanseheving.

Kommunen kan også fungere som en fødselshjelper for næringsutvikling, og som en partner i utviklingsprosjekter.

Denne saken berører flere av disse momentene. En oppkapitalisering som det her legges opp til vil gi EKI og kommunen et større register av virkemidler – og mulighet til å delta i flere prosesserer i næringsutviklingsarbeid.

Dette er positivt, og utviklingen i lokalt næringsliv det siste året understreker viktigheten av et slikt arbeid.

Samtidig tror jeg også vi bør ta innover oss at kommunen sjeldent bør være initiativtaker og innovatør i næringsutviklingssammenheng – og vi bør generelt minimere risiko.

Kommunen bør lytte mer enn å snakke. Vi bør lytte til behovene og ønskene til de som skal sitte i førersetet, nemlig grundere med ideer, eiere med visjoner og enkeltmennesker med ønsker og evner til å utvikle næringsvirksomhet.

Kommunen er avhengig av disse menneskene for at det skal skapes verdier og arbeidsplasser i Elverum.

I dette tilfellet vil et styrket EKI bidra til at vi kan tilrettelegge for at enkeltmennesker og bedrifter kan realisere og utvikle næringsvirksomhet. Derfor er dette en god sak som Høyre støtter.

Takk!

 

Publisert av: Yngve Sætre | mars 29, 2014

Snuoperasjonen er i gang


Denne artikkelen sto på trykk i Østlendingen i dag. Den kan også leses på Østlendingen sine nettsider.

Snuoperasjon

Publisert av: Yngve Sætre | mars 22, 2014

Innlegg på årsmøtet i Hedmark Høyre, 22.03.14


Yngve Sætre kommunestyret bildeHer er mitt innlegg på årsmøtet i Hedmark Høyre på Hamar 22. mars:

Årsmøte og dirigenter!

Jeg vil fortsette på to temaer som Rune var inne på i årsberetningen, nemlig kommunestruktur og landbruk. Dette er to viktige saker både for Hedmark og den nye regjeringen.

Først vil jeg likevel ta et skritt tilbake til Edmund Burke sine refleksjoner over den franske revolusjon.

Burke sin hypotese er at samfunnsinstitusjonene ikke må rives opp med røttene da dette kan gjøre stor skade på samfunnet. Vi må i stedet forandre for å bevare og ta med oss det beste fra dagens samfunn inn i fremtiden.

Jeg mener en slik holdning er riktig både når det gjelder kommunestruktur og landbruk. Debatten om kommunestruktur handler egentlig ikke om kommunegrenser, men om vår fremtidige velferd.

Ser vi fremover vet vi at vi får store utfordringer. Det blir stadig flere eldre – samtidig som det blir færre i yrkesaktiv alder som skal bære velferden.

Det er ikke alltid vi ser store utfordringer som venter oss, men denne gangen vet vi helt sikkert at de kommer. Vi må derfor forberede oss.

Vi må være innstilt på at vi må forandre samfunnsstrukturen for å bevare og utvikle de gode velferdstilbudene i kommunene. Vi må forandre måten vi er organisert på for å bevare og utvikle våre kompetansemiljøer og vårt lokaldemokrati.

Vi bør tenke på samme måte når det gjelder landbruk. Vi vet helt sikkert at landbruket vil endres. Antall gårdsbruk går ned og behovet for mat øker både i Norge og globalt. Samtidig er det et generasjonsskifte på gang og investeringsbehovet er stort.

Agrianalyse har beregnet at det samlede investeringsbehovet for norsk landbruk er mellom 16 og 26 milliarder kroner. Samtidig er antall gårdsbruk i drift redusert med 10 000 siden 2005. Dette er de kalde fakta etter åtte år med rødgrønt styre.

Tiden er utvilsomt inne til å forandre dagens landbrukspolitikk for å bevare kulturlandskap og fagmiljø.

Vi bør forenkle tilskuddsordningene for å utløse entreprenørskap og investeringer. Vi må fjerne unødvendige reguleringer for å gjenreise privat eiendomsrett og bevare bonden som en selvstendig og stolt næringsdrivende.

Vi kaster ikke systemet på båten, men vi endrer. Første skritt på vegen bør være å oppheve prisregulering og boplikt – og deretter forenkle tilskuddssystemet i sin helhet.

Kjære årsmøte. Det siste året har Høyre vært på sitt beste. Høyre på sitt beste kjennetegnes av at medlemmer og tillitsvalgte er aktive og engasjerte, våre motstandere frykter og kritiserer oss og våre kjernevelgere roser oss.

Som eksempel på det siste vil jeg trekke frem den positive lederartikkelen i det siste nummeret av bilbladet Amcar. Dette er leseverdig for både bilinteresserte og Høyrevenner.

I tiden fremover er det naturlig nok mange som har forventninger til Høyre. Den beste måten å innfri er å føre god konservativ politikk. Våre konservative verdier er basis for vår politikk både i medgang og motgang. Så også i tiden fremover.

Vi skal fortsatt sette mennesker foran systemer.

Vi skal ta vare på mangfoldet fordi hvert enkelt menneske har uendelig verdi – og unike evner som kan berike vårt samfunn.

Vi skal arbeide for å gi mennesker mer frihet – fordi vi har tillit til at den enkelte selv vet hvor skoen trykker.

All vår politikk må baseres på at det følger et ansvar med ekte frihet. Vi har et ansvar i vårt nærmiljø og vi har et ansvar for kommende generasjoner.

Kun ved å kombinere ansvar og frihet kan vi gi muligheter for alle, og bygge et enda sterkere Høyre.

Takk!


Høyres landsmøte 04.05.12Ordfører!

Denne saken har kommet på bordet etter et initiativ fra Våler kommune. Jeg synes initiativet er positivt og spenstig, men mest av alt er det visjonært.

Det er visjonært fordi det har potensial i seg til å forandre hvordan vårt lokalsamfunn ser ut og er bygd opp. Det er et initiativ som kan medføre store lokale endringer.

Den konservative ideologen, Edmund Burke, sin tese er at vi må unngå store samfunnsomveltninger. Vi bør i stedet forandre for å bevare. Det er neppe overraskende at jeg er enig i det, og i denne saken synes jeg Burke sin tese passer spesielt godt.

Dagens kommunestruktur er i hovedsak fra 1960 – tallet. Ser vi 50 år bakover oppdager vi at samfunnet og måten vi kommuniserer på har endret seg betydelig. Ser vi 50 år fremover vet vi at vi får store endringer ved at det blir stadig flere eldre og færre i yrkesaktiv alder som skal bære velferden.

Det store vendepunktet i norsk økonomi kommer allerede rundt 2020, de de offentlige utgiftene begynner å overstige inntektene.

Det er ikke alltid vi ser store utfordringer som venter oss, men denne gangen vet vi helt sikkert at de kommer. Vi må derfor forberede oss. Vi må være innstilt på at vi må forandre samfunnsstrukturen for å bevare og utvikle de gode velferdstilbudene i kommunene. Vi må forandre måten vi er organisert på for å bevare og utvikle våre kompetansemiljøer og vårt lokaldemokrati.

Dette betyr ikke at vi skal rive opp samfunnsstrukturen med røttene, men det betyr at vi skal ta oss nødvendig tid, sikre god involvering, skaffe oss kunnskap og forankre endringene i gode demokratiske prosesser.

Jeg tror også det er viktig at denne prosessen er dynamisk og åpen. Det vil blant annet si at vi holder dørene åpne for andre kommuner som vil være en del av prosessen. Det betyr også at vi på sikt tar mål av oss til å klare oss med to forvaltningsnivåer i Norge, og at vi dermed legger ned fylkeskommunen.

Ordfører. Jeg vil rose initiativet fra Våler og ser frem til å få utredningen på bordet. Høyre kom med et tilleggsforslag i formannskapet som gikk ut på at formannskapet og kommunestyret skal holdes løpende orientert om dette arbeidet. Det tror jeg er viktig for å sikre åpenhet og en god demokratisk prosess.

Jeg håper forslaget i sin helhet blir vedtatt slik det foreligger.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mars 1, 2014

Videoblogg 01.03.14: Om boligbygging og tomter i Elverum


« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier