Publisert av: Yngve Sætre | mai 20, 2011

Synkende folketall i Elverum


I Østlendingen i dag står det å lese at folketallet i Elverum nå er synkende. Det siste kvartalet var det en nedgang på fire personer. Dermed er en lang og positiv trend med økning i folketallet brutt. For første gang siden 2004 er det en nedgang i folketallet i Elverum.

Økning i folketall gir generelt en positiv signaleffekt og er en indikator om god utvikling i en kommune. Dessuten gir befolkningsøkning mer penger fra staten, og det gir grobunn for verdiskaping, vekst og utvikling. Derfor er det betenkelig at Elverum nå opplever at befolkningsveksten har stagnert og snudd seg til en nedgang.

Tilfeldigheter og trender utenfor politisk kontroll har stor innflytelse på befolkningsutvikling og flyttestrømmer. Dette er naturlig. Likevel må lokalpolitikere være seg sin oppgave bevisst og legge tilrette for vekst, tilflytting og utvikling. Det viktigste i så henseende er å sikre et godt lokalt velferdstilbud. Dessuten bør det gis gode muligheter for lokal næringsutvikling og et mangfoldig boligmarked.

Selv om det er nedgang i folketallet i Elverum er det grunn til å glede seg over utviklingen i våre nabokommuner. Både Åmot, Trysil, Våler og Løten viser en positiv utvikling. Det er likevel et overraskende svakhetstegn at utviklingen i regionsenteret viser en liten nedgang. Imidlertid er det ingen grunn til å overdrive betydningen av dette etter bare ett kvartal. La oss i første omgang håpe det er midlertidig.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mai 16, 2011

Tillit til enkeltmennesket


Alle mennesker har sterke iboende krefter til å utrette positive gjerninger. Disse kreftene utløses best hvis det enkelte mennesket gis tillit. Staten bør vise tillit ved å gi det enkelte menneske mer frihet og større ansvar. Dette er å ta enkeltmennesket på alvor, og det utløser unike positive krefter.

Å gi mennesker tillit er dessuten et av de sterkeste oppdragende virkemidler vi har. Et menneske som er gitt tillit vil strekke seg etter å være denne tilliten verdig, og vil på den måten opptre med større respekt, ansvar og medmenneskelighet. Dette gir en rekke positive ringvirkninger.

Tillit til enkeltmennesket er en bærebjelke i Høyres politikk. Vi ser det eksempelvis i viljen til å gi det enkelte menneske større råderett over sin egen hverdag og i forsvaret for den private eiendomsretten. Å snakke om Høyres tillitspolitikk uten å nevne Sjur Lindebrække (Høyres formann 1962-1970) blir ufullstendig. Få har vel definert tillitspolitikken som han, og han har selv sagt det på denne måten: «Og troen på mennesket – om den skal stå for realiteter og ikke bare bli en klisje – må bygge på tillit til mennesket. Tro må følges av tillit.»

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mai 9, 2011

Refleksjoner etter kommunestyremøtet 4. mai


Elverum kommunestyre hadde møte den 4. mai, og en av sakene var fordeling av 24,6 millioner kroner i merinntekter. Vi i Høyre støttet rådmannens forslag om å fordele noe til PRO – avdelingen, familie og helse og skole, mens resten settes på fond. Dette var et velbegrunnet forslag fra rådmannens side, og fondsmidlene kan bli gode å finne hvis det oppstår uventede situasjoner senere i 2011.

Det som i utgangspunktet var en positiv sak utviklet seg til en splittende (men dog ganske underholdende) debatt. Det ble åpenbart for alle tilhørere at det snart er valg. Arbeiderpartiet og SV kom med forslag om å gi mer penger til både skole og barnehage, og ordet krise ble brukt i forskjellige sammenhenger. For min del mener jeg at krisebeskrivelsene fra AP og SV er overdrevet, og jeg stoler mer på rådmannens vurderinger enn det som kom fra kommunestyrets talerstol. Viser det seg likevel at situasjonen i skole og barnehage er alvorlig skal vi selvsagt ta tak i dette.

Jeg er generelt forundret over Arbeiderpartiets og SV`s store tro på at mer penger skal løse alle problemer. Dette er litt av den samme holdningen vi ser hos rødgrønne politikere på sentralt hold. Særlig innen skole tror jeg ropet om mer penger ikke adresserer hovedproblemet.

Jeg tror utfordringer i skolen i Elverum – og i Norge forøvrig – ikke går så mye på penger, men heller på kompetanse, organisering og holdninger. Vi trenger en skole hvor kunnskap settes i høysetet og hvor det settes høyere krav til både elever og lærere. Mer penger alene fører ikke til dette.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mai 5, 2011

Osama bin Ladens endelikt


Som de fleste har fått med seg ble Osama bin Laden skutt og drept av amerikanske spesialstyrker den 2. mai. At verdens mest ettersøkte terrorist er uskadeliggjort er en historisk milepæl. Slutten på Bin Ladens blodige spill er et gledelig vendepunkt for fredselskende og frittenkende mennesker i hele verden. Det er også en viktig seier for USA som nasjon og militær stormakt. Det viser en gang for alle at USA holder det de lover.

Jeg husker meget godt den 11. september 2001 og angrepet på tvillingtårnene i USA. Fjernsynsbildene var et grufullt og rystende vitnesbyrd om terrorismens råskap som preget meg i lang tid. Jeg oppfattet hendelsen ikke bare som et terrorangrep på USA, men som et angrep på demokrati og frihet i hele den vestlige verden. Resultatet var en frykt og terrortrussel som til syvende og sist begrenset min egen frihet. Derfor ble hele begivenheten så nær.

Når Osama bin Laden nå er død betyr ikke dette at terrortrusselen er borte, men det betyr at en viktig symbolfigur er fjernet og at verden mest sannsynlig er et tryggere sted – selv om terrortrusselen på kort sikt kan øke. Politisk sett har det reist seg spørsmål rundt Pakistans rolle i denne saken. Det virker som Pakistan har et forklaringsproblem i forhold til USA. Enten har Pakistan visst at Bin Laden skjulte seg i landet, eller så har de ikke vært istand til å avdekke hvor han skjulte seg. Begge deler er kompromitterende for Pakistan.

Noen år etter 11. september var jeg selv på Ground Zero i New York. Det var en sterk opplevelse som vekket til live minner fra septemberdagene i 2001. Tatt i betraktning den grufulle historien er det grunn til å forstå amerikanernes glede i disse dager. Men det viktigste er å se fremover. La oss håpe at en viktig del av terrorhistorien ble begravd med Osama bin Laden, og at vi går inn i en tryggere og mindre blodig verden.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | april 30, 2011

Gatelys i Elverum


I Østlendingen har vi de siste dagene kunnet lese at Elverum kommune planlegger å slukke alle gatelys langs kommunale veger og gater i tidsrommet fra 2. mai til 15. august for å spare penger på vegbudsjettet. Visstnok kan Elverum kommune spare 80.000 kroner i måneden på dette. Elverum Høyres gruppeleder, Erik Hanstad, har tatt et viktig initiativ og bedt om at lysene ikke slukkes før saken er diskutert i formannskapet i neste uke.

Gatelys er viktig for å sikre en trygg og trivelig by. En mørklagt by er mer sårbar for kriminelle handlinger og gir mer utrygghet. Det er bra at kommunens administrasjon er opptatt av å holde budsjettene, men jeg mener dette er en sak som må avgjøres av politikerne i Elverum. Det bør derfor bli en løsning på dette i formannskapet slik at det fortsatt blir gatelys i Elverum. Enhver by med respekt for seg selv har opplyste gater og veger.

Det er forøvrig et lite paradoks i denne saken at Elverum kommune også er eier av Elverum Energi. Jeg trodde et av hovedmålene til Elverum Energi var å sikre en sikker og stabil strømforsyning til hele Elverum. Da blir det noe merkelig hvis kommunen mørklegger sentrale deler av Elverum tre måneder i året.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | april 19, 2011

John Lyng – Samarbeidets arkitekt


Med sine unike samarbeidsevner og strategiske handlekraft var John Lyng helt sentral for dannelsen av den første borgerlige samarbeidsregjeringen etter krigen. En regjering han selv ble statsminister i. Lars Roar Langslet beskriver John Lyng på følgende måte i sin drivende gode biografi om Lyng med tittelen «Samarbeidets arkitekt»:

«John Lyng var en av de meget få i vårt århundres Norge som fortjener å kalles statsmann. Han hadde en strategisk sans, en målrettet styrke og en lederevne som setter ham i særklasse blant etterkrigstidens nøkkelpersoner i norsk politikk. I hans lange funksjonstid var det bare Gerhardsen som ruvet på samme nivå.

Hans innsats knytter seg ikke først og fremst til enkeltsaker, enda vi har sett at det finnes adskillige av dem også. Den gikk mer på de prinsipielle hovedlinjer.

I sine første åtte år på Stortinget ble han den konsekvente og ideologisk bevisste forsvarer av rettsstatens grunnprinsipper, mot en ytterliggående og rettslig sett temmelig bevisstløs reguleringsiver som kunne omstøpt Norge til et gjennomdirigert samfunn av øst-europeisk type om den ikke var blitt stanset.»

Her er et helt sentralt øyeblikk i John Lyng sin politiske karriere. Dette er fra tiltredelseserklæringen til regjeringen Lyng i 1963:

Publisert av: Yngve Sætre | april 14, 2011

Muligheter for alle


“Muligheter for alle” er et sentralt begrep i Høyres politikk. I dette ligger mye av Høyres ideologi og kjerneverdier. Det gjenspeiler et ønske om å frigjøre mennesker ut fra en tillit til at det enkelte menneske vet best for seg selv. Men samfunnet har også en sentral rolle i å tilrettelegge for å gi muligheter for alle.

En forutsetning for at mennesker skal ha muligheter er en grunnleggende trygghet for alle i samfunnet. Syke skal bli tatt hånd om av helsevesenet, politi og forsvar skal sørge for sikkerhet, og mennesker som får problemer skal få hjelp av det offentlige. En grunnleggende trygghet må ligge i bunn hvis det skal gi noen mening å gi muligheter.

Det skal være mulig å leve av sin egen inntekt. Derfor må det ikke gis toppskatt på normale lønninger. Det skal være mulig å tjene godt dersom man jobber hardt. Vi må slippe gründere til med sine ideer, og det bør bli større muligheter til å starte både små og store bedrifter. Derfor må vi redusere bedriftsbeskatningen og slanke byråkratiet. Slik det er nå er det altfor mange rigide regler og tyngende skatter som begrenser mulighetene til å starte egen bedrift.

Folk bør få større mulighet til å styre sin egen hverdag. Det er fremdeles mange tungvinte ordninger og rigide bestemmelser som henger igjen i det norske samfunnet etter sosialdemokratiets velmaktsdager. Høyre vil fjerne disse hindrene og gi folk større frihet i hverdagen. For eksempel vil Høyre innføre valgfri skriftlig sidemålsundervisning og sikre fritt skolevalg i den videregående skolen, gi flere pasienter mulighet til å benytte private helsetilbud for det offentliges regning, gi foreldre frihet til å dele permisjonstiden seg imellom etter eget ønske og heve grensen for moms- og tollfritak fra 200 til 1000 kroner.

Det kanskje viktigste elementet i “muligheter for alle” er at mennesker skal sikres muligheter til å følge sine egne drømmer. Jenta som vil bli ingeniør, gutten som vil bli skuespiller og den arbeidsledige som vil starte sin egen bedrift skal alle gis muligheter til å realisere sine drømmer. For å gjøre dette er det viktig at alle sikres rett til en god utdanning. Skole og utdanning har utrolig mye å si for dine muligheter resten av livet. Derfor er en god skole den viktigste investeringen vi kan gjøre for å gi unge mennesker muligheter for fremtiden.

Elverum Høyre vil gi flere og større muligheter for mennesker i Elverum. Det viktigste i den sammenheng er skole. Målet for Elverum må være å skape en kunnskapsskole for fremtiden hvor den enkelte elev settes i sentrum ut fra sitt ferdighetsnivå. På andre områder vil Høyre generelt stimulere til private initiativ og gi spillerom for skaperkraft og mangfold. Elverum er en kommune med unike muligheter for fremtiden. Våre fortrinn er mange, men viktigst av alt er de ressursene som innbyggerne representerer. De store mulighetene ligger ikke innenfor rådhusets vegger, men hos menneskene som bor i Elverum.

Mennesker er forskjellige og har ulike behov, ønsker og planer for sine liv. Vi må gi mennesker mulighet til selv å ta de sentrale valgene for sin fremtid. Dette vil utløse en unik skaperkraft og ansvarsholdning. Å gi mennesker frihet er å gi verdighet. Ved å gi mennesker trygghet og valgfrihet skaper vi et samfunn med muligheter for alle. Det er Høyres store ønske.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | april 7, 2011

Johnsen tenker nytt


Finansminister Sigbjørn Johnsen varsler endringer i bilavgiftene til neste år. Signalet er at bruk skal skattlegges sterkere enn kjøp, og dette kan innebære at engangsavgiften ved kjøp av ny bil går ned. Dette er isåfall positivt. Vi har en gammel bilpark i dette landet som trenger fornyelse.

Det som ikke er positivt er at de samlede bilavgiftene trolig skal holde seg på nåværende nivå, det vil si rundt 50 milliarder kroner årlig. Dersom engangsavgiften skal gå ned betyr det at de andre avgiftene knyttet til bilbruk trolig vil gå opp.

Det er bra at Johnsen tenker nytt når det gjelder bilavgifter. Hvis resultatet blir høyere avgifter på bruk av bil er jeg imidlertid bekymret. En økning i bilavgiftene vil bli en belastning for bilistene, spesielt i distriktene, hvor det finnes få alternativer til bilen.

Høyres alternativ er en ny bilpolitikk hvor de samlede bilavgiftene reduseres og vris i miljøvennlig retning. Dette vil fremme hensynet til bilister, miljø og trafikksikkerhet på en fremtidsrettet måte.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | april 2, 2011

Næringsvirksomhet drives best av private


I forbindelse med regjeringens eierskapsmelding åpner næringsminister Trond Giske for å selge statens eierandel i SAS. Dette er i tråd med det Høyre har ønsket lenge, og det er bra at Giske kommer etter. Det som ikke er bra er at Giske vil opprettholde det totale statlige eierskapet i næringslivet på dagens nivå, og ansette flere byråkrater i departementet for å administrere eierskapet. Dette løser ikke hovedproblemet; som er staten selv.

Økonomisk teori sier at profittsøkende eiere har de sterkeste incentivene til å sørge for en kostnadseffektiv drift. Forenklet sagt så vil private eiere føle selskapets utvikling på kroppen, og dermed ha sterkere grunner til å drive effektivt og fremtidsrettet. Som følge av dette vil private bedrifter være mer effektive. Jeg har ennå til gode å se noen overbevisende eksempler som motbeviser denne teorien. Et annet problem med statlig eierskap er at staten kan komme i en uheldig dobbeltrolle som både myndighetsutøver og eier. Dette kan gi både maktkonsentrasjon og svekkelse av tillit.

Høyre vil redusere det statlige eierskapet og har lansert følgende salgsliste. Dette er en helt riktig strategi. Det er ingen saklig og fornuftig grunn til at staten skal eie disse selskapene, og et offensivt privat eierskap vil være positivt. Staten bør primært konsentrere seg om velferdsoppgaver. Næringsvirksomhet drives best av private.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mars 29, 2011

Heimevernet forvitrer


I dagens Aftenposten kan vi lese at generalmajor Kristin Lund mener at antall soldater i Heimevernet kan bli halvert på 10 år. HV har fått bedre utstyr, men massene forvitrer på grunn av lite eller ingen trening. Det går videre frem at 38 prosent av soldatene skal få øve i år, men dette går på bekostning av to nye skip som får langt færre seilingsdøgn enn planlagt. Nye soldater som overføres til HV får ikke uniformer. HV-sjef Lund avslutter med å si at hun som leder ikke kan fortsette med en slik ubalanse, og at hovedkursen må endres.

Jeg har tidligere skrevet om et forsvar på sparebluss, og jeg har også skrevet om temaet her på min blogg. Tegnene på et forsvar som mangler ressurser blir stadig tydligere. Også sammenliknet med andre land er det dårlig stilt. USA sitt forsvarsbudsjett er på 4 prosent av BNP, mens NATO har et mål om 2 prosent. Norge bruker nå bare 1,3 prosent av BNP på forsvar, og forsvarets andel av statsutgiftene har gått ned de siste 20 årene. Vi er ikke inne i det brukne geværs politikk ennå, men vi beveger oss dessverre i den retningen. 

Høyre har gitt mer penger til forsvaret i alle sine alternative budsjetter etter at de rødgrønne kom i regjering. I Høyres alternative budsjett for 2011 hadde Høyre blant annet en økning på 250 millioner til Hæren, og en økning på 75 millioner til Heimevernet, i forhold til Regjeringens budsjett. Dette er et kraftig signal om vilje til å styrke forsvaret, men alternative budsjetter hjelper dessverre ikke forsvaret. En reell styrking av forsvaret blir det nok først når Høyre kommer i regjering.

Yngve Sætre

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier