Publisert av: Yngve Sætre | april 14, 2011

Muligheter for alle


“Muligheter for alle” er et sentralt begrep i Høyres politikk. I dette ligger mye av Høyres ideologi og kjerneverdier. Det gjenspeiler et ønske om å frigjøre mennesker ut fra en tillit til at det enkelte menneske vet best for seg selv. Men samfunnet har også en sentral rolle i å tilrettelegge for å gi muligheter for alle.

En forutsetning for at mennesker skal ha muligheter er en grunnleggende trygghet for alle i samfunnet. Syke skal bli tatt hånd om av helsevesenet, politi og forsvar skal sørge for sikkerhet, og mennesker som får problemer skal få hjelp av det offentlige. En grunnleggende trygghet må ligge i bunn hvis det skal gi noen mening å gi muligheter.

Det skal være mulig å leve av sin egen inntekt. Derfor må det ikke gis toppskatt på normale lønninger. Det skal være mulig å tjene godt dersom man jobber hardt. Vi må slippe gründere til med sine ideer, og det bør bli større muligheter til å starte både små og store bedrifter. Derfor må vi redusere bedriftsbeskatningen og slanke byråkratiet. Slik det er nå er det altfor mange rigide regler og tyngende skatter som begrenser mulighetene til å starte egen bedrift.

Folk bør få større mulighet til å styre sin egen hverdag. Det er fremdeles mange tungvinte ordninger og rigide bestemmelser som henger igjen i det norske samfunnet etter sosialdemokratiets velmaktsdager. Høyre vil fjerne disse hindrene og gi folk større frihet i hverdagen. For eksempel vil Høyre innføre valgfri skriftlig sidemålsundervisning og sikre fritt skolevalg i den videregående skolen, gi flere pasienter mulighet til å benytte private helsetilbud for det offentliges regning, gi foreldre frihet til å dele permisjonstiden seg imellom etter eget ønske og heve grensen for moms- og tollfritak fra 200 til 1000 kroner.

Det kanskje viktigste elementet i “muligheter for alle” er at mennesker skal sikres muligheter til å følge sine egne drømmer. Jenta som vil bli ingeniør, gutten som vil bli skuespiller og den arbeidsledige som vil starte sin egen bedrift skal alle gis muligheter til å realisere sine drømmer. For å gjøre dette er det viktig at alle sikres rett til en god utdanning. Skole og utdanning har utrolig mye å si for dine muligheter resten av livet. Derfor er en god skole den viktigste investeringen vi kan gjøre for å gi unge mennesker muligheter for fremtiden.

Elverum Høyre vil gi flere og større muligheter for mennesker i Elverum. Det viktigste i den sammenheng er skole. Målet for Elverum må være å skape en kunnskapsskole for fremtiden hvor den enkelte elev settes i sentrum ut fra sitt ferdighetsnivå. På andre områder vil Høyre generelt stimulere til private initiativ og gi spillerom for skaperkraft og mangfold. Elverum er en kommune med unike muligheter for fremtiden. Våre fortrinn er mange, men viktigst av alt er de ressursene som innbyggerne representerer. De store mulighetene ligger ikke innenfor rådhusets vegger, men hos menneskene som bor i Elverum.

Mennesker er forskjellige og har ulike behov, ønsker og planer for sine liv. Vi må gi mennesker mulighet til selv å ta de sentrale valgene for sin fremtid. Dette vil utløse en unik skaperkraft og ansvarsholdning. Å gi mennesker frihet er å gi verdighet. Ved å gi mennesker trygghet og valgfrihet skaper vi et samfunn med muligheter for alle. Det er Høyres store ønske.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | april 7, 2011

Johnsen tenker nytt


Finansminister Sigbjørn Johnsen varsler endringer i bilavgiftene til neste år. Signalet er at bruk skal skattlegges sterkere enn kjøp, og dette kan innebære at engangsavgiften ved kjøp av ny bil går ned. Dette er isåfall positivt. Vi har en gammel bilpark i dette landet som trenger fornyelse.

Det som ikke er positivt er at de samlede bilavgiftene trolig skal holde seg på nåværende nivå, det vil si rundt 50 milliarder kroner årlig. Dersom engangsavgiften skal gå ned betyr det at de andre avgiftene knyttet til bilbruk trolig vil gå opp.

Det er bra at Johnsen tenker nytt når det gjelder bilavgifter. Hvis resultatet blir høyere avgifter på bruk av bil er jeg imidlertid bekymret. En økning i bilavgiftene vil bli en belastning for bilistene, spesielt i distriktene, hvor det finnes få alternativer til bilen.

Høyres alternativ er en ny bilpolitikk hvor de samlede bilavgiftene reduseres og vris i miljøvennlig retning. Dette vil fremme hensynet til bilister, miljø og trafikksikkerhet på en fremtidsrettet måte.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | april 2, 2011

Næringsvirksomhet drives best av private


I forbindelse med regjeringens eierskapsmelding åpner næringsminister Trond Giske for å selge statens eierandel i SAS. Dette er i tråd med det Høyre har ønsket lenge, og det er bra at Giske kommer etter. Det som ikke er bra er at Giske vil opprettholde det totale statlige eierskapet i næringslivet på dagens nivå, og ansette flere byråkrater i departementet for å administrere eierskapet. Dette løser ikke hovedproblemet; som er staten selv.

Økonomisk teori sier at profittsøkende eiere har de sterkeste incentivene til å sørge for en kostnadseffektiv drift. Forenklet sagt så vil private eiere føle selskapets utvikling på kroppen, og dermed ha sterkere grunner til å drive effektivt og fremtidsrettet. Som følge av dette vil private bedrifter være mer effektive. Jeg har ennå til gode å se noen overbevisende eksempler som motbeviser denne teorien. Et annet problem med statlig eierskap er at staten kan komme i en uheldig dobbeltrolle som både myndighetsutøver og eier. Dette kan gi både maktkonsentrasjon og svekkelse av tillit.

Høyre vil redusere det statlige eierskapet og har lansert følgende salgsliste. Dette er en helt riktig strategi. Det er ingen saklig og fornuftig grunn til at staten skal eie disse selskapene, og et offensivt privat eierskap vil være positivt. Staten bør primært konsentrere seg om velferdsoppgaver. Næringsvirksomhet drives best av private.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mars 29, 2011

Heimevernet forvitrer


I dagens Aftenposten kan vi lese at generalmajor Kristin Lund mener at antall soldater i Heimevernet kan bli halvert på 10 år. HV har fått bedre utstyr, men massene forvitrer på grunn av lite eller ingen trening. Det går videre frem at 38 prosent av soldatene skal få øve i år, men dette går på bekostning av to nye skip som får langt færre seilingsdøgn enn planlagt. Nye soldater som overføres til HV får ikke uniformer. HV-sjef Lund avslutter med å si at hun som leder ikke kan fortsette med en slik ubalanse, og at hovedkursen må endres.

Jeg har tidligere skrevet om et forsvar på sparebluss, og jeg har også skrevet om temaet her på min blogg. Tegnene på et forsvar som mangler ressurser blir stadig tydligere. Også sammenliknet med andre land er det dårlig stilt. USA sitt forsvarsbudsjett er på 4 prosent av BNP, mens NATO har et mål om 2 prosent. Norge bruker nå bare 1,3 prosent av BNP på forsvar, og forsvarets andel av statsutgiftene har gått ned de siste 20 årene. Vi er ikke inne i det brukne geværs politikk ennå, men vi beveger oss dessverre i den retningen. 

Høyre har gitt mer penger til forsvaret i alle sine alternative budsjetter etter at de rødgrønne kom i regjering. I Høyres alternative budsjett for 2011 hadde Høyre blant annet en økning på 250 millioner til Hæren, og en økning på 75 millioner til Heimevernet, i forhold til Regjeringens budsjett. Dette er et kraftig signal om vilje til å styrke forsvaret, men alternative budsjetter hjelper dessverre ikke forsvaret. En reell styrking av forsvaret blir det nok først når Høyre kommer i regjering.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mars 27, 2011

Mitt innlegg på årsmøtet i Hedmark Høyre


Ekte solidaritet kan ikke kalkuleres inn i offentlige budsjetter, den må gis mellom mennesker med et sosialt ansvar. Det var hovedbudskapet i mitt innlegg på årsmøtet i Hedmark Høyre den 25. mars på Gjøvik. Her er hele innlegget slik det ble fremført:

Årsmøte, dirigenter!

Som Rune skriver i årsberetningen går vi inn i en spennende valgkamp. Valgkampaktiviteter er viktig, men politikkutforming er tross alt det aller viktigste vi gjør. I valgkampen tror jeg det blir sentralt at vi ikke bare forteller hva vi skal gjøre, men også hvorfor vi skal gjøre det. Vi må fortelle om våre mål, og her kommer ideologien inn i bildet. Ideologi engasjerer, noe debatten om datalagringsdirektivet viser. Jeg mener vi må gi ideologi en større plass i vårt politiske budskap, og vise hva konservatismen egentlig står for.

Debatten om velferdsstaten er en delvis ideologisk diskusjon som i stor grad foregår på de rødgrønne sine premisser om velferd som et budsjettspørsmål. Dette er en kynisk innfallsvinkel som vi ikke skal godta. Velferd kan ikke, og skal ikke, måles utelukkende ut fra størrelsen på nasjonalbudsjett eller kommunebudsjett. Styrken i familiebånd, bredden i de frivillige fellesskap og viljen til å ta vare på våre medmennesker er minst like viktige indikatorer på velferd og solidaritet i et samfunn.

Med Høyre i posisjon vil vi få et varmere samfunn, hvor velferden ikke måles bare ut fra budsjettposter, men ut fra hvor mye frihet, rettigheter og verdighet vi kan gi det enkelte menneske. Dette har verdi i seg selv fordi frie mennesker er mer skapende og ansvarlige enn ufrie mennesker. Men frihet er også grunnlaget for et solidarisk samfunn. Det er ikke statlige tvangstrøyer og subsidier som skaper solidaritet. Solidaritet og empati skapes direkte mellom frie og myndiggjorte mennesker som bryr seg om hverandre. Ikke fordi det er en del av budsjettet, men fordi det er en del av den menneskelige naturen.

Når vi går inn i valgkampen må vi bruke begreper som viser hva vi egentlig mener. I alt for lang tid har venstresiden og sosialistene hatt hevd på ord som solidaritet og velferd. Vi må ta tilbake slike begreper. Ekte solidaritet kan ikke kalkuleres inn i offentlige budsjetter, den må gis mellom mennesker med et sosialt ansvar. En slik solidaritet blir best ivaretatt med Høyres politikk.

Takk!

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mars 16, 2011

Senk bilavgiftene og øk vrakpanten!


Yngve Sætre

I Østlendingen 14. mars kunne vi lese at Innlandet har den eldste bilparken i Norge.  Gjennomsnittsalderen på personbiler i Hedmark er 12,1 år. Samtidig vet vi at 17 personer ble drept og 400 skadet på vegene i Hedmark i 2010. I et oppslag i Glomdalen 25. januar vises det til utregninger fra Trygg Trafikk vedrørende drepte i trafikken i forhold til antall innbyggere. Her kommer det frem at Hedmark ligger desidert høyest av fylkene i Norge med 11,8 omkomne per 100.000 innbyggere. For å sette det i perspektiv er dette nøyaktig det samme resultatet som Bulgaria hadde i 2009.

Disse tallene er ille og urovekkende. Trafikkulykker innebærer store menneskelige lidelser og er en stor belastning for vårt fylke. Det må snarest settes i verk tiltak for å redusere antallet drepte og skadde på vegene i Hedmark. Vi må få bedre veger, gjerne firefeltsveger, mer bruk av midtdelere og flere breddeutvidede veger. Nyere og tryggere biler vil også bidra til bedre sikkerhet på vegene. Nye biler er generelt mye sikrere og mer miljøvennlige enn gamle. Senior- forsker Dagfinn Moe ved SINTEF har tidligere sagt at 250 menneskeliv kunne vært spart de neste 15 årene dersom vi hadde hatt en moderne bilpark. Dette støttes opp av svensk forskning som omfattet 94.000 kollisjoner.

Bilen er et gode i et fylke som Hedmark med forholdsvis store avstander. Bilen gir frihet og muligheter for folk som bor her. Den er dessuten helt nødvendig for at folk skal komme seg til og fra jobb, og for at næringslivet skal kunne fungere. Bilen gir trygghet i hverdagen og muligheter for utvikling. Derfor blir det for meg både urimelig og umoralsk at det er så store avgifter på kjøp av nye biler. Helt vanlige biler har ofte en engangsavgift ved kjøp på i størrelsesorden 30-50 %. For eksempel er avgiftene på en Toyota Avensis Comfort 39%, en Ford Mondeo stasjonsvogn 53%, og på en Saab 9-5 består nybilprisen av 47% avgifter.

Bilavgiftene er i realiteten fiskalavgifter hvis hovedformål er å skaffe staten inntekter. Eksempelvis krevde staten inn 55,5 milliarder kroner i bilavgifter i 2007. Samme år ble det brukt 16,5 milliarder på å utbedre eller bygge nye veger. Tyskland, Storbritania, Frankrike og Sverige har ikke noen engangsavgift på bil, men kun merverdiavgift. De har også en nyere bilpark enn Norge. Storbritania har en gjennomsnittlig alder på bilparken på 6,7 år, Frankrike 8,1 år, Tyskland 8,1 år og Sverige 9,4 år. Norge har til sammenlikning en snittalder på hele 10,2 år på sin avgiftsbelagte bilpark.

Jeg mener at de norske bilavgiftene er noen av de mest urettferdige og urimelige avgiftene vi har. Tiden er moden for å redusere de norske bilavgiftene betraktelig, spesielt for de mest sikre og miljøvennlige bilene. Samtidig bør vrakpanten økes kraftig fra dagens nivå på kr. 1500, ihvertfall i en periode, slik at vi stimulerer til en utskiftning og fornyelse av bilparken. Begge disse tiltakene er i tråd med Høyres stortingsprogram. Det er heller ikke bare Høyre som tenker i slike baner. I det siste har også NAF etterlyst et helhetlig avgiftssystem som er mer miljøvennlig, mer trafikksikkert og gir bedre økonomi for forbrukerne.

Med Norges eldste bilpark, og høyest antall drepte i trafikken i forhold til antall innbyggere, er det behov for raske og effektive tiltak for trafikksikkerhet i Hedmark. I tillegg til bedre veger og holdningsskapende arbeid er det behov for en nyere og sikrere bilpark. De mest effektive virkemidlene for å oppnå dette er å senke bilavgiftene og øke vrakpanten. Tiden er nå inne for å gjennomføre disse tiltakene.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mars 10, 2011

Styrk forskningen


Gjennom forskning og utvikling kan vi gjøre fremskritt innen teknologi, biologi og medisin som får betydning for folks velferd og hverdag. Det er derfor skuffende å se hvordan de rødgrønne nedprioriterte forskning i sitt statsbudsjett for 2011. Dette hvileskjæret gjør også at forskningsbasert verdiskaping får dårligere kår.

Høyre mener det bør være et mål at tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) brukes til forskningsformål. I sitt alternative budsjett for 2011 foreslo Høyre en stor satsing på forskning og kunnskap, herunder en økning i forskningsfondet på 10 milliarder, økte bevilgninger til forskningsrådet på 250 millioner og 70 millioner ekstra til energiforskning.

Som et av verdens rikeste land har vi et ansvar for å bidra til forskning og utvikling. For å gjøre det må vi bruke mer penger på området. Ved å investere i forskning og utvikling i dag, legger vi grunnlaget for løsninger og velferd i morgen. Det er vel anvendte penger.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mars 3, 2011

Kraftsamling for trafikksikkerhet


I 2010 ble 17 personer drept og 400 personer skadd på vegene i Hedmark. Dette er uholdbare og tragiske tall. Bak tallene skjuler det seg menneskeskjebner og lidelser, og for Hedmark representerer dette en stor byrde. Det må settes inn offensive tiltak for å redusere disse tallene. Det er særlig bedre veger, bedre biler og et kraftigere holdningsskapende arbeid som kan gi positive resultater.

Det må bygges flere midtdelere og firefeltsveger i Hedmark, gjerne som offentlig – privat samarbeid. Bilavgiftene må reduseres slik at vi kan få en nyere og sikrere bilpark. Dessuten må skoler og myndigheter trappe opp sitt holdningsskapende arbeid når det gjelder trafikksikkerhet.

Trafikkulykker er en stor belastning for samfunnet. Først og fremst menneskelig, men også økonomisk. Transportøkonomisk institutt har beregnet at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikkulykker i Norge er 25-30 milliarder kroner hvert år. Det kan ikke være tvil om at det er nødvendig med en kraftsamling for å redusere antall drepte og skadde i trafikken. Både myndigheter, politiske partier, interesseorganisasjoner og alle som ferdes på vegene har et ansvar for å bidra til det.

Yngve Sætre

 

 

Publisert av: Yngve Sætre | februar 24, 2011

Illusorisk om Hera – regning


Ordfører i Åmot, Ole Gustav Narud, krever i Østlendingen 19. februar at Åmot kommune får igjen pengene de har investert i Hera vekst. Jeg synes dette minner om et illusorisk løp vekk fra realitetene. I virkelighetens verden eier Elverum, Trysil og Åmot kommune 51% av Hera vekst, gjennom sitt eierskap i SØIR. Å være eier innebærer muligheter for gevinst, men samtidig risiko for tap. I tilfellet Hera vekst ser det pr.  idag dessverre ut til at det blir et økonomisk tap, men dette er ikke fordi eierne ikke har prøvd å begrense tapet. Gjennom mange år har de aller fleste stener vært snudd for å få bukt med luktproblemene, men dette har dessverre ikke ført frem.

25. november 2009 sa Narud i Østlendingen at politikerne har en lekse å lære av Hera – engasjementet. Det er jeg helt enig i, men lærdommen blir vel neppe at det går an å trekke seg fra ansvaret når ting går galt. Lærdommen bør heller bli noe i retning av at det offentlige generelt bør være svært forsiktige med å engasjere seg på eiersiden i prosjekter med krevende teknologi og usikker økonomi.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | februar 23, 2011

Retten til å være annerledes


Det er interessant å se konservatismens ideer om mangfold i relasjon til dagens Norge. Vi er et av verdens beste land å bo i, og staten gir oss utallige rettigheter og goder basert på et likhetsprinsipp om at ”alle skal med” i fellesskapet. Som en motytelse forventes individet å passe inn i systemet, noe som unektelig begrenser mulighetene til å skille seg ut og være annerledes.

Kanskje mister vi noe på veien mot en stadig mer omfattende velferdsstat. Fører likhetsprinsippene og fellesskapstanken til at vi mister noe av det særegne, originale og nyskapende? Kanskje er muligheten til å være annerledes viktig i seg selv. Muligheten til å tråkke nye stier der hvor stivnet tankesett tidligere har satt en sperre for mennesker har en egenverdi i konservatismen. Høyre ønsker å ta vare på den verdien. Og når det gjelder valg av parti har vel få sagt det bedre enn Jo Benkow: ”Jeg velger Høyre, fordi det er det partiet som best sikrer meg retten til å være annerledes.”

Yngve Sætre

Yngve Sætre

Yngve Sætre

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier