Publisert av: Yngve Sætre | mars 27, 2011

Mitt innlegg på årsmøtet i Hedmark Høyre


Ekte solidaritet kan ikke kalkuleres inn i offentlige budsjetter, den må gis mellom mennesker med et sosialt ansvar. Det var hovedbudskapet i mitt innlegg på årsmøtet i Hedmark Høyre den 25. mars på Gjøvik. Her er hele innlegget slik det ble fremført:

Årsmøte, dirigenter!

Som Rune skriver i årsberetningen går vi inn i en spennende valgkamp. Valgkampaktiviteter er viktig, men politikkutforming er tross alt det aller viktigste vi gjør. I valgkampen tror jeg det blir sentralt at vi ikke bare forteller hva vi skal gjøre, men også hvorfor vi skal gjøre det. Vi må fortelle om våre mål, og her kommer ideologien inn i bildet. Ideologi engasjerer, noe debatten om datalagringsdirektivet viser. Jeg mener vi må gi ideologi en større plass i vårt politiske budskap, og vise hva konservatismen egentlig står for.

Debatten om velferdsstaten er en delvis ideologisk diskusjon som i stor grad foregår på de rødgrønne sine premisser om velferd som et budsjettspørsmål. Dette er en kynisk innfallsvinkel som vi ikke skal godta. Velferd kan ikke, og skal ikke, måles utelukkende ut fra størrelsen på nasjonalbudsjett eller kommunebudsjett. Styrken i familiebånd, bredden i de frivillige fellesskap og viljen til å ta vare på våre medmennesker er minst like viktige indikatorer på velferd og solidaritet i et samfunn.

Med Høyre i posisjon vil vi få et varmere samfunn, hvor velferden ikke måles bare ut fra budsjettposter, men ut fra hvor mye frihet, rettigheter og verdighet vi kan gi det enkelte menneske. Dette har verdi i seg selv fordi frie mennesker er mer skapende og ansvarlige enn ufrie mennesker. Men frihet er også grunnlaget for et solidarisk samfunn. Det er ikke statlige tvangstrøyer og subsidier som skaper solidaritet. Solidaritet og empati skapes direkte mellom frie og myndiggjorte mennesker som bryr seg om hverandre. Ikke fordi det er en del av budsjettet, men fordi det er en del av den menneskelige naturen.

Når vi går inn i valgkampen må vi bruke begreper som viser hva vi egentlig mener. I alt for lang tid har venstresiden og sosialistene hatt hevd på ord som solidaritet og velferd. Vi må ta tilbake slike begreper. Ekte solidaritet kan ikke kalkuleres inn i offentlige budsjetter, den må gis mellom mennesker med et sosialt ansvar. En slik solidaritet blir best ivaretatt med Høyres politikk.

Takk!

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mars 16, 2011

Senk bilavgiftene og øk vrakpanten!


Yngve Sætre

I Østlendingen 14. mars kunne vi lese at Innlandet har den eldste bilparken i Norge.  Gjennomsnittsalderen på personbiler i Hedmark er 12,1 år. Samtidig vet vi at 17 personer ble drept og 400 skadet på vegene i Hedmark i 2010. I et oppslag i Glomdalen 25. januar vises det til utregninger fra Trygg Trafikk vedrørende drepte i trafikken i forhold til antall innbyggere. Her kommer det frem at Hedmark ligger desidert høyest av fylkene i Norge med 11,8 omkomne per 100.000 innbyggere. For å sette det i perspektiv er dette nøyaktig det samme resultatet som Bulgaria hadde i 2009.

Disse tallene er ille og urovekkende. Trafikkulykker innebærer store menneskelige lidelser og er en stor belastning for vårt fylke. Det må snarest settes i verk tiltak for å redusere antallet drepte og skadde på vegene i Hedmark. Vi må få bedre veger, gjerne firefeltsveger, mer bruk av midtdelere og flere breddeutvidede veger. Nyere og tryggere biler vil også bidra til bedre sikkerhet på vegene. Nye biler er generelt mye sikrere og mer miljøvennlige enn gamle. Senior- forsker Dagfinn Moe ved SINTEF har tidligere sagt at 250 menneskeliv kunne vært spart de neste 15 årene dersom vi hadde hatt en moderne bilpark. Dette støttes opp av svensk forskning som omfattet 94.000 kollisjoner.

Bilen er et gode i et fylke som Hedmark med forholdsvis store avstander. Bilen gir frihet og muligheter for folk som bor her. Den er dessuten helt nødvendig for at folk skal komme seg til og fra jobb, og for at næringslivet skal kunne fungere. Bilen gir trygghet i hverdagen og muligheter for utvikling. Derfor blir det for meg både urimelig og umoralsk at det er så store avgifter på kjøp av nye biler. Helt vanlige biler har ofte en engangsavgift ved kjøp på i størrelsesorden 30-50 %. For eksempel er avgiftene på en Toyota Avensis Comfort 39%, en Ford Mondeo stasjonsvogn 53%, og på en Saab 9-5 består nybilprisen av 47% avgifter.

Bilavgiftene er i realiteten fiskalavgifter hvis hovedformål er å skaffe staten inntekter. Eksempelvis krevde staten inn 55,5 milliarder kroner i bilavgifter i 2007. Samme år ble det brukt 16,5 milliarder på å utbedre eller bygge nye veger. Tyskland, Storbritania, Frankrike og Sverige har ikke noen engangsavgift på bil, men kun merverdiavgift. De har også en nyere bilpark enn Norge. Storbritania har en gjennomsnittlig alder på bilparken på 6,7 år, Frankrike 8,1 år, Tyskland 8,1 år og Sverige 9,4 år. Norge har til sammenlikning en snittalder på hele 10,2 år på sin avgiftsbelagte bilpark.

Jeg mener at de norske bilavgiftene er noen av de mest urettferdige og urimelige avgiftene vi har. Tiden er moden for å redusere de norske bilavgiftene betraktelig, spesielt for de mest sikre og miljøvennlige bilene. Samtidig bør vrakpanten økes kraftig fra dagens nivå på kr. 1500, ihvertfall i en periode, slik at vi stimulerer til en utskiftning og fornyelse av bilparken. Begge disse tiltakene er i tråd med Høyres stortingsprogram. Det er heller ikke bare Høyre som tenker i slike baner. I det siste har også NAF etterlyst et helhetlig avgiftssystem som er mer miljøvennlig, mer trafikksikkert og gir bedre økonomi for forbrukerne.

Med Norges eldste bilpark, og høyest antall drepte i trafikken i forhold til antall innbyggere, er det behov for raske og effektive tiltak for trafikksikkerhet i Hedmark. I tillegg til bedre veger og holdningsskapende arbeid er det behov for en nyere og sikrere bilpark. De mest effektive virkemidlene for å oppnå dette er å senke bilavgiftene og øke vrakpanten. Tiden er nå inne for å gjennomføre disse tiltakene.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mars 10, 2011

Styrk forskningen


Gjennom forskning og utvikling kan vi gjøre fremskritt innen teknologi, biologi og medisin som får betydning for folks velferd og hverdag. Det er derfor skuffende å se hvordan de rødgrønne nedprioriterte forskning i sitt statsbudsjett for 2011. Dette hvileskjæret gjør også at forskningsbasert verdiskaping får dårligere kår.

Høyre mener det bør være et mål at tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) brukes til forskningsformål. I sitt alternative budsjett for 2011 foreslo Høyre en stor satsing på forskning og kunnskap, herunder en økning i forskningsfondet på 10 milliarder, økte bevilgninger til forskningsrådet på 250 millioner og 70 millioner ekstra til energiforskning.

Som et av verdens rikeste land har vi et ansvar for å bidra til forskning og utvikling. For å gjøre det må vi bruke mer penger på området. Ved å investere i forskning og utvikling i dag, legger vi grunnlaget for løsninger og velferd i morgen. Det er vel anvendte penger.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mars 3, 2011

Kraftsamling for trafikksikkerhet


I 2010 ble 17 personer drept og 400 personer skadd på vegene i Hedmark. Dette er uholdbare og tragiske tall. Bak tallene skjuler det seg menneskeskjebner og lidelser, og for Hedmark representerer dette en stor byrde. Det må settes inn offensive tiltak for å redusere disse tallene. Det er særlig bedre veger, bedre biler og et kraftigere holdningsskapende arbeid som kan gi positive resultater.

Det må bygges flere midtdelere og firefeltsveger i Hedmark, gjerne som offentlig – privat samarbeid. Bilavgiftene må reduseres slik at vi kan få en nyere og sikrere bilpark. Dessuten må skoler og myndigheter trappe opp sitt holdningsskapende arbeid når det gjelder trafikksikkerhet.

Trafikkulykker er en stor belastning for samfunnet. Først og fremst menneskelig, men også økonomisk. Transportøkonomisk institutt har beregnet at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikkulykker i Norge er 25-30 milliarder kroner hvert år. Det kan ikke være tvil om at det er nødvendig med en kraftsamling for å redusere antall drepte og skadde i trafikken. Både myndigheter, politiske partier, interesseorganisasjoner og alle som ferdes på vegene har et ansvar for å bidra til det.

Yngve Sætre

 

 

Publisert av: Yngve Sætre | februar 24, 2011

Illusorisk om Hera – regning


Ordfører i Åmot, Ole Gustav Narud, krever i Østlendingen 19. februar at Åmot kommune får igjen pengene de har investert i Hera vekst. Jeg synes dette minner om et illusorisk løp vekk fra realitetene. I virkelighetens verden eier Elverum, Trysil og Åmot kommune 51% av Hera vekst, gjennom sitt eierskap i SØIR. Å være eier innebærer muligheter for gevinst, men samtidig risiko for tap. I tilfellet Hera vekst ser det pr.  idag dessverre ut til at det blir et økonomisk tap, men dette er ikke fordi eierne ikke har prøvd å begrense tapet. Gjennom mange år har de aller fleste stener vært snudd for å få bukt med luktproblemene, men dette har dessverre ikke ført frem.

25. november 2009 sa Narud i Østlendingen at politikerne har en lekse å lære av Hera – engasjementet. Det er jeg helt enig i, men lærdommen blir vel neppe at det går an å trekke seg fra ansvaret når ting går galt. Lærdommen bør heller bli noe i retning av at det offentlige generelt bør være svært forsiktige med å engasjere seg på eiersiden i prosjekter med krevende teknologi og usikker økonomi.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | februar 23, 2011

Retten til å være annerledes


Det er interessant å se konservatismens ideer om mangfold i relasjon til dagens Norge. Vi er et av verdens beste land å bo i, og staten gir oss utallige rettigheter og goder basert på et likhetsprinsipp om at ”alle skal med” i fellesskapet. Som en motytelse forventes individet å passe inn i systemet, noe som unektelig begrenser mulighetene til å skille seg ut og være annerledes.

Kanskje mister vi noe på veien mot en stadig mer omfattende velferdsstat. Fører likhetsprinsippene og fellesskapstanken til at vi mister noe av det særegne, originale og nyskapende? Kanskje er muligheten til å være annerledes viktig i seg selv. Muligheten til å tråkke nye stier der hvor stivnet tankesett tidligere har satt en sperre for mennesker har en egenverdi i konservatismen. Høyre ønsker å ta vare på den verdien. Og når det gjelder valg av parti har vel få sagt det bedre enn Jo Benkow: ”Jeg velger Høyre, fordi det er det partiet som best sikrer meg retten til å være annerledes.”

Yngve Sætre

Yngve Sætre

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | februar 17, 2011

Forsvaret bør få mer ressurser


Yngve Sætre

Den nye boken til tidligere forsvarssjef Sverre Diesen er tema i en kommentar i Aftenposten idag. Aftenposten mener tydeligvis at boken reiser flere spørsmål enn den gir svar, og at Diesen kommer med tildels uberettiget kritikk, blant annet mot media. Jeg synes hovedpoenget likevel er at Diesen mener det er en ubalanse mellom struktur og budsjett i forsvaret. En ubalanse som vokser med halvannen milliard i året.

Den faktiske situasjonen er nå at bevilgningene til forsvaret bare utgjør 4,2 % av statsbudsjettet. Forsvarets andel av statsutgiftene har gått ned jevnt og trutt de siste årene. For 20 år siden utgjorde bevilgningene til forsvaret 5,8 % av budsjettet. Dette gjør at tegnene på et forsvar på sparebluss blir stadig sterkere. For eksempel er det i Heimevernet nå bare 13.000-15.000 av totalt 45.000 soldater som garanteres en øvelse i året.

Høyre ønsker et sterkt forsvar uavhengig av det kortsiktige trusselbildet. Siden de rødgrønne kom i regjering har Høyre gitt mer penger til forsvaret i alle sine alternative budsjetter. I Høyres alternative budsjett for 2011 hadde Høyre blant annet en økning på 250 millioner til Hæren, og en økning på 75 millioner til Heimevernet, i forhold til Regjeringens budsjett.

Forsvar er en av statens aller viktigste oppgaver. Det er et grunnleggende statlig ansvar å sørge for sikkerheten til borgerne og samfunnet. Derfor er det betenkelig med et forsvar på sparebluss, slik vi i realiteten har idag. Det må sannsynligvis et regjeringsskifte til før vi kan få en økning i forsvarets budsjetter som kan gi reell balanse mellom oppgaver og ressurser.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | februar 16, 2011

Overkjøring av demokratiet


Vegsaken i Elverum har mange spesielle elementer i seg. Et delt kommunestyre, et vegvesen som tillegges uforholdsmessig stor makt, samt et Fremskrittsparti som går imot sitt eget partiprogram, er noen av ingrediensene i dette politiske dramaet. Det mest kritikkverdige er likevel måten arbeidsgruppen har tilsidesatt kommunestyrevedtaket fra april om utredning av ringveg. Den riktige karakteristikken av denne kuvendingen er en overkjøring av demokratiet.

Når arbeidsgruppen totalt så bort fra kommunestyrevedtaket om utredning av ringveg viser det en respektløshet og ringeakt overfor demokratiet som man heldigvis sjelden ser maken til. Respekt for lovlig fattede vedtak er et av kjennetegnene på et velfungerende demokrati. Når slike grunnpilarer i demokratiet svikter gir det en uforutsigbarhet og en politisk utrygghet som kan gi et lokaldemokrati langvarig skade. Det er derfor å håpe at Fylkesmannen rydder opp og underkjenner kommunestyrevedtaket fra 26. januar.

En annen besynderlighet i denne saken er den makt og autoritet som har blitt tillagt Statens vegvesen av en del lokalpolitikere. Jeg er faktisk ikke så sikker på at vegvesenet selv er komfortabel med den tildelte rollen som «allviter». Statens vegvesen er vant til å bygge veger der hvor de får beskjed om. Vegvesenet skal selvsagt gi faglige råd og peke på sterke og svake sider ved alternativene, men noen vetorett har de ikke. En del lokalpolitikere har i denne saken opptrådt merkverdig ydmyke overfor et organ som er vant til å forholde seg til politiske vedtak. I Norge er det til syvende og sist politikerne som bestemmer hvor vegene skal gå, og det er vegvesenet fullt klar over.

Vegsaken har ført til et folkelig engasjement man sjelden ser i politiske saker. Anført av Interessegruppa for bedre byutvikling (IBB) har 5600 elverumsinger skrevet under på at de ønsker utredning av ringveg. Selv om kravet i denne omgang ikke førte frem er det viktig at det lyttes til IBB og andre aktører også fremover. Det skal være lov å skifte standpunkt og la seg påvirke i denne saken, men det stilles betydelig strengere krav til prinsippfasthet fra politikere som har gått til valg på et program, enn til andre.

Frp’s snuoperasjon i denne saken er derfor bemerkelsesverdig. Omtrent samtidig med at IBB skaffet 5600 underskrifter for utredning av ringveg, har FRP snudd fra å være for ringveg til å være imot ringveg. Det spesielle er for så vidt ikke at FrP går imot de 5600 underskriftene, men at de går imot sitt eget program. Det blir spennende å se om velgerne vil omgås dette krumspringet med elskverdig glemsel eller kompromitterende erindring, når de skal stemme ved kommunevalget den 12. september.

Kun ved en full utredning av ringveg kan stridighetene i denne saken dempes. Gjennom en utredning kunne vi fått avklart faglige fordeler og ulemper, og fått roet gemyttene. Man bør lytte når nestorene Johan C. Løken og Steinar Sætervadet etterlyser et samlende vedtak. Slik saken står nå er det langt frem dit. Frontene er steilere enn noen gang og lite tyder på at det vil avta. Man kan ikke gravlegge ønsket om utredning av ringveg ved å overkjøre mindretallet i kommunestyret. Ringvegalternativet vil leve i folks bevissthet simpelthen fordi det fremstår som det mest logiske og hensiktsmessige for folk flest. Vi må derfor utrede ringveg, og belyse alle fordeler og ulemper ved en slik løsning. «Kunnskap er ingen tung bør å bære» hetes det, og i denne saken er mer kunnskap helt nødvendig.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | februar 16, 2011

Hei


Dette er mitt første blogginnlegg. Målet med denne bloggen er å skrive om politikk og samfunn sett fra min synsvinkel.

« Newer Posts

Kategorier