Vegsaken i Elverum har mange spesielle elementer i seg. Et delt kommunestyre, et vegvesen som tillegges uforholdsmessig stor makt, samt et Fremskrittsparti som går imot sitt eget partiprogram, er noen av ingrediensene i dette politiske dramaet. Det mest kritikkverdige er likevel måten arbeidsgruppen har tilsidesatt kommunestyrevedtaket fra april om utredning av ringveg. Den riktige karakteristikken av denne kuvendingen er en overkjøring av demokratiet.
Når arbeidsgruppen totalt så bort fra kommunestyrevedtaket om utredning av ringveg viser det en respektløshet og ringeakt overfor demokratiet som man heldigvis sjelden ser maken til. Respekt for lovlig fattede vedtak er et av kjennetegnene på et velfungerende demokrati. Når slike grunnpilarer i demokratiet svikter gir det en uforutsigbarhet og en politisk utrygghet som kan gi et lokaldemokrati langvarig skade. Det er derfor å håpe at Fylkesmannen rydder opp og underkjenner kommunestyrevedtaket fra 26. januar.
En annen besynderlighet i denne saken er den makt og autoritet som har blitt tillagt Statens vegvesen av en del lokalpolitikere. Jeg er faktisk ikke så sikker på at vegvesenet selv er komfortabel med den tildelte rollen som «allviter». Statens vegvesen er vant til å bygge veger der hvor de får beskjed om. Vegvesenet skal selvsagt gi faglige råd og peke på sterke og svake sider ved alternativene, men noen vetorett har de ikke. En del lokalpolitikere har i denne saken opptrådt merkverdig ydmyke overfor et organ som er vant til å forholde seg til politiske vedtak. I Norge er det til syvende og sist politikerne som bestemmer hvor vegene skal gå, og det er vegvesenet fullt klar over.
Vegsaken har ført til et folkelig engasjement man sjelden ser i politiske saker. Anført av Interessegruppa for bedre byutvikling (IBB) har 5600 elverumsinger skrevet under på at de ønsker utredning av ringveg. Selv om kravet i denne omgang ikke førte frem er det viktig at det lyttes til IBB og andre aktører også fremover. Det skal være lov å skifte standpunkt og la seg påvirke i denne saken, men det stilles betydelig strengere krav til prinsippfasthet fra politikere som har gått til valg på et program, enn til andre.
Frp’s snuoperasjon i denne saken er derfor bemerkelsesverdig. Omtrent samtidig med at IBB skaffet 5600 underskrifter for utredning av ringveg, har FRP snudd fra å være for ringveg til å være imot ringveg. Det spesielle er for så vidt ikke at FrP går imot de 5600 underskriftene, men at de går imot sitt eget program. Det blir spennende å se om velgerne vil omgås dette krumspringet med elskverdig glemsel eller kompromitterende erindring, når de skal stemme ved kommunevalget den 12. september.
Kun ved en full utredning av ringveg kan stridighetene i denne saken dempes. Gjennom en utredning kunne vi fått avklart faglige fordeler og ulemper, og fått roet gemyttene. Man bør lytte når nestorene Johan C. Løken og Steinar Sætervadet etterlyser et samlende vedtak. Slik saken står nå er det langt frem dit. Frontene er steilere enn noen gang og lite tyder på at det vil avta. Man kan ikke gravlegge ønsket om utredning av ringveg ved å overkjøre mindretallet i kommunestyret. Ringvegalternativet vil leve i folks bevissthet simpelthen fordi det fremstår som det mest logiske og hensiktsmessige for folk flest. Vi må derfor utrede ringveg, og belyse alle fordeler og ulemper ved en slik løsning. «Kunnskap er ingen tung bør å bære» hetes det, og i denne saken er mer kunnskap helt nødvendig.
Yngve Sætre
Yngve Sætre sin blogg 