Publisert av: Yngve Sætre | mars 21, 2013

Brev fra Namibia 02/13


Igår, altså onsdag 20.03, fortsatte den aktive delegasjonen fra Elverum sitt arbeid her i Tsumeb med å følge opp eksisterende prosjekter, se på muligheter for nye samarbeidsområder og generelt styrke venskapsforbindelsene med Tsumeb. For min egen del er jeg opptatt av skolepolitikk, og jeg hadde derfor et spesielt ønske om å være med delegasjonen som besøkte skoler. Dette ble både nyttig og lærerikt.

Vi besøkte i alt fem skoler, hvorav fire har vennskapsrelasjoner til skoler i Elverum. På den første skolen møtte vi en rektor som var veldig bevisst på forbindelsene til Elverum. Vi hilste også raskt på de to norske lærerstudentene som for tiden jobber der.

Den andre skolen vi besøkte, St.Francis, var en morsom opplevelse. Skoledagen var ferdig, men elevene underholdt seg selv med musikk, sang og dans som bare afrikanere kan det. Skolegården formelig kokte av ungdommelig energi, og det var åpenbart at de ca. 700 elevene hadde det veldig gøy. Det er ikke hverdagskost å oppleve noe slikt, og de var laaangt unna noe av det jeg opplevde som elev på Østvang barneskole og Løten Ungdomsskole! Vi hilste også på rektor, og et par av lærerne.

På den tredje skolen vi besøkte var det ingen elever mens vi var der ettersom skoledagen var avsluttet. Vi møtte imidlertid rektor som kunne fortelle at hun ved en tidligere anledning hadde møtt Elverumsordfører Erik Hanstad. Vi fikk ikke så veldig mye inntrykk av selve skolen, men den virket å være i brukbar stand bygningsmessig sett.

På den fjerde skolen vi besøkte, Francis Galton, var rektor en hvit kvinne, og ut fra det jeg kunne se var skolebygningene her hakket bedre enn på de andre skolene. Vi besøkte også Francis Galton preeschool, altså førskolen til Galton, og dette ble en fin opplevelse da elevene her sang den namibiske nasjonalsangen for oss. Jeg er glad for at jeg fikk festet dette på film.

På de fleste skolene begynner skoledagen klokken 07.00 og er ferdig kl. 13.00. Jeg vil anta at dette har sammenheng med at varmen er minst plagsom tidlig på dagen. Innslaget av kristendom er dessuten lett å få øye på idet det er kristne tekster godt synlig både på kontorer og i andre lokaler.

Gårsdagen ble avsluttet med middag på et annet hotell her i Tsumeb, og da viste det seg at verden ikke er så stor likevel. Ved en tilfeldighet møtte jeg sjefen på Forestia på Braskereidsfoss, og det ble en hyggelig liten prat med han. Ellers snakket jeg også med en ung namibisk lærer som var interessert i å studere geografi i Norge. Som gammel Ås student foreslo jeg selvsagt at han skulle ta kontakt med Noragric på Ås.

I dag, 21. mars, er det nasjonaldag her i Namibia. Alle butikker og offentlige kontorer er stengt, men det er ikke noe feiring av noe slag. Feiringen er i stedet på søndag. For meg virker det litt rart at feiringen ikke er på selve nasjonaldagen, men slik er det altså. Dagen idag har derfor gått med til et lite besøk på Otjikoto Lake som litt unøyaktig og grovt fortalt er et stort hull i bakken fylt med vann. Tyskerne dumpet våpen i dette hullet i 1915 under 2. verdenskrig, og det er fremdeles en god del våpen på bunnen av vannet selv om noe av det er hentet opp.

Idag har vi også brukt en god del tid på å forberede møtene angående fornyelsen av vennskapsavtalen som skal være i morgen. Selve programmet for morgendagen er ikke helt klart, men jeg forbereder meg på mange timer i møter med politisk og administrativ ledelse i kommunen. Det ser jeg frem til!

Nå begynner mørket å senke seg over Tsumeb, og vi skal spise middag her på det hyggelige og veldrevne Minen Hotel om en halv times tid. Det er derfor tid for å logge seg av wifi – internettet og forberede seg til middag.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mars 20, 2013

Brev fra Namibia nr. 01/13


Jeg er en del av en delegasjon fra Elverum kommune som reiser og besøker vennskapskommunen Tsumeb i Namibia. Vi kom til Tsumeb mandag 18. mars, og etter å ha sjekket inn på Minen Hotel i sentrum av Tsumeb dro vi til Rådhuset for å møte den politiske ledelsen i kommunen, med ordføreren i spissen. Sammen med Elverumsdelegasjonen var også tre representanter fra Hedmark Fylkeskommunen som samme dag dro videre til et annet prosjekt ved kysten av Tsumeb.

Etter å ha hatt et innledende møte med kommunen dro vi videre til et møte med de regionale helsemyndighetene for å følge opp hvordan utstyr sendt fra Elverum blir tatt imot og brukt i Tsumeb. Dagen ble avsluttet med Elverum night hvor det var underholdning fra banr og ungdom og diverse taker. Også endel norske studenter var tilkstede. Dette var hovedskelig lærerstudenter som er her på tre måneders utveksling.

I dag har vi hatt ytterligere møter med politisk ledelse, blant annet for å diskutere vennskapsavtalen vår. Vi har også hatt møter med representanter fra barnehager. I dag har vi også besøkt tre barnehager hvorav to av de er samarbeidsbarnehager med Elverum. Den tredje bruker en container som de har fått av Elverum til barnehagelokale. Den siste barhehagen vi besøkte lå i Soweta, seom er slumrådet i Tsumeb.

Jeg er førstereisegutt til Afrika og til Tsumeb og det er en situasjon jeg er ydmyk i forhold til. Jeg møter alt med fordomsfrihet og lærevillighet samtidig som jeg er klar på at jeg har en misjon på denne turen og jeg skal derfor ha et aktivt forhold til det som skjer. Inntrykkene mine fra Tsumeb så langt er sterke, mangfoldige og til ettertanke.

De enorme forskjellene mellom fattige og rike er mest slående. Namibia er visstnbok et middels inntektsland og det er vekst i ekonomien. LIkevel er det balant de rikeste at veksten finnert sted og arbeidsledigheten er på svimlende 51 %. Over halvparten lever på mindre enn 2 amerikanske dollar om dagen. Jeg hadde en meget interessant samtale med ordføreren om disse temaene i går.

Idag har vi som sagt vært innom tre barnehager hvorav en lå i slummen i Soweto. Det er vanskelig å beskrive forholdene. Det må oppleves. Visstnok finnes det også verre steder enn de vi var innom. Klokken renner i gatene, «husene» er falleferdige blikkskur, det er søppel over det meste av området, folk går tilsynelatende formålsløst rundt. Det er ingen butikker, kun en luguber jeg skulle hatt betalt for å besøke. Etpar kvartaler unna ligger det fine hus med piggtrådgjeder rundt.

I dag har vi ogspå begynt arbeidet med samarbeidsavtalen mellom Elverum og Tsumeb kommune. Mange ideer ble drøftet og det gjenstår en god del arbeid før vi er i mål. Mine innspill så langt har i hovedsak gått på at vi må finne områder hvor vi kan utgjøre en forskjell og områder som betyr noe for Tsumbe.

I måte synes jeg det hadde vært positivt hvis vi kunne tatt et skritt i rikrig retning på hovedutfordring, nemlig arbeidsledigheten. Dette er et enormt lerret å blekem men hvis Elverum kan bidra litt til kompetanseheving på nærinbgsutvikling, entreprenørskap og inovasjon synes eg det hadde vært svært positivt. Kanskje også reiseliv kunne vært et område hvor vi på den enen siden kunne bidratt til å styrke næringslivet til Tsumeb og på den andre siden kunne formidlet turisme til Elverums befolkning?

Vi får se. Det gjenstår mye arbeid og mange møter innen vi skal dra hjem.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mars 20, 2013

Brev fra Namibia nr. 01/13


Jeg er for tiden en del av en delegasjon fra Elverum kommune som besøker vår vennskapskommune i Tsumeb i Namibia. Etter en lang reise kom vi til Tsumeb mandag 18. mars, og etter å ha sjekket inn på Minen Hotel i sentrum av Tsumeb dro vi til Rådhuset for å møte den politiske ledelsen i kommunen. Der møtte vi ordfører, varaordfører og noen representanter fra formannskapet og kommuneadministrasjonen. Sammen med Elverumsdelegasjonen var også tre representanter fra Hedmark Fylkeskommunen som samme dag dro videre til et annet prosjekt lenger vest i Namibia.

Etter å ha hatt et innledende møte med kommunen dro vi videre til et møte med de regionale helsemyndighetene for å følge opp hvordan utstyr sendt fra Elverum blir tatt imot og brukt i Tsumeb. Dagen ble avsluttet med «Elverum night» hvor det var underholdning fra barn og ungdom og servering av mat med «lokalt tilsnitt». Det var også endel norske studenter tilstede. Dette var hovedskelig lærerstudenter som er her på tre måneders utveksling.

Tirsdag 19. mars hadde vi flere møter med politisk ledelse, blant annet for å diskutere vennskapsavtalen mellom Elverum og Tsumeb kommune. Delegasjonen har også gjenomført en rekke andre møter og selv var jeg med på et møte med representanter fra barnehager. Jeg var også med og besøkte tre barnehager hvorav to av de har kontakt med barnehager i Elverum. En av barnehagene bruker en container som ble brukt til å frakte materiell fra Elverum til Tsumeb som barnehagelokale. Den siste barnehagen vi besøkte lå i Soweta, som er slumområdet i Tsumeb.

Jeg er førstereisgutt til Afrika og til Tsumeb og det er en situasjon jeg er ganske ydmyk i forhold til. Jeg prøver å møte alt med fordomsfrihet og lærevillighet samtidig som jeg er bevisst på at jeg har en misjon på denne turen. Inntrykkene mine fra Tsumeb så langt er sterke, mangfoldige og til ettertanke.

De enorme forskjellene mellom fattige og rike er mest slående. Namibia har visstnok en arbeidsledighet på svimlende 51 %. Det er vekst i økonomien men veksten er ujevnt fordelt. Over halvparten lever på mindre enn 2 amerikanske dollar om dagen. Jeg hadde en meget interessant samtale med ordføreren om disse temaene i går.

Idag har vi som sagt vært innom tre barnehager hvorav en lå i slummen i Soweto. Det er vanskelig å beskrive forholdene. Det må oppleves. Visstnok finnes det også verre steder enn de vi var innom. Det renner noe som minner mistenkelig om kloakk i gatene, «husene» er falleferdige blikkskur, det er søppel over mye av området og folk går tilsynelatende formålsløst rundt. Det er ingen butikker, kun en bar med et tvilsomt utseende som jeg nok hadde kviet meg for å gå inn i. Et par kvartaler unna ligger det ganske fine hus med piggtrådgjerder rundt.

I dag har vi også begynt arbeidet med samarbeidsavtalen mellom Elverum og Tsumeb kommune. Mange ideer ble drøftet og det gjenstår en god del arbeid før vi er i mål. Slik jeg ser det bør vi prøve å finne områder hvor vi kan utgjøre en forskjell og områder som betyr noe for Tsumeb i praksis.

Etter mitt syn hadde det vært positivt hvis vi kunne bidratt noe på det som antakelig er en av hovedutfordringene, nemlig arbeidsledigheten. Dette er et enormt lerret å bleke, men hvis Elverum kan bidra litt til kompetanseheving på næringsutvikling, entreprenørskap og innovasjon synes jeg det hadde vært svært positivt. Kanskje også reiseliv kunne vært et område hvor vi på den ene siden kunne bidratt til å styrke næringslivet i Tsumeb, og på den andre siden kunne gitt noen muligheter til Elverums befolkning?

Dette og mange andre områder skal vi arbeide videre med de neste dagene. Det gjenstår mye arbeid og mange møter innen vi drar hjem.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mars 14, 2013

Replikk til Ingvar Midthun


Årsmøte Hedmark Høyre 25.03.11 2«Enhver representant i denne sal må ha anledning til å gi uttrykk for den forvirring som hersker i hans sinn», sa stortingspresident C.J. Hambro en gang. Sitatet er fremdeles relevant. Gruppeleder i Elverum Arbeiderparti, Ingvar Midthun, lar sin egen forvirring rundt kommunens planstrategi komme på trykk i Lokalavisa 9. mars.

Til orientering for Midthun er planstrategien en «plan for planene» i den inneværende kommunestyreperioden. Det vil si at strategiens hovedmål er å angi hvilke planer kommunen trenger og hvordan vi skal utarbeide disse planene. Når planene er vedtatt vil vi få signaler vi kan ta med oss inn i fremtidige budsjettprosesser. Det er langt frem i tid.

Midthun konkluderer på forhånd med at planstrategien vil innebære «store investeringer og nye driftsutgifter». Å konkludere med planenes kostnader lenge før planene er vedtatt er useriøst. Det er enten et uttrykk for bekymringsfull kunnskapsløshet eller bevisst misforståelse. Uansett styrker Midthuns forvirring på ingen måte den lokalpolitiske debatten i Elverum.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | mars 10, 2013

Formuesskatten er distriktsfiendtlig


Høyres landsmøte 04.05.12Tall fra SSB viser at små kommuner i distriktene har lavere vekst i privat sysselsetting enn store kommuner i sentrale strøk. Dette er en av hovedutfordringene for kommuner i Hedmark. Kommunene er veldig avhengige av offentlige arbeidsplasser og svært sårbare ved endringer i rammebetingelser. Vi må erkjenne at vegen til vekst og solide arbeidsplasser i vårt distrikt går gjennom å styrke privat næringsliv.

En rapport fra utredningsselskapet NY Analyse AS i november 2012 viser at små og mellomstore bedrifter i distriktene rammes negativt av formuesskatten på arbeidende kapital. Dette fordi investeringsmidler tas ut av bedriftene gjennom utbytte til eierne for å betale formuesskatt.

Rapporten viser videre at fjerning av formuesskatten kunne gitt en eksempelbedrift i distriktene med 70 ansatte mulighet til å øke egenkapitalen med 6 prosent og sysselsettingen med 4 årsverk over en syvårsperiode. Eksempelet synliggjør den viktige sammenhengen mellom sterk egenkapital og trygge arbeidsplasser. Dette må vektlegges når vi diskuterer formuesskatt og næringsutvikling i distriktene.

I perioden 2013 – 2017 vil Høyre trappe ned formueskatten ved å heve bunnfradraget til 20 – 25 millioner kroner, og redusere satsen fra 1,1 til 0,5 prosent. Dette vil innebære at om lag 99 prosent av de som i dag betaler formuesskatt vil slippe dette. Parallelt med dette ønsker Høyre at det nedsettes et ekspertutvalg for å utrede løsninger som sikrer at de aller rikeste ikke blir nullskatteytere når formuesskatten fjernes helt. Høyres forslag om nedtrapping av formuesskatten vil styrke næringsliv, arbeidsplasser og velferd i Hedmark.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | februar 28, 2013

Høyre vil øke vrakpanten betydelig


valgkamp2011I Østlendingen 21. februar sto det å lese at regjeringen økte vrakpanten med 500 kroner fra 1. januar for å få nyere og mer miljøvennlige biler på vegene. Målet om en nyere bilpark er det lett å være enig i. Ifølge Statistisk sentralbyrå var gjennomsnittsalderen for norske biler 10,5 år i 2011, mens snittalderen på bilene i Hedmark var hele 12,3 år. Sammenlignet med land i Europa har Norge en gammel bilpark. Ifølge organisasjonen ACEA er gjennomsnittsalderen på biler i EU 8,3 år.

I mine øyne er det et paradoks at et av verdens rikeste land har en av Europas eldste bilparker. En kraftig økning i vrakpanten kunne bidratt til å få nyere, sikrere og mer miljøvennlige biler på norske veger. Dessverre er regjeringens økning i vrakpanten trolig altfor liten til å gi noen effekt. Dette antydes også av bransjen selv i Østlendingens artikkel.

Nye biler er betydelig sikrere enn gamle biler. Ifølge forsikringsselskapet Folksam er risikoen for dødelig skade redusert med 90 prosent hvis man sammenlikner biler med årsmodell fra 2005 til 2009 med 1980 til 1984 – modeller. Den kraftig forbedrede sikkerheten gjør at det er i samfunnets interesse å få nyere biler på vegene. Høyre vil derfor øke vrakpanten betydelig i en tidsbegrenset periode for å få en mer miljøvennlig og sikker bilpark.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | januar 17, 2013

Midtrekkverk redder liv


Årsmøte Hedmark Høyre 25.03.11 2I Aftenposten 3. januar stod det å lese at det i forhold til folketallet er 55 % større sjanse for å bli drept i frontkollisjon på norske veger enn på svenske. I Norge ble 62 mennesker drept i frontkollisjoner i 2012. Bak dette tallet skjuler det seg store menneskelige lidelser. Det er en viktig samfunnsoppgave å redusere tallet på drepte og skadde som følge av møteulykker. Det mest effektive virkemiddelet er å bygge mer midtrekkverk.

Midtrekkverk er et effektivt virkemiddel fordi det fysisk hindrer frontkollisjoner. Erfaringer fra Sverige viser at midtdeler reduserer antall drepte med 76 prosent og antall hardt skadde med 47 prosent. I Sverige ser de viktigheten av midtrekkverk og bygger 200-250 km årlig. Sverige har nå omtrent syv ganger så mye midtrekkverk som Norge.

Erfaringer i Norge viser også at ulykkene reduseres betraktelig. En analyse av Statens vegvesen i Vestfold viser at antall drepte og hardt skadde på E18 mellom Tønsberg og Sandefjord er redusert med 86 % etter at det kom midtdeler på strekningen.

Hovedargumentene imot midtrekkverk er vansker med forbikjøring og fare for kødannelse. Det er en korttenkt argumentasjon. Erfaringer fra strekninger med midtrekkverk er hovedsakelig gode, og eventuelle ulemper er en liten pris å betale i forhold til de ulykkene man unngår og de livene man sparer.

I Norge planlegges det å bygge bare 19 km med midtrekkverk i 2013. Det er etter min mening altfor lite. Jeg er glad for at Høyre ønsker en betydelig sterkere satsing på midtrekkverk. I sitt alternative statsbudsjett for 2013 vil Høyre bruke 1,2 milliarder mer på veg enn regjeringen, og bygge omtrent tre ganger så mye midtrekkverk som de rødgrønne. Høyre har innsett at midtrekkverk redder liv.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | januar 16, 2013

Mer lønnsomt å spare


Yngve Sætre profil 2I Østlendingen 2. januar står det at altfor få sparer til sin egen pensjon og kun 19 prosent på Østlandet sparer fast. I tillegg vet vi at husholdningenes sparing på landsbasis har vært gjennomgående lavere under de rødgrønne enn den var under Bondevik II – regjeringen. Dette viser at det er behov for nye ideer og bedre løsninger på dette området. Målet må være å øke folks sparing.

Sparing er positivt fordi det gir mer trygghet for fremtiden. Hvis du sparer er du mer rustet ved uforutsette hendelser, og du legger grunnlaget for bedre økonomi i pensjonisttilværelsen. Sparing gir også mer frihet og uavhengighet. Du blir mer fleksibel og får større handlefrihet når du har en reserve i bakhånd.

Privat sparing er også positivt for samfunnsøkonomien. Bankinnskudd blir lånt ut til nye investeringer og privat sparing i aksjer bidrar til å styrke et aksjemarked som er viktig for bedriftenes kapitaltilgang. På den måten bidrar privat sparing til økt totalproduksjon og sterkere vekstkraft i økonomien.

Når man sparer er det viktig å vite at man får beholde sparepengene. Eiendomsskatt, formuesskatt og arveavgift svekker incitamentene til sparing ved at de i realiteten er en skatt på sparepenger. Disse skattene bør reduseres for å bidra til mer sparing. I Elverum gjør vi dette ved å redusere eiendomsskatten.

Høyre har programfestet flere tiltak for å bidra til økt sparing. To konkrete tiltak er å styrke ordningen med Boligsparing for ungdom (BSU), og skattefordelen ved privat pensjonssparing. Høyre vil også øke skattefradraget for ansatte som kjøper aksjer i egen bedrift. Disse tiltakene vil gjøre det mer lønnsomt å spare og dermed bidra til å øke den private sparingen. Økt sparing gir mer trygghet og frihet for det enkelte menneske.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | januar 3, 2013

Yte etter evne, og få etter behov


Årsmøte Hedmark Høyre 25.03.11 2I nyttårstalen sa statsminister Jens Stoltenberg følgende når han beskrev det han kaller den norske modellen: «Kontrakten er enkel. Alle må yte etter evne, og alle skal få etter behov.»

Dette sitatet er hentet fra Karl Marx sitt politiske kampskrift Kritik des Gothaer Programms fra 1875 som beskriver hvordan overgangen til kommunismen skal foregå. I kommunismens endelige fase skal alle motta etter behov. Av flere grunner er jeg overrasket over at Jens Stoltenberg bruker et slikt politisk kontroversielt sitat av kommunisten Karl Marx i sin nyttårstale.

For det første trodde jeg nyttårstalens fremste oppgave var å samle folket og inspirere til innsats i 2013, samtidig som enkeltmennesker og organisasjoner blir hedret for sin innsats i 2012. Etter min mening er et slikt sitat ikke egnet til hverken å samle eller inspirere til noe som helst. Tvert imot opplever jeg sitatet som splittende, kontroversielt og uttrykk for en feilslått drøm om et utopisk samfunn.

For det andre er sitatet fra Marx et uttrykk for en kommunistisk politikk jeg trodde Arbeiderpartiet flørtet med, men i praksis forlot lenge før krigen. Det er derfor ganske merkelig å benytte et slikt sitat i en kontekst som omhandler det norske samfunnet i 2013, og statsministerens politiske visjoner for fremtiden. Hva sier dette egentlig om Stoltenbergs politiske fremtidsvyer? Usikkerheten blir iallefall hengende i luften for meg.

For det tredje er jeg grunnleggende uenig med Stoltenberg i at vårt land er basert på et system inspirert av Marx sitt sitat. Skal man «yte etter evne og få etter behov» forutsetter det en radikalt større omfordeling av samfunnets ressurser enn vi har idag. Det vil i klartekst si mye høyere skatter, en altoppslukende stat og i praksis en avskaffelse av privat eiendomsrett. I et slikt samfunn vil det heller ikke lønne seg å jobbe litt ekstra, noe jeg trodde de fleste politiske partier i Norge ønsket. Jeg kjenner meg rett og slett ikke igjen av Stoltenberg sin beskrivelse av det norske samfunnet.

Jeg håper at Stoltenbergs sitatbruk var et arbeidsuhell i mangel på fantasi eller andre sitater, og at det ikke markerer enn en ny politisk kurs. Hvis det gjør det blir jeg alvorlig bekymret. For øvrig hadde jeg i år mye mer sans for Kongens nyttårstale enn statsministerens. Kongens nyttårstale var fremragende.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | desember 22, 2012

Et budsjett for vekst og velferd


valgkamp2011Winston Churchill har engang sagt at det er ikke nok at vi gjør vårt beste, av og til må vi gjøre det som er påkrevet. Denne holdningen har vært sentral for samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Team Elverum i årets budsjettarbeid i Elverum. I budsjettet har vi balansert ønsker og ambisjoner mot det som er nødvendig og økonomisk påkrevet.

Hovedmålet i budsjettet er å legge til rette for fremtidig vekst og styrke velferden. Vi har dessuten en klar ambisjon om å gi litt mer til de som trenger det mest. Et viktig mål på om vårt lokalsamfunn går fremover er nettopp om vi evner å løfte de svakeste og gi fremtidstro og muligheter. Det legger vi til rette for i dette budsjettet.

Elverum kommunes driftsbudsjett øker med hele 45 millioner, tilsvarende 5,1 % fra 2012 til 2013. Kommunebudsjettet vokser raskere enn den totale økonomien til Norge, noe som i utgangspunktet er positivt for Elverum. Vi må imidlertid ikke glemme at vi er avhengig av både lokal og nasjonal verdiskaping i næringslivet for å finansiere denne veksten, og over tid må det være en balanse mellom vekst i offentlig og privat sektor.

Vi er derfor svært opptatt av å legge til rette for fremtidig vekst i næringslivet i Elverum. I budsjettet styrkes derfor Elverumregionens næringsutvikling (ERNU). Vi reduserer også eiendomsskatten for å styrke eksisterende næringsliv og gjøre det mer attraktivt å etablere ny næringsvirksomhet i Elverum.  Vi viderefører dessuten kommunens næringsrådgiver for å gi næringsliv og etablerere service – og veiledningstjenester.

Vi trapper ned eiendomsskatten til 3 promille i 2013 og vi halverer eiendomsskatten i løpet av økonomiplanperioden. Dette er helt i tråd med det vi tidligere har sagt vi skal gjøre. Eiendomsskatt er urettferdig da det er en skatt på kvadratmeter og ikke på lommebok. Den er dessuten usosial fordi den i for stor grad rammer minstepensjonister med store eiendommer og unge i etableringsfasen. Eiendomsskatt er også en urimelig dobbeltbeskatning som undergraver privat eiendomsrett.

Det er en betydelig satsing på skolebygg i budsjettet. Vi skal rehabilitere både Søbakken og Hanstad skole, og vi skal investere i undervisningspaviljong på Frydenlund. Ny skole i søndre Elverum ligger også inne i økonomiplanen. Satsingen på skolebygg gjør oss i stand til å møte den forventede veksten i folketall og skoleelever i Elverum.

Kommunen kan ikke være alt for alle – men den kan være mer for de som trenger det mest. Derfor satser vi betydelig på trengende og utsatte grupper: Vi øker grunnbemanningen på Sætre aldershjem, vi opprettholder Spangenhuset, vi får på plass to ergoterapeuter og to kommunepsykologer, vi styrker hjelpemiddelsentralen, vi bygger ut trinn 2 på Vestad skole, vi etablerer demenssenter og vi bygger omsorgsboliger, vi skal utrede varmtvannbasseng og vi opprettholder støtten til frivillige lag og foreninger. Disse tiltakene vil få stor betydning for enkeltmennesker i Elverum i årene fremover.

Budsjettet som ble vedtatt i Elverum kommunestyre 12. desember har tydelige borgerlige trekk med økonomisk ansvarlighet, tillit til enkeltmennesker og sosialt ansvar som bærebjelker. Vi gjør det vi tidligere har sagt og vi gjør det som er påkrevet. Det er et budsjett som styrker Elverum som vekstkommune og gir litt mer til de som trenger det mest. Det er et budsjett for vekst og velferd i Elverum.

Yngve Sætre

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier