Publisert av: Yngve Sætre | november 25, 2012

Svar til Thomas Sveen


I et innlegg i Østlendingen 17. november skriver Arbeiderpartiets Thomas Sveen at tanken med eiendomsskatt er at de som har mest skal bidra litt mer enn de som har mindre. Her er Sveen ved et av hovedproblemene ved eiendomsskatt. Det er slett ikke sikkert at de som betaler mest i eiendomsskatt er de som har størst betalingsevne. Dette fordi eiendomsskatt er en skatt på kvadratmeter – ikke på lommebok.

Eiendomsskatten er urettferdig fordi den ikke tar hensyn til betalingsevne, og den er usosial fordi den i for stor grad rammer minstepensjonister med store boliger. Dette er viktige grunner til at Elverum Høyre har mål om å redusere og på sikt fjerne eiendomsskatten i Elverum.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | november 22, 2012

Svar til Ingvar Midthun


I et innlegg i Østlendingen 13. november skriver Elverum Arbeiderpartis gruppeleder, Ingvar Midthun, at Elverum Høyre har fokus på nedbygging av kommunens økonomiske handlekraft.

Denne påstanden faller på sin egen urimelighet. Siden Høyres Erik Hanstad ble ordfører i Elverum i oktober 2011 har kommunens driftsbudsjett økt med 62 millioner kroner (7,6 %) og antall ansatte i kommunen har økt med 47 årsverk.

Dette vitner ikke om en nedbygging av kommunens økonomiske handlekraft – men tvert imot om en styrking av kommunens økonomi og tjenesteproduksjon.

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | november 21, 2012

Budsjettframlegg i formannskapet 21.11.12


Samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Team Elverum presenterte sitt budsjettforslag i formannskapet i Elverum 21. november.

Her er budsjettinlegget som jeg fremførte på vegne av samarbeidspartiene:

Innledning

Rådmannens forslag har vært utgangpunktet for vårt arbeid. Årets budsjettforslag fra rådmannen har vært veldig ekspansivt – med et betydelig investeringsnivå den neste fireårsperioden, og 14 millioner i økte driftstiltak i 2013. Vi har derfor hatt et svært krevende arbeid med mange utfordringer.

Rådmannen har gitt oss en vanskelig oppgave i og med at spriket mellom våre politiske visjoner og rådmannens ekspansive opplegg har vært meget stort. Det er vår klare forventning at et slikt gap mellom de politiske signalene og rådmannens budsjettframlegg er et engangstilfelle, og at vi til neste år ser mer samsvar mellom de politiske signalene som er gitt og rådmannens budsjettforslag.

Vi har imidlertid gått løs på dette arbeidet med klare prinsipper og friskt mot. Vi har tatt utgangspunkt i at Elverum har en netto lånegjeld pr. innbygger på ca. kr. 40.000 pr. innbygger. Dette er ikke dramatisk. Det er på nivå med nivået i Hedmark og i landet for øvrig. Med det lånenivået betaler vi i størrelsesorden 38 millioner i året i renter på lån. Det er allerede et betydelig beløp.

Rådmannen har imidlertid foreslått at vi skal investere og låne ytterligere 820 millioner de neste fire årene. Dette vil gi en enorm økning i lånegjeld og renteutgifter. Med investeringer på 820 millioner vil kommunen måtte betale omtrent 58 millioner hvert år bare i renteutgifter. I tillegg kommer avdrag på lånene.

Ved låneopptak på 820 millioner de neste 4 årene vil vi ha en lånegjeld på opp mot 80.000 kroner pr. innbygger. Dette er himmelhøyt over gjennomsnittet i Norge og i Hedmark. Vi mener at et låneopptak på dette nivået er uansvarlig. Vi kan ikke sende denne voldsomme regningen til de neste generasjoner av Elverumsinger.

Slike store lån vil i tillegg binde opp store ressurser til drift og det vil gi fremtidige politikere minimalt med handlingsrom.

Det har derfor vært helt sentral for oss å redusere låneopptaket. Vi har klart å redusere dette ned med 150 millioner i den neste fireårsperioden. Vi skulle gjerne ha kuttet enda mer i lån, men vi ser også at mange av investeringene er helt nødvendige. Ved å balansere nøkternhet med ambisjoner har vi landet der vi er i dag når det gjelder låneopptak.

Et annet moment som har vært sentralt for oss er å redusere noe på nye driftsutgifter i 2013. Dette for å få et bærekraftig nivå på driften. Vi har redusert i byråkrati og på andre områder hvor det er signalisert potensial for effektiviseringsgevinster.

Et tredje og veldig viktig moment er at vi holder det vi lover når det gjelder eiendomsskatt.

Et fjerde moment er at vi ønsker å gi litt mer til de som trenger de mest. Det har vært viktig for oss å erkjenne at kommunen ikke kan være alt for alle, men den kan være mer for den som trenger det mest.

Så til de enkelte postene:

Redusert eiendomsskatt:

Vi trapper ned eiendomsskatten ned til 3 promille i 2013 og vi halverer eiendomsskatten i løpet ev økonomiplanperioden. Dette er helt i tråd med det vi tidligere har sagt vi skal gjøre og det vi har i den borgerlige samarbeidsavtalen. Dette gjør vi fordi vi mener at eiendomsskatten er en urettferdig skatt fordi det er en skatt på kvadratmeter og ikke på lommebok. Det er dessuten en usosial skatt fordi den i for stor grad rammer minstepensjonister med store eiendommer. Det er også en uheldig skatteform fordi det er en dobbeltbeskatning og fordi den undergraver privat eiendomsrett.

Jeg har også et argument til når det gjelder eiendomsskatt: Elverum er en kommune med lav skatteinngang på grunn av at folk har relativt lave inntekter. I en slik situasjon blir det dobbelt ille hvis vi i tillegg sender en ekstra skatteregning til våre innbyggere. Dette er enda en grunn til at vi vil redusere og på sikt fjerne eiendomsskatten.

Dynamisk effekt av skattelette (10 %):

Vi har lagt inn dynamisk effekt av skattelette på 10 % i hele perioden. Dette er i forhold til dagens skattenivå. Denne posten hadde vi også med i fjor. SSB har sagt at den reelle effekten trolig er 30-40 %. Vi er moderate og legger inn 10 %. Effekten kommer som følge av økt økonomisk aktivitet i Elverum som følge av skattelette, og dermed kommer noe av skatteletten tilbake i form av økt generell skatteinngang.

Arealplan (tas innenfor rammen):

Den foreslåtte nye stillingen på arealplan har vi måttet kutte. Vi er ikke imot denne stillingen men henstiller til at rådmannen finner penger til denne innenfor rammen. Dette gjør vi også i lys av at teknisk og plan har blitt styrket i inneværende år.

Rekruttere og beholde ingeniører:

Dette tiltaket har vi måttet kutte og også her henstiller vi til rådmannen om å se på dette innenfor rammen.

Utredning parkeringsmyndighet:

Her har vi redusert beløpet med kr. 100.000. Vi mener det bør være mulig å få til en tilfredsstillende utredning for kr. 50.000.

Rasjonaliseringseffekt eiendom:

I NHO rapporten står det klart at det vil bli en effektiviseringseffekt på eiendom i 2013. Vi tar rådmannen på ordet og legger inn 2 millioner i rasjonaliseringseffekt på eiendom. Dette mener vi er moderat sett i lys av at økonomiplanen for ett år siden la opp til en rasjonaliseringseffekt på om lag fem millioner.

Eiendomsdrift:

Dette gjelder posten som rådmannen hadde lagt inn som ekstra driftstiltak på eiendom. Sett i lys av forrige punkt kutter vi også dette foreslåtte driftstiltaket.

Økt festeavgift Prestegårdsjordet:

Rådmannen har lagt inn hele festeavgiften på 3,9 millioner. Vi kutter 2 millioner av dette sett i lys av formannskapets klare holdning til denne festeavgiften. Vi forventer å se resultater av den klare bestillingen som formannskap og kommunestyre har gjort på dette punktet.

Tjenestebiler:

Vi kutter ut dette tiltaket da vi mener dette må kunne tas innenfor eksisterende ramme.

Den kulturelle spaserstokken:

Dette ekstra driftstiltaket tar vi ut. Dette er penger som kommunen får fra staten, og vi mener ikke det er riktig å bruke store beløp av dette til administrasjon av midlene.

Innsparing rådmannsektor:

Rådmannssektoren har lagt opp til en økning i driftsbudsjett på hele 15 prosent. Vi kutter en million kroner og fremdeles er det en økning i kronebeløp på om lag en million på rådmannsektoren – så det mener vi er forsvarlig. Dette kuttet er i tråd med vårt ønske om å kutte i byråkrati og heller prioritere tjenesteproduksjon.

Kulturskoletilbud:

Denne foreslåtte økningen tar vi ut. Vi mener at det er forsvarlig å videreføre dette på dagens nivå.

Innsparing NAV:

Vi har tidligere styrket NAV personellmessig og vi mener nå at vi ser effekter av dette og at vi kan redusere noe på rammen.

Frivillige lag og foreninger:

Vi har lagt inn igjen kuttet som rådmannen har gjort i støtten til frivillige lag og foreninger. Dette fordi vi ønsker å følge opp det vi tidligere har gjort på dette området. Frivilligheten ligger nært det borgerlige hjertet, og vi ønsker å opprettholde denne viktige støtten.

Utredning av OPS – svømmehall:

Vi har ikke fått plass til varmtvannsbasseng blant investeringene, men vi ønsker å utrede muligheten for et offentlig – privat samarbeid på dette området og ønsker å bevilge en millioner til dette formålet på slutten av økonomiplanperioden. Da vil utredningen vise om det blir behov for å legge inn en investering eller driftskostnader på dette. Dette er noe vi ønsker å arbeide videre med.

2 Ergoterapeuter:

Vi tar inn igjen 2 ergoterapeuter i budsjettet for 2013. Vi mener disse gjør et viktig arbeid og totalt sett er disse ressursbesparende for kommunen.

2 kommunepsykologer:

Vi ble oppriktig skuffet da rådmannen ikke fikk plass til kommunepsykologer i budsjettet selv om et enstemmig kommunestyre har sagt at det er sterkt ønskelig. Og da passer det å vise til det jeg sa om sprik mellom politiske signaler og rådmannens forslag. Jeg vil minne om at det sterkeste politiske signalet som overhodet finnes i en kommune er et enstemmig kommunestyre.

Vi legger imidlertid to kommunepsykologer inn i budsjettet. Det er åpenbart at det er et stort behov for kommunepsykologer i Elverum og det ble også understreket av det meget tankevekkende og gode foredraget vi fikk av Nina Berg i formannskapet forrige onsdag.

Familie og helse: Spangenhuset, bo og miljø, helsestasjon:

Denne posten gjelder Spangenhuset som er et viktig aktivitetstilbud innen psykisk helse som vi ønsker å videreføre. Dette ses også i lys av det forrige punket. Det er et ønske for oss å prioritere psykisk helse i budsjettet.

Delt løsning skole i sør:

Vi ønsker ikke å slå sammen Lillemoen og Melåsberget skole på nåværende tidspunkt. En slik sammenslåing er beheftet med usikkerhet og det kan uansett ikke bli noen varig løsning så vi vil opprettholde både Melåsberget og Lillemoen. Vi ønsker å se skolesituasjonen i Søndre i en mer helhetlig sammenheng før vi endrer strukturen.

Generell innsparing (jobbes videre med):

Dette er en generell innsparing som vi kommer til å arbeide aktivt med frem mot kommunestyremøtet i desember. Posten er betydelig i kroner men utgjør i størrelsesorden en prosent av budsjettet. Dette er altså den ene prosenten av budsjettet som vi ikke er ferdige med. Vi vil gå i en aktiv dialog med rådmannen for å detaljere denne budsjettposten.

Biler familie og helse:

Investeringen i 600.000 i biler på familie og helse har vi tatt ut.

Rådhuset rehabilitering:

Investeringen som går på rehabilitering og ventilasjon på rådhuset har vi redusert med 20 millioner. Dette fordi vi ønsker å begrense dette til det som er strengt tatt nødvendig. Ut fra våre undersøkelser mener vi at vi skal klare å få til ventilasjonsanlegg på rådhuset selv om vi reduserer investeringen med 20 millioner.

Helsehuset:

Den foreslåtte investeringen på 130 millioner i helsehuset har vi tatt ut av økonomiplanen. En viktig grunn er at vi ser oss nødt til å begrense investeringene de neste fire årene. Det er imidlertid ikke med lett hjerte vi tar dette ut av budsjettet – og vi sier ikke definitivt nei til helsehuset- men i denne omgangen får vi ikke plass til det i økonomiplanen. Det er de økonomiske realiteter som vi må forholde oss til. Nå må vi stoppe litt opp og tenke oss grundig om – og heller revurdere helsehuset på et senere tidspunkt.

Før vi kan ta en endelig beslutning på dette mener vi at det må utredes mer. Vi må også få klarhet i om våre nabokommuner har interesse av et samarbeid med oss. Vi vet også at samhandlingsreformen skal evalueres og at sjansene er gode for en borgerlig regjering om et år. Alt dette gjør at vi må ta en time – out og utrede mer og heller komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Ikke salg kommuneskog:

Vi har tatt salg av kommuneskog ut av økonomiplanperioden, nærmere bestemt i 2016.

Oppsummering:

Samlet sett er det tre viktige grep vi gjør i våre endringsforslag i forhold til rådmannens budsjett:

  1. Vi kutter i de investeringene som rådmannen har foreslått. Det gjør vi ut fra økonomisk ansvarlighet. Vi kan ikke ende opp med en lånegjeld som er dobbelt så stor som gjennomsnittet i norske kommuner. Det vil være helt uansvarlig ut fra en borgerlig politisk tankegang hvor moderasjon er sentralt.
  1. Når det gjelder driftsbudsjettet så vrir vi utgiftene bort fra byråkrati og dyr drift og over til de som trenger det mest. Psykisk helse er et konkret satsingsområde i så måte.
  1. Vi holder det vi lover og vi halverer eiendomsskatten i økonomiplanperioden.

Så vil jeg avslutte med å si litt generelt om budsjettet og det som allerede ligger inne. Det er en kraftig økning i driftsbudsjettet både fra 2012 til 2013 og i et lengre perspektiv. Medregnet posten på innsparing så øker driftsbudsjettet med 30 millioner, (tilsvarende 3,4 %) fra 2012 til 2013. I perioden 2011 til 2013 øker driftsbudsjettene med 92 millioner, eller 11,3 %. Dette innebærer en økning i kommunens tjenesteproduksjon og en styrking av velferdsnivå for våre innbyggere.

I det borgerlige budsjettet opprettholder vi sunn kommuneøkonomi med henholdsvis 8,7 millioner, 12,6 millioner, 12,7 millioner og 15,4 millioner igjen på bunnlinja de neste fire årene.

Det ligger også inne en betydelig satsing på skolebygg. Vi skal rehabilitere både Søbakken og Hanstad skole, vi skal bygge ut trinn 2 på Vestad og vi skal investere i undervisningspaviljong på Frydenlund. Skole i Sør ligger også inne i budsjettet, og det er fra før en ikke ubetydelig sum som ligger inne til vegvedlikehold.

Vi er også glade for at de som i mange år har arbeidet i vår kommunale hjelpemiddelsentral nå skal over i verdige og tidsriktige lokaler i den tidligere NAV hjelpemiddelsentral i Kirkevegen.

Vi selger ikke hverken Elverum Energi eller kommuneskogen i budsjett eller i økonomiplanperioden. 

Kjære Ordfører. Etter et svært krevende arbeid legger vi nå frem et budsjett for vekst og velferd i Elverum. Budsjettet har tydelige borgerlige trekk med ansvarlighet og tillit til enkeltmennesket som bærebjelker. Vi ønsker å gi litt mer til de som trenger det mest, og vi vil spille på lag med frivillig sektor. Det er et budsjett som styrker velferd og legger til rette for fremtidig vekst – samtidig som vi balanserer ambisjoner med moderasjon.

Vi vil også gjerne poengtere det fantastisk gode samarbeidet mellom de fem samarbeidspartiene i denne krevende prosessen. Det har vært en meget god tone hele veien, og vi takker hverandre for en meget god og konstruktiv prosess.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | november 15, 2012

Innlegg i kommunestyret om NHO – rapport


Her er mitt innlegg om NHO – rapporten i kommunestyret 15.11.12:

Ordfører!

Jeg vil først si at dette er en veldig positiv sak, og jeg vil skryte av Elverum Fremskrittsparti som tok initiativ til å sette saken på dagsorden.

Elverum er en veldrevet kommune som produserer gode velferdstjenester til Elverums befolkning. Vi har kontroll og vi er på riktig spor. Men det er ikke nok. For å si det som Povel Ramel: «Selv om man er på rett spor blir man overkjørt hvis man bare sitter der.»

Det er i bunn og grunn det disse rapportene handler om. Selv om mye er bra i Elverum må vi bevege oss, tenke nytt og utvikle oss slik at vi stadig kan forbedre våre tjenester. Det er ikke nok at vi er på riktig spor. Vi må hele tiden bli mer effektive for å kunne forbedre våre velferdstjenester.

Jeg tror vi har mye å lære av andre kommuner når det gjelder å drive effektivt. Jeg tror også vi har mye å lære av private aktører når det gjelder evne til rask omstilling. Private aktører har åpenbart andre incitamenter, virkemidler og mål med sin virksomhet enn en kommune, men likevel kan vi både lære og bli inspirert av de privates evne til å fornye seg og hente ut det lille ekstra.

De to rapportene som vi nå skal behandle peker på et betydelig innsparingspotensial, henholdsvis 65 millioner og 30 millioner gjennom prosessforbedringer, lean – metodikk og vurdering av konkurranseutsetting.

Jeg vil understreke at rapportene ikke omhandler noe som helst om privatisering. Kommunen skal fremdeles ha det fulle og hele ansvaret for alle type tjenester, og det er jeg meget tilfreds med.

Det er også viktig å poengtere at det ikke er noen enkel veg frem til målet om 30 til 60 millioners innsparing. Det må til et betydelig arbeid som må gis høy prioritet med en konkret tidsplan slik at vi kan oppnå konkrete effekter. Nettopp det ønsket vi i Høyre å fremheve ved vårt forslag til vedtak i formannskapet.

Til tross for en konstruktiv diskusjon med tilsynelatende enighet i formannskapet stemte Arbeiderpartiet imot vårt forslag. Logikken i dette må bli at Arbeiderpartiet er imot å gi dette arbeidet høy prioritet, og at de ikke ser for seg målbare effekter i løpet av økonomiplanperioden. Jeg syns det er synd og rart. Spesielt når alle de andre partiene var enig i Høyres forslag, inkludert Sosialistisk Venstreparti.

Dette er en viktig sak fordi det handler om vår evne til å levere fremtidige velferdstjenester. Ved å gi dette arbeidet høy prioritet kan vi gi et tydelig signal til rådmannen om viktigheten av denne saken.

Jeg har store forventninger til denne prosessen, og jeg håper at Arbeiderpartiet kan sette de politiske kjepphestene på stallen og stemme sammen med resten av kommunestyret i denne saken, inkludert punkt 6 i vedtaket.

Takk!


Her er mitt innlegg i kommunestyret 24.10.12 om Elverum kommunes tertialrapport, og den sterke økningen i festeavgift på Prestegårdsjordet.

Ordfører!

Tertialrapporten er som vanlig en ryddig og god presentasjon av tilstanden i Elverum kommune, og tallene viser i hovedsak at Elverum kommune er på rett veg. Den største kilden til bekymring – og på grensen til provokasjon – er den store økningen i festeavgift på Prestegårdsjordet. Faktisk er økningen i størrelsesorden 2000 prosent fra 2011 til 2012. Denne økningen er uanstendig og fullstendig uakseptabel for Elverum kommune.

Festeavgiften er økt med ca. 1000 ganger fra 1972 til i dag. Dette er himmelhøyt over vanlig prisstigning. Som eksempel kostet den elegante MINI`en til ordføreren 19.000 i 1972, men selv om en ny MINI også er fin koster den ikke 19 millioner i dag. Den voldsomme økningen i festeavgift som Opplysningsvesenets fond presenterer er utenfor det jeg vil kalle vanlig logikk og anstendig prisøkning.

Det er imidlertid ikke bare økningen som skurrer. Selve nivået på tomtefesteleien skurrer også. Tomtefesteavgiften tilsvarer en nåverdi på over 800.000 kroner pr. dekar hvis vi regner med 4 prosent kalkulasjonsrente. Dette betyr at det må være vurdert som boligtomter eller næringsareal. Men ifølge arealplanen er ikke arealet definert som boligområde eller næringsområde, det er definert som sentrumsområde. Jeg stiller spørsmålet ved logikken og realismen i at en fotballbane og et område som ikke er regulert til tomter og ikke er opparbeidet til tomter kan ha en verdi som tilsvarer attraktive boligtomter?

Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved måten OVF opptrer på. En privat aktør i et fritt marked kunne neppe opptrådt slik overfor sine samarbeidspartnere, da ville markedet ha reagert og den private aktøren ville fått problemer. OVF tar tydeligvis ikke slike hensyn. Jeg mener det er grunn til å stille et alvorlig spørsmålstegn ved hvordan OVF utøver sitt samfunnsansvar. OVF representerer store verdier, og deres eiendommer berører mange mennesker og store samfunnsinteresser på landsbasis. Hvis OVF sin opptreden i denne saken representerer en generell holdning og praksis mener jeg det er grunn til å forfølge denne saken videre på prinsipielt grunnlag.

Jeg er også betenkt over at det har gått så lang tid før kommunestyret ble informert om denne saken. Fra nå av må politisk ledelse i Elverum kommune involveres sterkt i prosessen, og saken må legges frem til politisk behandling i formannskap og kommunestyre med en gang alternative løsninger er på plass. Det kan tenkes ulike løsninger, og vi må holde alle muligheter åpne. Det viktigst nå er at kommunestyret er klinkende klare på at denne økningen i tomtefeste ikke er akseptabel. Jeg håper derfor kommunestyret kan støtte det enstemmige forslaget til vedtak fra formannskapet.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 12, 2012

Nye ideer og bedre løsninger


World Economic Forum kom nylig med sin konkurranserapport for 2012. Denne rangerer Norge på 84. plass blant landene når det gjelder kvalitet på veger, og på 82. plass når det gjelder skattenivå (nr. 1 har lavest skattenivå). Infrastruktur, byråkrati, skattesatser og manglende tilgang til finansiering blir fremhevet som hindre for næringsutvikling. Vi ligger langt bak andre land på områder som har betydning for konkurranseevne og verdiskaping. I Hedmark føler vi dette på kroppen, noe som understrekes av at vårt fylke de to siste årene er på bunnen i antall vekstselskaper. Hvordan skal vi snu denne trenden og få mer vekstkraft og næringsutvikling?

Min påstand er at vi trenger nye ideer og bedre løsninger for å få mer konkurranseevne og sikrere arbeidsplasser. For det første må formuesskatten fjernes. Dette er i realiteten en skatt på norske arbeidsplasser. Ressurser som burde blitt brukt til investeringer i næringsliv og arbeidsplasser går i stedet til skatt. For å bruke et bilde fra landbruket så er dette å beskatte settepotetene. Ekstra ille blir det når vi vet at utenlandske selskaper i Norge ikke betaler formuesskatt, og at Norge er et av få land i Europa som har skatt på formue. Formuesskatten er en særnorsk skatt som Høyre vil fjerne.

For det andre må vi bygge mer og bedre veg. World Economic Forum rangerer Norge etter land som Etiopia, Kenya, Namibia og Mexico når det gjelder kvalitet på veger. Den dårlige vegstandarden svekker trafikksikkerheten og hindrer varer og folk i å komme frem. Høyre vil igangsette flere nye vegprosjekter basert på offentlig – privat samarbeid (OPS). Dette gir raskere utbyggingstid, forutsigbar finansiering og sikkerhet for godt vedlikehold.

For det tredje må byråkratiet slankes og forenkles. Aftenposten hadde nylig en artikkel om det voksende byråkratiet i Norge. Der kommer det frem at byråkratiet vokser tre ganger raskere enn resten av staten. De tre siste årene har antall ansatte i departementer og direktorater økt med hele 13,1 prosent. Byråkrati og offentlig sektor er i ferd med å bli et svært komplisert system hvor bare de mest ressurssterke finner frem. Høyre vil forenkle regelverk, samordne tjenester, målrette velferdstilbud og redusere byråkrati for å styrke kvaliteten og gjøre det enklere å finne frem i møtet med offentlig sektor. Et forenklet byråkrati vil frigjøre ressurser til næringsutvikling, og gjøre det enklere for private aktører å drive og utvikle næringsvirksomhet.

Når de rødgrønne blir konfrontert med Norges utfordringer, er motargumentet som regel at Norge er verdens beste land å bo i. Det er riktig at Norge er et godt land å bo i, men vår høye velstand skyldes i stor grad våre oljeinntekter og ikke vår generelle konkurransekraft. De rødgrønne sementerer situasjonen, og på mange områder ser vi at Norge er modent for forandring.

Vi trenger nye ideer og bedre løsninger for å styrke norsk konkurranseevne og trygge norske arbeidsplasser. Dette gir i neste omgang grunnlag for et velferdssamfunn som er mindre oljeavhengig og mer fremtidsrettet. Det er nå vi må legge grunnlaget for fremtidig verdiskaping og velferd. Vi må så før vi kan høste – eller som Erling Norvik har sagt det: «Egg må verpes før de kan brukes, verdier må skapes før de kan fordeles.»

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | september 26, 2012

Innlegg i kommunestyret om Dørum/Kleiva saken 26.09.12


Ordfører!

Privat eiendomsrett var et av kravene under den franske revolusjon. Privat eiendomsrett er også omhandlet i artikkel 17 i menneskerettighetserklæringen, og i Grunnlovens § 105. Privat eiendomsrett blir på global basis ansett for å være et sentralt element i økonomisk utvikling, og i Norge har vi lange tradisjoner og bred oppslutning om denne retten.

I vår tid i vårt hjørne av verden ser vi imidlertid at privat eiendomsrett indirekte blir truet som følge av regjeringens rovdyrpolitikk. Det er bakgrunnen for denne saken.

Kåre Kleiva og Eli Dørum har ført en sak for Høyesterett som går på om det skal ytes erstatning eller ikke for 98 sauer som er tatt av rovdyr på utmarksbeite. Utfallet av saken vil ha stor betydning for innholdet i privat eiendomsrett, beiterett og fremtidsmulighetene til beitenæringa i Elverum.

Selv om denne saken berører sentrale interesser i Elverum kommune sier Høyesterett at kommunen ikke kan være partshjelper. Det tar jeg til etterretning, og jeg støtter derfor punkt 1 i forslag til vedtak. Jeg mener likevel det er helt riktig av kommunen å gi økonomisk støtte til saksforberedelser slik at saken kan få sin avgjørelse i landets høyeste domstol.

Grunnen er at denne saken ikke først og fremst handler om to innbyggere i kommunen som fører en sak for rettsvesenet. Saken handler om innholdet i beiteretten og om mulighetene til å utnytte utmark innenfor rovdyrsonen. Det er en viktig prinsippsak – både politisk og juridisk.

Utfallet i saken vil legge premisser for all fremtidig utnyttelse av utmarksbeite innenfor rovdyrsonen. Saken berører så store prinsipper og interesser at det er riktig av kommunen å bidra til saken blir avklart i Høyesterett.

Motargumentene som tidligere har blitt fremført av opposisjonen har gått på at kommunen ikke har noe ansvar eller rolle å spille i saken. Det er jeg uenig i.

Når store interesser i vår kommune blir berørt som følge av regjeringens politikk har vi som folkevalgte et ansvar for å synliggjøre følgene av politikken for vårt område. Vi bør bidra til å sette saken på dagsorden og få en etterlengtet avklaring på innholdet i beiterett og privat eiendomsrett. I kveld har vi mulighet til å gi et slikt bidrag.

Når det gjelder det siste punktet i vedtaket har nok det vært en misforståelse mellom rådmannen og kommunestyret. Det var aldri kommunestyrets intensjon at utredningen skulle brukes i Høyesterett. Målet var at rådmannen skulle gjøre et anslag på tapene som følge av dagens rovdyrpolitikk til bruk i politisk arbeid. Punkt tre i vedtaket ble derfor endret i formannskapet, og utgiftene til arbeidet er begrenset oppad til kr. 30.000.

Oppsummert så håper jeg at kommunestyret kan støtte formannskapets forslag til vedtak slik det foreligger. At Høyesteretts ankeutvalg har akseptert at saken føres for Høyesterett understreker de prinsipielle sidene.

Ved å gi økonomisk støtte sier også kommunestyret at dette er en viktig prinsippsak som uansett utfall vil ha stor betydning for fremtidig utnyttelse av utmark i Elverum.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | september 5, 2012

Privat eiendomsrett må styrkes


En av de sentrale forskjellene på Høyre og Arbeiderpartiet er partienes syn på privat eiendomsrett. Høyre ønsker en sterk privat eiendomsrett, noe som er fremhevet i Høyres formålsparagraf. I Elverum følger Høyre opp dette ved å redusere eiendomsskatten. Arbeiderpartiets nedprioritering av privat eiendomsrett viser seg i deres praktiske politikk. Gjennom formuesskatt, arveavgift, dokumentavgift, offentlige reguleringer, vernepolitikk, rovdyrpolitikk, og det nye kravet om 15 % egenkapital ved kjøp av bolig, fører den rødgrønne regjeringen en politikk som samlet sett svekker privat eiendomsrett i Norge.

Privat eiendomsrett er en forutsetning for et fritt samfunn. Eiendomsretten skaper uavhengige og frie mennesker med evne til å ta ansvar. Eiendomsretten kan imidlertid ikke være altomfattende. Det må settes grenser for eiendomsretten, men disse grensene er for tilfeldige og snevre i dag. Min tese er at privat eiendomsrett må styrkes. Det vil gi mennesker mer frihet og samfunnet bedre ressursutnyttelse.

Det er velkjent og faglig akseptert at privat eiendomsrett er en av de aller viktigste forutsetningene for økonomisk utvikling. Sammenhengen mellom privat eiendomsrett og bruttonasjonalprodukt pr. innbygger er tydelig. Land som USA, Tyskland, og Storbritannia har sterk eiendomsrett og høyt bruttonasjonalprodukt (BNP) pr. innbygger, mens land som Mexico, Russland og Kina har svak eiendomsrett og lav BNP pr. innbygger. Gjennomsnittlig er BNP pr. innbygger dobbelt så høyt i land med en sterk privat eiendomsrett sammenliknet med land med en middels sterk eiendomsrett.

En sterk privat eiendomsrett gir bedre ressursutnyttelse i samfunnet ved at boliger, eiendommer og eiendeler blir tatt bedre vare på for fremtiden. Boligeiere utvikler kunnskap og en genuin ansvarsfølelse for boligen. De vet også at de selv får glede av verdistigningen ved et eventuelt salg. På grunn av dette utvikles sterkere interesse og drivkrefter til å ta vare på en bolig man eier enn en bolig man leier. En sterkere vilje til å vedlikeholde det man eier enn det man låner gir seg også praktiske utslag i hverdagen. Hvor mange har egentlig vasket en leid bil?

En sterk privat eiendomsrett er ikke bare fornuftig ut fra økonomisk tankegang, det er også rettferdig. Når man kjøper seg en bolig for midler som allerede er inntektsbeskattet er det urimelig at staten skal beskatte disse midlene på nytt gjennom eiendomsskatt. Det offentlige bør begrense seg til å beskatte pengene en gang. Når boligen er kjøpt er det viktig å kunne vite at samfunnet respekterer, og ikke undergraver, eierskapet.

Mange mennesker drømmer om å eie sin egen bolig, skape sin egen bedrift eller utvikle sin egen eiendom. Staten bør ikke stå i vegen for dette ved å kreve inn avgifter, skatter og innføre unødige reguleringer. En sterk privat eiendomsrett er viktig for å gi det enkelte menneske tillit og mulighet til å virkeliggjøre sine drømmer.

Motargumentene som ofte blir brukt av Arbeiderpartiet er at det offentlige trenger inntektene fra skatt og avgift på eiendom, og at offentlige reguleringer er nødvendig for å sikre gode løsninger. Jeg er enig i at stat og kommune trenger inntekter, men det er uklokt at dette hentes gjennom skatt og avgift på eiendom. Inntekter må skaffes på områder hvor det gjør mindre skade, og dobbeltbeskatning må unngås. I stedet for sterke reguleringer bør det offentlige vise større tillit til den kompetansen som private aktører besitter. Hvorfor er staten bedre til å vurdere byggeprosjekter enn de som faktisk skal investere, bygge og bruke eiendommene?

Vi må styrke privat eiendomsrett og gi flere mennesker – ikke minst unge mennesker – mulighet til å eie og utvikle sine egne boliger og eiendommer. Retten til å eie utløser positive drivkrefter i mennesket, og gir den enkelte en unik ansvarsfølelse. Det personlige ansvaret er en av de aller viktigste byggesteinene i et godt samfunn, og det er nært knyttet til eiendomsretten. Tidligere stortingspresident Jo Benkow har sagt det slik: «Det som betyr noe er ditt personlige medansvar – derfor er eiendomsretten umistelig.»

Yngve Sætre

Publisert av: Yngve Sætre | september 2, 2012

Innlegg i kommunestyret om selskapskontroll


På kommunestyremøtet 29. august holdt jeg et innlegg om selskapskontroll. Jeg mener det er viktig at kommunens selskaper blir grundig kontrollert for å sikre at kommunens, innbyggernes og selskapenes interesser blir ivaretatt. Her er mitt innlegg i kommunestyret:

Ordfører!

En systematisk kontroll av kommunens selskaper er viktig for å sikre at kommunens og selskapenes interesser blir ivaretatt, og at de ansattes arbeidsforhold er gode. Den planen som vi skal vedta om selskapskontroll ivaretar de fleste av disse elementene, men det er etter mitt syn noen mangler i planen.

I tillegg til det som planen omfatter mener jeg at kontrollen også må avdekke om det foreligger et tilfredsstillende styringssystem i de aktuelle selskapene. Eksempelvis må det undersøkes om det foreligger gode nok prosedyrer for styrets arbeid, om det er en riktig ansvarsfordeling mellom styre og administrasjon, og om det foreligger gode nok rutiner for rapportering og internkontroll.

Slike rutiner er vesentlige for å sikre god ressursutnyttelse, men det er ingen selvfølge at det er på plass. Det må derfor undersøkes.

Dessuten mener jeg at det høyst sannsynlig også er behov for en forvaltningsrevisjon for de selskapene som skal kontrolleres. En slik revisjon innebærer en kontroll av selve aktiviteten i selskapene, og for alle de fire selskapene som skal kontrolleres mener jeg det er viktig å få klarlagt om driften er tilfredsstillende, det vil si om selskapene har god produktivitet, måloppnåelse og økonomiske resultater.

Det er også viktig at kontrollen går så langt tilbake i tid som det er nødvendig, det vil si at de går lenger tilbake enn aktiviteten til det sittende styret. De sittende styrene er som kjent nylig utnevnt.

Jeg har ikke noe forslag til endret vedtak, men jeg vil altså oppfordre kontrollkomiteen til å gå grundig til verks og inkludere kontroll av styringssystem og vurdere forvaltningsrevisjon av de aktuelle selskapene.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | august 26, 2012

Thank you, Harvard!


Elverum, 26.08.12.

Søndag 12. august kl. 08.45 kom jeg hjem til Norge etter endt studium ved Harvard Summer School. Dagen etter var jeg tilbake igjen på jobb i Våler kommune. Jeg har nå jobbet i to uker, og begynner å komme inn i rutinene igjen her i Norge. Det er derfor på tide med en liten oppsummering av de syv flotte ukene på Harvard Summer School.

De seks første ukene synes jeg er ganske godt dokumentert gjennom de 20 blogginnleggene jeg skrev mens jeg var på Harvard, men den siste uken ble det liten tid til å skrive blogginnlegg. Den uken var ganske travel for å si det forsiktig. Jeg hadde to eksamener, i tillegg til at jeg skulle sjekke ut fra Adams House og forberede hjemreise. Jeg hadde imidlertid planer om å skrive flere innlegg på bloggen den siste uken, og hadde temaene klare om både Harward Law School, bilparken i Boston og Annenberg Hall. Mens jeg fremdeles har disse tankene i hodet skal jeg derfor bruke denne anledningen til å skrive noen ord om dette.

Biblioteket på Harward Law School ble mitt «andre» hjem mens jeg var på Harvard. På en vanlig dag kom jeg dit ved ni- tiden om morgenen, og jeg var der til ved ni-tiden på kvelden, bare avbrutt av lunsj og middag på Annenberg Hall. Biblioteket på Harward Law School var i Langdell – bygningen. En ærverdig bygning hvor man virkelig kunne finne roen til å studere. Temperaturen her var stort sett litt bedre enn på de andre bibliotekene (det vil si at det var litt varmere). Samtidig slapp man å sjekke sekken sin ved utgangen slik som man måtte ved de andre bibliotekene, og det er en fordel når man har en sekk full av bøker og andre ting.

Det var en egen atmosfære i Langdell – bygningen, og av og til tenker man også på alle de betydningsfulle personene som har gått på Harvard Law School og helt sikkert benyttet lesesalene der. To av de er Barack Obama og Mitt Romney.

Langdell – bygningen på Harward Law School

Lesesalen i Langdell – bygningen på Harward Law School

Bilparken i Boston hadde jeg også tenkt å skrive litt om da jeg vet det er endel bilinteresserte lesere av denne bloggen. Bilene i Boston er imidlertid ikke så veldig spektakulære, det er nok flere spesielle biler for eksempel i New York.  Men jeg så jo noen «grombiler», blant annet noen Mustanger av den nyeste typen, og en og annen Lincoln  – blant annen flere eksemplarer av den flotte (med dessverre utgåtte) Lincoln Town Car.

Bortsett fra det var det en blanding av europeiske biler, asiatiske biler, og noe nye amerikanere. Jeg så bare et par amerikanske biler fra 70-tallet. Politibilene til Harvard Police Department var forøvrig Ford Crown Victoria. Ellers ble trafikkreglene stort sett overholdt, bortsett fra at det er vanskelig å vite om bilene faktisk har tenkt å stoppe ved fotgjengerfelt eller ikke…. Det virker som det er litt tilfeldig om de gjør det eller ikke.

«Downtown» Boston med diverse biler

Annenberg Hall var kantinen der vi spiste. De faste måltidene syv dager i uken var frokost fra 07.30 – 10.00, lunsj fra 11.15 – 14.30 og middag fra 16.15-19.15. Det ble antakelig servert flere tusen måltider der hver dag, og jeg har regnet ut at jeg spiste der bortimot 150 ganger. Det var imponerende hvor effektivt alt fungerte der. Maten var stort sett ganske variert, og gjennomgående god. Hvis du gikk forbi pølsene og baconet kunne du også finne mye sunn mat.

Turene til Annenberg Hall var faste innslag i hverdagen, og den flotte spisesalen var et trivelig sted å komme til tre ganger om dagen. Det var ikke lov å ta bilder innvendig, men her finnes link til et bilde.

Annenberg Hall

Jeg må også si litt om det internasjonale miljøet på Harvard. I den ene klassen min (Corporate Governance) vil jeg anta at det var ca 80-90 % internasjonale studenter, mens det i den andre klassen (Comparative Politics) var ca 75% amerikanske studenter og resten internasjonale. Hele miljøet var internasjonalt, og i antall var det nok asiatene som dominerte. Det var også endel europeere, men ikke fullt så mange totalt sett. Jeg snakket med mennesker fra India, Japan, Singapore, Russland, Brasil, Sverige, Danmark, Tyskland, Italia, England, Ungarn og Canada. I tillegg var det helt sikkert mange andre land som var representert.

Fagene jeg studerte hadde globale temaer, med eksempler fra hele verden. Når studentene også er fra nesten hele verden gir det en ekstra dybde i læringsprosessen som er veldig berikende. Når man diskuterer den økonomiske verdenssituasjonen over en kopp kaffe sammen med en amerikaner, en japaner og en tysker (som jeg blant annet gjorde ved en anledning) gir det en meget interessant vinkling på samtalen!

Ellers var studiene preget av at det ble satt tydelige krav. Det ble forventet at man var forberedt til timene, og hvis man ikke var det vil jeg anta at man følte seg ganske utenfor. Dessuten var det innleveringer, eksamener og klare incentiver til å prestere og levere resultater. Dette opplevde jeg som positivt og inspirerende. Jeg tror at tydelige krav, kombinert med et høyt faglig nivå og et inspirerende læringsmiljø gjør at studenter i neste omgang legger ned større innsats for å prestere. Kanskje har norsk skole og norske universiteter noe å lære av utenlandske universiteter på dette området?

Noe jeg la merke til var at foreleserne generelt var mer formelt antrukket enn i Norge. De gikk som regel i dress eller blazer og stort sett med slips. Pent antrekk er åpenbart ikke noe vilkår for å holde en god og inspirerende forelesning, men at det er et bidrag til å gi foreleseren eller læreren respekt og den nødvendige oppmerksomhet i læringssituasjonen er jeg ganske sikker på.

Ellers noen ord om selve Harvard. Universitetet er preget av gamle ærverdige mursteinsbygninger, og Campus ligger idyllisk til i et område med trær og grøntarealer. Det minner ganske så mye om en skole jeg kjenner godt fra før, nemlig Norges Landbrukshøgskole på Ås, for tiden kjent som UMB. Begge steder er statuen av grunnleggeren (henholdsvis John Harvard og Johan L. Hirsch) sentralt plassert på Campus. Jeg ser ikke bort fra at en inspirasjon har sneket seg over Atlanterhavet fra Boston til Ås. Det er ihvertfall mange fascinerende likheter!

Undertegnede ved statuen av John Harvard

Undertegnede foran Widener – biblioteket på Harvard

Harvard yard

Harvard yard

Også for et kort studium i utlandet kreves det endel planlegging. Jeg brukte ca. et halvt år på de praktiske forberedelsene til Harvard Summer School, men alle skjemaene som ble sendt inn og timene som har gått med til å planlegge blir fort glemt når man får ta del i et så levende og berikende studiemiljø. Det er ingen tvil om at det var verdt det.

I etterkant må jeg si at det faglige nivået var svært høyt, foreleserne var helt fantastiske og studiene meget inspirerende. Arbeidsmengden og intensiteten på kursene var nok noe større enn det jeg trodde på forhånd, men det var ikke negativt i det hele tatt. Det betydde bare at det ble mer kunnskap å tilegne seg, og det var nettopp målet med det hele. Det faglige nivået på Harvard understrekes forøvrig av at Harvard nylig for tiende gang ble kåret til verdens beste universitet. Aftenposten hadde en artikkel om det noen dager etter at jeg kom hjem.

På samme måte som det var en stor overgang å komme til Boston og til Harvard, var det en stor overgang å komme hjem til Elverum og begynne på jobb igjen. Men det er utrolig hvor fort man tilpasser seg og kommer inn i en daglig rytme, det være seg i Elverum eller i Boston. Det er en personlig lærdom jeg tar med meg etter denne flotte og spesielle sommeren.

Tilslutt vil jeg takke alle som gjorde dette studieoppholdet mulig, og en spesiell takk til Elverum Høyre og Våler kommune som bidro ekstra til å tilrettelegge for at jeg kunne virkeliggjøre dette «prosjektet». Da gjenstår det bare å rette den største takken til den aller viktigste aktøren: Thank you, Harvard!

Yngve Sætre

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier