Yngve Sætre sin blogg

Elverum, 26.08.12.

Søndag 12. august kl. 08.45 kom jeg hjem til Norge etter endt studium ved Harvard Summer School. Dagen etter var jeg tilbake igjen på jobb i Våler kommune. Jeg har nå jobbet i to uker, og begynner å komme inn i rutinene igjen her i Norge. Det er derfor på tide med en liten oppsummering av de syv flotte ukene på Harvard Summer School.

De seks første ukene synes jeg er ganske godt dokumentert gjennom de 20 blogginnleggene jeg skrev mens jeg var på Harvard, men den siste uken ble det liten tid til å skrive blogginnlegg. Den uken var ganske travel for å si det forsiktig. Jeg hadde to eksamener, i tillegg til at jeg skulle sjekke ut fra Adams House og forberede hjemreise. Jeg hadde imidlertid planer om å skrive flere innlegg på bloggen den siste uken, og hadde temaene klare om både Harward Law School, bilparken i Boston og Annenberg Hall. Mens jeg fremdeles har disse tankene i hodet skal jeg derfor bruke denne anledningen til å skrive noen ord om dette.

Biblioteket på Harward Law School ble mitt «andre» hjem mens jeg var på Harvard. På en vanlig dag kom jeg dit ved ni- tiden om morgenen, og jeg var der til ved ni-tiden på kvelden, bare avbrutt av lunsj og middag på Annenberg Hall. Biblioteket på Harward Law School var i Langdell – bygningen. En ærverdig bygning hvor man virkelig kunne finne roen til å studere. Temperaturen her var stort sett litt bedre enn på de andre bibliotekene (det vil si at det var litt varmere). Samtidig slapp man å sjekke sekken sin ved utgangen slik som man måtte ved de andre bibliotekene, og det er en fordel når man har en sekk full av bøker og andre ting.

Det var en egen atmosfære i Langdell – bygningen, og av og til tenker man også på alle de betydningsfulle personene som har gått på Harvard Law School og helt sikkert benyttet lesesalene der. To av de er Barack Obama og Mitt Romney.

Langdell – bygningen på Harward Law School

Lesesalen i Langdell – bygningen på Harward Law School

Bilparken i Boston hadde jeg også tenkt å skrive litt om da jeg vet det er endel bilinteresserte lesere av denne bloggen. Bilene i Boston er imidlertid ikke så veldig spektakulære, det er nok flere spesielle biler for eksempel i New York.  Men jeg så jo noen «grombiler», blant annet noen Mustanger av den nyeste typen, og en og annen Lincoln  – blant annen flere eksemplarer av den flotte (med dessverre utgåtte) Lincoln Town Car.

Bortsett fra det var det en blanding av europeiske biler, asiatiske biler, og noe nye amerikanere. Jeg så bare et par amerikanske biler fra 70-tallet. Politibilene til Harvard Police Department var forøvrig Ford Crown Victoria. Ellers ble trafikkreglene stort sett overholdt, bortsett fra at det er vanskelig å vite om bilene faktisk har tenkt å stoppe ved fotgjengerfelt eller ikke…. Det virker som det er litt tilfeldig om de gjør det eller ikke.

«Downtown» Boston med diverse biler

Annenberg Hall var kantinen der vi spiste. De faste måltidene syv dager i uken var frokost fra 07.30 – 10.00, lunsj fra 11.15 – 14.30 og middag fra 16.15-19.15. Det ble antakelig servert flere tusen måltider der hver dag, og jeg har regnet ut at jeg spiste der bortimot 150 ganger. Det var imponerende hvor effektivt alt fungerte der. Maten var stort sett ganske variert, og gjennomgående god. Hvis du gikk forbi pølsene og baconet kunne du også finne mye sunn mat.

Turene til Annenberg Hall var faste innslag i hverdagen, og den flotte spisesalen var et trivelig sted å komme til tre ganger om dagen. Det var ikke lov å ta bilder innvendig, men her finnes link til et bilde.

Annenberg Hall

Jeg må også si litt om det internasjonale miljøet på Harvard. I den ene klassen min (Corporate Governance) vil jeg anta at det var ca 80-90 % internasjonale studenter, mens det i den andre klassen (Comparative Politics) var ca 75% amerikanske studenter og resten internasjonale. Hele miljøet var internasjonalt, og i antall var det nok asiatene som dominerte. Det var også endel europeere, men ikke fullt så mange totalt sett. Jeg snakket med mennesker fra India, Japan, Singapore, Russland, Brasil, Sverige, Danmark, Tyskland, Italia, England, Ungarn og Canada. I tillegg var det helt sikkert mange andre land som var representert.

Fagene jeg studerte hadde globale temaer, med eksempler fra hele verden. Når studentene også er fra nesten hele verden gir det en ekstra dybde i læringsprosessen som er veldig berikende. Når man diskuterer den økonomiske verdenssituasjonen over en kopp kaffe sammen med en amerikaner, en japaner og en tysker (som jeg blant annet gjorde ved en anledning) gir det en meget interessant vinkling på samtalen!

Ellers var studiene preget av at det ble satt tydelige krav. Det ble forventet at man var forberedt til timene, og hvis man ikke var det vil jeg anta at man følte seg ganske utenfor. Dessuten var det innleveringer, eksamener og klare incentiver til å prestere og levere resultater. Dette opplevde jeg som positivt og inspirerende. Jeg tror at tydelige krav, kombinert med et høyt faglig nivå og et inspirerende læringsmiljø gjør at studenter i neste omgang legger ned større innsats for å prestere. Kanskje har norsk skole og norske universiteter noe å lære av utenlandske universiteter på dette området?

Noe jeg la merke til var at foreleserne generelt var mer formelt antrukket enn i Norge. De gikk som regel i dress eller blazer og stort sett med slips. Pent antrekk er åpenbart ikke noe vilkår for å holde en god og inspirerende forelesning, men at det er et bidrag til å gi foreleseren eller læreren respekt og den nødvendige oppmerksomhet i læringssituasjonen er jeg ganske sikker på.

Ellers noen ord om selve Harvard. Universitetet er preget av gamle ærverdige mursteinsbygninger, og Campus ligger idyllisk til i et område med trær og grøntarealer. Det minner ganske så mye om en skole jeg kjenner godt fra før, nemlig Norges Landbrukshøgskole på Ås, for tiden kjent som UMB. Begge steder er statuen av grunnleggeren (henholdsvis John Harvard og Johan L. Hirsch) sentralt plassert på Campus. Jeg ser ikke bort fra at en inspirasjon har sneket seg over Atlanterhavet fra Boston til Ås. Det er ihvertfall mange fascinerende likheter!

Undertegnede ved statuen av John Harvard

Undertegnede foran Widener – biblioteket på Harvard

Harvard yard

Harvard yard

Også for et kort studium i utlandet kreves det endel planlegging. Jeg brukte ca. et halvt år på de praktiske forberedelsene til Harvard Summer School, men alle skjemaene som ble sendt inn og timene som har gått med til å planlegge blir fort glemt når man får ta del i et så levende og berikende studiemiljø. Det er ingen tvil om at det var verdt det.

I etterkant må jeg si at det faglige nivået var svært høyt, foreleserne var helt fantastiske og studiene meget inspirerende. Arbeidsmengden og intensiteten på kursene var nok noe større enn det jeg trodde på forhånd, men det var ikke negativt i det hele tatt. Det betydde bare at det ble mer kunnskap å tilegne seg, og det var nettopp målet med det hele. Det faglige nivået på Harvard understrekes forøvrig av at Harvard nylig for tiende gang ble kåret til verdens beste universitet. Aftenposten hadde en artikkel om det noen dager etter at jeg kom hjem.

På samme måte som det var en stor overgang å komme til Boston og til Harvard, var det en stor overgang å komme hjem til Elverum og begynne på jobb igjen. Men det er utrolig hvor fort man tilpasser seg og kommer inn i en daglig rytme, det være seg i Elverum eller i Boston. Det er en personlig lærdom jeg tar med meg etter denne flotte og spesielle sommeren.

Tilslutt vil jeg takke alle som gjorde dette studieoppholdet mulig, og en spesiell takk til Elverum Høyre og Våler kommune som bidro ekstra til å tilrettelegge for at jeg kunne virkeliggjøre dette «prosjektet». Da gjenstår det bare å rette den største takken til den aller viktigste aktøren: Thank you, Harvard!

Yngve Sætre