Yngve Sætre sin blogg

En av de sentrale forskjellene på Høyre og Arbeiderpartiet er partienes syn på privat eiendomsrett. Høyre ønsker en sterk privat eiendomsrett, noe som er fremhevet i Høyres formålsparagraf. I Elverum følger Høyre opp dette ved å redusere eiendomsskatten. Arbeiderpartiets nedprioritering av privat eiendomsrett viser seg i deres praktiske politikk. Gjennom formuesskatt, arveavgift, dokumentavgift, offentlige reguleringer, vernepolitikk, rovdyrpolitikk, og det nye kravet om 15 % egenkapital ved kjøp av bolig, fører den rødgrønne regjeringen en politikk som samlet sett svekker privat eiendomsrett i Norge.

Privat eiendomsrett er en forutsetning for et fritt samfunn. Eiendomsretten skaper uavhengige og frie mennesker med evne til å ta ansvar. Eiendomsretten kan imidlertid ikke være altomfattende. Det må settes grenser for eiendomsretten, men disse grensene er for tilfeldige og snevre i dag. Min tese er at privat eiendomsrett må styrkes. Det vil gi mennesker mer frihet og samfunnet bedre ressursutnyttelse.

Det er velkjent og faglig akseptert at privat eiendomsrett er en av de aller viktigste forutsetningene for økonomisk utvikling. Sammenhengen mellom privat eiendomsrett og bruttonasjonalprodukt pr. innbygger er tydelig. Land som USA, Tyskland, og Storbritannia har sterk eiendomsrett og høyt bruttonasjonalprodukt (BNP) pr. innbygger, mens land som Mexico, Russland og Kina har svak eiendomsrett og lav BNP pr. innbygger. Gjennomsnittlig er BNP pr. innbygger dobbelt så høyt i land med en sterk privat eiendomsrett sammenliknet med land med en middels sterk eiendomsrett.

En sterk privat eiendomsrett gir bedre ressursutnyttelse i samfunnet ved at boliger, eiendommer og eiendeler blir tatt bedre vare på for fremtiden. Boligeiere utvikler kunnskap og en genuin ansvarsfølelse for boligen. De vet også at de selv får glede av verdistigningen ved et eventuelt salg. På grunn av dette utvikles sterkere interesse og drivkrefter til å ta vare på en bolig man eier enn en bolig man leier. En sterkere vilje til å vedlikeholde det man eier enn det man låner gir seg også praktiske utslag i hverdagen. Hvor mange har egentlig vasket en leid bil?

En sterk privat eiendomsrett er ikke bare fornuftig ut fra økonomisk tankegang, det er også rettferdig. Når man kjøper seg en bolig for midler som allerede er inntektsbeskattet er det urimelig at staten skal beskatte disse midlene på nytt gjennom eiendomsskatt. Det offentlige bør begrense seg til å beskatte pengene en gang. Når boligen er kjøpt er det viktig å kunne vite at samfunnet respekterer, og ikke undergraver, eierskapet.

Mange mennesker drømmer om å eie sin egen bolig, skape sin egen bedrift eller utvikle sin egen eiendom. Staten bør ikke stå i vegen for dette ved å kreve inn avgifter, skatter og innføre unødige reguleringer. En sterk privat eiendomsrett er viktig for å gi det enkelte menneske tillit og mulighet til å virkeliggjøre sine drømmer.

Motargumentene som ofte blir brukt av Arbeiderpartiet er at det offentlige trenger inntektene fra skatt og avgift på eiendom, og at offentlige reguleringer er nødvendig for å sikre gode løsninger. Jeg er enig i at stat og kommune trenger inntekter, men det er uklokt at dette hentes gjennom skatt og avgift på eiendom. Inntekter må skaffes på områder hvor det gjør mindre skade, og dobbeltbeskatning må unngås. I stedet for sterke reguleringer bør det offentlige vise større tillit til den kompetansen som private aktører besitter. Hvorfor er staten bedre til å vurdere byggeprosjekter enn de som faktisk skal investere, bygge og bruke eiendommene?

Vi må styrke privat eiendomsrett og gi flere mennesker – ikke minst unge mennesker – mulighet til å eie og utvikle sine egne boliger og eiendommer. Retten til å eie utløser positive drivkrefter i mennesket, og gir den enkelte en unik ansvarsfølelse. Det personlige ansvaret er en av de aller viktigste byggesteinene i et godt samfunn, og det er nært knyttet til eiendomsretten. Tidligere stortingspresident Jo Benkow har sagt det slik: «Det som betyr noe er ditt personlige medansvar – derfor er eiendomsretten umistelig.»

Yngve Sætre