Publisert av: Yngve Sætre | juli 15, 2016

Se mulighetene


Rådhuset Storgata august 2015

Forslag til kommunedelplan for overordnet vegsystem i Elverum ble lagt ut på høring av kommunestyret 22. juni. Dette er en stor og viktig sak som kommer til å ha betydning for Elverums utvikling i flere generasjoner fremover. Nå kan innbyggere og berørte aktører si sin mening om planene i en høring som kan komme til å få avgjørende betydning for kommunestyrets endelige vedtak i november.

Elverum har vokst frem som et knutepunkt mellom øst, vest, nord og sør. Dette medførte handel, næringsvirksomhet og behov for stadig bedre veger. Etter hvert har Elverum utviklet seg til å bli en småby. I enhver by er trafikk i ulike former en naturlig og viktig del av bybildet. I utgangspunktet er trafikk positivt og det vitner om aktivitet, vekst, liv og røre.

Men det går en grense. Hvis trafikken gir skadelig forurensning, eller går ut over trivsel og trafikksikkerhet så er trafikk negativt. Det kan også være at trafikk beslaglegger områder som det er ønskelig å utvikle til annet enn veg og asfalt.

Forslag til kommunedelplan for overordnet vegsystem i Elverum har disse dilemmaene, og flere til i seg. Vi ønsker å være et knutepunkt i Hedmark og i Norge. Vi ønsker vekst, men vekst gir også økende trafikk. Trafikken begynner å ta stor plass i Elverum sentrum. Denne trafikken stenger for området mellom sentrum og Glomma. Dette er Elverums «indrefilet», og området har stort potensial til å utvikles til et levende bymiljø med restauranter, aktivitetsområder, park og møteplasser.

Det har vært arbeidet lenge med planene for overordnet vegsystem i Elverum. Statens vegvesen og rådmannen i Elverum har stått for de faglige delene av prosessen. Undervegs har det blitt fattet flere politiske vedtak av kommunestyret. Vi har hatt en faglig prosess og en politisk prosess. Nå gjenstår det viktigste. For at demokratiet skal bli fullverdig trenger kommunestyret å lytte og rådføre seg med innbyggerne i Elverum.

Dette er en vesentlig del av prosessen i en slik sak. Det er en innebygget demokratisk sikkerhetsventil som gir innbyggerne en reell påvirkningsmulighet. Høringsrunden kan bli avgjørende for vegen videre. Vi skal rådføre oss med innbyggerne og sjekke om vi er på riktig spor. Dersom høringen viser at planene er i grunnleggende utakt med innbyggernes ønsker må vi ta en reell diskusjon på hva vi skal gjøre videre.

Når vi går inn i høringsprosessen bør vi løfte blikket og stille noen spørsmål for fremtiden: Hva slags Elverum vil vi ha om 10, 30 eller 50 år? Er veger og trafikk bare negativt, eller kan det også gi økt attraktivitet og dynamikk i bybildet? Er det i det hele tatt mulig å utvikle sentrum ned mot Glomma med alternativ 1 og 2? Gir kryssing med fotgjengeroverganger god nok trafikksikkerhet? Vil vi kunne få et levende sentrum med fire felts gate og kryssing med fotgjengerunderganger? Er støy og luftforurensning akseptabel i alternativ 1 og 2? Er tungtrafikk og økt trafikk på Vestad og forbi Glomdalsmuseet prisen vi må betale for å kunne utvikle byen ned mot Glomma? Er denne prisen i så fall til å leve med? Disse og mange andre spørsmål håper jeg blir belyst i høringsrunden.

Etter mitt syn er ingen av alternativene ideelle. Alle alternativene har problemer knyttet til seg. Men samtidig løser alle alternativene noen problemer. Jeg tror vi får en bedre inngang på saken hvis vi forsøker å se hva alternativene kan løse i stedet for hvilke problemer de skaper. Vi må se mulighetene i de tre alternativene som er lagt ut på høring.

I den sammenheng kan det være vel verdt å lytte til Winston Churchill som sa følgende: «Pessimisten ser vanskeligheter i enhver mulighet. Optimisten ser muligheter i enhver vanskelighet.». Jeg ønsker alle en god høringsrunde og håper på stort engasjement om saken. Den er vesentlig for Elverums fremtid.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | juni 30, 2016

Positiv utvikling i Elverumskolen


Rådhuset, august 2015

Her er innlegget mitt i kommunestyret 22.06.16 om tilstanden i skolen i Elverum:

Ordfører!

Tilstandsrapporten for skolen i Elverum beskriver noe av det viktigste kommunen gjør, nemlig å gjøre barn og unge klare for fremtidens samfunn.

Tilstandsrapporten er oppløftende lesning. På de nasjonale prøvene er utviklingen positiv, og vi ligger gjennomgående på eller over landsgjennomsnittet.

Spesielt positivt er resultatene i regning og engelsk på femte trinn hvor vi når våre mål med god margin. Grunnskolepoengene viser også en positiv utvikling, og vi er nå oppe på snittet i Hedmark.

Skriftlig eksamen i matematikk på tiende trinn viser at det fremdeles er viktig å jobbe målbevisst for å styrke matematikkunnskapene.

Matematikk og realfagskunnskap er svært viktig når Norge skal ta steget bort fra en oljedrevet økonomi og finne andre næringer som kan skape verdier og arbeidsplasser.

Men matematikk er også viktig for den enkelte elev personlig. I dagliglivet og i de aller fleste yrker er grunnleggende tallforståelse og økonomi helt sentralt.

Mens du på egenhånd til en viss grad kan opparbeide deg ferdigheter i norsk og engelsk ved å lese og praktisere språk er det vanskelig å tilegne seg slike ferdigheter på egenhånd i matematikk. Derfor er matematikkundervisningen i skolen helt sentralt for den enkeltes fremtidsmuligheter.

Videre vil jeg si litt om det som bekymrer mest når jeg leser rapporten.

Mobbingen er større i Elverum enn den er i Hedmark og i Norge. 5,4 prosent av elevene i tiende klasse sier de blir mobbet opptil flere ganger i måneden, og på femte trinn er tallet nesten like høyt.

Slike tall gir ikke alltid et riktig og dekkende bilde av situasjonen, men jeg er likevel bekymret over det rapporten viser.

Dette fordi det bak disse tallene finnes elever som er utsatt for konkrete episoder. Kanskje blir disse episodene negative opplevelser som ikke så lett blir borte.

Det er vanskelig å få bort all mobbing, men det er vårt ansvar å prøve.

Som skoleeiere må kommunestyret gi følgende klare beskjed: Mobbing er ikke på noen måte akseptabelt uansett hvordan eller hvorfor det skjer.

Til mobberne bør vi gi følgende beskjed: Stopp, skjerp deg og be om unnskyldning. Du vet at dette er galt!

I skolen i Elverum er det elever med drømmer og planer for fremtiden. Det er vårt ansvar å gi disse drømmene håp ved å gi det best tenkelige utgangspunkt for et godt og meningsfylt liv.

Da må skolehverdagen være engasjert, men mobbefri, den må være tilrettelagt for den enkelte, men samtidig sette klare krav til elevene.

Vi må møte hver enkelt på deres nivå og med den respekt hver enkelt elev fortjener.

På den måten legger vi grunnlaget for morgendagens velferd og elevenes jakt på drømmer og ambisjoner.

Det er kanskje det mest meningsfulle vi kan gjøre som skoleeier og kommunestyre.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 27, 2016

Elverum kommune – fra minus til pluss


Rådhuset august 2015

Her er innlegget mitt i kommunestyret 22.06.16 om Elverum kommunes årsberetning og årsregnskap for 2015:

Ordfører!

Elverum kommune har vært igjennom en krevende omstillingsprosess.

Vi er ikke i mål med denne prosessen, men statusen etter 2015 er at vi har snudd minus til pluss, vi har snudd problemer til muligheter og vi kan begynne å se fremtiden lysere i møte.

Det er all grunn til å gi honnør og ros til rådmannen og kommunens medarbeidere for det de har fått til og gjort i 2015. Det er et arbeid og en innstilling det står stor respekt av.

Fasiten er at driftsresultatet er snudd fra minus 26,7 millioner i 2014 til pluss 28,4 millioner i 2015. Det betyr at vi kan begynne å bygge opp fond i stedet for å tære på fond, og etter hvert vil vi få større økonomisk handlingsrom.

At kommunens økonomi er på riktig veg er heller ikke det eneste.

For å se hele bildet må vi ta med at Elverum har solid befolkningsvekst, vi har lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet og vi har skoleresultater som går riktig veg.

Fra 2010 til 2015 har vi gått fra plass nr. 410 til nr. 234 på Kommunebarometeret. Det er ingen tvil om at Elverum er et godt sted å bo, leve og arbeide.

Posisjonens borgerlige politikk er ikke den eneste årsaken til dette – men den medvirker – og logikk bør tilsi at politikk bidrar like mye til oppgangstider som til nedgangstider.

For å si det enkelt: Får vi skylda for dårlige tider bør vi også få anerkjennelse for gode tider.

Nå er det ikke slik at vi er helt inne i de gode tidene – enda.

Det er fortsatt behov for stram økonomisk styring, men vi kan puste noe lettet ut.

Det som er viktig nå er at både rådmann og kommunestyre benytter det vi har lært til fremtidige budsjettrunder.

Slik sett er moderasjon en verdi vi skal ta med oss videre. Likeså at forandring både er mulig og nødvendig fra tid til annen.

Disse verdiene har rådmannen og administrasjonen på en imponerende måte vist at de innehar. Så er det opp til oss politikere å følge opp videre.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 24, 2016

Overordnet vegsystem i Elverum


Rådhuset 04.08.15

Mitt innlegg i kommunestyret 22.06.16 om kommunedelplan for overordnet vegsystem i Elverum:

Ordfører!

Elverum har vokst frem mye på grunn av at vi er et sentralt knutepunkt mellom øst, vest, nord og sør. Med det vokste det frem handel, næringsvirksomhet og behov for stadig bedre veger.

Etter hvert har Elverum utviklet seg til å bli en småby. I enhver by er trafikk i ulike former en naturlig og viktig del av bybildet. I utgangspunktet er trafikk positivt og det vitner om aktivitet, vekst, liv og røre.

Men det går selvsagt en grense. Hvis trafikken skaper skadelig forurensning, eller går ut over trivsel og trafikksikkerhet så er trafikk negativt for bybildet. Det kan også være at trafikk stenger for kvaliteter i byen som det er ønskelig å utvikle til annet enn veg og asfalt.

Kommunedelplan for overordnet vegsystem som vi nå behandler har disse dilemmaene og flere til i seg. Vi ønsker å være et knutepunkt i Hedmark og i Norge. Vi ønsker vekst, men vekst gir også økende trafikk.

Trafikken begynner å ta stor plass i sentrum, og vi har et område ned mot Glomma som vi drømmer om å utvikle til et levende bymiljø med restauranter, grøntområder og aktiviteter.

Vi må også forholde oss til realitetene. Trafikken vokser og vi må få et vegsystem som kan møte veksten. Derfor er det veldig positivt at vi nå skal behandle overordnet vegsystem for Elverum.

Etter en lang prosess sitter vi igjen med tre alternativer. Som kjent er dette kort fortalt alternativ O+ som er en utbedring av dagens vegnett, alternativ 1 som er ny firefelts bru omtrent der dagens Glåmbru er og alternativ 2 som er ny bru ved Glomdalsmuseet.

Vi har hatt en lang prosess med politiske vedtak i flere runder, det er gjort et stort faglig arbeid med konsekvensutredninger fra Statens vegvesens side og rådmannen har vært svært delaktig i hele prosessen.

Vi har hatt en faglig prosess og en politisk prosess.

Nå gjenstår det viktigste. For at demokratiet skal bli fullverdig trenger vi å rådføre oss og lytte til innbyggerne i Elverum.

Dette er en vesentlig del av prosessen i en slik sak, og det er en innebygget demokratisk sikkerhetsventil. En slik høringsrunde kan også gi oss innspill som ingen har tenkt på tidligere og som kan bli avgjørende for vegen videre.

Når det er sagt så er høringen ingen folkeavstemning.

Kommunestyret har fått tillit fra innbyggerne til å fatte vedtak i saken. Vi skal imidlertid rådføre oss med innbyggerne og sjekke om vi er på riktig spor. Viser høringen at vi er på helt feil spor må vi ta en reell diskusjon på hva vi skal gjøre videre.

Det er riktig å vente med å konkludere til høringen er ferdig. For å få en fullstendig og kunnskapsrik prosess må alle alternativene legges ut på høring.

Samtidig er det riktig å informere om at valg av alternativ 0+ vil gjøre at vi faller ut av NTP med de store konsekvenser det har for finansiering.

Av hensyn til prosessen og sammenlikningsgrunnlaget er det likevel riktig å ta med også dette alternativet på høring.

Når vi går inn i høringsprosessen bør vi løfte blikket og stille noe spørsmål for fremtiden:

Hva slags Elverum vil vi ha om 10, 30 eller 50 år?

Er veger og trafikk bare negativt eller kan det også gi økt attraktivitet og dynamikk i bybildet?

Er det i det hele tatt mulig å «ta elva tilbake» med en trafikkert veg mellom byen og Glomma slik det legges opp til?

Skal vi akseptere at økende trafikk er en del av en by i vekst?

Vil fremtidige innbyggere tilgi oss hvis vi velger alternativ O+?

Er kryssing med fotgjengerovergang forenlig med tungtrafikk og god trafikksikkerhet?

Vil vi kunne få et levende sentrum med fire felts gate og kryssing med undergang?

Er støy og luftforurensningen akseptabel i alternativ 1 og 2?

Er tungtrafikk på Vestad og forbi Glomdalsmuseet prisen vi må betale for å kunne utvikle byen ned mot Glomma?

Er denne prisen i så fall til å leve med?

Disse og andre spørsmål håper jeg blir belyst i høringsrunden.

Etter mitt syn er ingen av alternativene ideelle. Alle alternativene har problemer knyttet til seg.

Men samtidig løser alle alternativene noen problemer.

Jeg tror vi får en bedre inngang på saken hvis vi forsøker å se hva alternativene kan løse i stedet for hvilke problemer de skaper.

I den sammenheng kan det være vel verdt å lytte til Winston Churchill som sa følgende:

«Pessimisten ser vanskeligheter i enhver mulighet. Optimisten ser muligheter i enhver vanskelighet.»

Jeg ønsker alle en god høringsrunde og håper på stort engasjement om saken. Den er vesentlig for vår og Elverums fremtid.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 22, 2016

Innlegg i kommunestyret om ringveg 22.06.16


 

Yngve Sætre kommunestyret bilde

Her er innlegget jeg holdt om ringvegutredningen i kommunestyremøtet i dag:

Ordfører!

Ringvegrapporten ble bestilt av kommunestyret som en følge av at Statens vegvesen ikke ønsket å utrede ringveg rundt Elverum. Elverum kommune har derfor utredet ringveg på eget initiativ.

Det vi har fått er en god utredning som gir svar på mange av de spørsmålene kommunestyret ønsket.

Svarene vi har fått er kanskje ikke helt slik mange av oss hadde trodd på forhånd, men uansett gir rapporten nyttig kunnskap som er viktig å ta med seg inn i debatten om overordnet vegsystem.

Jeg vil også si at selv om utredningen sier at ringveg ikke er riktig løsning nå, vil dette etter all sannsynlighet komme på sikt.

Elverum Høyre har en ambisjon om fortsatt vekst i Elverum og Hedmark. I en slik ambisjon vil trafikken fortsette å vokse både i og rundt Elverum.

Dette vil trolig skje med mer miljøvennlige kjøretøyer, mer kollektivtrafikk og mer bruk av sykkel – men uansett tyder alt på at trafikken vil øke betydelig også i fremtiden.

I et slikt fremtidsbilde har Elverum Høyre fast tro på en fremtidig visjon om en ringveg som vil føre gjennomgangstrafikken helt ut av sentrum.

Når en slik veg kommer er uvisst, men vi må planlegge for en slik fremtid ved å legge inn mest mulig av en potensiell ringveg i kommunens arealplaner. Dette er også inkludert i forslag til vedtak.

Den høringsrunden vi går inn i er svært viktig. Fra politisk hold bør vi legge bort skråsikkerheten og lytte før vi konkluderer.

For å få en åpen, kunnskapsrik og fordomsfri debatt er det viktig at også ringvegutredningen legges ut til offentlig ettersyn – med den presiseringen at dette ikke er et ordinært ettersyn etter plan og bygningsloven.

På den måten sikrer vi en balansert og opplyst debatt, noe som vil være viktig for beslutningen vi skal ta i november – og for ettertiden.

Takk!


Rådhuset 04.08.15

Her er innlegget mitt om NTP i Hedmark fylkesting 14.06.16:

Fylkesordfører!

Regjeringen satser betydelig på samferdsel og fra 2013 til 2016 har budsjettene til veg og bane økt med hele 42 %.

Dette har gitt resultater. På World Economic Forum sin rangering av vegstandard har Norge gått fra plass nr. 84 til plass nr. 65 med Høyre og FrP i regjering.

Til tross for milliardene som er brukt på samferdsel de siste årene er det fremdeles mye å gjøre før vi når våre mål for trafikksikkerhet, miljø og framkommelighet.

Derfor er Nasjonal Transportplan svært viktig for Hedmark og Norge.

Forslaget til høringsuttale er bra, og har med seg mange viktige prosjekter. Jeg vil trekke frem målet om kontinuerlig utbygging av hele strekningen mellom Elverum og Hamar.

Dette er en sentral transportåre i et vekstområde i Hedmark. Befolkning og næringsliv trenger en sikker og effektiv veg med fire felt på hele denne strekningen. Dette er også foreslått i Innlandsutvalgets rapport.

Ellers er det avgjørende at Stortinget bevilger penger til høy ramme, slik det er poengtert i kulepunkt nr. 2 i uttalen. Dette er en betingelse for at flere av de gode prosjektene skal bli realisert.

Men de økonomiske utsiktene gjør det ikke til noen selvfølge at Stortinget bevilger på øverste nivå.

Den viktigste grunnen til å bygge bedre veger er tallet 810. Det er tallet på drepte og skadde på norske veger i 2015.

I Hedmark var det 5 drepte og 38 hardt skadde i vegtrafikkulykker i 2015.

Disse tallene må ned og da er bedre veger, og spesielt veger som kan hindre møteulykker helt sentralt.

Det er også en sterk kobling mellom infrastruktur og vår evne til å skape arbeidsplasser og verdier vi skal leve av i fremtiden.

Det grønne skiftet og bioøkonomien gir store muligheter innen skog, matproduksjon og foredling av biomasse. Men skal dette utvikles er vi avhengig av transport.

Da er det ikke godt nok at vi er på plass nr. 65 i verden på vegstandard og nr. 41 på jernbane.

Skal næringslivet vårt bli best i verden må vi også ha rammevilkår i verdenstoppen.

Vi må gi næringslivet muligheter til verdiskaping gjennom gode veger og effektiv jernbane. Det er avgjørende for Hedmark og Innlandets fremtid.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mai 8, 2016

Vrangvilje av Elverum Arbeiderparti


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Når Elverum Ap skriker opp og etterlyser forankring av planene om fengsel i Elverum snur de saken totalt på hodet. Før noe som helst kan forankres må det faktisk foreligge konkrete ideer og planer. Det var dette formannskapet i Elverum fikk presentert 15. april. Det ble presisert i møtet at arbeidet med å forankre og samle bred støtte til prosjektet var neste skritt. Det kan vi nå starte med.

Det er skuffende å se hvordan Elverum Ap gir opp arbeidet med å få etablert et fengsel rett etter at startskuddet har gått. Det gikk kun to uker fra et samstemt formannskap applauderte fengselsplanene til Lillian Skjærvik i Elverum Ap mente at planene burde avblåses raskest mulig. Med en slik «stayerevne» får vi neppe etablert hverken fengsel eller noe annet av varig betydning i kommunen vår. Realisering av store prosjekter krever målrettet arbeid over tid. Det bør være velkjent også i Elverum Ap.

Uansett vil Elverum Høyre arbeide videre med planene om fengsel i Elverum. Vi vet det er langt frem til mål, men planene er altfor gode til å legges i en skuff. Tvert imot bør vi samle alle gode krefter i et målbevisst arbeid for å løfte frem prosjektet på nasjonalt nivå. Vrangviljen til Elverum Ap er ingen i Elverum tjent med.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | april 21, 2016

Innlegg i fylkestinget om energi – og klimaplan, 21.04.16


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Energi – og klimaplanen for Hedmark er i hovedsak en god plan med en riktig og viktig målsetning. Likevel har vi kommet med et endringsforslag fra Høyre.

Bakgrunnen for forslaget er at skogens rolle er tonet noe ned i forhold til den tidligere handlingsplanen, og flere steder skapes det også en viss usikkerhet om skogens evner i klimasammenheng, og hvor mye vi får godskrevet i internasjonale avtaler.

Det er ingen grunn til å være beskjeden på skogens vegne i klimasammenheng. Faktum er at skogen fanger karbon i et omfang som tilsvarer våre utslipp fra det sorte karbonet. Det som er enda viktigere er at klimatiltak i skog er det mest kostnadseffektive som finnes. Det er bekreftet av FN`s klimapanel.

Binding av CO2 i skog kan gjennomføres til en kostnad på kr. 10 pr tonn CO2, mens rensing av CO2 fra gasskraftverk koster i størrelsesorden 1000-3000 kr pr. tonn.

Jeg har hørt det er antydet fra noen hold at skog som klimatiltak er ei slags sovepute. Det er jeg uenig i, og det er absolutt ikke vår tanke med endringsforslaget. Tvert imot.

For å nå være høye klimamål må vi handle, og det er effektivt og fornuftig å sette inn mest energi der det har størst effekt. Klimasaken er så viktig for neste generasjoner at vi må sette inn de store ressursene der vi med sikkerhet kan bidra mest.

Vi skal selvsagt sette inn tiltak også på andre områder, men i Hedmark er klimatiltak i skog det aller viktigste.

Når det gjelder de andre endringsforslagene skal jeg kort si litt om biokull og redusert jordarbeiding.

Biokull fremstilles fra biomasse i en pyrolyseprosess. Biokullet kan brukes til gjødsel både i jordbruk og skogbruk og det lagrer også karbon, faktisk i mange hundre år. I prosessen kan du også fremstille bioolje som et restprodukt. Biokull har potensial både som klimatiltak og som tiltak for økt matproduksjon.

Når det gjelder punkt seks om å ta ut tiltak innen redusert jordarbeiding så skyldes det at vi mener potensialet i stor grad er tatt ut på dette området i Hedmark. Dessuten er det også noen negative effekter av redusert jordarbeiding, mye tyder på at det kan gi økt forekomst av plantesykdommer.

Fra høringsuttalelsene ser vi også at det vises til forskning som sier at redusert jordarbeiding ikke har noen klimaeffekt. Alt dette er årsaker til at vi mener det er fornuftig å fjerne dette tiltaket.

Høyres forslag inneholder en rekke endringer og vi kan gjerne stemme over disse hver for seg, hvis det er ønskelig. Det viktigste for oss er som sagt å få mer fokus på skogens rolle i klimapolitikken, og derfor håper vi at fylkestinget kan støtte våre forslag.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | april 20, 2016

Innlegg om rovdyr i fylkestinget 20.04.16


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Her er mitt innlegg om rovdyrpolitikk på felles fylkesting mellom Hedmark og Oppland 20.04.16:

Fylkesordfører!

Norge er et rettighetssamfunn. For å nevne noe har vi rett til barnehageplass, gratis utdanning, trygdeordninger, fri ferdsel i utmark og full erstatning ved ekspropriasjon.

Men på ett område legges rettighetene i skuffen til fordel for misforståtte miljøhensyn. Det er i rovdyrpolitikken.

Dagens rovdyrpolitikk styrker ikke det biologiske mangfoldet, snarere tvert imot. Innføring av ulv i Norge gjør beiting nærmest umulig og fører til gjengroing av store områder.

Det er antatt at så mange som 685 arter påvirkes negativt av dette. Blant annet gjelder det insekter, sopp og engplanter.

Rovdyrpolitikken er også stikk i strid med andre viktige satsingsområder i vårt samfunn. Stortinget ønsker vekst og næringsutvikling i distriktene, men umuliggjør utnyttelse av de ressursene som ligger klarest til utnyttelse fra naturens side.

Ifølge institutt for skog og landskap kunne vi hatt 452 000 sau på beite i utmark i rovdyrsona. I praksis har vi i dag omtrent ingen. Dette er en direkte følge av rovdyrpolitikken.

Beiteressursene kunne og burde vært utnyttet til verdiskaping, og til å nå våre høye mål om økt matproduksjon.

Det er en dyp urettferdighet i dagens rovdyrpolitikk. Et mindretall blir påført en belastning som ikke er faglig begrunnet og hvor det ikke gis kompensasjon for tap i rettigheter, muligheter og livskvalitet.

Jeg mener at demokrati må være noe mer enn å være seg selv nok under et skalkeskjul av politisk korrekthet.

Ekte demokrati må fremme rettferdighet mellom landsdeler og befolkningsgrupper og gi alle like rettigheter. Eiendomsrett og muligheter må stå like sterkt øst i Hedmark som vest i Oslo.

En av våre fremste statsmenn, C.J. Hambro, har sagt det slik:

Demokrati betyr slett ikke at flertallet skal herske over mindretallet. Det betyr rett og slett at flertallet tar sine beslutninger med ubetinget hensyn til mindretallets rettigheter.

I rovdyrpolitikken tar ikke flertallet hensyn til mindretallets rettigheter. Dette er en uverdig del av vårt demokrati og det kan bare rettes opp med en ny rovdyrpolitikk.

I dag kan vi bidra i riktig retning ved å stemme for redaksjonskomiteens forslag til uttale.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mars 30, 2016

Innlegg i kommunestyret om «bærekraftig mat i kommunen»


IMG_9837

Her er innlegget mitt i kommunestyremøtet 30.03.16 om interpellasjonen «bærekraftig mat i kommunene» fra Miljøpartiet De Grønne:

Ordfører!

Interpellasjonen tar opp to store utfordringer i verden, nemlig klimaendringer og behovet for mer mat. I disse store sakene det nødvendig å ha flere tanker i hodet samtidig, og etter mitt syn er det noen momenter i interpellasjonen som bør nyanseres noe.

Blant annet står det i interpellasjonen at kostholdsendring er et av de mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere klimagassutslipp i Norge.

Det er mulig dette isolert sett er riktig, men vi må for all del ikke glemme skogens unike muligheter i global klimasammenheng.

FN `s klimapanels femte hovedrapport slår fast at de mest kostnadseffektive måtene vi i dag vet om for å fjerne CO2 fra atmosfæren er å produsere energi fra biomasse med karbonfangst og lagring (bio-CCS), samt planting av ny skog i stor skala.

I Norges største skogfylke og i skoghovedstaden Elverum er det nettopp skogen som klimaløsning vi bør ha hovedfokus på. Det er der vi virkelig kan utgjøre en forskjell, og det er der vi har kompetansen som kan bidra til å løfte klimadebatten.

Når vi fremhever fordelene ved plantebasert mat må vi også være litt forsiktige så vi ikke undergraver norsk husdyrproduksjon.

Vi må ikke glemme at norsk husdyrproduksjon er klimavennlig hvis vi sammenlikner med produksjonen i mange andre land. Pr. kilo slaktevekt ligger norske utslipp under halvparten av de globale utslippene. Det er også i husdyrproduksjonen at bonden ofte har de største mulighetene til vekst og verdiskaping.

Matbehovet i verden vil øke med 50 % innen 2030 og 70 % innen 2050. Skal vi møte dette behovet må vi utnytte de ressursene vi har til rådighet på best mulig måte.

Storfe og sau i Norge utnytter store grasarealer som ellers ikke kan brukes til matproduksjon i det hele tatt. Å slutte å bruke disse arealene er særdeles dårlig ressursutnytting – etter min mening bør vi heller utnytte mer av beiteressursene.

Det bør vi gjøre gjennom flere tiltak, blant annet gjennom en ny rovdyrpolitikk som tar eiendomsrett på alvor og gjør det mulig å ha dyr på beite i utmark også øst for Glomma.

Innenfor ulvesona er det plass til 452000 sau på utmarksbeite. Det er ille at disse ressursene ikke blir utnyttet til matproduksjon, arbeidsplasser og verdiskaping.

Mitt poeng er at vi må gjøre det vi vet virker og utnytte våre ressurser på best mulig måte både i klimapolitikken og i landbrukspolitikken.

For øvrig er jeg helt enig med Miljøpartiet De Grønne på et område og det er at vi må slutte å kaste mat. Jeg vil oppfordre rådmannen til å ha fokus på dette fremover i sitt arbeid.

Takk!

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier