Publisert av: Yngve Sætre | desember 12, 2016

Innlegg i formannskapet om budsjett og økonomiplan, 25.11.16


Rådhuset 04.08.15 (2)

Ordfører!

Elverum kommune har vært igjennom en krevende omstillingsprosess de siste tre. Det er svært gledelig å se at det begynner å bli bedre balanse mellom inntekter og kostnader, og at vi også begynner å få litt mer på bunnlinja. Dette gir oss trygghet for fremtiden.

Jeg vil nok engang poengtere at rådmannen har all grunn til å være stolt av den omstillingsjobben som hele organisasjonen har vært igjennom.

Samtidig er det på mange måter nå det begynner. I budsjettet vi nå foreslår skal det investeres ca. 1,5 milliarder i økonomiplanperioden. Det tilsvarer ca. en million kroner daglig de neste fire år.

Dette er helt nødvendige investeringer som vil møte fremtidige velferdsbehov i Elverum, men det koster. Netto lånegjeld er beregnet til å øke fra ca. 72.000 kroner pr. innbygger til ca. 100.000 ved utgangen av økonomiplanperioden.

Dette bare understreker en ting. Budsjettdisiplin, sterk økonomisk styring og nøkternhet er viktig for Elverum i den neste fireårsperioden, og dette vet både rådmannen og posisjonen meget godt.

Når det gjelder selve budsjettet som rådmannen har lagt frem inneholder dette mange gode tiltak. Jeg vil trekke frem noen få.

Helsehuset ligger inne med 407 millioner, og Ydalir skole ligger inne med 228 millioner. Dette er helt sentrale investeringer for vekst og velferd.

Jeg vil også trekke frem «Allaktivitetsarena v/ Elverum ungdomsskole» som ligger inne med 6,5 millioner. Formålet med dette er som kjent å oppgradere uteplassen ved Elverum ungdomsskole, områdene som Elverum Fotball bruker på Restvold og elvebredden langs Restvold. Hele dette området er en perle nesten midt i sentrum. Det er få byer som har slike arealer så sentralt.

Området betyr mye for mennesker i ulike aldre, med ulik fysikk og med ulik kulturell bakgrunn. På grunn av områdets kvaliteter har det mulighet til å utvikles til en unik integrerings og inkluderingsarena.

Dette prosjektet bør vi også se på som et byutviklingsprosjekt og – selv om det er et begrenset område – gir det oss endelig mulighet til å utvikle elvebredden mot Glomma som vi har lengtet etter å gjøre i årevis. På borgerlig side har vi store forhåpninger til dette prosjektet, og vi gleder oss til å se hva det kan utvikle seg til.

Når det gjelde driftstiltak så vil jeg trekke frem tallet 31,1 millioner. Dette er økningen i nye driftstiltak i kroner, noe som er verdt å merke seg. Til tross for at vi omstiller, til tross for at vi setter betydelig på bunnlinja har vi altså råd til 31 millioner fordelt på 27 nye driftstiltak.

Dette kommer innbyggerne direkte til gode i form av mer bedre tjenester.

Av disse driftstiltakene vil jeg spesielt trekke frem at rusomsorgen styrkes med 1 stilling hos NAV og en stilling hos sektor for familie og helse.

Jordmortjenesten styrkes, barnevernet styrkes, bemanningen på Vestly avlastningsbolig styrkes. Alt dette er tiltak som hjelper de som virkelig trenger det mest.

Når det gjelder skole så er det bra at det ligger inne midler til fornyelse av lærebøker og videreutdanning av lærere. Vi synes også det er riktig at det ligger inne midler til en egen LEAN – koordinator.

Som jeg var inne på i starten så er omstillingen ikke over. De store investeringene kommer i den neste fireårsperioden. Vi er helt avhengig av å stadig forbedre oss. Da må vi også ha ressursene til å gjøre det. Vi tror en slik koordinator i stor grad vil finansiere seg selv i det lange løp.

Når det gjelder de endringene vi har gjort på rådmannens budsjett er det følgende:

Vi kutter tilskuddet til Musikk i Hedmark med 160.000 i 2017 da det slik vi har vurdert det ikke er behov for dette da stiftelsen skal opphøre fra 01.01.17, og fylkeskommunen har tatt på seg kostnadene med å legge det ned.

Vi ønsker å gjennomføre et byutviklingsprosjekt på Sagtjernet. Badeplassen ved Sagtjernet er veldig fin fra naturens side, den ligger veldig sentralt til i Elverum og den blir brukt av mange mennesker – både unge og gamle.

Vi synes imidlertid at området også har stort potensial for forbedring. Dette kan for eksempel være i form av lekeapparater, sandvolleyballbane, mer sand og andre typer tiltak for å gjøre plassen mer attraktiv for Elverums befolkning i alle aldre. Rådmannen får oppgaven med å utforme og gjennomføre prosjektet, men vil vi gjerne bli orientert undervegs.

Vi øker støtten til Namibia – foreningen da de er i en vanskelig periode. Det er veldig veldig synd hvis foreningen skulle bli lagt ned, og det må vi for all del håpe at ikke skjer. Samtidig kan vi ikke gå inn og garantere for økonomien til foreningen, men vi kan bidra litt mer slik at de kommer seg gjennom en vanskelig periode. Det ansvaret skal vi ta. Jeg tror også det er et poeng her at kommunen går i dialog med foreningen med sikte på å bidra til løsninger.

Dette var de endringsforslagene vi hadde på rådmannens budsjettforslag.

Til slutt så vil jeg si at alle fem samarbeidspartiene står bak budsjettet selv om bare tre av oss her i dag er forslagsstillere. Det er også mulig at vi gjør endringer frem til budsjettet skal behandles i kommunestyret, men det er også godt mulig at det ikke blir noen endringer.

På bunnlinja har vi 27.552.000 kroner i 2017. I sum over fireårsperioden har vi 89.959.000, altså rundt regnet 90 millioner kroner. Dette er på linje med rådmannens opplegg.

Poenget er, ordfører, at budsjettet er ekspansivt, men samtidig nøkternt, det brukes mye penger, men ikke for mye. Og pengene vi bruker går til mer og bedre tjenester for innbyggerne samtidig som vi sikrer en sunn kommuneøkonomi.

Dette er bærekraftig. Det vil styrke Elverum, og gjøre oss klare for fremtidig vekst.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | desember 7, 2016

Budsjettframlegg i komite for økonomi og eiendom, 06.12.16


Rådhuset, august 2015

Jeg hadde gleden av å presentere opposisjonens alternative budsjett for Hedmark fylkeskommune i komiteen for økonomi og eiendom den 6. desember. Her kan lese innlegget mitt:

Komiteleder!

Jeg skal legge frem det alternative budsjettet til Venstre, Pensjonistpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.

Vi har også i år laget et fellesbudsjett basert på våre verdier og vår felles oppfatning av hva som er Hedmark sine største muligheter og utfordringer. Vi har tatt utgangspunkt i fylkesrådets budsjettforslag. Vi har forsterket dette på våre satsingsområder og tilpasset det til vår politikk.

Vårt hovedmål er at det skal være attraktivt å bo og jobbe i hele Hedmark. Det skal vi sikre gjennom et godt utdanningsløp, god infrastruktur og ved å være et næringsvennlig fylke som satser på befolkningsvekst. Dette er en fellesnevner i alle de konkrete tiltakene våre.

Budsjettet vårt hviler også på en erkjennelse av at vi står overfor viktige oppgaver og vegvalg i tiden fremover. På fylkesnivå handler det i stor grad om at vi ikke har ønsket befolkningsvekst, og at vi også sliter med veksten i arbeidsplasser i privat sektor, selv om vi ser tegn til bedring.

På nasjonalt og globalt nivå er klimaendringene vår tids store utfordring. Vårt budsjett søker å møte disse utfordringene på en mer offensiv måte enn fylkesrådets budsjett.

Vi har derfor en sterk satsing på tiltak som fremmer attraktivitet. Vi har satsing på kunnskap og skole, vi styrker kultursektoren og vi forsterker det grønne skiftet i Hedmark ved å bevilge mer penger til miljø og klimatiltak.

Så vil jeg også understreke at mer penger ikke alltid er løsningen, og i mange tilfeller er det ikke fylkeskommunale tiltak som er løsningen på fylkets utfordringer. Men fylkeskommunen kan påvirke utviklingen, og det er meget viktig at retningen det påvirkes i er riktig.

Vi mener en sterkere satsing på attraktivitet, kunnskap, miljø og klima er riktig retning for Hedmark.

Så skal jeg gå over til å presentere et utvalg av tall og konkete satsinger i vårt budsjett. Innenfor utdanningsområdet har vi en styrking av driftsbudsjettet med 6,8 millioner kroner i 2017.

Blant annet vil vi sette i gang et forsøksprosjekt med linje rettet mot forskning, innovasjon og næringsetablering ved enkelte videregående skoler. Dette foreslår vi 1 million kroner til.

Videre så vil vi bruke 1 million kroner for å bidra til å gjennomføre obligatorisk skolelederutdanning for ledere ved alle skoler.

Dessuten styrker vi arbeidet med å forebygge og lindre psykiske lidelser blant unge i skolen med 1 million kroner. Vi øker også driftsmidlene til Sønsterud med 500.000 slik at de kan disponere en hogstmaskin.

Innenfor miljø og klima har vi en rekke tiltak for å trekke Hedmark sterkere inn i det grønne skiftet.

Vi bevilger 2,2 millioner til ENØK – tiltak i private næringsbygg og husholdninger, vi bevilger en million for å bidra til utbygging av pumpenett for alternative drivstoff, og vi øker støtten til Green Drive Region med en million kroner. Dette er et prosjekt som jobber for en fossilfri bilpark.

Vi vil også bevilge 1,6 millioner til et arbeid for at Hedmark skal bli ledende i Norge på bioenergi og vi vil styrke miljøovervåkingen av Mjøsa med en million kroner.

Innenfor kultur så øker vi budsjettet med fire millioner kroner totalt.

Hovedpunkter på dette området er en styrking av avdelingen for fotografisk dokumentasjon på Anno Domkirkeodden med en million kroner,  og vi styrker fylkenes museer, arkiv og bibliotek med fokus på bedre digitale løsninger med en million kroner.

Vi bevilger også 500.000 til en utredning av et nytt kultursenter på Munchs fødested på Løten og vi øker bevilgningen til Innlandets symfoniorkester med 400.000 kroner.

Så vil jeg si litt om vår satsing på samferdsel. Der har vi lagt inn fire millioner i en styrking på universell utforming av holdeplasser i kollektivtrafikken. Vi har lagt inn 8 millioner til bygging av eget sykkelfelt ved gjennomføring av vegprosjekter og vi bevilger 20 millioner til oppstart av prosjekt Fv. 653 Femundsenden – Elgå.

Innenfor næringsliv og innovasjon så styrker vi satsingen på bioøkonomi med to millioner kroner. Vi bevilger også en million kroner til flere lærlingeplasser hos lokale bedrifter.

Jeg vil også trekke frem at vi vil gjenopprette tannlegevaktordningen. Denne ble lagt ned i 2015, men vi ønsker å gjenopprette den da vi mener det er behov for denne ordningen i vårt langstrakte og store fylke. Vi bevilger 800.000 til dette.

For å balansere budsjettet har vi flere ulike inndekningsforslag slik at vi samlet sett har samme totalramme på driftsbudsjettet som i fylkesrådets budsjett. Vi ligger også ganske likt på investeringer, det er kun 5 millioner mer i investeringer i vårt budsjett.

Samlet sett så mener vi at vårt budsjett viser en klar retning som tar tak i fylkets hovedutfordringer og vår tids store globale utfordring innen klima.

Dessuten erkjenner vi at vi må skape for å kunne dele – og det er lettere å skape noe hvis vi har optimisme og attraktivitet.

Derfor er det helt sentralt at vi klarer å gjøre det attraktivt å bo og jobbe i vårt fylke.

Vårt budsjett representerer et alternativ for Hedmark.

Vi vil spisse fylkeskommunens virksomhet mot de store utfordringene i Hedmark.

Vårt budsjett ruster oss for fremtiden, og det vil styrke fylkeskommunens tjenester for innbyggerne i hele Hedmark.

Takk!

 

 

Publisert av: Yngve Sætre | november 28, 2016

Innlegg i kommunestyret om overordnet vegsystem, 23.11.16


Rådhuset Storgata august 2015

Ordfører!

Denne saken handler om mye mer enn ei ny bru over Glomma. Den handler om hvordan vi skal utvikle sentrum og elvebredden, hvor trafikken skal gå i fremtiden og hva skal vi belaste våre innbyggere med?

Det var ikke selvsagt hva Høyre skulle mene i denne saken, men vår konklusjon er klar. Alternativ 0+ er det som best ivaretar Elverums utvikling når alle hensyn veies opp mot hverandre.

Ingen av alternativene er ideelle, men det sentrale ved alternativ 0+ er at det gir oss en reell mulighet til å arbeide for å realisere en ringveg, noe samtlige partier sier at de ønsker på sikt.

I Høyre er vi spesielt skeptiske til alternativ 2. Dette alternativet gir et radikalt endret vegsystem i sentrum og det innebærer at vi gjør store deler av Vestad om til en riksvegtrase. Statens vegvesen sier i klartekst at dette er det dårligste alternativet når det gjelder støy og støvbelastning.

Jeg er også bekymret for trafikksikkerheten i alternativ 2, som legger opp til at fotgjengere skal krysse i plan på veger med mye trafikk, inkludert tungtrafikk.

Alternativ 2 ligner mye på det grepet som ble gjort på østsiden av Glomma på 70 – tallet når riksveg 2 ble lagt langs Glomma. Også da ble riksvegen lagt i et viktig byområde, og dette har siden umuliggjort utvikling av elvebredden.

Skal vi virkelig gjøre samme type feil på nytt? Bør vi ikke ta lærdom av tidligere feilvurderinger? Høyre mener vi bør gjøre det.

En radikal endring som det legges opp til i alternativ 2 må ha bred forankring i folket, det må bidra til å nå en rekke samfunnsmål, og det bør ha samfunnsøkonomisk lønnsomhet for at det skal kunne forsvares.

Så langt jeg har sett er det ikke noe bredt folkekrav om alternativ 2, og jeg mener det er høyst diskutabelt om vi i det hele tatt når noen samfunnsmål.

Transportnæringen er svært kritisk til alternativ 2. Trysiltrafikken får isolert sett ingen økt kapasitet. På Solørvegen skal det fremdeles gå flere tusen biler i døgnet inkludert tungtrafikk. Dette gir ingen god mulighet for utvikling av elvebredden og sentrum.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjenspeiler om befolkningen samlet sett bør være villig til å betale for tiltaket, og om det er gunstig å realisere for samfunnet.

Alternativ 2 er ifølge Statens vegvesen sin egen utredning ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er altså et prosjekt som ikke bør realiseres når vi legger samfunnsøkonomi til grunn.

Og ikke nok med det. Det er Elverums innbyggere som i all hovedsak blir tvunget til å betale for dette ulønnsomme prosjektet gjennom bompenger.

Dette er ikke bærekraftig, det er ikke rettferdig og det gagner ikke Elverum kommune eller våre innbyggere.

Ordfører! Det har blitt hevdet at Elverum Høyre ikke ønsker utvikling. Den påstanden er feil. Vi ønsker utvikling, men ikke den type utvikling som alternativ 2 legger opp til.

Elverum Høyre ønsker de beste løsninger for Elverum.

Vi ønsker en utvikling som gjør det mulig å sitte på en uterestaurant ved Glomma, og hvor barn kan leke i elveparken uten støy og støv fra lastebiler som kjører forbi.

Vi ønsker en utvikling hvor Vestad blir mer enn asfalt og hvor trafikken til Trysil går utenom sentrum.

Vi ønsker prosjekter som har samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og dersom Elverums befolkning skal ta regningen skal det være fordi det gir en bedre og mer miljøvennlig by å bo i.

Av og til er det slik at det viktigste ved en avgjørelse i dag er å skape muligheter i morgen, eller som C.J. Hambro har sagt det: «Den politikk som er i pakt med fremtiden må gå ut på å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag.»

Høyre mener at alternativ 0+ er det som er best i pakt med fremtiden.

Ikke fordi det er ideelt i dag, men fordi det gir oss mulighet til å arbeide for ideelle løsninger i fremtiden.

Og det er – tross alt – fremtidige hensyn som må veie tyngst.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 27, 2016

Innlegg i kommunestyret om tertialrapport for 2. tertial 2016


Yngve Sætre kommunestyret bilde

Ordfører!

Tertialrapporten gir et godt bilde av kommunens omfattende virksomhet innenfor et bredt spekter av oppgaver.

Sentralt i rapporten er de økonomiske utsiktene, og det er positivt å lese at vi ligger an til å nå budsjettert resultat. Dette gir trygghet for fremtiden, og det vitner om budsjettdisiplin og god styring, noe som er avgjørende for en organisasjon av Elverum kommunes størrelse.

De gode resultatene er mange, og jeg vil spesielt trekke frem at grunnskolepoengene nå er bedre enn gjennomsnittet i Hedmark, og kun 0,1 poeng under landsgjennomsnittet.

Dette er så gledelig at det er grunn til å gratulere hele Elverum, og elever og skoleansatte i Elverum kommune spesielt.

Det er ikke tilfeldig at grunnskolepoengene i Elverum har økt fra 37,8 i 2011/2012 til 41,1 i 2016. Dette er resultatet av målrettet og godt arbeid over tid.

Det er spesiell grunn til å merke seg at fremgangen når det gjelder grunnskolepoeng i Elverum er større enn både i Hedmark og på landsbasis de siste fire år. Fortsetter dette kommer vi til passere landsgjennomsnittet i årene som kommer.

Det er få områder som er så sterkt knyttet til utvikling, muligheter og velferd som nettopp skolepolitikk og skoleresultater.

Landet, kommunen og den enkelte elev trenger en god skole for å møte en fremtid preget av høye kompetansekrav og et arbeidsliv i stadig endring.

Det er derfor avgjørende at det gode arbeidet i Elverumsskolen fortsetter.

Som skoleeiere har vi et ansvar for å gi gode vilkår for skolen. Det er jeg sikker på at kommunestyret er klar over.

Men la oss heller ikke glemme vår rolle som foreldre, naboer og samfunnsborgere.

Hele samfunnet har et ansvar for å løfte frem skolens viktighet og verdien av innsats i skolearbeidet.

Skal vi lykkes fullt ut må vi alle bidra til å skape en kultur for læring som kan løfte Elverumsskolen ytterligere.

Takk!


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Jeg mener at forslaget til planstrategi i det store og hele er bra. Jeg vil spesielt kommentere tillegget som kom inn i komitebehandlingen etter forslag fra Høyre. Dette omhandler rovdyr og beitebruk. Jeg er veldig glad for at en enstemmig komite støttet dette tilleggsforslaget.

Rovdyrpolitikken er for meg et stort paradoks med negativt fortegn. På den ene siden har vi høye nasjonale målsetninger når det gjelder økt matproduksjon, næringsutvikling i distriktene og ivaretakelse av biologisk mangfold.

Faktisk er det slik at matbehovet i verden vil øke med 70 % innen 2050, og i Norge har vi et tverrpolitisk mål om å øke matproduksjonen med 20 % de neste 20 år.

Samtidig blir store deler av Hedmark beordret til å være leveområde for ulv. Dette gjør at målene om økt matproduksjon, næringsutvikling og biologisk mangfold blir vanskeligere å nå. Jeg skal gi noen eksempler.

Ifølge institutt for skog og landskap kunne vi hatt 452 000 sau på beite i utmark i rovdyrsona.

I praksis har vi i dag omtrent ingen, og våre store beiteressurser som kunne blitt brukt til matproduksjon blir liggende ubrukt på grunn av rovdyrpolitikken.

Når det gjelder det biologiske mangfoldet så er ulven kun en art, men ifølge artsdatabanken er det 685 andre arter som påvirkes negativt som følge av manglende beiting og gjengroing.

Vi prioritere altså en art men svekker samtidig 685 arter. Dette kan umulig fremme det totale biologiske mangfoldet.

Fylkesting. Rovdyrpolitikken er et stort problem for Hedmark. Den svekker matproduksjon, næringsutvikling og det biologiske mangfoldet.

Likevel er det enkeltmennesker som er aller sterkest berørt.

Bonden som ikke får utnyttet sine beiteområder, jegeren som ikke lenger tar med seg bikkja på jakt, og friluftsmennesker som ikke lenger finner noen glede i å gå alene i skogen grunnet rovdyr, er blant de som betaler prisen for storsamfunnets misforståtte miljøpolitikk.

Regional planstrategi handler om hvordan vi skal legge til rette for vekst og utvikling og skape trygge og gode levekår i hele Hedmark.

Vi må gjøre det på mange områder. For å nå våre mål er det helt sentralt at vi evner å fremme næringsutvikling, respektere enkeltmennesker og gir muligheter for bærekraftig bruk av fornybare biologiske ressurser.

Dagens rovdyrpolitikk undergraver alt dette.

Vi trenger derfor en ny rovdyrpolitikk med en helt annen innretning enn vi har i dag.

Det er viktig at regional planstrategi gir signaler om dette, og jeg håper at et samlet fylkesting kan slutte seg til Høyres og komiteens enstemmige forslag.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 12, 2016

Mindre byråkrati med H/FrP – regjering


Rådhuset august 2015

World Economic Forum har lenge pekt på et stort og ineffektivt byråkrati som et av hindrene for næringsutvikling i Norge. Logikken bak dette er åpenbar. Et stort og voksende byråkrati beslaglegger store ressurser. I mange tilfeller vil det også redusere næringslivets handlefrihet, og enkeltmenneskets initiativ til å skape sin egen arbeidsplass.

Under de rødgrønne var veksten i byråkratiet nærmest ute av kontroll. Den årlige veksten i ansatte i sentral statsforvaltning var i perioden 2009 til 2013 på 3,8 prosent årlig, tilsvarende 2910 ansatte. Veksten under H/FrP – regjeringen er kraftig redusert. I perioden 2013 til 2015 var veksten 0,5 prosent årlig, tilsvarende 211 personer. Antall ansatte i departementene isolert sett er redusert etter at Høyre og FrP kom i regjering.

Det er bra at den borgerlige regjeringen har fått kontroll på veksten i byråkratiet. Dette gjør at mer ressurser kan styres mot verdiskaping i privat sektor, og at vi på sikt kan fjerne det hinderet for næringsutvikling som et ineffektivt og stort byråkrati kan være.

Samtidig er det ingen grunn til å innkassere noen seier for regjeringen enda. Byråkratiet i Norge er fremdeles stort, og arbeidet med å fornye og effektivisere statsadministrasjon må fortsette. Dette blir enda viktigere etter hvert som oljeinntektene reduseres. Tallenes tale er klar: Dagens H/FrP – regjering er best egnet til denne viktige oppgaven.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og fylkestingsrepresentant Hedmark Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 5, 2016

Feil om Nysted og Erik Hanstad


Rådhuset august 2015 - alvorlig

I Østlendingen 30. september sto det å lese at ordfører Erik Hanstad fikk «kalde føtter» og «vondt i magen» av forslaget om å selge den verneverdige eiendommen Nysted i Elverum. Jeg tror alle som var til stede oppfattet ordførerens holdning annerledes.

Ordføreren fremmet sitt forslag fordi han mente at et salg bør utredes nærmere før vi eventuelt går til det store skrittet det er å selge en slik unik eiendom midt i Elverum sentrum. Dette er en fornuftig og rasjonell tilnærming til saken som ikke har noe å gjøre med å få «kalde føtter». Ordføreren er dessuten feilsitert på at han hadde «vondt i magen». Det han sa var at han hadde en dårlig magefølelse, noe som er noe annet.

Ordførerens forslag fikk støtte fra et enstemmig kommunestyre, noe som viser at forslaget var gjennomtenkt og fornuftig. Elverum Høyre ser nå frem til at kommunestyret får en bred gjennomgang av alle sentrale forhold rundt Nysted. Denne utredningen blir viktig for å avgjøre om Høyre går for et salg eller ikke.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 2, 2016

Nei til boplikt for flyktninger


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Senterpartiets programkomite foreslår å utrede en ordning med flerårig boplikt for flyktninger og asylsøkere i kommunene de først blir bosatt i. Dette forslaget er jeg svært skeptisk til. Jeg forstår godt at kommunene ønsker at flyktningene som bosetter seg blir boende så lenge som mulig. Det kan være mange praktiske, sosiale og økonomiske fordeler ved det. Men bolyst må skapes på andre måter enn ved tvang.

I Norge er det en rettighet å bosette seg der hvor man vil ut fra evner, ønsker og behov. Det er en sentral del av den personlige friheten vi har som borgere. Denne friheten er nedfelt i vårt lovverk, og den fremgår direkte av Grunnloven § 106. Å frata flyktninger denne grunnleggende friheten er en prinsipiell forskjellsbehandling fra andre borgere som er uakseptabel, og som på ingen måte fremmer integrering.

Det kan være mange grunner til at mennesker vil flytte. I Norge bør alle ha den samme friheten til å gjøre det. På dette området må distriktspolitiske og kommunale hensyn vike for enkeltmenneskets ønsker og behov. Enkeltmennesket må settes i sentrum. Det gjelder selvsagt også for flyktninger.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og fylkestingsrepresentant Hedmark Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | september 7, 2016

Elverum Ap har sovet i timen


Rådhuset august 2015 - alvorlig

I kommunestyremøtet 31. august stilte Elverum Arbeiderpartis gruppeleder, Ingvar Midthun, spørsmål til ordføreren om høringsuttale til langtidsplanen for forsvaret kunne behandles i kommunestyret i september. Spørsmålet kan høres relevant ut, men er i realiteten malplassert.

Faktum er at langtidsplanen ble lagt frem av regjeringen 17. juni med høringsfrist 12. august og åpen høring 24. august. Det var ikke tid til kommunestyrebehandling av saken da det var midt i kommunestyrets sommerferie. Derfor samarbeidet Hedmark fylkeskommune, Åmot og Elverum kommune om forslag til høringsuttale. De utarbeidet tre nærmest identiske uttalelser med lokale tilpasninger. Den 12. august sendte varaordfører Arnfinn Uthus en e-post til samtlige gruppeledere i kommunestyret i Elverum med invitasjon til å komme med innspill til uttalen. 24. august deltok varaordføreren på den åpne høringen i Stortinget.

Den politiske ledelsen i Elverum har gjort et solid arbeid i denne saken, og de politiske partiene har hatt god mulighet til å påvirke prosessen. Midthun sitt spørsmål avslører at han og Ap har sovet i timen. Det er beklagelig i en så viktig sak for Elverum.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

 

 

Publisert av: Yngve Sætre | august 31, 2016

Innlegg i kommunestyret 31.08.16 om skjenketider


Rådhuset 04.08.15

Ordfører!

Det finnes lite relevant forskning på sammenhengen mellom utelivsvold og skjenketider. Men det finnes relevante eksempler på at kortere skjenketider gir mer vold.

Eksempelvis fra Haugesund. I 2008 økte sentrumsvolden i Haugesund dramatisk. Dette var året etter at skjenketidene ble innskrenket. Da kommunestyret i Haugesund vedtok å utvide skjenketidene i 2012 ble volden redusert. Samtidig iverksatte man et samarbeidsprosjekt mellom politi, kommune og utelivsbransje for å hindre vold og overskjenking.

Vi skal være forsiktige med å konkludere på bakgrunn av dette, men eksempelet indikerer at bevisst samarbeid mellom relevante aktører er noe av det aller viktigste for å redusere utelivsvold, og at dette fint kan kombineres med romslige skjenketider.

Jeg tror også det er slik at lengre skjenketider gir mindre køproblemer, mindre stress blant gjester og en mer avslappet atmosfære. Med lengre skjenketider vil folk komme og gå hjem på ulike tidspunkt, man får mer sirkulasjon blant gjestene og færre betente situasjoner.

Det aller viktigste for å unngå voldsepisoder vil uansett være at folk viser respekt for hverandre, at vi har et synlig politi, en god kommunal skjenkekontroll og en utelivsbransje som tar ansvar.

Det mener jeg vi har i Elverum.

Tallenes tale viser også at antall voldsepisoder i Elverum går ned. Fra 2007 til 2014 har anmeldte lovbrudd grunnet voldskriminalitet gått ned fra 6,7 til 5,9 pr. 1000 innbyggere. Dette stemmer også med det generelle bildet av utelivet i Elverum. Jeg tror de fleste vil være enige i at utelivet i Elverum i det alt vesentlige er fredelig.

Det viktige nå er at vi fortsetter den gode trenden med nedgang i anmeldte voldsepisoder. Løsningen når man er inne i en positiv utvikling er stabilitet, ikke store endringer.

Jeg er derfor oppriktig forundret over at Arbeiderpartiet vil gjøre så store endringer i skjenketidene i Elverum. I formannskapet foreslo AP å kutte serveringen av vin og øl med en og en halv time, og utvide salget av brennevin med en halv time.

Dette er ikke riktig medisin for Elverum. Det man oppnår med dette er trolig mer konsum av brennevin rett før stengetid, og at de aller fleste gjestene forlater lokalet samtidig. Dette kan gi uheldige episoder og konsekvenser.

Ordfører! For meg handler dette spørsmålet i bunn og grunn om vi har tillit til at utelivsbransjen, kommunen og politiet gjør jobben sin, og om vi har tillit til at gjestene viser ansvar og et hyggelig ansikt også kl. 03.00.

Jeg har det.

Elverums innbyggere har tilpasset seg dagens skjenketider og dette fungerer på en god måte.

Vi bør derfor videreføre dagens bestemmelser, samtidig som vi fokuserer ytterligere på å fremme ansvarlighet og gode holdninger både i bransjen og blant gjester.

På den måten kan vi få et enda tryggere og triveligere uteliv i Elverum.

Takk!

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier