Publisert av: Yngve Sætre | mars 10, 2016

Kultur for læring


Rådhuset 04.08.15

Tilstandsrapporten for videregående skole i Hedmark ble behandlet i fylkestinget 8. mars. Tilstandsrapporten viser blant annet at 70,8 prosent av elevene gjennomfører videregående skole innen fem år etter at utdanningen er påbegynt. Det er en kraftig forbedring fra tidligere år, og Hedmark er nå på nivå med landsgjennomsnittet. Rapporten viser en positiv utvikling på flere områder, men det er likevel langt igjen til vi har en skole som møter morgendagens høye krav til kunnskap og kompetanse. For å løfte samfunnet og den enkelte må vi forbedre nivået i hele skoleløpet.

Fylkeskommunen har gjort mye for å styrke resultatene i skolen – og det er bra. Likevel tyder mye på at det ikke er nok med satsing på lærere, nye prosjekter, mer ressurser og nye skolebygg. Vi kan ikke vedta eller bevilge oss frem til en bedre skole. Landets fremste skoleforsker, Thomas Nordahl, sier at vi må slutte å bry oss om alt som ikke virker i skolen, og heller bruke krefter på å utfordre den kulturen som sier at skole og utdanning ikke er særlig viktig.

Vi må altså skape en kultur for læring. Vi må skape en kultur hvor kunnskap blir avgjørende og skole blir prioritet nummer en. I en slik kultur må skoleeier satse målrettet, lærerne må stille høye krav til seg selv og elevene, og foreldre må oppmuntre og motivere barn og unge til skoleinnsats.

Hele samfunnet må skape en læringskultur, men den viktigste drivkraften er elevene selv. Det er elevene selv som må ha motivasjonen og viljen til å erverve seg kunnskap. Elevene må forstå at skolen og vitnemålet er inngangsporten til hele deres yrkesliv, og de må være innstilt på å legge ned betydelig innsats i skolearbeidet. Slike erkjennelser må bygges over tid gjennom et tankesett som hele samfunnet støtter opp om.

En læringskultur kan ikke begrense seg til festtaler, men må gi reelle konsekvenser for tidsbruk, prioriteringer og holdninger både i skolen, hjemmet og samfunnet. Det må innebære at skolearbeid og lekser må prioriteres, og da må også noe annet vike. Det kan for eksempel bety at fjernkontrollen, dataspillet og telefonen må legges bort, eller at en fotballtrening må kuttes ut.

For å fremme en læringskultur må vi erkjenne og formidle at ingen forstår annengradslikninger uten å legge ned konsentrasjon og tid – ingen lærer språk uten å øve – og ingen kan regne med Newtons lover uten innsats. Konsentrasjon, tid, øving og innsats går til vanlig under den litt kjedelige betegnelsen hardt arbeid. Dette begrepet må løftes frem og omtales med stolthet og verdighet.

Mange kan nå langt med talent, men min påstand er at ingen når sitt fulle potensial uten hardt og målrettet arbeid over tid. Gode arbeidsvaner som innarbeides tidlig har også den egenskapen at de som regel følger hver enkelt på en positiv måte resten av livet. Hardt og godt arbeid er umulig uten en sterk motivasjon. Denne må komme gjennom et ønske om fremgang – og kanskje også endring. Skole og utdannelse gir en unik mulighet til sosial mobilitet – men ingenting kommer av seg selv.

Vi må skape en bevissthet om at skolearbeid og kunnskap er nettopp det som kan bidra til at du oppnår det du drømmer om, at du får gjort det du ønsker og at du får realisert dine evner. Det er ikke alltid noen enkel veg til kunnskap, men det er utrolig hvor langt man kan nå hvis man vil og hvis man yter, prioriterer og setter handling bak ambisjoner.

Kanskje er det også slik at målbevisste elever gir mer lykkelige elever. Filosofen Aristoteles mente at livet bare ga mening når man strekte seg etter sine mål. Jeg tror mange også i dagens samfunn kjenner seg igjen i en slik tankegang.

For å peke ut vegen videre for skolene i Hedmark bør følgende budskap sendes til alle skoler, foreldre og elever i vårt fylke: Alle mål kan nås med nok innsats og viljestyrke. Skole, kunnskap og hardt arbeid gir deg mulighet til å oppnå det du drømmer om i livet. Det budskapet gir grunnlag for å bygge en læringskultur i Hedmark.

Yngve Sætre, fylkestingsrepresentant, Hedmark Høyre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Hedmark, Kunnskap og utvikling | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | mars 8, 2016

Innlegg i fylkestinget 08.03.16 om tilstandsrapport for videregående skole i Hedmark


 

Høyres landsmøte 04.05.12

Fylkesordfører!

Tilstandsrapporten for videregående skole i Hedmark viser en positiv utvikling på flere områder, men det er fremdeles langt igjen til vi har en skole som møter morgendagens høye krav til kunnskap og kompetanse. For å løfte samfunnet og den enkelte må vi forbedre nivået i hele skoleløpet.

Fylkeskommunen har gjort mye for å styrke resultatene i skolen, og det er bra. Likevel tyder mye på at det ikke er nok med satsing på lærere, nye prosjekter, mer ressurser og nye skolebygg.

Vi kan ikke vedta eller bevilge oss frem til en bedre skole.

Landets fremste skoleforsker, Thomas Nordahl, sier at vi må slutte å bry oss om alt som ikke virker i skolen, og heller bruke krefter på å utfordre den kulturen som sier at skole og utdanning ikke er særlig viktig.

Vi må altså skape en kultur for læring. Vi må skape en kultur hvor kunnskap blir avgjørende og skole blir prioritet nummer en.

I en slik kultur må skoleeier satse målrettet, lærerne må stille høye krav til seg selv og elevene, og foreldrene må oppmuntre og motivere barn og unge til skoleinnsats.

Hele samfunnet må skape en læringskultur, men den viktigste drivkraften er elevene selv. Det er elevene selv som må ha motivasjonen og viljen til å erverve seg kunnskap.

Elevene må forstå at skolen og vitnemålet er inngangsporten til hele deres yrkesliv, og de må være innstilt på å legge ned betydelig innsats i skolearbeidet. Slike erkjennelser må bygges over tid gjennom et tankesett som hele samfunnet støtter opp om.

En læringskultur kan ikke begrense seg til festtaler men må gi reelle konsekvenser for tidsbruk, prioriteringer og holdninger både i skolen, hjemmet og i samfunnet.

Det må innebære at skolearbeid og lekser må prioriteres, og da må også noe annet vike. Det kan for eksempel bety at fjernkontrollen, dataspillet og telefonen må legges bort, eller at en fotballtrening må kuttes ut.

For å fremme en læringskultur må vi erkjenne og formidle at ingen forstår annengradslikninger uten å legge ned konsentrasjon og tid – ingen lærer språk uten å øve – og ingen kan regne med Newtons lover uten innsats.

Konsentrasjon, tid, øving og innsats går til vanlig under den litt kjedelige betegnelsen hardt arbeid. Dette begrepet må løftes frem og omtales med stolthet og verdighet.

Mange kan nå langt med talent, men min påstand er at ingen når sitt fulle potensial uten hardt og målrettet arbeid over tid.

Gode arbeidsvaner som innarbeides tidlig har også den egenskapen at de som regel følger hver enkelt på en positiv måte resten av livet.

Hardt og godt arbeid er umulig uten en sterk motivasjon. Denne må komme gjennom et ønske om fremgang – og kanskje også endring.

Skole og utdannelse gir en unik mulighet til sosial mobilitet – men ingenting kommer av seg selv.

Vi må skape en bevissthet om at skolearbeid og kunnskap er nettopp det som kan bidra til at du oppnår det du drømmer om, at du får gjort det du ønsker og at du får realisert dine evner.

Det er ikke alltid noen enkel veg til kunnskap, men det er utrolig hvor langt man kan nå hvis man vil og hvis man yter, prioriterer og setter handling bak ambisjoner.

Kanskje er det også slik at målbevisste elever gir mer lykkelige elever. Filosofen Aristoteles mente at livet bare ga mening når man strekte seg etter sine mål. Jeg tror mange også i dagens samfunn vil kjenne seg igjen i en slik tankegang.

For å peke ut vegen videre for skolene i Hedmark bør vi sende følgende budskap til alle skoler, foreldre og elever i vårt fylke:

Alle mål kan nås med nok innsats og viljestyrke. Skole, kunnskap og hardt arbeid gir deg mulighet til å oppnå det du drømmer om i livet.

Det budskapet gir grunnlag for å bygge en læringskultur i Hedmark.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Hedmark, Innlegg i fylkestinget, Kunnskap og utvikling | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | februar 25, 2016

Om initiativ og muligheter


Rådhuset, august 2015

Formannskapsmøtet i Elverum 19. februar tok en interessant vending i behandlingen av en sak om deling av en landbrukseiendom. Etter at Arbeiderpartiet kopierte det borgerlige forslaget ord for ord stemte de imot følgende setning: «En fradeling er også i samsvar med formannskapets generelle samfunnsmål om å styrke enkeltmenneskers initiativ og grunneiers mulighet til å utvikle egen eiendom.»

For velgerne er det nyttig å vite at Elverum Arbeiderparti ikke ønsker å styrke enkeltmenneskers initiativ og grunneiers muligheter. Elverum Høyre har et helt annet syn. Vi har tro på mennesker og bygger vår politikk på tillit til enkeltmennesket. Derfor vil vi også styrke enkeltmenneskers valgfrihet og initiativ, og grunneiers utviklingsmuligheter. Elverum er en god kommune å bo i, men den kan bli enda bedre hvis vi gir større rom for utvikling og skaperkraft.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Ideologi, Landbruk | Stikkord: , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | februar 22, 2016

Innlegg om integrering på Hedmark Høyres årsmøte 13.02.16


Rådhuset 04.08.15

Årsmøte, dirigenter!

Verden er vitne til den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. 60 millioner mennesker er på flukt. Det er åpenbart at Norge må ta sitt ansvar.

Vi har lenge diskutert hvor mange flyktninger vi skal ta imot. Det er en viktig debatt, men det er minst like viktig å diskutere hvordan vi skal ta imot de som kommer hit.

Skal vi lykkes i den viktige oppgaven med å bosette flyktninger er integreringsarbeidet helt avgjørende. Vår kloke statsminister snakket i sin nyttårstale om betydningen av hverdagsintegreringen. Dette mener jeg er et avgjørende poeng.

Stat og kommune kan ikke integrere flyktninger alene. Det er det norske samfunnet og hver og en av oss som må gjøre det viktigste integreringsarbeidet.

Det hjelper ikke med offentlige midler og ressursbruk hvis ikke hver enkelt av oss ser og møter flyktningene i hverdagen, og gir de en sjanse til å bruke sine evner i det norske samfunnet.

Både store og små handlinger kan bidra til at mennesker føler seg verdsatt og inkludert. Et lite nikk og et smil på gata eller på butikken koster så lite og kan bety mer enn vi tror.

Vi må også erkjenne at en part alene ikke er nok til å skape god integrering. Flyktningene må selv yte noe, de må ville bli integrert og de må strekke seg for å finne seg til rette i det norske samfunnet.

Noen vil klare det raskt og enkelt, mens andre trenger lenger tid. Det må vi respektere.

Det viktigste er vilje til å bli integrert og til å utvikle egne evner. Med vilje og solid arbeid over tid er det utrolig hvor langt det er mulig å komme i det norske samfunnet.

Det forundrer meg av og til hvordan debatten om flyktninger vinkles. Det er fokus på kostnader og problemer i stedet for muligheter og enkeltmennesker.

Vi må ikke glemme at flyktninger og innvandrere representerer en stor ressurs. Faktum er at det er en høyere andel som har høyskole og universitetsutdanning blant innvandrere enn resten av befolkningen i Hedmark.

Dessuten er norskfødte jenter med innvandrerforeldre de som raskest gjennomfører videregående skole i Hedmark. Hele 78,6 prosent gjennomfører innen fem år.

I andre sammenhenger snakker vi varmt om verdien av kompetanse. Da bør vi også verdsette og ta i bruk den kompetansen som flyktninger og innvandrere representerer.

Kommunene i Hedmark er anmodet om å bosette totalt 760 flyktninger i 2016. Det er en oppgave vi som samfunn bør si ja til. Vi bør se dette som en mulighet for begge parter.

Hedmark er et godt fylke å komme til. Vi har gode velferdstjenester, en stor frivillig sektor, vi har både by og land, vi har flott natur og vi har et allsidig kulturtilbud.

Vi har mye å tilby de som kommer hit fra andre kulturer. Men det hjelper ingenting hvis ikke hjerterommet er tilstede i befolkningen. Det er dette hjerterommet, mer enn praktiske tiltak og tilbud, som er det aller viktigste i hverdagsintegreringen.

Hverdagsintegreringen handler også om å møte nye mennesker med de samme verdiene som vi selv liker å bli møtt med.

Åpenhet, ærlighet, respekt og toleranse er gode verdier uansett sted, uansett kultur og uansett bakgrunn. Setter vi andre krav til flyktninger enn oss selv kan vi fort møte oss selv i døra.

Jeg skvatt når jeg hørte at Danmark skal begynne å konfiskere eiendeler og pengebeløp over ti tusen danske kroner fra flyktninger – som ikke har gjort noe som helst kriminelt. Det er en uverdig behandling av mennesker i en svært krevende situasjon.

Det er også grunn til å spørre seg hva slags forhold flyktningene får til eiendomsrett og respekt for enkeltmennesker når de blir fratatt sine eiendeler ved ankomsten til et nytt land.

Jeg er redd dette kan slå tilbake i form av redusert respekt for verdier vi setter høyt. Vi må behandle andre med det samme verdigrunnlaget som vi selv ønsker å bli behandlet med, hvis ikke kan det undergrave viktige verdier i vårt samfunn.

Lykkes vi med integreringen blir vi alle vinnere sa Erna i sin nyttårstale. Det er sant som det er sagt. Hver og en av oss må bidra til dette.

Stat og kommune kan yte ressurser og legge til rette, men offentlig sektor alene kan ikke skape integrering, den kan ikke gi ekte tilhørighet, den kan ikke sikre jobb til alle og den kan ikke knytte vennskapsbåndene.

Hverdagsintegrering gir ekte tilhørighet og knytter reelle bånd.

Dette skjer ikke på offentlige kontorer eller budsjetter. Det skjer i møte mellom likeverdige mennesker som respekterer hverandre – og bryr seg om hverandre.

God integrering handler om å ta sosialt ansvar. Dette er en av de viktigste verdiene i vårt samfunn, og det er en av de viktigste verdiene for Høyre.

Vi må følge Høyres verdier i integreringspolitikken.

Vi må fremheve hverdagsintegreringen og vårt felles ansvar. Det er vår store oppgave.

Lykkes vi blir vi alle vinnere – og vi får et bedre samfunn.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Hedmark, Innvandrings- og integreringspolitikk | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | februar 9, 2016

Enighet om skogstrategien


Rådhuset 04.08.15

Global oppvarming kan bli dette århundrets største utfordring. For å hindre klimaendringene må vi velge skogstrategien. Det vil si at vi må gå fra sorte til grønne karboner som materialkilde og energibærer. Vi må også utnytte det enorme potensialet skogen har til å fange og lagre karbon. Skogen i Norge binder i dag en mengde CO2 som brutto tilsvarer de totale norske klimagassutslippene. Av dette lagres om lag halvparten ved at stående kubikkmasse i skogen øker.

Klimaavtalen i Paris innebærer at karbonbinding i skog anerkjennes fullt ut. Parisavtalen sier også at alle land skal lage en plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslippene. En rekke land satser på skogtiltak i sine planer. Kina og India bemerker seg med svært høye ambisjoner.

Karbonbinding i skog er det mest kostnadseffektive tiltaket for å fjerne CO2 fra atmosfæren. I Hedmark er bruttopptakene av karbon i skog allerede fem ganger så store som utslippene i vårt fylke. Opptakene kan økes ytterligere med tiltak som skogplanting, gjødsling og aktivt skogbruk.

Elverum formannskap sluttet enstemmig opp om skogstrategien i sin uttale til energi- og klimaplan for Hedmark den 22. januar. Dette er viktig og gledelig. Norge og Hedmark må gå foran og løfte frem skogstrategien som avgjørende for å møte klimautfordringene. Skogen og fotosyntesen kan redde verden fra klimakrise hvis vi setter inn de riktige tiltakene.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Hedmark, Landbruk, Miljø og klima | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | januar 28, 2016

Nei til konfiskering av eiendeler


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Danmark har nylig vedtatt et lovforslag som innebærer at asylsøkere må gi fra seg kontanter og verdisaker som er verdt mer enn 10.000 kroner. Unntatt er eiendeler med personlig affeksjonsverdi.

Forslaget er etter min mening veldig dårlig – ja, nærmest uhørt. Skal vi ta imot og integrere flyktninger på en god og verdig måte må de møtes med samme verdigrunnlag som vi benytter i omgang med våre egne innbyggere.

Respekt for privat eiendomsrett er en sentral verdi i det norske og i de fleste vestlige demokratier. En slik lov om konfiskering av private eiendeler bryter kategorisk med tradisjonene Norge har for eiendomsrett og respekt for enkeltmennesket.

Vi ønsker at flyktninger skal respektere våre verdier, men hva slags respekt for eiendomsrett bygges opp i flyktninger som får sine eiendeler beslaglagt ved ankomst til et nytt land?

Å frata mennesker kontanter og eiendeler er dessuten en uverdig behandling av mennesker i nød. Det gir lite trivelige assosiasjoner til for eksempel behandlingen av jøder under andre verdenskrig.    

Jeg er glad for at både statsminister Erna Solberg og Høyres Ingjerd Schou avviser å innføre liknende tiltak i Norge. Noe annet er det at flyktninger med store verdier må betale for visse ytelser, eller får reduserte ytelser fra staten. Det kan være gode grunner for det, og dagens norske regelverk åpner visstnok allerede for en slik praksis. 

Danmarks lovforslag går imidlertid i helt feil retning, og jeg håper noe liknende aldri blir aktuelt i Norge. Det vil ikke overraske meg om et slikt forslag ville være i strid med Grunnlovens § 105, som verner om eiendomsretten.

Det vil ihvertfall være i strid med norske verdier og god integreringspolitikk.   

Yngve Sætre 

 

 

Legg igjen en kommentar

Publisert i Ideologi, Innvandrings- og integreringspolitikk | Stikkord: , , , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | januar 27, 2016

Innlegg i kommunestyret 27.01.16 om bosetting av flyktninger for 2016 og 2017


 

Rådhuset 04.08.15

Ordfører!

Rådmannen anbefaler at Elverum sier ja til å bosette totalt 140 flyktninger de neste to år, med mulighet for ny vurdering av antallet for 2017.

Elverum Høyre er klare på at vi ønsker å si ja til rådmannens anbefaling. Vi har kapasiteten til å gjøre dette, og da må vi også ta vår del av den nasjonale dugnaden.

Skal vi lykkes i den viktige oppgaven med å bosette flyktninger er integreringsarbeidet helt avgjørende.

Vår kloke statsminister snakket i sin nyttårstale om betydningen av hverdagsintegreringen. Dette mener jeg er et avgjørende poeng.

Stat og kommune kan ikke integrere flyktninger alene. Det er det norske samfunnet og hver og en av oss som må gjøre det viktigste integreringsarbeidet.

Det hjelper ikke med offentlige midler og ressursbruk hvis ikke hver enkelt av oss ser og møter flyktningene i hverdagen, og gir de en sjanse til å bruke sine evner i det norske samfunnet.

Både store og små handlinger kan bidra til at mennesker føler seg verdsatt og inkludert. Et lite nikk og et smil på gata eller på butikken koster så lite og kan bety mer enn vi tror.

Vi må også erkjenne at en part alene ikke er nok til å skape et godt integreringsarbeid. Flyktningene må selv yte noe, de må ville bli integrert og de må strekke seg for å finne seg til rette i det norske samfunnet.

Noen vil klare det raskt og enkelt, mens andre trenger lenger tid.

Det viktigste er vilje til å bli integrert og til å utvikle egne evner. Med vilje og solid arbeid over tid er det utrolig hvor langt det er mulig å komme i det norske samfunnet.

Jeg er overbevist om at Elverum har de beste forutsetninger for å bli en ledende kommune på integrering. Vi er en internasjonal kommune, og vi har tradisjon for å ha et engasjement utover våre landegrenser. Namibia – samarbeidet er et godt eksempel.

Vi er også en kommune som vet av erfaring hvordan krig kan herje med et samfunn. Det gjør at vår forståelse for mennesker på flukt bør være ekstra stor.

Elverum som samfunn har mye å tilby våre nye innbyggere. Vi har et godt velferdstilbud, og en stor frivillig sektor. Vi har et allsidig kulturtilbud, byliv, rik natur og museer i toppklassen.

Det viktigste er imidlertid menneskene som bor her.

Elverum har hjerterom, og det er dette hjerterommet, mer enn alle praktiske tiltak og tilbud, som er det aller viktigste i hverdagsintegreringen.

Åpenhet, ærlighet og respekt er kommunens verdigrunnlag. Disse verdiene egner seg ikke bare til internt bruk i rådhuset. De egner seg også meget godt i møtet med flyktninger og mennesker fra andre kulturer.

Hvis vi legger til mangfold som en verdi i seg selv – og gjensidig toleranse som et mål å strekke seg etter – er vi kommet langt på veg i å definere et verdisett for hverdagsintegreringen.

Lykkes vi med integreringen blir vi alle vinnere sa Erna i sin nyttårstale. Det er sant som det er sagt. Hver og en av oss må bidra til dette.

Stat og kommune kan yte ressurser og legge til rette, men offentlig sektor alene kan ikke skape integrering, den kan ikke gi ekte tilhørighet, den kan ikke sikre jobb til alle og den kan ikke knytte vennskapsbåndene.

Dette må hver og en av oss og hele samfunnet gjøre i et felles løft. Lykkes vi blir vi alle vinnere og vi får et bedre samfunn.

Det første vi kan gjøre i integreringens ånd er å ønske flyktningene velkommen.

I kveld håper jeg at vi enstemmig kan ønske 140 flyktninger velkommen til Elverum de neste to år, og vi holder muligheten åpen for å vurdere å ta imot flere.

Det gjør vi med åpenhet og hjerterom – og med visshet om at hverdagsintegreringen er aller viktigst.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | januar 15, 2016

Vekstkraft for Elverum


Rådhuset august 2015I høst fikk vi etterlengtede positive nyheter om økonomien til Elverum kommune. Økonomien er fortsatt utfordrende, men vi er i ferd med legge de største problemene bak oss, og kan se fremtiden lysere i møte. Hovedgrunnen til det er at kommunens omstillingsarbeid omsider gir resultater. Det er grunn til å gi honnør til rådmannen og alle medarbeiderne i Elverum kommune for godt utført endringsarbeid over lang tid.

Budsjettet til samarbeidspartiene Høyre, Senterpartiet, Frp, Venstre og Team Elverum ble vedtatt i kommunestyret 17. desember. Selv om budsjettet er stramt gir det betydelig vekstkraft. Vi skal investere brutto ca. 1,4 milliarder kroner i den neste fireårsperioden. Dette er investeringer som vil trygge fremtiden og skape økt velferd for innbyggerne.

I 2016 er det også budsjettert med 33,5 millioner kroner i nye driftstiltak som kommer innbyggerne til gode. Spesielt viktig er det at vi ansetter to nye psykologer, vi øker rammen til barnevernet med 2 millioner kroner og vi styrker helsesøstertjenesten for flyktninger. Dette er gode velferdstiltak rettet mot utsatte grupper.

Vi gir også et tilskudd til idrettsrådet på 500.000 kroner i 2016. Det vil bidra til aktivitet og komme mange barn, unge og ildsjeler til gode. Dessuten øker vi varaordførers stilling til 80 prosent. Dette vil styrke den politiske ledelsen i kommunen, og gjøre det mulig med en tettere oppfølging innenfor viktige områder som planarbeid, forsvaret og integrering.

Vi skal også bruke 1,5 millioner kroner årlig på å videreføre prosjektet Flyktninger i arbeid. Resultatene i dette prosjektet er imponerende, og det er spesielt viktig å fortsette dette med dagens flyktningsituasjon. Vi styrker også budsjettet til kultursektoren med 100.000 kroner, hovedsakelig rettet mot barn og unge.

Budsjettet gir oss 1,5 millioner kroner på bunnlinja i 2016, og 81 millioner kroner totalt for den neste fireårsperioden. Vi har fremdeles et trangt budsjett for 2016, og det blir derfor viktig med budsjettdisiplin og moderasjon fra både politisk og administrativ side. Vi må ha litt is i magen og holde oss i skinnet helt til vi er i mål med omstillingsarbeidet. Pengebruken må begrenses selv om vi har mange gode tiltak vi gjerne skulle ha brukt penger på.

Elverum kommune har hatt vekst i antall innbyggere i mange år, og ifølge SSB sine prognoser vil det være over 600 flere innbyggere i Elverum om fire år. Vi er kommet til et punkt hvor vi må gjennomføre store investeringer for å legge til rette for fortsatt vekst. Samarbeidspartiene prioriterer de viktige investeringene som vil gi fremtidig vekstkraft for Elverum. De neste fire årene skal vi investere 197 millioner kroner i ny skole i Ydalir, og 396 millioner kroner i Helsehuset. Vi skal også ruste opp Lillemoen skole, bygge omsorgsboliger og demenssenter, og lage en fremdriftsplan for opprusting av Hanstad skole. Alt dette vil øke velferdsnivået og komme innbyggerne til gode.

Det er et gammelt ordtak som sier at «De gamle sjømenn styrte etter stjernene – ikke for å komme dit, men for å holde stø kurs». Nå er det tid for å la seg inspisere av dette ordtaket. Vi skal ikke vingle, stoppe opp eller snu. Vi skal holde fast ved våre mål, sikte høyt og holde stø kurs. På den måten kan vi gi vekstkraft for Elverum i 2016 og årene som kommer.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | desember 17, 2015

Budsjettframlegg i kommunestyret 17.12.15


Rådhuset 04.08.15

På vegne av Høyre, Senterpartiet, FrP, Venstre og Team Elverum la jeg frem budsjettet i kommunestyret 17. desember. Her er budsjettframlegget slik det ble fremført:

Ordfører!

Jeg skal presentere fellesbudsjettet fra de borgerlige samarbeidspartiene Høyre, Senterpartiet, Frp, Venstre og Team Elverum.

Det var mange som pustet litt lettet ut da rådmannen la frem sitt budsjettforslag 30. oktober i år. For første gang på ganske lenge fikk vi positive nyheter om kommunens økonomi. Rådmannens budsjettforslag viser at vi er i ferd med å komme ut av de økonomiske problemene, og at vi kan se fremtiden lysere i møte.

Jeg vil takke rådmannen og hele organisasjonen for godt utført omstillingsarbeid over lang tid.

Samtidig vil jeg også sende en takk til regjeringen og statsbudsjettet. Det er liten tvil om at statsbudsjettet har bidratt vesentlig til den endringen som skjedde fra råbudsjettet i september til rådmannens budsjett 30. oktober.

Selv om det går riktig veg er budsjettet for 2016 stramt. Men det er ikke bare i Elverum at 2016 blir et krevende år.

SBB sine prognoser for 2016 viser at Norge sannsynligvis får en topp i arbeidsledigheten, reallønnsveksten blir negativ og veksten i boligpriser avtar kraftig.

Poenget med å trekke frem dette er at kommuneøkonomien svinger, og den henger sammen med makroøkonomien for øvrig.

Dette gir usikkerhet. Vi styrer ikke alt selv. Dette understreker viktigheten av at vi sikrer oss handlingsrom gjennom å bygge reserver over tid.

Nettopp derfor er det viktig at vi har litt is i magen og holder oss i skinnet helt til vi er i mål med omstillingsarbeidet. Vi må ikke falle for fristelsen til å ekspandere budsjettet for 2016 selv om fremtiden ser lys ut.

Vi må holde igjen på pengebruken selv om vi har mange gode tiltak vi gjerne skulle ha brukt penger på.

Moderasjon, tålmodighet og respekt for rådmannens vurderinger er derfor helt sentralt i det budsjettforslaget vi har blitt enige om på borgerlig side.

Derfor har vi også gjort minimalt med endringer i rådmannens budsjettforslag. Totalt sett har vi gjort følgende endringer:

1.Vi gir et tilskudd til idrettsrådet på kr. 500.000 i 2016. Idrettsrådet har i rådmannens forslag ingen tilskudd i 2016, men tilskuddet er på plass igjen i 2017.

Når vi tross alt har noe på bunnlinja ønsker vi å benytte noe av dette til å støtte opp om det viktige frivillighetsarbeidet i Elverum.

Det bidrar til aktivitet og kommer mange barn, unge og ildsjeler til gode. Derfor bevilger vi en halv million kroner til idrettsrådet i 2016. Denne endringen kommer frem på regnearket i linje U 7 under utgifter.

2. Vi øker stillingen til varaordfører fra 50 prosent til 80 prosent. Dette gjør vi på grunn av behovet.

Elverum er en kommune i vekst med mye aktivitet. Varaordførers hovedoppgaver er forsvaret, internasjonalt arbeid og planarbeid.

Innenfor alle disse områdene blir det høy aktivitet de neste fire år, og mye tyder på at flyktningkrisen gir behov for økt politisk medvirkning.

En økning til 80 % vil gi varaordfører bedre mulighet til å utøve vervet og ivareta nye oppgaver. Dette vil styrke den samlede politiske ledelsen i kommunen, og komme hele Elverum til gode.

Denne budsjettposten på kr. 360.000 årlig er i regnearket i linje U 8 under utgift.

3. Den tredje endringen vi har gjort er å videreføre prosjektet Flyktninger i arbeid. Vi mener dette er et meget godt og viktig prosjekt som må fortsette.

Spesielt viktig er det nå med flyktningsituasjonen i verden som berører oss også her i Elverum. Vi har lagt inn dette i regnearket i linje U 9 under utgift. Kostnaden er 1,5 millioner kroner årlig.

4. Etter behandlingen i formannskapet har vi lagt inn en liten budsjettpost til. Vi bevilger kr. 100.000 til styrking av budsjettrammen til kultursektoren, med spesielt fokus på barn og unge.

Vi vet at behovet finnes, og vi har full tillit til at rådmannen og kultursektoren selv kan vurdere hvor disse pengene best kan benyttes.

Dette er de endringene vi har gjort i forhold til rådmannens budsjettforslag av 30. oktober. Vi bruker kr. 2.460.000 mer enn rådmannen i 2016, og dette gir oss kr. 1.503.000 på bunnlinja i 2016.

Det ser betydelig lysere ut i resten av økonomiplanperioden. De neste fire årene har vi totalt kr. 81.060.000 på bunnlinja.

Til slutt noen ord om andre deler av budsjettet. Selv om det er stramt er det et budsjett med betydelig vekstkraft i seg.

Vi skal investere brutto ca. 1,4 milliarder i den neste fireårsperioden. Dette er investeringer som vil trygge fremtiden og skape økt velferd for innbyggerne.

De største investeringene er som kjent Helsehus og skole i Ydalir.

I 2016 er det også lagt inn 33,5 millioner i nye driftstiltak som kommer innbyggerne til gode.

Spesielt vil jeg trekke frem at vi skal ansette to nye psykologer, vi styrker barnevernet med 2 millioner kroner og vi styrker helsesøstertjenesten for flyktninger.

Dette er gode velferdstiltak som vi har råd til selv om budsjettet er stramt.

Det er også grunn til å minne om at mesteparten av det vi egentlig har på bunnlinja i 2016 går med til å dekke fjorårets merforbruk på 26,7 millioner kroner.

Dette igjen understreker viktigheten av budsjettdisiplin og tålmodighet i 2016 og kommende år. Dette gjelder både fra politisk og administrativ side.

Det er et gammelt ordtak som sier at «De gamle sjømenn styrte etter stjernene – ikke for å komme dit, men for å holde stø kurs».

Når er det tid for å la seg inspisere av dette ordtaket. Vi skal ikke vingle, stoppe opp eller snu.

Vi skal holde fast ved våre mål, sikte høyt og holde stø kurs. På den måten kan vi bygge reserver og få økonomisk handlingsrom.

Det vil gi oss muligheter til å styrke velferden og gi innbyggerne bedre tjenester.

Dit kommer vi hvis vi vedtar det borgerlige budsjettet og følger vår plan for de neste fire år.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret | Stikkord: , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | desember 16, 2015

Mitt innlegg i fylkestinget 16.12.15 – innspill til jordbruksforhandlingene 2016


 

Rådhuset, august 2015

Fylkesordfører!

Høyre har på bakgrunn av fylkesrådets forslag laget et alternativt forslag til innspill til jordbruksoppgjøret. På noen områder er vi av samme oppfatning som fylkesrådet, mens vi på andre områder har et annet syn.

Det er særlig fire forhold som skiller seg ut og som er vesentlig i vårt forslag.

For det første mener vi at lønnsomhet og verdiskaping er sentralt for fremtidens landbruk. For å realisere målet om lønnsomhet må bonden få større råderett over egne ressurser, og i større grad få mulighet til å styre sin produksjon og utnytte sine produksjonsfortrinn.

For det andre mener vi at ressursene må utnyttes bedre slik at vi kan øke matproduksjonen.

Noe av det viktigste er at de betydelige beiteressursene i norsk utmark må tas i bruk.

Institutt for skog og landskap på Ås har beregnet at det er kapasitet til 452 000 sau på utmarksbeite innenfor ulvesona. På grunn av rovdyr er det i praksis ingen sau som beiter i utmark i dette området.

Vi ber om tiltak slik at beiteressursene i Hedmark kan utnyttes bedre. Dette gjelder spesielt i ulvesona øst for Glomma. Det mest effektive tiltaket for å bidra til dette vil være å fjerne ulvesona og redusere rovdyrtrykket.

Nydyrking er et annet virkemiddel for å øke matproduksjonen.

Ifølge bioforsk er bare en fjerdedel av de tilgjengelige ressursene i Hedmark dyrket opp i dag, og dette gir et stort potensial for å ta i bruk nye ressurser til matproduksjon. Vi ønsker at det satses på dette i Hedmark.

For det tredje mener vi at fremtidens landbruk vil preges av at bioøkonomien visker ut de tradisjonelle skillene mellom jordbruk, skogbruk og fornybar energi.

Her ligger det et potensial, og et eksempel på dette er biokull – som fremstilles ved at trevirke brukes til produsere bioolje og biokull.

Biokullet kan i neste omgang brukes til gjødsel og karbonlagring. Vi ønsker at jordbruksavtalen bidrar til å realisere prosjekter innen biokull.

For det fjerde ønsker vi mer desentralisering av myndighet på landbruksområdet. Vi vil styrke kommunene som landbruksmyndighet, og ønsker en vurdering av om det kan overføres oppgaver fra fylkesmannen og fylkeskommunen til kommunene.

Ellers er det grunn til å minne om at vi under dagens regjering har den laveste omdisponeringen av dyrket jord siden 1976.

Regjeringen har også lansert en egen jordvernstrategi, og en enstemmig næringskomite på Stortinget gikk nylig inn for et mål om å omdisponere maksimalt 4000 dekar dyrket mark årlig.

Dette er et ambisiøst mål som det er viktig å støtte opp om, noe som poengteres i Høyres forslag.

Samlet sett så mener vi at tiltakene i vårt forslag vil bidra til gi økt produksjon gjennom et lønnsomt og levedyktig landbruk.

Dette vil både landbruket og Hedmark tjene på.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Hedmark, Innlegg i fylkestinget, Landbruk, Miljø og klima | Stikkord: , , , , ,

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier