Gruppeleder i Elverum Arbeiderparti, Lillian Skjærvik, kom med et voldsomt angrep på Høyre og Erik Hanstad i et innlegg i Østlendingen den 9. juni. I en serie med delvis udokumenterte påstander hevdes det blant annet at ”for Høyre er pengemakta viktigere enn mennesker” og at ”Høyre tar fra de fattige, og gir til de rike”. Disse påstandene bryter så graverende med virkeligheten at det kreves en oppklaring.
Elverum Høyre vil ha en sunn og ansvarlig kommuneøkonomi slik at vi kan gi gode velferdstjenester til kommunens innbyggere. Samtidig vil vi redusere eiendomsskatten betydelig i løpet av valgperioden. Dette er ikke å ta fra de fattige og gi til de rike. Blant boligeiere er det både de som er økonomisk godt stilte, og de som er mindre godt stilte. Å redusere eiendomsskatten betyr at hver enkelt boligeier får beholde litt mer som de kan bruke på sin egen private velferd. Dette styrker den totale velferden, og vil bety mer å rutte med for de boligeierne som sliter økonomisk.
Det er videre bemerkelsesverdig at Skjærvik også angriper Høyres sentrale politikk når det gjelder fattigdomsbekjempelse. Dette minner sterkt om å kaste stein i glasshus. Under den rødgrønne regjeringen har det faktisk blitt flere fattige og bostedsløse i Norge. Dette i henhold til tall fra OECD og Norsk institutt for by – og regionsforskning. Samtidig ser vi at en annen svak gruppe, nemlig de rusavhengige, er de som opplever lengst ventetider for behandling. Høyre vil gjøre noe med denne situasjonen ved å gjennomføre en målrettet satsing på fattigdomsbekjempelse. Derfor ville Høyre blant annet øremerke 400 millioner til tiltak for rusmiddelavhengige, og gi 160 millioner ekstra til barnevern, i sitt alternative statsbudsjett for 2011.
Samtlige ansvarlige politiske partier i Norge vil bekjempe fattigdom. Derfor faller det på sin egen urimelighet når Lillian Skjærvik i sitt innlegg påstår at “Høyre tar fra de fattige, og gir til de rike”. Faktum er at Høyre vil ha en målrettet satsing på fattigdomsbekjempelse, og gi mer hjelp til de som trenger det aller mest.
Yngve Sætre
Legg igjen en kommentar