Publisert av: Yngve Sætre | september 1, 2015

Høyre vil styrke barnehagene


Rådhuset august 2015 - alvorligØstlendingen feilinformerer når det på forsiden 1. september hevdes at Elverum Høyre mener det er urealistisk å øke bemanningen i barnehagene i Elverum før 2020. Det undertegnede og Elverum Høyre har sagt og mener er at det er lite sannsynlig at vi klarer å øke bemanningen allerede i 2016. Dette fordi kommunens anstrengte økonomi gjør det svært vanskelig.

Likevel er det ingen tvil om at Elverum Høyre har mål om å videreutvikle det pedagogiske arbeidet og styrke bemanningen i barnehagene i Elverum. En forutsetning er likevel at det finnes midler til det. Det mener vi må skje ved at det frigjøres ressurser gjennom strukturendringer og effektivisering av kommunens drift. Både rådmannen og Høyre har foreslått slike endringer, men så langt har det ikke vært politisk flertall for å gjennomføre dette.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | august 27, 2015

Skogsektoren kan firedobles


Rådhuset, august 2015Skogen i Hedmark har et stort potensial for større verdiskaping. Ifølge rapporten skog 22 kan verdiskapingen i skogsektoren firedobles fra dagens nivå. Globalt er skogen en del av løsningen på klimaproblemet. Som Norges største skogfylke har vi en unik mulighet til å kombinere lokal verdiskaping med globalt klimaansvar.

Likevel er ikke alt lyst i skogbruket. Plantingen er bare en femtedel av toppnivået på 1960 – tallet, tilveksten går ned, eiendomsstrukturen har nesten vært låst siden krigen, og det er beregnet at karbonopptaket i norske skoger blir kraftig redusert frem mot 2030. Det er helt nødvendig med endringer i rammebetingelser, holdning og ambisjon dersom skogen skal bli noe mer enn råvareleverandør og tilleggsnæring.

Mitt hovedbudskap er at vegen til mer verdiskaping i skog går gjennom gode rammebetingelser, entreprenørskap og en sterk privat eiendomsrett. Det er også nødvendig med mer foredling og innovasjon. Ved å utnytte hele tømmerstokken på nye og bedre måter kan vi få nye produkter på nye markeder. Alt som kan lages av olje kan også lages av tre. Mulighetene er formidable. Det må vi utnytte i Hedmark.

Et tre på rot i skogen gir ingen inntekter. Det avgjørende er mennesker med ideer og kunnskap som kan omsette treet til produkter på et marked. Innovasjon og entreprenørskap blir sentralt i den nye bioøkonomien.

Kraften i entreprenørskap og enkeltmennesker er enorm. Beviset finnes i verdens største økonomi. Økonomien i USA har vært gjennom en entreprenørrevolusjon de siste 30-40 år. Størstedelen av veksten i arbeidsplasser de siste årtier, og 95 prosent av de store innovasjonene siden andre verdenskrig har kommet i små entreprenørbedrifter. I en av tre husholdninger i USA er det en entreprenør.

Skal skogbruket i Hedmark vokse trenger vi også risikokapital og et sterkt privat eierskap. Vi trenger de uredde og nytenkende entreprenørene kombinert med eiere som vet at penger de satser forblir deres egne både ved suksess og fiasko. Den private eiendomsretten må ligge som en trygg bærebjelke for alle som vil investere.

I skog 22 foreslår skognæringen selv tiltak innen veg, skatt og eiendomsstruktur for å styrke konkurranseevnen. Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak innen nettopp disse områdene. Høyre/ Frp regjeringen har doblet satsingen på skogsbilveger sammenliknet med det siste budsjettet til de rødgrønne. Regjeringen har også fjernet arveavgiften, redusert formuesskatten og bedriftsbeskatningen og satset betydelig på veger. For å få bedre eiendomsstruktur vil regjeringen fjerne konsesjonsloven.

I et leserinnlegg i Østlendingen og HA nylig argumenterte AP – politikerne Per – Gunnar Sveen og Werner Christie imot skattelette og for statlige støtteordninger for å utvikle det grønne skiftet. Jeg har et annet syn på dette. Staten kan være en fødselshjelper, men en bærekraftig vekst i bioøkonomien kan ikke baseres på statlige støtteordninger. Det er ikke realistisk eller ønskelig. For Hedmark sin del er rammebetingelser, kompetanseutvikling og entreprenørskap avgjørende for å utløse og gi langsiktig vekst i de grønne næringene.

For 100-200 år siden var skogen vesentlig som livsgrunnlag i Hedmark. I fremtiden kan skogen igjen bli den sentrale verdiskaperen i Hedmark. Vi har de naturgitte ressursene til å gjøre det mulig. Gode rammebetingelser og en sterk privat eiendomsrett vil stimulere de menneskelige ressursene. Ingen statlig støtteordning i verden kan måle seg med drivkraften man får ved å skape og ta ansvar for sin egen virksomhet. Det gjelder også i skogbruket.

Yngve Sætre

Gruppeleder i Elverum Høyre / Fylkestingskandidat Hedmark Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | august 25, 2015

Debattinnlegg Blæstad 20.08.15


Elvarheimparken august 2015 20. august deltok jeg i en politisk paneldebatt på Blæstad med følgende tema:

Klimakrise og knekk i oljeøkonomien – landbruket er nøkkelen. Hvordan sørge for at Hedmark inntar en ledende posisjon?

Her er mitt forberedte innlegg til debatten:

Mitt hovedbudskap er at vi må gjøre bonden mer uavhengig av offentlige tilskudd, gjenreise bonden som selvstendig næringsdrivende og stimulere til mer entreprenørskap.

Og hvorfor det. Jo, fordi etter krigen har bonden blitt fanget i et system av reguleringer og subsidier som reduserer bondens evne til initiativ og entreprenørskap.

Vi må derfor forenkle tilskuddssystemet, fjerne reguleringer og styrke privat eiendomsrett.

På den måten kan vi frigjøre den skaperkraften og gründermentaliteten vi er avhengig av hvis Hedmark skal innta en ledende rolle i det grønne skiftet.

Når det gjelder mulighetene til jordbruket i Hedmark spesielt så vil jeg peke på tre områder.

Det første er nydyrking. Ifølge bioforsk er bare en fjerdedel av de tilgjengelige ressursene i Hedmark dyrket opp i dag, og dette gir et stort potensial for å ta i bruk nye ressurser til verdiskaping.

Det andre er utmarksbeite. Skog og landskap har beregnet at bare opp mot 10 prosent av beiteressursene innenfor ulvesona blir utnyttet. Vi må få en ny rovdyrpolitikk slik at disse ressursene kan tas i bruk.

Det tredje er mulighetene som ligger i å viske ut grensene mellom jordbruk og skogbruk. Ett eksempel på det kan være biokull, som både kan brukes til å lagre karbon og til jordforbedring.

Men det aller viktigste er at vi slipper bonden fri fra reguleringer og satser på entreprenørskap.

Det vil gjøre at bonden kan utnytte ressursene bedre, og det vil frigjøre skaperkraft som kan bringe Hedmark inn i en ledende posisjon.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | august 13, 2015

Slipp bonden fri


Rådhuset 04.08.15 (2)Norsk landbruk har vært gjennom en enorm utvikling siden krigen. I perioden 1950 til 2005 ble antall gårdsbruk i drift redusert med tre fjerdedeler. Samtidig ble gjennomsnittsarealet pr. gårdsbruk nesten firedoblet. I den samme perioden ble kjøtt og kornproduksjonen omtrent tredoblet. Hovedgrunnen til endringene skyldes ny kunnskap og teknologi som har gjort landbruket mer effektivt.

I skyggen av produktivitetsveksten har det vokst frem et stort og ressurskrevende jordbruksbyråkrati. En masteroppgave fra UMB i 2007 viste at mens antall jordbruksbedrifter er redusert med 67 % på 40 år, har det totale jordbruksbyråkratiet økt med ca. 40 %. I 1965 hadde hver byråkrat ansvaret for 85 bønder, mens tallet var 21 i 2006. Kostnadene for jordbruksbyråkratiet ble beregnet til over fire milliarder kroner. Byråkratiet forvalter et komplisert system av regler og subsidier som bonden må forholde seg til.

Bonden har i etterkrigstiden blitt fanget i et system som begrenser råderetten over egen eiendom, og armslaget som selvstendig næringsdrivende. Dette er ikke fremtidsrettet. For fremtiden må bonden gjøres mer uavhengig av offentlig støtte. Tilskuddssystemet må forenkles og reguleringer fjernes. Bonden må slippes fri.

Høyre/FrP – regjeringen har allerede gjort mye for å forenkle systemet. 26 forenklinger ble gjennomført i jordbruksoppgjøret i 2014, og ytterligere 14 i årets oppgjør. Regjeringens målsetting er at verdiskapingen skal økes og jord- og skogbrukernes stilling som selvstendig næringsdrivende skal styrkes.

Utviklingen i landbruket de to siste årene viser at regjeringens er godt i gang med sitt prosjekt. Pilene peker i riktig retning på flere områder. Investeringene i landbruket er de høyeste på flere år. Landbruksutdanningene er fylt opp med studenter. Bøndenes inntekter øker kraftig – mer enn andre inntektsgrupper. Reduksjonen i antall bruk har bremset opp, og omdisponeringen av jordbruksareal avtar. Det er åpenbart flere årsaker til den positive trenden. Regjeringens politikk er en av disse.

Høyre vil fortsette arbeidet for å øke verdiskaping og revitalisere bonden som selvstendig næringsdrivende. Neste skritt bør realisere potensialet som ligger i entreprenørskap og gründerskap. Vekstkraften i privat initiativ og entreprenørskap er enorm. Forskning peker på entreprenørskap som en nøkkelfaktor i økonomisk vekst. En rekke analyser viser imidlertid at reguleringer virker hemmende på entreprenørskap (Public policy and entrepreneurship, The University of Kansas, 2006).

Entreprenørskap stimuleres ikke av reguleringer og subsidier – men av muligheter, tilgang til risikokapital og gode offentlige rammevilkår. Dessuten er en sterk privat eiendomsrett en forutsetning. Bonden må ha sikkerhet for at de verdiene han selv tjener forblir hans egne.

Kulturlandskap er viktig for både turisme, identitet og biologisk mangfold. Bonden og hans kunnskap er bærebjelken for dette landskapet. Et kulturlandskap som vedlikeholdes gjennom verdiskaping er mer fremtidsrettet enn et landskap som skjøttes over offentlige budsjetter. Kulturlandskapet er formet av selvstendige bønder for å skape verdier. Det er også slik det tas best vare på i fremtiden.

Samfunnet må fullt ut respektere og anerkjenne bonden som selvstendig næringsdrivende. I anerkjennelsen må det også gis reell mulighet til å utnytte hele eiendommens ressursgrunnlag. Dette må inkludere beiting i utmark. Derfor må også rovdyrpolitikken endres som en del av en landbrukspolitikk som setter bonden fri.

Norsk landbruk er i bunn og grunn en suksesshistorie. Skal suksessen fortsette må neste kapittel handle om bonden som gründer og entreprenør. Mer subsidier og flere reguleringer er ikke løsningen. Bonden må slippes fri.

Yngve Sætre

Gruppeleder Elverum Høyre / Fylkestingskandidat Hedmark Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | august 6, 2015

Snart valgkamp i Elverum


Rådhuset 04.08.15 (3)I Elverum er det fremdeles noen dager til valgkampen starter skikkelig. Offisiell valgkampåpning er lørdag 15. august. Nå er det litt sånn «stille før stormen» stemning. Politikere i alle partier forbereder seg, kvesser sine argumenter og lader opp til en måned med ganske intens valgkamp.

Jeg gleder meg. Valgkamp er gøy. Man forbereder seg, men det er som regel noe uventet som skjer i tillegg til det forventede. Det gjør valgkamp spennende. Samtidig er valgresultatet selvsagt helt avgjørende for posisjoner, og muligheten til å gjennomføre egen politikk de neste fire år. Alt dette gjør valgkamp til et høydepunkt for de aller fleste politikere.

På denne bloggen vil jeg legge ut en rekke politiske innlegg i valgkampen. Forhåpentligvis blir de lest med et åpent sinn, og bidra litt til engasjement, debatt og opplysning før valget.

Det med engasjement er kanskje det aller, aller viktigste i denne valgkampen. For at demokratiet skal fungere må folk faktisk stemme. Å stemme gir velgere innflytelse, og det gir de folkevalgte legitimiteten de trenger for å styre i fire år.

Jeg håper at valgkampen bidrar til å vekke engasjement, til å sette de viktige sakene på dagsorden og til å synliggjøre de politiske forskjellene i Elverum på en ryddig og god måte. Slik kan valgkampen og valget legge grunnlaget for fire år med et velfungerende lokaldemokrati, og gode beslutninger for kommunen.

For de som vil forhåndsstemme i Elverum kan de gjøre dette på Kommunehuset Folkvang fra 10. august. Valgdagen er som kjent 14. september.

Jeg står på andreplass på Elverum Høyres kommunevalgliste, og på fjerde plass på Hedmark Høyres fylkestingsliste.

Godt valg når den tid kommer.

Yngve Sætre


Rådhuset 04.08.15Ordfører!

Tilstandsrapporten for skolene i Elverum sier i hovedtrekk at resultatene på 5. trinn er oppløftende, men at resultatene på 8. og 9. trinn bør forbedres.

Når det gjelder grunnskolepoeng gjør Elverum det dårligere enn kommunegruppe 7, dårligere enn Hedmark og dårligere enn landsgjennomsnittet.

Disse resultatene må også ses i en større sammenheng.

Det rapporten ikke sier er at norsk skole gjør det dårligere enn gjennomsnittet i OECD landene i regning og naturfag, mens vi er bedre enn snittet i lesing.

De svake resultatene i realfag er spesielt bekymringsfulle i en fremtid hvor naturressurser, klimapolitikk og teknologi smelter sammen i en kompetansedrevet bioøkonomi.

Mye er positivt i skolen i Elverum, men det er samtidig åpenbart at resultatene må forbedres for å ruste Elverum for fremtiden, og gi elevene gode muligheter til å konkurrere på et arbeidsmarked som ikke bare er lokalt eller nasjonalt – men som i stadig stigende grad er internasjonalt.

Mer penger til skolen gjør en forskjell, derfor ønsker Elverum Høyre en bedre skolestruktur som på sikt vil gi mer ressurser til den enkelte elev gjennom økt tidlig innsats, bedre lærebøker og et læringsmiljø som stimulerer til innsats.

Men det er ikke nok.

Landets fremste skoleforsker, Thomas Nordahl, sier at vi må slutte å bry oss om alt som ikke virker i skolen, og heller bruke krefter på å utfordre den kulturen som sier at skole og utdanning ikke er særlig viktig.

Dette er vår største utfordring.

Vi kan ikke vedta eller bevilge oss frem til bedre skoleresultater. Vi må skape en kultur for læring hvis vi skal løfte skoleresultatene.

For å få til dette må hele samfunnet bidra, og foreldrene har en spesielt viktig rolle.

Forskning avliver nå myten om at foreldrenes utdanningsnivå er viktig – i stedet blir det fokusert på viktigheten av at foreldrene snakker positivt om skolen og motiverer barna til innsats.

I en læringskultur må også lærerne stille høye krav både til seg selv og elevene. Kommunestyret må erkjenne at skolen er vårt fremste ansvar.

Vi må alle formidle at en god skolegang er det som i størst grad gir muligheter for fremtiden, og åpner dører for å realisere drømmer og planer.

For å fremme en læringskultur må vi også erkjenne og formidle at ingen lærer gangetabell og annengradslikning uten å legge ned konsentrasjon og tid – ingen lærer å lese godt uten å øve – og ingen forstår kjemiske formler uten innsats.

Konsentrasjon, tid, øving og innsats går til vanlig under den litt kjedelige betegnelsen hardt arbeid.

Dette begrepet må løftes frem og omtales med stolthet og verdighet.

Man kan nå langt med talent, men min påstand er at ingen når sitt fulle potensial uten hardt og målrettet arbeid over tid.

Den erkjennelsen bør være grunnlaget for bygging av en læringskultur i skolen i Elverum.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 18, 2015

Innlegg om Elverum Energi – saken i kommunestyret 18.06.15


Årsmøte Hedmark Høyre 25.03.11 2Ordfører!

Det sies at man ikke skal snakke om snøen som falt i fjor, men av og til er det faktisk slik at den er avgjørende for den politiske vannstand og klima i lang tid etterpå. Dette er en slik sak.

Siden den berømte Generalforsamlingen i Elverum Energi 18. desember 2014 har Elverum Arbeiderparti spilt et drama i tre akter, bestående av fornektelse, avsporing og indignasjon.

I gårsdagens formannskapsmøte fikk vi hittil siste akt hvor AP konstruerte et nytt forslag som ikke henger på greip.

Forslaget fra AP sier at kapitalen fra salget til Eidsiva skal forbli i Elverum Energi. Problemet er at det ikke finnes noen kapital.

Forslaget fra AP er basert på en illusjon skapt etter møtet den 18. desember som bare AP ser og tviholder på.

Vi som var tilstede i Generalforsamlingen den 18. desember vet hva vi så og hørte.

På møtet kom det klart frem at AP ikke hadde forstått at utbyttet for 2013 var satt på vent og måtte dekkes av et eventuelt salgsoverskudd.

Dermed var det ikke penger til å opprette fondet på 22,55 millioner kroner. Punkt 3 i AP sitt vedtak kan dermed ikke gjennomføres.

Høyres og rådmannens løsning ville gitt oss kapital som kunne blitt brukt til investeringer eller nedbetaling av gjeld. Dette ville spart kommunen for ca. 3,5 millioner kroner årlig.

Det ville uten tvil vært den beste løsningen for Elverum, og den beste forvaltningen av skattebetalernes penger. Det er beklagelig at dette ikke ble utfallet.

Denne saken viser at demokratiet på ingen måte er perfekt. Av og til gir det utslag som ikke kan forklares ut fra logikk eller sunn fornuft.

Den viser også at faglige råd blir viktigere jo mer komplekse sakene er.

Og til sist viser denne saken at politikere ikke er forretningsfolk, og heller ikke bør prøve å være det.

Nettopp derfor har vi en rådmann og styrer i selskapene som gir oss råd slik at vi kan opptre som mest mulig profesjonelle eiere.

I denne saken hadde vi et kompetent styre og en rådmann som ga gode anbefalinger. Fadesen var at AP ikke ville lytte.

I stedet utformet de sitt eget vedtak. Prislappen på dette eksperimentet ble altså ca. 3,5 millioner kroner årlig for skattebetalerne i Elverum kommune.

Seks måneder med debatt om denne saken har gitt mye lærdom for fremtiden.

Vi bør erkjenne at faglige vurderinger er viktige å lytte til.

Vi har sett at klarlegging og informasjon om fakta er helt essensielt for at demokratiet skal fungere.

Saken viser også at pressen har en helt avgjørende rolle når det gjelder å se politikerne i kortene, og formidle riktig informasjon og uavhengige synspunkter til velgerne.

Og til slutt et hjertesukk.

En viss grad av ydmykhet og innrømmelse av egne feil er ikke å forakte hverken i politikk eller i livet for øvrig. Hittil i denne saken har AP sin opptreden vært blottet for det.

I stedet har Arbeiderpartiet servert oss en arroganse som har forbauset både meg og flere andre av de tilstedeværende på møtet den 18. desember.

Demokratiet er ikke perfekt, men det er den beste styringsformen vi har.

Vi må ha tro på at demokratiet fungerer og tar hensyn til både arroganse, millioner og ikke minst fakta i denne saken når dommen faller 14. september.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 5, 2015

Regjeringen bekjemper fattigdom


IMG_5980Norge er et rikt land, men likevel finnes det over 80 000 barn i familier som sliter økonomisk. Det betyr at det i gjennomsnitt er mer enn to barn i hver skoleklasse som lever i en fattig familie.

På bakgrunn av dette har regjeringen lansert en strategi mot barnefattigdom. Denne strategien er den første i sitt slag, og den inneholder 64 konkrete tiltak. Regjeringen bevilger også 106 millioner kroner ekstra til bekjempelse av fattigdom i revidert nasjonalbudsjett.

Styrken i vårt samfunn måles best på om vi makter å gjøre mer for de svakeste blant oss. Den borgerlige regjeringen viser at den har både vilje og evne til å gjøre mer for de som trenger det mest. Det styrker både enkeltmennesker og samfunnet vi lever i.

Yngve Sætre

Gruppeleder i Elverum Høyre / Fylkestingskandidat Hedmark Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | mai 31, 2015

Det beste vi kunne oppnå


Bilde Rådhuset 31.05.15Revidert budsjett for Elverum kommune ble behandlet i kommunestyret 27. mai. Høyre og Frp la frem et felles budsjettforslag. Dette forslaget legger vekt på at vegen til økonomisk bærekraft går gjennom strukturendringer som er faglig utredet og anbefalt av rådmannen. Vi må få ned driftsnivået til et forsvarlig nivå, og tilpasse strukturen til dagens behov og fremtidens utfordringer.

Det er flere grunner til at Høyre/ Frp – budsjettet burde blitt vedtatt. Budsjettet ville gjennomført strukturendringer og dempet utgiftsveksten, slik at vi kunne bygget opp en økonomisk reserve på totalt 202 millioner kroner den neste fireårsperioden. Det ville gitt oss økonomisk trygghet for fremtiden.

Budsjettet ville også opprettholdt viktige tilbud til svake grupper i vårt samfunn, samtidig som det ivaretok næringslivets rammevilkår – uten parkeringsavgift i sentrum. Med Høyre/ Frp – budsjettet ville vi fått orden i økonomien og bedre tjenester til innbyggerne.

I kommunestyret 27. mai opprettholdt Arbeiderpartiet hoveddelen av sitt budsjett fra formannskapsbehandlingen. Ap sitt budsjett inneholdt uforsvarlige kutt i de avdelingene med størst utfordringer, det vil si NAV, Pleie, rehabilitering og omsorg (PRO) og sentraladministrasjonen. Dette er avdelinger hvor rådmannen allerede har kuttet. Høyre og Frp mener det er uforsvarlig å redusere de økonomiske rammene til disse avdelingene ytterligere uten at det gjennomføres strukturendringer – eller andre kostnadsbesparende tiltak med faglig troverdighet.

Det er også uklokt og lite fremtidsrettet av Ap å kutte i kommunens ledelse og sentraladministrasjon. Spesielt etter at Fylkesmannen advarte mot nettopp det på formannskapets arbeidsseminar i midten av april.

Før kommunestyremøtet informerte Rådmannen om at kuttforslagene fra Ap ville gi konsekvenser for kvalitet på lovpålagte tjenester, og sannsynligvis føre til nedleggelse av sykehjemsplasser. NAV – lederen uttrykte også stor bekymring for kuttforslagene. Ap sitt budsjett ga usikkerhet både i kommunenes politiske og administrative miljø.

Før og i debatten i kommunestyret 27. mai fikk vi ingen gode svar fra Ap på hvordan de omstridte kuttene skulle gjennomføres i praksis. Det gjorde oss meget bekymret. Vi mener Ap utviste et dårlig politisk håndverk med de omfattende rammekuttene, som i stor grad ville gå utover sårbare grupper som eldre, pleietrengende og arbeidssøkende. For Høyre og Frp ble det umulig å akseptere at de svakeste i vårt samfunn skulle rammes på den måten som Ap la opp til med sine rammekutt.

I tillegg inneholdt Ap sitt budsjett innføring av parkeringsavgift i sentrum. Dette ville vært en byrde for handelsstanden i sentrum og et tap for Elverum. Dessuten mener vi at tallene for inntjening er svært usikre. Det virker utopisk at Elverum skal kunne ta inn nesten like mye som Hamar kommune på parkeringsavgift når vi har omtrent en fjerdedel så mange parkeringsplasser.

De usikre tallene for inntjening på parkeringsavgift – kombinert med kutt i avdelinger med lovpålagte oppgaver i vekst – gjør det svært usikkert om Ap sitt budsjett i det hele tatt ville latt seg gjennomføre i praksis. I vår krevende økonomiske situasjon trenger vi et budsjett som gir tillit og sikkerhet slik at vi kan gjenreise økonomisk soliditet. Ap sitt budsjett ga oss i stedet økonomisk usikkerhet, kombinert med en usosial og næringsfiendtlig profil.

Under kommunestyremøtet var det totalt fem budsjettforslag. Det ble tidlig i debatten klart at Høyre/ Frp – budsjettet ikke ville få flertall. Avstemningsrekkefølgen ville høyst sannsynlig føre til at Ap sitt budsjett ble vedtatt. På grunn av de nevnte forhold så vi dette som det verst tenkelige for Elverum.

Det andre budsjettet med mulighet til å få flertall var Senterpartiets forslag. Dette inneholdt ingen rammekutt, og heller ikke parkeringsavgift. Svakheten med Senterpartiets sitt budsjett er mangelen på strukturendringer, men dette er spørsmål som kan tas opp igjen ved neste korsveg.

I denne situasjonen hadde vi to mål. For det første å få gjennomført så mye som mulig av Høyre og Frp sin politikk. For det andre så vi det som meget viktig å stoppe Ap sitt budsjett da dette ville gitt store negative konsekvenser for Elverum kommune.

For å oppnå våre to mål var vår eneste mulighet å trekke vårt eget forslag, og deretter gi våre stemmer til Senterpartiets budsjettforslag. På den måten fikk vi forhindret de svært negative virkningene av Ap sitt budsjett, samtidig som vi fikk gjennomført viktige deler av vårt eget budsjett.

Høyre og Frp mener at Senterpartiets budsjett er til å leve med for Elverum. Ap sitt budsjett kunne vi ikke godta. Derfor handlet vi som vi gjorde. Vi tok ansvar da det gjaldt og sikret fortsatt gratis parkering i sentrum, og forsvarlige økonomiske rammer til eldreomsorg og svake grupper i vårt samfunn. Det var det beste vi kunne oppnå for Elverum.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Kersti Grindalen, Gruppeleder i Elverum Frp

Publisert av: Yngve Sætre | mai 27, 2015

Budsjettframlegg i kommunestyret 20.05.15


Yngve Sætre kommunestyret bilde

Ordfører!

På arbeidsseminaret vi hadde i midten av april sa Sigbjørn Johnsen at Elverums hovedoppgave er at vi må «ned med den underliggende utgiftsveksten og bygge reserver.» Signalet fra Fylkesmannen er tindrende klart, og dette har vi hatt med oss hele vegen i dette budsjettarbeidet.

Høyre og FrP har utarbeidet et felles budsjett som vi presenterte i formannskapet. Dette forslaget ligger nært opp til rådmannens forslag.

Vi har vært helt tydelige på at løsningene ligger blant rådmannens foreslåtte innsparingstiltak. Å trekke inn nye tiltak nå mener vi er en uklok strategi.

Vi har også vært helt tydelige på at vegen til økonomisk bærekraft går gjennom strukturendringer som er faglig utredet og anbefalt av rådmannen. Vi må få ned driftsnivået til et forsvarlig nivå, og vi må tilpasse strukturen til dagens behov og fremtidens utfordringer.

Jeg vil utdype hvorfor det er nødvendig med strukturendringer. I 2001 gikk 69,2 prosent av elevene i Elverum på skoler i sentrum. I 2014 var denne andelen økt til 76 prosent. Det har vært en tilsvarende nedgang på bygdeskolene.

Dette har ført til at skolene i sentrum er utnyttet maksimalt – og vel så det. Situasjonen tilsier at vi flytter kapasitet fra bygdeskolene og til sentrumsskolene.

Det er ingen tvil om at større og færre skoler vil gi økonomisk innsparing, noe som vi trenger i dagens situasjon.

Det viktigste er imidlertid at en mer effektiv struktur gjør at vi på sikt kan styrke skolen og få kanalisert mer ressurser direkte til den enkelte elev. For Høyre og FrP er det åpenbart at vi må endre skolestrukturen for å få en bedre skole i fremtiden.

Når det gjelder PRO så har Høyre og FrP full tillit til rådmannens vurderinger. Vi må vri ressursene fra institusjonsplasser og over til mer hjemmetjenester og døgnbemannede omsorgsboliger. Det vil gi bedre ressursutnyttelse og bedre tjenester.

Selvsagt skal alle som trenger sykehjemsplass få det også i fremtiden, men slik det er nå mangler Elverum flere trinn i omsorgstrappen, noe som gjør at vi har for stor andel av de eldre på sykehjem.

Elverum kan ikke gå mot strømmen i Kommune – Norge på dette området. Vi må endre vår struktur slik som rådmannen foreslår.

Jeg vil også si noen ord om det budsjettet som Arbeiderpartiet presenterte i formannskapet. Dette budsjettet er siden justert, men hovedproblemene er de samme.

For det første inneholder budsjettet så godt som ingen strukturendringer. Arbeiderpartiet fryser strukturen i en tid hvor vi trenger endring og omstilling mer enn noen gang.

For det andre er jeg meget skeptisk til Ap sitt forslag om parkeringsavgift.

For det tredje mener jeg innføringen av rammekutt er en helt feil strategi.

Det siste året har vært en sammenhengende prosess hvor rådmannen og politikere sammen har snudd steiner for å spare penger og drive mer effektivt. Vi har fått en rekke kvalitetssikrede forlag fra rådmannen, og det har blitt gjennomført kutt der hvor det har vært mulig.

I etterkant av dette forslår Ap flate kutt i budsjettrammen på de avdelingene hvor ressursbehovet og utfordringene er størst.

Jeg begynner nesten å tvile på om Høyre og Ap har vært tilstede på de samme budsjettkonferansene, formannskapsmøtene og dialogmøtene det siste året.

Det er grunn til å stille følgende spørsmål: Hvorfor har Ap så liten tiltro til rådmannens vurderinger? Hvorfor er ikke Ap sine forslag om rammekutt kommet på bordet tidligere slik at de kunne kvalitetssikres og vurderes av rådmannen?

Min mening er at disse flatene kuttene er direkte skadelige for organisasjonen og de tjenestene som kommunen utfører daglig til våre innbyggere. Det som er mulig å kutte er allerede kuttet. Skal rammene reduseres ytterligere må det skje ved strukturendringer.

Høyre og FrP er dypt bekymret for Ap sitt budsjettforslag.

Så over til fellesforslaget fra Høyre og FrP. Dette er identisk med rådmannens forslag bortsett fra noen viktige endringer:

Vi innfører ikke parkeringsavgift korttid. Hovedgrunnen til det er at en slik avgift vil være svært negativ for næringsliv og handel i sentrum. Dette er godt dokumentert gjennom den betydelige motstanden vi har sett fra handelsstanden.

Gratis parkering i sentrum er et fortrinn for Elverum som vi vil beholde som et grunnlag for å styrke handel og aktivitet i området mellom våre to kjøpesentre.

I debatten om denne saken har det blitt sagt at de fleste andre byer har parkeringsavgift, og derfor bør vi også innføre det. Jeg vil heller si det motsatte. At andre byer har slik avgift gir Elverum en gylden mulighet til å gi vår handelsstand et konkurransefortrinn, og våre innbyggere og tilreisende en ekstra grunn til å handle i Elverum.

Dette tiltaket har også en økonomisk side som er svært diffus. Vi mener at tallene som rådmannen har presentert er meget usikre, og de tar heller ikke høyde for de tapte inntektene som lavere handel i sentrum vil medføre.

Det siste vi trenger i dagens økonomiske situasjon er tiltak som belaster lokalt næringsliv. På bakgrunn av dette sier vi klart nei til innføring av parkeringsavgift i sentrum.

Våre andre endringer er at vi vil fortsette MOT arbeidet i skolene som er et viktig holdningsskapende arbeid.

Vi vil beholde skolenes besøksavtale med skogmuseet.

Vi vil beholde avtalen med rikskonsertene slik at elever i Elverum fortsatt skal få et kulturelt påfyll.

Vi vil opprettholde Utekontakten i tillegg til Ungdommens Hus da dette er viktige forebyggende arbeid for barn og unge i risikoutsatte grupper.

Vi vil også opprettholde 25 VTA plasser fordi det er viktig både for samfunnet og de det gjelder.

Vårt budsjettforslag er ikke smertefritt eller bekymringsløst, men det er nødvendig.

Vi må gjennomføre dette for å møte fremtiden med rak rygg.

Politikkens kjerne er å skape muligheter for fremtiden.

Skal vi klare dette må vi tørre å ta krevende avgjørelser i dag som gir en lysere dag i morgen.

Skal vi evne å gi muligheter i fremtiden må vi ha en struktur som er tilpasset våre behov, og en økonomi med en reserve for tøffe tider.

Jobben med å få på plass dette må starte i dag.

Jeg er overbevist om at Høyre/ FrP budsjettet er riktig for Elverum, og at det vil føre oss ut av våre økonomiske problemer. Det er fem grunner til dette:

  1. Vi iverksetter og gjennomfører strukturelle grep slik at vi får ned den underliggende utgiftsveksten og holder oss utenfor Robek.
  1. Vi får til sammen kr. 201.776.000 på bunnlinja den neste fireårsperioden, og kan bygge opp en økonomisk reserve.
  1. Vi opprettholder viktige tilbud til svake grupper i vårt samfunn som trenger kommunale tjenester mer enn andre.
  1. Vi gir næringslivet gode rammevilkår UTEN parkeringsavgift i sentrum.
  1. Vi får orden i økonomien slik at kommunen med all sin kraft kan arbeide mot sitt hovedmål – nemlig å gi best mulig tjenester til flest mulig mennesker i Elverum.

Takk!

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier