Yngve Sætre sin blogg

Her er hele mitt innlegg i kommunestyret 29.04.15 om konkurranseutsetting av to sykehjem i Elverum:

Ordfører!

Høyre sitt prinsipielle utgangspunkt er at pleie og omsorgstjenester er et klart offentlig ansvar. Tjenestene kan gjerne utføres av både offentlige og private aktører, etter hva som best egner seg.

Det viktige er at det offentlige hele tiden har ansvaret, og at de eldre og pleietrengende får best mulig tjenester.

Det er fire argumenter som har vært avgjørende for at Elverum Høyre i denne saken sier klart ja til konkurranseutsetting av Lyngholtet og Jotunhaugen sykehjem.

Det første og viktigste er kvalitet. Konkurranseutsetting gir oss en enestående mulighet til å sette mål for kvaliteten på tjenestene.

I anbudet kan vi spesifisere hvilken kompetanse vi ønsker, og hvilke mål og nivå vi ønsker på tjenestene. Etter at driften er i gang er det vår oppgave å kontrollere at målene faktisk nås.

Dette gir klare skillelinjer mellom de som utfører og de som kontrollerer, og jeg mener det gir oss bedre mulighet til å ivareta kommunens overordnede ansvar for tjenestene.

Rådmannen legger også til grunn at kvaliteten ved konkurranseutsetting skal bli like god eller bedre enn i dag. Dette synet er det godt belegg for. En undersøkelse på oppdrag av NHO service i 2013 viste at de konkurranseutsatte sykehjemmene i Oslo hadde høyere kvalitet enn de kommunale.

Det andre momentet Høyre vektlegger er at Elverum kommune kan spare 12-15 millioner kroner hvert år ved å gjennomføre konkurranseutsetting på Jotunhaugen og Lyngholtet sykehjem. Dette er et betydelig beløp som vi ikke kan se bort fra i dagens situasjon.

Det tredje forholdet gjelder lønns- og pensjonsvilkår til de ansatte. Det har blitt hevdet at konkurranseutsetting gir dårligere lønns- og pensjonsvilkår. Det er en myte det ikke finnes belegg for. Dette bekreftes av rådmannen i saksutredningen og av NHO i en kronikk i Østlendingen 30. mars.

Det fjerde momentet er at vår struktur ligger godt til rette for konkurranseutsetting. Vi har to små sykehjem som ligger slik til at de kan driftes som en enhet. Vi har også et tjenestekontor, som med noen justeringer kan ta oppgaven med å gjennomføre konkurransen og følge opp kontrakt og kvalitet.

Argumentene imot konkurranseutsetting har blant annet vært at vi også kan sette kvalitetskrav til de kommunale sykehjemmene.

Ja, selvsagt kan vi det. Men det er åpenbart at det er mer effektivt å sette krav til kvalitet hvis du har konkrete muligheter for å sanksjonere hvis målene ikke nås.

Hvis de private ikke gjør det de skal kan kommunen gi sanksjoner eller i ytterste konsekvens si opp kontrakten.

Dette gir den private leverandøren en klar drivkraft for å gjøre en god jobb, og det gir kommunen mulighet til å sette kraft bak kvalitetskravene.

Jeg undres også over hvordan motstanderne så lett avfeier konkurranseutsetting når vi vet at det betyr at vi må finne 12-15 millioner kroner et annet sted i budsjettet.

I lokalpressen er det for tiden negative reaksjoner på stort sett hele kuttlisten til rådmannen. Ved konkurranseutsetting kan vi spare 12 – 15 millioner kroner uten å legge ned noen tjenester.

I vår økonomiske situasjon må vi plukke de lavest hengende fruktene først. Konkurranseutsetting gir stor økonomisk effekt og minst like gode tjenester. For Høyre er derfor valget opplagt.

I denne saken har vi hatt en offentlig debatt delvis på villspor. For det første har den vært preget av en rekke faktafeil. Den har også i stor grad dreid seg om de ansattes meninger og de ansattes arbeidsvilkår.

Senest i Østlendingen på mandag kunne vi lese om ansatte som synes det er tungt at det legges en økonomisk kabal som innbefatter deres jobber. De ansatte har dratt i gang en protestaksjon mot at jobbene skal konkurranseutsettes.

Engasjement rundt sin egen arbeidsplass er bra, men det gir samtidig en fare for at man mister helhetsperspektivet.

Jeg vil minne om at samfunnet produserer helse og omsorgstjenester av en eneste grunn, og det er at vi skal gi best mulig hjelp til de menneskene som trenger det og er helt avhengig av det.

Brukerne – altså menneskene som bor på sykehjemmene – må settes i sentrum for debatten, og spørsmålet må bli om konkurranseutsetting gir like gode eller bedre tjenester for disse.

Rådmannen, Agenda Kaupang og NHO svarer JA på dette helt sentrale spørsmålet.

Samfunnet er i konstant endring. Det gjelder også kommunens tjenester.

Noen endringer smerter, mens andre gir forbedringer. Noen endringer er vi redde for, mens andre ønsker vi velkommen.

Selv om konkurranseutsetting er nytt og ukjent, er det ingen grunn til å være skeptisk.

Konkurranseutsetting gir minst like gode tjenester, og kommunen har uansett ansvaret for at tjenestene ytes og holder kvalitet.

De eldre – og pleietrengende fortjener den beste tjenesten vi kan gi.

Vi får den beste tjenesten ved å forene private og kommunale krefter i et felles løft hvor vi deler på oppgavene, men hvor ansvaret er klart plassert hos kommunen.

Og til slutt.

Vi må slutte å rangere omsorgsarbeidere ut fra om de står på lønningsliste i et privat selskap eller i kommunen.

Det er kompetent arbeidskraft begge steder, og vi må erkjenne at en hånd med privat arbeidsgiver er like varm og støttende som en hånd med kommunal arbeidsgiver.

Først når vi erkjenner dette fullt og helt kan vi ta det beste og riktige valget for Elverum kommune.

Høyre sier ja til konkurranseutsetting og vi vil på nytt fremme og stemme for rådmannens innstilling i saken.

Takk!