Publisert av: Yngve Sætre | september 6, 2015

Elverum Ap nedprioriterer ny skole i sentrum


Rådhuset august 2015I Østlendingens valgomat fremkommer det at Elverum Arbeiderparti mener bygdeskolene er viktigere enn ny skole i sentrum. Dette er en helt utrolig prioritering. Skolene i sentrum er overfylte og elevtallet øker. På bygdene synker elevtallet, og det er nå på et kritisk lavt nivå på Kirkeby skole. I denne situasjonen mener altså AP at det er viktigere å opprettholde små bygdeskoler enn å bygge en ny, og helt nødvendig, skole i sentrum.

Elverum Høyre er helt klare på at vi vil bygge en ny skole i sentrum (Ydalir) så raskt det lar seg gjøre. Dette er vår hovedprioritet, og det eneste forsvarlige i dagens situasjon. Dersom Ap står fast på at bygdeskolene er viktigst vil det kunne føre til at ny skole i sentrum må vente. Det vil i så fall bremse sentrumsutviklingen og vanskeliggjøre situasjonen for mange skolebarn. En utsettelse av skole i Ydalir setter også hele prosjektet med det store tomteutviklingsområdet Prestmyra-Ydalir i fare.

Ap`s holdning er uansvarlig og komplett uforståelig. For å sikre ny skole i sentrum så raskt som mulig må du stemme Høyre i valget den 14. september.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | september 5, 2015

Rovdyrpolitikken må endres


Rådhuset august 2015FN har estimert at verdens matproduksjonen må økes med 70 % innen 2050 for å sikre nok mat til alle. I Norge er det et tverrpolitisk mål å øke matproduksjonen med 20 % de neste 20 år.

Skal dette målet nås må også de betydelige beiteressursene i norsk utmark tas i bruk. Institutt for skog og landskap har beregnet at det er kapasitet til 452 000 sau på utmarksbeite innenfor ulvesona. På grunn av rovdyr er det i praksis ingen sau som beiter i utmark i dette området. Det er et stort paradoks at store ressurser ligger unyttet samtidig som landbruket har historisk høye produksjonsmål.

Vi må bort fra en romantisk rovdyrpolitikk som hindrer matproduksjon og vanskeliggjør jakt og naturbruk. Politikken må endres slik at det blir mulig å utnytte beiteressursene også øst for Glomma. Skal dette være mulig må rovdyrbelastningen reduseres og ulvesona fjernes. Landbruket må gis reelle muligheter til å utnytte de store beiteressursene og øke matproduksjonen.

Yngve Sætre

Gruppeleder i Elverum Høyre / Fylkestingskandidat Hedmark Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | september 3, 2015

Muligheter for alle


Rådhuset Storgata august 2015Elverum Høyre vil ha en bedre skole slik at elever kan få mer kunnskap og større mulighet til å følge sine drømmer i livet. Vi vil ha en bedre og mer tilpasset eldreomsorg slik at eldre får mer livskvalitet, og større mulighet til en aktiv og meningsfylt hverdag. Vi vil gi gründere og bedrifter større mulighet til satse og investere slik at det kan bli flere arbeidsplasser i Elverum.

Elverum er en god kommune å bo i. Elverum kan bli enda bedre hvis vi forbedrer våre kommunale tjenester, og gir mennesker mer frihet og større mulighet til å forme sin egen hverdag. Elverum Høyre vil skape en bedre kommune å bo i – og gi muligheter for alle. Godt valg den 14. september.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | september 2, 2015

Innlegg i kommunestyret 02.09.15 om økt bosetting av flyktninger


Rådhuset august 2015Ordfører!

Som verdensborgere og medmennesker har vi et ansvar for å hjelpe folk i nød. Dette ansvaret strekker seg over kommunegrenser og over landegrenser. Det strekker seg også over generasjonsgrenser.

Vi må huske at for et par generasjoner siden flyktet ca. 50.000 mennesker fra Norge på grunn av krig og okkupasjon. Da var Sverige klare til å hjelpe oss.

For 4-5 generasjoner siden dro ca. 800.000 mennesker fra Norge vestover på grunn av fattigdom og håpløshet. Da hadde USA og Canada døren åpen for nordmenn.

I dag har vi den største flyktningekatastrofen i verden siden den andre verdenskrig med over 50 millioner mennesker på flukt som følge av krig og konflikt.

Det kan vi ikke sitte stille og se på. Nå er det vår tur til å vise ansvar og strekke ut en hånd.

Rådmannen har vurdert at vi har kapasitet til å ta imot 10 ekstra flyktninger som følge av den krevende situasjonen. Da skal vi selvsagt si ja til å ta imot dette antallet. Hadde det vært mulig og forsvarlig skulle vi gjerne tatt imot flere.

Frp foreslo i formannskapet at vi skal lage en oversikt over kostnadene ved å ta imot ekstra flyktninger. Det sier vi i Høyre nei til.

Ikke fordi vi er imot kunnskap, men fordi en slik oversikt aldri vil kunne ta opp i seg alle inntektene som flyktningene generer, og alt det positive de bidrar med i kommunen vår.

Alt kan ikke måles i kroner og ører og et slikt regnskap over svake gruppers kostnad er en litt utrivelig avsporing av hva dette handler om.

Saken handler om å være bevisst på vårt ansvar og vise medmenneskelighet og solidaritet.

Ekte solidaritet kan ikke kalkuleres inn i noe regnskap. Det må gis mellom mennesker med et sosialt ansvar.

Denne gangen er det vi som skal gi. Vi gjør det av plikt, men først og fremst fordi det fremste kjennetegnet på menneskelighet er å hjelpe folk i nød.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | september 1, 2015

Høyre vil styrke barnehagene


Rådhuset august 2015 - alvorligØstlendingen feilinformerer når det på forsiden 1. september hevdes at Elverum Høyre mener det er urealistisk å øke bemanningen i barnehagene i Elverum før 2020. Det undertegnede og Elverum Høyre har sagt og mener er at det er lite sannsynlig at vi klarer å øke bemanningen allerede i 2016. Dette fordi kommunens anstrengte økonomi gjør det svært vanskelig.

Likevel er det ingen tvil om at Elverum Høyre har mål om å videreutvikle det pedagogiske arbeidet og styrke bemanningen i barnehagene i Elverum. En forutsetning er likevel at det finnes midler til det. Det mener vi må skje ved at det frigjøres ressurser gjennom strukturendringer og effektivisering av kommunens drift. Både rådmannen og Høyre har foreslått slike endringer, men så langt har det ikke vært politisk flertall for å gjennomføre dette.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | august 27, 2015

Skogsektoren kan firedobles


Rådhuset, august 2015Skogen i Hedmark har et stort potensial for større verdiskaping. Ifølge rapporten skog 22 kan verdiskapingen i skogsektoren firedobles fra dagens nivå. Globalt er skogen en del av løsningen på klimaproblemet. Som Norges største skogfylke har vi en unik mulighet til å kombinere lokal verdiskaping med globalt klimaansvar.

Likevel er ikke alt lyst i skogbruket. Plantingen er bare en femtedel av toppnivået på 1960 – tallet, tilveksten går ned, eiendomsstrukturen har nesten vært låst siden krigen, og det er beregnet at karbonopptaket i norske skoger blir kraftig redusert frem mot 2030. Det er helt nødvendig med endringer i rammebetingelser, holdning og ambisjon dersom skogen skal bli noe mer enn råvareleverandør og tilleggsnæring.

Mitt hovedbudskap er at vegen til mer verdiskaping i skog går gjennom gode rammebetingelser, entreprenørskap og en sterk privat eiendomsrett. Det er også nødvendig med mer foredling og innovasjon. Ved å utnytte hele tømmerstokken på nye og bedre måter kan vi få nye produkter på nye markeder. Alt som kan lages av olje kan også lages av tre. Mulighetene er formidable. Det må vi utnytte i Hedmark.

Et tre på rot i skogen gir ingen inntekter. Det avgjørende er mennesker med ideer og kunnskap som kan omsette treet til produkter på et marked. Innovasjon og entreprenørskap blir sentralt i den nye bioøkonomien.

Kraften i entreprenørskap og enkeltmennesker er enorm. Beviset finnes i verdens største økonomi. Økonomien i USA har vært gjennom en entreprenørrevolusjon de siste 30-40 år. Størstedelen av veksten i arbeidsplasser de siste årtier, og 95 prosent av de store innovasjonene siden andre verdenskrig har kommet i små entreprenørbedrifter. I en av tre husholdninger i USA er det en entreprenør.

Skal skogbruket i Hedmark vokse trenger vi også risikokapital og et sterkt privat eierskap. Vi trenger de uredde og nytenkende entreprenørene kombinert med eiere som vet at penger de satser forblir deres egne både ved suksess og fiasko. Den private eiendomsretten må ligge som en trygg bærebjelke for alle som vil investere.

I skog 22 foreslår skognæringen selv tiltak innen veg, skatt og eiendomsstruktur for å styrke konkurranseevnen. Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak innen nettopp disse områdene. Høyre/ Frp regjeringen har doblet satsingen på skogsbilveger sammenliknet med det siste budsjettet til de rødgrønne. Regjeringen har også fjernet arveavgiften, redusert formuesskatten og bedriftsbeskatningen og satset betydelig på veger. For å få bedre eiendomsstruktur vil regjeringen fjerne konsesjonsloven.

I et leserinnlegg i Østlendingen og HA nylig argumenterte AP – politikerne Per – Gunnar Sveen og Werner Christie imot skattelette og for statlige støtteordninger for å utvikle det grønne skiftet. Jeg har et annet syn på dette. Staten kan være en fødselshjelper, men en bærekraftig vekst i bioøkonomien kan ikke baseres på statlige støtteordninger. Det er ikke realistisk eller ønskelig. For Hedmark sin del er rammebetingelser, kompetanseutvikling og entreprenørskap avgjørende for å utløse og gi langsiktig vekst i de grønne næringene.

For 100-200 år siden var skogen vesentlig som livsgrunnlag i Hedmark. I fremtiden kan skogen igjen bli den sentrale verdiskaperen i Hedmark. Vi har de naturgitte ressursene til å gjøre det mulig. Gode rammebetingelser og en sterk privat eiendomsrett vil stimulere de menneskelige ressursene. Ingen statlig støtteordning i verden kan måle seg med drivkraften man får ved å skape og ta ansvar for sin egen virksomhet. Det gjelder også i skogbruket.

Yngve Sætre

Gruppeleder i Elverum Høyre / Fylkestingskandidat Hedmark Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | august 25, 2015

Debattinnlegg Blæstad 20.08.15


Elvarheimparken august 2015 20. august deltok jeg i en politisk paneldebatt på Blæstad med følgende tema:

Klimakrise og knekk i oljeøkonomien – landbruket er nøkkelen. Hvordan sørge for at Hedmark inntar en ledende posisjon?

Her er mitt forberedte innlegg til debatten:

Mitt hovedbudskap er at vi må gjøre bonden mer uavhengig av offentlige tilskudd, gjenreise bonden som selvstendig næringsdrivende og stimulere til mer entreprenørskap.

Og hvorfor det. Jo, fordi etter krigen har bonden blitt fanget i et system av reguleringer og subsidier som reduserer bondens evne til initiativ og entreprenørskap.

Vi må derfor forenkle tilskuddssystemet, fjerne reguleringer og styrke privat eiendomsrett.

På den måten kan vi frigjøre den skaperkraften og gründermentaliteten vi er avhengig av hvis Hedmark skal innta en ledende rolle i det grønne skiftet.

Når det gjelder mulighetene til jordbruket i Hedmark spesielt så vil jeg peke på tre områder.

Det første er nydyrking. Ifølge bioforsk er bare en fjerdedel av de tilgjengelige ressursene i Hedmark dyrket opp i dag, og dette gir et stort potensial for å ta i bruk nye ressurser til verdiskaping.

Det andre er utmarksbeite. Skog og landskap har beregnet at bare opp mot 10 prosent av beiteressursene innenfor ulvesona blir utnyttet. Vi må få en ny rovdyrpolitikk slik at disse ressursene kan tas i bruk.

Det tredje er mulighetene som ligger i å viske ut grensene mellom jordbruk og skogbruk. Ett eksempel på det kan være biokull, som både kan brukes til å lagre karbon og til jordforbedring.

Men det aller viktigste er at vi slipper bonden fri fra reguleringer og satser på entreprenørskap.

Det vil gjøre at bonden kan utnytte ressursene bedre, og det vil frigjøre skaperkraft som kan bringe Hedmark inn i en ledende posisjon.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | august 13, 2015

Slipp bonden fri


Rådhuset 04.08.15 (2)Norsk landbruk har vært gjennom en enorm utvikling siden krigen. I perioden 1950 til 2005 ble antall gårdsbruk i drift redusert med tre fjerdedeler. Samtidig ble gjennomsnittsarealet pr. gårdsbruk nesten firedoblet. I den samme perioden ble kjøtt og kornproduksjonen omtrent tredoblet. Hovedgrunnen til endringene skyldes ny kunnskap og teknologi som har gjort landbruket mer effektivt.

I skyggen av produktivitetsveksten har det vokst frem et stort og ressurskrevende jordbruksbyråkrati. En masteroppgave fra UMB i 2007 viste at mens antall jordbruksbedrifter er redusert med 67 % på 40 år, har det totale jordbruksbyråkratiet økt med ca. 40 %. I 1965 hadde hver byråkrat ansvaret for 85 bønder, mens tallet var 21 i 2006. Kostnadene for jordbruksbyråkratiet ble beregnet til over fire milliarder kroner. Byråkratiet forvalter et komplisert system av regler og subsidier som bonden må forholde seg til.

Bonden har i etterkrigstiden blitt fanget i et system som begrenser råderetten over egen eiendom, og armslaget som selvstendig næringsdrivende. Dette er ikke fremtidsrettet. For fremtiden må bonden gjøres mer uavhengig av offentlig støtte. Tilskuddssystemet må forenkles og reguleringer fjernes. Bonden må slippes fri.

Høyre/FrP – regjeringen har allerede gjort mye for å forenkle systemet. 26 forenklinger ble gjennomført i jordbruksoppgjøret i 2014, og ytterligere 14 i årets oppgjør. Regjeringens målsetting er at verdiskapingen skal økes og jord- og skogbrukernes stilling som selvstendig næringsdrivende skal styrkes.

Utviklingen i landbruket de to siste årene viser at regjeringens er godt i gang med sitt prosjekt. Pilene peker i riktig retning på flere områder. Investeringene i landbruket er de høyeste på flere år. Landbruksutdanningene er fylt opp med studenter. Bøndenes inntekter øker kraftig – mer enn andre inntektsgrupper. Reduksjonen i antall bruk har bremset opp, og omdisponeringen av jordbruksareal avtar. Det er åpenbart flere årsaker til den positive trenden. Regjeringens politikk er en av disse.

Høyre vil fortsette arbeidet for å øke verdiskaping og revitalisere bonden som selvstendig næringsdrivende. Neste skritt bør realisere potensialet som ligger i entreprenørskap og gründerskap. Vekstkraften i privat initiativ og entreprenørskap er enorm. Forskning peker på entreprenørskap som en nøkkelfaktor i økonomisk vekst. En rekke analyser viser imidlertid at reguleringer virker hemmende på entreprenørskap (Public policy and entrepreneurship, The University of Kansas, 2006).

Entreprenørskap stimuleres ikke av reguleringer og subsidier – men av muligheter, tilgang til risikokapital og gode offentlige rammevilkår. Dessuten er en sterk privat eiendomsrett en forutsetning. Bonden må ha sikkerhet for at de verdiene han selv tjener forblir hans egne.

Kulturlandskap er viktig for både turisme, identitet og biologisk mangfold. Bonden og hans kunnskap er bærebjelken for dette landskapet. Et kulturlandskap som vedlikeholdes gjennom verdiskaping er mer fremtidsrettet enn et landskap som skjøttes over offentlige budsjetter. Kulturlandskapet er formet av selvstendige bønder for å skape verdier. Det er også slik det tas best vare på i fremtiden.

Samfunnet må fullt ut respektere og anerkjenne bonden som selvstendig næringsdrivende. I anerkjennelsen må det også gis reell mulighet til å utnytte hele eiendommens ressursgrunnlag. Dette må inkludere beiting i utmark. Derfor må også rovdyrpolitikken endres som en del av en landbrukspolitikk som setter bonden fri.

Norsk landbruk er i bunn og grunn en suksesshistorie. Skal suksessen fortsette må neste kapittel handle om bonden som gründer og entreprenør. Mer subsidier og flere reguleringer er ikke løsningen. Bonden må slippes fri.

Yngve Sætre

Gruppeleder Elverum Høyre / Fylkestingskandidat Hedmark Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | august 6, 2015

Snart valgkamp i Elverum


Rådhuset 04.08.15 (3)I Elverum er det fremdeles noen dager til valgkampen starter skikkelig. Offisiell valgkampåpning er lørdag 15. august. Nå er det litt sånn «stille før stormen» stemning. Politikere i alle partier forbereder seg, kvesser sine argumenter og lader opp til en måned med ganske intens valgkamp.

Jeg gleder meg. Valgkamp er gøy. Man forbereder seg, men det er som regel noe uventet som skjer i tillegg til det forventede. Det gjør valgkamp spennende. Samtidig er valgresultatet selvsagt helt avgjørende for posisjoner, og muligheten til å gjennomføre egen politikk de neste fire år. Alt dette gjør valgkamp til et høydepunkt for de aller fleste politikere.

På denne bloggen vil jeg legge ut en rekke politiske innlegg i valgkampen. Forhåpentligvis blir de lest med et åpent sinn, og bidra litt til engasjement, debatt og opplysning før valget.

Det med engasjement er kanskje det aller, aller viktigste i denne valgkampen. For at demokratiet skal fungere må folk faktisk stemme. Å stemme gir velgere innflytelse, og det gir de folkevalgte legitimiteten de trenger for å styre i fire år.

Jeg håper at valgkampen bidrar til å vekke engasjement, til å sette de viktige sakene på dagsorden og til å synliggjøre de politiske forskjellene i Elverum på en ryddig og god måte. Slik kan valgkampen og valget legge grunnlaget for fire år med et velfungerende lokaldemokrati, og gode beslutninger for kommunen.

For de som vil forhåndsstemme i Elverum kan de gjøre dette på Kommunehuset Folkvang fra 10. august. Valgdagen er som kjent 14. september.

Jeg står på andreplass på Elverum Høyres kommunevalgliste, og på fjerde plass på Hedmark Høyres fylkestingsliste.

Godt valg når den tid kommer.

Yngve Sætre


Rådhuset 04.08.15Ordfører!

Tilstandsrapporten for skolene i Elverum sier i hovedtrekk at resultatene på 5. trinn er oppløftende, men at resultatene på 8. og 9. trinn bør forbedres.

Når det gjelder grunnskolepoeng gjør Elverum det dårligere enn kommunegruppe 7, dårligere enn Hedmark og dårligere enn landsgjennomsnittet.

Disse resultatene må også ses i en større sammenheng.

Det rapporten ikke sier er at norsk skole gjør det dårligere enn gjennomsnittet i OECD landene i regning og naturfag, mens vi er bedre enn snittet i lesing.

De svake resultatene i realfag er spesielt bekymringsfulle i en fremtid hvor naturressurser, klimapolitikk og teknologi smelter sammen i en kompetansedrevet bioøkonomi.

Mye er positivt i skolen i Elverum, men det er samtidig åpenbart at resultatene må forbedres for å ruste Elverum for fremtiden, og gi elevene gode muligheter til å konkurrere på et arbeidsmarked som ikke bare er lokalt eller nasjonalt – men som i stadig stigende grad er internasjonalt.

Mer penger til skolen gjør en forskjell, derfor ønsker Elverum Høyre en bedre skolestruktur som på sikt vil gi mer ressurser til den enkelte elev gjennom økt tidlig innsats, bedre lærebøker og et læringsmiljø som stimulerer til innsats.

Men det er ikke nok.

Landets fremste skoleforsker, Thomas Nordahl, sier at vi må slutte å bry oss om alt som ikke virker i skolen, og heller bruke krefter på å utfordre den kulturen som sier at skole og utdanning ikke er særlig viktig.

Dette er vår største utfordring.

Vi kan ikke vedta eller bevilge oss frem til bedre skoleresultater. Vi må skape en kultur for læring hvis vi skal løfte skoleresultatene.

For å få til dette må hele samfunnet bidra, og foreldrene har en spesielt viktig rolle.

Forskning avliver nå myten om at foreldrenes utdanningsnivå er viktig – i stedet blir det fokusert på viktigheten av at foreldrene snakker positivt om skolen og motiverer barna til innsats.

I en læringskultur må også lærerne stille høye krav både til seg selv og elevene. Kommunestyret må erkjenne at skolen er vårt fremste ansvar.

Vi må alle formidle at en god skolegang er det som i størst grad gir muligheter for fremtiden, og åpner dører for å realisere drømmer og planer.

For å fremme en læringskultur må vi også erkjenne og formidle at ingen lærer gangetabell og annengradslikning uten å legge ned konsentrasjon og tid – ingen lærer å lese godt uten å øve – og ingen forstår kjemiske formler uten innsats.

Konsentrasjon, tid, øving og innsats går til vanlig under den litt kjedelige betegnelsen hardt arbeid.

Dette begrepet må løftes frem og omtales med stolthet og verdighet.

Man kan nå langt med talent, men min påstand er at ingen når sitt fulle potensial uten hardt og målrettet arbeid over tid.

Den erkjennelsen bør være grunnlaget for bygging av en læringskultur i skolen i Elverum.

Takk!

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier