Norsk landbruk har vært gjennom en enorm utvikling siden krigen. I perioden 1950 til 2005 ble antall gårdsbruk i drift redusert med tre fjerdedeler. Samtidig ble gjennomsnittsarealet pr. gårdsbruk nesten firedoblet. I den samme perioden ble kjøtt og kornproduksjonen omtrent tredoblet. Hovedgrunnen til endringene skyldes ny kunnskap og teknologi som har gjort landbruket mer effektivt.
I skyggen av produktivitetsveksten har det vokst frem et stort og ressurskrevende jordbruksbyråkrati. En masteroppgave fra UMB i 2007 viste at mens antall jordbruksbedrifter er redusert med 67 % på 40 år, har det totale jordbruksbyråkratiet økt med ca. 40 %. I 1965 hadde hver byråkrat ansvaret for 85 bønder, mens tallet var 21 i 2006. Kostnadene for jordbruksbyråkratiet ble beregnet til over fire milliarder kroner. Byråkratiet forvalter et komplisert system av regler og subsidier som bonden må forholde seg til.
Bonden har i etterkrigstiden blitt fanget i et system som begrenser råderetten over egen eiendom, og armslaget som selvstendig næringsdrivende. Dette er ikke fremtidsrettet. For fremtiden må bonden gjøres mer uavhengig av offentlig støtte. Tilskuddssystemet må forenkles og reguleringer fjernes. Bonden må slippes fri.
Høyre/FrP – regjeringen har allerede gjort mye for å forenkle systemet. 26 forenklinger ble gjennomført i jordbruksoppgjøret i 2014, og ytterligere 14 i årets oppgjør. Regjeringens målsetting er at verdiskapingen skal økes og jord- og skogbrukernes stilling som selvstendig næringsdrivende skal styrkes.
Utviklingen i landbruket de to siste årene viser at regjeringens er godt i gang med sitt prosjekt. Pilene peker i riktig retning på flere områder. Investeringene i landbruket er de høyeste på flere år. Landbruksutdanningene er fylt opp med studenter. Bøndenes inntekter øker kraftig – mer enn andre inntektsgrupper. Reduksjonen i antall bruk har bremset opp, og omdisponeringen av jordbruksareal avtar. Det er åpenbart flere årsaker til den positive trenden. Regjeringens politikk er en av disse.
Høyre vil fortsette arbeidet for å øke verdiskaping og revitalisere bonden som selvstendig næringsdrivende. Neste skritt bør realisere potensialet som ligger i entreprenørskap og gründerskap. Vekstkraften i privat initiativ og entreprenørskap er enorm. Forskning peker på entreprenørskap som en nøkkelfaktor i økonomisk vekst. En rekke analyser viser imidlertid at reguleringer virker hemmende på entreprenørskap (Public policy and entrepreneurship, The University of Kansas, 2006).
Entreprenørskap stimuleres ikke av reguleringer og subsidier – men av muligheter, tilgang til risikokapital og gode offentlige rammevilkår. Dessuten er en sterk privat eiendomsrett en forutsetning. Bonden må ha sikkerhet for at de verdiene han selv tjener forblir hans egne.
Kulturlandskap er viktig for både turisme, identitet og biologisk mangfold. Bonden og hans kunnskap er bærebjelken for dette landskapet. Et kulturlandskap som vedlikeholdes gjennom verdiskaping er mer fremtidsrettet enn et landskap som skjøttes over offentlige budsjetter. Kulturlandskapet er formet av selvstendige bønder for å skape verdier. Det er også slik det tas best vare på i fremtiden.
Samfunnet må fullt ut respektere og anerkjenne bonden som selvstendig næringsdrivende. I anerkjennelsen må det også gis reell mulighet til å utnytte hele eiendommens ressursgrunnlag. Dette må inkludere beiting i utmark. Derfor må også rovdyrpolitikken endres som en del av en landbrukspolitikk som setter bonden fri.
Norsk landbruk er i bunn og grunn en suksesshistorie. Skal suksessen fortsette må neste kapittel handle om bonden som gründer og entreprenør. Mer subsidier og flere reguleringer er ikke løsningen. Bonden må slippes fri.
Yngve Sætre
Gruppeleder Elverum Høyre / Fylkestingskandidat Hedmark Høyre
Legg igjen en kommentar