Yngve Sætre sin blogg

Skogen i Hedmark har et stort potensial for større verdiskaping. Ifølge rapporten skog 22 kan verdiskapingen i skogsektoren firedobles fra dagens nivå. Globalt er skogen en del av løsningen på klimaproblemet. Som Norges største skogfylke har vi en unik mulighet til å kombinere lokal verdiskaping med globalt klimaansvar.

Likevel er ikke alt lyst i skogbruket. Plantingen er bare en femtedel av toppnivået på 1960 – tallet, tilveksten går ned, eiendomsstrukturen har nesten vært låst siden krigen, og det er beregnet at karbonopptaket i norske skoger blir kraftig redusert frem mot 2030. Det er helt nødvendig med endringer i rammebetingelser, holdning og ambisjon dersom skogen skal bli noe mer enn råvareleverandør og tilleggsnæring.

Mitt hovedbudskap er at vegen til mer verdiskaping i skog går gjennom gode rammebetingelser, entreprenørskap og en sterk privat eiendomsrett. Det er også nødvendig med mer foredling og innovasjon. Ved å utnytte hele tømmerstokken på nye og bedre måter kan vi få nye produkter på nye markeder. Alt som kan lages av olje kan også lages av tre. Mulighetene er formidable. Det må vi utnytte i Hedmark.

Et tre på rot i skogen gir ingen inntekter. Det avgjørende er mennesker med ideer og kunnskap som kan omsette treet til produkter på et marked. Innovasjon og entreprenørskap blir sentralt i den nye bioøkonomien.

Kraften i entreprenørskap og enkeltmennesker er enorm. Beviset finnes i verdens største økonomi. Økonomien i USA har vært gjennom en entreprenørrevolusjon de siste 30-40 år. Størstedelen av veksten i arbeidsplasser de siste årtier, og 95 prosent av de store innovasjonene siden andre verdenskrig har kommet i små entreprenørbedrifter. I en av tre husholdninger i USA er det en entreprenør.

Skal skogbruket i Hedmark vokse trenger vi også risikokapital og et sterkt privat eierskap. Vi trenger de uredde og nytenkende entreprenørene kombinert med eiere som vet at penger de satser forblir deres egne både ved suksess og fiasko. Den private eiendomsretten må ligge som en trygg bærebjelke for alle som vil investere.

I skog 22 foreslår skognæringen selv tiltak innen veg, skatt og eiendomsstruktur for å styrke konkurranseevnen. Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak innen nettopp disse områdene. Høyre/ Frp regjeringen har doblet satsingen på skogsbilveger sammenliknet med det siste budsjettet til de rødgrønne. Regjeringen har også fjernet arveavgiften, redusert formuesskatten og bedriftsbeskatningen og satset betydelig på veger. For å få bedre eiendomsstruktur vil regjeringen fjerne konsesjonsloven.

I et leserinnlegg i Østlendingen og HA nylig argumenterte AP – politikerne Per – Gunnar Sveen og Werner Christie imot skattelette og for statlige støtteordninger for å utvikle det grønne skiftet. Jeg har et annet syn på dette. Staten kan være en fødselshjelper, men en bærekraftig vekst i bioøkonomien kan ikke baseres på statlige støtteordninger. Det er ikke realistisk eller ønskelig. For Hedmark sin del er rammebetingelser, kompetanseutvikling og entreprenørskap avgjørende for å utløse og gi langsiktig vekst i de grønne næringene.

For 100-200 år siden var skogen vesentlig som livsgrunnlag i Hedmark. I fremtiden kan skogen igjen bli den sentrale verdiskaperen i Hedmark. Vi har de naturgitte ressursene til å gjøre det mulig. Gode rammebetingelser og en sterk privat eiendomsrett vil stimulere de menneskelige ressursene. Ingen statlig støtteordning i verden kan måle seg med drivkraften man får ved å skape og ta ansvar for sin egen virksomhet. Det gjelder også i skogbruket.

Yngve Sætre

Gruppeleder i Elverum Høyre / Fylkestingskandidat Hedmark Høyre