Som verdensborgere og medmennesker har vi et ansvar for å hjelpe folk i nød. Dette ansvaret strekker seg over kommunegrenser og over landegrenser. Det strekker seg også over generasjonsgrenser.
Vi må huske at for et par generasjoner siden flyktet ca. 50.000 mennesker fra Norge på grunn av krig og okkupasjon. Da var Sverige klare til å hjelpe oss.
For 4-5 generasjoner siden dro ca. 800.000 mennesker fra Norge vestover på grunn av fattigdom og håpløshet. Da hadde USA og Canada døren åpen for nordmenn.
I dag har vi den største flyktningekatastrofen i verden siden den andre verdenskrig med over 50 millioner mennesker på flukt som følge av krig og konflikt.
Det kan vi ikke sitte stille og se på. Nå er det vår tur til å vise ansvar og strekke ut en hånd.
Rådmannen har vurdert at vi har kapasitet til å ta imot 10 ekstra flyktninger som følge av den krevende situasjonen. Da skal vi selvsagt si ja til å ta imot dette antallet. Hadde det vært mulig og forsvarlig skulle vi gjerne tatt imot flere.
Frp foreslo i formannskapet at vi skal lage en oversikt over kostnadene ved å ta imot ekstra flyktninger. Det sier vi i Høyre nei til.
Ikke fordi vi er imot kunnskap, men fordi en slik oversikt aldri vil kunne ta opp i seg alle inntektene som flyktningene generer, og alt det positive de bidrar med i kommunen vår.
Alt kan ikke måles i kroner og ører og et slikt regnskap over svake gruppers kostnad er en litt utrivelig avsporing av hva dette handler om.
Saken handler om å være bevisst på vårt ansvar og vise medmenneskelighet og solidaritet.
Ekte solidaritet kan ikke kalkuleres inn i noe regnskap. Det må gis mellom mennesker med et sosialt ansvar.
Denne gangen er det vi som skal gi. Vi gjør det av plikt, men først og fremst fordi det fremste kjennetegnet på menneskelighet er å hjelpe folk i nød.
Takk!
Legg igjen en kommentar