Årsmøte, dirigenter!
Verden er vitne til den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. 60 millioner mennesker er på flukt. Det er åpenbart at Norge må ta sitt ansvar.
Vi har lenge diskutert hvor mange flyktninger vi skal ta imot. Det er en viktig debatt, men det er minst like viktig å diskutere hvordan vi skal ta imot de som kommer hit.
Skal vi lykkes i den viktige oppgaven med å bosette flyktninger er integreringsarbeidet helt avgjørende. Vår kloke statsminister snakket i sin nyttårstale om betydningen av hverdagsintegreringen. Dette mener jeg er et avgjørende poeng.
Stat og kommune kan ikke integrere flyktninger alene. Det er det norske samfunnet og hver og en av oss som må gjøre det viktigste integreringsarbeidet.
Det hjelper ikke med offentlige midler og ressursbruk hvis ikke hver enkelt av oss ser og møter flyktningene i hverdagen, og gir de en sjanse til å bruke sine evner i det norske samfunnet.
Både store og små handlinger kan bidra til at mennesker føler seg verdsatt og inkludert. Et lite nikk og et smil på gata eller på butikken koster så lite og kan bety mer enn vi tror.
Vi må også erkjenne at en part alene ikke er nok til å skape god integrering. Flyktningene må selv yte noe, de må ville bli integrert og de må strekke seg for å finne seg til rette i det norske samfunnet.
Noen vil klare det raskt og enkelt, mens andre trenger lenger tid. Det må vi respektere.
Det viktigste er vilje til å bli integrert og til å utvikle egne evner. Med vilje og solid arbeid over tid er det utrolig hvor langt det er mulig å komme i det norske samfunnet.
Det forundrer meg av og til hvordan debatten om flyktninger vinkles. Det er fokus på kostnader og problemer i stedet for muligheter og enkeltmennesker.
Vi må ikke glemme at flyktninger og innvandrere representerer en stor ressurs. Faktum er at det er en høyere andel som har høyskole og universitetsutdanning blant innvandrere enn resten av befolkningen i Hedmark.
Dessuten er norskfødte jenter med innvandrerforeldre de som raskest gjennomfører videregående skole i Hedmark. Hele 78,6 prosent gjennomfører innen fem år.
I andre sammenhenger snakker vi varmt om verdien av kompetanse. Da bør vi også verdsette og ta i bruk den kompetansen som flyktninger og innvandrere representerer.
Kommunene i Hedmark er anmodet om å bosette totalt 760 flyktninger i 2016. Det er en oppgave vi som samfunn bør si ja til. Vi bør se dette som en mulighet for begge parter.
Hedmark er et godt fylke å komme til. Vi har gode velferdstjenester, en stor frivillig sektor, vi har både by og land, vi har flott natur og vi har et allsidig kulturtilbud.
Vi har mye å tilby de som kommer hit fra andre kulturer. Men det hjelper ingenting hvis ikke hjerterommet er tilstede i befolkningen. Det er dette hjerterommet, mer enn praktiske tiltak og tilbud, som er det aller viktigste i hverdagsintegreringen.
Hverdagsintegreringen handler også om å møte nye mennesker med de samme verdiene som vi selv liker å bli møtt med.
Åpenhet, ærlighet, respekt og toleranse er gode verdier uansett sted, uansett kultur og uansett bakgrunn. Setter vi andre krav til flyktninger enn oss selv kan vi fort møte oss selv i døra.
Jeg skvatt når jeg hørte at Danmark skal begynne å konfiskere eiendeler og pengebeløp over ti tusen danske kroner fra flyktninger – som ikke har gjort noe som helst kriminelt. Det er en uverdig behandling av mennesker i en svært krevende situasjon.
Det er også grunn til å spørre seg hva slags forhold flyktningene får til eiendomsrett og respekt for enkeltmennesker når de blir fratatt sine eiendeler ved ankomsten til et nytt land.
Jeg er redd dette kan slå tilbake i form av redusert respekt for verdier vi setter høyt. Vi må behandle andre med det samme verdigrunnlaget som vi selv ønsker å bli behandlet med, hvis ikke kan det undergrave viktige verdier i vårt samfunn.
Lykkes vi med integreringen blir vi alle vinnere sa Erna i sin nyttårstale. Det er sant som det er sagt. Hver og en av oss må bidra til dette.
Stat og kommune kan yte ressurser og legge til rette, men offentlig sektor alene kan ikke skape integrering, den kan ikke gi ekte tilhørighet, den kan ikke sikre jobb til alle og den kan ikke knytte vennskapsbåndene.
Hverdagsintegrering gir ekte tilhørighet og knytter reelle bånd.
Dette skjer ikke på offentlige kontorer eller budsjetter. Det skjer i møte mellom likeverdige mennesker som respekterer hverandre – og bryr seg om hverandre.
God integrering handler om å ta sosialt ansvar. Dette er en av de viktigste verdiene i vårt samfunn, og det er en av de viktigste verdiene for Høyre.
Vi må følge Høyres verdier i integreringspolitikken.
Vi må fremheve hverdagsintegreringen og vårt felles ansvar. Det er vår store oppgave.
Lykkes vi blir vi alle vinnere – og vi får et bedre samfunn.
Takk!
Yngve Sætre sin blogg 