Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Det er gledelig at de fleste piler i videregående skole i Hedmark peker i riktig retning, selv om potensialet og behovet for bedre resultater fremdeles er stort.

Jeg vil trekke frem et vesentlig forhold som ikke er berørt i tilstandsrapporten. Det er at Norge som nasjon gjør det stadig bedre på internasjonale undersøkelser over kvaliteten i skolen.

PISA undersøkelsen i 2015 var første gang norske elever gjorde det bedre enn OECD-gjennomsnittet i alle fagområdene PISA måler – altså lesing, matematikk og naturfag.

I matematikk var Norge blant de landene som hadde størst fremgang siden forrige PISA undersøkelse i 2012. Norge gjorde det også meget godt i lesing, og på dette området er Norge blant de beste i hele OECD.

Det samme bildet tegner seg hvis vi ser på World Economic Forum sin konkurranserapport. Den viser at Norge fra 2013 til 2018 har gått fra plass nr. 33 i verden til nr. 12 når det gjelder kvalitet i grunnskolen.

Situasjonen er altså at skoleresultatene i Hedmark forbedrer seg i forhold til landsgjennomsnittet og resultatene i Norge forbedrer seg i forhold til resten av verden.

Det betyr at elevene i Hedmark stadig blir bedre rustet til å møte de kompetanseutfordringer og den konkurransen som kommer i fremtidens arbeidsmarked.

Samtidig er det langt igjen til akseptabelt nivå når 1 av 4 elever som starter i grunnskolen i Norge aldri fullfører videregående utdanning, og når Hedmark fremdeles er det fylket i landet med lavest andel med høyere utdanning.

Ut fra tilstandsrapporten kan det synes som om det som ikke fungerer i skolen i stor grad er et resultat av samfunnet rundt skolen. Resultatene peker tilbake på oss selv. På foreldre og samfunnet vi lever i.

Det settes ikke høye nok krav i skolen fordi samfunnet stilltiende aksepterer at skole ikke er prioritet nummer en. Lærerne har ikke høy nok status fordi samfunnet ikke setter læreryrket høyt nok. Elevene har ikke god nok motivasjon fordi foreldrene ikke har engasjement nok for skolen.

Mye av dette er i ferd med å bedre seg, men kulturen som sier at skolen ikke er så viktig er fremdeles et hovedproblem.

To av de fremste skolesystemene i verden er i Sør – Korea og Finland.

De har to vidt forskjellige skoler hvor Sør – Korea kjennetegnes av ekstrem disiplin og hardt arbeid, mens Finland har vekt på individuell tilpasning, valgfrihet og kompetanseheving av lærere.

Men de har en ting felles: I både Sør-Korea og Finland har lærerne veldig høy status i samfunnet.

Jeg tror dette indikerer hva som er nøkkelen til bedre resultater.

Vi må skape en kultur for læring, hvor elevene innprentes fra alle hold at skolen er jobb nummer 1, og hardt arbeid og dedikasjon er helt nødvendig for å oppnå gode resultater.

Dessuten må vi gi lærerne et karrieremessig løft. Lærerne skal bygge fremtidens kompetanse, og da må vi gi de muligheter og anerkjennelse i den svært viktige jobben de gjør.

Holdning og ordbruk er viktig for en kulturendring, og alle kan bidra til å omtale skolen og lærerne på en måte som høyner deres status i samfunnet.

Vårt budskap til alle elever i vårt fylke bør være at alle mål kan nås med nok innsats og viljestyrke.

Skole, kunnskap og hardt arbeid gir deg mulighet til å oppnå det du drømmer om i livet.

Budskapet for øvrig bør være at skolen er det aller viktigste redskapet for å bygge et godt samfunn, og læreren er en samfunnsbygger vi skal løfte frem og støtte i sitt svært viktige arbeid.

Fremmer vi dette budskapet, og understreker det i praktisk politikk, er vi på god veg til å skape en kunnskapsskole for fremtiden.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | februar 28, 2018

Innlegg i kommunestyret 28.02.18 om Liv i Leiret


Rådhuset Storgata august 2015

Ordfører!

Saken om Liv i Leiret har skapt engasjement og debatt. Det er bra. Men nå må vi legge noen rammer slik at vi kommer videre med arbeidet raskt.

På kort sikt blir det den hurtigarbeidende komiteen som skal arbeide med målsetting om å få på plass arrangementer allerede i sommer.

For å få kraft i arbeidet må vi også arbeide på lang sikt. Derfor er det sentralt at komiteen for vekst og utvikling får et mandat for å trekke opp de langsiktige rammene for Liv i Leiret.

Strategien som komiteen skal utarbeide forslag til mener jeg bør inkludere organisering av arbeidet samt belyse hvordan vi sikrer involvering av frivillig sektor, næringslivet og Elverums innbyggere.

Komiteen bør også komme med råd og innspill til utforming og innhold i arrangementene. Komiteen bør også sette Liv i Leiret inn i en bredere sammenheng hvor målet er bygging av attraktivitet og utvikling av Leiret på bred basis.

Dette kan virke som et stort og viktig arbeid, og det er det. Men vi forventer ikke at komiteen skal gi utfyllende svar på alt dette, men at disse momentene belyses i komitearbeidet bør være en klar intensjon.

Som jeg var inne på har det vært en bred debatt om Liv i Leiret både i lokalpresse og formannskapet den siste tiden. I denne debatten tror jeg det er viktig å erkjenne at alle politikere vil Elverums beste, og at vi har tro på at byen og sentrum har unike kvaliteter som kan utvikles.

Elverums historie er i stor grad formet av at vi er et handelssted og et vegkryss med attraksjon. Dette må vi bygge videre på.

Det er fantastisk i Leiret i sommerhalvåret når sola skinner, når det er folk i alle aldre som trives og når det er aktiviteter som skaper liv og røre. Leiret har mye å by på, ikke minst har vi en rik historie vi kan bygge videre på.

Kanskje er det også noe av dette vi kan løfte frem høyere enn det vi gjør. I Østlendingen 22. februar var det et leserinnlegg fra Svein Birkeland som foreslår at Lokket skifter navn tilbake til Østmoehjørnet.

Jeg synes det er et interessant forslag. På Glomdalsmuseets digitale arkiv er det 140 treff på Østmoehjørnet og 17 treff på Lokket. Det er altså ingen tvil om hvilket navn som har mest historisk sus over seg.

Et navn i seg selv skaper ikke utvikling eller aktivitet, men kanskje er det en god ide å løfte frem igjen Østmoehjørnet som navn og bygge videre på vår historie og våre særtrekk. Alle mennesker har behov for å ha noen røtter og en historie de kan forholde seg til.

Liv i Leiret skal ikke bli noen mimrestund, men kanskje er det nettopp i mangfoldet mellom gammelt og nytt, unger og eldre, urbant og ruralt, lokalt og internasjonalt at Liv i Leiret kan finne sin nisje og sin styrke.

Jeg ser for meg sang og dans, artister, mat og drikke, underholdning fra både profesjonelle og amatører i alle aldre, utstillinger, uhøytidelige konkurranser, taler, debatter, stand – up, gjøglere og tryllekunstnere som kombinerer impulser fra verden og tradisjoner fra Østerdalen inn i en ny og frisk ramme.

Jeg vil ønske vekst og utviklingskomiteen lykke til med dette viktige arbeidet.

For egen del holder jeg av første lørdag i mai med håp om at Liv i Leiret kan starte allerede da.

Det er ikke sikkert startskuddet går den lørdagen, men det kommer, og samler vi alle krefter er potensialet for Liv i Leiret enormt.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | februar 26, 2018

Hvem kløner det til, Østlendingen?


Rådhuset Storgata august 2015

I Østlendingens lederartikkel 20. februar blir Høyre og de borgerlige partiene beskyldt for å kløne til saken om Liv i Leiret. Vel, la oss ta et lite nøkternt tilbakeblikk på hva som har skjedd. Arbeiderpartiet sendte ut sitt forslag til vedtak på e-post til resten av formannskapet tirsdag 13. februar, og det ble presentert med et stort oppslag i Østlendingen 14. februar. Arbeiderpartiet inviterte ikke til noen dialog eller justering av sitt forslag til tross for at det inneholdt flere kontroversielle og krevende punkter.

Blant annet gikk Arbeiderpartiet inn for å innføre en minimumsgrense på 1800 kvadratmeter for plasskrevende handel i Elverum, selv om de vet meget godt at Høyre ikke ønsker en slik grense. Videre innebar forslaget at det skulle bevilges 250.000 kroner til diverse infrastrukturtiltak, samt at rådmannen skulle fremme en sak om å opprette en stilling i kommunen som koordinerende byutvikler.

På borgerlig side mente vi det var uansvarlig å bevilge en bestemt sum penger før vi vet hvor stort behovet faktisk er. Vi mente også det var vanskelig å be rådmannen om å opprette en stilling som koordinerende byutvikler i den utfordrende økonomiske situasjonen kommunen er i. Videre var det uaktuelt for oss å gi klarsignal til en grense på 1800 kvadratmeter for plasskrevende handel.

Derfor utformet vi vårt eget forslag, uten politisk sprengstoff, som vi mente kunne være spiselig for alle politiske fløyer. De som mener de to forslagene egentlig går ut på det samme bør ta seg bryet med å lese begge. Forskjellene er åpenbare for den våkne leser.

Når saken kom opp i formannskapet 16. februar foreslo Arbeiderpartiet å utsette hele saken, noe vi mente var et feil signal å sende siden vi har en målsetning om å få i gang arrangementer allerede i mai 2018, altså om drøye to måneder. Da har vi bare tiden og vegen. Det endte med at formannskapet vedtok det borgerlige forslaget, imot Ap og SV sine fire stemmer.

Etter formannskapets behandling fikk Østlendingen et synlig behov for å skape konflikt rundt saken. Overskriften om at «De borgerlige parkerte Ap-forslag til hvordan skape Liv i Leiret» ga inntrykk av at vi på borgerlig side ville stoppe Liv i Leiret, noe som er totalt feil. Videre fikk Østlendingen handelsstandsforeningen på banen og lagde et negativt oppslag om komiteens sammensetning. Dette uten at de som ble angrepet fikk samtidig tilsvar, noe som er pressefaglig kritikkverdig.

I ettertid er det grunn til å spørre hva Østlendingen og Ap egentlig så for seg. At vi på borgerlig side ville akseptere et forslag vi var uenige i? At vi ville springe vekk fra våre tidligere standpunkter fordi Ap hadde fått presentert sitt forslag over en helside i Østlendingen? Slik er faktisk ikke politikkens verden. Når vi er uenige i saker lager vi våre egne forslag til vedtak og arbeider for å få de vedtatt. Det gjorde vi også denne gangen.

På borgerlig side støtter vi fullt opp om Liv i Leiret, men vi kunne ikke støtte Ap sitt forslag. Nettopp derfor laget vi et eget forslag slik at vi kunne få et vedtak i saken og komme videre. Vårt forslag var dessuten såpass nøytralt utformet at det burde være fullt mulig for hele formannskapet, også Arbeiderpartiet, å støtte det.

I etterkant blir Høyre og borgerlig side beskyldt av Østlendingen for å kløne til saken, men i den grad saken er «klønet til» er det nærliggende å spørre hvem som har bidratt mest. Er det Arbeiderpartiet som kjører frem sine politiske kjepphester de vet vi er imot, eller er det borgerlig side som svarer med et nøytralt politisk forslag?

Jeg skal ikke påstå at noen har «klønet til» saken. Jeg er derimot enig med Christian Eckbo som i Østlendingen 20. februar hevder at det det har blitt mye «flisespikking» etter vedtaket i formannskapet. Nettopp dette mener jeg Østlendingen har bidratt mest til. Østlendingen har dessuten bevisst skapt og forsterket konflikter rundt en i utgangspunktet meget positiv sak for Elverum. Er det noe som er uheldig i denne saken er det nettopp det.

Jeg håper og tror hele Elverum kan samle seg om Liv i Leiret, men det vil kreve involvering fra hele Elverum, både frivillig sektor, idretten, kulturlivet, handelsstanden, næringslivet og ikke minst Elverums innbyggere. Vi trenger også drahjelp fra Østlendingen, og det håper jeg vi kan få i større grad i tiden fremover.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | februar 12, 2018

Innlegg på årsmøte i Innlandet Høyre, 10.02.18


Rådhuset 04.08.15

Kjære årsmøte!

Med Høyre i regjering går det bra for Norge. I World Economic Forum sin årlige rapport har Norge siden 2013 gått fra plass nummer 15. til nummer 11. på listen over de mest konkurransedyktige landene i verden.

I den samme perioden har vi gått fra plass nr. 84 til 58 når det gjelder vegkvalitet, fra plass 65 til 28 når det gjelder byrden av offentlige reguleringer, og fra plass 33 til 12 på kvalitet i grunnskolen.

Nylig kom det også tall fra PMI som viste at norske bedrifter er mer positive til fremtiden enn de har vært på ti år.

Disse gode resultatene kommer i en periode hvor oljeprisen har stupt og fremdeles ligger ca. 40% under nivået da de rødgrønne gikk ut av regjering.

Resultatene til Høyre/FrP – regjeringen er imponerende, og de viser med all tydelighet at Høyrepolitikk virker.

Vi ser også at Høyrepolitikk virker lokalt. Jeg bor i Høyrestyrte Elverum, hvor Erik Hanstad har vært borgermester siden 2011.

I 2017 ble det registrert 129 nye selskaper i Elverum. Dette er det høyeste tallet på fem år.

Vi har også hatt en betydelig forbedring når det gjelder grunnskolepoeng siden Høyre kom i posisjon, og i 2016 var vi for første gang på nivå med landsgjennomsnittet.

Også på andre områder er det stor utvikling. I Elverum planlegger vi en ny bydel med 1000 nye klimavennlige boliger. Målet er at dette skal bli et nasjonalt utstillingsvindu for bærekraftig byutvikling.

Kjære årsmøte. Høyrepolitikk gjør Norge og Innlandet til et bedre sted å bo. Denne utviklingen må fortsette slik at vi kan gi enda større muligheter for alle i hele Norge.

Men det er noen skjær i sjøen. Nesten 60 % av Norges BNP er offentlige utgifter, mens snittet i OECD er ca. 40 %. Samtidig har produktiviteten i fastlandsøkonomien sunket betydelig etter 2006.

Vi vet også at antall eldre i dag utgjør omtrent 20 % av de i yrkesaktiv alder mens de eldre i 2060 kommer til å utgjøre ca. 40%.

Det aller viktigste tiltaket for å møte disse utfordringene er å skape flere arbeidsplasser i privat sektor som bidrar til å skape verdier å leve av.

Dette vet vi i Høyre, men bevisstheten om dette er viktigere enn noen gang.

World Economic Forum peker på at det viktigste hinderet for å skape nye bedrifter i Norge er skatt. Dette er en av mange grunner til at vi må følge opp våre gode programformuleringer om moderate skattelettelser og fjerning av formuesskatten.

Samfunnet er avhengig av gründerne og bedriftseierne som tar risiko med sine egne penger. Blir skatteregningen for høy vil de ikke ta denne risikoen, og i så fall vil hele samfunnet tape.

Det nye fylket Innlandet har enorme muligheter. Mulighetene som åpner seg er først og fremst at vi sammen kan styrke våre allerede sterke sider.

Vi blir det største hyttefylket i Norge og vi blir desidert størst innen vintersport, med Trysil og Hafjell som flaggskip.

Det er anslått at turismen i verden vil vokse med 66 % innen 2030. Dette gir Innlandet store muligheter, spesielt innen skiturisme og naturopplevelser.

De første menneskene som kom til Innlandet i steinalderen var neppe opptatt av vintersport, men de var ganske sikkert opptatt av jakt og fangst. Det var rett og slett naturressursene som gjorde Innlandet attraktivt. Også i dag er det naturressursene som er vårt store fortrinn.

Innlandet blir det desidert største skogfylket i Norge, og vi blir det største landbruksfylket.

I den forbindelse vil jeg legge til at vi kunne vært et enda større landbruksfylke uten ulv. Da kunne vi brukt våre enorme utmarksbeiter til bærekraftig matproduksjon.

Skogen vår binder 12 prosent av de norske klimagassutslippene og med de riktige tiltak kan dette økes.

Norge skal kutte sine utslipp med hele 40 % innen 2030. Dette blir krevende, og Norge som nasjon blir helt avhengig av skogen i Innlandet for å nå dette målet.

På dette området kan vi ta en svært viktig rolle i nasjonal sammenheng. For å si som Johan C: Plantene kan redde verden fra klimakrise.

Kjære årsmøte. Vi går inn i en tid med utfordringer og muligheter. På mange områder vil dette kreve ny politikk. Men vi må alltid basere vår politikk på Høyres prinsipper og verdier.

De viktigste prinsippene er elegant formulert i Sjur Lindebrækkes bok «tillit og tillitspolitikk».

Kort fortalt må vi ikke rive opp alt med røttene i iveren etter endring. Vi må begrense statens makt og gi folk tillit og frihet til å styre sine egne liv.

Mennesker som får tillit vil ta større ansvar, vise mer initiativ og få rikere liv.

Samfunnet skal gi et sosialt sikkerhetsnett og utjevne forskjeller, men det skal alltid lønne seg å jobbe. Målet er full sysselsetting.

Privat eiendomsrett skal forsvares og næringsliv og enkeltmennesker skal gis spillerom.

Dette er kjernen i det Lindebrække kalte en «lyseblå helhetspolitikk», og dette står seg den dag i dag.

Dersom Innlandet bygges på disse verdiene kan fremtiden bli svært lys for oss alle.

Jeg vil gratulere alle tilstede med stiftelsen av Innlandet Høyre.

Vi går en spennende og god tid i møte.

Takk!


Yngve Sætre valg 2017 kreditert 3

Fylkesordfører!

Dette er et godt og balansert forslag til avtale, og jeg vil takke forhandlingsutvalget for å ha gjort en solid og god jobb.

De store positive effektene av sammenslåingen ligger i å utvikle et Innlandsfylke som i større grad evner å ta tak i tidens utfordringer.

Klimaendringer er en slik utfordring. Skogene i Innlandet tar opp hele 12 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. Dette kan økes ved et mer aktivt skogbruk hvor vi avvirker mer, planter mer og bruker mer tre til å erstatte fossile kilder.

Når Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030 blir skogen i Innlandet helt sentral. Norge trenger vår skog for å nå sine klimamål.

Et annet viktig område er matproduksjon. Verden må øke sin matproduksjon med 60 prosent innen 2050 for å dekke matbehovet. Også i Norge må produksjonen øke.

Innlandet blir det største fylket når det gjelder jordbruksareal, antall gårdsbruk, melkeproduksjon, kornproduksjon og ammeku.

Vi blir uten sammenlikning det største og viktigste landbruksfylket i Norge.

Dette gir muligheter. Vi kommer til å bli lyttet til og vi kommer til å bli en viktig premissleverandør. Dette må vi utnytte, ikke bare til egen fordel, men til hele Norges fordel.

Det er mye formelt som skal på plass når et nytt fylke skal organiseres. Men vi skal heller ikke glemme alt det uformelle som er en viktig del av alle organisasjoner.

På enhver arbeidsplass er det skrevne og uskrevne lover for hvordan man opptrer og løser oppgaver. Disse er formet over tid. Som oftest både på godt og vondt.

Når fylkesordføreren skal få på plass en ny organisasjon blir det svært viktig å forme en enhetlig og ny organisasjonskultur som samhandler og arbeider effektivt mot tydelige mål.

Dette er fylkesordførerens bord, men politisk skal vi bidra med å sette saker på dagsorden og alltid minne om hvorfor vi organiserer vårt samfunn med fellesfunksjoner finansiert av innkrevd skatt.

Den enkle forklaringen er at vi ønsker å gjøre tilværelsen bedre og enklere for innbyggerne. Dette bør være et klart mål også for Innlandet fylkeskommune.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | januar 1, 2018

Et budsjett for ny vekst i Elverum


Rådhuset august 2015

Budsjettforslaget til samarbeidspartiene Høyre, Senterpartiet, FrP, Venstre og Team Elverum ble vedtatt i Elverum kommunestyre rett før jul. Budsjettet for Elverum kommune i 2018 er på nesten 1,6 milliarder kroner, noe som tilsvarer ca. 74 000 kroner pr. innbygger. Denne formidable pengesummen må forvaltes med ansvarlighet og klokskap. Hovedmål for 2018 – budsjettet er å styrke de kommunale tjenestene til innbyggerne og gjøre Elverum mer attraktiv. På den måten kan vi stimulere til befolkningsøkning og vekst i næringslivet – noe som vil gi grunnlaget for fremtidig velferd.

I 2017 har befolkningsveksten til Elverum avtatt. Lavere vekst betyr mindre inntekter til kommunen, noe som i neste omgang vil kunne gå utover tjenestene til innbyggerne. Derfor er det helst essensielt at vi stimulerer til ny vekst og gjør Elverum så attraktiv som mulig for tilflyttere og bedrifter som vurderer å flytte på seg.

Budsjettet inneholder en rekke store tiltak som vil styrke de kommunale tjenestene. Kommunen bygger et Helsehus til ca. 500 millioner kroner som er i ferd med å reise seg. På Lillemoen skole i Heradsbygda pågår det byggearbeider for 111 millioner kroner. I 2018 starter bygging av skole og barnehage i Ydalir for totalt 384 millioner kroner. Deretter følger Hanstad skole som skal rustes opp for 177 millioner kroner de neste fire år.

Alt dette og mer til gir et godt grunnlag for at Elverum kan utvikle seg videre som by og regionsenter. De totale investeringene beløper seg til enorme 1219 millioner kroner i den kommende fireårsperioden. Det vil si nesten en million kroner hver dag i fire år. Vi investerer for ny vekst og med Elverums naturgitte forutsetninger og fortrinn tilsier det meste at denne veksten vil komme.

Elverum får drahjelp av den borgerlige regjeringen i 2018. I statsbudsjettet for 2018 er Elverum en budsjettvinner og får prosentmessig den høyeste veksten i overføringer av kommunene i Hedmark. Tre prosent vekst tilsvarende 32,4 millioner gir viktige impulser for Elverum kommune neste år.

Dette bidrar til nye driftstiltak tilsvarende 9,9 millioner kroner i 2018. Dette går blant annet til å styrke sykehjem og barnevern og til finansiering av leirskole. Vi har også økt det årlige tilskuddet til Møteplassen Elverum. Møteplassen er en frivillig organisasjon med formål å være et sosialt samlingssted for eldre, funksjonshemmede, pårørende og andre. Den stimulerer til aktivitet og motvirker ensomhet, og utfyller kommunens omsorgstilbud på en svært god måte.

«Fremtiden skapes, den vedtas ikke» er et gammelt slagord til FrP. Det er mye sant i dette. Politiske vedtak alene er ikke nok til å skape en god fremtid. Men det er også sikkert at politikk kan påvirke fremtiden betydelig. Som ansvarlige politikere skal vi påvirke fremtiden ved å bygge et Ydalir som blir et fyrtårn for klimavennlig byutvikling. Vi skal gjøre Elverum attraktivt ved å skape en bedre skole og gi gode vilkår for næringslivet. Vi skal oppmuntre til privat initiativ og skaperkraft ved å gi enkeltmennesker muligheter.

Summen av enkeltmennesker med mål og ambisjoner, en kommune med gjennomføringskraft og Elverums naturgitte forutsetninger er enorm. Hvis vi vil det nok – og spiller kortene riktig – kan Elverum bli Innlandets mest attraktive og vekstkraftige kommune!

Elverum har formidable muligheter. Budsjettet for 2018 tar vare på disse mulighetene og legger grunnlaget for ny vekst i Elverum.

Godt nytt år!

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre


Yngve Sætre juni 2017 kreditert +

Fylkesordfører!

Som det står i saksutredningen handler jordbruksforhandlingene i stor grad om hvor mye av bøndenes inntekter som skal dekkes gjennom salg av varer, og hvor mye som skal dekkes over statsbudsjettet.

Jeg og Høyre mener generelt at vi bør søke å vri noe mer av inntektene over på markedet, men samtidig beholde en stor andel subsidier og tilskudd slik at vi gir bøndene forutsigbarhet og kompensasjon for driftsulemper.

Årsaken til at vi ønsker en slik vridning er fordi vi tror på bonden og hans produkter, og fordi vi mener det bærekraftige norske jordbruket skaper en merverdi som i større grad kan tas ut i markedet.

Hvis vi overlater litt mer til markedet vil vi også i større grad premiere bøndenes evne til innovasjon og nytenkning, og dagens landbruk viser at svært mange bønder har dette i rikt monn.

Det viser seg at en slik tenkning kombinert med regjeringens praktiske politikk er bra for norsk jordbruk. De siste tallene fra NIBIO viser at inntektene per årsverk i jordbruket økte med 2 prosent i 2016, mens den generelle lønnsveksten i Norge var på 1,6 prosent.

I tillegg økte inntektene i jordbruket med hele 13 prosent i 2015. Og ikke nok med det. I 2016 økte nettoinvesteringene i jordbruket med 18 prosent. Samtidig har vi et høyt egenkapitalnivå i jordbruket med 53 prosent.

Høyre i regjering gir altså økte inntekter for bøndene, og det bør ikke være overraskende. Det historiske opptrappingsvedtaket fra 1975 gikk ut på at bønder skulle opp på samme lønnsnivå som industriarbeidere.

Det var først under Willoch regjeringen i 1982, med Johan C. Løken som landbruksminister, at dette målet ble nådd. Siden har ingen regjering nådd dette målet.

Når det gjelder det konkrete forslaget til innspill til jordbruksforhandlinger fra fylkesrådet er det veldig mye bra her som kan støttes.

Imidlertid er punktet om omsetningsregioner litt for bastant. Omsetningsregionene er det markedet hvor bonden kan kjøpe eller selge melkekvoter. I dag tilsvarer omsetningsregionene fylkesgrensene, foruten Oslo og Akershus som utgjør en region.

Det vil for eksempel si at dersom en bonde i Sør – Trøndelag eller Akershus vil selge melkekvota kan han bare gjøre det til en bonde i samme fylke, og ikke til en bonde i for eksempel Hedmark.

Hvis vi justerer grensene og utvider regionene vil det kunne bli lettere for bønder med investeringslyst å kjøpe seg melkekvote. Det er bra.

Det ligger også i kortene at Hedmark og Oppland vil kunne bli en omsetningsregion etter sammenslåingen til et fylke. Et større kvotemarked vil kunne gi bedre muligheter for å få kjøpt melkekvote for de som vil satse.

Slik kan det være flere steder i landet. Husk også at vi allerede har svært differensiere tilskudd i melkeproduksjonen som styrer hvor i landet produksjonen skal finne sted.

Vi bør beholde ordningen med omsetningsregioner, men åpne opp for en justering av grensene. Høyre har derfor et endringsforslag på dette punktet i innspillet.

I Høyre er vi også skeptiske til at landbrukssamvirket skal ha rollen som markedsregulator. Dette setter samvirket i en dobbeltrolle som markedsaktør og markedspoliti.

Denne dobbeltrollen er uheldig, og det bør være fullt mulig å finne andre måter for å regulere markedet. Vi husker også smørmangelen i 2011 hvor det var bred enighet om at TINE sviktet sin rolle som markedsregulator.

Høyre har på bakgrunn av disse momentene et endringsforslag også på dette punktet.

Ellers vil jeg tilslutt si at det er bra at Høyres tillegg om biokull fikk full tilslutning i komiteen, og jeg håper det også blir vedtatt i fylkestinget.

Landbruket er en sentral del av løsningen på våre klimautfordringer, og biokull vil kunne bli et svært viktig bidrag til å nå våre klimamål.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | desember 14, 2017

Budsjettframlegg i kommunestyret, 14.12.17


Rådhuset august 2015

Ordfører!

På vegne av samarbeidspartiene Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Team Elverum skal jeg presentere vårt budsjett og økonomiplanforslag for 2018-2021.

Budsjettvedtaket er det viktigste vedtaket kommunestyret gjør i løpet av et år. Vi er valgt av folket til å styre Elverum kommune, og skal gjennom budsjettet bestemme hvordan nærmere 1,6 milliarder skal brukes i 2018.

Et godt budsjett evner å fornye seg og tilpasse seg de utfordringer og utviklingstrekk samfunnet til enhver tid møter. For et år siden så den økonomiske fremtiden lys ut, og Elverum kommune budsjetterte med ca. 20 millioner kroner årlig på bunnlinja i økonomiplanen.

Nå møter vi andre utfordringer. Investeringsbehovene har bygget seg opp. Samtidig har befolkningsveksten avtatt, og ved siste telling hadde innbyggertallet økt med kun fire så langt i 2017, mens målet er ca. 200.

Dette er våre hovedutfordringer, og vi må lage et budsjett som er tilpasset vår situasjon og våre utfordringer.

Dette gjør vi ved å legge til rette for attraktivitet og vekst. Vi må ha gode kommunale tjenester, og vi må stå fast på våre planlagte investeringer.

Jeg tenker da først og fremst på Ydalir, som har potensial til å bli en av våre fremste merkevarer og fyrtårn. Hvis alt lykkes kan Ydalir bli en nasjonal utstillingsarena for klimavennlig samfunnsutvikling.

Det er nå over en måned siden vi fikk rådmannens budsjettforslag, og på vegne av samarbeidspartiene vil jeg takke rådmannen for å ha forstått de politiske signalene og levert et svært godt utgangspunkt for budsjettarbeidet.

Vi merker oss særlig at det finnes rom til nye driftstiltak tilsvarende 9,9 millioner kroner. Dette går blant annet til sykehjem, barnevern og leirskole. I en krevende tid evner vi å prioritere tiltak som gir mer velferd direkte til innbyggerne. Det er bra.

Noe av det som bidrar til å gjøre nye driftstiltak mulig er det faktum at Elverum var den kommunen som fikk prosentmessig høyest vekst av kommunene i Hedmark i statsbudsjettet for 2018.

Tre prosent vekst i de statlige tilskuddene, tilsvarende 32,4 millioner, gir viktig drahjelp for Elverum kommune neste år.

Så over til vårt konkrete budsjettforslag. I formannskapet presenterte vi et budsjett som inneholdt utsetting av barnehagen i Ydalir med ett år.

Dette var basert på at logistikken med parkering ved Helsehuset var løst, og at rådmannen signaliserte at en utsettelse ikke ville gi betydelige konsekvenser. En utsettelse ville med det vi visste gi en innsparing på 2,4 millioner i økonomiplanperioden.

Etter at vi la frem budsjettet har rådmannen kommet med nye og utfyllende opplysninger. Det viser seg at en utsettelse vil gi ekstrakostnader på 11,9 millioner pluss prisstigning – samt at det vil gi HMS utfordringer i byggetiden.

Dette var ukjent for kommunestyret før formannskapsmøtet 24. november. Jeg legger til grunn at det også var ukjent for rådmannen i og med at vi fikk opplysningene mandag for tre dager siden.

Konsekvensene av dette er at den økonomiske gevinsten ved en utsettelse blir borte og en utsettelse vil påføre prosjektet ulike utfordringer. Vi tar derfor ut dette punktet i vårt budsjett, slik at vi starter bygging av barnehage samtidig med skole, altså i 2018.

Jeg har merket meg at representanter fra AP har mer enn antydet at dette er vingling. Det er det ikke, dette er ansvarlighet.

Som politikere må vi handle ut fra de de opplysninger vi har til enhver tid. Når nye opplysninger kommer på bordet må vi tilpasse budsjettet deretter. Slik fungerer åpne demokratiske prosesser. Vi må justere våre planer til de faktiske forhold og utfordringer vi møter.

Den andre endringen vi presenterte i formannskapsmøtet gjaldt gammel fløy på Moen sykehjem. I rådmannens budsjett er det satt av 25 millioner kroner til å rive den gamle fløyen på Moen, samt noe istandsetting i den forbindelse.

Vi mener dette tiltaket er uklart begrunnet fra rådmannens side, og vi synes det er en høy sum å betale. Vi tar derfor ut dette tiltaket fra budsjettet.

Det betyr at vi setter denne bygningsmassen på sparebluss en periode. Så får vi eventuelt vurdere tiltaket på nytt når rådmannen konkretiserer tiltaket. Dette punktet gir oss reduserte finanskostnader i løpet av fireårsperioden, nærmere bestemt kr. 1.165.000 i 2020 og kr. 1.441.000 i 2021.

Så har vi et nytt tiltak angående Møteplassen. Møteplassen Elverum er en frivillig organisasjon med formål å være et møtested for eldre, funksjonshemmede, pårørende og andre som søker informasjon, trygghet og sosialt samvær med aktiviteter og kulturtilbud.

De har kafe, hobbyklubber, hårpleie, fotpleie og en rekke andre aktiviteter. For eksempel var det denne uken julemarked på Møteplassen i regi av Elverum læringssenter.

Møteplassen betyr mye for mange. Den stimulerer til aktivitet og fellesskap og motvirker ensomhet. Selv om dette er en frivillig organisasjon er den viktig for komplettere kommunens omsorgstilbud.

Vi vil styrke dette tilbudet og bevilger derfor 75.000 ekstra til Møteplassen hvert år i økonomiplanperioden.

Totalt i økonomiplanen bruker vi 2.381.000 mindre enn i rådmannens budsjettforslag.

Netto driftsresultat blir 13,5 millioner i 2018, 7,8 millioner i 2019, 3,4 millioner i 2020 og 5,2 millioner i 2021. Totalt kr. 29.842.000.

Rådmannen mener at ideelt nivå på netto driftsresultat er 30 millioner årlig, tilsvarende 120 millioner i økonomiplanperioden.

Det er altså et gap på 90 millioner mellom hva vi har på bunnlinja i fireårsperioden – og hva vi ideelt sett burde hatt. Dette er de harde fakta som vi ikke skal løpe unna.

Vi har derfor vært veldig måteholdne med pengebruken i dette budsjettet. Etter vår mening er det ikke rom for å bruke mer penger enn det vi har lagt opp til.

Vi vet også at vi går inn i en prosess med å finne innsparingstiltak tilsvarende 50 – 60 millioner det neste halve året. Dette vil kreve at hele kommuneorganisasjonen strekker seg for å finne muligheter for effektivisering og innsparing.

Samtidig skal vi være klar over at mye kan forandre seg på kort tid. Svikten i befolkningsvekst kom fort, og den kan raskt snu til det positive igjen.

Vi skal ikke sitte stille og se på hva som skjer. Fremtiden til Elverum vil avhenge mye av vår evne til å skape attraktivitet, tilflytting og nye arbeidsplasser.

Noe av dette skyldes trender og begivenheter vi ikke bestemmer over, men mye av dette kan vi også påvirke.

Vi kan bidra til å skape attraktivitet, bedre tjenester og flere arbeidsplasser.

Det er ingen løsning å la humla suse og håpe på det beste. Fremtiden er usikker, men vi kan selv påvirke den.

For å si som Abraham Lincoln. «The most reliable way to predict the future is to create it.»

Jeg synes vi skal ta Lincoln på ordet og skape en fremtid med vekst og tilflytting.

La oss bygge et Ydalir som blir et fyrtårn for klimavennlig byutvikling.

La oss bidra til å flere arbeidsplasser gjennom en bedre skole, gode rammebetingelser, bedre veger og næringsvennlighet.

La oss oppmuntre privat initiativ og skaperkraft og gi enkeltmennesker muligheter.

Summen av enkeltmennesker med mål og ambisjoner, en kommune med gjennomføringskraft og Elverums naturgitte forutsetninger er enorm.

Hvis vi vil det nok – og spiller kortene riktig – er jeg overbevist om at Elverum kan bli Innlandets mest attraktive og vekstkraftige kommune!

Elverum har formidable muligheter. Det borgerlige budsjettforslaget tar vare på disse mulighetene og legger grunnlaget for vekst og utvikling.

Takk!


Yngve Sætre valg 2017 kreditert

Komiteleder!

Jeg skal legge frem det alternative budsjettet til Venstre, Pensjonistpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.

Som tidligere har vi også i år laget et felles budsjett basert på vårt felles utgangspunkt som bygger på tillit til enkeltmennesker og familier, kombinert med en offentlig sektor som tar var på svakeste og legger til rette for vekst og velferd.

Vår klare ambisjon er at vår region skal ta en ledende rolle på områder hvor vi har komparative fortrinn, som f.eks. innen bioøkonomi, reiseliv, opplevelsesnæringer samt landbruk.

Vårt viktigste mål er å bidra til en utvikling som sikrer et godt liv for innbyggerne i Hedmark i generasjonene som kommer.

Med unntak av Pensjonistpartiet så er samarbeidspartiene også svært positive til regionreformen, og vi ser på en sammenslåing med Oppland som en mulighet til å bli en enda viktigere utviklingsaktør. Vi får større muskler og nye muligheter vil åpnes.

Videre så er vårt budsjett preget av at vi vil fokusere på fylkeskommunens kjerneoppgaver, samt at vi mener det er rom for effektivisering av administrasjonen i fylkeskommunen.

Vi ser også at Hedmark ligger etter resten av landet når det gjelder å skape arbeidsplasser i privat næringsliv, og dette er en viktig utfordring å ta tak i. Vi mener at mye av løsningen på dette ligger i å satse på kunnskap og kompetanse.

Så skal jeg gå over til våre viktigste tiltak og budsjettposter. Innenfor utdanning og kompetanse vil vi arbeide målrettet for å hindre at guttene faller fra i skolen, og vi vil ta initiativ til en kampanje for å heve statusen til yrkesfagene.

Vi vil også gjennomføre en strategisk satsing på Sønsterud og Storsteigen innen fagområdene skog og hest. Vi vil styrke det forebyggende arbeidet mot mobbing ved å innføre et ambulerende mobbeombud.

Vi mener også at Blæstad har en viktig rolle for vår satsing på bioøkonomi, landbruk og det grønne skiftet, og vi forventer at fylkesrådet engasjerer seg for å beholde landbruksutdanningen på Blæstad.

Innenfor utdanning og kompetanse bruker vi 6,8 millioner mer enn fylkesrådet.

De største satsingene tallmessig er 1 million til et forsøksprosjekt med en linje rette mot forskning, innovasjon og næringsetablering ved enkelte videregående skoler, 1 million til å styrke yrkesfagene, 1 million til å styrke arbeidet med å forebygge og lindre psykiske lidelser blant unge i skolen, 1 million til å gjennomføre obligatorisk skolelederutdanning for ledere ved alle skolene og 1 million til styrking av regionalt forskningsfond Innlandet.

Innenfor samferdsel vil vi vektlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved vegbygging. Vi vil også gjennomføre en satsing for å sikre viktige bruer for skognæringen, og vi ønsker et økt samarbeid med privat entreprenører i form av OPS prosjekter.

De viktigste tallene når det gjelder samferdsel er på investeringssiden. Vi har satt av 4 Mill til universell utforming av holdeplasser, 7,5 Mill til bygging av sykkelfelt og 1,5 Mill til utbedring av Fv. 563 Håvi – Vestby i Trysil.

Når det gjelder satsingen på bruer så har vi satt av 9 Mill til Fv 216 Næroset bru, 3,5 Mill til Fv 217 Elvbrua, og prosjektering av Sanstad bru med 1 Mill kroner.

Når det gjelder næringsliv og innovasjon så er vi opptatt av å sikre bedre rammevilkår for små og store bedrifter samt å legge til rette for mer forskning og kommersialisering av FoU i næringslivet.

Vi ønsker også å øke det norsk – svenske samarbeidet i næringslivet, spesielt innen industri.

Innenfor næringsliv og innovasjon bruker vi 2,8 millioner mindre enn fylkesrådet fordi vi kutter de 5 millionene som fylkesrådet har bevilget som erstatning for regionale utviklingsmidler.

Øvrige store budsjettposter på dette området er 1,5 millioner i økt satsing på bioøkonomi, og 600.000 til flere lærlingeplasser hos lokale bedrifter.

Når det gjelder administrasjon så ønsker vi blant annet å sette igang et prosjekt med formål å konkurranseutsette blant annet renhold og administrasjonen av bygg i fylkeskommunen.

Vi ønsker også å avskaffe parlamentarismene som styreform i fylkeskommunen i forbindelse med sammenslåingen med Oppland.

Innenfor administrasjon så kutter vi med 9 millioner kroner, og de største postene er innenfor det vi mener ikke er kjerneoppgaver med 5 Mill, vi fjerner fylkesrådets disposisjonsfond på 3,1 Mill, og vi sparer 2,5 Mill på konkurranseutsetting.

Innenfor dette området vil også gjenopprette tannlegevakten og kjøpe tjenester av private tannleger for 1,6 mill.

Innen miljø og bærekraft har vi flere ulike satsinger for å styrke dette arbeidet.

Blant annet setter vi av 1 Mill til flere ladestasjoner for elbiler, vi øker støtten til Green Drive Region med 1 Mill, vi styrker satsingen på ENØK tiltak med 2 Mill, vi vil bruke 1 Mill på at Hedmark blir ledende i Norge på bioenergi, vi vil styrke miljøovervåkingen av Mjøsa med 1 Mill, og vi vil sette i gang et prosjekt innen biokull og karbonbinding i jord i tråd med fylkestingets vedtak i oktober. Vi setter av 0,5 Mill et slikt prosjekt.

Innen kultur bruker vi 3,5 Mill mer enn fylkesrådet. De største satsingene våre er 750.000 til å styrke avdelingen for fotografisk dokumentasjon på Anno Domkirkeodden, og 750.00 for å styrke de digitale løsningene for publikum på våre muséer.

Totalt sett så bruker vi i vårt alternative budsjett like mye som fylkesrådet i driftsramme, men vi investerer 30 Mill mindre i økonomiplanperioden.

Vi mener at vårt budsjett i sterkere grad evner å prioritere og ta tak i fylkets utfordringer og muligheter.

Vi mener at det aller viktigste vi som fylkeskommune kan gjøre er å legge til rette for at det kan leves gode liv i Hedmark, og det vil vi gjøre ved å sikre et godt utdanningsløp, god infrastruktur og ved å være et næringsvennlig fylke som satser på befolkningsvekst.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | november 25, 2017

Budsjettframlegg i formannskapet 24.11.17


Rådhuset 04.08.15 (3)

Ordfører!

På vegne av samarbeidspartiene Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Team Elverum skal jeg presentere vårt budsjett og økonomiplan for 2018-2021.

Først vil vi takke rådmannen for å ha levert det vi mener er et bra dokument og et svært godt utgangspunkt for budsjettarbeidet. Vi merker oss særlig at det finnes rom til nye driftstiltak tilsvarende 9,9 millioner kroner.

Dette går blant annet til sykehjem, barnevern og leirskole. Det er veldig bra at vi evner å prioritere slike tiltak som gir mer velferd direkte til innbyggerne.

Vi skal huske på at noe som bidrar til å gjøre dette mulig er det faktum at Elverum var den kommunen som fikk prosentmessig høyest vekst av kommunene i Hedmark i statsbudsjettet for 2018.

Tre prosent vekst tilsvarende 32,4 millioner gir viktig drahjelp for Elverum kommune neste år.

På borgerlig side gjør vi svært få endringer på rådmannens budsjettforslag. Dette fordi budsjettet er godt og fordi vi ønsker å gi rådmannen og administrasjonen mest mulig arbeidsro til å gå inn i de prosessene som planlegges med effektivisering og rasjonalisering av tjenestene.

Utsetting av barnehage Ydalir med ett år

En av endringene vi gjør er å utsette bygging av barnehage i Ydalir med ett år. Altså at vi utsetter byggestart fra 2018 til 2019.

Bakgrunnen for dette er hele forhistorien her. Vi vet at barnehageutredningen fra 2016 sa at det var behov for en ny barnehage i Ydalir innen 2021.

På grunn av parkeringsbehov ved Helsehuset ble barnehagen fremskjøvet med planlagt byggestart i 2018 og ferdigstillelse allerede i 2019. Dette for at man skulle lage parkeringsplasser der hvor Fjeldmoravegen barnehage er.

Nå viser det seg at parkeringsbehovene er midlertidig løst. Da mener vi den logiske konsekvensen blir at vi går tilbake til det som var utgangspunktet, nemlig at vi har behov for barnehage og bygger dette innen 2021.

Likevel er det slik at logistikken med bygging av skole og avtaleinngåelser tilsier at vi ikke utsetter mer enn ett år.

Ved at vi skyver ett år på investeringen får vi en reduksjon i finanskostnader i perioden, og noe forbedret bunnlinje totalt i perioden. Dette tiltaket gir reduserte finanskostnader på kr. 279.000 i 2018, kr. 1.233.000 i 2019, kr. 1.159.000 i 2020 og en økning i finanskostnader på kr. 250.000 i 2021.

Totalt gir dette tiltaket reduserte finanskostnader og en forbedring av bunnlinja i fireårsperioden på kr. 2.421.000.

Tar ut riving og istandsetting av gammel fløy på Moen

I rådmannens budsjett er det satt av 25 millioner kroner til å rive den gamle fløyen på Moen sykehjem samt noe istandsetting i den forbindelse.

Vi synes dette tiltaket er noe uklart begrunnet fra rådmannens side, og vi synes det er en høy sum å betale. Vi har derfor valgt å ta ut dette tiltaket fra budsjettet.

Det betyr at vi setter denne bygningsmassen på sparebluss en periode. Så får vi eventuelt vurdere tiltaket på nytt når vi får mer og utfyllende konkretisering av tiltaket fra rådmannen.

Dette gir oss reduserte finanskostnader i løpet av fireårsperioden, nærmere bestemt kr. 1.165.000 i 2020 og kr. 1.441.000 i 2021. Totalt gir tiltaket en reduksjon i finanskostnader på kr. 2.606.000.

Avslutning

Vi har gjort kun disse to endringene i budsjettet som rådmannen la frem. Disse tiltakene gir en total reduksjon i finanskostnader på kr. 5.027.000 i fireårsperioden.

Dette i seg selv løser ikke de økonomiske behovene vi har, men det gir et bidrag i riktig retning ved at det gir oss noe mer på bunnlinja i fireårsperioden.

Totalt netto driftsresultat i fireårsperioden er kr. 29.842.000.

Jeg vil også understreke at vi har beregnet inn de nyeste tallene vi har for skole og barnehage i Ydalir, samt at det ligger inne investeringsmidler til idrettshall i Ydalir, noe det ikke gjorde i rådmannens opprinnelige budsjettforslag.

Vi kunne valgt å legge inn nye driftstiltak tilsvarende det vi har frigjort ved reduserte investeringer. Det har vi bevisst ikke gjort. Det var viktig for oss å legge disse på bunnlinja slik at vi kan starte jobben med å skaffe oss en økonomisk buffer og et større økonomisk handlingsrom.

Det har med rette vært mye snakk om befolkningsutvikling i Elverum den siste tiden. Det vi nå ser er en tendens til at pilene igjen peker i riktig retning.

Fortsetter dette, noe vi alle må jobbe for, blir utfordringene mindre enn det kan se ut til ved første øyekast. Imidlertid går vi uansett inn i en omstillingsprosess det neste halve året. Dette er helt nødvendig, og det vil merkes i store deler av organisasjonen.

I denne situasjonen er det viktig å huske på at de investeringene vi allerede har gjort og skal gjøre i for eksempel Helsehus, Ydalir, Lillemoen og Hanstad vil gi et avgjørende grunnlag for at Elverum kan utvikle seg videre som by og regionsenter.

Etter justeringene i det borgerlige budsjettet beløper investeringene seg til enorme 1219 millioner kroner brutto de neste fire år.

Vi investerer for å få vekst, og med Elverums naturgitte forutsetninger og fortrinn taler alt for at denne veksten også vil komme.

Med disse investeringene, samt et totalt budsjett på nesten 1,6 milliarder for neste år, ligger alt til rette for gode kommunale tjenester og økt attraktivitet for Elverum i 2018.

Takk!

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier