Yngve Sætre sin blogg

Fylkesordfører!

Det er gledelig at de fleste piler i videregående skole i Hedmark peker i riktig retning, selv om potensialet og behovet for bedre resultater fremdeles er stort.

Jeg vil trekke frem et vesentlig forhold som ikke er berørt i tilstandsrapporten. Det er at Norge som nasjon gjør det stadig bedre på internasjonale undersøkelser over kvaliteten i skolen.

PISA undersøkelsen i 2015 var første gang norske elever gjorde det bedre enn OECD-gjennomsnittet i alle fagområdene PISA måler – altså lesing, matematikk og naturfag.

I matematikk var Norge blant de landene som hadde størst fremgang siden forrige PISA undersøkelse i 2012. Norge gjorde det også meget godt i lesing, og på dette området er Norge blant de beste i hele OECD.

Det samme bildet tegner seg hvis vi ser på World Economic Forum sin konkurranserapport. Den viser at Norge fra 2013 til 2018 har gått fra plass nr. 33 i verden til nr. 12 når det gjelder kvalitet i grunnskolen.

Situasjonen er altså at skoleresultatene i Hedmark forbedrer seg i forhold til landsgjennomsnittet og resultatene i Norge forbedrer seg i forhold til resten av verden.

Det betyr at elevene i Hedmark stadig blir bedre rustet til å møte de kompetanseutfordringer og den konkurransen som kommer i fremtidens arbeidsmarked.

Samtidig er det langt igjen til akseptabelt nivå når 1 av 4 elever som starter i grunnskolen i Norge aldri fullfører videregående utdanning, og når Hedmark fremdeles er det fylket i landet med lavest andel med høyere utdanning.

Ut fra tilstandsrapporten kan det synes som om det som ikke fungerer i skolen i stor grad er et resultat av samfunnet rundt skolen. Resultatene peker tilbake på oss selv. På foreldre og samfunnet vi lever i.

Det settes ikke høye nok krav i skolen fordi samfunnet stilltiende aksepterer at skole ikke er prioritet nummer en. Lærerne har ikke høy nok status fordi samfunnet ikke setter læreryrket høyt nok. Elevene har ikke god nok motivasjon fordi foreldrene ikke har engasjement nok for skolen.

Mye av dette er i ferd med å bedre seg, men kulturen som sier at skolen ikke er så viktig er fremdeles et hovedproblem.

To av de fremste skolesystemene i verden er i Sør – Korea og Finland.

De har to vidt forskjellige skoler hvor Sør – Korea kjennetegnes av ekstrem disiplin og hardt arbeid, mens Finland har vekt på individuell tilpasning, valgfrihet og kompetanseheving av lærere.

Men de har en ting felles: I både Sør-Korea og Finland har lærerne veldig høy status i samfunnet.

Jeg tror dette indikerer hva som er nøkkelen til bedre resultater.

Vi må skape en kultur for læring, hvor elevene innprentes fra alle hold at skolen er jobb nummer 1, og hardt arbeid og dedikasjon er helt nødvendig for å oppnå gode resultater.

Dessuten må vi gi lærerne et karrieremessig løft. Lærerne skal bygge fremtidens kompetanse, og da må vi gi de muligheter og anerkjennelse i den svært viktige jobben de gjør.

Holdning og ordbruk er viktig for en kulturendring, og alle kan bidra til å omtale skolen og lærerne på en måte som høyner deres status i samfunnet.

Vårt budskap til alle elever i vårt fylke bør være at alle mål kan nås med nok innsats og viljestyrke.

Skole, kunnskap og hardt arbeid gir deg mulighet til å oppnå det du drømmer om i livet.

Budskapet for øvrig bør være at skolen er det aller viktigste redskapet for å bygge et godt samfunn, og læreren er en samfunnsbygger vi skal løfte frem og støtte i sitt svært viktige arbeid.

Fremmer vi dette budskapet, og understreker det i praktisk politikk, er vi på god veg til å skape en kunnskapsskole for fremtiden.

Takk!