Yngve Sætre sin blogg

Fylkesordfører!

Som det står i saksutredningen handler jordbruksforhandlingene i stor grad om hvor mye av bøndenes inntekter som skal dekkes gjennom salg av varer, og hvor mye som skal dekkes over statsbudsjettet.

Jeg og Høyre mener generelt at vi bør søke å vri noe mer av inntektene over på markedet, men samtidig beholde en stor andel subsidier og tilskudd slik at vi gir bøndene forutsigbarhet og kompensasjon for driftsulemper.

Årsaken til at vi ønsker en slik vridning er fordi vi tror på bonden og hans produkter, og fordi vi mener det bærekraftige norske jordbruket skaper en merverdi som i større grad kan tas ut i markedet.

Hvis vi overlater litt mer til markedet vil vi også i større grad premiere bøndenes evne til innovasjon og nytenkning, og dagens landbruk viser at svært mange bønder har dette i rikt monn.

Det viser seg at en slik tenkning kombinert med regjeringens praktiske politikk er bra for norsk jordbruk. De siste tallene fra NIBIO viser at inntektene per årsverk i jordbruket økte med 2 prosent i 2016, mens den generelle lønnsveksten i Norge var på 1,6 prosent.

I tillegg økte inntektene i jordbruket med hele 13 prosent i 2015. Og ikke nok med det. I 2016 økte nettoinvesteringene i jordbruket med 18 prosent. Samtidig har vi et høyt egenkapitalnivå i jordbruket med 53 prosent.

Høyre i regjering gir altså økte inntekter for bøndene, og det bør ikke være overraskende. Det historiske opptrappingsvedtaket fra 1975 gikk ut på at bønder skulle opp på samme lønnsnivå som industriarbeidere.

Det var først under Willoch regjeringen i 1982, med Johan C. Løken som landbruksminister, at dette målet ble nådd. Siden har ingen regjering nådd dette målet.

Når det gjelder det konkrete forslaget til innspill til jordbruksforhandlinger fra fylkesrådet er det veldig mye bra her som kan støttes.

Imidlertid er punktet om omsetningsregioner litt for bastant. Omsetningsregionene er det markedet hvor bonden kan kjøpe eller selge melkekvoter. I dag tilsvarer omsetningsregionene fylkesgrensene, foruten Oslo og Akershus som utgjør en region.

Det vil for eksempel si at dersom en bonde i Sør – Trøndelag eller Akershus vil selge melkekvota kan han bare gjøre det til en bonde i samme fylke, og ikke til en bonde i for eksempel Hedmark.

Hvis vi justerer grensene og utvider regionene vil det kunne bli lettere for bønder med investeringslyst å kjøpe seg melkekvote. Det er bra.

Det ligger også i kortene at Hedmark og Oppland vil kunne bli en omsetningsregion etter sammenslåingen til et fylke. Et større kvotemarked vil kunne gi bedre muligheter for å få kjøpt melkekvote for de som vil satse.

Slik kan det være flere steder i landet. Husk også at vi allerede har svært differensiere tilskudd i melkeproduksjonen som styrer hvor i landet produksjonen skal finne sted.

Vi bør beholde ordningen med omsetningsregioner, men åpne opp for en justering av grensene. Høyre har derfor et endringsforslag på dette punktet i innspillet.

I Høyre er vi også skeptiske til at landbrukssamvirket skal ha rollen som markedsregulator. Dette setter samvirket i en dobbeltrolle som markedsaktør og markedspoliti.

Denne dobbeltrollen er uheldig, og det bør være fullt mulig å finne andre måter for å regulere markedet. Vi husker også smørmangelen i 2011 hvor det var bred enighet om at TINE sviktet sin rolle som markedsregulator.

Høyre har på bakgrunn av disse momentene et endringsforslag også på dette punktet.

Ellers vil jeg tilslutt si at det er bra at Høyres tillegg om biokull fikk full tilslutning i komiteen, og jeg håper det også blir vedtatt i fylkestinget.

Landbruket er en sentral del av løsningen på våre klimautfordringer, og biokull vil kunne bli et svært viktig bidrag til å nå våre klimamål.

Takk!