Yngve Sætre sin blogg

Hedmark fylkesting behandlet en sak om uttale til jordbruksforhandlingene i sitt møte 16.12.15. Høyre la frem et alternativt forslag til innspill. Dette, sammen med et tilleggsforslag fra FrP angående skogsbilveger, fikk stemmene til Høyre og FrP i fylkestinget.

Her er forslaget fra Høyre:

Innspill fra Hedmark fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2016 – forslag fra Høyre

Hedmark fylkeskommune er opptatt av å opprettholde og styrke jordbrukets stilling i hele Hedmark. Vi ønsker en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping og lønnsomhet på både kort og lang sikt. Økt ressursutnyttelse vil kunne skape mange arbeidsplasser både i primærproduksjon og i videreforedling. Dette er viktig for store deler av Hedmark og distrikts-Norge.

Hedmark fylkeskommune mener at statlige overføringer fortsatt vil være en viktig del av bondens inntekstbilde. Samtidig må det være et overordnet mål å styrke bondens generelle lønnsomhet slik at han kan gjøres mer selvstendig og uavhengig av statlige subsidier.

En klar forutsetning for dette er at bonden får større råderett over egen ressurser, og at han i større grad får mulighet til å styre og planlegge sin egen produksjon. På den måten kan han utnytte sine produksjonsfortrinn og styrke sin lønnsomhet.

Bygdeutviklingsmidlene(BU-midler) er en del av overføringene, og det er av stor betydning at disse midlene fordeles riktig i forhold til jordbrukets betydning i fylkene. Hedmark fylkeskommune mener at denne fordelingen ikke er riktig, og sendte i oktober en henvendelse til LMD angående den kriteriebaserte fordelingen av fylkesvise bygdeutviklingsmidler. Vi ber om at Hedmark for fremtiden får sin rettmessige del av disse midlene.

Hedmark fylkeskommune ser at endringer og tilpasninger er nødvendig for å skape en mer robust og lønnsom næring. Det er viktig med mangfold i landbruket og at landbrukspolitikken ses i sammenheng med øvrig næringspolitikk.

Hedmark fylkeskommune ønsker at entreprenørskap, innovasjon og utvikling i landbruket skal styrkes. Dette bør skje gjennom et bredt register av virkemidler hvor det viktigste er kompetanseheving og at bonden gis større mulighet til å utnytte sine ressurser og produksjonsmidler.

Hedmark fylkeskommune vil påpeke betydningen av matsikkerhet. Matproduksjonen må skje på en miljømessig bærekraftig måte. For at selvforsyningen skal opprettholdes i tråd med befolkningsøkningen, må produksjonen øke med 1 % pr år. I jordbruksforhandlingene 2016 må det arbeides med både økt lønnsomhet i kornproduksjon og øking av storfekjøttproduksjon.

Matjord er en begrenset ressurs og det er derfor nødvendig å ta vare på mest mulig av den dyrkede og dyrkbare jorda. Hedmark fylkeskommune er derfor glad for nedgangen i omdisponeringen av dyrket jord de siste årene. Vi støtter regjeringens satsing på dette i form av en nasjonal jordvernstrategi, og vi ser positivt på at en enstemmig næringskomite på Stortinget har gått inn for at maksimalt 4000 dekar jord skal gå tapt hvert år.

For å nå målet om økt matproduksjon er det nødvendig å bruke ressursene på en bedre måte enn vi gjør i dag. Vi kan også ta i bruk nye arealressurser gjennom nydyrking.

I Hedmark er dette meget aktuelt. Ifølge bioforsk er bare en fjerdedel av de tilgjengelige ressursene i Hedmark dyrket opp i dag, og dette gir et stort potensial for å ta i bruk nye ressurser til matproduksjon. Hedmark fylkeskommune vil at det legges til rette for dette gjennom målrettede planer og kompetansehevingstiltak. Bruk av tilskuddsmidler må også vurderes som et tiltak for å bidra til nydyrking.

For å øke matproduksjonen må også de betydelige beiteressursene i norsk utmark tas i bruk. Institutt for skog og landskap har beregnet at det er kapasitet til 452 000 sau på utmarksbeite innenfor ulvesona. På grunn av rovdyr er det i praksis ingen sau som beiter i utmark i dette området i dag. Det er et stort paradoks at store ressurser ligger unyttet samtidig som landbruket har historisk høye produksjonsmål.

Hedmark fylkeskommune mener at politikken må endres slik at det blir mulig å utnytte beiteressursene i Hedmark bedre. Dette gjelder spesielt i ulvesona øst for Glomma. Landbruket må gis reelle muligheter til å bruke disse arealene til matproduksjon. Det mest effektive tiltaket for å bidra til dette vil være å fjerne ulvesona og redusere rovdyrtrykket. I de situasjoner der beitemuligheter blir fortrengt av rovdyr må tapte inntektsmuligheter kompenseres.

Hedmark fylkeskommune ber om at jordbruksforhandlingene tar opp i seg disse problemstillingene, og at det etableres ordninger som gir muligheter for å øke bruk av utmark til matproduksjon.

Hedmark fylkeskommune vil også peke på utfordringene ved at livskvalitet påvirkes og annet utmarkspotensial, som jakt, reduseres som følge av rovdyrpolitikken. Hedmark og rettighetshaveren tar her en belastning som andre slipper.

Fremtidens landbruk vil preges av at bioøkonomien visker ut de tradisjonelle skillene mellom jordbruk, skogbruk og fornybar energi. De biologiske næringene blir mer integrert.

Et eksempel på dette er biokull, hvor trevirke brukes til produsere bioolje og biokull. Biokullet kan i neste omgang brukes som jordforbedringsmiddel og til karbonlagring. Hedmark Fylkeskommune mener at biokull har et stort potensial, og ber om at jordbruksavtalen bidrar til kompetanseheving og økt bruk av biokull i landbruket.

Arbeid med en ny stortingsmelding om reindriftspolitikken er i gang og skal legges fram senest i 2017. Hedmark har en liten livskraftig reindrift i fylket vårt, og denne reindriften utgjør en viktig del av en sårbar sørsamisk kultur som må ivaretas En stortingsmelding om reindrift må samtidig se på forholdet mellom reindriftsnæringen og jordbruket.

For opprettholdelse og utvikling av landbruket, vil Hedmark fylkeskommune spesielt presisere betydningen av satsing på kompetanse, og ikke minst rekruttering. Gode utdanningstilbud på ulike nivåer av lengre eller kortere art og gode velferdsordninger i landbruket er viktig for å sikre attraktivitet og god rekruttering til både næringa og fylket.

Hedmark fylkeskommunes uttalelse oppsummeres i følgende punkter:

Hedmark fylkeskommune ber om:

1. En forutsigbar landbrukspolitikk, som gir landbruksnæringen og herunder jordbruket, trygghet for sine investeringer og langsiktig lønnsomhet.

2. At bøndene gis større råderett over egne ressurser, og større mulighet til å planlegge og styre sin egen produksjon.

3. Tiltak som fremmer entreprenørskap, innovasjon og utvikling i landbruket.

4. Økt matproduksjon og utnyttelse av utmarksressursene.

5. At det arbeides for høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn.

6. Økt satsing på både kornproduksjon og grovforbasert kjøttproduksjon.

7. At det støttes opp om en nasjonal jordvernstrategi med mål om omdisponering av maksimalt 4000 dekar dyrket jord årlig.

8. En jordbruksavtale som stimulerer til produktutvikling og nyskapning innenfor lokale spesialprodukter og tilleggsnæringer, samtidig som volumproduksjonen ivaretas.

9. At det legges til rette for økt rekruttering i jordbruket gjennom gode utdanningstilbud, velferdsordninger, lønnsomhet og inntektsøkning.

10. En videreføring av kompetansemidlene til fylkeskommunene.

11. At arbeidet med stadig bedre målretting og forenkling av økonomiske tilskudd til landbruket videreføres. Det samme gjelder arbeidet med å redusere byråkratiet rundt tilskuddsordningene.

12. En erkjennelse av at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustri og norsk landbruk, herunder jordbruket.

13. Styrket forskning og utvikling i landbruket. Det må stimuleres til produksjonsfremmende tiltak som nydyrking, grøfting, FoU, investeringsmidler og skattefradrag ved investeringer.

14. Bioøkonomi – «det grønne skiftet». Hedmark og Innlandet med alle aktuelle ressurser innen skogbruk, jordbruk, husdyravl og restressursbehandling skal ha en betydelig rolle i framtidas Norge der bioøkonomien står sentralt.

15. Hedmark Fylkesting støtter prosjektet «Foods of Norway» som skal bidra til økt verdiskaping fra fornybare ressurser, og håper at det på sikt kan føre til økt egenproduksjon av fôrmidler, mindre import, økt beredskap og mindre avskoging.

16. En landbrukspolitikk som tar kampen for matvaresikkerhet og en matproduksjon som fremmer dyrevelferd og forbrukerhelse.

17. At jordbruksforhandlingene tar opp i seg problemstillingene knyttet til rovdyr og beitebruk. Det må etableres ordninger som gir muligheter for økt bruk av utmark til beiting og matproduksjon. Dette gjelder spesielt innenfor ulvesona.

18. Kompetanseheving og flere prosjekter innen bruk av biokull i landbruket.

19. At det stimuleres til økt nydyrking gjennom kompetansehevingstiltak, målrettede planer og økonomiske virkemidler.

20. At markedsreguleringen opprettholdes, men for å sikre maktspredning og konkurranse i næringsmiddelindustrien bør den gjøres mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene.

21. Større desentralisering av myndighet på landbruksområdet. Det vil si at kommunene styrkes som landbruksmyndighet, og at det vurderes om oppgaver innen landbruk kan overføres fra fylkesmannen og fylkeskommunen til kommunene.