Fylkesordfører!
Høyre har på bakgrunn av fylkesrådets forslag laget et alternativt forslag til innspill til jordbruksoppgjøret. På noen områder er vi av samme oppfatning som fylkesrådet, mens vi på andre områder har et annet syn.
Det er særlig fire forhold som skiller seg ut og som er vesentlig i vårt forslag.
For det første mener vi at lønnsomhet og verdiskaping er sentralt for fremtidens landbruk. For å realisere målet om lønnsomhet må bonden få større råderett over egne ressurser, og i større grad få mulighet til å styre sin produksjon og utnytte sine produksjonsfortrinn.
For det andre mener vi at ressursene må utnyttes bedre slik at vi kan øke matproduksjonen.
Noe av det viktigste er at de betydelige beiteressursene i norsk utmark må tas i bruk.
Institutt for skog og landskap på Ås har beregnet at det er kapasitet til 452 000 sau på utmarksbeite innenfor ulvesona. På grunn av rovdyr er det i praksis ingen sau som beiter i utmark i dette området.
Vi ber om tiltak slik at beiteressursene i Hedmark kan utnyttes bedre. Dette gjelder spesielt i ulvesona øst for Glomma. Det mest effektive tiltaket for å bidra til dette vil være å fjerne ulvesona og redusere rovdyrtrykket.
Nydyrking er et annet virkemiddel for å øke matproduksjonen.
Ifølge bioforsk er bare en fjerdedel av de tilgjengelige ressursene i Hedmark dyrket opp i dag, og dette gir et stort potensial for å ta i bruk nye ressurser til matproduksjon. Vi ønsker at det satses på dette i Hedmark.
For det tredje mener vi at fremtidens landbruk vil preges av at bioøkonomien visker ut de tradisjonelle skillene mellom jordbruk, skogbruk og fornybar energi.
Her ligger det et potensial, og et eksempel på dette er biokull – som fremstilles ved at trevirke brukes til produsere bioolje og biokull.
Biokullet kan i neste omgang brukes til gjødsel og karbonlagring. Vi ønsker at jordbruksavtalen bidrar til å realisere prosjekter innen biokull.
For det fjerde ønsker vi mer desentralisering av myndighet på landbruksområdet. Vi vil styrke kommunene som landbruksmyndighet, og ønsker en vurdering av om det kan overføres oppgaver fra fylkesmannen og fylkeskommunen til kommunene.
Ellers er det grunn til å minne om at vi under dagens regjering har den laveste omdisponeringen av dyrket jord siden 1976.
Regjeringen har også lansert en egen jordvernstrategi, og en enstemmig næringskomite på Stortinget gikk nylig inn for et mål om å omdisponere maksimalt 4000 dekar dyrket mark årlig.
Dette er et ambisiøst mål som det er viktig å støtte opp om, noe som poengteres i Høyres forslag.
Samlet sett så mener vi at tiltakene i vårt forslag vil bidra til gi økt produksjon gjennom et lønnsomt og levedyktig landbruk.
Dette vil både landbruket og Hedmark tjene på.
Takk!
Legg igjen en kommentar