Publisert av: Yngve Sætre | desember 5, 2020

Innlegg i kommunestyret 21.10.20 om endring av takstgrunnlag for eiendomsskatt


Ordfører!

Samfunnet vårt er bygd på at vi tar inn skatt for å finansiere offentlig sektor. Å skattlegge inntekt ut fra størrelsen på inntekten er rettferdig, men å skattlegge private hjem som folk lever og som gir folk trygghet og velferd mener jeg er grunnleggende problematisk.

Eiendomsskatt er en skatt på kvadratmeter og ikke lommebok, og er derfor mye mindre målrettet enn skatt på inntekt. Dette kan gi uheldige utslag.

Hvis en kommune likevel ser seg nødt til å ha eiendomsskatt mener jeg det er svært viktig at takstgrunnlaget er mest mulig rettferdig og gjennomarbeidet.

I 2017 gjorde Elverum kommune en grundig vurdering og fant ut at en egen kommunal takst var det beste. Vi brukte så om lag fem millioner kroner på en omfattende taksering og har hatt svært få klager i ettertid.

En endring av takstgrunnlaget som rådmannen ønsker vil medføre at veldig mange vil få en økning i eiendomsskatt på mellom 20 og 50 %.

For en vanlig bolig som betaler ni tusen i eiendomsskatt vil dette følgelig kunne gi opp mot 4500 i økning.

Jeg har lyst til å spørre Ap om hva boligeiere som får en slik økning skal prioritere bort?

Den logiske konsekvensen av at Ap ikke vil finne de 13 millionene det er snakk om er nemlig at boligeiere i Elverum må finne disse millionene i stedet.

Min mening er at det er mulig å finne 13 millioner kroner i et budsjett på 1,7 milliarder kroner.

Skolestruktur, barnehagestruktur, generell effektivisering og konkurranseutsetting av tekniske etat er fire områder som Høyre har pekt på.

Det er en form for politisk ansvarsfraskrivelse når Ap ikke vil gjøre denne prioriteringsjobben, men i stedet skyve den over til boligeiere i Elverum.

Så til den politiske prosessen og det jeg mener er sviktende politisk lederskap.

Det hele startet med brask og bram på Ingvar Midthun sin facebook side 28. september når han skriver følgende: «Elverum Arbeiderparti støtter IKKE denne nye metoden for utregning av eiendomsskatt.»

Magnus Stenseth fulgte opp i Østlendingen 29. september og uttaler tydelig at en slik endring er noe vi ikke kan gå inn på.

Så kommer formannskapsmøtet 30. september hvor Ap tydeligvis har fått kalde føtter og utsetter saken. I formannskapsmøtet 14. oktober er farsen komplett. Ap gjør helomvending og vil endre takstgrunnlaget. Også så står vi her i dag.

Det som har skjedd er at Ap først skyter fra hofta med bastante utspill, før de begynner å vingle og deretter snur.

Så vil jeg også si at jeg som gruppeleder i Høyre ikke har mottatt en eneste henvendelse fra Ap om dialog i denne saken.

Tvert imot.

Det jeg har mottatt var en utelatelse fra et gruppemøte hvor samtlige andre partier var invitert. Det Ap har vist i denne saken er svakt politisk lederskap og en vingling som jeg mener svekker tilliten mellom befolkning og politikere i Elverum.

Så til en mer positiv side ved saken tross alt. Jeg tar det som en selvfølge at det partiet som er opprettet til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, altså Frp, vil stemme imot å endre takstgrunnlaget i dag.

Frp har ivret mest for at regjeringen skulle senke makssatsen.

Det vil være komplett uforståelig hvis FrP stemmer for å øke eiendomsskatten med mellom 20 og 50 % for en stor del av Elverums innbygger når det er Frp sentralt som er initiativtaker til en reduksjon.

Jeg føler meg derfor ganske trygg på at Frp snur og stemmer sammen med Høyre i denne saken.

Kjære kommunestyre og innbyggere. Høyre står fast på at eiendomsskatten skal være mest mulig rettferdig.

Vi er ikke med på å sende en økt regning til kommunens innbyggere og vi mener det er mulig å finne 13 millioner av et budsjett på 1,7 mrd.

Derfor stemmer vi imot rådmannens forslag.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret, Offentlig sektor | Stikkord: , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | desember 5, 2020

Spørsmål i kommunestyret 21.10.20 om kommunestruktur


Ordfører!

Jeg har følgende spørsmål:

Er ordføreren enig i at det er behov for en ny kommunestruktur i Norge, og er ordføreren enig i at det også i Sør – Østerdalen vil kunne være positive gevinster ved å slå sammen kommuner?

Bakgrunnen for spørsmålet er som følger.

Nedgangen i petroleumsinntekter og økningen i andelen eldre vil gi enorme effekter på norsk økonomi de neste årene. Det er beregnet at inndekningsbehovet i offentlig sektor fremover vil øke med om lag 5 milliarder kroner årlig. Skal vi opprettholde velferdsnivået må offentlig sektor gjennom en betydelig effektivisering og restrukturering de neste tiårene.

En ny kommunestruktur vil være et stort og viktig bidrag til å sikre fremtidens velferd. Dagens kommunestruktur er om lag 50 år gammel og den er laget for en annen tid. Strukturen er tilpasset arbeidsmarkedsregionene på 60-tallet. Siden den gang har bilen blitt allemannseie og vi har fått internett, mobiltelefon og et mye bedre kollektivtilbud. Det er ikke lenger nødvendig å ha 356 kommuner og rådhus i Norge.

Siden dagens kommunestruktur ble etablert har det også vært en sterk vekst i omfanget av oppgavene som kommunene har ansvaret for. Mange kommuner har for små fagmiljøer til å ivareta oppgavene de er pålagt. Dette gjør at det vokser frem en rekke interkommunale samarbeid og selskaper, noe vi også ser i Sør-Østerdalen. Disse samarbeidene løser noen utfordringer, men kan samtidig svekke den demokratiske styringen. Interkommunale samarbeid er ikke svaret på det store behovet for større og mer robuste kommuner.

Menon Economics har på oppdrag fra regjeringen undersøkt erfaringer fra syv kommuner som har slått seg sammen i perioden 2012 til 2017. Dette er kommunene Inderøy (tidligere Mosvik og Inderøy), Harstad (tidligere Bjarkøy og Harstad) og Sandefjord (tidligere Andebu, Stokke og Sandefjord). Alle kommunene melder om at tjenestetilbudet til innbyggerne er blitt styrket. Samtlige kommuner rapporterer at de har fått økonomisk effektivisering med reduksjon i antall politikere og nedbemanning av administrasjon. Kommunene oppgir at de har fått større økonomisk robusthet, og dette gjelder særlig de minste kommunene. Sammenslåingene har også gitt sterkere fagmiljøer og økt bredde i kompetansebasen.

I Innlandet har kommunereformen så langt ikke ført til en eneste sammenslåing. Det betyr ikke at det ikke er behov. I 2016 var Fylkesmannen i Hedmark tydelig på at han så for seg at Hedmark sine 22 kommuner på sikt ble redusert til om lag 10 kommuner. Det er også verdt å minne om at innbyggerundersøkelsen i Elverum i 2016 viste at det var flere som var positive enn negative til kommunereformen. En undersøkelse fra Høgskolen i Innlandet i mai 2020 viser at befolkningen i Innlandet generelt er blitt mer positiv til sammenslåing. 49 prosent sier de er for at egen kommune slår seg sammen med en eller flere andre kommuner. Dette er en økning fra 27 prosent i 2013.

Alt dette viser at det er tid for å diskutere kommunestruktur på nytt både i Innlandet og i Sør – Østerdalen, og det håper jeg ordføreren er enig i. Dette handler om hvordan vi utnytter offentlige ressurser til det beste for innbyggerne, og det handler om hvordan vi skal bygge fremtidens velferdssamfunn.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Hedmark, Innlandet, Innlegg i kommunestyret, Offentlig sektor | Stikkord: , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | desember 5, 2020

Tenk nytt, Narud!


Ole Gustav Narud (Sp) kritiserer meg i et innlegg om kommunestruktur i Østlendingen 7. oktober. Det mest påfallende ved innlegget er Narud sin totalt manglende vilje til endring og nytenkning. Min holdning er stikk motsatt. Som den konservative ideologen Edmund Burke sa må vi «forandre for å bevare». I dette tilfellet må vi endre kommunestrukturen for å bevare velferden.

Realiteten er at offentlige finanser blir betydelig mer krevende i årene som kommer. I perspektivmeldingen fra 2017 anslås det at olje og gassproduksjonen vil falle med om lag en tredjedel frem mot 2040. Andelen eldre over 67 år i befolkningen anslås å øke fra 14 % i dag til 22 % i 2060. Samlet sett vil dette gi enorme effekter på norsk økonomi, og det anslås at inndekningsbehovet i offentlig sektor fremover vil øke med om lag 5 milliarder kroner årlig. For å opprettholde velferdsnivået må offentlig sektor effektiviseres og endres betydelig de neste tiårene.

En ny kommunestruktur vil være et stort og viktig bidrag til å sikre fremtidens velferd. Større og færre kommuner er ønskelig av mange årsaker. Dagens kommunestruktur er om lag 50 år gammel og er laget for en annen tid. Strukturen er tilpasset arbeidsmarkedsregionene på 60-tallet. Dette var før bilen ble allemannseie og før vi fikk internett, mobiltelefon og dagens kollektivtilbud. Det er ikke lenger nødvendig å ha hele 356 kommuner og rådhus i Norge. Det er ikke lenger samsvar mellom kommunegrenser og arbeidsmarkedsregioner, noe som understrekes av at 34 prosent av arbeidstakerne i dag jobber i en annen kommune enn de bor i.

Siden dagens kommunestruktur ble etablert har det også vært en sterk vekst i omfanget av oppgavene som kommunene har ansvaret for. Mange kommuner har for små fagmiljøer til å ivareta oppgavene de er pålagt. Dette gjør at det vokser frem en rekke interkommunale samarbeid og selskaper. Dette ser vi mange eksempler på også i Innlandet. Det blir fort uoversiktlig med et stort antall samarbeidskonstellasjoner og den demokratiske styringen svekkes. De interkommunale samarbeidene løser ikke behovet for større og mer robuste kommuner.

Menon Economics har på oppdrag fra regjeringen undersøkt erfaringer fra syv kommuner som har slått seg sammen i perioden 2012 til 2017. Dette er kommunene Inderøy (tidligere Mosvik og Inderøy), Harstad (tidligere Bjarkøy og Harstad) og Sandefjord (tidligere Andebu, Stokke og Sandefjord). Alle kommunene melder om at tjenestetilbudet til innbyggerne er blitt styrket. Samtlige kommuner rapporterer at de har fått økonomisk effektivisering med reduksjon i antall politikere og nedbemanning av administrasjon. Kommunene oppgir at de har fått større økonomisk robusthet, og dette gjelder særlig de minste kommunene. Sammenslåingene har også gitt sterkere fagmiljøer og økt bredde i kompetansebasen.

Narud er bekymret for antall sykehjem hvis man slår sammen kommuner. Svaret på det er at kommuner som slår seg sammen vil få større økonomisk robusthet og dermed større mulighet til å opprettholde alle sykehjem. Samtidig er det ikke gitt at flest mulig sykehjem er det optimale hverken for brukerne eller samfunnet. Min påstand er at sykehjemsbeboere er mest opptatt av kvaliteten på sykehjemmet og tjenestene de får, og mindre opptatt av hvor i kommunen sykehjemmet er plassert.

Erfaring viser at det er store gevinster å hente på å slå sammen kommuner. Det må vi ta lærdom av i Innlandet. Vi trenger nytenkning og debatt om kommunestrukturen. Hvis vi tviholder på dagens kommunestruktur for lenge er det innbyggerne som taper. Færre og mer robuste kommuner vil bidra til å sikre morgendagens velferd.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU – medlem i Innlandet Høyre

(Innlegget stod på trykk i Østlendingen 20.10.20)

Legg igjen en kommentar

Publisert i Ideologi, Offentlig sektor | Stikkord: , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | desember 5, 2020

Innlandet må skape mer!


Siden 2008 har Innlandet mistet om lag 8000 arbeidsplasser i privat sektor. Nedgangen er dramatisk. Samtidig har vi fått en langt større andel offentlige arbeidsplasser enn landet for øvrig. I fremtiden vil staten selv gå inn i tøffere økonomiske tider. Innlandets sterke statsavhengighet er ikke bærekraftig på sikt. Innlandet har en stor og viktig oppgave foran seg: Vi må skape flere arbeidsplasser i privat sektor!

Politikkens oppgave er å sørge for gode rammevilkår for bedrifter og gründere. Viktige vilkår for å skape nye arbeidsplasser er mer kunnskap, en bedre infrastruktur, en sterkere gründerkultur og mer næringsvennlighet fra offentlig sektor sin side.

Innlandet har i gjennomsnitt lavere grunnskolepoeng enn landet for øvrig, og forskjellene innad i fylket er for store. Vi må derfor sette skole enda høyere på dagsorden. Nord-Østerdalen har gode resultater i skolen og det er mye å lære av den kulturen de har for læring. Fra nasjonalt hold må det satses enda sterkere på forskning. Selv etter regjeringens forskningsløft ligger Norge lavest i Norden når det gjelder forskning og utvikling som andel av BNP.

Infrastruktur fungerer som blodårer i samfunnet og er avgjørende for å skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Regjeringen har satset betydelig på samferdsel, men fremdeles ligger vi nede på 44. plass på World Economic Forum sin internasjonale rangering av infrastruktur. Det er ikke bra nok. Skal vi konkurrere med de beste landene i verden må vi ha like gode muligheter i form av veger, jernbane og bredbånd. På disse områdene må Innlandet få et ytterligere løft.

Innlandet må også få en sterkere gründerkultur. Det må gis større takhøyde for å prøve og feile og det må bygges en stolthet rundt det å skape nye bedrifter. Dette er avgjørende for å etablere nye arbeidsplasser. En undersøkelse fra BI viser at to av tre nye arbeidsplasser i Norge skapes i nye og unge bedrifter.

For å få vekst i arbeidsplasser og bedrifter må både sentrale og lokale myndigheter bli mer næringsvennlige. Skatten på arbeidende kapital må reduseres, og offentlig sektor bør forenkles slik at bedriftene får færre skjemaer og mindre byråkrati å forholde seg til. Kommunene i Innlandet må gjøre enda mer for å tiltrekke seg bedrifter fra utlandet og andre deler av landet.

Innlandets store oppgave er å skape flere bedrifter og arbeidsplasser i privat sektor. Grunnen er åpenbar. Vi må skape verdiene før vi kan bruke de til velferdsoppgaver som eldreomsorg, helse, skole og mer til de som trenger det mest. Det er viktigere enn noen gang at vi erkjenner disse sammenhengene. Vi må skape mer, slik at vi kan dele mer!

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU–medlem i Innlandet Høyre

(Innlegget stod på trykk i Østlendingen 06.10.20)

Legg igjen en kommentar

Publisert i Hedmark, Innlandet, Næringsliv og økonomi | Stikkord: , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 5, 2020

Ulvebestanden må ned!


Vi har nå 8,5 ulverevir og i overkant av 100 ulver som helt eller delvis holder til i Norge. Stortingets bestandsmål sier at vi skal ha 4-6 helnorske ynglinger (revir) pr. år. Siden ulveforliket i 2016 har ulvebestanden i praksis ligget kontinuerlig over bestandsmålet.

All erfaring viser at for høy konsentrasjon av ulv oppleves som en belastning på lokalbefolkningen. I Østlendingen kunne vi nylig lese om flere slike eksempler fra Sør-Østerdalen. Ei kvinne forteller at en ulv kom etter henne da hun var ute på trilletur med barnevogn. Hun sier at det å leve med ulverevir i nærmiljøet gjør at man må ta forholdsregler da man aldri vet når ulven er i nærheten. Dette innebærer også at barna ikke lenger kan leke alene ute.

Ett annet eksempel er ei kvinne som fant ulvemøkk under huskestativet hjemme i hagen. Dette gjør at sønnen er redd for å stå alene og vente på skolebussen i mørket om morgenen. Hun har lite trøst å gi sønnen når han likevel vet at han kan møte ulv på skolevegen.

Ulvetrykket i Hedmark påvirker folk i hverdagen. Folk berøres på sin egen gårdsplass, på veg til skolebussen og i sitt nærområde. Mennesker i ulvesona er ikke ulvehatere, men mange vil leve nært naturen og ha trygghet til å kunne bruke naturen. Det er slik generasjoner har levd tidligere, og det er dette som har formet Hedmark til det det er i dag.

En lokalbefolkning kan tåle en viss belastning av ulik art hvis den oppfattes som rettferdig og godt begrunnet. De fleste av oss kan også tåle en viss belastning hvis vi stoler på at det settes inn tiltak hvis påkjenningen blir for stor.

Grunnlaget for dette er tillit. Med stor tillit kan en befolkning tåle mer enn den ellers ville gjort. I store deler av ulvesona er tilliten til rovdyrforvaltningen i ferd med å bli tynnslitt. Det er et sterkt ønske om at ulvebestanden reduseres, men det vi ser er at bestanden år etter år er på det samme høye nivå.

Solberg-regjeringen har vist større vilje til å forvalte ulvebestanden enn tidligere regjeringer ved at den har begynt å felle ulv innenfor ulvesona. Det er bra. Likevel er det åpenbart at ulvebestanden fremdeles er for høy og belastningen for stor.

Rovviltnemnda vedtok i august å ta ut Kynnareviret, Aurskogreviret, grensereviret Rømskog og ulveparene i Hernes og Hornmoen. Dette er et viktig skritt i riktig retning som vil bringe antall revir ned mot stortingets bestandsmål.

Tilliten til rovdyrforvaltningen og stortingets bestandsmål må gjenopprettes. Den eneste måten å gjøre det på er å følge bestandsmålet. På kort sikt innebærer det at rovviltnemndas vedtak må gjennomføres. Vi må få færre ulv i Norge – nå!

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU – medlem i Innlandet Høyre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Hedmark, Innlandet, Landbruk, Miljø og klima | Stikkord: , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 4, 2020

Kan staten ordne alt?


Arbeiderpartiets Nils Kristen Sandtrøen har i det siste hatt flere utspill i nasjonal og regional presse. I et oppslag i Klassekampen kom han med forslag om å gjøre Statskog til et lokomotiv i utviklingen av ny skogindustri. «Hele folket i arbeid» stod det i Østlendingen og andre aviser litt senere. Her skriver Sandtrøen entusiastisk om Arbeiderpartiets politikk for å skape arbeidsplasser før og etter krigen.

Gårsdagens løsninger gir neppe svar på fremtidens utfordringer. For politikk og næringsliv er det fremtiden som teller, og det er omstilling av norsk økonomi som må stå i fokus. Da er det skuffende at Sandtrøen ikke har annet å komme med enn Arbeiderpartiets tradisjonelle holdning om at «staten skal ordne alt».

Det er mye godt å si om staten og offentlig sektor, men ingen kan påstå at staten er ideell som industrieier. Dette har ikke så mye med ideologi å gjøre, men tvert om konstitusjonelle og strukturelle forhold. Staten skal sikre funksjonelle markeder. Den skal sørge for tjenester og funksjoner som markedet ikke selv kan ordne, og den skal legge til rette for god konkurranse.

Staten har ansvar for lovgivning, infrastruktur og oppbygging av kunnskap i samfunnet. Den skal også stimulere til forskning og innovasjon. Statens rolle som tilrettelegger gjør at den selv bør unngå å være en stor eier. Det er vanskelig å kombinere rollene som både premissgiver og industriell aktør.

I de tilfeller hvor staten blir en dominerende eier i kommersielle selskap er det fare for at markedskonkurransen svekkes. Tjenester og varer blir dyrere enn nødvendig og det blir vanskelig for private å konkurrere om markedsandeler. Å konkurrere med en skattefinansiert storaktør er som regel svært krevende.

I bransjer med en stor statlig eier kan også markedsmekanismene svekkes. Det vil kunne føre til høyere priser enn det som ellers ville vært naturlig. Forbrukerne blir da taperne, og befolkningen må betale gildet for et stort statlig eierskap.

Statskog er eier og forvalter av store arealer med skog og fjell, men har ingen industriell erfaring. I tillegg kommer de nevnte problemene med et stort statlig eierskap. Alt dette gjør at Sandtrøens Statskog forslag bør skrotes. Skogindustrien må i stedet utvikles med private norske eiere som lokomotiv, slik vi også har tradisjon for i Norge.

Det er kun når spesielle strategiske forhold gjør det nødvendig at staten bør være en stor industrieier. Etter Stoltenberg – regjeringens delprivatisering av Statoil i 2001 trodde jeg svakhetene ved statlig eierskap hadde sunket inn også i Arbeiderpartiet. Sandtrøens forslag tyder dessverre ikke på det.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU – medlem i Innlandet Høyre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Ideologi, Landbruk, Næringsliv og økonomi, Offentlig sektor | Stikkord: , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | september 30, 2020

Spørsmål i kommunestyret 23.09.20 om Rask psykisk helsehjelp


Ordfører!

Mitt spørsmål er som følger:

Vil ordføreren ta initiativ til at Elverum kommune innfører ordningen Rask psykisk helsehjelp?

Bakgrunnen for spørsmålet er at Folkehelseinstituttet har beregnet at nesten halvparten av befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Hvert år tar mellom 500 og 600 mennesker i Norge sitt eget liv.

Anslag viser at psykiske lidelser koster samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner årlig. Bak denne summen står enkeltmennesker med problemer de trenger hjelp til å løse.

En sterkere satsing på psykisk helse vil hjelpe enkeltmennesker og spare samfunnet for store ressurser.

Dette bør oppta oss som samfunn og som lokalpolitikere. Folkehelseprofilen viser at både Innlandet og Elverum har større hyppighet av psykiske lidelser enn landet for øvrig.

Regjeringen har satset sterkt på psykisk helse. Blant annet er det utviklet en ordning med Rask psykisk helsehjelp.

Dette er et kommunalt lavterskeltilbud for personer over 16 år med lettere og moderat angst og depresjon. En evaluering viser at 6 av 10 blir friske etter behandlingen.

Ifølge opplysningene på nettsiden til folkehelseinstituttet er det 62 kommuner og bydeler som har fått tilskudd til Rask psykisk helsehjelp.

Av kommunene i Innlandet er det hittil bare Østre Toten som er med. Ifølge dette har Elverum kommune altså ikke innført denne ordningen.

Jeg mener Elverum kommune bør ha psykisk helse som et satsingsområde. Rask psykisk helsehjelp er et lavterskeltilbud spesielt utviklet for kommunene innenfor et område hvor vi ifølge folkehelseprofilen har større behov enn landet for øvrig.

Jeg mener Elverum kommune bør vurdere å søke på og innføre denne ordningen slik at vi kan satse sterkere på psykisk helsehjelp i vår kommune.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Helse og omsorg, Innlegg i kommunestyret | Stikkord: , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | september 21, 2020

Sats på psykisk helse!


Folkehelseinstituttet har beregnet at nesten halvparten av oss vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Hvert år tar mellom 500 og 600 mennesker i Norge sitt eget liv. Anslag viser at psykiske lidelser koster samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner årlig. Bak denne summen står enkeltmennesker med problemer de trenger hjelp til å løse.

En sterkere satsing på psykisk helse vil hjelpe enkeltmennesker og spare samfunnet for store ressurser. Dette bør oppta oss i Innlandet. Folkehelseprofilen for Innlandet viser at vi har større hyppighet av psykiske lidelser enn landet for øvrig.

Regjeringen har satset sterkt på psykisk helse. Blant annet er det utviklet en ordning med Rask psykisk helsehjelp. Dette er et kommunalt lavterskeltilbud for personer over 16 år med lettere og moderat angst og depresjon. En evaluering viser at 6 av 10 er friske etter behandlingen. Totalt er det 62 kommuner og bydeler som har fått tilskudd til Rask psykisk helsehjelp. Av kommunene i Innlandet er det hittil bare Østre Toten som er med. Det burde vært flere!

Dessverre finnes det mange eksempler på at mennesker som sliter ikke får hjelp. I Østlendingen 5. august kunne vi lese om Nina Pettersen Tangen som kontaktet kommunen om psykisk helsehjelp i desember i fjor, men som aldri fikk svar tilbake. Med god hjelp av familie og venner kom hun seg heldigvis gjennom problemene. Uten å ta stilling til skyld i denne saken er det åpenbart at oppfølgingen i slike tilfeller må bli bedre.

For å kunne løse disse problemene må vi også få større åpenhet om psykiske lidelser. Vi må kunne snakke om at vi har mørke tanker på samme måte som at vi har vondt i et ben. Både kropp og sinn er avgjørende for vår livskvalitet. Større åpenhet om psykiske lidelser vil gjøre det lettere å søke hjelp for de som rammes, og det vil gjøre oppfølgingen enklere.

Undersøkelser viser at 16 prosent av befolkningen er plaget av ensomhet. Samtidig viser forskning at manglende sosial støtte øker faren for psykiske lidelser. Her spiller frivillighet og enkeltmennesker en sentral rolle. De fleste av oss kan gi et bidrag til sterkere sosiale fellesskap og til inkludering av de som faller utenfor.

En satsing på psykisk helse må innebære mer ressurser og sterkere prioritering fra stat og kommune. Men dette handler ikke bare om offentlige budsjetter. Vi må få større åpenhet om psykiske lidelser og vi må motarbeide ensomhet med sterkere fellesskap og mer inkludering. Ingen offentlig krone kan erstatte båndene og livskraften i menneskelige fellesskap. Ved å styrke disse båndene bidrar vi til et bedre samfunn – og til bedre psykisk helse.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU – medlem i Innlandet Høyre

Legg igjen en kommentar

Publisert i Hedmark, Helse og omsorg, Innlandet, Sosialpolitikk | Stikkord: , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | september 6, 2020

Innlegg i kommunestyret 26.08.20 om tilstandsrapport for grunnskolen 2019 – 2020


Ordfører!

Betydningen av skole kan ikke overvurderes. Å gi neste generasjoner kunnskap og kompetanse er en kjerneoppgave for vårt samfunn. Svikter vi får det store negative konsekvenser på mange områder.

Lykkes vi kan vi løfte en generasjon elverumsinger til bedre og rikere liv. Derfor er denne tilstandsrapporten en av de aller viktigste rapportene vi behandler i løpet av et år.

Først vil jeg si at resultatene er gjennomgående gode. Vi fortsetter den fine trenden vi har hatt de siste årene.

På de nasjonale prøvene er vi hovedsakelig bedre eller på landsgjennomsnittet, men vi har fortsatt et forbedringspotensial på 8. trinn som vi skal være bevisste på.

Grunnskolepoengene er fortsatt 42,5 og er nå 0,6 bedre enn landsgjennomsnittet. Det er det grunn til å være stolt over.

Så over til noen momenter som til en viss grad bekymrer og som i høy grad er spørsmål om ressurser og prioriteringer.

Vi har fortsatt en veg å gå når det gjelder digital kompetanse, nærmer bestemt så bør vi få full dekning med nettbrett også på småtrinnet. Dette handler om politiske prioriteringer for at Elverum skal være i front på et viktig område.

Behovet på dette området skisseres til 2 millioner kroner. Dette må vi ta med oss inn i budsjettprosessen.

Når det gjelder kompetansekravene så ha vi en plan om å videreutdanne 25 lærere hvert år. Forrige skoleår var det 16 lærere som tok videreutdanning og dette året er det 19.

Vi ligger dermed etter skjema, og kan komme til å mangle nødvendig kompetanse i 2025.

Dette handler også om både politiske og faglige prioriteringer og er noe vi må følge opp fremover. Vi må stimulere til og legge til rette for at flere lærere videreutdanner seg.

Det siste og på mange måter det største spørsmålet er elevtallsutviklingen og skolestrukturen.

Vi ligger an til en total elevnedgang på 10 prosent frem mot 2025, og slik det ser ut nå vil det medføre en ledig kapasitet på om lag 950 elevplasser i 2025 med dagens skolestruktur.

For fem eller ti år siden hadde en slik prognose fremstått som helt urealistisk for de aller fleste i denne salen. Nå står vi her og vi må håndtere dette selv om det er krevende.

For meg så fremstår det nesten som utenkelig at vi skal ha så stor overkapasitet over tid.

For det første fordi det er dyrt og gir dårlig utnyttelse av ressursene, og for det andre fordi det er en feil prioritering å ha så stor kapasitet når vi kjenner ressursbehovet i andre deler av kommunal sektor.

Dette er åpenbart et politisk spørsmål hvor det vil melde seg behov for politiske prioriteringer. Som jeg sa til Østlendingen for noen dager siden så er dette en diskusjon som må komme og som vi må ta.

Oppsummert så går skolen i Elverum i riktig retning og resultatene er gode. Vi må nå fortsette den gode utviklingen.

De største utfordringene våre slik jeg ser det er innenfor IT, kompetansekrav for lærere og skolestruktur.

Her må det komme en politisk debatt og den har vi tenkt å delta aktivt i fra Høyre sin side.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret, Kunnskap og utvikling | Stikkord: , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | september 4, 2020

Spørsmål i kommunestyret 26.08.20 om parkering ved Ydalir barnehage


Ordfører!

Jeg har følgende spørsmål:

Er ordføreren enig i at det er problemer med parkeringsløsningen ved Ydalir barnehage, og vil ordføreren ta initiativ til å sette i gang tiltak for å få en bedre parkeringsordning ved barnehagen?

Først vil jeg opplyse om at jeg frem til i sommer selv hadde barn på Ydalir barnehage, men jeg har altså ikke barn der nå.

Bakgrunnen for spørsmålet er en artikkel i Østlendingen 8. februar i år hvor det fremkommer flere problemer ved parkeringsløsningen ved Ydalir barnehage.

Representanten fra samarbeidsutvalget som uttaler seg om saken mener det er uforsvarlig at det ikke er bedre parkeringsmuligheter enn det er nå. Etter denne artikkelen er det ikke skjedd vesentlige endringer på parkeringen ved barnehagen.

Jeg tror de aller fleste som selv har levert og hentet barn i barnehage vil være enig i at Ydalir barnehage ikke har noen god parkeringsløsning.

Parkeringen er tiltenkt langs en blindveg. Denne blindvegen er i en helling og er så smal at biler ikke kan møtes når det står biler parkert langs vegen. Videre må to bilveger krysses etter at man har parkert og skal gå til barnehagen.

Sperringene som er satt opp ved barnehagen fremstår som provisoriske og er etter min mening ikke spesielt pene. Det er også en parkeringsplass som ligger 200 meter i gåavstand fra porten til Ydalir barnehage.

Jeg tror de fleste vil synes at dette er i lengste laget å gå med barnehagebarn og det som de må ha med seg i form av klær og utstyr. Selv om man bruker denne parkeringsplassen må man krysse to bilveger.

Alt dette til sammen gjør at parkeringssituasjonen fremstår som provisorisk, uoversiktlig og lite tilpasset foreldre og foresatte som skal levere og hente barn.

Dessuten vil det etter min mening kunne oppstå trafikkfarlige situasjoner i form av kryssing av vegene og i forbindelse med parkering langs den smale blindvegen. Dette er det mest alvorlige ved situasjonen slik den er nå.

Jeg skjønner at intensjonen med parkeringsløsningen i Ydalir er å begrense biltrafikken. På Ydalir skole er dette mer realistisk da de fleste elevene som ikke tar buss bør kunne gå eller sykle til skolen selv, vel og merke når de når høy nok alder.

På barnehagen er likevel situasjonen en annen og det vil den i stor grad være også når det etter hvert blir flere boenheter i området. Av praktiske årsaker vil levering og henting med bil være nødvendig for de aller fleste barnehageforeldre.

Jeg vil samtidig påpeke at Høyre og undertegnede ved mer enn en anledning tok opp nettopp parkeringen ved Ydalir barnehage med rådmannen og formannskapet under planleggingsfasen.

Dette fordi vi var bekymret for hvordan dette ville bli i praksis. Kanskje burde vi sagt fra enda sterkere, men det viktigste er ikke hva som har skjedd tidligere. Det viktige er å finne løsninger fremover.

Jeg mener det første vi bør gjøre er å akseptere at bilen vil bli det primære transportmiddelet til og fra Ydalir barnehage langt inn i fremtiden. Så må man finne løsninger på bakgrunn av det.

Disse løsningene må gi høyere trafikksikkerhet enn det er i dag, og de må være bedre tilpasset brukerne. Det beste hadde vært en ny parkeringsplass nærmere barnehagen, men det kan også finnes andre løsninger som ikke er fullgode, men som gjør situasjonen bedre.

Jeg håper ordfører og rådmann vil bidra til å finne løsninger for en bedre parkeringsordning ved Ydalir barnehage.

Dette bør være mulig, og det er viktig av hensyn til trafikksikkerhet og de som hver dag leverer og henter barn i barnehagen.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret, Samferdsel | Stikkord: , , , ,

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier