Denne saken har eskalert og tatt nye vendinger etter hvert som den har blitt behandlet. Jeg mener saken kan oppsummeres i fire kritikkverdige forhold. Det første er at styret i kommuneskogen har gått utenfor sine fullmakter. Dette er åpenbart, og ingen har heller hevdet noe annet så vidt meg bekjent. For det andre har ordfører gått utenfor sine fullmakter ved å signere på kjøpekontrakten, uten å ta forbehold om kommunestyrets godkjennelse.
Det tredje er etter min mening at også kommunedirektøren på et eller annet tidspunkt burde fanget opp at noe ikke skjedde etter boka. Kommunedirektøren skal gi råd til ordfører, og i dette tilfellet kan ikke det ha blitt gjort på god nok måte. Det fjerde er at det nå er nesten to år siden kjøpet skjedde, og at kommunestyret får saken så lang tid i etterkant tyder på at kommunen ikke har tatt saken alvorlig nok.
Saken som helhet er en håndtering av offentlig pengebruk som lukter dårlig når kommunestyret samtidig diskuterer tusenlapper i budsjettet, og kommunen er i en situasjon hvor vi må nedbemanne omkring 60 årsverk for å få en sunn kommuneøkonomi.
Det fremstår tydelig at rutinene har sviktet. Derfor bør saken vurderes av en uavhengig tredjepart, og kontrollutvalget er den åpenbare instansen for dette. Høyre vil fremme forslaget sitt om å oppheve vedtaket og sende saken til kontrollutvalget på nytt. Hvis det ikke får flertall ser jeg frem til at statsforvalteren gir en uavhengig vurdering av kjøpet og prosessen rundt.
Det sentrale i denne saken er ikke å finne syndebukker, men å finne ut hva som har skjedd og hvor det har sviktet. På den måten kan vi sikre forsvarlig pengebruk i Elverum kommune i fremtiden.
Hvordan vil ordfører ta tak i utfordringen med rekruttering av arbeidskraft til Elverum kommune?
Bakgrunnen for spørsmålet mitt er et bakteppe hvor kommunesektoren står foran store omstillinger i årene som kommer, blant annet vil det bli økende behov for kompetanse og arbeidskraft. KS har tidligere beregnet at antall årsverk i landets kommuner og fylkeskommuner må øke med 12,4 prosent fra 2016 til 2026 for å opprettholde nivået på tjenestene. Til sammenlikning forventes befolkningen som helhet å øke med 9,8 prosent i samme periode.
Samtidig som Elverum kommune er i en situasjon hvor vi trolig må nedbemanne må vi også kontinuerlig rekruttere både ledere og fagpersoner. Vi begynner å se utfordringer på dette området også i Elverum. Fastlegekrisen er godt kjent, men det er ikke bare innenfor helse at det er utfordringer med å skaffe arbeidskraft.
I november 2021 skrev Østlendingen at det var seks søkere til stillingen som skolefaglig rådgiver og fem søkere til stillingen som barnehagerådgiver i Elverum kommune. I forrige uke stod det i Østlendingen at det var tre søkere til stillingen som enhetsleder for vann og avløp. Jeg vil understreke at jeg overhodet ikke betviler at kommunen har fått og vil få kompetent arbeidskraft til de nevnte stillingene. Mitt poeng er at dette viser en generell utvikling hvor det er få søkere til nøkkelstillinger i Elverum kommune. Det mener jeg er bekymringsfullt.
Samtidig er det åpenbart at det går an å påvirke dette bildet, og det finnes kommuner som lykkes bedre med rekruttering enn andre. Østre Toten et godt eksempel på vellykket rekruttering av fastleger. Andre kommuner bruker digitale medier aktivt. For eksempel lager Sarpsborg kommune rekrutteringsvideoer som legges ut på YouTube og andre digitale plattformer.
Ordfører! Elverum kommune bør ha gode muligheter til å rekruttere kompetent arbeidskraft, men søkertallene viser at vi har utfordringer. Jeg håper ordfører er enig i at dette er et tema vi bør sette sterkere på dagsorden i Elverum kommune.
I 2019 gikk Elverum Ap til valg på at de skulle «rydde opp» i Elverum kommunes økonomi. Dette valgløftet er ikke innfridd. Økonomien til Elverum kommune er svært krevende, og realiteten er at den er forverret med Ap ved makten. Tallene taler sitt tydelige språk. Med borgerlig styre og ordfører Erik Hanstad ved roret hadde kommunen et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 1,1% fra 2015 til 2019. Dette ble redusert til 0,74% i 2020, og prognosene viser at det vil bli rundt 0,5% i 2021.
Elverum Høyre mener tiden er overmoden for å tenke nytt og sette inn tiltak som gir forbedret kommuneøkonomi. I tillegg må vi prioritere. Kommunestyret er valgt av folket til å forvalte offentlige midler på vegne av fellesskapet. Da er det også kommunestyrets oppgave å gjennomføre nødvendige endringer og prioriteringer.
Høyres alternative budsjett for 2022 viser hvordan det er mulig å prioritere viktige velferdstiltak samtidig som vi forbedrer kommuneøkonomien. Kommunen har en rekke viktige oppgaver innen områder som eldreomsorg, helse, tekniske tjenester, kultur og integrering. Alt dette er viktig, men Høyres hovedprioritering er likevel fremtiden og de kommende generasjoner. Derfor har vi en betydelig satsing på barn, unge og skolens innhold i vårt budsjettforslag.
Vi har lagt inn kr. 500.000 årlig ekstra til skolebøker for å møte behovet i skolesektoren. Dette er viktig for elever i Elverumsskolen, og noe som gir økt læringsutbytte. Vi har også prioritert en egen satsing på leseressurser med 1,5 millioner kroner årlig. Vi vil satse på dette fordi det å lese er nøkkelen til så mye mer. Det er avgjørende for å tilegne seg kunnskap også på andre områder.
Vi har også prioritert 150 millioner kroner til investering og rehabilitering av Hanstad barneskole i 2024 og 2025. Denne planlagte investeringen har blitt utsatt og utsatt, og kan ikke vente lenger. Hanstad skole må rehabiliteres for å sikre elever og lærere et godt læringsmiljø.
Fra sommeren 2022 vil Høyre gjeninnføre sommeråpne barnehager i Elverum på linje med det tilbudet vi hadde tidligere. Vi vil bevilge kr. 315.000 til dette årlig. Åpne barnehager om sommeren er helt nødvendig i Elverum med mange turnusarbeidere, forsvarsansatte og pendlere.
Elverum kirke har et stort vedlikeholdsbehov. Kirka har stått der i generasjoner og nå er det vårt ansvar å sikre et forsvarlig vedlikehold. Høyre vil bevilge 12 millioner kroner, fordelt på 2023 og 2024, til vedlikehold av kirka. Det er svært beklagelig at Ap, Sv og Frp ikke har noen penger til dette i sitt vedtatte budsjett.
Høyre vil også satse sterkere på frivilligheten. Vi vil årlig bevilge kr. 140.000 mer til Møteplassen, kr. 100.000 mer til frivillig sektor og kr. 100.000 mer til idrettsrådet. Det legges ned enorm innsats innenfor disse områdene i Elverum, og kommunen bør støtte opp sterkere om denne aktiviteten.
Høyre vil organisere kommunen på en annen og bedre måte slik at vi kan frigjøre ressurser til velferdsoppgaver. Vi vil utrede konkurranseutsetting av teknisk sektor og gjøre strukturendringer i skole. Dette er tiltak som vil frigjøre ressurser som vi vil bruke på barn, unge og skolens innhold. Det fortjener de neste generasjoner av Elverumsinger.
Høyres budsjettforslag gir også 17 millioner kroner mer i reserver i økonomiplanperioden enn det vedtatte budsjettet til Ap, Sv og Frp. Ved å prioritere kan vi få mer til velferd og en bedre kommuneøkonomi. Høyres budsjettforslag viser hvordan Elverum kan møte fremtiden på en offensiv og bedre måte.
Jeg vil først si at utgangspunktet for årets politiske budsjettjobbing har vært spesielt da rådmannens utgangspunkt i forslaget vi fikk den 2. november var et budsjett med krevende økonomiske tiltak med 17.000 kroner i reserver på bunnlinja.
Det er liten tvil om at Elverum kommunes økonomi er svært anstrengt. Samtidig gjør dette at kommunestyret i større grad blir tvunget til nytenkning og til prioritering.
Fra Høyres side mener vi at det ikke er nok å tenke nytt, vi må også handle i form av nye tiltak som gir en positiv effekt. I tillegg må vi også prioritere.
Som valgt av folket til å forvalte offentlige midler på vegne av fellesskapet er det vår oppgave å gjennomføre krevende endringer og å prioritere.
I Høyres budsjett har vi gjort begge deler. Vi setter inn tiltak for å bedre økonomien samtidig som vi prioriterer.
I vårt budsjett er vår hovedprioritet det vi mener er kommunens viktige oppgave nemlig å ivareta de kommende generasjoner. Vi har derfor en betydelig satsing på skole og skolens innhold i vårt budsjett.
Jeg vil nå ta en gjennomgang av de endringene vi har gjort i kommunedirektørens budsjett.
På inntektssiden har vi tatt ut den foreslåtte parkeringsavgiften da vi er klart imot å innføre dette i sentrum. Parkeringsavgift er noe som næringsliv og innbyggere ikke ønsker.
Vi mener også dette handler om å skape et attraktivt sentrum og å tiltrekke seg innbyggere og besøkende. Vi bør gjøre det lettvint og attraktivt å komme til Elverum og da er parkeringsavgift feil medisin.
På utgiftssiden har vi hele 12 endringer sammenliknet med kommunedirektørens budsjett.
Vi har fjernet de ekstra midlene på kr. 500.000 årlig som rådmannen vil gi til HMS og juridiske tjenester. Her mener vi også at NAV har ordninger som kan bidra.
Vi synes uansett det er feil å budsjettere med at vi trenger juridisk hjelp i arbeidsrettssaker. Vi bør heller ha som mål å hindre at slike saker oppstår. Dersom det kommer uforutsette utgifter på dette området bør vi ha reserver som vi kan bruke til slike.
Vi har lagt inn midler til fontene i Glomma med kr. 55.000 årlig. Vi mener dette er bra for attraktivitet og trivsel i byen vår, og vi ønsker å skape forutsigbarhet rundt dette bytiltaket.
Vi har lagt inn kr. 500.000 årlig til skolebøker slik det var ønsket fra faglig hold. Dette mener vi er viktig for elever i Elverumsskolen og noe som gir økt læringsutbytte.
Det var også et ønske om ekstra leseressurser. Vi har også prioritert dette med 1,5 millioner kroner årlig. Dette er altså en stor satsing fra vår side. Vi gjør dette fordi det å lære seg å lese er nøkkelen til så mye mer. Det er avgjørende for å tilegne seg kunnskap også på andre områder. Derfor er dette tiltaket svært viktig.
Høyre er opptatt av å tenke nytt både når det gjelder organisering og struktur og vi vil gjøre dette i samarbeid med private aktører der det er mulig. Derfor vil vi bruke 200.000 kroner på å utrede konkurranseutsetting av teknisk sektor i 2022.
I 2023 vil vi gjennomføre konkurranseutsetting av teknisk sektor. Vi mener det vil kunne gi en innsparing på tre millioner kroner årlig.
Vi vet at elevtallet i Elverumsskolen går betydelig ned. Den faktiske situasjonen er at vi har om lag 450 ledige elevplasser i Elverumsskolen. Prognosene viser at vi vil ha om lag 700 ledige plasser i 2025.
Det medfører at vi må gjøre endringer, og det er viktig å huske at kommunedirektøren flere ganger nettopp har foreslått å gjøre endringer i struktur slik at vi kan bruke mer på skolens innhold. På bakgrunn av dette vil vi legge ned Sørskogbygda skole fra august 2022.
Høyre vil gjeninnføre sommeråpne barnehager i Elverum på linje med det tilbudet vi hadde tidligere. Vi vil bevilge kr. 315.000 til dette årlig.
At vi har barnehagetilbud om sommeren mener vi er helt påkrevet i en kommune med mange turnusarbeidere, forsvarsansatte og pendlere. Vi vil gjeninnføre dette tilbudet fra sommeren 2022.
Møteplassen har ikke fått indeksregulert tilskuddet sitt til tross for at avtalen med kommunen sier at det skal gjøres. Vi mener at kommunen må holde det de lover og legger derfor inn kr. 140.000 årlig ekstra til Møteplassen for å styrke deres aktiviteter.
Frivilligheten i Elverum er en stor ressurs som gjør en gedigen innsats hver dag hele året. Vi vil bidra til å styrke frivillig sektor og har lagt inn kr. 100.000 årlig til som et ekstra tilskudd til lag og foreninger.
Vi har også lagt inn en økning på kr. 100.000 årlig til idrettsrådet, i tråd med foregående punkt da selvsagt også idretten er en svært viktig del av frivilligheten i Elverum.
Veterankorpset har fått en betydelig økning i husleie i Terningen Arena. Vi har lagt inn en støtte til de på 40.000 i 2022 slik at de kan opprettholde sin aktivitet.
Så går jeg over til Høyres investeringer. Vi trenger ikke kjøpe anleggsmaskiner da vi vil konkurranseutsette teknisk sektor. Så vi tar ut denne investeringen på totalt 8 millioner kroner i fireårsperioden.
Å skulle bygge et eget røykeskur ved Helsehuset synes vi gir et veldig rart og dårlig signal i Folkehelsebyen Elverum. Vi synes også det er merkelig, og på grensen til umusikalsk, at rådmannen i det hele tatt foreslår dette. Denne investeringen på kr. 150.000 kutter vi ut.
Vi slipper å investere i parkeringsautomater når vi ikke skal ha avgiftsparkering. Denne investeringen på 1,3 millioner kroner tar vi ut.
Vi har budsjettert med 3 millioner kroner i salg av Sørskogbygda skole. Det mener vi er mulig og få og det bidrar positivt i vårt budsjett.
Så har vi lagt inn en stor investering på 150 millioner kroner. Det er rehabilitering av Hanstad skole som vi har lagt inn i 2024 og 2025. Denne investeringen er nødvendig. Vi mener dette er en viktig prioritering som viser med tydelighet at vi satser på Elverumsskolen og elevene.
Vedlikehold av Elverum hovedkirke er helt nødvendig, det tro jeg de fleste er enige om. Vi har lagt inn dette med 12 millioner kroner fordelt på 2023 og 2024.
Kirka har stått der i generasjoner og vi kan ikke være bekjent av at veggene i kirka råtner på vår vakt. Dette er noe vi derfor vil prioritere.
Til sist så utsetter vi bygging av dagsturhytte med ett år. Vi mener fremdeles dette er et godt tiltak, men vi mener det er fullt forsvarlig å vente et år med dette.
Oppsummert så er budsjettforslaget preget av nytenkning og ansvarlighet og vi tør å prioritere.
Hovedsatsingen er barn og unge og skole. Vi vil bruke mer penger på skolens innhold til elevenes beste.
Våre tiltak vil gi konkret betydning for elevenes hverdag ved at det blir en sterkere satsing på lesing og skolebøker. Dessuten mener vi at Hanstad skole ikke er noe som vi ikke kan overse. Den investeringen må vi ta.
Så har det også vært viktig for Høyre at vi skulle få betydelig mer i reserve på bunnlinja enn det var i kommunedirektørens forslag.
Vi har derfor 5,1 millioner i reserver i 2022 og dette tallet øker til 15,4 millioner i 2025.
Høyres budsjett viser økonomiske ansvarlighet, og det er det eneste riktige med den krevende økonomiske situasjonen for kommunen.
Vil ordfører ta et snarlig initiativ til å gjenopplive Innvandrerrådet og Likestillings- og Mangfoldsutvalget i Elverum kommune?
Bakgrunnen for spørsmål er et tidligere spørsmål fra undertegnede i kommunestyret 17. juni 2020 om rasisme og diskriminering i Elverum kommune. I svaret fra ordfører ble det vist til at Likestillings- og Mangfoldsutvalget hadde en viktig rolle i arbeidet med å forebygge dette i Elverum kommune.
Som mange vil huske var det også en alvorlig sak i Elverum sommeren 2020 der en familie så seg nødt til å flytte fra kommunen grunnet det de selv omtalte som langvarig trakassering og rasisme. Ordfører kommenterte denne saken i Østlendingen 3. juli 2020 på følgende måte:
«Vi har blant annet et mangfoldsutvalg og et innvandringsråd i kommunen vår. Der har det imidlertid vært lite aktivitet. Vi ønsker å se på om det kan være mulig med en sammenslåing – og også se på hvem som skal sitte i disse rådene, hvordan de skal organiseres og hva de skal jobbe med. Dette er vi nødt til å få på beina, og det er noe jeg kommer til å ta tak i like over ferien, lover ordfører Lillian Skjærvik.» Sitat slutt.
Jeg synes dette er gode ord fra ordføreren som jeg støtter. Nå er det imidlertid nesten ett og et halvt år siden ordføreren sa dette, og så langt jeg og Høyre er kjent med er det ikke skjedd noe på dette området. Etter mitt syn er det på høy tid å få aktivitet i disse utvalgene igjen, enten hver for seg eller som et felles mangfoldsutvalg.
Ordfører har for øvrig helt rett i at det har vært lite aktivitet i disse utvalgene. Det er bokstavelig talt år og dag siden forrige møte. På hjemmesiden til kommunen fremgår det at det siste møtet i Likestillings- og Mangfoldsutvalget var i februar 2016, mens Innvandrerrådet hadde sitt siste møte i desember 2016. I praksis ligger altså disse utvalgene helt nede, og mye tyder på at vi bør tenke nytt hvis, eller når, vi skal blåse liv igjen i dette arbeidet.
Det er også verdt å ta en kikk på hvordan sammenlignbare kommuner organiserer slike utvalg, og lære av disse. Flere kommuner har god aktivitet. For eksempel har Ringsaker kommune et Mangfolds- og integreringsråd hvor det ifølge kommunens nettside er planlagt hele sju møter i 2021. Gjøvik kommune har et Internasjonalt råd hvor det er planlagt seks møter i år.
Jeg og Høyre mener at mangfold har en verdi i seg selv, og når mennesker med ulik bakgrunn snakker sammen øker forståelsen for hverandre, utfordringer kan løses og det blir lettere å få øye på muligheter. Et mangfoldsutvalg er ikke svaret på alt av utfordringer og muligheter når det gjelder integrering og inkludering, men organisert på riktig måte kan det gi et avgjørende bidrag til et bedre lokalsamfunn, og utgjøre en viktig forskjell.
Elverum har hjerterom er et slagord vi bruker og som vi er stolte av. En viktig del av det å ha hjerterom er nettopp å la alle komme til orde og ikke minst lytte. Jeg mener vi trenger et mangfoldsutvalg som gir innvandrere og flyktninger og mennesker med ulik religion, etnisitet, livssyn, legning og kjønn et talerør, en møteplass og en arena for samhandling og samarbeid. Jeg håper ordfører er enig med meg og jeg ser frem til svaret på spørsmålet.
Vil ordfører ta initiativ til en gjennomgang av Elverum kommunes klimakrav innen bygg, anlegg og eiendomssektoren med mål om større klimakutt på dette området i Elverum kommune?
Bakgrunnen for spørsmålet er at den norske bygg- og anleggsbransjen slipper ut om lag 14,7 millioner tonn Co2 årlig. Ifølge foreningen «Grønn byggallianse» kan klimagassutslippene i denne sektoren reduseres med 40-50% hvis alle norske byggherrer stiller krav om bruk av lavutslippsmaterialer og utslippsfri byggeplass.
Dette vil kunne gi et kutt i norske utslipp på mellom 4,7 og 5,9 millioner tonn Co2, noe som tilsvarer utslippene fra hele den norske fossile personbilparken på 2,3 millioner biler. Potensialet for klimakutt er altså stort, og byggherrene sitter i stor grad med nøkkelen til løsningen. Det vil si at norske kommuner som gir oppdrag til bygg og anleggsbransjen har et betydelig ansvar for klimakutt på dette området.
Under valgkampen i høst hadde NHO et arrangement i Elverum hvor representanter fra ulike deler av lokalt næringsliv møtte politikere. Signalet på dette møtet var at bygg og anleggsbransjen er i stand til å levere bedre løsninger innen klima og miljø enn det byggherrer og oppdragsgivere etterspør. Jeg mener dette er et meget viktig og positivt signal vi som kommunestyre bør ta til etterretning.
Klimakutt innen bygg og anlegg er ikke ukjent i Elverum kommune. I vår energi – og klimaplan er det et mål at kommunen frem til 2024 skal redusere utslippene fra bygg og anlegg sammenliknet med 2017, og at vi skal teste ut muligheten for fossilfrie byggeplasser.
Ordfører! Klimaendringer er vår tids store utfordring og vi må alle bidra til å kutte utslipp. På dette området er potensialet for utslippskutt stort, og bransjen selv sier at den kan levere bedre på klima enn det som etterspørres. Da er det ikke bra nok at vi skal teste ut en mulighet for fossilfrie byggeplasser, og at vi har et uspesifisert mål om å redusere utslippene sammenliknet med 2017.
Vi bør være mer offensive enn som så. Vi bør sette oss klare og ambisiøse mål og vi bør stille krav som bransjen må strekke seg etter. Jeg håper ordfører svarer ja på mitt spørsmål slik at vi får en gjennomgang av våre mål og vår praksis på dette området. Målet med en slik prosess må være at vi tar tydelig ansvar og bidrar til offensive klimakutt på dette området i Elverum kommune.
I 2015 ble det vedtatt en sammenslåing av barnehage og grunnskole til sektor for oppvekst. Den gang var det stor enighet om sammenslåingen både administrativt og politisk.
Hovedargumentene var at man skulle se hele læringsløpet fra barnehage og frem til videregående i skole i sammenheng.
Dette handler også om at det har blitt mer læring og pedagogikk i barnehagene, og det er nødvendig å tenke mer helhet.
I tillegg til dette mener jeg også at det i 2015 var et argument at det var en effektiviseringsgevinst ved å slå sammen to sektorer når det gjelder rapportering og administrativt arbeid.
Nå innstiller altså kommunedirektøren på at barnehage og skole skal splittes opp igjen til to sektorer.
Hovedbegrunnelsen er økonomi. Det er også liten tvil om at dette kommer nettopp nå fordi utdanningssjefen slutter.
Fra Høyre sin side så mener vi at den opprinnelige argumentasjonen om å se hele utdanningsløpet i sammenheng fremdeles har gyldighet, og at forslaget om å splitte det opp i to sektorer ikke er godt nok begrunnet fra kommunedirektørens side.
Det er vanskelig å forstå at en oppsplitting skal gi bedre kapasitet når man ikke skal tilføre noen nye ressurser.
Behovet for økt rådgivningskapasitet løses best ved å gjøre det åpenbare, nemlig å tilføre ressurser, ikke ved å omorganisere.
Så er det også verdt å lytte til Utdanningsforbundet og Norsk Skolelederforbund som begge er kritiske til å splitte opp sektoren i to avdelinger.
Når to sentrale organisasjoner er så tydelige gir det et sterkt signal.
Høyre fremmer sitt forslag fra formannskapet om å beholde dagens organisering på nytt og håper på støtte til det.
Hovedtrekkene i tilstandsrapporten er at utviklingen i Elverumsskolen er positiv. Vi gjør det bedre enn landsgjennomsnittet på viktige indikatorer.
Særlig er det verdt å trekke frem den gode utviklingen når det gjelder grunnskolepoeng. Vi ligger nå over snittet både i landet og i Innlandet.
Men det er noen skjær i sjøen som vi må merke oss og som krever endring.
Elevtallsutviklingen går i feil retning og prognosen viser en nedgang på 10 prosent i antall elever frem mot 2025. Dette vil gi oss hele 704 ledige elevplasser i 2025.
Vi kan ikke planlegge fremtiden med så stor overkapasitet. Selv om vi skulle få en vekst i folketall på en prosent, slik vi hadde tidligere, vil vi få en nedgang i antall elever.
Det er derfor åpenbart at strukturdebatten i Elverumsskolen må fortsette.
Det andre skjæret i sjøen kommer frem i vedleggene. Det avdekkes her at det er relativt store forskjeller mellom skolene i Elverum, for eksempel når det gjelder trivsel, læringskultur og motivasjon.
Når det gjelder skolebidrag er forskjellene enda mer påfallende. For 1. til 4. trinn har den skolen som gjør det best en score på +9,5, mens den som gjør det dårligst har en score på -4,0.
Hvis dette gir et riktig bilde er det en situasjon vi som skoleeiere ikke kan akseptere.
Jeg mener det er helt avgjørende at vi sikrer like muligheter og gode læringsvilkår for alle elever i Elverumsskolen. Herunder må det være tilnærmet like vilkår uavhengig av hvilken skole man går på. Dette er helt grunnleggende.
Når det blir så store forskjeller gis det i praksis ikke like muligheter. Det er uholdbart, og noe jeg forventer at kommunedirektøren og skolen har sterkt fokus på.
Til slutt så vil jeg også nevne et annet forhold i rapporten, og det er at man ikke når målet om at 25 lærere skal videreutdanne seg årlig.
Det er ikke noen fullgod forklaring på hvorfor i rapporten, men jeg har en klar forventning om at kommunedirektøren også følger opp dette slik at vi når målene våre når det gjelder videreutdanning av lærere.
Det er ingen tvil om at det er veldig mye som er bra i Elverumsskolen, og at både lærere og elever har lagt ned en stor innsats for å komme seg gjennom en krevende periode med korona.
Samtidig er det noen utfordringer vi må jobbe videre med, og der har vi som skoleeiere et stort ansvar.
Vår generasjon har et stort ansvar for å kutte klimautslipp slik at vi unngår klimakrise. Det er derfor gledelig at utslippene går ned mer med dagens regjering enn under de rødgrønne. Vi må tilbake til 1993 for å finne like lave utslipp som det vi har nå.
Samtidig må klimautslippene reduseres mye mer i årene som kommer. Vi må bruke markedet i miljøets tjeneste og kutte utslipp – uten å kutte utviklingen.
Jeg mener også at vi må bruke skogen mer aktivt i klimaarbeidet for å fange Co2, og erstatte ”fossile” produkter. Skog har potensial til å spille en langt større rolle i å løse klimautfordringene. Det gir mange muligheter for oss i Innlandet – Norges største skogfylke!
Yngve Sætre, 2. kandidat til Stortinget fra Høyre i Hedmark
(Dette innlegget stod på trykk i Østlendingen 11.09.21)
Høyre i regjering har bygget 800 kilometer med ny veg, økt gjennomføringen i videregående skole fra 72 til 80 prosent, kuttet klimautslippene med åtte prosent, doblet investeringene i næringsrettet forskning og innovasjon og gitt 60.000 pasienter tilbud om fritt behandlingsvalg. Denne gode utviklingen vil Høyre fortsette de neste fire år.
Venstresiden er uenige om mye, men de er enige om å øke skattene, avskaffe fritt behandlingsvalg og senke kravene i norsk skole. Med en regjering som er avhengig av Rødt eller MDG får vi en usikker politisk meny som vil ta landet i feil retning på sentrale områder.
Dette stortingsvalget er et valg mellom venstresidens satsing på mer stat og detaljstyring, og Høyres offensive satsing på skole, klima og arbeidsplasser hvor den enkelte sikres rett til å velge. Høyre vil gi tillit til enkeltmennesket og muligheter for alle. Stem Høyre slik at vi får fart på Norge de neste fire år!
Yngve Sætre, 2. kandidat til Stortinget fra Høyre i Hedmark
(Dette innlegget stod på trykk i Østlendingen 11.09.21)
Yngve Sætre sin blogg 