Nylig fikk boligeiere i Elverum regning på eiendomsskatt for 2. kvartal. En gjennomsnittlig bolig på 120 kvadratmeter i Elverum betaler nå 5595 kroner i eiendomsskatt årlig. Dette er den høyeste eiendomsskatten i hele Østerdalen. Dette er også høyere enn kommuner vi ofte sammenlikner oss med som Hamar, Kongsvinger, Gjøvik, Ringsaker og Stange.
Eiendomsskatt er en annerledes skatt som gis på kvadratmeter i stedet for lommebok. Derfor er det ikke nødvendigvis de med best betalingsevne som får de høyeste regningene. Dette gir skjeve og ofte uheldige utslag. For eksempel rammes barnefamilier med store hus og høy gjeld også av høy eiendomsskatt.
Det er ingen rasjonell grunn til at Elverum skal ha den høyeste eiendomsskatten i Østerdalen. Dette er tyngende for innbyggerne, og det reduserer Elverums attraktivitet. Eiendomsskatten bør derfor senkes. De neste fire år vil Elverum Høyre arbeide for å redusere denne skatten så mye som mulig.
Årsmeldingen for Elverum kommune 2022 vitner om en stor innsats som er lagt ned for kommunen og innbyggerne. Det er grunn til å takke kommunedirektøren og kommunens ansatte for meget godt arbeid. Vi har solide resultater på mange områder, og kommunen gir viktig velferd for kommunens innbyggere.
Samtidig er kommuneøkonomien svært krevende. Av fem indikatorer er to røde, to gule og en grønn. Elverum har et mindre driftsfond og en høyere gjeld enn de fleste av landets kommuner. Kommunen har budsjettert med bare 1,8 millioner i overskudd for 2023.
Elverums anstrengte økonomi gjør at vi må prioritere kjerneoppgaver i årene som kommer. Vi må satse på skole, helse og eldreomsorg. Samtidig må vi legge til rette for by- og næringsutvikling, slik at vi kan utvikle Elverum og tiltrekke oss flere innbyggere. Det må vi gjøre i et fellesskap mellom kommunen, næringslivet, frivilligheten og innbyggerne. Sammen kan vi skape mer!
Yngve Sætre (H): Hva er bakgrunnen for at regjeringen vil utrede fødetilbud ved Elverum sykehus?
Begrunnelse
Fødeavdelingen på Elverum sykehus er viktig for mange fødende og deres familier i en rekke kommuner i Østerdalen, Solør og på Hedemarken. Dette området er kjennetegnet av store geografiske avstander, og ofte krevende kjøreforhold vinterstid.
Hvis fødetilbudet i Elverum reduseres eller bortfaller, vil nærmeste fødeavdeling/kvinneklinikk for fødende i Østerdalen være Trondheim eller Moelv. Eksempelvis er kjøretiden fra regionsenteret Tynset til Trondheim om lag tre timer, og det er også tre timers kjøretid fra Tynset til Moelv.
Opprettholdelse av fødeavdelingen på Elverum vil gi om lag 45 minutters kortere reisetid til fødeavdeling for fødende i Østerdalen og Solør, hvis alternativet er Moelv. Et trygt og godt fødetilbudet er av stor betydning for tryggheten til fødende og deres familier.
I regjeringens beslutning om sykehusstruktur for Innlandet fremgår det at den vil «legge til rette for» et fødetilbud med barselavdeling ved Elverum sykehus, og at et fødetilbud ved Elverum sykehus skal utredes. «Å legge til rette for» et fødetilbud er en vid formulering. Det er derfor av interesse å få vite mer om hva regjeringen legger i dette begrepet, og bakgrunnen for regjeringens ønske om utredning.
Yngve Sætre (H): Klimakur, FN`s klimapanel og flere rapporter bekrefter at tiltak for økt binding av karbondioksid i skog kan være blant de mer effektive klimatiltakene. Likevel har ikke Norge en nasjonal plan for hvordan skogtiltak skal spille en sentral del i den norske klimapolitikken. Hvordan jobber regjeringen med å øke skogens reelle fangst av Co2 i Norge, og planlegger regjeringen endringer i klimamålene knyttet til skog- og arealbruk?
Begrunnelse
Norske skoger har økt sin tilvekst og sitt stående volum kraftig de siste 100 år, og fanger og binder nå årlig om lag halvparten av landets klimautslipp. Skogens klimainnsats har økt betydelig de siste tiårene grunnet en aktiv skogforvaltning i etterkrigstiden med en stor satsing på skogplanting. I 2020 fanget skogen 24,5 millioner tonn Co2, noe som er en økning fra 13,25 millioner tonn i 1990.
Fagbladet Norsk Skogbruk har i den senere tid hatt flere artikler som viser at skog, gjennom aktiv skjøtsel, kan ta en mer aktiv rolle i klimaarbeidet. Klimakur 2020 viste at det langsiktige potensialet for økt opptak i skog er hele 12,3 millioner tonn Co2, noe som tilsvarer nesten en fjerdedel av de totale norske utslippene.
En rapport utarbeidet av NIBIO som en del av Klimakur 2030 viser at skogtiltak kan gi en årlig økning i netto opptak av Co2 på om lag 3,5 millioner tonn i 2100, sammenliknet med dagens praksis. Dette kan skje gjennom en økning i planting, bruk av foredlet plantemateriale og gjødsling. Implementering av flere klimatiltak kan gi ytterligere økning i det årlige nettoopptaket i skog. Til tross for potensialet blir klimatiltak i skog i liten grad satset på i Norge.
Norge ligger langt etter klimamålene. Anslagene viser at vi ligger an til å kutte utslippene med 25 prosent innen 2030, mens målet er 55 prosent. Mye av den norske debatten dreier seg om klimatiltak med store kostnader, som delvis griper inn i menneskers levesett. Samtidig vet vi at fotosyntesen er den billigste og mest effektive måten for å fange Co2. Dette er tidligere slått fast av FN`s klimapanel. Klimatiltak i skog er naturens egen «CCS teknologi».
Klimatiltak i skog må aldri bli en unnskyldning for å ikke sette inn klimatiltak på andre områder, men det er også viktig med en god skog- og arealbrukspolitikk og å utnytte skogens potensial som karbonfanger.
Hovedproblemet med regjeringens politikk er at den gjør for lite for å ruste Norge for fremtiden.
Regjeringen svekker det private eierskapet, bruker for mye oljepenger og prioriterer for svakt.
I mitt hjemfylke, Innlandet, står privat eierskap for halvparten av verdiskapingen, og 63 prosent av sysselsettingen. Innlandet trenger langsiktige og dyktige private eiere.
Det to siste årene har regjeringen økt både formuesskatt og utbytteskatt. Skattene er totalt økt med over 40 milliarder kroner.
Dette rammer privateide bedrifter over hele landet.
Bedriftene svekkes når staten svekker privat, kompetent kapital som kunne drevet frem nye prosjekter og nye arbeidsplasser.
Å eie gir drivkraft til å yte og skape. Men drivkraften og evnen til å skape svekkes når skattene blir for høye.
Renteøkningene svir allerede, og mange bedrifter og husholdninger sliter.
Nye tall viser at to av tre bedrifter frykter at de ikke får betalt i tide av kunder og leverandører. 57 prosent av husholdningene sier at økonomien har blitt verre det siste året.
Likevel vil regjeringen presse oljepengebruken opp i over 3 prosent av oljefondet.
Økonomer i Sparebanken 1 Markets, Danske Bank og DNB sier at dette vil kunne øke presset i økonomien, og bidra til høyere rente. Dette burde regjeringen lyttet til.
Paradokset er at de fleste bedrifter og husholdninger må stramme inn og prioritere fordi det er krevende tider. Det burde regjeringen også gjort.
Men i stedet for å ta vanskelige valg vil den øke oljepengebruken med over 50 milliarder kroner.
Høyres alternative forslag ivaretar hensynet til eierskap, oljepengebruk og prioritering.
I statsbudsjettet sa vi nei til økningen i formuesskatt.
Nå vil vi bruke 6,7 milliarder mindre oljepenger enn regjeringen.
Samtidig vil vi prioritere velferd på viktige områder.
Eksempelvis 300 millioner mer til forsvaret, 50 millioner til psykisk helse, og 479 millioner til økt barnetrygd og aktiviteter for barn og flyktninger.
President. Det er fortsatt slik at verdier må skapes før de kan brukes til velferd over statsbudsjettet.
Og selv med et stort oljefond må vi som ansvarlige politikere prioritere.
Høyres alternativ tar hensyn til dette, og vil gjøre landet bedre rustet for fremtiden.
Det viktigste for lokalpolitikere og kommunedirektører er at handlingsrommet kommunene får er godt nok til å gi kommunene frihet til å prioritere de oppgavene de mener er viktigst lokalt.
Det tallene viser er at det er en forskjell på hvem som sitter i regjering. Veksten i handlingsrommet var større da vi var i regjering enn det denne regjeringen legger opp til.
Noe som ikke nevnes nok i debatter om kommuneøkonomi er hvor viktig rente, skatteinngang og rammevilkår er.
Renteutgiftene har økt betydelig de siste årene, og i min hjemkommune Elverum er renteutgiftene nå over dobbelt så store som det kommunen bruker på teknisk drift.
Regjeringen legger nå sten til byrden ved å maksimere ut bruken av oljepenger med tre prosent av oljefondet. Det vil bidra i feil retning for mange kommuner med høy gjeld.
Kommunesektoren har en gjeld på ca. 700 milliarder kroner, og et prosentpoeng høyere rente vil belaste kommunene med 2,7 milliarder kroner i renteutgifter. Det er en enorm sum.
En felles utfordring for små og mellomstore kommuner over hele landet er å sikre seg nok kompetent arbeidskraft. Dette er realiteten, og det blir bekreftet av generelistkommuneutvalget.
Det er en utfordring det ikke går an å bevilge seg ut av. Kommunene må tilby gode arbeidsvilkår, og sterke og brede fagmiljøer, for å tiltrekke seg og beholde unge medarbeidere.
Regjeringens planer om å bruke en halv milliard på å splitte opp kommuner, og tviholde på en kommunestruktur fra 60-tallet, er ikke et godt tiltak for å bygge fagmiljøer og tiltrekke seg kompetanse.
Vi bør heller bidra til å få en kommunestruktur som er i takt med resten av samfunnet, og tiden vi lever i.
Kommunene gir tjenester fra vugge til grav, og er ryggraden i Velferdsnorge.
Større og mer robuste kommuner vil bidra til å tiltrekke seg og beholde kompetanse og medarbeidere.
Det er avgjørende for å sikre at alle kommuner også i fremtiden kan yte gode tjenester til innbyggerne.
Norsk skogbruk blir kritisert fra flere hold. På nasjonalt nivå omtaler miljøorganisasjoner skogbruket som en trussel mot livet i skogene, og i Stortinget har SV fremmet forslag om en ny skogpolitikk med begrensning i flatehogst. Lokalt i Elverum fikk skogbruket nylig kritikk for en hogst i Svartholtet.
Samtidig er realitetene at skog tar opp om lag halvparten av landets klimautslipp, og at det biologiske mangfoldet i skog styrkes. De siste årene er arealet med gammel skog mer enn doblet, mengden død ved er økt betydelig og det har vært en nedgang i antall arter i skog som er truet. I praksis er all norsk skog sertifisert etter PEFC – standarden, og Norge har høyest andel sertifisert skog i Europa.
Det er bra med kritisk søkelys på næringslivet, men kritikken mot skogbruket er i all hovedsak unyansert og urimelig. Nasjonalt bør vi heller diskutere hvordan skogen kan brukes mer aktivt i klimakampen. I skogbrukshovedstaden Elverum bør driftige skogeiere verdsettes. Et bærekraftig skogbruk bidrar til lokal verdiskaping, og er en viktig del av det grønne skiftet!
Det har i det siste vært flere artikler i Østlendingen om mulighetene for en nordre omkjøringsveg forbi Elverum. Ofte blir dette satt opp mot alternativet med ny bru over Glomma ved Glomdalsmuseet, noe som inkluderer ombygging av eksisterende vegsystem på Vestad.
Noe som ikke har vært fremme i debatten er prisforskjellene mellom disse alternativene. I 2016 ble nordre omkjøringsveg kostnadsberegnet til 732 millioner kroner, mens ny bru med Glomdalsmuseet ble beregnet til 1,3 milliarder kroner. I det siste beløpet er heller ikke erstatning for innløsing av eiendommer på Vestad inkludert. I begge tilfeller er det sannsynlig at bilistene må betale en stor del gjennom bompenger, men dette vil bli betydelig mindre ved en omkjøringsveg.
Det er åpenbart at kostnader har mye å si for mulighetene til å realisere et nytt vegsystem i Elverum. Omkjøringsveg kommer i så tilfelle best ut både for samfunnet og bilistene. Gjennomgangstrafikk gjennom sentrum gir dessuten store negative konsekvenser for byutvikling, miljø og myke trafikanter. Derfor ønsker Elverum Høyre en nordre omkjøringsveg fremfor ny bru ved Glomdalsmuseet.
I det siste har det vært en rekke artikler i Østlendingen om frisørkjeden HairCuts som vil etablere seg på Grindalsmoen. På grunn av byplanen har de fått nei til etablering på to steder. De har nå satt etableringen i Elverum på vent mens de i stedet etablerer seg i Hamar.
Det bør være greit å gi tillatelse til noe tjenesteytende næringer, som for eksempel frisører, på Grindalsmoen. Hvis planverket står i veien, bør dette heller endres. Planer er ikke til for sin egen skyld, men til det beste for kommunen og innbyggerne.
Hvis Elverum skal bli et attraktivt sted å etablere næring bør vi i større grad ønske nye etablerere velkommen med en positiv ja- holdning. Elverum Høyre ønsker HairCuts velkommen til å etablere seg i Elverum og på Grindalsmoen så raskt som mulig!
