Publisert av: Yngve Sætre | februar 4, 2023

Barn og unge fremfor brostein


I Elverum kommunestyre 22. juni fikk Arbeiderpartiet flertall for sitt forslag om å bevilge fem millioner kroner til utbedring av Rådhusplassen. Bare Høyre og Frp stemte imot. I praksis vil en stor del av de fem millionene gå til å fjerne dagens asfaltdekke og legge brostein på Rådhusplassen. Forslaget fra Ap har gode intensjoner, men spørsmålet er om det er Rådhusplassen som er Elverums største utfordring nå? Jeg og Elverum Høyre mener svaret på det er nei. Elverum kommune har andre og viktigere oppgaver vi burde brukt disse pengene på.

Elverum kommune har gjennom flere år hatt økonomiske utfordringer som skyldes sviktende befolkningsvekst, kombinert med høy lånegjeld. Dette har gjort det nødvendig med tøffe innsparingsprosesser, som har inkludert nedbemanning med flere titalls årsverk. De økonomiske kuttene har også gitt konsekvenser for kommunens tjenester til innbyggerne.

Ett eksempel på dette er skolesektoren, som har vært utsatt for flere runder med kutt. Blant annet er utdanningskontoret redusert med tre årsverk. Lite kapasitet ved utdanningskontoret ble pekt på som hovedårsaken til at Elverum kommune ikke søkte på det statlige tilskuddet til sommerskole i 2021. Dette gjorde at kommunen gikk glipp av om lag to millioner i tilskudd. Elverum har gode resultater i form av grunnskolepoeng, men dessverre gir ressursmangel negative følger for skolens innhold.

Også på andre områder ser vi store behov. I mars kom det nye tall om barn som lever i husholdninger med lavinntekt. Dette er det som ofte omtales som barnefattigdom. Tallene viser at 14,9 prosent av barna i Elverum lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Dette er høyere enn fylket, som ligger på 12,9 prosent, og høyere enn landet, som ligger på 11,7 prosent. Elverum ligger også høyere enn Hamar, Stange, Gjøvik og Ringsaker. Dette er kommuner vi vanligvis sammenlikner oss med.

Tallene for barnefattigdom er bekymringsfulle. 14,9 prosent tilsvarer 572 barn, noe som er om lag det samme som elevtallet på Elverum ungdomsskole. Potensielt påvirkes disse barna daglig av at de lever i en familie med lavinntekt. Dette en utfordring vi ikke kan overse. Med dagens rekordhøye priser på strøm, drivstoff og mat forsterkes problemene. Mange barnefamilier får trangere økonomi.

Oppvekstprofilen til Elverum viser også andre foruroligende tall. En mindre andel av ungdomsskoleelevene i Elverum er med i en fritidsorganisasjon enn gjennomsnittet i fylket og i landet. Samtidig har ungdomsskoleelevene i Elverum mer skjermtid. Hele 51 prosent bruker mer enn fire timer daglig foran en skjerm. Vi har veldig mange engasjerte og aktive ungdommer i Elverum, men tallene viser et behov for å forsterke tilbudet til barn og unge utenom skoletid.

Med disse utfordringene mener jeg og Elverum Høyre at det er feil å prioritere Rådhusplassen ved første anledning kommunen har midler til rådighet. Som andre med begrensede ressurser må kommunen sette tæring etter næring. Vi må bruke midlene først der det er størst behov.

Derfor fremmet Høyre et alternativt forslag i kommunestyret 22. juni. I stedet for å bruke fem millioner på Rådhusplassen foreslo vi å bruke fem millioner kroner mer på barn og unge i Elverum. Dette fordelt på skole, frivillig sektor og aktivitetstilbud for barn og unge. Fem millioner løser ikke alle utfordringer, men det ville gitt et viktig bidrag på et område med stort behov. Dessverre falt vårt forslag om å prioritere barn og unge. Flertallet ville heller bruke penger på Rådhusplassen.

En kommune kan ikke være alt for alle. Men den kan være mer for de som trenger den mest. Men da må vi evne å prioritere. Høyres prioritering er klar. Vi må løse de største utfordringene først, og vi må vise det ved handling. Rådhusplassen må vente. Vi må sette barn og unge fremfor brostein.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

(Kronikken ble publisert i Østlendingen 16.07.22)


Ordfører!

Det er svært gledelig at Elverum kommune fikk et netto driftsresultat på hele 60,6 millioner kroner i 2021, noe som er 3,11 % av brutto driftsinntekter, og langt bedre enn vårt mål på 2%.

Det er stor grunn til å takke kommunedirektøren og alle ansatte med dette gode resultatet.

Samtidig skal vi merke oss at merinntekter på skatt har bidratt med hele 45,3 millioner kroner. Dette skyldes at landet som helhet har gått økonomisk veldig godt i 2021.

Vi bør derfor også takke den borgerlige regjeringen som styrte landet i 2021, og dermed bidro til at vi fikk den høye skatteinngangen.  

Selv om vi fikk et meget godt resultat i 2021 må vi bruke penger med stor varsomhet.

Vi har lite midler på fond og en langsiktig gjeld på 111 %, noe som er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet.

Vi er sårbare økonomisk, og det er viktig at vi bygger opp reserver slik at vi får en større buffer til å håndtere høyere rente, svingninger og uforutsette hendelser.  

Samtidig mener vi i Høyre at det er riktig å bruke noe av overskuddet i 2021 til velferd for Elverums innbyggere.

Det må vi gjøre der hvor skoen trykker mest, og det aller viktigste vi kan gjøre er å satse på barn og unge. De er fremtiden, og tall og rapporter viser også et stort behov på dette området.

Jeg vil nevne to eksempler. Andelen barn som bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt er høyere i Elverum enn i landet og Innlandet.

Samtidig er andelen barn som er med i en fritidsorganisasjon lavere i Elverum enn i landet og Innlandet.

I denne sammenhengen må det sies at det på veldig mange områder gjøres veldig mye bra for barn og unge i Elverum, men begge disse eksemplene viser at vi bør gjøre mer.

Når det gjelder skole så har kommunedirektøren over tid sagt at det er behov for mer rådgivningskapasitet.

Vi vet også at Elverum kommune bruker betydelig mindre til skolesektoren regnet pr. innbygger enn snittet av kommunene i Innlandet. På dette området er det derfor også et dokumentert ressursbehov.  

Ut fra dette mener Høyre at vi må sette tæring etter næring og prioritere der hvor behovet er størst.

Og etter min mening finnes det ikke noe som er viktigere å prioritere enn fremtiden til barn og unge.

Det er de som skal føre lokalsamfunnet, landet og våre verdier videre.

Vi må ta kunnskapen vi har på alvor, og vise gjennom handling at vi prioriterer de neste generasjoner.

Jeg håper derfor at kommunestyret vil støtte Høyres tilleggsforslag som er som følger:

Kommunestyret ber om at det avsettes fem millioner kroner fra kommunens årsresultat i 2021 til styrking av frivillig sektor, skole og kommunens arbeid for barn og unge. 

Midlene skal fordeles på følgende måte:

  • Kr. 2.000.000 til sektor for skole
  • Kr. 2.000.000 til sektor for kultur – midlene skal øremerkes aktiviteter og tiltak for barn og unge 
  • Kr. 500.000 til idrettsrådet
  • Kr. 500.000 til musikkrådet  

Takk!   


Ordfører!

I dag skal vi behandle en positiv sak om årsresultatet for 2021. Det er bra. Men denne tertialrapporten gjør at vi får en veldig viktig realitetsorientering.

Det er åpenbart at de økonomiske utfordringene for Elverum kommune ikke er over.

Rapporten viser at driftsbudsjettet har et forventet negativt avvik ved årets slutt på 20,7 millioner, og et forventet nettoresultat på 16,9 millioner.

Dette viser at det er maktpåliggende at Elverum kommune viser økonomisk nøkternhet og fast styring også i tiden som kommer.

Så er det et forhold til i rapporten som må kommenteres. Det gjelder sykefraværet som nå er oppe i 12 prosent for kommunen som helhet.

Jeg tror vi kan være enige om at det er svært høyt.

Det blir vist til at koronapandemien har vært en medvirkende årsak, noe som helt sikkert er riktig, men det forklarer neppe alt.

De nyeste tallene fra SSB viser at sykefraværet i Elverum kommune nå ligger høyere enn både landet som helhet og i kommunal sektor. Da må vi sette inn tiltak.

Det høye sykefraværet har en økonomisk side, men det har også en menneskelig side som er minst like viktig.

De aller, aller fleste ønsker å være mest mulig på jobb. Det å være en del av et arbeidsfellesskap gir livskvalitet.

Av og til gjør sykdom det nødvendig og riktig å være hjemme fra jobb, men vi som arbeidsgivere må legge til rette for at fraværet blir så lavt som mulig.

Det er selvsagt også arbeidstakerne tjent med. 

På bakgrunn av dette opprettholder Høyre sitt forslag fra formannskapet om å be kommunedirektøren iverksette tiltak for å redusere sykefraværet.    

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 10, 2022

Hovedsykehusmodellen er best!


Siden sykehuset i Elverum ble åpnet i 1925 har det vært mer eller mindre kontinuerlig sykehuskamp i Hedmark, og senere i Innlandet. Det har vært strid om funksjonsfordeling, innhold og struktur. Argumenter og stridstemaer har endret seg over tid. Hvis vi skal prøve å vinne dagens sykehuskamp med gårsdagens løsninger er vi dømt til å tape.

For å hoppe inn i dagens situasjon så er det nettopp det som er i ferd med å skje med nullpluss – alternativet. Nullpluss er gårsdagens løsning. Både for Innlandet og for Elverum. Nullpluss er ikke bærekraftig for Innlandet på sikt. Jeg har til gode å se det regnestykket som viser at det er mulig å opprettholde alle sykehusene i Innlandet, og samtidig bygge et erstatningssykehus i Hamar til godt over fire milliarder kroner. Til sammenligning viser faglige beregninger at hovedsykehusmodellen vil gi en årlig driftsgevinst på 375 millioner kroner i form av rasjonalisering og effektivisering.

Nullpluss – alternativet har endret seg betydelig siden Elverum kommune først gikk inn for dette. Det er nå et premiss i nullpluss at det skal bygges et erstatningssykehus i Hamar. Et nytt sykehus i Hamar vil øke presset vi allerede har om å flytte funksjoner fra Elverum til Hamar. Økonomien i nullpluss, uten driftsgevinstene ved et nytt hovedsykehus, blir svært krevende. Når det må spares sier det seg selv at det nærmeste sykehuset til det nye erstatningssykehuset vil stå laglig til for kutt.

Sykehuset Innlandet anbefaler at akuttfunksjonene legges til Hamar i nullpluss, mens Elverum får akutt indremedisin og elektive funksjoner. Det er lite trolig at Helse Sør-Øst vurderer det annerledes. Dermed betyr nullpluss at Hamar får et fullverdig akuttsykehus, mens Elverum blir taperen.

For Elverum, Østerdalen og Solør har nullpluss blitt en farlig og uklok blindveg. Vi ser også at nullpluss taper støtte i befolkningen. En meningsmåling i mai viser at godt under halvparten av innbyggerne i Elverum, Østerdalen og Solør støtter nullpluss. Det er ikke noe folkekrav om nullpluss i vår region. Med det vi nå vet er det nærmest uforståelig at de andre politiske partiene i Elverum fremdeles kjemper for nullpluss. Intensjonen er god, men det hjelper ikke når forutsetningene for dette alternativet har endret seg radikalt. Da må vi ta den nye situasjonen inn over oss.

Hovedsykehusmodellen vil på den annen side gi den nødvendige samlingen av sykehusfunksjoner i Innlandet som fagfolk har etterlyst over lang tid. Faggruppene i Sykehuset Innlandet har nylig gitt høringsuttalelser som viser at 15 av disse støtter hovedsykehusmodellen. Bare tre støtter nullpluss. Det er vanskelig å ignorere slike klare faglige råd fra de som har skoene på.

For Elverum, Østerdalen og Solør er hovedsykehusmodellen nå det klart beste alternativet. Elverum vil da få et elektivt sykehus med indremedisinsk profil, dagkirurgi, skadepoliklinikk, samhandlingsarena, ny luftambulanse og utredning av flere indremedisinske akuttfunksjoner. I dette ligger det store muligheter. Forsvaret, trysilturismen og de lange avstandene i Østerdalen er sterke argumenter for å legge akuttfunksjoner til Elverum. I hovedsykehusmodellen vil Elverum sykehus på sikt kunne utvikle seg til et fullverdig akuttsykehus. Rett og slett fordi det er et reelt behov for det.

Sykehussaken handler ikke bare om sykehus, men også om geopolitikk, realpolitikk og økonomi. Når vi skal ta standpunkt må vi se hele dette bildet. Vi kan ikke låse oss fast til gårsdagens løsninger og nekte å forholde oss til behovet for endring. Vi må akseptere at sykehusstrukturen i Innlandet må fornyes, og samtidig arbeide for best mulig sykehustilbud til befolkningen i vår region.

Ut fra dette er det ikke tvil om hva som er best. Vi bør snarest mulig skrinlegge nullpluss, og i stedet jobbe aktivt for en hovedsykehusmodell som sikrer flest mulig funksjoner til Elverum sykehus.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre


Ordfører!

Mitt spørsmål er følgende:

Hvordan kan kommunen bidra til å redusere barnefattigdommen i Elverum, og hvordan kan vi som lokalsamfunn motvirke utenforskap i vår kommune?  

Bakgrunnen for spørsmålet er de nye tallene om barnefattigdom som kom fra Bufdir i mars. Disse viser at Elverum har en andel barn på hele 14,9 % som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Dette er høyere enn fylket, som ligger på 12,9 % – og høyere enn landet som helhet, som ligger på 11,7 %. Elverum ligger også høyere enn Hamar, Stange, Gjøvik og Ringsaker, som er kommuner vi vanligvis sammenlikner oss med.

Jeg mener det er svært bekymringsfullt at vi ligger så dårlig an på denne statistikken.

Realiteten er at andelen på 14,9 % utgjør hele 572 barn. Dette er nesten nøyaktig like mange barn som går på Elverum ungdomsskole.

Realiteten er at det er 572 barn i Elverum som høyst sannsynlig merker dette i en eller annen form, og som kanskje også kjenner på det og blir preget av det hver eneste dag.   

Vi har også andre tall som indikerer at vi har en utfordring med utenforskap.

I aldersgruppen 16 – 25 år er det 13 prosent i Elverum som ikke er i arbeid eller utdanning. Tilsvarende tall for Innlandet og landet totalt er 12 prosent. Elverum har også en lavere sysselsettingsandel enn både Innlandet og landet som helhet.

Oppsummert har vi sammenliknet med landsgjennomsnittet en større andel barn som lever i en familie med lavinntekt, vi har en større andel i gruppa 16- 25 som ikke er i arbeid eller utdanning, og vi har en lavere andel i arbeidsfør alder som er sysselsatt.

Disse forholdene henger ofte sammen. Klarer du ikke å fullføre utdanningsløpet vil du kanskje slite med å komme deg inn i arbeidslivet, og da øker sjansen for at du og din familie havner i en krevende økonomisk situasjon.  

Samtidig har vi også vært gjennom en vinter med rekordhøye strømpriser, høye drivstoffpriser og økende matvarepriser. Det er de familiene som sliter mest fra før som rammes hardest av disse økningene.

Har du dårlig økonomi har du for eksempel neppe råd til å installere varmepumpe eller jordvarme for å få ned fyringsutgiftene. Du må bare gjøre det beste ut av situasjonen.

På toppen av dette vet vi at renta trolig vil øke fremover. Dette vil ramme barnefamilier og mennesker i etableringsfasen. Det vil si familiene til de 572 barna som allerede lever i vedvarende lavinntekt.

Familier med lav inntekt trenger konkrete tiltak som hjelper, ikke teori uten rot i virkeligheten.

Når finansminister Vedum for litt siden hevdet at familiene får mer å rutte med i år enn i fjor kom han med et regneeksempel på en familie med en million i inntekt etter skatt, samt at prisstigningen bare var med på noen utvalgte varer.

Dette regnestykket er en provokasjon mot alle husholdninger som sliter, og som kanskje bare har en brøkdel av en million til å forsørge sin familie med.  

Ordfører! Barnefattigdom og utenforskap er svært krevende temaer, og jeg forventer ingen løsning på dette her og nå.

Men når tallene for Elverum er så negative og så tydelige har vi en soleklar plikt til å handle og sette temaet på dagsorden i kommunestyret.

Jeg mener vi bør starte med å utarbeide en strategi med en tiltakspakke for disse gruppene.

Det må vi gjøre av hensyn til de som sliter økonomisk, og av hensyn til de som sliter fordi de er utenfor et arbeidsliv de så gjerne skulle vært en del av.

Vår viktigste oppgave som folkevalgte er løfte de som trenger hjelp, og gi muligheter for alle.

Den jobben må vi starte på i Elverum kommune – og vi må starte nå.  

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mai 25, 2022

Innlegg i kommunestyret 28.04.22 om sykehussaken


Ordfører!

Siden sykehuset i Elverum ble etablert i 1925 har det vært mer eller mindre kontinuerlig sykehuskamp i Hedmark og senere i Innlandet.

Det har vært strid om funksjonsfordeling, innhold og struktur. Argumenter og sakskompleks har endret seg hele tiden. Hvis vi skal prøve å vinne dagens sykehuskamp med gårsdagens løsninger er vi dømt til å tape.

For å hoppe inn i dagens situasjon så er det nettopp det som er i ferd med å skje med nullpluss alternativet. Nullpluss er gårsdagens løsning. Både for Innlandet og for Elverum.

For Innlandet er dette gårsdagens løsning fordi den ikke er bærekraftig. Jeg har til gode å se det regnestykket som viser at det er mulig å opprettholde alle sykehus i Innlandet og i tillegg bygge et erstatningssykehus på Hamar til godt over fire milliarder kroner.

Til sammenligning så er det estimert fra faglig hold at Mjøssykehuset vil gi Sykehuset Innlandet en driftsgevinst på 375 millioner kroner årlig.

For Elverum og Østerdalen har nullpluss blitt en farlig og uklok blindveg. Det er også viktig å være klar over at nullpluss har endret seg betydelig siden vi først gikk inn for dette.

Det er nå et premiss at det skal bygges et erstatningssykehus på Hamar. Et nytt sykehus på Hamar kombinert med de økonomiske utfordringene kommer høyst sannsynlig til å ramme Elverum sykehus.

Økonomien i dagens struktur uten de 375 milllionene i driftsgevinst blir krevende. Det sier seg selv at det nærmeste sykehuset til det nye sykehuset da står laglig til for hugg.

Allerede i dag er det et press for å flytte funksjoner fra Elverum til Hamar, og med et nytt sykehus vil det presset bli mye større.

På bakgrunn av dette er det nærmest uforståelig for meg og Høyre at de andre partiene i Elverum fremdeles støtter nullpluss.

Intensjonen var god, men det hjelper ikke når forutsetningene for dette alternativet har endret seg radikalt. Da må vi ta den nye situasjonen inn over oss.

Hovedsykehusmodellen vil på den annen side gi den nødvendige samlingen av sykehusfunksjoner i Innlandet som fagfolk har etterlyst over lang tid.

For Elverum og Østerdalen er hovedsykehusmodellen også det klart sikreste og beste alternativet.

I dette alternativet vil Elverum få et elektivt sykehus med indremedisinsk profil, dagkirurgi, skadepoliklinikk, samhandlingsarena, ny luftambulanse og utredning av flere indremedisinske akuttfunksjoner. I alt dette ligger det store muligheter.

Til sammenlikning vil Elverum i nullpluss trolig få akutt indremedisin og elektive funksjoner. Men her ligger det stor usikkerhet da Helse Sør-Øst vil vente med å spikre endelig funksjonsfordeling.

Jeg tror neppe de vil vente fordi de vil legge mer til Elverum, heller det motsatte. Det som uansett fremstår som sikkert er at nullpluss ikke vil gi et fullverdig akuttsykehus i Elverum. Det vil havne i det nye erstatningssykehuset på Hamar.

Jeg må si at jeg deler drømmen som mange har om et fullverdig akuttsykehus i Elverum, selv om jeg tror dette nå er veldig langt frem. Det må i tilfelle skje et lite politisk under.

Men for å få til det er det også helt klart hovedsykehusmodellen som er løsningen, og ikke nullpluss.

Ordfører! Sykehussaken handler ikke bare om sykehus, men også om geopolitikk, realpolitikk og økonomi. Når vi skal ta standpunkt må vi se hele dette bildet.

Så er jeg sikker på at alle i kommunestyret, uansett standpunkt, vil det beste for Elverum sykehus.

Men vi kan ikke låse oss fast til gårsdagens løsninger og nekte å forholde oss til behovet for endring og fornyelse.

Vi må akseptere at sykehusstrukturen i Innlandet må endres og samtidig arbeide for Elverum og vår region.

Da er det ikke tvil om hva som er best.

Vi må snarest mulig skrinlegge nullpluss, og i stedet jobbe aktivt for en hovedsykehusmodell som sikrer flest mulig funksjoner til Elverum.

Takk!


Ordfører!

Jeg har følgende spørsmål:

Hva har ordfører gjort, og hva vil ordfører gjøre, for å bidra til at det etableres et bedre busstilbud med flere ukentlige avganger mellom Elverum og Hamar?

På de fleste områder går samfunnet fremover og tilbud og tjenester forbedres år for år. Men på minst ett område i vår region har utviklingen i det siste gått i feil retning. Busstilbudet mellom Elverum og Hamar har blitt dårligere de to siste årene ifølge en artikkel i Østlendingen 9. april.

Særlig er rutetilbudet i helgene svekket. Fra søndag kveld til mandag morgen er det et opphold på 10 timer mellom avgangene, og fra lørdag kveld til søndag formiddag er det et enda lengre opphold.

Dette er på tider med til dels mange reisende, og etter min mening er dette et uholdbart dårlig tilbud. I tillegg er nattbussen i helgene også helt borte, noe som også er en svekkelse av tilbudet.

Denne nedskjæringen av rutetilbudet står ikke i stil med de uttalte målene om å styrke Elverum og Hamar som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Potensielt sett kan det også begrense innbyggerveksten til Elverum, og det kan påvirke omdømmet til regionen.

Derfor handler denne saken egentlig om mer enn bussruter, den handler i ytterste konsekvens om samfunnsutvikling og vekstkraft.

I artikkelen i Østlendingen vises det til at ordfører i valgkampen for snart ett år siden var opptatt av kollektivtilbudet mellom Elverum og Hamar. Det er derfor naturlig å spørre ordfører hva hun har gjort, og hva hun vil gjøre med denne problemstillingen.

Elverum kommune har selvsagt ikke direkte styring med bussrutene, men som i all politikk handler det om å vise engasjement og kjempe for sine saker.

Erfaring viser at de er fullt mulig å påvirke bussrutene mellom Elverum og Hamar politisk. I den forbindelse vil jeg gjerne minne om at det i 2012, mens Erik Hanstad var ordfører, ble etablert direkte bussruter mellom Elverum og Hamar. Dette skjedd etter politisk påtrykk fra blant annet Elverum Høyre.

Direkteruter er på plass og det er bra, men Elverum kommune har fremdeles en jobb å gjøre for å bidra til et bedre busstilbud mellom Elverum og Hamar.

Jeg håper denne saken kan løftes til det beste for innbyggerne og de reisende i vår region.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mai 25, 2022

Spørsmål i kommunestyret 24.02.22 om tapt læring


Ordfører!

Jeg har følgende spørsmål:

Vil ordfører ta initiativ til å utarbeide en plan for å sikre at elevene i Elverumsskolen tar igjen tapt faglig og sosial læring som følge av koronapandemien?

Bakgrunnen for spørsmålet er den krevende perioden på nesten to år som elevene har vært igjennom med smitteverntiltak, hjemmeskole og karantenebestemmelser.

Det er vanskelig å sette seg inn i hvordan dette har vært for elevene, men det er liten tvil om at mange har betalt en høy pris for samfunnets bekjempelse av pandemien.

To år er lang tid i et grunnskoleløp, og disse årene kommer ikke tilbake.

10. februar kom den årlige Elevundersøkelsen som viser at 2 av 3 elever på landsbasis mener at koronapandemien har påvirket skolehverdagen deres negativt.

Jenter er mer påvirket enn gutter, og i Innlandet har elevene opplevd mer negativ påvirkning enn i landet ellers.  

Det er bekymringsfullt at en så stor andel svarer at de er negativt påvirket av pandemien.

Det er derfor viktig at vi følger opp de elevene som ligger på etterskudd, og som har fått kunnskapshull de siste to år. 

Denne oppfølgingen bør settes i gang så raskt som mulig. Det er ingen grunn til å vente på at sentrale myndigheter ber oss om å gjøre det.

Som skoleeier er det kommunen selv som kjenner situasjonen best lokalt, og vi bør prioritere dette arbeidet høyt.

Det er viktig at oppfølgingen gjøres systematisk slik at alle elever med behov følges opp.

For å gjøre dette på en treffsikker måte bør det etter en kartlegging utarbeides en plan for tiltak, ressursbehov og gjennomføring.

Eksempler på aktuelle tiltak kan være intensiv opplæring i enkelte fag, ekstra leksehjelp og større grad av elevmedvirkning.  

Dette er et svært viktig arbeid som bør igangsettes raskt, og jeg håper at ordfører vil være med på å ta initiativ til at en slik plan utarbeides til det beste for elevene i Elverumsskolen.   

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mars 7, 2022

Innlegg på årsmøtet i Innlandet Høyre 05.02.22


Kjære årsmøte!

Regjeringen Støre har bare sittet i litt over 100 dager, men den har allerede rukket å gjøre hverdagen mer krevende for folk og bedrifter på viktige områder.

Tre eksempler på det er at skattene for folk og næringsliv er økt med 8,9 milliarder, gaveforsterkningsordningen for kulturlivet er fjernet og fritt behandlingsvalg fjernes i 2023.   

Samtidig er det vanskelig å få tak på hva som er det egentlige politiske prosjektet til regjeringen.

Hurdalsplattformen minner mest om et politisk «koldtbord» med noen varmretter økt statlig styring, noen kaldretter med reversering, et stort fat med urealistiske målsetninger og litt populisme som garnityr spredd rundt omkring. Jeg tror «gjestene» fort kan bli svært skuffet.

De siste månedene har vist oss at Høyre er helt nødvendig for Norge.

Politikk må handle om å utvikle samfunnet – ikke avvikle gode ordninger, det må handle om å forberede oss på fremtiden – ikke drømme om en fortid som ikke kommer tilbake.

Det er bedre å endre mens vi ennå kan i stedet for å vente til vi må.

I tiårene som har vært har vi hatt om lag fire yrkesaktive pr. pensjonist. I tiårene som kommer vil det være omtrent to. Samtidig vil oljeinntektene reduseres betydelig. Den økonomiske festen i Norge er over.

I en slik situasjon kan vi ikke lene oss enda mer på offentlig sektor. Vi må skape et samfunn som bygger mennesker, ikke som bygger staten enda større.

Vi må gi mennesker tillit slik at de kan gå hverdagen i møte med fremtidstro.

Høyre vinner valg når vi klarer å omsette vår solide idelogi til politikk som er relevant for menneskers hverdag og drømmer. Å utforme denne politikken blir avgjørende for oss hvis vi skal vinne valgene i 2023 og 2025.

Vi kan starte jobben med å lage god politikk i dag.

Tryggheten rundt egen helse opptar oss alle. Norge har et godt helsevesen, men likevel er antall sykehussenger i Norge omtrent halvert siden 1980, og vi ligger betydelig lavere enn gjennomsnittet av europeiske land når det gjelder sykehussenger i forhold til innbyggertall.

Dette gir utrygghet for både samfunn og enkeltmennesker, og fagfolk advarer om utviklingen.

Som et ansvarlig konservativt parti bør vi sette dette temaet på den nasjonale dagsorden. Det kan vi gjøre ved å vedta resolusjon nr. 12 litt senere i dag.

Kjære årsmøte. Norge trenger et Høyre som minner oss om at verdier må skapes før de kan deles. Og Høyre trenger en solid forankring i et liberalkonservativt verdigrunnlag.

Vi må aldri tvile på våre verdier om frihet, sosialt ansvar, trygghet og moderasjon.

Det er disse verdiene som bringer samfunn og mennesker fremover.

Takk!  

Publisert av: Yngve Sætre | februar 10, 2022

Innlegg i kommunestyret 26.01.22 om videreføring av Innlandet


Ordfører!

Det som forundrer meg litt i debatten om dette er hvor mye Innlandet knyttes opp til identitet. For min egen del er min identitet knyttet opp til historie, tradisjoner, fellesskap, kultur og det å høre til et sted. Det er overhodet ikke knyttet opp til det regionale forvaltningsnivået. Jeg er Elverumsing og Østerdøl, helt uavhengig av navnet på fylkeshuset i Hamar.

Det sentrale spørsmålet i saken er hva det regionale nivået kan produsere av tjenester for befolkningen fremover. Det mener jeg kan løses best ved at Innlandet videreføres. Det gir sterkere og mer attraktive fagmiljøer og mindre byråkrati. Så er ikke dagens fylkeskommune svaret på alle utfordringer. Den kan og bør forbedres, og på sikt mener Høyre at det regionale nivået bør avvikles, hvis vi kan overføre nok oppgaver til kommunene. Det er imidlertid ikke tema nå.

Spørsmålet nå er om vi skal rygge tilbake til start, eller om vi skal bruke mulighetene som ligger i Innlandet til å skape vekstkraft i vår region. Et viktig poeng er at Innlandet med nesten 400.000 innbyggere i ryggen taler med betydelig større tyngde opp mot Storting og nasjonale myndigheter enn Hedmark med sine 200.000 innbyggere. Det er viktig når vi skal arbeide for bedre samferdsel og bedre rammebetingelser for skogen og det grønne skiftet.

Høyres klare konklusjon er derfor at det mest fremtidsrettede er å videreføre Innlandet fylkeskommune.

Takk!

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier