Yngve Sætre sin blogg

Fylkesordfører!

I den offentlige klimadebatten ser vi av og til en holdning som går ut på at skogen bare er noe som er der, noe som vi ikke trenger å gjøre noe med, og noe som vi ikke skal bry oss med i klimasammenheng.

Jeg mener dette er en farlig holdning.

Det er allment kjent at skogen tar opp omkring halvparten av de norske klimagassutslippene. I Hedmark tar skogen opp omtrent 3 ganger så mye som våre utslipp av Co2.

Skogens rolle i klimasammenheng er derfor enorm. Norge har ikke mulighet til å møte klimautfordringene uten skogen.

Men det er på ingen måte gitt at skogen skal fortsette å ta opp halvparten av Norges utslipp. I perspektivmeldingen fra finansdepartementet som ble lagt frem for Stortinget i 2013 kommer det frem at opptaket i skog var 32,9 mill. tonn Co2 i 2010. I 2030 er dette beregnet til å bli 19,8 mill. tonn Co2.

Dette er en ganske dramatisk reduksjon på hele 40%. Det er innlysende at det gir store konsekvenser for Norges samlede utslipp hvis skogopptakene reduseres i en slik grad.

Men det positive er at opptaket i skogen kan påvirkes. Ifølge miljødirektoratet økte netto opptak fra skog og andre landarealer med mer enn 50 prosent fra 1990 til 2014.

Dette er et resultat av aktiv skogskjøtsel i perioden etter andre verdenskrig. I perioden 1955-1992 ble det årlig plantet mer enn 60 millioner trær i Norge.

Vi drev altså med viktige klimatiltak lenge før vi visste om klimautfordringen.

Tiltakene for å øke karbonopptaket i skog er velkjente og godt beskrevet. En rapport fra miljødirektoratet i 2015 peker på følgende tiltak: Planting av skog på nye arealer, målrettet gjødsling av skog, skogplanteforedling og økt plantetetthet.

FN`s klimapanel har slått fast at klimatiltak i skog, det de kaller bio -CCS, er de mest kostnadseffektive klimatiltakene som finnes.

De som påstår at skogen er ei sovepute i klimaarbeidet har i beste fall misforstått. Skogens store opptak av Co2 er et resultat av en aktiv og bevisst skogskjøtsel og en betydelig skogplanting.

Hvis vi nå lener oss tilbake vil opptakene i skog reduseres med 40%, med de negative konsekvensene det gir.

Det er ikke tid for å sove. Vi må bruke skogen aktivt som et klimatiltak slik som FN ønsker. Vi må plante mer, gjødsle mer og drive aktiv skogskjøtsel.

Men det som skjer i praksis på dette området er ganske bekymringsfullt.

Tall fra SSB viser at vi i dag planter ca. halvparten så mange trær årlig som det vi gjorde på 70- og 80-tallet. Vi gjødsler ca. 1/3 av det vi gjorde på 90-tallet, og vi utfører ungskogpleie på et betydelig mindre areal enn vi gjorde på 90-tallet.

For meg fremstår det som soleklart at vi må sette inn tiltak for mer karbonbinding i skog så raskt som mulig før det er for sent. Jeg mener dette haster.

Når jeg leser handlingsplanen blir jeg derfor både overrasket og bekymret. Dette fordi skogtiltakene i handlingsplanen nesten utelukkende er plassert i siste del av planen, altså i perioden 2024-2030.

Samtidig som perspektivmeldingen mener at karbonopptaket i skog vil reduseres med 40 % frem til 2030, mener altså fylkesrådet at vi kan vente med å sette inn tiltak til etter at skaden har skjedd.

Jeg er redd konsekvensen av det blir tung å bære for klimaet.

Jeg vil derfor be om at fylkestinget tar klimaet på alvor, at vi lytter til FN`s klimapanel og at vi som Norges største skogfylke er bevisst på vårt ansvar.

Jeg håper at fylkestinget kan støtte mitt og Høyres endringsforslag som går ut på å prioritere skogtiltakene raskere og sterkere.

Jeg vil oppfordre fylkestinget til å tenke langsiktig, være føre var og handle nå.

Vi har ingen tid å miste.

Takk!