Publisert av: Yngve Sætre | juni 20, 2019

Innlegg i fylkestinget 17.06.19 om klimaregnskap for Hedmark


Yngve Sætre 2019

Fylkesordfører!

Jeg synes det er bra at denne saken kommer, og at vi får innsikt i utslippene i Hedmark.

Men, det er jo slik at et regnskap skal inneholde både inntekter og utgifter. I denne rapporten virker det som man har glemt, eller i hvert fall har lagt veldig lite vekt på inntektene, som i denne sammenheng er karbonbindingen i Hedmark.

Jeg vil vise det ved følgende talleksempel: Hedmark har et årlig utslipp av CO2 på litt over 1 million tonn. Vi har et mål om å redusere disse utslippene med 40 % innen 2030. Det utgjør en reduksjon på omkring 418.000 tonn CO2.

Rapporten peker på en rekke tiltak for å nå dette målet. Samtidig vet vi at skogen i Hedmark netto fanger 2,9 millioner tonn C02, altså nesten tre ganger så mye som det vi slipper ut.

Det dramatiske ligger i at skogens opptak av CO2 har blitt redusert fra 4,3 til 2,9 tonn fra 2010 til 2015. Denne reduksjonen er på 1,4 millioner tonn, mens målet vårt om utslippskutt er på 418.000 tonn.

Med andre ord er skogens reduksjon i karbonbinding de siste fem år over tre ganger så mye som de utslippsmålene vi ganske sikkert kommer til å slite med å klare innen 2030.

Mitt spørsmål blir dermed som følger: Hvorfor har ikke rapporten berørt tiltak for å øke karbonbindingen i skog?

Her er det presentert en rekke tiltak for å klare utslippskutt på 418 tonn, men det er ikke ett eneste konkret tiltak for å bringe skogens opptak tilbake til 2010 nivå.

Hvis det hadde vært slik at skogens opptak av CO2 er konstant – uavhengig av menneskelig aktivitet – hadde dette vært forståelig. Men slik er det faktisk ikke.

Det store opptaket av CO2 i skog vi har hatt kommer i stor grad som en følge av stor skogplanting i perioden fra midten av 50-tallet frem til 1990.

Fra 1990 og utover ble plantingen redusert fra 70 til 20 millioner planter årlig, og dette er en av årsakene til at opptaket i skog nå er redusert.

Jeg mener at fylkestinget må se disse sammenhengene, og vi må ha fokus også på de 1,4 millionene som har blitt borte, når vi skal finne tiltak for å kutte de 418.

Det positive er at det finnes en rekke tiltak for å øke bindingen i skog.

FN`s klimapanel har stadfestet at klimatiltak i skog er de mest kostnadseffektive klimatiltakene som finnes.

Miljødirektoratet har beregnet at effekten av fire tiltak kan øke karbonopptaket i skog i Norge med over 3 millioner tonn CO2 ved utgangen av dette århundret.

De aktuelle tiltakene er planting av skog på nye arealer, gjødsling av skog, skogplanteforedling og økt plantetetthet. På kort sikt er det gjødsling av skog som er mest effektivt.

Så over til en annen svakhet ved rapporten. Fordøyelse hos husdyr kommer ut som den største utslippskilden i Hedmark. Høyere enn både biler og trailere.

Jeg synes vi bør være svært forsiktige med å gi kua skylda for klimakrisen. Karbon er et grunnstoff og kua i seg selv slipper ikke ut mer karbon enn den tar opp.

Selv om det kan være andre utslipp ved kjøttproduksjon så må vi ha med oss at 2/3 av jordbruksarealet vårt bare kan brukes til å dyrke gras, og mennesker kan som kjent ikke spise gress.

Skal vi bruke disse arealene er husdyrproduksjon eneste mulighet.

Norsk kjøttproduksjon er også vesentlig mer klimavennlig enn det globale gjennomsnittet.

Utslippet i Norge knyttet til produksjon av en kg storfekjøtt ligger på mellom 17 og 22 kilo CO2, mens det globale gjennomsnittet er 46.

Det er derfor et blindspor å stemple den norske kua som et klimaproblem.

Jeg mener disse elementene om karbonbinding i skog og kjøttproduksjon er så viktige at fylkestinget må vise sitt syn på dette.

Mitt og Høyres forslag er derfor at følgende legges til i vedtaket:

Fylkestinget vil poengtere de store gevinstene som ligger i å øke karbonbindingen i skog, og ber om at skogtiltak inkluderes som en viktig del av fremtidige klimastrategier for Innlandet.

Fylkestinget vil også fremheve at norsk kjøttproduksjon er svært klimavennlig sammenliknet med produksjonen på verdensbasis, og grasbasert husdyrproduksjon blir også i fremtiden viktig for å bruke våre jordbruksarealer.

Takk!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: