Yngve Sætre sin blogg

Ole Gustav Narud (Sp) kritiserer meg i et innlegg om kommunestruktur i Østlendingen 7. oktober. Det mest påfallende ved innlegget er Narud sin totalt manglende vilje til endring og nytenkning. Min holdning er stikk motsatt. Som den konservative ideologen Edmund Burke sa må vi «forandre for å bevare». I dette tilfellet må vi endre kommunestrukturen for å bevare velferden.

Realiteten er at offentlige finanser blir betydelig mer krevende i årene som kommer. I perspektivmeldingen fra 2017 anslås det at olje og gassproduksjonen vil falle med om lag en tredjedel frem mot 2040. Andelen eldre over 67 år i befolkningen anslås å øke fra 14 % i dag til 22 % i 2060. Samlet sett vil dette gi enorme effekter på norsk økonomi, og det anslås at inndekningsbehovet i offentlig sektor fremover vil øke med om lag 5 milliarder kroner årlig. For å opprettholde velferdsnivået må offentlig sektor effektiviseres og endres betydelig de neste tiårene.

En ny kommunestruktur vil være et stort og viktig bidrag til å sikre fremtidens velferd. Større og færre kommuner er ønskelig av mange årsaker. Dagens kommunestruktur er om lag 50 år gammel og er laget for en annen tid. Strukturen er tilpasset arbeidsmarkedsregionene på 60-tallet. Dette var før bilen ble allemannseie og før vi fikk internett, mobiltelefon og dagens kollektivtilbud. Det er ikke lenger nødvendig å ha hele 356 kommuner og rådhus i Norge. Det er ikke lenger samsvar mellom kommunegrenser og arbeidsmarkedsregioner, noe som understrekes av at 34 prosent av arbeidstakerne i dag jobber i en annen kommune enn de bor i.

Siden dagens kommunestruktur ble etablert har det også vært en sterk vekst i omfanget av oppgavene som kommunene har ansvaret for. Mange kommuner har for små fagmiljøer til å ivareta oppgavene de er pålagt. Dette gjør at det vokser frem en rekke interkommunale samarbeid og selskaper. Dette ser vi mange eksempler på også i Innlandet. Det blir fort uoversiktlig med et stort antall samarbeidskonstellasjoner og den demokratiske styringen svekkes. De interkommunale samarbeidene løser ikke behovet for større og mer robuste kommuner.

Menon Economics har på oppdrag fra regjeringen undersøkt erfaringer fra syv kommuner som har slått seg sammen i perioden 2012 til 2017. Dette er kommunene Inderøy (tidligere Mosvik og Inderøy), Harstad (tidligere Bjarkøy og Harstad) og Sandefjord (tidligere Andebu, Stokke og Sandefjord). Alle kommunene melder om at tjenestetilbudet til innbyggerne er blitt styrket. Samtlige kommuner rapporterer at de har fått økonomisk effektivisering med reduksjon i antall politikere og nedbemanning av administrasjon. Kommunene oppgir at de har fått større økonomisk robusthet, og dette gjelder særlig de minste kommunene. Sammenslåingene har også gitt sterkere fagmiljøer og økt bredde i kompetansebasen.

Narud er bekymret for antall sykehjem hvis man slår sammen kommuner. Svaret på det er at kommuner som slår seg sammen vil få større økonomisk robusthet og dermed større mulighet til å opprettholde alle sykehjem. Samtidig er det ikke gitt at flest mulig sykehjem er det optimale hverken for brukerne eller samfunnet. Min påstand er at sykehjemsbeboere er mest opptatt av kvaliteten på sykehjemmet og tjenestene de får, og mindre opptatt av hvor i kommunen sykehjemmet er plassert.

Erfaring viser at det er store gevinster å hente på å slå sammen kommuner. Det må vi ta lærdom av i Innlandet. Vi trenger nytenkning og debatt om kommunestrukturen. Hvis vi tviholder på dagens kommunestruktur for lenge er det innbyggerne som taper. Færre og mer robuste kommuner vil bidra til å sikre morgendagens velferd.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU – medlem i Innlandet Høyre

(Innlegget stod på trykk i Østlendingen 20.10.20)