Yngve Sætre sin blogg

Ordfører!

Jeg har følgende spørsmål:

Er ordføreren enig i at det er behov for en ny kommunestruktur i Norge, og er ordføreren enig i at det også i Sør – Østerdalen vil kunne være positive gevinster ved å slå sammen kommuner?

Bakgrunnen for spørsmålet er som følger.

Nedgangen i petroleumsinntekter og økningen i andelen eldre vil gi enorme effekter på norsk økonomi de neste årene. Det er beregnet at inndekningsbehovet i offentlig sektor fremover vil øke med om lag 5 milliarder kroner årlig. Skal vi opprettholde velferdsnivået må offentlig sektor gjennom en betydelig effektivisering og restrukturering de neste tiårene.

En ny kommunestruktur vil være et stort og viktig bidrag til å sikre fremtidens velferd. Dagens kommunestruktur er om lag 50 år gammel og den er laget for en annen tid. Strukturen er tilpasset arbeidsmarkedsregionene på 60-tallet. Siden den gang har bilen blitt allemannseie og vi har fått internett, mobiltelefon og et mye bedre kollektivtilbud. Det er ikke lenger nødvendig å ha 356 kommuner og rådhus i Norge.

Siden dagens kommunestruktur ble etablert har det også vært en sterk vekst i omfanget av oppgavene som kommunene har ansvaret for. Mange kommuner har for små fagmiljøer til å ivareta oppgavene de er pålagt. Dette gjør at det vokser frem en rekke interkommunale samarbeid og selskaper, noe vi også ser i Sør-Østerdalen. Disse samarbeidene løser noen utfordringer, men kan samtidig svekke den demokratiske styringen. Interkommunale samarbeid er ikke svaret på det store behovet for større og mer robuste kommuner.

Menon Economics har på oppdrag fra regjeringen undersøkt erfaringer fra syv kommuner som har slått seg sammen i perioden 2012 til 2017. Dette er kommunene Inderøy (tidligere Mosvik og Inderøy), Harstad (tidligere Bjarkøy og Harstad) og Sandefjord (tidligere Andebu, Stokke og Sandefjord). Alle kommunene melder om at tjenestetilbudet til innbyggerne er blitt styrket. Samtlige kommuner rapporterer at de har fått økonomisk effektivisering med reduksjon i antall politikere og nedbemanning av administrasjon. Kommunene oppgir at de har fått større økonomisk robusthet, og dette gjelder særlig de minste kommunene. Sammenslåingene har også gitt sterkere fagmiljøer og økt bredde i kompetansebasen.

I Innlandet har kommunereformen så langt ikke ført til en eneste sammenslåing. Det betyr ikke at det ikke er behov. I 2016 var Fylkesmannen i Hedmark tydelig på at han så for seg at Hedmark sine 22 kommuner på sikt ble redusert til om lag 10 kommuner. Det er også verdt å minne om at innbyggerundersøkelsen i Elverum i 2016 viste at det var flere som var positive enn negative til kommunereformen. En undersøkelse fra Høgskolen i Innlandet i mai 2020 viser at befolkningen i Innlandet generelt er blitt mer positiv til sammenslåing. 49 prosent sier de er for at egen kommune slår seg sammen med en eller flere andre kommuner. Dette er en økning fra 27 prosent i 2013.

Alt dette viser at det er tid for å diskutere kommunestruktur på nytt både i Innlandet og i Sør – Østerdalen, og det håper jeg ordføreren er enig i. Dette handler om hvordan vi utnytter offentlige ressurser til det beste for innbyggerne, og det handler om hvordan vi skal bygge fremtidens velferdssamfunn.

Takk!