Yngve Sætre sin blogg

Vi har nå 8,5 ulverevir og i overkant av 100 ulver som helt eller delvis holder til i Norge. Stortingets bestandsmål sier at vi skal ha 4-6 helnorske ynglinger (revir) pr. år. Siden ulveforliket i 2016 har ulvebestanden i praksis ligget kontinuerlig over bestandsmålet.

All erfaring viser at for høy konsentrasjon av ulv oppleves som en belastning på lokalbefolkningen. I Østlendingen kunne vi nylig lese om flere slike eksempler fra Sør-Østerdalen. Ei kvinne forteller at en ulv kom etter henne da hun var ute på trilletur med barnevogn. Hun sier at det å leve med ulverevir i nærmiljøet gjør at man må ta forholdsregler da man aldri vet når ulven er i nærheten. Dette innebærer også at barna ikke lenger kan leke alene ute.

Ett annet eksempel er ei kvinne som fant ulvemøkk under huskestativet hjemme i hagen. Dette gjør at sønnen er redd for å stå alene og vente på skolebussen i mørket om morgenen. Hun har lite trøst å gi sønnen når han likevel vet at han kan møte ulv på skolevegen.

Ulvetrykket i Hedmark påvirker folk i hverdagen. Folk berøres på sin egen gårdsplass, på veg til skolebussen og i sitt nærområde. Mennesker i ulvesona er ikke ulvehatere, men mange vil leve nært naturen og ha trygghet til å kunne bruke naturen. Det er slik generasjoner har levd tidligere, og det er dette som har formet Hedmark til det det er i dag.

En lokalbefolkning kan tåle en viss belastning av ulik art hvis den oppfattes som rettferdig og godt begrunnet. De fleste av oss kan også tåle en viss belastning hvis vi stoler på at det settes inn tiltak hvis påkjenningen blir for stor.

Grunnlaget for dette er tillit. Med stor tillit kan en befolkning tåle mer enn den ellers ville gjort. I store deler av ulvesona er tilliten til rovdyrforvaltningen i ferd med å bli tynnslitt. Det er et sterkt ønske om at ulvebestanden reduseres, men det vi ser er at bestanden år etter år er på det samme høye nivå.

Solberg-regjeringen har vist større vilje til å forvalte ulvebestanden enn tidligere regjeringer ved at den har begynt å felle ulv innenfor ulvesona. Det er bra. Likevel er det åpenbart at ulvebestanden fremdeles er for høy og belastningen for stor.

Rovviltnemnda vedtok i august å ta ut Kynnareviret, Aurskogreviret, grensereviret Rømskog og ulveparene i Hernes og Hornmoen. Dette er et viktig skritt i riktig retning som vil bringe antall revir ned mot stortingets bestandsmål.

Tilliten til rovdyrforvaltningen og stortingets bestandsmål må gjenopprettes. Den eneste måten å gjøre det på er å følge bestandsmålet. På kort sikt innebærer det at rovviltnemndas vedtak må gjennomføres. Vi må få færre ulv i Norge – nå!

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU – medlem i Innlandet Høyre