Yngve Sætre sin blogg

Fylkesordfører!

Konsentrasjonen av C02 i atmosfæren er den høyeste på millioner av år. Havene har steget med cirka 20 cm siden starten av det forrige århundre og stiger med ca. 3,4 millimeter pr år. Den globale gjennomsnittstemperaturen i 2016 var 0,94 grader celsius over gjennomsnittstemperaturen for hele 1900-tallet.

De årlige menneskeskapte utslippene av Co2 er nesten firedoblet siden 1960, og de fortsetter å øke. Skal vi holde oss under 1,5 grader gjenstår bare mellom fire og 12 år med utslipp på 2016 nivå. Dette er de harde realiteter. Med andre ord. Verden styrer mot klimakrise, men mindre vi iverksetter omfattende tiltak nå.

Sett i et slikt perspektiv, som er det eneste relevante perspektivet, blir tiltakene som nå beskrives i klima og energiplanen for Hedmark puslete og snevert. Vi kan bruke våre muligheter mye bedre enn det som her er gjort.

Vi bør ikke begrense vår klimapolitikk til områder hvor fylkeskommunen har virksomhet. Fylkets øverste folkevalgte organ må bygge sin klimapolitikk på våre samlede muligheter for å redusere klimautslipp i Hedmark, og det må inkludere skog, planter, jordbruk og de betydelige muligheter for å binde og lagre karbon innen disse områdene.

Jeg har snakket om mulighetene for å binde mer karbon i skog i fylkestinget tidligere. Her kan vi og bør vi gjøre mer i Hedmark, og det bør fylkestinget bidra til. Vi bør også bruke mulighetene til å lagre mer karbon i jordsmonnet, og her er biokull den fremste muligheten. Biokull gir både karbonbinding, jordforbedring og muligheter for næringsutvikling.

Et enkelt regnestykke viser hvor enormt potensial biokull har i Hedmark. I Hedmark har vi en årlig tilvekst i skogen på 4,1 millioner kbm. I tillegg til dette har vi GROT, altså grener, røtter og topper osv. som utgjør anslagsvis 30 prosent, altså 1,23 millioner kbm. Dette er organisk materiale som råtner og gir Co2 utslipp dersom det ikke tas vare på. 1,23 millioner kbm tilsvarer en binding av 2,46 millioner tonn CO2 siden hver kubikkmeter lagrer omtrent 2 tonn Co2. Teoretisk kan alle disse ressursene brukes til å lage biokull.

I prosessen med å lage biokull får vi også biolje eller biogass slik at halvparten av karbonet til slutt kan lagres som karbon i den dyrkede jorda. Denne vil blir lagret der i flere tusen år. Utnytter vi disse ressursene kan vi altså reduser våre utslipp med 1,23 millioner tonn CO2 årlig. I tillegg vet vi at det også er et potensial for å lage biokull av annet biologisk materiale, for eksempel halm. I dag har vi utslipp på 1,2 millioner tonn årlig i Hedmark. Bruker vi våre ubrukte ressurser til biokull kan vi kutte alle disse utslippene og nå vårt mål om et klimanøytralt Hedmark, slik det er definert i våre planer.

For de som tviler på disse mulighetene vil jeg vise til firepromilleinitiativet som Frankrike løftet frem i forbindelse med Paris avtalen. Dette initiativet bygger på det samme prinsippet og peker på at hvis vi klarer å øke karbonbindingen i jord med fire promille årlig vil vi halvere den årlige økningen av Co2 i atmosfæren. Dette initiativet baserer seg på robuste vitenskapelige bevis. Vi vet også at Erik Solheim i FN miljøorganisasjon UNEP har fremmet biokull som svært viktig for å løse klimautfordringen.

Det sentrale for oss er hva biokull kan bety for å nå våre klimamål i Hedmark. Tall fra SSB viser at vi for første gang på flere år hadde en nedgang i utslippene i Hedmark på 2,7 prosent eller 35 tusen tonn fra 2013 til 2015. Med denne takten tar det 71 år før vi når vårt mål om klimanøytralitet i Hedmark. Vi når målet i 2088, mens vi har mål om å gjøre Hedmark klimanøytralt allerede i 2030.

Kjære fylkesting. Jeg er stygt redd for at det er for sent hvis vi når våre mål i 2088. Jeg håper derfor fylkestinget kan bli med Høyres tilleggsforslag om biokull. På den måten kan vi nå våre mål betydelig raskere og bidra sterkere til å avverge en svært utrivelig klimakrise som verden nå styrer mot.

Takk!