Publisert av: Yngve Sætre | september 6, 2017

Trå ikke feil i melkepolitikken


Av Johan C. Løken, tidligere landbruksminister for Høyre og Yngve Sætre, stortingskandidat for Hedmark Høyre

I Østlendingen 29. august sier Hedmark Senterparti at de vil bruke 10 milliarder kroner for å styrke landbruket. Det er de små og mellomstore brukene som skal prioriteres. Senterpartiet mener vi må satse på mangfoldsjordbruket. En slik satsing kan fort vise seg å bli et slag i løse luften da det ikke adresserer de grunnleggende trendene i landbruk og teknologiutvikling.

Vi mener det er viktig å forstå hva som skjer i melkesektoren da dette er vesentlig for distriktene og verdiskapingen i landbruket. Landbrukspolitikken må utvikles slik at melkebrukene blir sterke. I den sammenheng er det viktig med et tilbakeblikk.

I den første etterkrigstiden var det 200.000 melkebruk. Da Willoch-regjeringen hadde ansvaret for landbrukspolitikken for 30 år siden, hadde vi 40.000 melkebønder. Da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005 var det om lag 16.000 melkebruk. Dette sank til ned mot 9.000 under den rødgrønne regjeringen. Under H/FrP – regjeringen har reduksjonen avtatt, og i 2016 var det om lag 8.500 melkebruk i Norge.

Norsk melkeproduksjon har svært høye kostnader. Det henger sammen med tidligere tiders politikkutforming. På 50-tallet kom kanaliseringspolitikken som betydde at melkeproduksjonene ble flyttet ut av de gode jordbruksområdene.

På 70-tallet kom opptrappingsvedtaket. Inntektsnivået ble løftet til industriarbeidernivå og melkebøndene skulle kunne leve godt med 15 kyr på båsen. Den norske melkebonden har en stor og økende utfordring når han måler seg mot den svenske og danske. Der har fjøsene i gjennomsnitt 100 melkekyr, vi har bare 26.

Utfordringen er tydeliggjort av at ny teknologi gjør melkeproduksjonen vesentlig mer effektiv. Med melkerobot legges det til rette for besetningsstørrelser i området 50-100 melkekyr. Embetsverket i Finansdepartementet passer på at utviklingen går i denne retningen, mens bondeorganisasjonenes krav og landbrukspolitikkens retorikk holder seg til 80-tallets politikk.

Det brukes et stort antall milliarder i et lite vellykket forsøk på å bevare fortiden. Som en del av dette innlegget gjengir vi en figur som viser hvordan støtten fordeles etter struktur og landsdel. Et bruk på Jæren med 100 kyr får en støtte over jordbruksavtalen på vel 5.000 kroner per ku; et bruk i Finnmark med 5 kyr får nesten det tidobbelte. Det politiske problemet er at bondepolitikerne ikke har hatt mot til å tilpasse politikken. Det er skapt en illusjon om at man kan fortsette som før.

Dag Fossen er ledende Sp – og bondelagstillitsmann og beskrev dette slik i Nationen i 2012:

«Opptrappingen av inntektene i jordbruket på slutten av 70-tallet blei fullført under landbruksminister Johan C Løken i 1982. I resten av regjeringen Willoch sin tid oppfylte man opptrappingsplanens krav til inntekter i jordbruket.

Etter Willoch sitt fall, har jordbruket sakket akterut og ligger i dag mer enn 200.000 lavere i gjennomsnittsinntekt enn øvrige grupper i samfunnet. Denne situasjonen har ikke endret seg under det rødgrønne regjeringsprosjektet.»

Willoch – regjeringen var lojal mot opptrappingsvedtaket og den sterke tilskuddsvridningen til fordel for de små brukene. Figuren viser at H/FrP – regjeringen fortsatt er lojal til føringene fra 80-tallet. Så sent som i 2009 passerte antallet melkebruk med mer enn 70 kyr et antall på 100. I 2013 passerte antall melkebruk med mer enn 70 kyr 200, og nå har vi 250. Andelen fremtidsrettede bruk er altså fremdeles for liten.

Fylkets mest fremtidsrettede melkebønder finner vi i Tolga hvor mange tidlig satset på melkerobot. Vårt fylke – og ikke minst Østerdalen – har særdeles gode forutsetninger for å få til mange, store melkebruk. Vi mener dessuten at vi må legge større vekst på å ivareta og utvikle sæterområdene. Regjeringens initiativ for kombinasjon av melkebruk, gårdsmeierier og reiseliv må styrkes.

Landbruket har store muligheter i den nye bioøkonomien hvor alle biologiske ressurser må utnyttes bedre, og hvor karbonbinding i skog og jord er helt sentralt. Vi ser også stor optimisme i landbruket med dagens regjering. Matproduksjonen øker, investeringene er høye og det legges ned færre bruk.

Samtidig må vi ha en fremtidig politikk som er tilpasset teknologiutvikling, bondens forståelige ønske om lønn og arbeidsforhold på lik linje med resten av samfunnet – og samfunnets muligheter til å bidra økonomisk.

Svaret er ikke å tviholde på en struktur tilpasset 80-tallest teknologi og politikk. Vi må i større grad ta i bruk ny teknologi, se melkebrukene i sammenheng med de andre ressursene på gården og akseptere en utvikling mot større og sterkere melkebruk. I Hedmark ligger forholdene godt til rette for nettopp det. Vi kan bli best!

Å tviholde på gårsdagens politiske løsninger kan vise seg å forsterke en utvikling som politikken uansett ikke kan demme opp for på lang sikt. Det var dette vi så tendensen til under åtte år med den rødgrønne regjeringen. Med satsing på 80-tallets politikk forsvant 7000 melkebruk under de rødgrønne.

Vi må tenke nytt og i større grad «forandre for å bevare» våre rike landbrukstradisjoner i Hedmark.

Johan C. Løken, Tidligere landbruksminister for Høyre

Yngve Sætre, Stortingskandidat for Hedmark Høyre

Ovenstående figur viser hvordan tilskuddene pr. ku er i ulike landsdeler.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: