Yngve Sætre sin blogg

I en forøvrig god lederartikkel skriver Hamar Arbeiderblad i dag at større kommuner kan gjøre det mindre interessant og spennende å engasjere seg lokalt, og de stiller følgende spørsmål: «i hvilken grad kan man påberope seg kjennskap til og kunnskap om velgere og steder eksempelvis åtte mil unna?»

Jeg synes HA legger til grunn at politikere er mer navlebeskuende enn de i realiteten er. Jeg tror de fleste politikere har et samfunnsengasjement og et kunnskapsnivå som strekker seg mye lenger enn den grenda eller gaten der de selv bor.

Jeg tror heller ikke at det blir mindre politisk engasjement ved større kommuner. Heller tvert imot. Når kommunene får flere oppgaver og ansvaret for flere tjenester vil det bli mer interessant å være kommunepolitiker, og trolig lettere å rekruttere til politiske verv.

Når det gjelder HA sin bekymring om at politikere ikke har nødvendig kunnskap om beslutninger som fattes flere mil unna synes jeg den er ganske merkelig – for ikke å si meningsløs.

Idag fatter både kommunepolitikere og fylkespolitikere beslutninger om saker som har konsekvenser mange mil unna der de selv bor.

Stortingspolitikere fatter beslutninger som gjelder hele landet og andre landsdeler enn der de kommer fra. Slik må det nødvendigvis være. Det sier seg selv at vi ikke kan ha folkevalgte forsamlinger i hver bygd eller bydel. Jeg mener også det kan være sunt med et fugleperspektiv i vanskelige saker.

Vi må legge til grunn at politikere har et engasjement og kunnskap for og om hele samfunnet, ikke bare sin egen bakgård. Slik mener jeg også i stor grad at det er.

Når det er sagt skal det også sies at engasjement for et lokalmiljø eller en spesiell hjertesak selvsagt er positivt. Men politikere må evne å se og ta hensyn til helheten, samtidig som de skaffer seg og bruker relevant kunnskap for å fatte gode beslutninger.

HA sin holdning viser en overraskende og ubegrunnet liten tillit til politikere rundt omkring i Norges land.

Yngve Sætre