Yngve Sætre sin blogg

Det foreslåtte salget av Elverum Nett og kommunens eierandel i Elverum Fjernvarme til Eidsiva er en betydelig sak for Elverum kommune. Samtidig er det viktig å presisere at selve kraftproduksjonen – på folkemunne kalt «arvesølvet» – ikke er omfattet av de fremforhandlede avtalene. Saken skal avgjøres i kommunestyret 18. desember. For meg og Elverum Høyre er det særlig tre elementer som er viktige for vår konklusjon. Det er økonomi, strategi og faglige råd.

Når det gjelder økonomi er salgssummen på 141 millioner kroner sentral, men den betyr ikke alt. En viktig del av handelen er eierandelen som Elverum Energi får i Eidsiva. Denne vil gi fremtidige utbytter til Elverum kommune.

Scenariene ved et salg målt opp mot ikke å selge gir en god pekepinn på hva som lønner seg. Et scenario er at Elverum kommune tar ut like mye i utbytte når vi ikke selger som det vi kan regne med at vi får ved et salg. I et slikt tilfelle vil egenkapitalandelen i Elverum Energi synke drastisk fra om lag 75 % i 2013 til 10 % i 2024. Det vi sitter igjen med om ti år i så fall et selskap med stor gjeld som står i fare for å gå konkurs. Dette er en situasjon vi for all del må unngå å havne i.

Det andre scenariet viser hvor mye vi kan få i utbytte i de to alternativene hvis vi holder egenkapitalandelen konstant. Dette viser at vi kan regne med å få om lag 50 millioner kroner mer i utbytte de neste 10 årene hvis vi selger. I tillegg til dette har også aksjene i Eidsiva potensial for å stige i verdi. Disse økonomiske perspektivene er overveldende klare argumenter for et salg.

Det andre viktige elementet handler om strategi for fremtiden. Investeringsbehov, kompetanse og eierskapsposisjonering er sentrale stikkord i denne sammenheng. Vi vet at både Elverum Nett og Elverum Fjernvarme vil få store investeringsbehov i årene som kommer. For å finansiere dette må det fortrinnsvis tas opp lån eller tilføres kapital. Slik jeg ser det er Elverum kommune som eier ikke i stand til å tilføre selskapene kapital. Alternativet blir derfor å låne penger – noe som vil svekke selskapenes finansielle stilling.

Elverum Nett er sårbart når det gjelder tilførsel av ny kompetansearbeidskraft. Selskapet er veldrevet men forholdsvis lite, og det konkurrerer med attraktive arbeidsgivere i en dynamisk og krevende bransje. Dette er en konkret utfordring som neppe blir mindre i årene som kommer.

Et spørsmål som svever i bakgrunnen er hva Eidsiva gjør med sine investeringer i Elverum hvis det ikke gjennomføres et salg. Det vet vi lite om, og det er derfor en usikkerhetsfaktor. Slik jeg vurderer det vil et salg gi et kraftig signal fra Eidsiva om at de vil satse i Elverum langt inn i fremtiden. Selger vi ikke kan vi bare spekulere i konsekvensene.

Et annet strategimoment gjelder Elverum kommune sin posisjonering i forhold til fremtidig avkastning innen energi. Hvis vi selger Elverum Nett får vi tilbake kontanter og eierandeler i kraftproduksjon i form av aksjer i Eidsiva. På den måten øker Elverum kommune sitt totale eierskap i fornybar energiproduksjon – det som omtales som «arvesølvet». Det er mye som tyder på at en slik drening av eierskapet er riktig ut fra økonomiske fremtidsutsikter og klimapolitiske målsetninger.

Det tredje elementet som Elverum Høyre vektlegger er de faglige rådene. Både styret i Elverum Energi, de ansatte i Elverum Energi og rådmannen har anbefalt at kommunestyret slutter seg til avtalene. Disse rådene er gitt på bakgrunn av faglige utredninger og betydelig kompetanse. Som folkevalgte bør vi lytte og ta hensyn til slike råd dersom de opplyser saken på en avgjørende måte. I denne saken er det nettopp de faglige rådene som gjør at brikkene faller fullstendig på plass.

Samlet sett er jeg ikke i tvil om at det riktige er å gjennomføre et salg til Eidsiva. Dette fordi både økonomiske faktorer, strategiske hensyn og faglige råd peker på denne konklusjonen. Som ansvarlig eier kan vi ikke overse disse tre momentene. Vi må tenke fremtidsrettet og vurdere hva som er riktig å gjøre av hensyn til kommende generasjoner i Elverum.

I dette tilfellet er det en sikrere og mer farbar veg å gjennomføre et salg enn å fortsette som før. Vi står overfor en situasjon hvor stillstand er det mest risikable. Derfor bør kommunestyret gi sin tilslutning til et salg den 18. desember.

Yngve Sætre